DETALJREGULERING IDRETTSOMRÅDE/ FLERBRUKSHUS VÅLER KOMMUNE

Transkript

1 DETALJREGULERING IDRETTSOMRÅDE/ FLERBRUKSHUS VÅLER KOMMUNE PLANPROGRAM Illustrasjon situasjonsplan Flerbrukshus, Arkitektlaget as arkitektbua as januar 2014 side 1

2 Innhold 1.0 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold 1.3 Tidligere vedtak i saken 1.4 Krav om konsekvensutredning SIDE Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel oppstart, planprogram 3.0 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer 3.2 Gjeldende reguleringsplaner 3.3 Tilgrensende planer 3.4 Temaplaner 3.5 Statlige planretningslinjer/ rammer/ føringer 4.0 Beskrivelse planområdet, eksist. forhold 4.1 Beliggenhet 4.2 Dagens arealbruk 4.3 Stedets karakter 4.4 Landskap 4.5 Kulturminner og kulturmiljø 4.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk 4.7 Trafikkforhold 4.8 Barns interesser 4.9 Universell tilgjengelighet 4.10 Teknisk infrastruktur 4.11 Grunnforhold 4.12 Støyforhold 4.13 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) 4.14 Næring 5.0 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk / flerbrukshus 5.2 Idrettsplass 5.3 Boligmiljø/ bokvalitet 5.4 Parkering 5.5 Tilknytning til infrastruktur 5.6 Trafikkløsning 5.7 Universell utforming 5.8 Uteoppholdsareal 5.9 Plan for avfallshenting 5.10 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS 5.11 Rekkefølgebestemmelser 6.0 Utredningsbehov 6.1 Konsekvensutredning 6.2 Tidsplan for gjennomføring Innkomne innspill 19 arkitektbua as januar 2014 side 2

3 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Våler kommune ønsker å bygge flerbrukshus i Våler sentrum nord for dagens idrettsanlegg. Flerbrukshuset ønskes realisert med følgende mulige innhold: - Idrettshall med garderober - Svømmebasseng med garderober - Treningssenter - Fellesarealer med kaffeteria - Lokaler for kulturskolen - Kontorarealer 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagstiller er Våler kommune representert ved kommunalsjef Asgeir Rustad. Plankonsulent er Arkitektbua as v/ Landskapsarkitekt Per Anders Rundfloen og arealplanlegger Irene Runningen. Arkitektlaget AS har laget skisseprosjekt for Flerbrukshus. Følgende eiendommer inngår i planområdet: 43/6, 43/65, 41/267, 41/268, 41/173, 41/134, 41/230, 41/133, 41/129, 38/25, 38/64, 38/85 og 38/ Tidligere vedtak i saken Vedtak om å starte opp denne reguleringsplanen ble fattet i kommunestyrets møte den Saks nr K16/ Krav om konsekvensutredning Planforslaget avviker fra kommunedelplanen for Våler sentrum og jf referat fra oppstartsmøte vil en her måtte kreve en konsekvensutredning etter forskrift om KU, vedlegg I og II. 2 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Planarbeidet skal varsles ihht kravene i Plan og bygningsloven hvorav dette planprogrammet skal følge med ved varsling av oppstart til høringsmyndigheter, grunneiere og naboer. Planprogrammet skal godkjennes i formannskapet og utgjør rammene for hva som bør utredes og vektlegges ved utforming av plandokumentene. arkitektbua as januar 2014 side 3

4 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel evt. Kommundelplaner Utsnitt av kommuneplan Våler sentrum m/angivelse planområde Kommuneplanen har følgende arealformål innenfor planområdet: - Bolig nåværende - Friområde/Idrettsanlegg - Parkering arkitektbua as januar 2014 side 4

5 - Spesialområde bevaring (gjelder del av boligområdet) Utover generelle plankrav gir ikke kommuneplanbestemmelsene spesielle føringer for planområdet. 3.2 Gjeldende reguleringsplaner Området inngår delvis i gammel reguleringsplan for Hemmejordet og dels i bebyggelsesplan for del av Våler sentrum søndre kjerne godkjent i 1997 som overstyres av kommunedelplan for Våler sentrum. 3.3 Tilgrensende planer Planområde grenser mot øst til nylig vedtatt Reguleringsplan for Våler kirkegård og mot nord og vest mot Reguleringsplan for skoleområdet i Våler som pr. dag er under sluttbehandling samt reguleingsplan for Rydningen vedtatt Mot sør grenser reguleringsplanen mot Reguleringsplan Hemmejordet vedtatt Temaplaner Klima og energiplan for Våler o Her er bl.a. klare føringer om energiøkonomisering i kommunale bygg ved bruk av energieffektive varmepumper og utnyttelse av de store grunnvannsressursene. Trafikksikkerhetsplan for Våler o Har ikke spesielle registreringer eller tiltak som berører planområdet Hovedplan for vann og avløp er stort sett ferdig utarbeidet og vil bli behandlet paralellt med denne planen. Næringsplan o Næringsplanen har bl.a følgende føringer for sentrum: Gatepreg, kommunens ansvar å legge til rette for utbygging næring/forretning, kompakt sentrumskjerne, tilstrebe kvartalsstruktur, publikumsrettede foretak på gateplan, tilrettelegging for funksjonshemmede. 3.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Følgende rikspolitiske retningslinjer skal legges til grunn: - Samordner areal- og transportplanlegging (T-5/93) - Om barn og planlegging (T-2/08) - Barn og planlegging (T-1/95) - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) arkitektbua as januar 2014 side 5

6 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold BOLIGOMRÅDE BUTIKK/ SERVICE GAMLE KOMMUNEHUSET U-SKOLE PARK P-PLASS KIRKEGÅRD B-SKOLE IDRETTSPLASS BUTIKK/SERVICE BOLIGOMRÅDE Kart Våler sentrum med angivelse av planområdet og div. sentrumsfunksjoner arkitektbua as januar 2014 side 6

7 4.1 Beliggenhet Planområdet er på 66,5 daa og ligger midt i Våler sentrum med kort veg til barne- og ungdomsskole med bussholdeplass, div. butikker/ service, det gamle kommunehuset med div. kontorer og forsamlingslokaler, Sjursenparken og kirkegården. 4.2 Dagens arealbruk BEVARINGSVERDIG REKKEHUSBEBYGGELSE 7 BOLIGER IDRETTSPLASS PAVILJONG/ KLUBBHUS 3 BOLIGER Ortofoto, dagens situasjon innenfor planområdet arkitektbua as januar 2014 side 7

8 Dagens arealbruk : - Bevaringsverdig rekkehusbebyggelse fra slutten av 50-årene i nord. - 2 boligområder med henholdsvis 7 eneboliger i nord og 3 eneboliger i sør. - Idrettsplass med stadion (fotballbane og løpebaner/friidrettsanlegg), treningsbane fotball, klubbhus og paviljong og tilhørende grønt-/parkanlegg. - Parkeringsplass med plass til ca 100 biler. 4.3 Stedets karakter Planområdet framstår som godt etablert landsens eneboligområde og idrettsplass med en god del større trær som innramming. Den stramme kjeden med bevaringsverdige rekkehus i nord skiller seg ut med sitt stramme og litt mer urbane preg. 4.4 Landskap Landskapet er en del av en typisk flat elveslette midt i en stor og åpen dalformasjon, med gode solforhold og typisk innlandsklima. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke kjent automatisk fredede kulturminner i området. Ettersom dette er et mer eller mindre fullkultivert område vil det være små sjanser for å finne fornminner her. Foto: Bevaringsverdige rekkehus De bevaringsverdige rekkehusene i nord ble bygd i 1958 og var opprinnelig tiltenkt som lærerboliger. Husene har en typisk etterkrigs-/50-/60-talls-arkitektur og har en moderne planløsning som også holder mål i dag. Bebyggelsen skjemmes av litt dårlig vedlikehold. Husene eies av kommunen og rehabilitering er delvis påbegynt. arkitektbua as januar 2014 side 8

9 4.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk Idrettsplassen med sentral beliggenhet i forhold til skoler og boområder er et viktig anlegg for idrett og rekreasjon. 4.7 Trafikkforhold Planområdet omkranses av følgende gater: Vålgutua mot øst, Rekka mot nord, Skolevegen mot vest og Hovdevegen mot sør. Kirkevegen gir adkomst til boligområde nord for idrettsplassen. Dette kan også bli adkomst for nytt flerbruksbygg. Videre har klubbhus/paviljon egen adkomst. Vålgutua er hovedgata gjennom sentrum og er opparbeidet med fortau på vestsiden. Planområdet med tilgrensende trafikkområder er oversiktlige og ikke spesielt ulykkesbelastet (jf. Trafikksikkerhetsplanen). Det er bussholdeplass øst på skoleområdet og i Vålgutua ved Vålertunet syd for planområdet. 4.8 Barns interesser Planområdet utgjør et viktig område for barn og unge både i forbindelse med skole og fritid. Et flerbrukshus vil kunne bli et flott tilskudd for denne målgruppen. 4.9 Universell tilgjengelighet Området er flatt og byr i utgangspunktet ikke på store utfordringer, men det blir viktig å kvalitetssikre dette i forbindelse med nybygg Teknisk infrastruktur Vann og avløp ligger i fortau øst i planområdet. Trafo ligger i dag øst for Vålgutua samt ved Vålbyen skole, det må avklares behov for ny trafo. Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m Området har ikke fjernvarme, men kommunens bygg i området forsynes av jordvarme. Dette vil være aktuelt også for flerbrukshuset. arkitektbua as januar 2014 side 9

10 4.11 Grunnforhold Kvartærgeologien består i sin helhet av elveavsetning med sannsynligvis stor mektighet. Dette vil stort sett være sand og grus, men kan også inneholde siltmasser. Normalt er dette en god og stabil byggegrunn. Det er ikke ledninger i bakken på byggetomta Støyforhold Vålgutua har noe trafikkstøy, men veldig beskjedent pga 50-sone og lite tungtrafikk Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Relevante forhold: Luftforurensning og foruensning i grunnen: Idrettsplassen ble brukt som lager under 2. verdenskrig, dette bør belyses gjennom planprosessen. Beredskap og ulykkesrisiko : Ingen andre kjente forhold. Andre relevante ROS tema er ikke registrert Næring Nærheten til Elverum og Flisa betyr en betydelig handelslekkasje og det har vært en trend i senere år med noe nedgang i den lokale handelsvirksomheten med det resultat at flere butikklokaler i sentrum står tomme. Våler kommunes næringsplan har følgende føringer/ tiltak for sentrum: Konkurranse fortrinn Nærhet mellom kunde og selger og god service Trivelig og lite sentrum med korte avstander Mange spesielle småbutikker/nisjebutikker m/godt utvalg. Billig å etablere og drive. Riktig kundestrøm. De som kommer inn handler! Våler Fokus Prioriteringer Våler kommune vil: Sammen med eiendomsbesittere utvikle Våler Sentrum som opplevelse; o Fasader o Farger/Utsmykking o Skilt o Fellesprodukter/markedsføringsmateriell o Utvikle ledige arealer Sammen med bedriftene: o Bidra til flere årlige arrangementer o Sikre tilstrekkelig skilting/informasjon inn mot sentrum arkitektbua as januar 2014 side 10

11 o Etablere et nettverk/apparat som støtter opp om nyetablerere og eksisterende virksomheter. Bistå etablering av flere nisje- og merkevarebutikker 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk / flerbrukshus Forslag byggetomt for flerbrukshus (markert med blått), illustrasjon Arkitektlaget AS Forslaget bygger på en skisse fra NFF (se neste side) med forslag til en omlegging av banestrukturen med flytting av hovedbanen sørover og etablering av en grusbane i nord. Hovedbanen foreslås med kunstgrasdekke. Dette medfører nedprioritering av friidrettsbanen (løpebane), men som delvis blir kompensert med er en joggeløype rundt i ytterkant av idrettsplassen. Deler av foreslått grusbane vil i skisseprosjekt for flerbrukshus måtte inngå i byggetomt. Foreslått situasjonsplan i skisseprosjekt flerbrukshus, se forsiden. arkitektbua as januar 2014 side 11

12 Skisseforslag ny banestruktur med kunstgrasbane og joggeløype (illustrasjon NFF) Skisseprosjekt flerbrukshus har følgende foreløpige innhold og planløsning: - Bygg i hovedsak i 2 plan med full underetasje og 1. etasje og med deler av bygget i 3 etasjer (idrettshall og svømmehall) Aksonomertri plan underetasje (illustrasjon Arkitektlaget AS) arkitektbua as januar 2014 side 12

13 Aksonomertri plan 1. etasje (illustrasjon Arkitektlaget AS) Perspektiv sett fra nord (illustrasjon Arkitektlaget AS) Illustrert bygg har følgende innhold/ romprogram: arkitektbua as januar 2014 side 13

14 Skisseprosjektet har en rasjonell planløsning og gode løsninger for innpassing i sentrum og i samspill med idrettsplass. Løsningen er ikke formelt behandlet og det vil i løpet av reguleringsprosessen åpnes for å komme med innspill på evt. ønsket bearbeiding både mht innhold og plassering. Dette blir et stort bygg som nok kan oppfattes litt ruvende og kanskje uønsket av de nærmeste boligene. Fordelene med gitte sentrale plassering i forhold til skoler, idrettsplass og sentrum forøvrig er imidlertid overbevisende. Evt. ulemper og kompenserende tiltak overfor naboer er et viktig tema i planarbeidet. Alternative løsninger Det er en ulempe at byggetomt stjeler areal av idrettsplassen. Det kan være en løsning å innløse noen av de nærmeste boligene for å få litt bedre plass. Det vil i tilfelle kunne gi muligheter til å opparbeide idrettsplassen i tråd med skisse fra NFF, eller opparbeide mer parkering til flerbrukshuset. Et annet moment som ofte vurderes sammen med flerbrukshus/-hall, er muligheter for div. innendørs/ utendørs arrangement (konserter, dansegalla, div. utstillinger, messer, Vålerdager etc). Dette bør også belyses gjennom dette planarbeidet. 5.2 Idrettsplass Det må tas endelig stilling til løsningen for idrettsplassen. Skal skissen fra NFF legges til grunn eller bør det gjøres tilpasninger? Viktig med en god prosess og idrettslaget vil være en viktig premissgiver. arkitektbua as januar 2014 side 14

15 5.3 Boligmiljø/ bokvalitet Det er ikke spesielle planer for eksisterende boligområder, men det skal lages reguleringsbestemmelser som ivaretar muligheter for noe fortetting samt krav ihht ny PBL og div. aktuelle retningslinjer/ veiledere. 5.4 Parkering Parkeringsdekningen i området må gjennomgås i forbindelse med flerbrukshus-prosjektet. Det ligger en betydelig parkeringsreserve i sentrum for øvrig pluss ved skoleområdet (ved arrangement utenfor skoletid). 5.5 Tilknytning til infrastruktur Tilknytning for vann og avløp vil være i fortau/gangveg øst for bygget. Telefoni, bredbånd og strøm må på plass gjennom reguleringsprosessen. 5.6 Trafikkløsning Innkjøring til flerbrukshus foreslås via Kirkevegen. Viktig å se nærmere på publikumsadkomst (bil buss) og varelevering. Hovedadkomst for gående/syklende vil bli via gang-/sykkelveg langs Vålgutua, for skolene vil det måtte etableres adkomst fra nord og vest. 5.7 Universell utforming Det vil være et krav mht byggeforskriftene og et viktig prinsipp at en får løst byggeprosjektene ihht gjeldende krav til universell utforming både mht bygg og uteområder. Dette må innarbeides i planbestemmelsene. 5.8 Uteoppholdsareal Det er viktig å påse at det er et tilbud for lek og opphold i forbindelse med boligene. Skoleområde og idrettsplass utgjør et tilbud for barn og ungdom, men det bør vurderes innpassing av nærlekeplass for de minste barna. Flerbrukshuset bør tilrettelegges med et parkmessig uteområde og møteplass inkl. arealer for lek og fysisk utfoldelse (alle aldersgrupper). arkitektbua as januar 2014 side 15

16 Det står en god del store fine trær i område tiltenkt som byggetomt for flerbrukshus. Dette er en ressurs som kan utnyttes i detaljplanleggingen. Det bør stilles krav om en detaljert utomhusplan for byggetomt flerbrukshus. 5.9 Plan for avfallshenting Det må se på løsninger for avfalls-håndtering Avbøtende tiltak/ løsninger ROS I den grad det avdekkes ulemper for omgivelsene må det innarbeides avbøtende tiltak Rekkefølgebestemmelser Evt. behov for styring av byggeprosjekt gjennom rekkefølgebestemmelser må avklares gjennom reguleringsplanen. arkitektbua as januar 2014 side 16

17 6.0 Utredningsbehov 6.1 Konsekvensutredning Konsekvensutredning etter konsekvensutredningsforskriften tas inn i planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen må oppsummeres tydelig slik at følgene for planen kommer godt fram. Følgende tema skal utredes i konsekvensutredningen: TEMA Jfr KU-Forskrift Forurensning Transportbehov / energiforbruk og energiløsninger Kulturminner og kulturmiljø KOMMENTAR Relevans, konsekvenser Dette skal dokumenteres og utredes i den videre planprosessen. Herunder støy- og luftforurensning. Se pkt Transportbehov, både privat og kollektiv transport skal vurderes. Energiforbruk og energiløsninger. Se pkt Forekomst av kulturminner og kulturmiljø i området skal dokumenteres, samt tiltakets innvirkning på disse. Se pkt 4.5. DATAGRUNNLAG ÅDT og retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012) og retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520) Samordner areal- og transportplanlegging (T- 5/93) Energi- og miljøplan for Våler. Naturens mangfold Ikke relevant Landskap Planens innvirkning på landskapet skal belyses. Se pkt 4.4. Sikring av jordressurser Ikke relevant Samisk natur- og kulturgrunnlag Ikke relevant. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tiltakets innvirkning på befolkningens helse skal vurderes og dokumenteres. Forurensning og eventuelle avbøtende tiltak skal dokumenteres og utredes. Vurderinger og løsninger knyttet til universell tilgjengelighet dokumenteres Tilgjengelighet til Tilgjengelighet til uteområder og gang- og arkitektbua as januar 2014 side 17

18 uteområder og gangog sykkelvegnett sykkelvegnett er et viktig tema for etableringen av et nytt offentlig bygg som dette. Planbestemmelsene skal sikre tilstrekkelig størrelse og god kvalitet på utearealer, i henhold til gjeldende retningslinjer. Se pkt 5.6 og 5.8 Kriminalitetsforebygging Dette vil være et bra kriminalitetsforbyggende tiltak. Skal dokumenteres. Beredskap og ulykkesrisiko jf PBL 4-3 Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige forhold skal ivaretas i reguleringsplanen på grunnlag av vurdering og analyse av risiko og sårbarhet, jf. pbl. 3-1 pkt. h, og 4-3. ROSanalyse foretas og vedlegges plandokumentene, og eventuelle forhold som avdekkes skal utredes nærmere. Se også pkt Eventuell risiko etter lagring under 2. verdenskrig må utredes. Risiko ved havstigning Ikke relevant. Barn og unges oppvekstvilkår Konsekvenser for barn og unge utredes. Med stor sannsynlighet vil dette bli et populært tilbud barn og unge og det blir viktig å tilrettelegge arealer for disse brukergruppene. Se for øvrig pkt Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Bør gjennom planløsning og bestemmelser gis gode rammer for arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. Vesentlig påvirkning konkurranseforhold Ikke relevant. Beskrive 0- alternativet Alternativet ved ikke å gjennomføre tiltaket skal beskrives. 6.2 Tidsplan for gjennomføring Forventet byggestart Tidsplan for gjennomføring av planprosessen Saksgangen må forholde seg til ny plan- og bygningsloven som bla har prosedyrer for annonsering av oppstart av planarbeid, krav om utarbeiding av planprogram og høringsfrister. Nedenfor er grovt angitt en sannsynlig framdrift i saken forutsatt at det ikke dukker opp uforutsette utfordringer arkitektbua as januar 2014 side 18

19 PLANER / AKTIVITETER KOMMENTAR Okt- Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Innledende arbeid - Oppstartsmøte - Planprogram - Annonsering planarbeid og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn - Høring 6 uker - Bearbeiding planprogram - Planprogram vedtak i FS 4.oktober 2013 Januar 2014 Januar 2014 Varsel om oppstart skjer samtidig med utleggelse av planprogrammet til offentlig ettersyn. Mars 2014 April 2014 Forslag arealplan - Planbeskrivelse m/ KU Innsending Våler kommune Mai Reguleringsbestemmelser - Plankart Politisk behandling - 1. gangs behandling FS - Offentlig ettersyn 6 uker - 2. gangs behandling FS - Kommunestyrebehandling Juni 2014 Juli/ august 2014 September 2014 September/ oktober Innkomne innspill Merknader (sammendrag av merknadene gjengis eller tas inn som vedlegg til planprogrammet). PAR arkitektbua as januar 2014 side 19