UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN-fakultetsstyret

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: MN-fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 41 Møtedato: 15.desember 2005 Notatdato: 7. desember 2005 Saksbehandler: Hanne Sølna Sakstittel: Internasjonal studentmobilitet Tidligere vedtak i saken / plandokumenter / henvisning til lovverk etc.: Strategi for studentmobilitet , vedtatt av universitetsstyret mai 2003, MN -fakultetets strategi for internasjonal studentmobilitet , vedtatt av fakultetsstyret høst 2004, Strategisk plan for Universitetet i Oslo vedtatt av universitetsstyret juni 2005, Strategisk plan for MN-fakultetet vedtatt av fakultetsstyret juni De viktigste problemstillingene: Hovedmålene for MN- fakultetets strategi for internasjonal studentmobilitet for er at 1 - minst 10 % av MN- studentene skal ha et utenlandsopphold innenfor avtale og at et tilsvarende antall internasjonale avtalestudenter skal velge MN-fakultetet 2- studentutveksling skal integreres i MN`s ordinære studietilbud. En foreløpig måloppnåelse viser at det i 2005 var 40 utreisende (eksklusive Günderskolen) og 84 innreisende studenter innenfor avtale noe som innebærer en økning på henholdsvis 25 % og 20 % fra Tallene er lave i forhold til andre allmennfakulteter ved UiO. Med utgangspunkt i at det er ca studenter ved MN bør 100 MN- studenter reise ut pr. år. Avtaleporteføljen ved fakultetet omfatter hovedsaklig Erasmus og Nordplusavtaler som brukes av innreisende studenter. Utreisende studenter søker seg hovedsakelig ut på bilaterale avtaler til land utenfor Europa og Norden. Disse avtalene administreres av UiO sentralt og plassene her lyses ut for alle UiO-studenter. Det har vært arbeidet med å få programmene til å gi tydelige anbefalinger når det gjelder hvor studentene skal reise og hva de kan ta av emner. Engelske studietilbud omfatter både ordinære emner (314) både på lavere og høyere grad samt 13 mastergrader som tilbys på engelsk for internasjonale studenter. Det er utarbeidet nettpresentasjon på engelsk for 500 av 710 emner mens mastergradene hovedsakelig foreligger med en kort engelsk presentasjon i brosjyreform. Det er utarbeidet nye nettsider for fakultetet om utenlandsopphold og nye informasjonssider på engelsk. Med større grad av undervisning, veiledning og informasjon på engelsk settes det større krav til engelskkompetanse. Det har derfor vært arrangert engelskkurs for henholdsvis vitenskapelige og administrativt ansatte. Fakultetet har i 2005 søkt og fått kr fra sentral pott for internasjonalisering av studier. Fakultetet har i 2005 bevilget kvalitetsreformmidler til et 12 måneders engasjement for å følge opp fakultetets strategi for internasjonal studentmobilitet. Vedlegg: 1 Notat om internasjonal studentmobilitet ved MN-fakultetet Status MN- fakultetets strategi for internasjonal studentmobilitet 3 Positive og negative sider ved internasjonal studentmobilitet 4 Oversikt over avtaler 5 Internasjonal studentmobilitet: figurer

2 Vedlegg 1: Notat 9. november 2005 INTERNASJONAL STUDENTMOBILITET VED MN-FAKULTETET 2005 Dette dokumentet gir en oversikt over hvilke føringer som er gitt når det gjelder internasjonal studentmobilitet ved MN-fakultetet, status pr. oktober 2005, hvilke tiltak som er gjennomført i 2005 og utfordringer framover. Føringer: UiOs strategi: U4 Gjøre internasjonal eksponering til en integrert del av studiene. UiO vil bygge ut tilbudet til egne studenter om delstudier i utlandet og tilbudet til utenlandske studenter om delstudier ved UiO, og anspore flere til å benytte seg av disse tilbudene. UiO vil utvikle flere felles studieprogrammer med gode utenlandske universiteter. U7 Rekruttere dyktige og motiverte studenter. Hovedmålet for UiOs rekrutteringsarbeid er å trekke dyktige og motiverte studenter til våre studietilbud. En særlig innsats skal gjøres for å få bl.a. flere utenlandske studenter til ordinære programmer. MN-strategi: U5 Fakultetet vil følge opp sin vedtatte internasjonaliseringsstrategi med særlig vekt på å videreutvikle sine engelskspråklige studietilbud og bedre tilgjengeligheten til disse for tilreisende studenter. Samtidig styrkes og tilrettelegges tilbudet til egne studenter som ønsker å ta deler av sitt studium i utlandet. Kvalitetsreformen som sier: mulighet for alle studenter til et utenlandsopphold som del av grad, flere innreisende utenlandske studenter, nettverk for studentutveksling med utenlandske institusjoner og flere fag på engelsk også for norske studenter Finansieringsmodellen med mobilitetstilskudd for inn-og utreisende avtalestudenter Språkpolitikken slik den vil bli utformet ved UiO gjennom et nystartet prosjekt sentralt Kvalitetssikringssystemet som innebærer at det i studieprogrammenes årsrapport inngår en vurdering av integrerte utenlandsopphold og andre internasjonaliseringstiltak i programmet

3 Status: Økning i antall utreisende (se figur 4). Disse reiser hovedsakelig ut på bilaterale avtaler (utenfor Europa). I 2004 var det 30 utreisende fra MN-instituttene (131 fra Gründerskolen er ikke tatt med), mens det ved de andre fakultetene var SV: 148 Jus: 106 Odont: 9 UV: 2 HF: 148 MedFak: 49 Teologi: 3 Økning i antall innreisende studenter (se figur 4). Innreisende utvekslingsstudenter kommer hovedsakelig inn på Erasmusavtaler. Senter for entreprenørskap med Gründerskolen og Master in innovation and entrepreneurship har begge obligatorisk utenlandsopphold på 1 semester og bidrar således til at MN kommer ut med gode totaltall på utreisende studenter. I 2004 hadde de 131 utreisende. 11 mastergrader tilbys på både norsk og engelsk mens mastergraden i Information systems på IFI er en internasjonal mastergrad som tilbys kun på engelsk. Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, Biologisk institutt søkte Erasmus Mundus (EU-program) finansiering men fikk avslag. Mastergraden skulle være et samarbeid mellom Oxford, Paris VI og UiO ved CEES. Avslaget ble begrunnet med at mastergraden ikke fremsto som et godt integrert studieprogram. Ifølge evalueringen virket det som om de 3 (gode!) institusjonene fortsatt skulle tilby hver sitt studieprogram til tross for felles vitnemål, felles opptaksrutiner og mobilitet mellom studenter og lærere. Søknaden var et stunt og ble utarbeidet i løpet av 2-3 måneders arbeide. På grunn av arbeidspress med SFF-søknad valgte CEES å ikke på nytt søke Erasmus Mundus finansiering i Avhengig av kapasitet vil de vurdere å søke på nytt i Det er et samarbeid med University of Costa Rica om emner innen hydrologi som på sikt kan utvikles til felles mastergrad. Her er det tilsagn om penger fra UD til et pilotprosjekt. Det undervises dette semesteret 2 emner med classfronter med studenter fra UCR og UiO. Tanken er å ha en felles grad med lærermobilitet og distanseundervisning ved classfronter. Av totalt 710 emner tilbys 314 med engelsk som mulig undervisningsspråk. Av disse er 82 emner er på lavere grad ( nivå) og 232 på høyere grad (4000 og 5000).

4 Tiltak gjennomført i 2005: Det er utarbeidet nye informasjonssider om utenlandsopphold og nye studieinfosider på engelsk for fakultetet Det er arrangert engelskkurs for vitenskapelige og administrative ansatte Besøksrunde til programledere og programkoordinatorer for å bidra til at det blir gitt tydeligere råd om utenlandsopphold for programstudentene Kvalitetsreformmidler har finansiert et 12 måneders engasjement på 50% for å følge opp fakultetets internasjonale strategi Fått oversatt generell studieinformasjon og emnepresentasjoner til engelsk Fakultetet har søkt og fått kr fra den sentrale internasjonaliseringspotten. Midlene har i stor grad gått til å arrangere engelskkurs og engelske oversettelser og også vært viderefordelt til instituttene. Utfordringer: Føringer og tilrettelegging for bruk av engelsk - i undervisning - innen administrasjon - informasjon Engelskspråklige studietilbud og tilstedeværelse av internasjonale studenter som ikke behersker norsk, fordrer i tillegg til undervisning på engelsk også administrativ støtte og informasjon på engelsk. God språkkompetanse hos lærere og administrative er en utfordring som for eksempel kan møtes med tilbud om kurs. Det å ha informasjon både på norsk og engelsk medfører ekstra arbeid. Situasjonen i dag er at det er både vitenskapelige ansatte og studenter ved MN- fakultetet som er avhengige av informasjon på engelsk for å kunne delta i prosessene (f.eks. undervisning, rektorvalg, tilsynssensor, arbeidsmiljøundersøkelser). Det er en økende mengde godkjenning og innpassing av utenlandsk utdanning som følger økt mobilitet. Både er innslaget av utenlandske søkere større blant annet pga engelskspråklige mastergrader, men også er det norske studenter med utenlandsk utdanningsbakgrunn som søker seg til videre studier ved MN-fakultetet. Utreisende MN-studenter skal både ha forhåndsgodkjenning og innpassing etter endt utenlandsopphold. Dette er en ressurskrevende oppgave. Seleksjon og opptak av de beste utenlandske studentene til mastergradene og phd-graden. Det er flere årsaker til at UiO fremstår som en attraktiv utdanningsinstitusjon for internasjonale studenter: - semesteravgiften er svært lav selv om dette oppveies i noen grad av generelt høyt prisnivå - UiO er godt ranket på flere lister - hittil har UiO kunnet garantere bolig for de som melder fra innen en frist - Norge oppfattes som et trygt land med god infrastruktur - flere gode engelskspråklige studietilbud

5 Med en stor søkning kanskje særlig fra fjerne og fattigere deler av verden, hvordan plukke ut de studentene som både har god nok fagbakgrunn, engelskkompetanse og som forhåpentligvis greier å forholde seg til norsk kultur og studiestruktur? Med tidsnormering på mastergraden er det en forutsetning at studenten bruker tiden effektivt. Håndtering av internasjonale studenter i forhold til opptaks- og emnepåmeldingsrutiner. Hittil har innreisende utvekslingsstudenter i stor grad vært behandlet manuelt bla. ved at instituttansatte har undervisningspåmeldt dem. Seksjon for internasjonalisering av studier prøver nå å finne tekniske løsninger på dette siden antallet internasjonale studenter er stigende. I høst var det ca 650 nye internasjonale studenter til UiO noe som utgjør ca. 7 % av de nye studentene. Det arbeides nå med rutiner for at internasjonale studenter skal kunne melde seg til emner fra hjemlandet via web. Dette betinger en avklaring av hva de kan melde seg til og hvoprdan de skal rangeres. Videre utvikling av engelske studietilbud både på enkeltemner og hele grader. Hvordan har erfaringene vært med å tilby mastergrader på engelsk? Hvilke emner er det hensiktmessig å tilby på engelsk? Emner på master og phd-nivå fordi det her er et stort innslag av internasjonale studenter men også emner som favner Øke antall utreisende MN-studenter ved tydelige anbefalinger på programmets hjemmeside angående utenlandsopphold. Dette er helt vesentlig for å sikre at studentene ikke taper tid ved at de ikke får dekket eventuelle obligatoriske emner. Kokretisere emner som skal/kan taes ved partnerinstitusojner. Utvikling av fellesgrader. Dette ligger i UiO sin sentrale strategi. Det skal arrangeres et internseminar på UiO 25. november om utvikling av fellesgrader både på master og phd.nivå. Samarbeid om felles grader vil kunne bidra til faglig fornyelse og en bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser enn de som er tilgjengelig på den enkelte institusjon. Fellesgrader betinger nettverk med andre institusjoner og også en større grad av koordinering enn med intern mastergrad.

6 Vedlegg 2: MN-fakultetets strategi for internasjonal studentmobilitet Bakgrunn Styrket internasjonalisering gjennom økt studentutveksling inngår som et element i kvalitetsreformen. Følgende står i UFDs egen informasjonsbrosjyre: Alle som ønskjer det, skal få høve til å opphalde seg ved ein lærestad i utlandet som ein del av graden. Studentane skal få vite på førehand at utenlandsopphaldet kan vere ein del av graden. Det vil og være ønskjeleg at fleire utenlandske studentar skal komme til Norge for å studere. Alle institusjonar må derfor ha eit nettverk for studentutveksling med institusjonar i ulike land. Fleire fag blir tilbydde på engelsk, også for norske studentar. Med utgangspunkt i dette, ble det gjennom et prosjektarbeid ved UiO utarbeidet en Strategi for Studentmobilitet Denne strategien ble vedtatt av Universitetsstyret 6.mai Som en konsekvens av Kvalitetsreformens intensjoner om internasjonalisering og UiOs sentrale strategi, ble et forslag til MN-fakultetets strategi for internasjonal studentmobilitet utarbeidet vinteren 2003/2004. Arbeidsgruppen som har utarbeidet forslaget har bestått av: Inger-Hege Andersen, studieleder, Biologisk institutt Lihn Bache-Andreassen, førstekonsulent, Kjemisk institutt Sigrun Vedø Lien, førstekonsulent, Institutt for informatikk Jens Kaasbøll, professor, Institutt for informatikk Marcus Bøhn Johansen, student, internasjonalt ansvarlig i Realistenes studentutvalg Hanne Sølna, førstekonsulent, MN-sekretariatet 2. Overordnet målsetning for studentmobiliteten: MNF skal utdanne studenter med internasjonal erfaring og gode språk-og kulturkunnskaper. MNF skal ha et studietilbud som er attraktivt for og skaper etterspørsel fra internasjonale studenter. 3. Strategier med tilhørende tiltak MN-fakultetet skal: 1. Tilrettelegge for internasjonal studentmobilitet på alle gradsnivåer ved å utvikle et engelskspråklig studietilbud innenfor alle fagområder 1.1 Alle institutter skal tilby emner på bachelornivå som kan undervises på engelsk. Det skal være et spesielt fokus på emner som ligger i programmenes 3 6 semester. Dette er oppfylt om enn i varierende grad på de ulike institttene. Se tabell 1 over fakultetets engelskspråklige emnetilbud.

7 1.2 Master og ph.d. emner skal tilbys med engelsk som undervisningsspråk Se tabell 1 over antall engelskspråklige emnetilbud på 4000 og 5000 nivå. Det foreligger ingen oversikt over 9000 emner. Det foregår nå et arbeid for å konvertere enkelte 4000 og 5000 emner til 9000 emner. Det er 5 forskerkurs som gis på engelsk (se Melder det seg en internasjonal avtale/programstudent til et emne med engelsk som mulig undervisningsspråk, skal emnet undervises på engelsk. Det har vært etpar tilfeller der et institutt mener at det må være flere enn 1 for å gi emnet på engelsk. Begrunnelsen for 1.3 er at en utvekslingsstudent må ha en forutsigbarhet på hvilke emner han/hun kan ta. 1.4 Det skal tilrettelegges spesielle emnepakker ved å foreslå emne/fag-kombinasjoner innenfor fagområder der MN har spisskompetanse. Nei. Sentralt ved UiO arbeides det med å etablere tverrfaglige Scandinavian studies. Det har vært få forslag fra MN-miljøer på emner/emneområder som kan passe inn her. Emner som er knyttet til MN`s spisskompetanse er ofte på et høyere nivå og krever forkunnskaper. Studieprogrammer. 1.5 Inkludere og profilere Universitetsstudiene på Svalbard som et av MN-fakultetets engelskspråklige studietilbud. Det er lenke til UNIS på MN-fakultetets engelske sider. I møter med potensielle partnerinstitusjoner har UNIS blitt profilert på (forsøksvis) lik linje med andre studietilbud. 1.6 Alle emner skal ha engelsk emnepresentasjon. Det har blitt purret på instituttene og bevilget penger til oversettelse slik at her har det vært en god utvikling. Midlene til oversetting og språkvask har fakultetet søkt fra sentral pott for internasjonalisering. Tabell 2 viser situasjonen med engelsk emnepresentasjoner. 2. Integrere studentmobiliteten i det ordinære studietilbudet slik at den fremstår som en naturlig komponent i utdanningen Ja. 2.1 Det engelske emnetilbudet skal bestå av emner som inngår i den ordinære emneporteføljen 2.2 Synliggjøre mulighetene for et delstudium i utlandet på programmets hjemmeside med anbefalinger angående utenlandske institusjoner, emner og mobilitetssemestre. Delvis. Fakultetet gjennomførte i vår en møterunde med alle programrådsledere samt programkoordinatorer for å få dette til. Det har i høst ikke vært mulig å prioritere dette siden sykdom har medført flytting av ressurser. Fakultetet utviklet vinteren 2005 egne sider om muligheter for utenlandsopphold. 2.3 Markedsføre mulighetene for utenlandsopphold gjennom fakultetets studieprogrammer i rekrutteringsøyemed.

8 Dette har skjedd delvis gjennom programmenes hjemmeside (se 2.2), ved fakultetets hjemmesider og på utdanningsmesser/åpen dag. 3. Ha en god undervisningkvalitet på engelsk. 3.1 For å bidra til god kvalitet på det engelske undervisningstilbudet skal alle lærere tilbys engelskkurs med tanke på undervisning i en flerkulturell og språklig sammenheng. Det har vært avholdt to kurs og det er lyst ut ett kurs nå i januar Fakultetet har finansiert dette gjennom midler søkt fra sentral internasjonaliseringspott og det Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), HF-fakultetet som arrangerer kurset. Det har hovedsakelig vært stipendiater og postdoc`er som har meldt seg på dette. 3.2 Kvalitetsikre emnene på engelsk mhp språkkvalitet, formidling og faglig innhold, gjennom emneevalueringen. Nei, ikke foreløpig. Dette må inn i periodisk emneevaluering og midtveisevaluering. 4. Ha studentmobilitet som i størst mulig grad skjer innenfor bilaterale avtaler, program eller etablert forskningssamarbeid 4.1 Rekruttere egne studenter til programmets egne avtaler ved tydelige anbefalinger til programstudenter under Delstudieopphold i utlandet Se txt under 2.2. OK. OK. 4.2 Profilere og informere på fakultetes hjemmeside om sentrale og fakultære bilaterale avtaler og fordelene ved å bruke disse fremfor å reise ut på individuell basis. 4.3 For å stimulere fagmiljøene til studentmobilitet innenfor avtaler, skal mobilitetstilskuddet gå uavkortet fra fakultetet til fagmiljø. 4.4 Minst 10 % av fakultetets studenter skal ha et studieopphold i utlandet innenfor avtale, og et tilsvarende antall studenter fra partnerinstitusjoner i utlandet skal velge MN-fakultetet som utdanningsinstitusjon. Her viser tabell 3 over utreisende studenter at ser man bort fra Gründerskolen, er dette målet ikke nådd. Gründerskolen hadde i utreisende. Tabell 4 viser totalt antall utreisende uten Gründerskolen og totalt antall innreisende. I 2005 er det ca 40 utreisende noe som utgjør ca 4%. Ha avtaler med velrenommerte og attraktive utenlandske samarbeidspartnere som dekker alle deler av verden. Det skal være et særskilt fokus på Europa.

9 5.1 Opprette bilaterale avtaler med universiteter som fagmiljøene har forskningssamarbeid med Se tabell 9 over MN-avtaler. Fakultetsnivået har ikke utfyllende oversikt over avtaler der det også er et forskningssamarbeid mellom institusjonene. I none grad er nok Erasmus-avtalene tuftet på forskningssamarbeid mens de bilaterale uio@avtalene ikke har forskningssamarbeid som utgangspunkt. 5.2 Gi utvekslingsavtalene en faglig/lokal forankring ved at lærere og internasjonale koordinatorer besøker partneruniversiteter Fakultetets internasjonale koordinator, instituttrepresentanter både administrative og vitenskapelige har i noen grad besøkt partneruniversittt. Dette har skjedd i mindre grad enn ønsket og til tross for at det har vært utlyst midler til dette formålet. Noe av forklaringen har vært mangel på tid. 5.3 Opprette fakultære avtaler med europeiske utdanningsinstitusjoner som et supplement til fagmiljøenes Erasmusavtaler Ikke OK. Se tabell 9 med oversikt over MN-avtaler. 5.4 Etablere avtaler som også er i takt med studentenes ønsker. Dette innebærer samarbeid med Realistenes studentutvalg samt innhenting av opplysninger fra Utvekslingsmodulen i FS. Ingen klare indikasjoner på at det totale avtaletilbudet ikke fanger opp det studentene er interessert i å reise til. Det har vært spesifikke ønsker om universiteter i England og California som er høyt ranket og derved er svært dyre å studere ved. Ellers er dette ikke undersøkt ved for eksempel spørreundersøkelse. Tabell 7 viser hvordan studentene fordeler seg på land. Det er usikkert hvorvidt studentene opplever at avtalene er kvalitetssikrede mhp deres spesielle fagområde. Denne kvalitetssikringen burde vært bekreftet gjennom programmenes anbefalinger når det gjelder utenlandsopphold. Med et bredt spekter av avtaler som MN-studenter har tilgang på (sentrale og institutt), burde valgmulighetene når det gjelder land, kulturer og språk være gode. 5. Rekruttere gode internasjonale studenter til hele grader. 6.1 Programmet utarbeider hensiktsmessig informasjonsmateriale på engelsk i henhold til universitetets retningslinjer og maler. Denne informasjonen skal supplere og/eller utdype informasjonen i den sentrale studietilbudsbrosjyren på engelsk. Masterprogrammer som tilbys på engelsk må velge enten norsk eller engelsk presentasjonsmal på nettet. Dette er uheldig siden programmet også tar opp studenter som skal ha norsk som et undervisningsspråk. Å kun ha engelsk presentasjon av programmet, gir et galt signal om undervisningsspråk samt at det kan gå ut over informasjonstilgjengeligheten for de norske søkerne. I valget mellom norsk eller engelsk, velger derfor programrådene ofte norsk presentasjon. Dette igjen gjør det vanskelig å nå ut med informasjon til internasjonale søkere og andre interessenter, særlig fordi det ikke eksisterer alternativer til UiOs maler for programpresentasjon. Det er dermed vanskelig å utdype informasjonen i studietilbudsbrosjyren på engelsk (Prospectus).

10 På grunn av dette er det kun 3 masterprogrammer som har valgt engelsk presentasjonsmal mens de andre 12 andre kun har norsk presentasjon på nettet. 6.2 Master og ph.d.-program skal innarbeide engelsk som informasjonsspråk skriftlig og muntlig. Begrensede muligheter til å gjøre dette for masterprogrammene med de begrensningene som ligger i valg av presentasjonsmal som nevnt i 6.1. For ph.d.programmet er dette gjennomført. 6.3 Profilering av engelskspråklige gradsstudier skal også knyttes til fakultetets satsningsområder innen forskning og profilering av disse. I den grad fakultetets satsningsområder innen forskning er representert ved sentrene: PGP og deres engelskspråklige mastergrad som har norsk informasjonsmal mens resten av PGP`s sine sider er på engelsk. Mastergraden i materialer og nenergi for fremtiden er knyttet til Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. CEES søkte på Erasmus Mundus finanisering til joint degree med Paris VI og Oxford men ble ikke innvilget. Institutt for geofag har et formalisert samarbeid med International Center for Geohazard (Norges geotekniske institutt), og tilbyr engelskspråklig masterstudieretning i geohazard Utnytte mulighetene NORAD og Kvoteprogrammet gir for opptak av internasjonale studenter innenfor etablert forskningssamarbeid med avtaleinstitusjoner. Institutt for informatikk har en internasjonal mastergrad i Information systems som tar opp studenter med NORAD-finansiering og kvotefinansiering. Her er det samarbeid med University of Eduardo Mondlane, Mozambique. 6. Gi tilstrekkelig og god informasjon på engelsk for innreisende internasjonale avtalestudenter 7.1 Informasjon på engelsk for å informere om emnetilbudet Se tabell 2 for antall emner med engelsk emnepresentasjon. 7.2 Informasjon på engelsk om søknad-og opptaksprosedyrer som er spesifikke for fakultetet/instituttet bør ligge på fakultets/institutt-sider. Informasjon om opptak til masterprogrammer skal ligge på programmets hjemmeside som da kun kan foreligge på norsk eller engelsk. Ved at de fleste har valgt norsk mal, ligger det lite spesifikk opptaksinformasjon på fakultetets/instituttnettsider. Generell informasjon om mastergradersom undervises på engelsk og opptak til disse finnes i Prospectus s Informasjon om phd-graden ligger på fakultetets hjemmesider.

11 7.3 Undervises et emne på engelsk, skal emnets semesterside angjeldende semester være på engelsk. Dette er ikke fulgt opp. Det skal implementeres en ny mal for emnebeskrivelse. 7.4 Tilby engelskkurs til studieadministrative ansatte som har mye av det skriftlige og muntlige informasjonsansvaret ovenfor internasjonale studenter OK. Hadde vår 2004 for administrative. Vår og høst 2005 var det kurs felles for vitenskapelige og administrative. Dette er kurs gitt av Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), HF-fakultetet og dekket av midler fakultetet har søkt fra en sentral internasjonaliseringspott. 7. Ha klare ansvarsforhold og rutiner for internasjonal studentmobilitet 8.1 Programrådet skal ha et overordnet ansvar for internasjonal studentmobilitet Ifølge kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved UiO, skal programrådsledelsen i sin årsrapport redegjøre for integrerte utenlandsopphold og andre internasjonaliseringstiltak. 8.2 Programrådet skal i dialog med institutter komme fram til emner som kan undervises på engelsk for å kunne tilby gode og helhetlige studietilbud på engelsk. Dette har vist seg å ha utfordringer der programrådet ønsker å lage utvekslingsavtaler som betinger emner undervist på engelsk. Instituttet som emneeier kan ha motforestillinger mot å gi undervisning på engelsk på et emne. Grunner som er oppgitt er lærerens språkkompetanse og bekymring for at de svakeste av de norske studentene kan få problemer med å bestå obligatoriske emner som ligger i de siste semestrene på bachelorgraden Fakultetssekretariatet skal ha et koordinerende ansvar for studentmobiliteten. Dette for å oppnå stordriftsfordeler og for å kunne samle generell informasjon og veiledning. Dette vil involvere 1 årsverk. Det ble søkt om kvalitetsmidler til ½ stilling for 2005 for å implementere strategien. Denne stillingen har delvis blitt brukt til å dekke opp for fravær pga sykdom høsten Den faste stillingen som er knyttet til internasjonalisering dekker også all godkjenning av utenlandsk utdanning inkludert phdsøkere. Antall søkere/studenter med utenlandsk utdanning øker som et resultat av at internasjonal studentmobilitet øker. I tillegg har denne stillingen opptaket av selvfinansierende internasjonale bachelorstudenter. Det er innenfor disse rammene vanskelig å jobbe fram ny aktivitet. Det er ikke tilført ekstra ressurser etter kvalitetsreformen til internasjonalisering. På HF, SV og MedFak er det opprettet stillinger for internasjonalisering som ikke har oppgaver med godkjenning av utenlandsk utdanning. UV planlegger en stilling innen internasjonalisering men dette vil avhenge av budsjettbehandlingen. I henhold til UiOs strategi for internasjonal studentmobilitet ( ) bør MN øke den administrative kapasiteten på internasjonalisering med 1 2 stillinger.

12 8.4 Fakultetssekretariatet skal i samarbeid med seksjoner i SFA samt programråd med vertsinstitutter, lage rutinebeskrivelser med ansvarsfordeling for opptak og registrering av samt informasjon for internasjonale gradsstudenter og avtalestudenter. Både SIS (Seksjon for internasjonalisering av studier) og fakultetet har laget rutinebeskrivelser for ansatte som jobber med dette. Her skjer det imidlertid mye med rutinene pga økt aktivitet slik at dette må kontinuerlig oppdateres. Bl.a brukes databasen Felles studentsystem samt webbaserte løsninger i økende grad.