Sakstittel: MN-fakultetets handlingsplan for internasjonal studentmobilitet

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO Til: MN-fakultetsstyret DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: Møtedato: 18. juni 2007 Notatdato: 6. juni 2007 Saksbehandler: Øyvind Saanum Eithun Sakstittel: MN-fakultetets handlingsplan for internasjonal studentmobilitet En prosjektgruppe bestående av John Grue (programrådsleder MIT), Dag F. Langmyhr (undervisningsleder IFI og programrådsleder NSA), Morten Hjorth-Jensen (programrådsleder FAM), Sigrun Vedø Lien (seniorkonsulent, IFI), Marit Carlsen (førstekonsulent, geofag), Martin Kristoffersen (repr. fra RSU), Sindre Eftestøl (førstekonsulent, MN) og Øyvind Saanum Eithun (førstekonsulent, MN) har utarbeidet et forslag til handlingsplan med innspill fra studieutvalget, studiedekanen og studiekoordinatoren ved fakultetet. Tidligere vedtak i saken / Plandokumenter / Henvisning til lovverk etc.: - Kvalitetsreformen med krav om tilrettelegging for internasjonal studentmobilitet Strategi for studentmobilitet , MN-fakultetet. Vedtatt av fakultetsstyret i juni 2004 De viktigste problemstillinger: - Arbeide for fortsatt økning av både innreisende og utreisende utvekslingsstudenter. Dette innebærer 100 i året i denne perioden, men på lang sikt bør 300 være aktuelt) - Videreutvikle avtaleporteføljen. Hovedvekt på engelskspråklige studiesteder, gjerne i engelsktalende land. - Få større andel av utvekslingen registrert. Som et minstekrav skal alle utvekslingsopphold registreres forbindelse med beredskapsplanen for studenter i utlandet. - Fakultetet vil arbeide for at flere institutter tilbyr prosjektemner/internship eller lignende og gjøre disse mulighetene tydelige på nett. - All relevant informasjon skal være lett tilgjengelig på engelsk. - C-krav for utreisende studenter. - Alle programmene skal ha et informasjonsmøte der utvekslingsmuligheter blir presentert. - Økt vekt på profilering av studietilbud for internasjonale studenter. Vedtaksforslag: Fakultetsstyret slutter seg til det fremlagte forslag til MN-fakultetets handlingsplan for internasjonal studentmobilitet for perioden , med de endringer som kom fram i møtet. Vedlegg: 1. MN-fakultetes strategi for internasjonal studentmobilitet for med evaluering.

2 Det matematisk-naturvitneskapelige fakultetets handlingsplan for internasjonal studentmobilitet Innledning Med kvalitetsreformen ble institusjonene pålagt å tilrettelegge for studieopphold i utlandet som en integrert del av studiet. Internasjonal erfaring ansees å være en viktig kompetanse for kandidater uavhengig om de får jobb videre innen forskning eller ordinært arbeidsliv. Gjennom studieopphold i utlandet vil studenter få nye språklige, kulturelle, faglige og pedagogiske impulser. Disse impulsene kan ha en egenverdi i tillegg til at de kan øke studentens motivasjon og inspirasjon for videre studier. På alle studienivåer vil dette være en fordel for studenten selv. På master og særlig ph.d. vil også fagmiljøet og forskningen ved MN-fakultetet kunne nyte godt av den erfaringen studenten får gjennom sitt utenlandsopphold. Tydelige studentutvekslingsmuligheter og høy utvekslingsrate kan virke rekrutterende til våre studieprogrammer. I tillegg vil et emnetilbud og gradsstudier på engelsk ved MN-fakultetet øke det internasjonale rekrutteringsgrunnlaget. Tilrettelegging for økt internasjonal studentmobilitet krever økt kompetanse og arbeidsinnsats både blant vitenskapelige og administrativt ansatte. Kompetanse i engelsk som informasjons-og undervisningsspråk samt flerkulturell kommunikasjon er sentralt for å lykkes i dette arbeidet. I finansieringsmodellen er det knyttet økonomiske incentiver til denne aktiviteten ved at det gis 5.200kr pr student som utveksles innen en avtale. Hovedfokus for internasjonal studentmobilitet ved MN-fakultetet Et langsiktig mål for fakultetet er at omtrent 30% av hvert kull har et utvekslingsopphold (dvs. omtrent 300 i året). I perioden for denne handlingsplanen er et realistisk mål 10% av hvert kull på utveksling (dvs. omtrent 100 i året). Tilsvarende tall for innreisende studenter bør tilstrebes. Disse tallene er ikke inkludert studentene ved Senter for entreprenørskap (SFE), men inkluderer studentene ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS). Avtaleporteføljen til fakultetet må utvides i samarbeid med enhetene og UiO sentralt for å ivareta både innreisende og utreisende utvekslingsstudenter. Det bør være et særskilt fokus på steder med undervisning på engelsk, og spesielt på engelsktalende land. Erfaringer med utveksling i forrige planperiode viser at det er dette studentene etterspør. De fleste studentutvekslingsopphold som i dag foregår utenom avtaler bør organiseres innenfor avtaler slik at aktiviteten blir synliggjort og rapportert. I henhold til

3 beredskapsplanen for studenter i utlandet skal alle utvekslingsopphold registreres i databasen Felles Studentsystem (FS). Fakultetet skal arbeide for at flere institutter tilbyr prosjektemner/internship eller lignende og gjøre disse mulighetene tydelige på nett. All relevant informasjon skal være lett tilgjengelig på engelsk. Utvekslingen skal foregå på alle nivåer: bachelor, master og ph.d. Fakultetet skal også arbeide for å øke lærerutvekslingen. Tiltak Tiltakene er satt opp tematisk og i prioritert rekkefølge innenfor hvert tema. 1. Utreisende utvekslingsstudenter 1.1 Programrådet skal ha et overordnet ansvar for utreisende studentmobilitet på programmet. Fakultetsadministrasjonen skal i samarbeid med programrådet legge til rette for dette arbeidet og ha et koordinerende ansvar. 1.2 Fakultetet skal i samarbeid med institutt/programråd arbeide for at eksisterende forskningssamarbeid resulterer i utvekslingsavtaler, særlig på masternivå. Det skal være enkelt å få etablert og registrert nye avtaler. Fakultetet har ansvar for informasjon om dette og for å etablere enkle prosedyrer. Fakultetet skal opprette en e- postliste: international@matnat.uio.no, som kan brukes av alle som har spørsmål til avtaleinngåelser og andre spørsmål knyttet til internasjonalisering. 1.3 Utvekslingssidene på programsidene skal tydelig vise mulighetene for utveksling. Dette innebærer anbefaling av utreisesemester, sted og eventuelt hvilke emner studenten kan ta. Det skal være lenket til de aktuelle avtalenes internettsider. Flest mulig studieprogrammene bør ha et semester som kun består av frie emner og som anbefales som utvekslingssemester. Dette bør være 4., 5.eller 6. semester. Hvis det ikke er mulig å frigjøre et semester for obligatoriske emner, må studentene få anbefalinger om hvilke fag de kan ta i utlandet for å få fritak for de obligatoriske fagene i studieprogrammet. Programmene skal da anbefale spesifikke partnerinstitusjoner.

4 1.4 Antall avtaler med velrenommerte og attraktive utenlandske samarbeidspartnere som dekker alle deler av verden skal økes. For å øke antall utreisende studenter skal fakultetet ha fokus på utdanningsinstitusjoner med undervisning på engelsk og spesielt i engelsktalende land. Det bør arbeides med å etablere avtaler i land med høy forskningsaktivitet og økende internasjonal studentmobilitet som Kina, India og Japan. De overordnete fakultetsavtalene skal videreutvikles. En økning av antall plasser ved enkelte avtalesteder er ønskelig og innebærer primært gratisplasser, men også betalingsplasser. Utvekslingsavtalene bør ha en faglig og lokal forankring ved at lærere og internasjonale koordinatorer besøker partneruniversiteter. For å sikre at avtalene samstemmer med studentenes ønsker skal fakultetet ha en dialog med Realistenes studentutvalg og innhente opplysninger fra Utvekslingsmodulen i FS samt studentrapportene etter endte utvekslingsopphold. 1.5 Fakultetet og programmene skal oppfordre studenter til å levere rapport om utvekslingsoppholdet. Oppfordringen må komme tydelig fram på fakultetets og programmenes nettsider. Fakultetet skal bruke studentrapportene som et element i vurderingen av hvordan utveksling og avtaler virker, eventuelt også i profileringssammenheng. 1.6 Søkerne som er kvalifisert til utreise på en fagspesifikk avtale konkurrerer om plassene basert på karakterer. 1.7 Fakultetet ønsker å innføre karakterkrav for studenter som reiser ut på fakultetets og instituttenes avtaler. Fakultetet ønsker ikke å sende ut studenter med et karaktersnitt dårligere enn C. For enkelte avtaler vil til og med karakteren B kunne kreves. Hvilken karakter som kreves for utveksling skal det opplyses om på de aktuelle avtalesidene. Fakultetet skal informere avtalepartnere særlig i USA og Canada om at den norske karakterskalaen ikke er lik den amerikanske og at en C er en bedre karakter i Norge enn i USA og Canada. 1.8 Alle programmene skal ha et informasjonsmøte for studentene med presentasjon av utvekslingsmuligheter. Dette skal være informasjon om hvor studenter kan dra ut på utveksling, anbefalte studiested og emner samt en gjennomgang av rutiner i forbindelse med

5 søknadsprosedyrer, utenlandsopphold og godkjenning av utenlandske studiepoeng. Fakultetet lager en felles presentasjon som kan brukes av alle programmene. 1.9 Fakultetet skal profilere og informere på sine hjemmesider om både sentrale og fakultære bilaterale avtaler og fordelene ved å bruke disse fremfor å reise ut på individuell basis. 2. Innreisende utvekslingsstudenter 2.1 Det overordnete ansvaret for innreisende studenter ligger på instituttene. Fakultetet skal i samarbeid med instituttene legge til rette for dette arbeidet og ha et koordinerende ansvar. 2.2 Fakultetet skal arbeide for at alle institutter tilbyr prosjektemner/internship. Dette for å tiltrekke innreisende utvekslingsstudenter som har krav fra hjemmeinstitusjonene om å utføre internships eller prosjektarbeid. Disse emnene kan være både på master- og bachelornivå og kan gi fra 0 til 30 studiepoeng. 2.3 Alle institutter skal tilby emner på bachelornivå på engelsk. Det skal være et spesielt fokus på emner som ligger i programmenes 4 6 semester og disse bør kunne gi helhetlige semesterstudier. 2.4 Alle institutter skal tilby minst 50% av et institutts masteremner på engelsk. 2.5 Ph.d.-emner skal i sin helhet tilbys med engelsk som undervisningsspråk. Programrådet skal i dialog med de involverte instituttene komme fram til emner som kan undervises på engelsk for å kunne tilby gode og helhetlige studietilbud. 3. Innreisende hele grader 3.1 Programrådet har et overordnet ansvar for opptak og mottak av internasjonale studenter på programmet der SIS ikke har ansvaret. Fakultetsadministrasjonen skal i samarbeid med instituttet legge til rette for dette arbeidet og ha et koordinerende ansvar. 3.2 All informasjon som gjelder studenter på master og ph.d.-program der undervisningen gis på engelsk skal foreligge på engelsk. Master og ph.d.-program som tilbys studenter uten tilstrekkelig norskkompetanse for GSK, skal innarbeide engelsk som informasjonsspråk både skriftlig og muntlig.

6 Dersom en student uten tilstrekkelige og dokumenterte norskkunnskaper ønsker å ta emner som kun tilbys på norsk, må studenten få beskjed om mulige konsekvenser av dette. 3.3 Selvfinansierende mastersøkere skal søke om opptak på studieretninger på samme måte som norske studenter. Der studenter søker på et studium/studieretning hvor ikke alle emnene blir tilbudt på engelsk må dette tydeliggjøres på de engelske programpresentasjonene. 3.4 Både selvfinansierende master og bachelor studenter gis adgang til fakultetets programmer, men mastersøkere prioriteres. 3.5 Fakultetet skal vurdere hvor hensiktsmessige de nåværende engelsk- og norsktestene er, og om det er aktuelt å se på en ny vurdering av disse. I samråd med UiO sentralt kan også statement of purpose brukes som en indikasjon på engelsknivå. 3.7 Antall innreisende gradsstudenter bestemmes av det enkelte program/studieretning i lys av totalsøkningen til programmet. 3.8 Fakultetet skal utnytte mulighetene som NOMA- og Kvoteprogrammet gir for opptak av internasjonale studenter på bachelor og master nivå. 4. Profilering av fakultetets studier og mottak av studenter 4.1 Fakultetet skal i samarbeid med programrådene jobbe for å etablere tospråklige programsider. Der hvor primærspråket er norsk skal et minimum av informasjon skrives på sekundærspråket engelsk og omvendt. 4.2 Alle emner skal ha engelsk emnepresentasjon. Ansvaret for dette ligger hos instituttene som emneeier. Både når det gjelder program- og emnepresentasjonen skal den engelske studieinformasjon på nettet speile de norske sidene. De samme prinsippene gjelder også for reglementer.

7 4.4 Fakultetet skal sette en frist for melding til undervisning på engelsk. En frist vil gi faglærer tilstrekkelig tid til å forberede undervisning på engelsk. Slike frister skal kunngjøres på de engelske emnepresentasjonene. Emnene som gis på engelsk skal kvalitetssikres også med hensyn på språkkvalitet. 4.5 Der hvor det i emnepresentasjonen er oppgitt at undervisningen gis på engelsk etter behov skal dette gjennomføres dersom det melder seg en utvekslings-/ internasjonal student til emnet og ber om undervisning på engelsk. 4.6 Undervises et emne kun på engelsk, skal emnets semesterside gjeldende semester være på engelsk. 4.7 Fakultet t skal tilby engelskkurs til ansatte som skal undervise på engelsk og til studieadministrativt som har ansvar for skriftlige og muntlige informasjonen til internasjonale studenter. 4.8 Fakultetet skal tilby kurs med fokus på flerkulturell forståelse for undervisnings og studieadministrativt personale. 4.9 Fakultetet skal lage en PR-side for internasjonale studenter. For å få innspill og riktig fokus på denne siden bør grunnene til at de utenlandske studentene valgte UiO/Norge kartlegges. 4.8 Fakultetet skal arbeide for at flere programmer skal utarbeide informasjonsmateriale på engelsk. Dette skal gjøres i henhold til universitetets retningslinjer og maler. Denne informasjonen skal supplere og utdype informasjonen i den sentrale studietilbudsbrosjyren på engelsk. Fakultetet skal i tillegg vurdere eksisterende profileringsmateriale om studier i Norge, og eventuelt ta det i bruk. 4.9 Fakultetet skal arbeide for at MN blir profilert som avtalested på våre avtalepartneres hjemmesider. Fakultetet skal distribuere til avtalepartnere informasjonsmateriell og lenker til sider for utvekslingsstudenter Fakultetet skal i samarbeid med seksjon for internasjonalisering av studier (SIS) arrangere et "kulturkurs" i begynnelsen av hvert semester for studenter med utenlandsk bakgrunn (utvekslingsstudenter og selvfinansierende bachelorog masterstudenter).

8 Kurset kan være et dagskurs og kan også fungere som et velkomstkurs og informasjonsdag. 5. Andre tiltak Det er instituttene og programmene som gir faglig godkjenning på bakgrunn av utenlandsk utdanning. Her må faglige krav står sentralt. Fakultetet anbefaler likevel at helheten i den eksterne utdanningen vurderes, slik at man ikke trenger å ha ekvivalens for å få godkjenning av emner, emnegrupper, opptakskrav e.l. Tilsvarende anbefaler fakultetet at søknader om faglig godkjenning, i den grad det er mulig, behandles selv om det ikke foreligger emnebeskrivelser. Informasjon om fagenes sammensetning kan i enkelte tilfeller hentes fra karakterutskriften, studentens egen beskrivelse av faginnholdet og kunnskap om landets faglige profil i utdanningen. Det kan suppleres med intervju av studenten og en opptakstest. Fakultetet skal i samarbeid med SIS og programrådene med vertsinstitutter, lage og oppdatere eksisterende rutinebeskrivelser med ansvarsfordeling for opptak og registrering av samt informasjon for internasjonale gradsstudenter og avtalestudenter. Evaluering av MN-fakultetets strategi for internasjonal studentmobilitet Februar Bakgrunn Styrket internasjonalisering gjennom økt studentutveksling inngår som et element i kvalitetsreformen. Følgende står i UFDs egen informasjonsbrosjyre: Alle som ønskjer det, skal få høve til å opphalde seg ved ein lærestad i utlandet som ein del av graden. Studentane skal få vite på førehand at utenlandsopphaldet kan vere ein del av graden. Det

9 vil og være ønskjeleg at fleire utenlandske studentar skal komme til Norge for å studere. Alle institusjonar må derfor ha eit nettverk for studentutveksling med institusjonar i ulike land. Fleire fag blir tilbydde på engelsk, også for norske studentar. Med utgangspunkt i dette, ble det gjennom et prosjektarbeid ved UiO utarbeidet en Strategi for Studentmobilitet Denne strategien ble vedtatt av Universitetsstyret 6.mai Som en konsekvens av Kvalitetsreformens intensjoner om internasjonalisering og UiOs sentrale strategi, ble et forslag til MN-fakultetets strategi for internasjonal studentmobilitet utarbeidet vinteren 2003/2004. Arbeidsgruppen som har utarbeidet forslaget har bestått av: Inger-Hege Andersen, studieleder, Biologisk institutt Lihn Bache-Andreassen, førstekonsulent, Kjemisk institutt Sigrun Vedø Lien, førstekonsulent, Institutt for informatikk Jens Kaasbøll, professor, Institutt for informatikk Marcus Bøhn Johansen, student, internasjonalt ansvarlig i Realistenes studentutvalg Hanne Sølna, førstekonsulent, MN-sekretariatet 2. Overordnet målsetning for studentmobiliteten: MNF skal utdanne studenter med internasjonal erfaring og gode språk-og kulturkunnskaper. MNF skal ha et studietilbud som er attraktivt for og skaper etterspørsel fra internasjonale studenter. 3. Strategier med tilhørende tiltak MN-fakultetet skal: 1. Tilrettelegge for internasjonal studentmobilitet på alle gradsnivåer ved å utvikle et engelskspråklig studietilbud innenfor alle fagområder 1.1 Alle institutter skal tilby emner på bachelornivå som kan undervises på engelsk. Det skal være et spesielt fokus på emner som ligger i programmenes 3 6 semester. Dette er oppfylt om enn i varierende grad på de ulike instituttene. 1.2 Master og ph.d. emner skal tilbys med engelsk som undervisningsspråk Dette er stort sett etterfulgt, men i litt varierende grad mellom instituttene. 1.3 Melder det seg en internasjonal avtale/programstudent til et emne med engelsk som mulig undervisningsspråk, skal emnet undervises på engelsk. Det har vært et par tilfeller der et institutt mener at det må være flere enn 1 for å gi emnet på engelsk. Begrunnelsen for 1.3 er at en utvekslingsstudent må ha en forutsigbarhet på hvilke emner han/hun kan ta. 1.4 Det skal tilrettelegges spesielle emnepakker ved å foreslå emne/fag-kombinasjoner innenfor fagområder der MN har spisskompetanse.

10 Nei. Sentralt ved UiO arbeides det med å etablere tverrfaglige Scandinavian studies. Det har vært få forslag fra MN-miljøer på emner/emneområder som kan passe inn her. Emner som er knyttet til MN`s spisskompetanse er ofte på et høyere nivå og krever forkunnskaper. Det er heller ikke på dette nivået det er en etterspørsel etter emner fra innreisende utvekslingsstudenter. Emner på lavere grad er ofte generelle og det er vanskeligere å knytte disse til spisskompetanse. 1.5 Inkludere og profilere Universitetsstudiene på Svalbard som et av MN-fakultetets engelskspråklige studietilbud. Det er lenke til UNIS på MN-fakultetets engelske sider. I møter med potensielle partnerinstitusjoner har UNIS blitt profilert på (forsøksvis) lik linje med andre studietilbud. 1.6 Alle emner skal ha engelsk emnepresentasjon. Instituttene har fått penger til oversettelse samt at fakultetet har fått oversatt en del emnebeskrivelser. Midlene til oversetting og språkvask har fakultetet søkt fra sentral pott for internasjonalisering. 2. Integrere studentmobiliteten i det ordinære studietilbudet slik at den fremstår som en naturlig komponent i utdanningen Ja. 2.1 Det engelske emnetilbudet skal bestå av emner som inngår i den ordinære emneporteføljen 2.2 Synliggjøre mulighetene for et delstudium i utlandet på programmets hjemmeside med anbefalinger angående utenlandske institusjoner, emner og mobilitetssemestre. Delvis. Fakultetet har gjennomført møter med alle programrådsledere samt programsekretrærer for å få dette til. Fakultetet utviklet vinteren 2005 egne sider om muligheter for utenlandsopphold. Ved informasjonsdag for studieopphold i utlandet som fakultetet er med på å arrangere, har også enkelte programsekretærer bidratt. 2.3 Markedsføre mulighetene for utenlandsopphold gjennom fakultetets studieprogrammer i rekrutteringsøyemed. Dette har skjedd gjennom programmenes hjemmeside (se 2.2), ved fakultetets hjemmesider og på utdanningsmesser/åpen dag. 3. Ha en god undervisningkvalitet på engelsk. 3.1 For å bidra til god kvalitet på det engelske undervisningstilbudet skal alle lærere tilbys engelskkurs med tanke på undervisning i en flerkulturell og språklig sammenheng. Det har vært avholdt to kurs for lærere i året. Fakultetet har finansiert dette gjennom midler søkt fra sentral internasjonaliseringspott og det Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), HF-fakultetet som arrangerer kurset. Det har hovedsakelig vært stipendiater og postdoc`er som har meldt seg på kurset.

11 3.2 Kvalitetssikre emnene på engelsk mhp. språkkvalitet, formidling og faglig innhold, gjennom emneevalueringen. Nei, ikke foreløpig. Dette må inn i periodisk emneevaluering og midtveisevaluering. 4. Ha studentmobilitet som i størst mulig grad skjer innenfor bilaterale avtaler, program eller etablert forskningssamarbeid 4.1 Rekruttere egne studenter til programmets egne avtaler ved tydelige anbefalinger til programstudenter under Delstudieopphold i utlandet Her er det absolutt rom for forbedringer når det gjelder tydelige anbefaling med hensyn på institusjon og emner. Se txt under 2.2. OK. OK. 4.2 Profilere og informere på fakultetes hjemmeside om sentrale og fakultære bilaterale avtaler og fordelene ved å bruke disse fremfor å reise ut på individuell basis. 4.3 For å stimulere fagmiljøene til studentmobilitet innenfor avtaler, skal mobilitetstilskuddet gå uavkortet fra fakultetet til fagmiljø. 4.4 Minst 10 % av fakultetets studenter skal ha et studieopphold i utlandet innenfor avtale, og et tilsvarende antall studenter fra partnerinstitusjoner i utlandet skal velge MN-fakultetet som utdanningsinstitusjon. Ser man bort fra Gründerskolen, er dette målet ikke nådd. I 2006 var det ca 40 utreisende, noe som utgjør ca 4% mens det var ca 80 innreisende som tilsvarer 8%. 5. Ha avtaler med velrenommerte og attraktive utenlandske samarbeidspartnere som dekker alle deler av verden. Det skal være et særskilt fokus på Europa. 5.1 Opprette bilaterale avtaler med universiteter som fagmiljøene har forskningssamarbeid med I varierende grad er en del av Erasmus-avtalene tuftet på forskningssamarbeid mens de bilaterale uio@avtalene ikke har forskningssamarbeid som utgangspunkt. 5.2 Gi utvekslingsavtalene en faglig/lokal forankring ved at lærere og internasjonale koordinatorer besøker partneruniversiteter Fakultetets internasjonale koordinator, instituttrepresentanter både administrative og vitenskapelige har i noen grad besøkt partneruniversitetet. Dette har skjedd i mindre grad enn ønsket og til tross for at det har vært utlyst midler til dette formålet. Noe av forklaringen har vært mangel på tid. 5.3 Opprette fakultære avtaler med europeiske utdanningsinstitusjoner som et supplement til fagmiljøenes Erasmusavtaler

12 Ikke OK, men noen avtaler er opprettet. 5.4 Etablere avtaler som også er i takt med studentenes ønsker. Dette innebærer samarbeid med Realistenes studentutvalg samt innhenting av opplysninger fra Utvekslingsmodulen i FS. Ingen klare indikasjoner på at det totale avtaletilbudet ikke fanger opp det studentene er interessert i å reise til. Det har vært spesifikke ønsker om universiteter i England og California som er høyt ranket og derved er svært dyre å studere ved. Ellers er dette ikke undersøkt ved for eksempel spørreundersøkelse. Norske studenter søker seg til engelsktalende land mens innreisende studenter hovedsakelig kommer fra ikke-engelsktalende land. Det er usikkert hvorvidt studentene opplever at avtalene er kvalitetssikrede mhp. deres spesielle fagområde. Denne kvalitetssikringen burde vært bekreftet gjennom programmenes anbefalinger når det gjelder utenlandsopphold. Med et bredt spekter av avtaler som MN-studenter har tilgang på (sentrale og institutt), burde valgmulighetene når det gjelder land, kulturer og språk være gode. 6. Rekruttere gode internasjonale studenter til hele grader. 6.1 Programmet utarbeider hensiktsmessig informasjonsmateriale på engelsk i henhold til universitetets retningslinjer og maler. Denne informasjonen skal supplere og/eller utdype informasjonen i den sentrale studietilbudsbrosjyren på engelsk. Masterprogrammer som tilbys på engelsk må velge enten norsk eller engelsk presentasjonsmal på nettet. Dette er uheldig siden programmet også tar opp studenter som skal ha norsk som et undervisningsspråk. Å kun ha engelsk presentasjon av programmet, gir et galt signal om undervisningsspråk samt at det kan gå ut over informasjonstilgjengeligheten for de norske søkerne. I valget mellom norsk eller engelsk, velger derfor programrådene ofte norsk presentasjon. Dette igjen gjør det vanskelig å nå ut med informasjon til internasjonale søkere og andre interessenter, særlig fordi det ikke eksisterer alternativer til UiOs maler for programpresentasjon. Det er dermed vanskelig å utdype informasjonen i studietilbudsbrosjyren på engelsk (Prospectus). På grunn av dette er det kun 3 masterprogrammer som har valgt engelsk presentasjonsmal mens de andre 12 andre kun har norsk presentasjon på nettet. Det er sagtfra UiO sentralt at det nå skal utvikles tekniske løsninger som gir både norsk og engelsk mal. 6.2 Master og ph.d.-program skal innarbeide engelsk som informasjonsspråk skriftlig og muntlig. Begrensede muligheter til å gjøre dette for masterprogrammene med de begrensningene som ligger i valg av presentasjonsmal som nevnt i 6.1. Det er fortsatt noe manglende informasjon på engelsk på alle nivåernår det gjelder generell informajon. For ph.d.programmet er dette gjennomført. 6.3 Profilering av engelskspråklige gradsstudier skal også knyttes til fakultetets satsningsområder innen forskning og profilering av disse. I den grad fakultetets satsningsområder innen forskning er representert ved sentrene: PGP og deres engelskspråklige mastergrad som har norsk informasjonsmal mens resten av PGP`s sine sider er på engelsk. Mastergraden i materialer og energi for fremtiden er knyttet til Senter for

13 materialvitenskap og nanoteknologi. CEES søkte på Erasmus Mundus finanisering til joint degree med Paris VI og Oxford men ble ikke innvilget. Institutt for geofag har et formalisert samarbeid med International Center for Geohazard (Norges geotekniske institutt), og tilbyr engelskspråklig masterstudieretning i geohazard Utnytte mulighetene NORAD og Kvoteprogrammet gir for opptak av internasjonale studenter innenfor etablert forskningssamarbeid med avtaleinstitusjoner. Institutt for informatikk har en internasjonal mastergrad i Information systems som tar opp studenter med NORAD-finansiering og kvotefinansiering. Her er det samarbeid med University of Eduardo Mondlane, Mozambique. Det er også andre master- og phd-programmer som har tatt opp kvotestudenter. Det har vært etterlyst driftsmidler for disse studentene. NORAD har nå blitt erstattet av NOMA der det kan søkes om dekning av andre utgifter enn kun stipend. I 2006 var det 5 søknader fra MN hvorav kun IFI fikk innvilget søknaden til et samarbeid innen Health Information Systems med Tanzania. 7. Gi tilstrekkelig og god informasjon på engelsk for innreisende internasjonale avtalestudenter 7.1 Informasjon på engelsk for å informere om emnetilbudet Se tabell 2 for antall emner med engelsk emnepresentasjon. 7.2 Informasjon på engelsk om søknad-og opptaksprosedyrer som er spesifikke for fakultetet/instituttet bør ligge på fakultets/institutt-sider. Informasjon om opptak til masterprogrammer skal ligge på programmets hjemmeside som da kun kan foreligge på norsk eller engelsk. Ved at de fleste har valgt norsk mal, ligger det lite spesifikk opptaksinformasjon på fakultetets/instituttnettsider.det er for øvrig lite spesifikk opptaksinformasjon slik at de sentrale sidene langt på vei er utfyllende. Generell informasjon om mastergradersom undervises på engelsk og opptak til disse finnes i Prospectus s Informasjon om phd-graden ligger på fakultetets hjemmesider. 7.3 Undervises et emne på engelsk, skal emnets semesterside angjeldende semester være på engelsk. Dette er ikke helt fulgt opp. Emnets semesterside kan ha enten med norsk eller engelsk språkmal. I mange tilfeller har emner som undervises på engelsk hatt norsk mal men med engelsk informasjon. 7.4 Tilby engelskkurs til studieadministrative ansatte som har mye av det skriftlige og muntlige informasjonsansvaret ovenfor internasjonale studenter OK. Har i snitt hatt 2 kurs i året. Kurset er Dette er gitt av Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), HF-fakultetet og dekket av midler fakultetet har søkt fra en sentral internasjonaliseringspott.

14 8. Ha klare ansvarsforhold og rutiner for internasjonal studentmobilitet 8.1 Programrådet skal ha et overordnet ansvar for internasjonal studentmobilitet Ifølge kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved UiO, skal programrådsledelsen i sin årsrapport redegjøre for integrerte utenlandsopphold og andre internasjonaliseringstiltak. 8.2 Programrådet skal i dialog med institutter komme fram til emner som kan undervises på engelsk for å kunne tilby gode og helhetlige studietilbud på engelsk. Dette har vist seg å ha utfordringer der programrådet ønsker å lage utvekslingsavtaler som betinger emner undervist på engelsk. Instituttet som emneeier kan ha motforestillinger mot å gi undervisning på engelsk på et emne. Grunner som er oppgitt er lærerens språkkompetanse og bekymring for at de svakeste av de norske studentene kan få problemer med å bestå obligatoriske emner som ligger i de siste semestrene på bachelorgraden Fakultetssekretariatet skal ha et koordinerende ansvar for studentmobiliteten. Dette for å oppnå stordriftsfordeler og for å kunne samle generell informasjon og veiledning. Dette vil involvere 1 årsverk. Det er tilført ¾ stilling til internasjonal studentmobilitet i tillegg til en fast stilling. Disse stillingene dekker også all godkjenning av utenlandsk utdanning inkludert phd-søkere. Antall søkere/studenter med utenlandsk utdanning har økt kraftig som et resultat av at internasjonal studentmobilitet øker. I tillegg har denne stillingen opptaket av selvfinansierende internasjonale bachelor og masterstudenter. 8.4 Fakultetssekretariatet skal i samarbeid med seksjoner i SFA samt programråd med vertsinstitutter, lage rutinebeskrivelser med ansvarsfordeling for opptak og registrering av samt informasjon for internasjonale gradsstudenter og avtalestudenter. Både SIS (Seksjon for internasjonalisering av studier) og fakultetet har laget rutinebeskrivelser for ansatte som jobber med dette. Her skjer det imidlertid mye med rutinene pga økt aktivitet slik at dette må kontinuerlig oppdateres. Bl.a brukes databasen Felles studentsystem samt webbaserte løsninger i økende grad.