PLANPROGRAM. Detaljregulering. E6 Megården - Mørsvikbotn Forslag til planprogram Sørfold kommune. Til politisk behandling

Transkript

1 PLANPROGRAM Detaljregulering E6 Megården - Mørsvikbotn Forslag til planprogram Sørfold kommune Region nord Til politisk behandling 4. juni 2015

2 INNHOLD 1 INNLEDNING KORT OM PLANFORSLAG OM FORHOLDET MELLOM KONSEPTVALGUTREDNINGEN OG PLANLEGGING ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Planområdet Bakgrunn for planarbeidet Målsetting for planarbeidet Trafikkutvikling Valg av vegstandard RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonal transportplan Planstatus for området VEGALTERNATIVER OG MASSEDEPONI Alternativer som foreslås utredet Veglternativ Vegalternativ Vegalternativ Sjødeponi UTREDNINGSTEMA OG PROBLEMSTILLINGER Ikke prissatte konsekvenser Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Naturressurser Risiko og sårbarhetsanalyse Tema som skal behandles i planbeskrivelsen... 40

3 1 INNLEDNING Generelt: Statens vegvesen har med hjemmel i plan og bygningsloven 3 7 startet arbeidet med å utarbeide en detaljregulering med konsekvensutredning for strekningen E6 Megården Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Vegstrekningen har smale tunneler og svingete veg med mange stigninger. Sikkerhetsutrustningen i mange av tunnelene er mangelfull. Planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredning, 2, og det skal derfor utarbeides en konsekvensutredning. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Sørfold kommune er planmyndighet og ansvarlig myndighet. Statens vegvesen er tiltakshaver og har hjemmel til å drive planlegging etter plan og bygningslovens 3 7. Planleggingsarbeidet skal lede fram til en trygg, trafikksikker veg med god framkommelighet i samsvar med nye krav til veg og tunneler. Forslag til planprogram er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra 26. februar 2015 til 22. april Dokumentene er tilgjengelig på vår nettside: www. vegvesen.no/e6sorfold Medvirkning: Statens vegvesen har som tiltakshaver hovedansvaret for utarbeidelsen av reguleringsplanen, og vil stå som hovedansvarlig for informasjon om planarbeidet. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige, og hva som bør utredes. Planprogrammet skal gi informasjon om medvirkning, og hvordan denne planlegges gjennomført. Det legges opp til åpne informasjonsmøter i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. Åpne informasjonsmøter holdes: Sted: Kobbelv vertshus Tidspunkt: Tirsdag , mellom kl Sted: Grendehuset i Megården Tidspunkt: Onsdag , mellom kl

4 I tillegg planlegger vi en åpen kontordag. Åpen kontordag holdes: Sted. Kobbelv vertshus, Kobbelv Tidspunkt: Torsdag , fra kl Underveis i planarbeidet vil ytterligere informasjonstiltak vurderes sammen med Sørfold kommune. Det vil også bli tatt kontakt med viktige berørte interesser som grunnlag for nærmere avklaring av løsninger som planlegges. Med bakgrunn i forslag til planprogram, folkemøter, åpen kontordag, befaringer og aktiv bruk av hjemmeside kan du bidra til utforming av planforslag. Vi ber om skriftlige merknader. Statens vegvesen og planmyndighetene har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har god innsikt i planprosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Informasjon om prosjektet og aktuelle dokumenter legges ut på vår nettside Informasjon om prosjektet ligger også på kommunen sine nettsider. Innspill og merknader: Innspill og merknader til planprogrammet for ny E6 Megården Mørsvikbotn sendes innen 22. april 2015 til: Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 BODØ, eller til: firmapost nord@vegvesen.no og merkes med «Planprogram for E6 Megården Mørsvikbotn». Kontaktinformasjon: Spørsmål om planarbeidet kan rettes til: Statens vegvesen: Bjørn Tore Olsen Tlf./mob.: / Mail: bjorn.tore.olsen@vegvesen.no Sørfold kommune: Eirik Stendahl 2

5 Tlf./mob.: / Mail: Kort om planprogram: Planprogrammet utgjør første steg i arbeidet med detaljregulering for ny E6 Megården Mørsvikbotn, og skal gjøre rede for: Formålet med planarbeidet, dvs. planlagte tiltak (ny veg, deponi og sjødeponi) Planprosess med frister Opplegg for informasjon og medvirkning Hvilke vegalternativer som vil bli vurdert Hvilke utredninger som er nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. 3

6 2. KORT OM PLANFORSLAG Planforslaget fremmes som en detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning for tiltaket. Forslag til planprogram skal redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Statens vegvesen utarbeider konsekvensutredning i tråd med fastsatt planprogram. Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Planforslaget med konsekvensutredning skal beskrive virkninger av tiltaket for miljøet og samfunnet. Detaljregulering med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse i minimum 6 uker. Merknadsbehandling utføres av Statens vegvesen. Vegvesenet oversender planforslaget med merknader til Sørfold kommune som foretar en administrativ behandling før planforslaget legges fram for vedtak i kommunestyret i Sørfold kommune. En vedtatt detaljreguleringsplan er grunnlag for erverv av grunn, og utforming av byggeplan/konkurransegrunnlag. Framdrift: Framdriftsplanen er som følger: Varsel om planstart og høring av planprogram planprogram 26. februar 2015 Vedtatt planprogram midten av juni 2015 Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning offentlig ettersyn mai 2016 Kommunalt planvedtak, Sørfold kommune oktober 2016 Høring og offentlig ettersyn, mai 2016 I forbindelse med høring og offentlig ettersyn av detaljreguleringen vil vi arrangere ytterligere informasjonstiltak. Vi planlegger to folkemøter og en åpen kontordag. Datoer vil bli annonsert 4

7 3 OM FORHOLDET MELLOM KONSEPTVALGUTREDNINGEN OG PLANLEGGING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Samtidig som vi arbeider med planprogram etter plan og bygningsloven for strekningen E6 Megården Mørsvikbotn vil det pågå et statlig arbeid med en konseptvalgutredning for den samme strekningen. Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter. I prinsippet skal KVU gjennomføres før prosjektplanlegging etter plan og bygningsloven. Hensikten med utredningen er å vurdere alternative måter å løse transportbehov på. Etter at konseptvalgutredningen har vært på høring skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring, kalt KS1 av utredningen. Regjeringen fatter deretter beslutning om valg av vegkonsept, og om videre planlegging. Konseptvalgutredningen (KVU) og kvalitetssikring (KS1) blir vanligvis gjennomført før planlegging etter plan og bygningsloven. I dette tilfellet vil sluttføringen av konseptvalgutredningen og planlegging etter plan og bygningsloven pågå parallelt. Samferdselsdepartementet har i brev påpekt følgende: «Departementet oppfatter det også slik at det i denne saken ligger godt til rette for å effektivisere planprosessene og oppnå tidsbesparelser, bl.a. ved forberede planlegging og prosjektering for strekningen Megården Mørsvikbotn parallelt med KVU arbeidet. Det legges opp til å gå direkte fra KVU til reguleringsplan, og konseptene i KVUén blir utarbeidet med detaljering av veglinje på nivå med kommunedelplan. Samferdselsdepartementet slutter seg på denne bakgrunn til etatens forslag om å starte den formelle planprosessen med reguleringsplan for E6 Megården Mørsvikbotn, før KVU Fauske Mørsvikbotn har vært gjennom ekstern kvalitetssikring. Dette innebærer at planprogrammet legges ut på høring uten at regjeringen har gitt sine føringer mht. videre planlegging. Dette betyr igjen at alle konsepter må med i planprogrammet. (Brev fra Samferdselsdepartementet, datert ). Brevet fra Samferdselsdepartementet innebærer at planprogrammet som vedtas av Sørfold kommune må ha med seg alle vegkonseptene som framgår av konseptvalgutredningen. Dersom Sørfold kommune vedtar endringer av planprogrammet som er vesentlig i strid med forutsetningene i konseptvalgutredningen (KVU en) må planprogrammet forelegges departementet. Med regjeringen vedtak av vegkonsept vil det følge føringer for videre planlegging etter planog bygningsloven. Føringene for planlegging etter plan og bygningsloven som framgår av regjeringens vedtak skal integreres i detaljreguleringen for ny E6 Megården Mørsvikbotn. 5

8 I tillegg vil Statens vegvesen presisere følgende: Ved høring og offentlig ettersyn av detaljregulering med konsekvensutredning for ny E6 på strekningen Megården Mørsvikbotn vil kun vegalternativet som vedtas av regjeringen presenteres. Øvrige vegalternativer tas ut fra planarbeidet straks regjeringens vedtak er kjent. Dersom regjeringen vedtar vegkonsept 0+ eller 0++ fremmes ingen reguleringsplan. Vegkonseptene i konseptvalgutredningen starter like nord for Fauske, i Fauske kommune og ender i Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Planleggingen av vegalternativene etter plan og bygningsloven vil starte i Megården og ende i Mørsvikbotn. Planområdet vil derfor i sin helhet ligge innenfor Sørfold kommune sine grenser. To prosesser samtidig Høring av planprogrammet for ny «E6 Megården Mørsvikbotn» vil foregå tilnærmet parallelt med høring av konseptvalgutredningen «Ny E6 Fauske Mørsvikbotn». Dette kan gi noen utfordringer mht. til merknader og innspill til de ulike høringsdokumentene. Her ber vi om innspill til planprogrammet. Det kan f. eks. handle om detaljering av vegforslagene som behov for justering av vegen, mindre vegomlegginger, atkomster til ny veg, nærføring til hus, avløpsledninger, lokale vannforsyninger, viktige arealer for natur, reindrift, fiske, havbruk, friluft. kultur o.l. eller andre forhold som bør vurderes eller utredes. 6

9 4 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 4.1 Planområdet Planområdet ligger i Sørfold kommune, og omfatter tre ulike vegalternativer. 7

10 4.2 Bakgrunn for planarbeidet Strekningen Megården Mørsvikbotn er en 52 km lang del av E6 i Sørfold kommune i Nordland. Strekningen inngår i transportaksene Fauske Sortland og Fauske Narvik, og har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca og en tungtrafikkandel på ca. 25 %. E6 er eneste innenlands forbindelse mellom de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark, og har en viktig funksjon som gjennomgående transportåre for næringsliv og bosetting i Nord Norge. På strekningen er det 16 vegtunneler med samlet lengde på ca. 18,5 km. Tunnelene på strekningen er bygget med en vesentlig mindre profil enn dagens krav. Tunnelene har en fri høyde 4,2 meter og en kjørebanebredde på 5,5 5,7 meter. Dagens krav til geometrisk standard og stigning er ikke oppfylt i de fleste tunnelene. Tunnelene tilfredsstiller heller ikke «Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler» (tunnelsikkerhetsforskriften) mht. sikkerhetsutstyr. Tunnelene er ikke utrustet med infrastruktur som gir mulighet for oppgradering iht. tunnelsikkerhetsforskriften uten vesentlige inngrep i tunnelene, eller uten en reduksjon av kjørebanebredden i tunnelen. Det er i praksis ingen reelle omkjøringsmuligheter på strekningen. Med dette som bakgrunn ble det i 2013 iverksatt en utredning som vurderte tre mulige løsninger for oppgradering av tunnelene i samsvar med tunnelsikkerhetsforskriften: 1. Ivareta sikkerhetsforskrifter innenfor dagens tunnelprofil. a. Løsningen er klart billigst men reduserer ikke risikofaktorer, og gir heller ikke bedre framkommelighet. 2. Utvide tunnelprofilet i eksisterende tunneler. a. Løsningen forutsetter at trafikkavviklingen i byggeperioden skjer med ferge. Trafikantene vil påføres store ulemper, og trafikkavviklingen vil bli krevende. 3. Nye tunneler kan bygges ved siden av dagens tunneler, med endringer av vegtrase som gir bedre veg og mindre stigning. Utredningen anbefalte bygging av nye tunneler, og at det utredes videre om alternativ: 3a) Nye tunneler parallelt med dagens tunneler 3b) Nye tunneler med delvis endret trase Samferdselsdepartementet har med bakgrunn i disse vurderingene bestilt en konseptvalgutredning (KVU) som skal avklare framtidig vegtrasé på strekningen Fauske Mørsvikbotn. Arbeidet med konseptvalgutredningen (KVU) pågår. Konseptvalgutredningen er lagt ut på høring med forslag til anbefalt vegkonsept. Regjeringen vil vedta vegkonsept i løpet av høsten

11 Parallelt med av arbeidet med konseptvalgutredningen (KVU) er det iverksatt planlegging etter plan og bygningsloven. Planarbeidet skal føre fram til et forslag til detaljregulering med konsekvensutredning for valgt vegalternativ. 4.2 Målsetting for planarbeidet I forbindelse med konseptvalgutredningen er det utarbeidet målsetninger for prosjektet. Samfunnsmålet for konseptvalgutredningen er som følger: «E6 Fauske Mørsvikbotn skal i 2040 ha et transportsystem som fremmer regional utvikling i landsdelen og regionen, og gir gode vekstmuligheter for nordområdenes næringsliv. Innen 2025 skal strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav for vegtunneler.» Det er i tillegg utarbeidet følgende effektmål for planprosjektet: Redusert reisetid for nærings og persontransport. Bedre regularitet og robusthet. Omkjøringstid ved stengt vei på E6 skal fylle anbefalingene til sikkerhet og beredskap. Gode forbindelser for lokalbefolkning og lokalt næringsliv Klimagassutslipp skal ikke øke Reduksjon av alvorlige ulykker med 20 % I forbindelse med detaljreguleringen vil målsetningen ytterligere detaljeres. 4.3 Trafikkutvikling Tellepunkt KALVIK HP: 23, M År Felt L.Klasse ÅDT JDT 2013 Begge Sum (alle) Begge Sum korte Begge Sum lange ÅDT: JDT: Årsdøgntrafikk, er den gjennomsnittlige døgntrafikk i et gitt kalenderår. Julidøgntrafikk, er den gjennomsnittlige døgntrafikk for måneden juli. Trafikkberegninger er sentralt for valg av vegstandard. Ved valg av vegstandard tas det utgangspunkt i ÅDT (årsdøgntrafikk). Trafikkmengden var i 2013 ca kjøretøy i døgnet. Trafikkveksten er forventet å øke med ca. 21 % i perioden fram til

12 4.4 Valg av vegstandard Valg av vegstandard baseres på framskrevne trafikktall og ønsket hastighet. Det er registrert ca kjøretøy i døgnet på vegstrekningen. Med bakgrunn i prognoser for trafikkvekst er trafikkutviklingen beregnet til ca kjøretøy i døgnet fram mot år Ut fra disse kriteriene vil følgende legges til grunn: Veg: Standardklasse: H2 80 km/t ÅDT: Standardklasse: H3 90 km/t ÅDT: Vegbredde: 8,5 m Dimensjonerende typekjøretøy: VT (Vogntog) Maksimal stigning: 6 % Tilknytninger: Krysstype vurderes i planen Tunnel: Tunnel: T 9,5 m ÅDT: Stigning: 5 % Med bakgrunn i forventet trafikkutvikling skal vegen bygges etter dimensjoneringsklasse H2 og H3. Tverrprofil av ny veg skal benyttes når trafikkgrunnlaget er på mellom kjøretøy i døgnet uavhengig av hastighet. Tverrprofilet har følgende utforming. H2 og H3, Tverrprofil av ny veg. Tunneler inndeles i tunnelklasser basert på trafikkmengde. For dette prosjektet er tunnelklasse B med tunnelprofil T9,5 valgt. Kjørefeltbredden er 3,5 meter i tunnelen. Tverrprofilet har følgende utforming: 10

13 Tunnelprofil T9,5 11

14 5 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 5.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Behovet for transport i Norge vokser kraftig, og veksten vil i stor grad komme på veg. Lastebiltransport dominerer godstrafikken. I 2014 ble statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging vedtatt av regjeringen, her framgår blant annet følgende med betydning for prosjektet: Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett. I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i byog tettstedsutviklingen. Planarbeidet vil integrere disse hensynene så langt som mulig. 5.2 Nasjonal transportplan Vegprosjektet er ikke nevnt i nasjonal transportplan Vegprosjektet er omtalt i St.prp. 1 S : «For noen tunneler er det aktuelt med utbygging av helt nye vegtraséer og/eller tunneler. Her vil det bare bli gjennomført mindre tiltak i påvente av at nye traséer/tunneler er på plass. Dette gjelder tunnelene på E16 mellom Arna og Voss i Hordaland og på E6 gjennom Sørfold i Nordland, samt noen få andre tunneler der det allerede er prioritert midler til nye prosjekter i NTP For E16 pågår arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) for strekningen Arna Voss og for E6 i Sørfold vil planarbeidet starte opp tidlig i 2014.» Det arbeides med å få vegprosjektet inn i nasjonal transportplan i forbindelse med neste rullering av dokumentet. I nasjonal transportplan fremkommer også de nasjonale hovedmålene for transportpolitikken. Disse peker framover mot en ønsket tilstand for transportsektoren, uten å være tid eller tallfestet: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. 12

15 Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse og miljøområdet. Et transportsystem som er universelt utformet. 5.3 Planstatus for området Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2010, og gjelder fram til

16 6 VEGALTERNATIVER OG MASSEDEPONI 6.1 Alternativer som foreslås utredet Tre vegalternativer foreslås utredet og presenteres i dette kapitlet. Vegalternativene presenteres med deponi (areal med grønn farge) og forslag til arealavgrensing. I tillegg foreslås to sjødeponier. Vegalternativene som presenteres er resultat av et forprosjekt i forbindelse med konseptvalgutredningen, og er grovt vurdert opp mot andre arealinteresser. På deler av planstrekningen vil vi derfor søke etter andre løsninger for vegens framføring. Alternative løsninger framgår av plankart Veglternativ 1 K1 Megården Sørfjorden Det etableres et kanalisert T kryss i Megården. Vegen legges i ny tunnel og videre i bru over Tørrfjorden til Hjelvik. Alternativt etableres ny bru over Tørrfjordelv med ny bru noe lenger inn i Tørrfjorden. Derfra følges dagens veg med delvis sjøfylling og delvis fjellskjæring mot Skjærlia. Derfra til Gyltvikvannet nord foreslås en ny tunnel med lengde ca. 3,8 km. Alternativ en ny tunnel som munner ut i den sørlige enden av Gyltvikvannet. Mellom Gyltvikvannet og Kvarv utbedres vegen i hovedsak i dagens trase. Det etableres kanaliserte T kryss til Gyltvik og til Kvarv. Ny Aspfjord tunnel bygges vest for dagens tunnel. I Aspfjorden fjernes den korte tunnelen og det etableres åpen fjellskjæring. Videre forslås et T kryss og undergang gjennom ny E6 for adkomst til Aspenes og eiendommer øst for E6. Det kan bli aktuelt å vurdere alternativ løsning forbi Aspfjorden. Ny Kalvik tunnel bygges øst for dagens tunnel. Mellom Kalvik og Sommerset følges i hovedsak dagens trase. Vegen utbedres med delvis sjøfylling og delvis fjellskjæring. Berrflågan tunnel er den eneste av dagens tunneler som foreslås utbedret. Under utbedringsarbeidet kan trafikken legges på den gamle vegsløyfen. Alternativt foreslås ny lengre tunnel. Dagens veg ligger i bratt stigning opp fra Sommerset. Det foreslås en mindre omlegging og en lang tunnel (5,4 km) for å oppnå vegnormalens krav til stigning. Tunnelen kommer ut i Kjelvika. Her etableres parkering og atkomst til Kjelvik gård. Vegen går 800 m i dagen før den igjen går inn i tunnel gjennom Raudhammarn og kommer ut i Sørfjorden. Her beholdes kryss og avkjørsler stort sett som i dag, men mindre omlegginger kan være aktuelt. Fartsgrense 60 km/t, som i dag. 14

17 K1 Sørfjorden Sildhopen Fra Sørfjorden foreslås en ny tunnel på ca. 1,5 km gjennom Kobbhammeren til Kobbelva. Her planlegges et kanalisert T kryss og ny bru over Kobbelva planlegges nedstrøms dagens E6 bru. Ny Middagsfjellet tunnel foreslås bygd vest for dagens tunnel. Mellom Middagsfjellet tunnel og Kobbskaret tunnel ligger første halvdel i ny trase delvis øst for og delvis vest for dagens E6. Her planlegges et kanalisert T kryss. Siste halvdel foreslås utbedret hovedsakelig i dagens E6 trase. Stigningen fra Middagsfjellet til Kobbskaret ligger mellom 4 6%. Alternativt foreslås en ny vestre veglinje. Ny Kobbskaret tunnel vurderes løst øst for dagens tunnel. Stigningen i denne blir ca. 4,8 %. K1 Sildhopen Mørsvik Bru over Sildhopelva og adkomstveg til Sildhopvatnet. Kanalisert t kryss for tilknytning til eksisterende vegnett. Kirkegården i Sildhopen inngår ikke i planområdet. Alternativ foreslås en ny vegtrase som ligger nærmere sjøen. Videre mot Mørsvik må det vurderes om vegen skal legges i fjellskjæring, eller som sjøfylling. Dagens gang og sykkelveg ligger som sjøfylling. 15

18 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn Vegalternativ 1. Megården Aspfjorden. 16

19 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn Vegalternativ 1. Aspfjorden Sommerset 17

20 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn Vegalternativ 1. Storflåget - Kobbskarelva 18

21 Vegalternativ 1. Kobbskaret - Mørsvikbotn. 19

22 6.1.2 Vegalternativ 2 K2 Megården Sørfjorden Det foreslås etablert et kanalisert T kryss i Megården, rett syd for dagens bru over Tørrfjordelva. Ny bru over denne planlegges oppstrøms den gamle E6 brua. Videre planlegges en tunnel med lengde ca 3,8 km til Nordfjorden. Her blir det ingen tilknytning til lokalvegnettet, men ei ny bru over lokalvegen og Nordfjordelva. Herfra til Sørfjorden foreslås en tunnel med lengde ca 17,2 km. K2 Sørfjorden Sildhopen Tunnel munner ut i Sørfjorden på samme sted som vegalternativ 1. Her beholdes kryss og avkjørsler stort sett som i dag, men mindre omlegginger kan være aktuelt. Fartsgrense 60 km/t, som i dag. Fra Sørfjorden til Mørsvikbotn er løsningen sammenfallende med vegkonsept/vegalternativ 1. Fra Sørfjorden foreslås en ny tunnel på ca. 1,5 km gjennom Kobbhammeren til Kobbelva. Her planlegges et kanalisert T kryss og ny bru over Kobbelva planlegges nedstrøms dagens E6 bru. Ny Middagsfjellet tunnel foreslås bygd vest for dagens tunnel. Mellom Middagsfjellet tunnel og Kobbskaret tunnel ligger første halvdel i ny trase delvis øst for og delvis vest for dagens E6. Her planlegges et kanalisert T kryss. Siste halvdel foreslås utbedret hovedsakelig i dagens E6 trase. Stigningen fra Middagsfjellet til Kobbskaret ligger mellom 4 6%. Alternativt foreslås en ny vestre veglinje. Ny Kobbskaret tunnel vurderes løst øst for dagens tunnel. Stigningen i denne blir ca. 4,8 %. Bru over Sildhopelva og adkomstveg til Sildhopvatnet. Kanalisert t kryss for tilknytning til eksisterende vegnett. Kirkegården i Sildhopen inngår ikke i planområdet. Videre mot Mørsvik må det vurderes om vegen skal legges i fjellskjæring, eller som sjøfylling. Dagens gang og sykkelveg ligger som sjøfylling. 20

23 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn Vegalternativ 2. Megården Faulvatnet. 21

24 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn Vegalternativ 2. Faulvatnet Sørfjorden. 22

25 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn Vegalternativ 2. Sørfjorden Kobbskaret. 23

26 Vegalternativ 2. Kobbskaret Mørsvikbotn. 24

27 6.1.3 Vegalternativ 3 K3 Megården Sommerset Det etableres et kanalisert T kryss i Megården. Vegen legges i ny tunnel og videre i bru over Tørrfjorden til Hjelvik. Alternativt etableres ny bru over Tørrfjordelv med ny bru noe lenger inn i Tørrfjorden. Derfra følges dagens veg med delvis sjøfylling og delvis fjellskjæring mot Skjærlia. Derfra til Gyltvikvannet nord foreslås en ny tunnel med lengde ca. 3,8 km. Alternativ en ny tunnel som munner ut i den sørlige enden av Gyltvikvannet. Mellom Gyltvikvannet og Kvarv utbedres vegen i hovedsak i dagens trase. Det etableres kanaliserte T kryss til Gyltvik og til Kvarv. Ny Aspfjord tunnel bygges vest for dagens tunnel. I Aspfjorden fjernes den korte tunnelen og det etableres åpen fjellskjæring. Videre forslås et T kryss og undergang gjennom ny E6 for adkomst til Aspenes og eiendommer øst for E6. Det kan bli aktuelt å vurdere ny trasé forbi Aspfjorden Ny Kalvik tunnel bygges øst for dagens tunnel. Mellom Kalvik og Sommerset følges i hovedsak dagens trase. Vegen utbedres med delvis sjøfylling og delvis fjellskjæring. Berrflågan tunnel er den eneste av dagens tunneler som foreslås utbedret. Under utbedringsarbeidet kan trafikken legges på den gamle vegsløyfen langs sjøen. Alternativ planlegges ny lengre tunnel. Dagens veg ligger i bratt stigning opp fra Sommerset. Det foreslås en mindre omlegging og tunnel for å oppnå vegnormalens krav til stigning. Tunnelen kurver ut mot Leirfjorden og krysser denne med ei hengebru på ca. 820 m. Hengebru er valgt pga. dybden i fjorden, som gir langt hovedspenn, ca. 710m. For fv. 613 foreslås ny tunnel gjennom Storheia og rassikringstiltak inne i Kalovika. På nordsiden av Leirfjorden går vegen direkte fra bru og inn i tunnel. Denne kommer ut i Bonådalen. Forbi Leirfjord skole vil alternative vegløsninger vurderes i tillegg til den som er foreslått i konseptvalgutredningen. Gjennom Bonådalen følges, i store trekk, dagens trase. Mindre regulering/sammenslåing av avkjørsler kan være aktuelt. Ved Horndalsvatnet legges vegen i tunnel forbi et rasområde, og det samme gjøres ved Eiavatnet. I Kvanndalen bøyer vegen østover fra dagens veg før den går inn i en ny tunnel som kommer ut på oversiden av bebyggelsen i Sildhopen. Bru over Sildhopelva og adkomstveg til Sildhopvatnet. Kanalisert t kryss for tilknytning til eksisterende vegnett. Kirkegården i Sildhopen inngår ikke i planområdet. Videre mot Mørsvik må det vurderes om vegen skal legges i fjellskjæring, eller som sjøfylling. Dagens gang og sykkelveg ligger som sjøfylling. 25

28 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn Vegalternativ 3. Megården Aspfjorden. 26

29 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn Vegalternativ 3. Aspfjorden Sommerset. 27

30 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn Konsept 3. Sommerset Horndalsvannet. 28

31 Planprogram Detaljregulering for E6 Megården Mørsvikbotn 29

32 Vegalternativ 3. Horndalsvannet Mørsvikbotn. 6.2 Sjødeponi For hvert av de tre vegalternativene er det foreslått deponi langs vegen eller nært veglinja. Vi ønsker primært å plassere overskuddsmasser i veglinja og deponi nært veglinja, se kartvedlegg. Samlet tunnellengde for hver av de tre vegalternativene varierer fra ca. 19 km til 29 kilometer. Tunnellengdene gir et stort masseoverskudd. Anbefalt vegkonsept har ca. 19 km med tunneler, og er det vegalternativet som har de beste forutsetningene for plassering av masser i eller nært veglinjen. Vi må i planarbeidet ta høyde for at det kan bli behov for sjødeponi, uavhengig av hvilket vegalternativ som blir valgt. I hvilket omfang sjødeponi vil bli benyttet er uavklart. Vi foreslår derfor to relativt store sjøareal til deponi, et i sør (Sørfolda) og et i nord (Mørsvikfjorden). Vi vil i løpet av planarbeidet ta sikte på å redusere areal for sjødeponi vesentlig på bakgrunn av innspill fra berørte interesser. En nærmere reduksjon av areal for sjødeponi vil skje underveis i planleggingen. Sjødeponi Sørfolda. 30

33 Sjødeponi Mørsvikfjorden. 31

34 7 UTREDNINGSTEMA OG PROBLEMSTILLINGER 7.1 Ikke prissatte konsekvenser Utredningen utføres med utgangspunkt i Forskrift for konsekvensutredning og Statens vegvesen håndbok V712 Konsekvensanalyser. Som utgangspunkt benyttes standard metode for konsekvensanalyse definert i Statens vegvesens håndbok V712. Tema for konsekvensutredning utredes etter følgende struktur: Områdets verdi: Vurderes på en tredelt skala; liten middels stor Tiltakets omfang: Vurderes på en femdelt skala fra «Meget stort negativt» til «Meget stort positivt» Tiltakets konsekvens: For hvert utredningstema sammenholdes områdets verdi og tiltakets omfang, jf «Konsekvensvifta» i håndbok V712. Figuren viser konsekvensvifta (kilde: Statens Vegvesen. Håndbok 140) Anleggsperioden skal også omtales. 32

35 Samlet vurdering: Til slutt sammenstilles alle konsekvenser i en samlet vurdering. Her vil også tema som bearbeides i «Virkninger av planforslaget» inngå i helhetsvurderingen. Eventuelle avbøtende tiltak vurderes og foreslås. Konsekvensutredningen inneholder en vurdering av behovet for, og eventuelle forslag til: Nærmere undersøkelser før gjennomføring av planene Undersøkelser og tiltak med sikte på å klargjøre de faktiske virkninger av gjennomføringen Det er kun tema som antas å ha beslutningsrelevans som utredes i planarbeidet. Det skilles mellom tema som skal utredes særskilt gjennom planbeskrivelsens kapitel «Konsekvensutredningen», og tema som skal behandles gjennom planbeskrivelsens kapitel «Virkninger av planforslaget» Nærmiljø og friluftsliv Utredning av nærmiljø og friluftsliv skal følge Statens vegvesen sin veileder om konsekvensutredninger v712 (tidligere HB140). Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.melding nr ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er definert som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012). For tema nærmiljø er det områder med en viss tetthet av boliger eller hytter som er mest aktuelt å se særlig på. Funksjoner som lekeplasser og samlingssteder registreres. Det samme gjelder turveger og mye brukte stier/snarveier i boligområder eller slike som binder sammen boligområder og funksjonsområder som skole, lekeplass, idrettsplass o.l. Det tas ikke sikte på å gjennomføre barnetråkkundersøkelser etter gjeldende metodikk siden vegtiltaket ikke berører store tettsteder eller byer. For tema friluftsliv skal alle brukte friluftsområder i eller nær planområdet kartlegges. Det finnes en kartlegging av slike (nordlandsatlas.no) og det tas utgangspunkt i denne. Supplerende informasjon innhentes primært fra Sørfold kommune. Det vil også være aktuelt å kontakte lokale turlag og andre lokale foreninger som driver eller tilrettelegger for friluftslivsaktiviteter. 33

36 Skoler og barnehagers bruk av naturområder, både opparbeidete og reine naturområder skal kartlegges. Sentrale kilder og dokument vil være: Nordlandsatlas.no Sørfold kommune, herunder ansatte i skoler og barnehager Rikspolitisk retningslinje for barn og unge i planleggingen med rundskriv T 2/08 St.meld. St. 34 ( ), Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven, DN håndbok Naturmiljø Temaet naturmangfold omhandler det biologiske mangfoldet av økosystem, naturtyper, arter og genetisk variasjon på landjorda, i ferskvann, i brakkvann og saltvann, samt spesielle geologiske elementer. Naturmangfold avgrenses i utgangspunktet til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. I henhold til Forskrift om konsekvensutredning 9, skal det tas utgangspunkt i eksisterende kunnskap. Der denne ikke anses som tilstrekkelig for å gjøre nødvendige vurderinger av berørte naturverdier skal planprogrammet vise til behov for ny kartlegging. I henhold til naturmangfoldlovens 8 skal kravet til kunnskapsgrunnlag stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Stor deler av planområdet har kalkførende berggrunnslag som gir potensiale for krevende vegetasjon, og kartleggingen må ta høyde for dette. Utredningsområdets ytre avgrensing vil være ulik for ulike tema. For naturmangfold skal areal som kan tenkes bli berørt direkte eller indirekte av tiltaket tas med i utredningsområdet. Eksempel på dette er vassdrag som kan bli påvirket i hele elvestrengen, større vilttrekk/viltkorridorer som binder sammen ulike funksjonsområder og landskapsøkologiske sammenhenger. For Sørfold kommune er kvaliteten på naturtypedata i naturbase vurdert som middels god av Fylkesmannen i Nordland. Det er behov for ny naturtypekartlegging langs aktuelle trase er hvor det blir nye inngrep i uberørt natur. Kartlegging av naturmangfold skal gjøres etter gjeldende metodikk. Også viltdataene i naturbasen er vurdert som middels gode. Det er behov for å gjennomgå og eventuelt supplere eksisterende data om vilt, med særlig fokus på arter i rødlistekategori sårbar (VU) og mere sjeldne, samt at viktige funksjonsområder for vilt og landskapsøkologiske trekk kartlegges. Kunnskap om vilt må innhentes fra ulike kilder. Dette vil være Fylkesmannens miljøvernavdeling, viltnemnder, ettersøksansvarlige i kommunen, lokalkjente ornitologer og andre med slik kunnskap. 34

37 Naturmangfold skal utredes med vekt på naturtyper, landskapsøkologiske trekk og arter på norsk rødliste for arter 2010 med truethetskategori nær truet (NT) og sjeldnere. Det skal samles tilstrekkelig informasjon til å oppfylle naturmangfoldslovens 8 om kunnskap, både med tanke på verdier og inngrepets påvirkning. Grunnlagsdata som kan belyse eventuell samlet belastning (jf. NML 10) skal samles inn. Eventuelle forekomster av prioriterte arter og utvalgte naturtyper med egne forskrifter iht. naturmangfoldloven, må avklares og belyses. Det skal videre redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8 12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Det skal også gjøres vurderinger av potensiell forurensning i anleggs og driftsfase. Påvirkning på registrert naturmangfold i ferskvann, sjø og strandsone, og påvirkning av resipienters økologiske tilstand skal belyses tilstrekkelig. Anleggsperioden skal omtales. Mulige avbøtende eller kompenserende tiltak, samt eventuelt behov for oppfølgende undersøkelser skal foreslås. Retningslinjer som gir føringer for utredning og planlegging: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Loven har fastsatt mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Forskrift om retningslinjer for vernede vassdrag Forskrift som gir føringer til hvordan vi skal ta hensyn til verneverdiene knyttet til vernede vassdrag og tilhørende kantsoner. Den europeiske landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 4. mars 2004, har blant annet som mål å fremme livskvalitet og helse, ta vare på verdifulle landskap, styrke bevisstheten om landskapet og å oppfordre allmennheten til aktiv medvirkning. St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Dette er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken. I denne stortingsmeldingen er det en arealpolitisk føring at vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. St. meld nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk EUs Vannrammedirektiv og Vannforvaltningsforskriften EUs vanndirektiv har som hovedformål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som sikrer en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Direktivet legger konkrete føringer på prosess og kriterier for forvaltning av vannressursene. 35

38 7.1.3 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner av 9. juni Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Automatisk fredete kulturminner omfatter alle faste kulturminner fra før 1537 og alle stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet. Dagens situasjon Tre kjente kulturminner befinner seg i nærhet til eksisterende veg og skisserte alternativer K1 og K3: Innenfor trasékorridor som omfattes av alternativ K1 og K3 ligger et krigsminnesmerke fra Innenfor trasékorridor som omfattes av alternativ K1 ligger en automatisk fredet samisk husmannsplass. Innenfor trasékorridor som omfattes av alternativ K3 ligger et kulturmiljø bestående av en automatisk fredet gårdshaug og restene av fire automatisk fredete hustufter. Sørfolds historie tilsier at det finnes nyere tids kulturminner i området, derav krigsminner, som ikke er kartfestet. Restene etter tyskernes «polarbane» finnes i dag blant annet som forlatte jernbanetraséer, tunnelpåhugg og anlegg etter fangeleire flere steder i Sørfold. Graden av tidligere kulturminneregistreringer er forholdsvis lav i området. Det er varierende grad av potensial for ikke kjente automatisk fredete kulturminner langs deler av de skisserte traséalternativene. Antatte konsekvenser Skisserte alternativer K1 og K3 ligger nær kjente kulturminner, men konflikt med disse kan unngås ved å ta hensyn til kulturminnene i planleggingen. Planen vurderes derfor til å ha liten til ingen negativ konsekvens for kjente kulturminner. Konsekvenser som skal utredes Utredningen skal omhandle automatiske fredede kulturminner (kulturminner eldre enn 1537) og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes med hensyn til arealbeslag av kulturminner eller kulturmiljø og nærføring som reduserer verdien av kulturmiljø. Konfliktpotensialet i forhold til samiske kulturminner og kulturmiljø er utilstrekkelig utredet for de aktuelle vegtraseene. Det er derfor behov for 9 undersøkelser etter 36

39 kulturminneloven og konsekvensutredning for samiske kulturminner og kulturmiljø for tiltaket som helhet. Det vil være behov for 9 undersøkelser i planområdet. 9 undersøkelsene vil samkjøres med konsekvensutredningen for kulturminner. Datainnsamling skjer ved: Gjennomgang av eksisterende kunnskap, deriblant aktuelle databaser, planer, utredninger, kulturhistoriske kilder etc. Beskrivelse av områdets overordnete trekk. Befaringer i området og supplerende feltarbeid. Innhenting av mer detaljert kunnskap knyttet til enkeltmiljøer/lokaliteter. Kulturhistoriske undersøkelser. Utarbeidelse av temakart for kulturminner og kulturmiljø. Aktuelle informasjonskilder og databaser: Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase) Universitetenes gjenstandsdatabaser (Unimus) Statens landbruksforvaltning Miljødirektoratets naturbase Miljøstatus Landsverneplaner Kulturvernplaner Landbrukskontoret Lovdata (opplysninger om fredningsvedtak) Sørfold kommune Nordland fylkeskommune Kart, flyfoto, arkivfoto Andre skriftlige kilder Muntlige kilder, lokale informanter Arkeologiske undersøkelser etter kulturminneloven 9 utføres av kulturminneforvaltningen. Kulturminner som blir funnet ved disse undersøkelsene skal tas hensyn til i planleggingen Landskapsbilde Landskap er i håndboken definert som «et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen». Reiseopplevelsen skal også vurderes, dvs. hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. Temaet skal avgrenses mot andre tema som kultur minner og miljø, naturmiljø og friluftsliv/nærmiljø og forankres i gjeldende nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer. 37

40 I forbindelse med konseptvalgutredningen (KVU) for E6 Fauske Mørsvikbotn er det gjennomført et forprosjekt som beskriver landskapet i området og de utfordringer det reiser for vegtrase ene. Vurderingene legges til grunn for utredningsarbeidet. På strekningene er landskapstypene representerte med fjordlandskap, dallandskap, fjellandskap, sjø og vassdrag, jordbrukslandskap og tettsted/bebyggelse. Landskapene gir ulike utfordringer til en god fremføring av veglinjene. Krav til utredning: Beskrivelse av metoden i hht. håndbok V712. Registrering av landskapet og dokumentasjon gjennom en kartfestet landskapsanalyse og fotos. Befaring. Beskrive planområdet i en regional sammenheng i hht. «Nasjonalt referansesystem for landskap», NIJOS Beskrive de ulike landskapstypene innenfor influensområdet. Beskrive tiltaket slik det utfordrer landskapet med veglinje, bro, tunneler, kryssområder, rigg og massedeponier. Avgrensing av influensområdet basert på befaring og kartstudier. Inndeling av strekningen i delområder som beskrives og verdivurderes. Reiseopplevelse beskrives innenfor hvert delområde. Beskrive omfanget av tiltaket innenfor hvert delområde. Beskrive konsekvenser at tiltaket. Hvilke konsekvenser har tiltaket for delområdene og for strekningene/alternativene samlet. Hvilke endringer forventes for reiseopplevelsen i delområdene og for de tre alternativene/strekningene? Tiltaket skal vurderes for nær og fjernvirkning. Samlet vurdering av de tre alternativene med oppsett i tabell for delområdenes verdi og konsekvens. Store konsekvenser i anleggsperioden skal omtales. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives og vurderes. Illustrasjoner fra 3D modell skal vise vegtiltaket i områder med store landskapsutfordringer og legges ved konsekvensutredningen. Det skal skrives et oppsummerende sammendrag Naturressurser Utredningen av temaet naturressurser skal følge Statens vegvesen sin veileder om konsekvensutredninger V712. Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, dvs. ressurser som utgjør grunnlaget for verdiskapningen. Dette kan dreie seg om fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, 38

41 vannforekomster og georessurser. Temaet omhandler normalt, landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressurs perspektiv. I denne konsekvensutredningen vil følgende tema i prioritert rekkefølge være aktuelle: Reindrift Landbruk, spesielt dyrka mark Fiskebestander og havbruk Reindrift: Reindriften er en arealkrevende næring. På lang sikt er det en utfordring å sikre reindriftens arealer slik at reindriftens nomadiske driftsform kan opprettholdes. Inngrep og uro har de siste årene økt betydelig og ført til varig reduksjon av arealer og økte forstyrrelser for reindriften. Under temaet reindrift registreres beiteområder (ulike årstidsbeiter), beitehager, kalvingsområder, trekkleier, drivingsleier, faste installasjoner/anlegg, oppsamlingsområder samt andre viktige funksjonsområder. Regjeringen forventer at: «reindriftens interesser og behov synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i arealplanleggingen.» På deler av strekningen vil det være konflikter knyttet til reindrift. Langs strekningen finner man kjerneområder for reindriftsnæringen med sentrale vårbeiter, kalvingsområder og flyttveier. Reindriften har sterke interesser innenfor planområdet, spesielt i Bonnådalen. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistrikt vurderes. Kvalitetssikring av reindriftens arealinteresser gjennomføres i samarbeid med berørte reinbeitedistrikt. Reindriftsforvaltningen inviteres også til å delta. Tilpasninger av vegtiltaket samt utforming av avbøtende tiltak planlegges utformet i dialog med næringen. Det gjøres vurderinger av hvordan det planlagte tiltaket påvirker registrert verdi, og hvilken konsekvens tiltaket antas å medføre. I denne sammenheng skal det også legges vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk. Landbruk: Landbrukssektoren er en av de mest komplette verdikjedene i norsk næringsliv. Det er et mål å legge til rette for økt verdiskapning og sysselsetting og bosetting. Regjeringen forventer at: «planleggingen bidrar til å opprettholde et bærekraftig landbruk over hele landet». Vi registrerer egenskaper om arealtilstand som fulldyrket, overflatedyrket eller innmarksbeite., 39

42 Fiske og havbruk: Vi registrerer fiskeområder, gyte og oppvekstområder, tareområder, kaste og låssettingsplasser samt lokaliteter for oppdrettsanlegg for områder hvor sjøareal kan påvirkes av veganlegget. Konsekvenser utredes, og miljøoppfølgingsprogram utarbeides dersom vi avdekker virkninger av tiltaket som er viktig å måle/dokumentere i forhold til nåtilstand og framtidig tilstand med innebygde tiltak dersom gitte grenseverdier overskrides. 7.2 Risiko og sårbarhetsanalyse Det skal gjennomføres en risiko og sårbarhetsanalyse ihht. krav i plan og bygningsloven. 7.3 Tema som skal behandles i planbeskrivelsen I tillegg til de særskilte utredningstemaer som er beskrevet i kapitel 5.4 (ikke prissatte konsekvenser) er det behov for en nærmere vurdering og beskrivelse av en rekke andre problemstillinger. Disse temaene vil ikke bli underlagt en konsekvensutredning, men drøftet og ivaretatt gjennom utarbeidelse av planbeskrivelsen. Aktuelle temaer er blant annet følgende: Klebersteinsforekomster uttransport Kobbelv vertshus/lokalsamfunnet vurderinger av virkninger dersom ny veg vil gå gjennom bonnådalen Kjelvik gård atkomst Omklassifisering av eksisterende E6 Hvilken funksjon og vegeier skal det være på avlastet E6 Støy Støyberegninger med forslag til støytiltak Ingeniørgeologi her vurderes tunnelpåhugg, bergskjæringer, svakhetssoner, skred mm Geoteknikk grunnforhold Flomberegning vurdere sikker passering av vassdrag og veg langs vassdrag Forprosjekt bru/konstruksjoner vurdering av brutyper, linjeføring mm 40

43 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Postboks BODØ Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen