4. Samarbeidstiltak mellom kommuner og sykehus (LMS-sentre, ambulante team, døgnplasser før, i stedet for og etter sykehusbehandling)

Transkript

1 Drammensregionen IKOS - Individbasert kompetansestyring Individbasert kompetansestyring tar utgangspunkt i brukeres behov og benytter kompetanse som verktøy for å oppnå ønskede effekter på kvalitet, arbeidsmotivasjon og effektivitet. Systemet omfatter riktig sammensetning av kompetanse i bemanningen ut fra brukernes behov, ordning med tjenesteansvarlig og primærkontakt og styrings- og beslutningsstøtte for ledere. Innføring av systemet påvirker ledelse, organisering, rutiner, kultur og holdninger. Gode resultater og effekter er avhengig av at hele styringssystemet tas i bruk. Delene utfyller og understøtter hverandre. Systemet er forankret i Omsorgsplan 2015, som oppsummerer regjeringens tiltak for å styrke omsorgstjenesten, og Kompetanseløftet 2015, som er en del av planen. Styringssystemet er også forankret i Norsk Sykepleierforbunds (NSFs) prinsipprogram og innsatsområder og NSFs e-helse-strategi. Økoløft i kommunene Prosjektet bygger på erfaringene fra prosjektet Øko-løftet" ( ) Prosjektperioden for det nye Økoløft i Drammensregionen er I prosjektet er syv av regionens kommuner deltagere. Økoløftets mål: Økt økologisk forbruk i kommunale virksomheter Økt økologisk produksjon i regionen Tettere samarbeid i verdikjeden Økt bevissthet om økologisk mat blant viktige aktører Disse målene ble nådd i forrige økoprosjekt. Det viste vilje til satsing på økologisk mat i vår region. For at arbeidet som er lagt ned i Økoløft-prosjektet skal få sitt nødvendige fotfeste med en god forankring i offentlige virksomheter og blant regionens innbyggere er det viktig å opprettholde fokus på økologisk mat. Det er en viktig miljøfaktor og et alternativ til mange av dagens lettvinte og lite nærende matløsninger. Økologisk produksjon og forbruk har derfor en betydelig plass i vår grønne og fremtidsrettede region. Prosjektbeskrivelse Prosjektet skal konkretiser å utvikle de gode og gjennomførbare tiltakene som har utviklet seg i Økoløft-prosjektet. Dette er viktig å oppnå en signaleffekt og vise Drammensregionen som et fyrtårn for økologisk forbruk og produksjon. Prosjektet arbeider for å skape tydelige og gode eksempler til etterfølgelse for andre. Vise at det er mulig! Prosjektets målsetninger og kriterier for evaluering Målte med prosjektet er å vise Drammensregionen som et tyngdepunkt for økologisk forbruk og produksjon. Sunn og rein mat bør bli et naturlig valg. Innbyggerne må få kunnskap om økologisk mat som et alternativ og vi må jobbe for økt tilgjenglighet av økologisk mat og også økologisk kortreist mat. Prosjektet må ses i sammenheng med regjeringens mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk innen Men for å nå dette målet må noen være villige til å bruke vesentlig mer økologisk mat. I dette prosjekt er det et mål å få noen fyrtårn innenfor ulike bransjer, de bør benytte 50 % økologisk mat innen I dette arbeidet er det viktig å finne frem og benytte motiverte virksomheter. Handlingsplan Utvelgelse av fyrtårnsbedrifter. Et storkjøkken, to barnhager og to SFOer velges ut. VirksomhetenE fordeles på regionkommunene. Utvelgelsen forankeres med vedtak i kommunene.

2 Økologisk fagforum - Det gjennomføres to møter i økologisk fagforum. - Barnehager. Minst fem barnehager motiveres til å benytte 15 % økologisk mat. Arbeidet med et nyhetsbrev med presentasjon av barnehagenes økologiske arbeid, ideer og oppskrifter startes. - Minst tre SFOer motiveres til å benytte 15 % økologisk mat. Felles organisering av vann og avløpsfunksjoner Drammensregions 8 kommuner samt Modum kommune samarbeider bredt innen vannsektoren, bl.a. gjennom prosjektene "Godt Vann Drammensregionen", "Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen" og "Felles kontor for behandling av avløp fra spredt bebyggelse". Samtidig arbeides det med standardisering av normer/regelverk ol i berørte kommuner. Det har gjennom siste halvår av 2010 vært arbeidet med å etablere et fastere organisatorisk samarbeid for disse 9 kommunene innen vann og avløp. Hvordan dette skal organiseres og hvilket innhold det skal ha, har vært utredet, og en foreløpig rapport foreligger. Planen var at denne skulle bearbeides og prosesseres videre for politisk vedtak i kommunene. Målet var at alle vedtak skulle være gjort før sommeren 2011 og de nye organisasjonsmessige grep skulle gjennomføres fra Erfaringsmessig er etablering av denne type samarbeid komplisert og krevende. Erfaringer med samarbeidet i Drammensregionen om vannmiljøutfordringer er så langt gode og det er gjennom prosjektet blitt en bred erkjennelse av kommet til et punkt hvor det er naturlig å utrede nye og mer forpliktende organisasjonsformer for samarbeidet med Rådet for Drammensregionen bygger prosjektet på følgende vedtak: Det gjennomføres en utredning som skal vurdere organisasjonsformer som kan utføre VA-oppgavene i Drammensregionen på en mer kompetent og effektiv måte enn slik det er i dag, hvor virksomhetene er stykket opp innen 9 kommuner og flere interkommunale selskaper. Det forberedende arbeidet gjøres administrativt med deltagelse fra de ansattes organisasjoner. Rådmannsutvalget innen Drammensregionen nedsettes som styringsgruppe, med styringsgruppen for GVD-prosjektet som prosjektgruppe. Samarbeidet skal også inkludere Modum kommune. Det er helt nødvendig å ha en kompetent prosjektledelse og et kompetent prosjektapparat knyttet til prosjektet. Det blir lagt vekt på å involvere de ansatte i prosjektet, og prosjektet må bemannes slik at en får gjennomført omstillingsprosesser på en konstruktiv måte. Mål I løpet av 2011 skal det foreligge et beslutningsgrunnlag når det gjelder fremtidig organisering av felles VA-tjenester i Drammensregionen. Beslutningsgrunnlaget skal være utformet slik at det er mulig for kommunene i Drammensregionen å ta politisk stilling til organisatorisk samarbeid, organisasjonsform, og politisk styring av ev. samarbeidskonstellasjoner i løpet av Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 Prosjektet skal legge grunnlag for nye oppgaver og ansvar som vil ligge i tilknytning til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny Lov om folkehelse fra 2012, samt ny nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden Prosjektet skal kartlegge behov for og vurdere tiltak i kommunalt og interkommunalt perspektiv og aktuelle samhandlingstiltak på tvers av forvaltningsnivåene i helsesektoren for å møte disse nye utfordringene på følgende områder: 1. Administrasjons- og systemnivå (helseovervåking, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid, strategisk planlegging, avtaleverk m.v.) 2. Interkommunalt samarbeid (sikre spisskompetanse, rekruttering og bygge fagmiljø) 3. Desentraliserte spesialisthelsetjenester

3 4. Samarbeidstiltak mellom kommuner og sykehus (LMS-sentre, ambulante team, døgnplasser før, i stedet for og etter sykehusbehandling) Endringene vil reise spørsmål knyttet til organisering og finansiering av kommunesektoren, hvilket fortsatt er uklart. Det overordnede målet er å finne fram til løsninger for å oppnå høyest mulig kvalitet på helsetjenestene til den enkelte pasient. 1.Tilby befolkningen trygge, sikre og virkningsfulle helsetjenester, nærest mulig eller i hjemmet. 2.Tilby pasienter et samordnet, koordinert og individuelt tilpasset helse- og omsorgstilbud. 3. Redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen, gjennom økt satsing på forebyggende helsearbeid og lærings- og mestringstilbud. 4. Bremse kostnadsveksten i helsevesenet ved å etablere mer kostnadseffektive helsetilbud før-, i stedet for- eller etter sykehusinnleggelse. Prosjektet skal utrede, planlegge og tilrettelegge for etablering av kommunesamarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten og Høgskolen i Buskerud, i tråd med føringer i St.melding nr 47 - "Samhandlingsreformen", innenfor følgende områder: 1. Avklare roller ansvar og avtalefeste samarbeidet mellom de samarbeidende kommunene, VV- HF Drammen sykehus, og Høgskolen i Buskerud, jfr. overordnet samarbeidsavtale mellom VV HF og Vestre Viken kommunehelsesamarbeid. Prosjekt Drammensregionen avstemmes opp mot utviklingen i Vestre Viken Kommunesamarbeidsprosjektet 2. Avklare etablering av felles forsknings og utviklingsenhet for kommunehelsetjenesten i Drammensregionen og plan for kompetanseoverføring mellom partene. 3. Vurdere, avklare, avtalefeste og tilrettelegge for kommunesamarbeid om kommunehelsetjenesten i Drammensregionen, når det gjelder: - Forebyggende helsearbeid - Lærings og mestringstilbud - Rehabilitering - Legetjenester (kurative og samfunnsmedisin) - Observasjon, utredning og akuttplasser - Kurativ behandling og omsorg - Lindrende behandling og omsorg - Koordineringsfunksjoner - Rus og psykiatri 4. Avklare roller, ansvarsfordeling og organisering av ambulerende tverrfaglige team og lokalmedisinske sentra, som en integrert del av den øvrige kommunehelsetjenesten i den enkelte kommune. 5. Vurdere behov for interkommunale samhandlingsfora og implementering av samhandlingsfora i tråd med beslutninger i VV-KHS 6. Vurdere tilknytning av legevakt og legetjenester til de lokalmedisinske sentrene. 7. Vurdere tilknytning av samfunnsmedisinske helsetjenester til de lokalmedisinske sentrene, for eksempel folkehelsearbeid, helsestasjon, smittevern, beredskap osv. 8. Utarbeide kriterier for evaluering Utrede grunnlaget for finansiering av forslagene i Hovedprosjektet. Uønsket deltid i Drammen kommune Kvalitetskommuneprogrammet skal bidra til økt kompetanse blant ansatte i Drammen kommune og bedre kvaliteten i tjenestetilbudet ved å redusere bruken av uønsket deltid deltid. Prosjektinnretning og virkemidler - Arbeidstidsordninger (utrede alternative ordninger samt prøve ut piloter og ulike metoder) - Vikarpool og hospitering - Kompetanseutvikling (kartlegge /iverksette ulike opplæringstiltak - fra ufaglært til faglært)

4 Resultatmål - Redusere antall deltidsstillinger - Økt trivsel - Økt rekruttering - Økt omdømme - Bedre kvalitet i tjenestene Effektmål - Bedret tjenestetilbud til brukerne - Ansatte med kompetanse som opplever mestring i jobben - Effektiv tjenesteyting og kunnskapsbasert praksis Arbeidet organiseres som ett trepartsamarbeid som ledes av en styringsgruppe og en prosjektleder. 1: Delprosjekt uønsket deltid / pleie og omsorg Det opprettes tre ulike delprosjekt innenfor områdene arbeidstidsordning, vikarpool og kompetanseog kvalitetsprogram. Prosjektlederen styrer og følger opp de ulike delprosjektene. Målsetting Målsetting med "prosjektet uønsket deltid" er i størst mulig grad å avskaffe uønsket deltid i Drammen kommune. Informasjonsstrategi Det jobbes kontinuerlig med informasjonsstrategi. Informasjon og medvirkningsprosesser går kontinuerlig. Dette er delt i tre faser: Informasjon, Medvirkning/forberedelse og Iverksettelse. Framdriftsplan Arbeidet starter opp i mai 2009, og gjennomføres løpende i hele perioden Målsetting i prosjektet er å avskaffe uønsket deltid i Drammen kommune. Hovedmålsetting, effektmål, resultatmål og milepælsplan er utarbeidet og vedtatt av styringsgruppe. Digital medvirkning Drammen kommune ønsker å øke kunnskapen om og interessen for å delta mer aktivt i lokaldemokratiet blant sine innbyggere. Det er et mål at innbyggernes innsikt og medvirkning skal økes. Ved å se på innbyggeren som en samarbeidspartner med hensyn til å utvikle kommunen vil Drammen oppnå et større idètilfang og økt forståelse for kommunens muligheter og utfordringer. Det vil derfor nedsettes et prosjekt som skal videreutvikle og ta i bruk nye kommunikasjonskanaler som kan øke interessen for lokaldemokratisk engasjement i kommunen. Prosjektet har til hensikt å gjøre det enklere for ulike målgrupper (innbyggeren) å delta i utviklingen av kommunen gjennom å tilrettelegge for økt innsyn, dialog og medvirkning ved hjelp av digitale kanaler sosiale medier. I tillegg skal kommunen effektivisere distribusjonen av planverk ved å gå fra papirbaserte utsendelser til å benytte digitale portal som til enhver tid er oppdatert på kommunens nettsider. Det er definert 2 hovedområder som prosjektet konsentrerer seg om: 1)Legge til rette for enkle medvirknings- og dialogmuligheter i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen og utvikling av lokalsamfunnet 2) Gjøre det enklere å få innsyn i kommunens styrende dokumenter og planer

5 Styrking og utvikling av støttekontaktvirksomheten Rapporter og forskning viser at det er et udekket behov for mennesker med ulike psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser til å kunne delta i ulike fritidsaktiviteter sammen med andre. Derfor er Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse etter konseptet «Sammen med andre»- nye veier for støttekontaktvirksomheten blitt et av de nye satsingsområdene til Helsedirektoratet. I Hurum kommune har vi støttekontakttjeneste som bygger på individuelle vedtak. Tjenesten finnes i barnevernet (vedtak etter barnevernloven), Tjenester for funksjonshemmede (vedtak etter sosialtjenesteloven) og i psykisk helsetjeneste. Ordningen har et stort potensiale til videreutvikling og kobling mot eksisterende gruppeaktiviteter i regi av kultur, idrett og friluftsliv slik at vi kan gi brukerne av tjenestene opplevelsen av deltakelse og mestring i tilbud tilpasset den enkeltes behov og ønsker. Målsetningen med prosjektet er en videreutvikling av støttekontakttjenesten slik at: barn og ungdom får en trygg og meningsfull fritid rettet mot samvær og aktivitet. tjenesten blir bedre samordnet på tvers av virksomhetene sike faglig kvalitet og kompetanse i støttekontakttjenesten. Målgruppe: Barn og unge med psykisk og fysisk funksjonsnedsettelse og ungdom som er i faresonen for å havne i ungdomsmiljø med utfordringer i forhold til rus og kriminalitet. Gjennomføring av prosjektet. Prosjektleder vil være tilknyttet virksomhet for funksjonshemmede og vil i nært samarbeid med barnevernstjenesten, psykisk helsetjeneste, kulturtjenestenesten og idrettsrådet jobbe ut fra et klart mandat utrede praktisk gjennomføring og organisering av denne lovpålagte tjenesten innenfor de tre løsningene: a) Individuell støttekontakt, b) deltakelse i en aktivitetsgruppe og c) Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Fullt og helt - Røykenmodellen Mål for prosjektet er økt kvalitet i tjenester til barn og unge med sammensatte behov. Kvalitet vil bli målt etter flere variabler og dimensjoner, og kjennetegn på måloppnåelse vil være knyttet til følgende: 1) jus, saksbehandling og økonomi 2) forskningsbaserte tiltak og programmer 3) tverrfaglighet og organisering 4) entreprenørskap og nye løsninger Det er utarbeidet en formålsstruktur for å sikre ivaretakelse av de verdier som skal være styrende i Røykenmodellen Røykenmodellen er en modell for tildeling og utførelse av tjenester. Modellen er bygget opp både som en taksonomi og et kontinuum. Modellens viktigste prinsipp er å forstå hver enkelt tjeneste med utgangspunkt i barnets reelle behov, i en kontekst, og i relasjon til andre tjenester. Røykenmodellen er inndelt i nivåer, slik at den omfatter alle tjenester kommunen tilbyr barn og unge. Hvert nivå bygger på nivået under, og modellen er derfor i seg selv en trinnplan. Målet er både at så mange som mulig skal få dekke sine behov gjennom det ordinære tjenestetilbudet, og at de som har reelle behov raskt skal få tilleggstjenester på det nivå som behovet tilsier.