Drammensregionen. Felles organisering av vann og avløpsfunksjoner

Transkript

1 Drammensregionen Felles organisering av vann og avløpsfunksjoner I Drammensregionen er det etablert et betydelig samarbeid innen vannmiljøområdet og innen vann- og avløpsområdet i særdeleshet. Drammensregions 8 kommuner samt delvis Modum kommune har innledet et bredt samarbeid, bl.a. gjennom prosjektene "Godt Vann Drammensregionen", "Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen" og "Felles kontor for behandling av avløp fra spredt bebyggelse". Samtidig er det et betydelig arbeid på gang som tar sikte på en viss standardisering av normer/regelverk osv. i berørte kommuner. Det pågående samarbeidet knyttet til Godt Vann-prosjektet ledes av Glitevannverket IKS. Det skal nå vurderes et fastere organisatorisk samarbeid i regionen innen vann og avløp. Hvordan dette skal organiseres og hvilket innhold det skal ha, skal utredes. Erfaringsmessig er etablering av denne type samarbeid komplisert og krevende. Erfaringer med samarbeidet i Drammensregionen om vannmiljøutfordringer er så langt gode og det er bred tilslutning til at en nå har kommet til et punkt hvor det er naturlig å utrede organisasjonsformer for samarbeidet. Rådet for Drammensregionen har fattet et slikt vedtak knyttet til saken: Det gjennomføres en utredning som har som mål å se om det finnes organisasjonsformer som kan utføre VA-oppgavene i Drammensregionen på en mer kompetent og effektiv måte enn slik det er i dag, hvor virksomhetene er stykket opp innen 9 kommuner og 2 interkommunale selskaper. Det forberedende arbeidet gjøres administrativt med deltagelse fra de ansattes organisasjoner. Rådmannsutvalget innen Drammensregionen nedsettes som styringsgruppe med styringsgruppen for GVD-prosjektet som prosjektgruppe. Samarbeidet skal også inkludere Modum kommune. Det vil bli avholdt en oppstartkonferanse medio januar 2010 hvor mandat skal presiseres og hvor organisering samt fremdrift blir behandlet. Det er helt nødvendig å ha en kompetent prosjektledelse og et kompetent prosjektapparat knyttet til prosjektet. Det vil bli lagt særlig vekt på å involvere de ansatte i prosjektet og prosjektet må bemannes slik at en får gjennomført omstillingsprosesser på en konstruktiv måte. Oppstartskonferansen er avhold, det er gjennomført oppfølgingsmøter og det er satt ned et arbeidsutvalg for arbeidet. De ansattes organisasjoner deltar gjennom medlemmer / varamedlemmer fra Fagforbundet, NITO og TEKNA. Det skal ansettes en prosjekt/prosessleder til å lede arbeidet. Alle de ni kommunene står bak prosjektet, de ansatte deltar, og det er utelukkende positive holdninger til arbeidet. Innen VA i de ni kommunene er det omlag 200 ansatte. Konklusjoner og anbefalinger i en rapport skal foreligge Økoløft i kommunene Prosjektet skal bygge på erfaringene fra prosjektet Økoløft i Drammensregionen. Prosjektperioden for Økoløft i Drammensregionen er I prosjektet har syv av regionens kommuner vært aktive deltagere. Økoløftets mål var: Økt økologisk forbruk i kommunale virksomheter Økt økologisk produksjon i regionen Tettere samarbeid i verdikjeden Økt bevissthet om økologisk mat blant viktige aktører Disse målene er nådd og prosjektet har vist at det er en vilje til satsing på økologisk mat i vår region. For at arbeidet som er lagt ned i Økoløft-prosjektet skal få sitt nødvendige fotfeste med en god

2 forankring i offentlige virksomheter og blant regionens innbyggere er det viktig og opprettholde fokuset på økologisk mat. Økologisk mat er en viktig miljøfaktor og et alternativ til mange av dagens lettvinte og lite nærende matløsninger. Økologisk produksjon og forbruk bør derfor få en lagt større plass i vår grønne og fremtidsrettede region. Prosjektbeskrivelse Prosjektet skal konkretiser å utvikle de gode og gjennomførbare tiltakene som har utviklet seg i Økoløft-prosjektet. Dette er viktig å oppnå en signaleffekt og vise Drammensregionen som et fyrtårn for økologisk forbruk og produksjon. Prosjektet arbeider for å skape tydelige og gode eksempler til etterfølgelse for andre. Vise at det er mulig! Prosjektets målsetninger og kriterier for evaluering Målte med prosjektet er å vise Drammensregionen som et tyngdepunkt for økologisk forbruk og produksjon. Sunn og rein mat bør bli et naturlig valg. Innbyggerne må få kunnskap om økologisk mat som et alternativ og vi må jobbe for økt tilgjenglighet av økologisk mat og også økologisk kortreist mat. Prosjektet må ses i sammenheng med regjeringens mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk innen Men for å nå dette målet må noen være villige til å bruke vesentlig mer økologisk mat. I dette prosjekt er det et mål å få noen fyrtårn innenfor ulike bransjer, de bør benytte 50 % økologisk mat innen I dette arbeidet er det viktig å finne frem og benytte motiverte virksomheter. De kommunale fyrtårnsbedrifter som velges ut skal være tydelige eksempler og vise at det er mulig å få til en endring. Minst et storkjøkken, to barnehager og to SFO-er bør delta. Disse virksomhetene må få tilført vesentlig ny kunnskap og økonomiske midler for å lykkes. Fyrtårnsbedriftene blir viktige formidlere for andre tilsvarende bedrifter i regionen. Økologisk fagforum for storhusholdninger er etablert som en møteplass for kjøkkenansvarlige og kokker i kommunale storhusholdninger. Økologisk fagforum utvides til å inkludere private virksomheter som ønsker å produsere og selge økologisk mat. Barnehager og SFO er viktige arenaer og kulturformidlere. Samarbeidet med disse virksomhetene vil stå sentralt både i opplæring, holdningsskapende arbeid og informasjon. I prosjektet er det viktig å få til en god forankring av arbeidet inni gjeldene planer og utviklingsarbeid for den enkelte barnehage og SFO. Utadrettet virksomhet for å gjøre regionens innbyggere bevisste på økologisk mat som et aktuelt, sunt og miljørettet matvalg. Prosjektet må være synlig og formidle kunnskap. Handlingsplan Utvelgelse av fyrtårns bedrifter. Et storkjøkken, to barnhager og to SFOer velges ut. Virksomheten bør fordeles på regionkommunene. Utvelgelsen forankeres med vedtak i kommunene. - Økologisk fagforum Det gjennomføres to møter i økologisk fagforum, vi starter arbeidet med å invitere med ikke kommunale virksomheter. - Barnehager Minst fem barnehager motiveres til å benytte 15 % økologisk mat. Arbeidet med et nyhetsbrev med presentasjon av barnehagenes økologiske arbeid, ideer og oppskrifter startes. - Minst tre SFOer motiveres til å benytte 15 % økologisk mat. Uønsket deltid i Drammen kommune Drammen kommune har gjennom sin arbeidsgiverstrategi valgt å foreta flere grep for å kunne posisjonere seg overfor et arbeidsmarket i endring. Det er svært viktig for Drammen kommune som en stor samfunnsaktør å framstå som en attraktiv arbeidsgiver for det mangfold av

3 arbeidstakere kommunen skal rekruttere, nyttiggjøre og beholde i tiden som kommer. Et av grepene ligger i utfordringer knyttet til uønsket deltid. Partene i Partsammensatt samarbeidsutvalg i Drammen kommune, besluttet i møte , at det skulle sendes søknad om deltakelse i Kvalitetskommuneprogrammet. Sekretariatet for Kvalitetskommuneprogrammet vedtok i møte , at Drammen kommune skulle tas opp i programmet. I forbindelse med nettverkssamlinger i kvalitetskommuneprogrammet har Drammen kommune konsentrert seg om ett hovedområde for : - uønsket deltid pleie og omsorg, Skole/SFO og barnehager I gjennomføringen av strategisk arbeidsgiverpolitikk, vil Kvalitetskommuneprogrammet være en del av strategien med å forbedre tjenestekvaliteten og ressursbruken som en sentral satsning i Drammen kommune. Det er etablert en styringsgruppe for Kvalitetskommuneprogrammet om at politisk ledelse, administrativ ledelse og organisasjonene skal delta i et forpliktende samarbeid. Delprosjektene er også organisert i forhold til trepartsamarbeid. Hovedmål: Kvalitetskommuneprogrammet skal bidra til økt kompetanse blant ansatte i Drammen kommune og bedre kvaliteten i tjenestetilbudet ved å redusere bruken av uønsket deltid deltid. Prosjektinnretning og virkemidler - Arbeidstidsordninger (utrede alternative ordninger samt prøve ut piloter og ulike metoder) - Vikarpool (utrede og prøve ut pilot i en virksomhet) - Kompetanseutvikling (kartlegge /iverksette ulike opplæringstiltak - fra ufaglært til faglært) - Nye personalpolitiske retningslinjer for å forhindre nyrekruttering av uønsket deltid - Utarbeidet nye definisjonsbegreper av uønsket deltid Resultatmål - Redusere antall deltidsstillinger - Økt trivsel - Økt rekruttering - Økt omdømme - Bedre kvalitet i tjenestene Effektmål - Bedret tjenestetilbud til brukerne - Ansatte med kompetanse som opplever mestring i jobben - Effektiv tjenesteyting og kunnskapsbasert praksis ORGANISERING AV PROSJEKTET Arbeidet organiseres som et trepartsamarbeid ledet av en styringsgruppe og en prosjektleder. Uønsket deltid pleie og omsorg Uønsket deltid Skole og SFO Uønsket deltid barnehager 1: Delprosjekt uønsket deltid / pleie og omsorg Det opprettes tre ulike delprosjekt innenfor områdene arbeidstidsordning, vikarpool og kompetanseog kvalitetsprogram. Prosjektlederen styrer og følger opp de ulike delprosjektene. Målsetting Målsetting med "prosjektet uønsket deltid" er i størst mulig grad å avskaffe uønsket deltid i Drammen kommune. Informasjonsstrategi

4 Det jobbes kontinuerlig med informasjonsstrategi. Det er viktig at tydelig og avklarende informasjon så tidlig som mulig formidles ut i organisasjonen Framdriftsplan Arbeidet starter opp i mai 2009, og gjennomføres løpende i hele perioden Målsetting i prosjektet er å avskaffe uønsket deltid i Drammen kommune. Hovedmålsetting, effektmål, resultatmål og milepælsplan er utarbeidet og vedtatt av styringsgruppe. A: Arbeidstidsordning Det er etablert en prosjektgruppe som skal foreslå alternative arbeidstidsordninger, og teste disse ut gjennom prosjektprosesser 2010 i virksomheter. Det er utredet nye personalpolitiske retningslinjer for å forhindre nyrekruttering av uønsket deltid. Vakanser må brukes for å øke stillingsprosentene til dem som allerede er fast ansatt. Alle nyansettelser må skje med høyest mulig stillingsbrøk. B: Vikarpool Det nedsettes en prosjektgruppe for å utrede etablering av vikarpool og alternative måter å organisere denne på. Det skjer gjennom arbeidet innhentes informasjon fra andre kommuner samt fra pågående prosjekt i plo. De økonomiske konsekvenser ved ulike måter å organisere poolen på er nå under utredning. Det må videre tas stilling til hvilke virksomheter vikarpoolen eventuelt skal omfatte og tenkt igangsetting er høsten C: Kompetanse - fra ufaglært til faglært Kartlegging av alle fast ansatte assistenter uten relevant utdanning. Det er 182 personer som er kartlagt og 58 personer har takket ja til en helsefagarbeiderutdanning. En arbeidsgruppe er nedsatt for å vurdere hvordan denne utdanning skal organiseres. Skolestart er medio august 2010 / OPUS Drammen, Buskerud fylkeskommune for 25 kandidater x 2, Drammen kommune. Kostnadsberegnet til 4.5 mill per år. 2: Delprosjekt uønsket deltid - skole / SFO Uønsket deltid, skole og SFO starter opp Prosjektplan under arbeid. Kartlegging av uønsket deltid, våren / høsten Kostnad kr Samhandlingsreformen Hovedprosjekt intermediære tjenester I 2009 ble det gjennomført et forprosjekt ("intermediæravdeling") i Drammensregionen. Forprosjektet konkluderer med at det etableres et hovedprosjekt fra 2010, som samordner en gradvis etablering av intermediære helsetjenester i Drammensregionen, i samarbeid med Sykehuset Buskerud og Høgskolen i Buskerud. St.meld.nr.47 ( ) Helsereformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid ble lagt fram den 19. juni Kommunene vil spille en avgjørende rolle for at denne helsereformen skal lykkes. Kommunene har allerede i dag ansvar for mange viktige oppgaver av betydning for folks helse. Reformen vil bety endringer både for spesialisthelsetjenesten og helsetjenestene i kommunene. Endringene vil reise spørsmål om organisering og finansiering av kommunesektoren, der det overordnede målet er å finne fram til løsninger for å oppnå høyest mulig kvalitet på helsetjenestene til den enkelte pasient. Prosjektet skal bidra til å utvikle helhetlige helsetjenester i Drammensregionen som: - er trygge og sikre - er virkningsfulle - er samordnet og koordinert - involverer brukerne og gir dem innflytelse - utnytter ressurser på en god måte

5 - er tilgjengelige og rettferdig fordelt Handlingsplan: Hovedprosjektet Helsereformen - Samhandling om helse i Drammensregionen - skal utrede, planlegge og tilrettelegge for etablering av kommunesamarbeid i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og Høgskolen i Buskerud i tråd med St.meld. nr Samhandlingsreformen når det gjelder: 1. Formell organisering av kommunesamarbeidet - Organisasjonsform - Samarbeidsavtaler mellom kommunene - Samarbeidsavtaler mellom kommunene, Sykehuset Buskerud og Høgskolen i Buskerud 2. Utarbeide plan for kompetansebehov og rekruttering 3. Utredning og implementering av finansieringsordning. 4. Utarbeide detaljert aktivitetsplan for gjennomføring av Helsereformen i Drammensregionen, herunder etablering og utvikling av: - Forebyggende helseteam for eldre - Felles FoU-enhet - Ambulerende team - palliasjon - Ambulerende team - demens - Ambulerende team - rehabilitering - Etablere helsehus: - Forebyggende helsetjenester, læring og mestringsfunksjoner - Sengeposter - Koordinerende funksjon Det legges til grunn at hovedprosjektet tar utgangspunkt i Samhandlingsreformen og erfaringer og evalueringsrapport fra Geriatriløft Drammen, Øya Helsehus i Trondheim, samt andre samhandlingstiltak nasjonalt og internasjonalt. SAMBU Samordning av tiltak for barn og unge med sammensatte behov En nedsatt arbeidsgruppe har over tid arbeidet med utredningen av Hurum kommunes framtidige tjeneste tilbud til barn og unge med sammensatte behov. Bakgrunnen for utredningen var ønsket om en mer helhetlig og samordnet tiltakskjede for barn/unge med behov for bistand/tiltak fra flere instanser. Tilrettelegge for et tett og effektivt samarbeid mellom de ulike instansene - både for å styrke kvaliteten på tjenestetilbudet til den enkelte, og for å etablere en mer kostnadseffektiv tjeneste. Samtidig kom det fram under utredningen et klart behov for styrking av tiltakskjeden med en helhetlig godt kvalifisert veiledning til alle berørte parter, - som foresatte, avlastere og støttekontakter, samt ansatte i skoler og barnehager. En veiledning som er krevende, både i forhold til kompetanse og økonomi, men som vurderes som viktig for å gi det enkelte barn/ungdom og deres familie et best mulig tilbud. Målsettingen: En hensiktsmessig måte å organisere og ansvarsfordele tjenester til barn og unge fra 0-20 år med sammensatte hjelpebehov og gode måter å ivareta overgangen ungdom/voksen Gi et faglig og godt samordnet tjenestetilbud til barn og unge med behov for hjelp fra flere instanser. Evaluering vinteren 2012/13 ved brukerundersøkelse knyttet til bruker/familier og samarbeidsinstansene. Handlingsplan:

6 - Arbeidsgruppas rapport er lagt fram for politisk behandling. Dette er gjennomført. - Etablere koordinerende enhet med medlemmer på plass, mars Samordne koordinerende enhet, avklare felles forståelse for arbeidsoppgaver og ansvar april Utarbeide håndbok og arbeidsrutiner mai Opplæring /veiledning av brukerkoordinatorer før sommerferien/tidlig høst. - Dersom tildeling av ressurser til prosjektleder og veileder, utlyses stillingene umiddelbart etter tildeling. - Invitere ansatte fra tilsvarende tiltak i Sandefjord til orientering av de ulike instansene som skal samarbeide. - Oppstart for fullt høst/skolestart Avgjørende for å lykkes er å få alle samarbeidsinstansene i kommunen, og eksternt, til å se viktigheten av prosjektet slik at de har vilje til å være med på en ny måte å organisere tjenestetilbudet. Til det trengs en god og tydelig prosjektleder som har tid og mulighet til å drive prosjektet framover. Prosjektstilling med ansvar for å etablere og praktisk gjennomføre samordnet veiledning, vil bidra til et helhetlig og godt prosjekt som mange vil se nytten av å være med på å gjennomføre. Evalueres etter 2 års drift. Røykenmodellen helhet og sammenheng i tjenester til barn og unge med sammensatte behov Prosjektet er startet, fordi Røyken kommune ser behovet for å heve kvaliteten og resultatene på tjenester som gis til barn og unge som har rett på tjenester etter flere lovverk, eller barn og unge som mottar tjenester fra flere instanser etter individuell vurdering. Vi har valgt å omtale dette som barn og unge med sammensatte behov. Nasjonale styringsdokumenter, og lokale tall og erfaringer, viser at tjenestene som gis må koordineres bedre og forebygge bedre. I Røyken kommune har vi tro på at helhet og sammenheng i tjenestene vil øke kvaliteten, resultatene og brukernes tilfredshet på de tjenestene som gis. Vi mener at barn og unge som i dag mottar behandlende tiltak, ville hatt stor nytte av forebyggende tiltak og tidlig-intervensjon, i stedet for behandling og reparasjon. Prosjektet skal derfor bidra til at brukerne får hjelp tidlig i utviklingsforløpet. Vi mener også at dette vil føre til økonomiske besparelser og til reduksjon av menneskelige omkostninger. Prosjektet kan betegnes som et programprosjekt. Det vil si at alle grupper som p.t. jobber med utvikling og tiltak rettet mot denne målgruppen, samles i et hovedprosjekt. Prosjektet kommer derfor til å bli organisert med prosjekteier og styringsgruppe, prosjektleder og prosjektgruppe, delprosjektgrupper og brukerpanel. Alt arbeid i kommunen rettet mot målgruppen skal inngå i programprosjektet. DELMÅL Delmål i dette prosjektet, omfatter de delene Røykenmodellen skal bestå av. 1. Helhetlig tiltakstrapp, med fokus på forebygging, lavterskeltilbud og tidlig-intervensjon 2. Beskrivelse av systemer, prosedyrer, rutiner og ansvarsområder som er nødvendige for at Røykenmodellen kan realiseres 3. Organisering av interne interessenter 4. Strategier for brukermedvirkning 5. Ryddig planhierarki med tydelige relasjoner 6. God og hensiktsmessig samhandling med politiet, 2.linjetjenesten, og andre eksterne interessenter 7. Rasjonell og kostnadseffektiv drift

7 8. Tverrfaglig tiltaksbase på utførernivå 9. Kompetanseutvikling på organisasjonsnivå, teamnivå og individnivå 10. Etablering av organisasjonskultur og holdninger som gjør det mulig å nå målene i prosjektet Kriterier for evaluering (og resultatindikatorer/resultatmål) vil bli utarbeidet og operasjonalisert i løpet av utredningsfasen. Prosjektet er under "opprigging". Det er nå utarbeidet et prosjektfundament, og det er oppnevnt prosjekteier, prosjektleder og styringsgruppe. En forprosjektgruppe har utarbeidet prosjektfundamentet (prosjektbeskrivelsen). Det skal videre oppnevnes hovedprosjektgruppe og brukerpanel. Utredningsfasen starter i mars, og utredning skal leveres i oktober. I denne perioden skal prosjektet pilotere en ordning med oppvekstteam, der hjelpetjenester og politi knyttes tett til skoler og barnehager i et geografisk område. Det vurderes oversendelse av søknad om forsøksvirksomhet etter lov om barneverntjenester 2-4 (fravikelse av taushetsplikt/opprettelse av felles kartotek/arkiv) som en del av prosjektet. Prosjektperioden varer til høsten Deretter skal oppgavene overføres til basisorganisasjonen (Røyken kommune). Kvaltetskommuneprogrammet Nedre Eiker kommune deltar i kvalitetskommuneprogrammet med to prosjekter, brukermedvirkning og sykefravær (økt nærvær). Oppstart var våren Første fase er gjennomført; jf. rapportering 1. desember til FM. Styringsgruppa har vedtatt prosjektdirektiv for begge prosjektene. I 2010 skal fase II iverksettes. Det er den viktigste og mest kostnadskrevende del av prosjektet, spesielt gjelder det sykefraværsprosjektet. Kommunen skal gjennomføre opplærings- og holdningsskapende tiltak i alle virksomheter og større tjenestesteder. Det utarbeides nå et eget presentasjonsopplegg. Opplegget bygger på et trepartssamarbeid. Alle ansatte skal delta i gjennomføringsprosessen ute i virksomhetene (ca personer). Gjennomføringen skjer ved kommunal egenfinansiering. Nedre Eiker kommune har i dag et høyt sykefravær. Den politiske ledelse, tillitsvalgte og administrasjonen ønsker å sette inn tiltak som kan bringe det ned til et akseptabelt nivå. Vårt prosjekt er organisert med bred politisk og administrativ deltakelse. I styringsgruppa sitter fem politikere, tre tillitsvalgte, tre fra administrasjon, hovedvernombud og prosjektleder. En prosjektledergruppe bestående av varaordfører (varaordfører), to tillitsvalgte og to kommunalsjefer har, sammen med prosjektleder, det daglige ansvar for fremdrift og oppfølging. Det er nedsatt arbeidsgrupper (trepart) som utarbeider og fremmer forslag til endringer. Målet i den avsluttende fase er å: Gjennomføre dialog og prosessarbeid ute i alle virksomheter og større tjenestesteder med med vekt på økt nærvær og redusert sykefravær og hvor alle ansatte deltar Skape en positiv organisasjonskultur hvor ansvar, medbestemmelse, respekt, optimisme, tillit og samspill inngår som viktige hovedelementer Videreutvikle en god tjenestekvalitet Ha en høy etisk standard i den kommunale hverdag Utvikle handlingsplaner for økt nærvær sammen med de ansatte Redusere sykefraværet ved å sette fokus på økt nærvær BRUKERMEDVIRKNING: Målsetting: Brukere/pårørende skal få god nok informasjon om boliger på Bråta fra man søker, i søke prosessen og etter innflytting

8 Tiltak: 1) Utvikle regelmessig og gode dialogmøter med brukere/pårørende 2) Utarbeide en enkel brosjyre for pårørende 3) Ta i bruk Internett som informasjonskanal 4) Gradvis starte implementeringen i resten av virksomhetene i helse og omsorg Målsetting: Få på plass primærkontakter/-grupper i alle boliger Tiltak: 1) Avslutte arbeidet med utarbeiding og rutiner for primær-/sekundærkontakter og iverksette ordningen 2) Gradvis starte implementering i de øvrige virksomheter i helse og omsorg ØKT NÆRVÆR/REDUSERT SYKEFRAVÆR: Målsetting: Utvikle et presentasjonsopplegg til bruk for ledere og gjennomføre en prosess i alle virksomheter og større tjenestesteder hvor alle ansatte er involvert Tiltak: 1) Utvikle presentasjonsopplegget med vekt på økt nærvær 2) Gjennomføre prosesser hvor alle ansatte involveres 3) Utarbeide konkrete handlingsplaner for økt nærvær tilpasset virksomhetenes behov 4) lage oppfølgingsrutiner for oppfølging/evaluering Handlingsplan: Planen er som følger: BRUKERMEDVIRKNING Arbeidet vil bli avsluttet i løpet av første halvår og tiltakene iverksettes umiddelbart. Selve implementering i de øvrige virksomhetene innen helse og omsorg vil bli gjennomført over tid ØKT NÆRVÆR/SYKEFRAVÆR 1) Presentasjonsopplegget, som skal benyttes i prosessen ute i virksomhetene, skal være ferdig utviklet og prøvet i løpet av første halvår. 2) I andre halvår gjennomføres ledersamling (60 personer). Det gis en innføring i opplegget og lederne skal lære hvordan de selv skal gjennomføres prosessen ute i virksomhetene 3) Virksomhetene starter prosessarbeidet og gjennomføringen 4) Handlingsplaner for økt nærvær utarbeides for alle virksomheter og større tjenesteder. De følges opp av rådmannens ledergruppe og skal politisk forankres i hht. IA-avtalens bestemmelser Modellkommune/Kvalitetskommuneprogrammet Øvre Eiker kommune søker om skjønnsmidler til videreføring av sitt 3årige prosjekt Modellkommune- /Kvalitetskommuneprogrammet. Under denne fellesnevneren er det samlet 11 ulike prosjekter som er organisert etter Trepartssamarbeid. Arbeidet med reduksjon av sykefravær og kvalitet på tjenestene til innbyggerne, særlig innen omsorg og oppvekstsektoren er spesielt vektlagt. I Øvre Eiker har folkevalgte, ansatte og administrasjon inngått en avtale om trepartssamarbeid, pga. kommunestyret har ved flere anledninger fremhevet at trepartssamarbeid bør bli den foretrukne arbeidsmetoden ved omstillingsprosesser i kommunen. Det legges særlig vekt på å involvere brukere og innbyggere for å engasjere lokaldemokratiet i kvalitetsutvikling av tjenestene. MÅL Prosjektene har følgende målsetting: - Styrke og forbedre de kommunale tjenestene - Bidra til effektiv ressursanvendelse

9 - Bidra til høyere bruker- og medarbeidertilfredshet - Evaluere om vi lykkes med å engasjere brukere og innbyggere til større deltakelse. SAMARBEIDSPARTNERE IMTEC har utdannet en gruppe ansatte til utviklingsveiledere. Opplæringen har strukket seg over 18 måneder med avsluttende eksamen og 15 studiepoeng i høgskolesystemet. Utviklingsveilederne er aktive i utvikling, gjennomføring og evaluering av prosjekter og representerer en viktig kompetanse til videre omstilling i kommunen. Fagforbundet støtter Trepartssamarbeid på ulike måter. PROSJEKTORGANISERING Alle ansatte, brukere og innbyggere har mulighet til å spille inn ideer som kan forbedre de kommunale tjenestene. Organiseringen skal sikre at alle ideer og innspill får sin behandling som beslutningsgrunnlag for utformingen av tjenestene. Det er viktig at gode ideer ikke filtreres bort som følge av at det ikke foreligger et tydelig ansvar for oppfølging. Alle beslutninger i styringsgruppen og prosjekt / arbeidsgruppen skal fattes på grunnlag av konsensus mellom partene. Gjennom dette vil alle deltakerne være forpliktet i forhold til de beslutninger som tas. MÅLSETTINGER: - Styrke og forbedre de kommunale tjenestene - Bidra til effektiv ressursanvendelse - Bidra til høyere bruker- og medarbeidertilfredshet - Evaluere om vi lykkes med å engasjere brukere og innbyggere til større deltakelse KRITERIER FOR EVALUERING: - Bidrar trepartsamarbeid til å komme nærmere Øvre Eikers strategiske mål? - Er trepartsamarbeid reell? - Blir tjenestene bedre? - Går sykefraværet ned? - Videreføring av det formelle trepartsamarbeid - Nye prosjekter organiseres etter trepartsamarbeid - En sterkere innovasjonskultur blant medarbeiderne som bidrar til omstilling for framtiden, nye samarbeidskonstellasjoner, satsing på lederutvikling og nærværsarbeid skal gi bedre tjenester.