FAGDAG «BARN SOM PÅRØRENDE»

Transkript

1 FAGDAG «BARN SOM PÅRØRENDE» Helen Bjørsmo, Verdal kommune Siv Mette T. Lindsetmo, Verdal kommune Liv Kjønstad, HNT Marit Lise Haugberg, HNT

2 Bekymringsmelding til barneverntjenesten - når bør vi melde bekymring og hvordan gjør vi dette? - rutiner og tiltak i barneverntjenesten og Helse Nord-Trøndelag HF

3 Når blir vi bekymret? - signaler hos barn Tristhet, mangel på mimikk, konsentrasjonsproblemer, ufrivillig vannlating og avføring, motorisk uro, angst, problemer med venner og sosial tilhørighet, følelsesmessig ustabilitet Manglende matpakke, dårlig eller skittent tøy, manglende tilbakemeldinger fra foreldre, høyt fravær, mye syk Barn som blir små voksne

4 forts. signaler hos barn Observasjoner av samspill mellom barn og foreldre kan indikere om barn lever med omsorgspersoner som har et rusmisbruk. Er samspillet preget av konflikt? Viser foreldrene liten medfølelse med barnet og har i liten grad sin oppmerksomhet rettet mot barnet? Er barnet ekstremt opptatt av foreldrene? Overdrevent ansvarlige og tilpasningsdyktige barn Barnets atferd kan ha flere årsaker

5 Når blir vi bekymret forts. Man ser skader som kan relateres til mishandling Barnet viser tegn eller signaler som kan settes i sammenheng med mishandling og omsorgssvikt eller overgrep Det er vanskelig å finne en diagnose som passer med barnets plager Manglende behandlingsrespons Kommer ikke til oppsatte kontroller Følger ikke råd og behandlingsopplegg Observasjon av foreldreadferd som kan ha skadelig innvirkning på barnet

6 Når blir vi bekymret forts. Omsorgsperson(-er) berøres: for eksempel rus, langvarig/ alvorlig sykdom, skade, selvmord/ selvmordsforsøk

7 Hva gjør vi med bekymringen? Dialog Dokumentering/logg Drøfting Internt Politiet Barneverntjenesten

8 Barnets rolle Barnets rolle kan være: Pasient, Pårørende til foreldre, besteforeldre, søsken Barnehagebarn, Elev, Nabo, Kunde i nærbutikken,

9 Personell som har lovpålagte plikter Helsepersonell dokumentasjonsplikt, taushetsplikt, opplysningsplikt, plikt til å bidra til å ivareta barn som er pårørende Barnehagepersonell, personell i skolen og personell familievernkontor- taushetsplikt, opplysningsplikt

10 Helsepersonell skal dokumentere følgende om barn som pasient i barnets pasientjournal relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov/forskrift, for eksempel bekymringsmelding, opplysninger om foreldrene som har konsekvens for barnets behandlingssituasjon, herunder nødvendige opplysninger om foreldrenes helsetilstand

11 Dokumentasjon i voksen pasients journal når barn er pårørende og ikke mottar helsehjelp At samtale med barnet er gjennomført. For eksempel: Samtale med barn xy ble gjennomført Tema i samtalen var fars sykdom og tiltak (informasjon til skole og ppt og eventuelt om det er sendt bekymringsmelding barneverntjenesten) i forhold til barn xys omsorgssituasjon.

12 Dokumentasjon i voksen pasients journal når barn er pårørende og ikke mottar helsehjelp Det konkrete innholdet i samtalen med barnet skal ikke dokumenteres i den henviste pasientens (mors eller fars) journal; Det blir feil, blant annet fordi barnet har krav på å få innsyn i egne opplysninger; Det skal heller ikke dokumenteres i foreldres pasientjournal at det er nødvendig å henvise barnet til annet helsepersonell/-institusjon for helsehjelp; det skal dokumenteres i barnets journal

13 Dokumentasjon i barnet pasientjournal Det skal også dokumenteres i barnets journal at det er sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten; Har ikke barnet en aktiv journal i HNT, skal det opprettes et journalnotat det kan gjøres uten å aktualisere pasientjournal; Meldingen arkiveres også som sak i ephorte (saksbehandlingssystemet i HNT); Henvisninger til ephortesak i barnets pasientjournal;

14 Taushetsplikt Ansatte i barnehager og skoler har taushetsplikt etter forvaltningsloven (fvl) 13 flg., Helsepersonell har taushetsplikt etter kapittel 5 i hlp og spesialisthelsetjenesteloven 6-1, Etter hlp er alle opplysninger om en pasient er taushetsbelagt også at vedkommende er pasient; Ansatte i familievernkontor har også taushetsplikt etter hlp 21- hovedregelen i hlp,

15 Ulikheter mellom taushetspliktbestemmelsene Hlp: Alle opplysninger om en pasient er taushetsbelagt også at vedkommende er pasient Fvl: Opplysninger om noens personlige forhold er taushetsbelagt Men flg. opplysninger regnes ikke som noens personlige forhold, med mindre de røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige: fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, Spesialisthelsetjenesteloven 6-1: Fødested, fødselsdato mv er alltid taushetsbelagt

16 Viktig unntak fra taushetsplikten Det er taushetsplikt mellom helsepersonell Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for: å kunne gi forsvarlig helsehjelp, å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven 10 a, Samarbeidende personell har samme taushetsplikt som helsepersonell.

17 Opplysningsplikt til nødetater Helsepersonell har opplysningsplikt til nødetater politi og brann Hpl 31: helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

18 Politiet kan ta hånd om barn Politiloven 13 annet ledd: Politiet kan også ta hånd om barn som påtreffes under omstendigheter som klart innebærer en alvorlig risiko for barnas helse eller utvikling, og i så tilfelle umiddelbart sørge for at barna blir brakt til verge eller annen foresatt eller om nødvendig til barnevernsmyndighetene.

19 Personell som har opplysningsplikt til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp (hlp 33) Barnehageansatte (barnehageloven 22) Personalet i skolar etter opplæringslova (opplæringsloven 15-3) Fagpersonell ved famlievernkontorer (familievernkontorloven 10) skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

20 Opplysningsplikt barneverntjenesten - innhold Uten hinder av taushetsplikt..skal helsepersonell, personell i barnehage, i skole, familievernkontor av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at: et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, Også etter pålegg fra barneverntjenesten skal nevnte personell gi slike opplysninger.

21 Opplysningsplikt om gravide rusmisbrukere Den som yter helsehjelp og fagpersonell ved famlievernkontor skal uten hinder av taushetsplikt og av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade Også opplysningsplikt ved pålegg fra d den kommunale helseog omsorgstjenesteloven

22 Hvordan skrive en bekymringsmelding? Konkret. Hva er du som melder bekymret for? Informativ Skille på faktaopplysninger, egne observasjoner og vurderinger

23 Hvordan formidle bekymringen og bekymringsmeldingen til foreldrene?

24 Hvordan jobber barneverntjenesten ift. melding? Mottar skriftlig / muntlig / tlf. melding Må også vurdere anonyme meldinger Gir råd og veiledning over telefon på anonyme saker Meldingen må gjennomgås innen èn uke Konkluderer om meldingen skal undersøkes eller henlegges

25 Undersøkelse av melding: 3 mnd. frist kan utvides til 6 mnd. Samtaler med foreldrene på kontoret eller ved hjemmebesøk Samtaler med barnet Familiesamtaler Innhenting av opplysninger fra samarbeidspartnere Konkluderer undersøkelsen: henleggelse eller vedtak om hjelpetiltak, evt. gjenåpning etter 6 mnd. Foreldrene kan takke ja/nei til evt. hjelpetiltak Tilbakemelding til barnet og foreldrene

26 Hvilke hjelpetiltak har barneverntjenesten? Råd og veiledning / hjemmebesøk Familieveileder i hjemmet Samtaler med barnet Familiesamtaler Besøksheim / Fritidskontakt DUÅ / PMTO / MST / TFF / Sped- og småbarnsteam / Familieråd / Familiehjem / Familieambulatoriet Opprettelse av ansvarsgruppe tverrfaglig samarbeid Flip over

27 Avvergeplikt etter straffeloven 196 Alle er pålagt en plikt til å avverge straffbare forhold, Avvergeplikten går foran ev. lovpålagt taushetsplikt, Det er straffbart ikke å anmelde/søke å avverge en straffbar handling/følgene når det fortsatt er mulig og fremstår som sikkert/mest sannsynlig at handlingen er/vil bli begått.

28 Avvergeplikten forts. Avvergingsplikten gjelder blant andre følgende straffbare handlinger : grov kroppsskade, drap, mishandling og grov mishandling i nære relasjoner, hensettelse i hjelpeløs tilstand, voldtekt, misbruk av overmaktsforhold o.l voldtekt av barn u.14 år, incest; seksuell omgang mellom andre nærstående,

29 Litteratur/ kilder: Barnevernloven Barnehageloven Familievernkontorloven Forvaltningsloven (fvl) Helsepersonelloven (hlp) Opplæringslova Spesialisthelsetjenesteloven Håndbok for helsepersonell ved mistanke om barnemishandling