HAVNESTYREMØTE

Transkript

1 HAVNESTYREMØTE Det innkalles med dette til havnestyremøte: Dato: Fredag 07. april 2017 Tidspunkt: 09:00-12:00 Sted: Styrerommet, Bodø Havn, 4. etg. Saksliste: Sak 19/2017 Godkjenning av innkalling til dette møte samt protokoll fra møte Sak 18/2017 Utsettelse tidspunkt for iverksettelse av endring prisliste kaivederlag 2017 behandlet pr epost av havnestyret Sak 20/2017 Årsregnskap Bodø Havn KF for 2016 og Bodø havnestyrets beretning for 2016 Sak 21/2017 Bruk av regnskapsmessig mindreforbruk drift 2016 Sak 22/2017 Disponering av ubrukte lånemidler investering 2016 Sak 23/2017 Årsregnskap med årsmelding for ANS Bodøterminalen 2016 Sak 24/2017 Utvikling av område Vest Molorota Sak 25/2017 Anløpsavgift forståelse og handlingsrom Sak 26/2017 Oppfølging tidligere styresaker Sak 27/2017 Distriktshavner status og prioriteringer Sak 28/2017 Oppfølging styresaker Saura AS Sak 29/2017 Forvaltningsrevisjon status tiltak Sak 30/2017 Utvikling av Bodø som logistikknutepunkt Sak 31/2017 Oppfølging styresaker Tiltak etter sak i KOFA Sak 32/2017 Havnedirektørens orientering Eventuelt: 1 bodohavn.no

2 HAVNESTYREMØTE Sak 19/2017 Godkjenning av innkalling til dette møte samt protokoll fra møte Forslag til vedtak: Innkalling til dette møtet og protokoll fra havnestyremøtet godkjennes Vedlegg 1: Protokoll havnestyremøte Sak 18/2017 Utsettelse av tidspunkt av endring prisliste kaivederlag 2017 Følgende sak ble sendt havnestyrets medlemmer pr. epost Til havnestyrets medlemmer. Etter avtale med styreleder oversendes en havnestyresak som bes behandlet per e-post. Sak 18 / 2017 Utsettelse av tidspunkt av endring prisliste kaivederlag 2017 Kopi av epost: I havnestyremøte 6. januar 2017 ble det gjort følgende vedtak i forbindelse med utsettelsen for de nye prisene for kaivederlag 2017: Vedtak: Oppstartstidspunkt for ny pris kaivederlag blir Hurtigruten og Nor Lines informeres særskilt i løpet av februar måned. Som havnestyret er kjent med har det etter dette vært gjennomført sak for lagmannsretten i Tromsø i januar, samt reassumering med prosesskriv i februar og mars. I ovennevnte vedtak av var det beregnet at havnen ville mottatt dom innen fristen , slik at havnestyret kunne vurdert dommen opp mot havnens prismodell, prising og iverksettelsen. Nå er forventet dom utsatt, og iverksettelsesfristen nærmer seg, så administrasjonen foreslår at prislisten ikke iverksettes. Administrasjonen legger opp til at det fremmes ny sak om priser på kaivederlag i havnestyremøte etter dommen. Administrasjonen mener det er riktig å utsette iverksettelsen ytterligere i påvente av dommen, men gjør oppmerksom på at inntekter på kaivederlag i forhold til budsjett må beregnes redusert. Forslag til vedtak: Prisliste for kaivederlag fra 2017 iverksettes ikke. Administrasjonen legger frem ny sak om priser på kaivederlag i første møte etter det er falt dom i lagmannsretten.» Vi ber om tilbakemelding om havnestyrets medlemmer godkjenner forslag til vedtak, eventuelt komme med endring av forslag til vedtak. Av tidshensyn ber vi om tilbakemelding snarest, dog senest i løpet av mandag 20. mars. Skulle noe være uklart, vennligst ta kontakt. 2 bodohavn.no

3 HAVNESTYREMØTE Med vennlig hilsen Jon-Arne Nymo Økonomi- og administrasjonssjef Bodø Havn KF Havnestyrets 7 faste medlemmer har bekreftet pr e-post at forslaget godkjennes. Vedtak: Prisliste for kaivederlag fra 2017 iverksettes ikke. Administrasjonen legger frem ny sak om priser på kaivederlag i første møte etter det er falt dom i lagmannsretten.» Sak 20/2017 Årsregnskap Bodø Havn KF for 2016 og havnestyrets årsmelding for 2016 Regnskap for 2016 består av følgende: Oversikt over driftsregnskap Oversikt over investeringsregnskap Oversikt over balanseregnskap Noter Regnskapet er til revidering, og det tas forbehold om endringer. Revisjonsberetning vil bli fremlagt i havnestyremøtet eller ettersendt så snart denne mottas. Administrasjonen har i år ikke klart å overholde fristene for regnskapsrapporteringen med avstemminger til revisor, og kommer av at regnskapsavslutningen og rettsak med reassumering skjedde samtidig. Inntekter Inntektene for 2016 ble på kr , en økning på kr i forhold til 2015 og kr bedre enn budsjett. Utgifter Lønn og sosiale utgifter ble på kr som er i tråd med budsjettet på kr Driftskostnader ble på kr , som er kr mer enn budsjett. men kr lavere enn Totale kostnader ble kr mot et budsjett på , et avvik på kr Avskrivinger ble på kr , mot budsjett på kr et avvik på kr Det er en økning på kr i forhold til Finansinntekter ble på totalt kr Finansinntektene for 2016 inkluderer kr som overføring fra ANS Bodøterminalen, tilsvarende beløp for 2015 var kr Finanskostnadene ble på kr mot et budsjett på kr Netto driftsresultat ble på kr i 2016 mot et budsjett på pluss kr og mot kr for bodohavn.no

4 HAVNESTYREMØTE Investeringsregnskap Investeringsregnskapet 2016 ble på kr mot kr i Investeringene ble finansiert med kr som gir et overskudd i investeringsregnskapet på kr , som er foreslått overført til investeringsfond. Overskuddet kommer fra prosjekt Torgkaia, hvor det ble overført kr som investeringstilskudd fra Bodø kommune, og prosjektet er gjennomført med en kostnad på Resterende er foreslått overført til investeringsfond for 2017 og er beregnet brukt til ferdigstillelse av asfaltering ved Torgkaia. Balanse Anleggsmidler er på kr mot kr ved utgangen av Endringen kommer i hovedsak av økte investeringer. Omløpsmidler på kr , hvor hovedtyngden av fordringsmassen er fordring mot Hurtigruten. Totalkapitalen er på mot kr i Egenkapitalen er på kr mot kr i Langsiktig gjeld på kr og kortsiktig gjeld på kr Arbeidskapitalen (omløpsmidler kortsiktig gjeld) er på kr Forslag til vedtak: «Fremlagte drift-, investering- og balanseregnskap med noter vedtas som Bodø Havn KFs regnskap for Fremlagte årsmelding vedtas som Bodø Havn KFs årsmelding for Revisors beretning tas til orientering.» Vedlegg 2: Årsmelding, drifts-, investerings- og balanseregnskap for 2016 Sak 21/2017 Bruk av regnskapsmessig mindreforbruk drift 2016 Bodø Havns driftsregnskap pr viser et mindreforbruk på kr ,28. Administrasjonen foreslår at mindreforbruket overføres til ubundet disposisjonsfond. Forslag til vedtak: «Bodø Havn KFs mindreforbruk på kr ,28 overføres ubundet disposisjonsfond. Overføringen tas med i budsjettreguleringen 2017.» Sak 22/2017 Disponering av ubrukte lånemidler investering 2016 Bodø Havns investeringsregnskap pr viser et investeringsoverskudd på kr Administrasjonen foreslår at investeringsoverskuddet overføres til ubundet investeringsfond. Administrasjonen foreslår at ubrukte lånemidler fra 2016 på kr overføres til investeringsregnskap Forslag til vedtak: «Bodø havnestyre godkjenner overføring av investeringsoverskudd på kr overføres ubundet investeringsfond. Overføringen tas med i budsjettreguleringen. Bodø Havns ubrukte lånemidler på kr fra 2016 overføres til investeringsregnskap 2017.» 4 bodohavn.no

5 HAVNESTYREMØTE Sak 23/2017 Årsregnskap med årsmelding for ANS Bodøterminalen 2016 Styret i ANS Bodøterminalen behandlet som sak 2/2017 og 3/2017 årsregnskap og årsmelding for selskapet. Generalforsamlingen i ANS Bodøterminalen behandlet som sak 3/2017 årsregnskap og styrets beretning i møte Regnskap, årsmelding, revisjonsberetning og protokoller fra styremøtet og årsmøtet er vedlagt saken som vedlegg 3. Leieinntekter økte med kr , en økning på 7,1 %. Sum inntekter ble knappe 7,7 millioner mot knappe 7,2 millioner i Kostnadene er på samme nivå som i Annen driftskostnad er økt noe mens vedlikehold er redusert i Årsresultatet ble kr mot kr i Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar årsregnskap og årsmelding for ANS Bodøterminalen for 2016 til orientering. Vedlegg 3: Årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetning ANS Bodøterminalen samt protokoll fra styremøte og årsmøte. 5 bodohavn.no

6 HAVNESTYREMØTE Sak 24/2017 Utvikling av område Vest Molorota I forbindelse med utvikling av område Vest Molorota har det blitt avholdt en rekke møter med bl.a. Bodø kommune og Breivika Utvikling SUS (v/andré Løvold og Morten Jakhelln som er de største private eiendomsbesitterne innenfor det akutelle utviklingsområdet). Den det er avholdt samarbeidsmøte mellom Bodø kommune ved Utbyggings- og eiendomsavdelingen (UE) og Bodø Havn, samt avklaringsmøte mellom samme parter og Bodø kommune ved Byplankontoret. Konklusjonen fra det sistnevnte møtet ble meddelt rådmannen som formidlet dette i møtet med Breivika Utvikling SUS : «Bodø kommune ved UE avdelingen og Bodø Havn KF som grunneiere, har til intensjon å delta i arbeidsgruppen som skal nedsettes i forbindelse med reguleringsprosessen og i en eventuell styringsgruppe blant kommunens øvrige representanter. Denne løsningen vil sikre delaktighet, uten at man er inne på eiersiden i planselskapet som er under stiftelse. Vi tar ikke stilling til forkjøpsrett i denne omgang. Når man kommer videre i prosessen kan man gjøre en vurdering av dette spørsmålet på nytt, ved behov. I utgangspunktet ser man på samarbeidsavtalen tilknyttet områdereguleringen som et økonomisk bidrag fra Bodø kommune, inn i den kommende prosessen. Dette gjelder da i hovedsak bidrag med personell og gjennom fritak fra gebyrer i forbindelse med reguleringsprosessen. Vi avventer videre dialog mellom dere og Byplan i forbindelse med videre prosess og imøteser kommende samarbeid.» Havnestyret vil bli holdt orientert om den videre prosessen mht. Utvikling av område Vest Molorota, og forelagt sak for vedtak når/hvis det blir aktuelt. Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering. 6 bodohavn.no

7 HAVNESTYREMØTE Sak 25/2017 Anløpsavgift - forståelse og handlingsrom Oppsummering Havnestyret har bestilt en sak hvor administrasjonen skal presentere anløpsavgiften nærmere, og forståelse og handlingsrom tilknyttet denne. Anløpsavgift er den eneste avgiften som kan fastsettes og kreves inn med hjemmel i havne- og farvannsloven. Anløpsavgiften skal ikke gi økonomiske overskudd. Eventuelle overskudd må avsettes til fond og disponeres over påfølgende år. Avgiften kan kun dekke inn alle kostnader som havnen har i forbindelse med et anløp. Bodø Havn har en modell for beregning av anløpsavgift med etterkalkulasjon som følger Havne- og farvannsloven (hfl) 25 og anløpsavgiftsforskriften 3. KPMG utarbeidet en rapport hvor de for Hurtigruten vurderte Bodø Havns anløpsavgift og kom frem til et krav om tilbakebetaling av avgift på NOK. Kystverket foretok tilsyn med Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (KNH) i 2015 vedrørende beregning av anløpsavgift hvor de avdekket at KNH avgiftsfinansierer kostnader utover det som er hjemlet i anløpsavgiftsforskriften 3. Avvikene ble fulgt opp med at Kystverket ga varsel om pålegg om stansing og retting i medhold av havne- og farvannsloven 57. KNHs klaget på Kystverkets tilsyn til Samferdselsdepartementet som i skrivende stund ikke er avklart. Men iht. adv. Østgård: «Man kan uansett ikke vente noen større eller grunnleggende endringer m.h.t. forståelsen av lovens 25. Dette har da heller ikke departementet kompetanse til, da loven står på egne ben, basert på lovtekst og forarbeider.» Adv. Brynjar Østgård har videre vurdert mulighetsrommet Bodø Havn har for anløpsavgift mht. årspris, rabatter etc. generelt, men spesielt hva havnen må være obs på da dette nettopp er en avgift og ikke en forretningsbasert prissetting: At rabatten må være ikke-diskriminerende, betyr i praksis at rabatten må være saklig, dvs. begrunnet i saklige hensyn, og at det må være noenlunde like muligheter for andre aktører som står i noenlunde samme stilling til å få samme eller noenlunde rabatt. Som det fremgår ovenfor, er anløpsavgiften en offentlig avgift, og således en form for skattlegging. Den klare hovedregel for denne form for offentlige byrder, er at de ikke er gjenstand for forhandlinger. De fastsettes derimot ensidig av det offentlige, eventuelt etter innhenting av uttalelser fra de berørte parter ("høring" o.l.). Hurtigruten betaler betydelig mindre i anløpsavgift per bruttotonn enn de øvrige segmentene (foruten Nor Lines som har miljørabatt i tillegg for to skip). Årsaken til dette er: 30% volum rabatt Anløpsavgiftsmodellen til Bodø Havn favoriserer skip på Hurtigrutestørrelsen Øvrige cruiseskip betaler hele 82,6% mer i anløpsavgift per bruttotonn enn et gjennomsnittlig Hurtigruteskip. Konsekvenser av en endring i rabatt på Hurtigruten vil overordnet gi øvrige kunder en tilsvarende økning i prosent mht. anløpsavgiften som Hurtigruten får i ytterligere rabatt i prosent. 7 bodohavn.no

8 HAVNESTYREMØTE Innledning Havnestyret har bestilt en sak hvor administrasjonen skal presentere anløpsavgiften nærmere, og forståelse og handlingsrom tilknyttet denne. Pga. sakens kompleksitet, så må saken bli temmelig omfattende. Disposisjon for saken blir som følger: 1. Anløpsavgiftsmodell og hjemmelsgrunnlag, generelt 2. Anløpsavgiftsmodell Bodø Havn 3. Overordnede gjennomgang av KPMG rapport «Bodø Havn KF anløpsavgift» Kystverkets tilsyn med Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) 5. KNHs klage på Kystverkets tilsyn til Samferdselsdepartementet 6. Sammenligning hovedposter anløpsavgiftsregnskapet Bodø Havn og KNH 7. Mulighetsrom årspris, rabatter etc. 8. Anløpsavgift per bruttotonn for hovedsegmenter 9. Anløpsavgift sammenligning med utvalgte havner 10. Konsekvenser vedr. eventuell omlegging av anløpsavgiften 1. Anløpsavgiftsmodell og hjemmelsgrunnlag, generelt Anløpsavgift er den eneste avgiften som kan fastsettes og kreves inn med hjemmel i havne- og farvannsloven, hvor det i 25, 1. ledd står skrevet: «Kommunen kan i forskrift bestemme at det for fartøy som anløper havn i kommunen, skal betales anløpsavgift til kommunen. Anløpsavgiften skal bare dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i denne loven med forskrifter, samt kostnader til å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, så langt slike kostnader ikke kan dekkes inn ved betaling for tjenester som ytes i havnen. I forskriften kan det også fastsettes rabattordninger.» Havnene velger selv om de vil kreve inn anløpsavgift. Dersom vederlagene fra øvrig havnevirksomhet dekker de kostnadene som havnen med hjemmel i lov kan dekke inn gjennom anløpsavgiften, så er lovens forutsetning at det ikke skal kreves inn anløpsavgift. Anløpsavgiften skal ikke gi økonomiske overskudd. Eventuelle overskudd må avsettes til fond og disponeres over påfølgende år, jf. forskriftenes 7 og retningslinjene for selvkost. I Kommunal- og moderniseringsdepartementets «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H-3/14), kapittel 7.1, gis det veiledning for håndtering av overskudd, underskudd og fond. Navnet på avgiften innebærer ikke at avgiften kan dekke inn alle kostnader som havnen har i forbindelse med et anløp, noe som tydelig fremgår av 25 ovenfor. Ordet «anløp» er bare et uttrykk for hva som utløser betalingsplikt. Nærmere konkretisering av hvilke kostnader som kan inngå i anløpsavgiften finnes i forskrift 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgiften. Forskriftenes 3, jf. havne- og farvannslovens 25, er gjengitt nedenfor. «3.(kostnader som dekkes av anløpsavgiften) Anløpsavgiften skal bare dekke kommunens kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Dette kan være kostnader til navigasjonsinnretninger, investeringer og vedlikehold i farleden, fjerning av hindringer i farvannet, oppsynsfunksjoner, isbryting og fastsettelse og håndhevelse av ordensforskrifter. 8 bodohavn.no

9 HAVNESTYREMØTE Felleskostnader til administrasjon skal beregnes og fordeles slik at anløpsavgiften bare belastes med sin relative andel av felleskostnadene. Avskrivning og renter regnes som kostnad. Avskrivninger beregnes ved å fordele investeringskostnaden jevnt over investeringens levetid. Ved intern finansiering kan det beregnes kalkulatorisk rente begrenset oppad til effektiv rente på statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid tillagt ett prosentpoeng. Kostnader som kan dekkes av saksbehandlingsgebyr etter havne- og farvannsloven 6 eller gebyr for kontrolltiltak og tilsyn etter havne- og farvannsloven 54, samt kostnader som refunderes av andre, skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Havnene velger selv om de vil kreve inn anløpsavgift. Dersom vederlagene fra øvrig havnevirksomhet dekker de kostnadene som havnen med hjemmel i lov kan dekke inn gjennom anløpsavgiften, så er lovens forutsetning at det ikke skal kreves inn anløpsavgift. Anløpsavgiften skal ikke gi økonomiske overskudd. Eventuelle overskudd må avsettes til fond og disponeres over påfølgende år, jf. forskriftens 7 og retningslinjene for selvkost. I Kommunal- og moderniseringsdepartementets «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H-3/14), kapittel 7.1, gis det veiledning for håndtering av overskudd, underskudd og fond. Kilde: EnviDam Momentum, rådgiver for KNH 2. Anløpsavgiftsmodell Bodø Havn Bodø Havn har en modell for beregning av anløpsavgift med etterkalkulasjon som følger Havne- og farvannsloven (hfl) 25 og anløpsavgiftsforskriften 3 og skal dekke kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i hfl med forskrift, og kostnader til tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i Bodø kommunens sjøområde. Bodø Havn bruker en sjablongmodell for beregning av anløpsavgiften, og gjør en utvidet etterkalkulasjon året etter. Når etterkalkulasjonen for 2016 er avsluttet så vil administrasjonen med hensyn trafikkprognose, inkl. cruisetrafikk, for 2018 vurdere om det er grunnlag for en reduksjon eller opprettholdelse av dagens avgiftsnivå (med basis i tidligere års underskudd). Deretter forelegges dette for havnestyret som en sak i forbindelse med budsjett for 2018 for vedtak. 3. Overordnet gjennomgang av KPMG rapport «Bodø Havn KF anløpsavgift» På oppdrag fra Hurtigruten utarbeidet KPMG en rapport hvor de vurderete Bodø Havns anløpsavgift, datert 20. oktober 2014 (rapport vedlegges). I denne rapporten har KPMG konkludert med følgende: 1. Bodø Havn har ikke anledning til å innkreve anløpsavgift da de mener havnen ikke har «klart å sende et forsvarlig dokumentert selvkostregnskap, eller der det er store feil, er ugyldige med henvising til Vanylven-vedtaket. 2. Subsidiært, under forutsetning om at anløpsavgiften likevel kan kreves, viser KPMGs beregninger at selvkostregnskapet uansett er belastet med for høye kostnader. l en slik situasjon vil Hurtigruten subsidiært også ha krav om tilbakebetaling av avgift, herunder NOK. 9 bodohavn.no

10 HAVNESTYREMØTE KPMG rapporten har, slik administrasjonen vurderer det, klare mangler da den ikke har inkludert alle kostnader som havnen mener å ha hjemmel til å belaste anløpsavgiften. Dette kan administrasjonen redegjøre nærmere for i havnestyremøte, hvis ønskelig. 4. Kystverkets tilsyn med Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) Kystverket foretok tilsyn med Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (KNH) desember vedrørende beregning av anløpsavgift etter lokalt vedtatte avgiftsregulativ hjemlet i havne- og farvannsloven 25. Kystverkets myndighet til å føre tilsyn følger av 8 i forskrift om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift (anløpsavgiftsforskriften). Dette resulterte i en tilsynsrapport datert 20. januar Gjennom tilsynet har Kystverket vurdert om; for- og etterkalkyle av selvkost, dvs. selvkostbudsjett og selvkostregnskap, har vært utarbeidet, jf. anløpsavgiftsforskriften 7, og om selvkostregnskapene kun inneholder kostnader som lovlig kan finansieres med anløpsavgift, jf. anløpsavgiftsforskriften 3 Når det gjelder hvilke kostnader KNH finansierer med anløpsavgift, fant Kystverket flere avvik i forhold til anløpsavgiftsforskriften 3. For å gi havnestyret bedre kjennskap til hvilke avvik Kystverket fant på tilsynet, da dette senere i saken vil bli sammenlignet med Bodø Havns anløpsavgiftsmodell, så gjengis hovedpunktene under: Kostnader til drift, vedlikehold og utvikling av havneanlegg og bygninger samt regional utvikling knyttet til havn finansieres med anløpsavgift Konklusjon: KNH har finansiert drift, vedlikehold og utvikling av havneanlegg og bygninger samt regional utvikling i tilknytning til havn gjennom anløpsavgift. Dette er det ikke adgang til. Slike kostnader må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom vederlag. Kostnader til havnevakt tilordnes i for stor grad til anløpsavgiften Konklusjon: Havnevakta hos KNH driver i stor grad med trafikkdirigering inn til kai og tildeling av kai- eller ankringsplass, samt oppsyn med trafikk og andre forhold i hovedled og biled. Kostnader til dette kan ikke finansieres med anløpsavgift. I den grad KNH benytter havnevakta også som et farvannstiltak med en overvåknings-, veilednings- og/eller beredskapsfunksjon i kommunale farleder, må dette være basert på et identifisert behov. Merkostnaden ved å ha slike farvannstiltak kan finansieres med anløpsavgift. Tilordnede stillingsprosenter for havnesjef og havnekaptein må revurderes Konklusjon: På grunn av feil forståelse av hvilke kostnader som kan finansieres med anløpsavgift er det sannsynlig at en for stor del av lønnskostnadene til havnesjef og havnekaptein er tilordnet farleden. Kostnader til saksbehandling i forbindelse med opplag av rigg i kommunalt farvann kan ikke finansieres med anløpsavgift, men bør dekkes inn gjennom saksbehandlingsgebyr. 10 bodohavn.no

11 HAVNESTYREMØTE Tilordnede stillingsprosenter for sekretærressurser må revurderes Konklusjon: KNH må foreta en ny gjennomgang av stillingsandelene til sekretærene som finansieres med anløpsavgift. Når det gjelder eventuell økning av stillingsandelen for sekretær I, nevner vi at selvkostretningslinjene punkt tilsier at også korreksjoner som er til ugunst for brukerne kan gjennomføres. For høye kostnader til egne kontorlokaler Konklusjon: Kostnader til kontorlokaler må trekkes ut slik at dobbeltbelastning unngås. Vi anbefaler at den kalkulerte husleien tas ut, og at kapitalkostnadene beholdes. Fordelingsnøkler for øvrige kostnader må revurderes Konklusjon: Fordelingsnøklene for husleie og styrehonorar må revurderes i lys av ovennevnte. Vi anbefaler at samtlige øvrige kostnader i selvkostoppsettet revurderes. Oppsummering KNH har utarbeidet forskriftsfestet selvkostbudsjett og selvkostregnskap (etterkalkyle) for anløpsavgiften. Tilsynet avdekket at KNH avgiftsfinansierer kostnader utover det som er hjemlet i anløpsavgiftsforskriften 3. Dette gjelder kostnader knyttet til: - forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av havneinfrastruktur samt regional utvikling innenfor havnesektoren - dirigering av sjøtrafikk inn til havn og tildeling av kai- eller ankringsplass - farvannsforvaltning i sjøområder og i saker som er statens ansvar, og - kontorlokaler I den grad KNH benytter havnevakta til overvåkning, beredskap og veiledning i kommunale farleder, må dette være basert på et identifisert behov. KNHs merkostnad ved slik virksomhet kan finansieres med anløpsavgift. Avvikene vil bli fulgt opp med varsel om pålegg om stansing og retting i medhold av havne- og farvannsloven 57. KNH har i den forbindelse anledning til å kommentere både de faktiske og rettslige sidene ved saken. Kilde: Kystverkets tilsynsrapport «Beregning av anløpsavgift Kristiansund og Nordmøre Havn IKS» 5. KNHs klage på Kystverkets tilsyn til Samferdselsdepartementet 18. juli 2016 påklaget KNH v/adv. Østgård vedtaket fra Kystverket inn til formell klageinstans, dvs. Samferdselsdepartementet. Et av hovedpunktene i klagen er at Kystverket har gått inn og overprøvet det skjønn som KNH har utøvet i fordelingen av kostnader på hhv. de offentlige oppgaver som dekkes av anløpsavgiften og de privatrettslige havnedriftsoppgaver, som dekkes gjennom vederlag. Dette har iht. klagen Kystverket kun en begrenset kompetanse til å gjøre, og Kystverket har gått lenger enn denne kompetansen rekker. 11 bodohavn.no

12 HAVNESTYREMØTE Det andre hovedpunktet i klagen består i vurderingen av hvilke oppgaver en kommunal havnemyndighet kan påta seg, og derved finansiere under anløpsavgiften. Her menes det i klagen at Kystverket har lagt an en for snever oppfatning av loven og særlig 25 om anløpsavgiften. Samferdselsdepartementet har i skrivende stund ikke fattet et vedtak i klagen. Adv. Brynjar Østgårds har på oppdrag fra administrasjonen utarbeidet et notat som også omfatter en uttalelse vedrørende KNHs klage på Kystverkets tilsyn til Samferdselsdepartementet. Under er et utdrag fra notatet (hele notatet vedlegges saken): Sakens avgjørelse vil kunne gi noen føringer hva gjelder hvilke oppgaver som kan finansieres ved anløpsavgiften. Saken dreier seg imidlertid i det vesentlige om konkret fordeling av kostnader på hhv. anløpsavgift og forretningsmessig drift i KNH. Dette med slik fordeling vil variere adskillig fra havn til havn, avhengig av den enkelte havns organisering, farvannsstruktur, trafikkstruktur, byggeaktivitet osv, og kan variere fra år til år innenfor den enkelte havn. Etter mitt syn er det usikkert hvilke generelle konklusjoner man kan dra av et vedtak i klagesaken. Det kan være at departementet vil gi noen føringer mht. hvilke oppgaver en havn kan finansiere med anløpsavgiften, men departementets vedtak vil nok vesentlig være konkret begrunnet i lokale forhold i KNH m.h.t. kostnadsfordeling som nevnt. Man kan uansett ikke vente noen større eller grunnleggende endringer m.h.t. forståelsen av lovens 25. Dette har da heller ikke departementet kompetanse til, da loven står på egne ben, basert på lovtekst og forarbeider. 6. Sammenligning hovedposter anløpsavgiftsregnskapet Bodø Havn og KNH Med basis i Kystverkets ovenfor nevnte tilsyn i KNH så har vi sammenlignet våre personalkostnadsprosenter mot deres beregninger, samt mot Kystverkets beregninger overfor KNH. Etter tilsynet har KNH justert ned andelen på enkelte faktorer. Begge er beskrevet i modellen nedenfor. % av lønn til knyttet til farled/sikkerhet Beskrivelse andel på 67 % til anløpsavgiftsregnskapet Bodø Havn Opprinnelig fra Kristiansund og Nordmøre havn Korrigert fra KNH Forslag Kystverket til KNH Havnedirektør Overordnet ansvar forskrift, Kystverket 3 % 50 % 40 % 30 % Driftssjef (Havnekaptein) Andel knyttet til personalopfølging, kursing etc. 30 % 70 % 70 % 50 % Driftssjef KNH har både havnekaptein og driftssjef 0 % 60 % 60 % 20 % Havneoppsynet 3 stillinger inkl. I hht stillingsbeskrivelse sos kostn. 67 % 80 % 80 % 80 % Teknisk personell 0 % 80 % 80 % 40 % Seniorrådgiver Regional utvikling og fremme av sjøtransport. Eks h&f - fartsbegreninger 0 % 70 % 50 % 10 % Økonomimedarbeider Lønnskjøring, økonomisystem, oppfølging fakturering 5 % 30 % 30 % 30 % Servicemedarbeider Telefon, post, arkiv, 1 % 30 % 10 % 10 % Driftsavdeling Vikar i 10 uker gjennom året 20 % 80 % 80 % 60 % Sikkerhetsoffiser Kontroll med anløp skip, oppfølging beredskapsplaner 10 % 60 % 60 % 30 % I tillegg så kan andre kostnader, som f.eks. deler av kostnader ved Bodø havnestyre tillegges anløpsavgiften, noe som ikke er gjort. 12 bodohavn.no

13 Oversikt over hovedposter i anløpsavgiftsregnskapet HAVNESTYREMØTE Budsjett Bodø Havn 2015 Etterkalkulasjon Bodø Havn 2015 Opprinnelig KNH 2012 Med basis i den kunnskapen vi besitter mht.: lov og forskrifter anløpsavgiften, hvordan denne er beregnet for Bodø Havn tilsynet Kystverket har hatt med Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) Korrigert fra KNH 2015 Som ovennevnte viser så har Bodø Havn et meget forsiktig anslag på andel personalkostander knyttet til anløpsavgiftsregnskapet sammenlignet med KNH. Bodø Havn ligger også langt under hva Kystverket i sitt tilsyn med mente andel personalkostnader burde være. Forslag Kystverket til KNH Anløpsavgiftsinntekter Personalkostnader Driftskostnader Kapitalkostnader Sum Mulighetsrom årspris, rabatter etc. Administrasjonen bestilte et notat fra adv. Brynjar Østgård for å få en vurdering av mulighetsrommet Bodø Havn har for anløpsavgift mht. årspris, rabatter etc. generelt, men spesielt hva havnen må være obs på da dette nettopp er en avgift og ikke en forretningsbasert prissetting. I dette punktet så er deler av notatet til adv. Østgård inkludert, og vil være formatert i kursiv og tabuler. Hele notatet vil være vedlegg til saken. Komprimert sagt gjelder spørsmålet i hvilken grad havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter setter begrensninger for fastsettelse av årspris og rabattordninger for anløpsavgiften. Foranledningen er bl.a. om Hurtigruten kan eller bør gis en større rabatt i anløpsavgiften enn de hittil har ratt, og den rettslige vurdering av at nedgangen i avgiftsinntekt dekkes inn enten ved økning overfor andre eller ved overføringer fra havnens forretningsmessige drift. Dagens rabattordning fremkommer i havnens anløpsavgiftsregulativ pkt. 2: "Alle rederier med skip som anløper Bodø havn: minimum tre ganger pr. uke i regulær linjefart, og hvor brutto-tonnasjen pr. skip er minimum BT gis en grupperabatt på inntil 30% pr. anløp." Pkt. 1 omfatter anløpsavgiftsmodell og hjemmelsgrunnlag, generelt og vil ikke bli gjentatt her. Men Havnelovens 25 første ledd tredje punktum gir kommunen hjemmel for å fastsette rabattordninger. Det fremgår videre også av forskriftens 5 at «[k ]ommunen kan fastsette rabattordninger, herunder årsavgift eller sesongavgift». Dette er en viktig bestemmelse i denne sammenheng. Havnens omkostninger tilknyttet anløpsavgift, jf. forskriftens 3, vil ikke fullt ut 13 bodohavn.no

14 HAVNESTYREMØTE korrespondere med bruttotonnasjen på fartøyene, eller hyppigheten av anløp. Det kan derfor være både rimelig og naturlig at enkelte aktører gis rabatt, typisk dersom deres bidrag- uten rabatt -blir uforholdsmessig høyt i forhold til den betydning vedkommende anløpene fartøy(er) har for kostnadene under anløpsavgiften. Spørsmålet er om på hvilke kriterier man kan fastsette rabattordninger. Det typiske vil være at fartøyer som trafikkerer ofte og regelmessig, gis en rabatt. Slike rabatter må imidlertid være ikke-diskriminerende, basert på etterprøvbare kriterier. Videre kan man fastsette rabattordninger ut fra miljøkriterier, men jeg holder det utenfor her. --- At rabatten må være ikke-diskriminerende, betyr i praksis at rabatten må være saklig, dvs. begrunnet i saklige hensyn, og at det må være noenlunde like muligheter for andre aktører som står i noenlunde samme stilling til å få samme eller noenlunde rabatt. En begrunnelse for å gi Hurtigruten rabatt, er at dette er en stor og innbringende aktør for havnen, både ved at fartøyene har hyppige anløp, og ved at fartøyene har en stor bruttotonnasje. En rabatt basert på slike hensyn vil normalt anses som saklig. Det er imidlertid, som nevnt, også viktig at det foreligger noenlunde like muligheter for andre aktører som står i en tilnærmet stilling som Hurtigruten, til å få rabatt. --- Også de alminnelige krav til offentlig forvaltningsutøvelse tilsier en saklighet som bl.a. innebærer transparens, likebehandling m.v. I dag fremkommer rabatten i det offentlig tilgjengelige regulativ. Det er fastsatt ensidig av havnen. (Jeg kommer tilbake til dette nedenfor.) Hurtigruten nyter godt av rabatten som følge av sitt seilingsmønster og fordi rabatten er rederibasert, ikke fartøys-basert. Slik sett kan man si at rabatten er godt tilpasset Hurtigruten, og kommer Hurtigruten i møte på en god måte. Rabatten innebærer derfor en betydelig kompensasjon for den "ulempe" at Hurtigruten har stor BT og hyppige anløp. --- Forhandlinger med aktørene? Som det fremgår ovenfor, er anløpsavgiften en offentlig avgift, og således en form for skattlegging. Det krever hjemmel i lov, hvilket foreligger her, jr 25 med tilhørende forskrift. Den klare hovedregel for denne form for offentlige byrder, er at de ikke er gjenstand for forhandlinger. De fastsettes derimot ensidig av det offentlige, eventuelt etter innhenting av uttalelser fra de berørte parter ("høring" o.l.). Dette utgangspunkt gjelder også for anløpsavgiften. Man bør derfor generelt være tilbakeholden med forhandlinger, men fortrinnsvis la eventuelle rabatter fremkomme i de generelle vilkår. Det er dog ikke noe til hinder for at man innhenter synspunkter fra aktørene, men da helst generelt ("høring"), og ikke for eksempel ved henvendelse til kun en bestemt aktør. 14 bodohavn.no

15 HAVNESTYREMØTE Anløpsavgift per bruttotonn for hovedsegmenter Administrasjonen har utarbeidet en oversikt over hva de ulike hovedsegmentene betaler per bruttotonn i anløpsavgift. Denne metoden var fremtredende i forbindelse med ankesaken i Lagmannsretten for å vise hva de samme segmentene betaler per bruttotonn i kaivederlag. Som tabellen under viser, så betaler Hurtigruten betydelig mindre i anløpsavgift per bruttotonn enn de øvrige segmentene (foruten Nor Lines som har miljørabatt i tillegg for to skip). Årsaken til dette er: 30% volum rabatt Anløpsavgiftsmodellen til Bodø Havn favoriserer skip på Hurtigrutestørrelsen Øvrige cruiseskip betaler hele 82,6% mer i anløpsavgift per bruttotonn enn et gjennomsnittlig Hurtigruteskip. Pris per Øvrige godsskip Gj. snitt Anløpsavg. BT per Diff. gj. pris per bt med anløp 2016 bruttoton anløp Hurtigrute vs andre hovedsegment Gjennomsnitt hurtigrute *1) ,44 0,18 Gjennomsnitt cruiseskip *3) ,84 0,33 82,6 % Gjennomsnitt ferger ,68 0,25 37,4 % Gj. snitt reg. hurtigbåter ,43 0,40 124,8 % Gjennomsnitt Nor Lines *3) ,88 0,18-0,6 % Gjennomsnitt godsskip ,74 0,33 83,0 % Note: *1) Hurtigruten har 30% volumrabatt *2) Incentivrabatt er avviklet *3) Nor Lines har 30% volumrabatt, og for to skip ytterligere 30% i miljørabatt 9. Anløpsavgift sammenligning med utvalgte havner I tabellen under sammenlignes hva en gjennomsnittlig Hurtigrute betaler i Bodø Havn (etter rabatt) og utvalgte andre havner. Har for de fleste havnene også inkludert hva disse havnene har i totale inntekter på anløpsavgiften, hvor disse er estimert for de havnene som ikke opplyser anløpsavgiften eksplisitt i sine årsmeldinger/off. regnskap. Bodø ligger under både Harstad, Tromsø og Trondheim mens Alstahaug er billigst av disse. Anløpsavgift - for gj. snittlig Hurtigrute og totalt Hurtigruteskip Bruttotonn Anløpsavg. % forskjell Anløpsavg., total med anløp 2016 (BT) Bodø Bodø , Noter Harstad ,90 18 % Tromsø ,64 15 % Est. anløpsavgift og vederlag, est. 40% anløpsavgift, cruise kr Trondheim ,94 9 % Est. anløpsavgift og vederlag, est. 40% anløpsavgift Ålesund ,84-11 % Est. brukerbetaling (Anløp, kai, vare) 1/3 Bergen ,38-25 % Alstahaug ,74-34 % bodohavn.no

16 HAVNESTYREMØTE Konsekvenser vedr. eventuell omlegging av anløpsavgiften Tabellen under viser konsekvenser en endring i rabatt på Hurtigruten vil ha å øvrige kunder ved en eventuell endring av anløpsavgiften til fastavtale/årspris med Hurtigruten. Vi har lagt følgende forutsetninger til grunn for vurderingen: Total anløpsavgift som i dag, tilsvarende Dvs. at ved en endring for Hurtigruten må dekkes av øvrige kunder (290 stk.) Hurtigruten får en fastavtale, med forskjellige %-vise endringer. Hurtigruten har i dag 30% rabatt også på anløpsavgiften. Ved å få ytterligere 10% rabatt må kr i reduksjon på inntektene på anløpsavgiften fordeles på de øvrige kundene. Med ytterligere 20% rabatt må kr fordeles på de andre. Hvis de opprettholder dagens rabatt, men bare betaler for ett skip tilsvarer dette 65 % rabatt, og kr må dekkes av de andre. De vil da få 34 % økning i forhold til i dag. Overordnet så vil alle øvrige kunder få en tilsvarende økning i prosent mht. anløpsavgiften som Hurtigruten får i ytterligere rabatt i prosent. Anløpsavgiftsinntekt Fordeling kunder i dag Fordeling eks HR HR med 40% rabatt Økning HR med 50 % rabatt HR med 50 % rabatt på dagens pris Tilsvarer 65 % rabatt Utg.pkt HURTIGRUTEN AS har 30 % rabatt i dag ,44 % Endring andre Endring andre Endring andre Andre kunder % % % TORGHATTEN NORD AS ,17 % 59,05 % kunder mellom ,23 % 18,86 % kunder mellom ,27 % 8,86 % kunder mellom ,47 % 4,15 % kunder mellom ,49 % 0,83 % kunder mellom ,02 % 1,71 % kunder mellom ,95 % 1,59 % kunder mellom ,22 % 2,05 % kunder mellom ,60 % 2,68 % kunder på 100, ,13 % 0,22 % ,00 % 100,00 % Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg 4: Østgård notat forståelse og handlingsrom Vedlegg 5: KPMG rapport bodohavn.no

17 HAVNESTYREMØTE Sak 26/2017 Oppfølging tidligere styresaker - fremdrift og orientering Nedenfor følger en opplisting av tidligere havnestyrevedtak og hva som er gjort innfor disse bestillingene. Oppfølging havnestyresaker 2016/2017 Vedtak / bestilling Ansvarlig 11/ Årsregnskap Innarbeide en note som synliggjør miljørabatt og konsekvenser JAN I notene for 2016 Utviklingskostnader knyttet til Sandkaia/Mathavna avklares Har purret kommunen senest i desember. Purrer på nytt i JAN regnskapsmessig med eier neste uke Vedtak: 14/ Prosjektregnskaper Bodø havnestyre tar saken til orientering. Administrasjonen utarbeider prosjektregnskap for alle utviklingsprosjekter både innenfor investeringsprosjekter og utviklingsprosjekter som følger regnskapsrapporteringen. JAN Fortløpende ved oppstart av prosjekteter 15/ / Regnskap mai / Eierstrategi og retningslinjer Eventuelt møte økonomirapportering 17/ Sosial dumping Vedtak: Bodø havnestyre ber administrasjonen om at følgende styringsparametere lages for fremleggelse til havnestyret fremover: Antall skip og bruttotonnasje på månedlig basis Totalt areal bygg, samt utleiegrad og gjennomsnittlig leiepris Totalt uteareal, samt utleiegrad og gjennomsnittlig leiepris Anløpsregnskap for årlig etterkalkulasjon Forvaltningsregnskap, med inntekter og kostnader for forvaltningsoppgaver Sjørelatert regnskap, med oversikt over inntekter og kostnader knyttet til drift og vedlikehold av infrastruktur for sjørelatert aktivitet. Administrasjonen innarbeider innspillene gitt i møtet. Styringsparameterne kan innføres gradvis, men skal være operativt før budsjettmøtene til høsten. Iverksette tiltak snarest for å harmonisere inntekter og kostnader, hva som er gjennomført og hva som planlegges gjennomført høsten 2016 Utrede og iverksette tiltak, rutiner og strukturer for implementering. Harmonisering av vedtekter fremleges som sak til strategisamling Fremtidig økonomiraportering skal inneholde inntekter og kostnader innefor alle primørinntektene inkludert cruise og andre salgs og leieinntekter. Styret ønkser blyst dekningsbidraget innenfor disse forretningsområdene samt resterende administrative kostnader. Arbeidet med å etablere styringsparametre med resultatmål for virkosmhetskritiske områder itensiveres etter Hurtigrutesaken avsluttes i Pkt. 16. «ILO-konvensjon 137 som sikrer registrerte havnearbeideres fortrinnsrett til laste- og lossearbeid i europeiske havner, skal gjelde for Bodø havn/ Bodø Havn KF. Det åpnes derfor ikke for «eksklusiv bruksrett» for eksterne firma til Bodø havn eller deler av denne.» JAN IMM Arbeidet med endringen er startet, men stadig utsatt. Jfr. senere sak (møte ) har arbeidet med rettsak tatt mye av tiden, og etableringen av styringsparametre ble i møtet 4.11 besluttet å skulle intensiveres etter at Hurtigrutesaken ble avsluttet i Harmonisering inntekter / kostnader, vurderinger turnus og evnt. konsekvenser, avklaring rundt forhandling eller drøftninger, innkjøpsbegrensning, kutt i reiser/aktivitet, IMM Ses i sammenheng med strategiplan- sak 05/2017 JAN IMM I møte vil årsregnskap bli behandlet. I møtet vil første rapportering i nytt år bli laget, og da vil ny struktur bli fremlagt. Har ikke etablert noen eksklusivitet for leitakerne våre 03/ Flytting Hurtigruten til Terminalkai Sør Evaluering av prosessen igangsettes etter ankesaken er gjennomført IMM Tas i sammenheng med all evaluering av prosesser.05/ Strategiplan - prosess videre Sluttidspunkt blir ytterligere fokjøvet en måned grunnet påsken EAW Forskjøvet en måned i forrige sak, avventer eierbrev eventuelt Styret gir styreleder fullmakt til å igangsette dialog om konsekvenser Ikke avklart ennå fra konkurransetilsynet, skal få JAN at et netgativt vedtak fra konkurransetilsynet tilbakemelding fra styreleder om videre prosess Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering.. 17 bodohavn.no

18 HAVNESTYREMØTE Sak 27/2017 Distriktshavner status og prioriteringer Kommunen har oversendt innspill/saker som omhandler Givær, Bliksvær og Landegode til Bodø Havn. På Givær er det sendt søknad til Kystverket om tilskudd. I tillegg har vi oppfølging av bygging av kai Skjerstad. Bodø Havn har hatt møte med administrasjonen i kommunen og fått avklart kontaktpunkt i forbindelse med opplysninger som er av ikkehavnefaglig art. Det har vært gjennomført ett møte med kommunen hvor fremdrift er gjennomgått. Prosessen videre er at Bodø Havn lager en prioriteringsliste som oversendes kommunen første uken etter påske. Deretter enes det om prioriteringsrekkefølge, og innspill fra kommunen tas fortløpende med i saksfremleggene til havnestyret. Vi ser for oss første sak fremlagt i havnestyremøte slik at finansieringsbehov kan i varetas i forholdt til 1. tertial. Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering. 18 bodohavn.no

19 Sak 28/2017 Oppfølging styresaker Saura AS HAVNESTYREMØTE Ref. Sak 63 /2016 Saura AS Vedtak: «Bodø Havn gjennomfører ikke vedtatte emisjon i Saura AS, og ber Bodø kommune avklare videre engasjement i Saura AS.» Etter dette vedtaket var fattet informerte havnedirektøren styret i Saura AS og Bodø kommune om dette. Tilbakemeldingen fra rådmannen i Bodø kommune per e-post , som også ble orientert i styremøtet i Saura AS samme dato, var som følger (utdrag): «Så langt vil Bodø kommune imidlertid signalisere: 1. Vi ønsker å vurdere hvordan status er i selskapet, og da beslutte om dette er et selskap vi bør satse på fremover. I dette ligger at vi ønsker at det snarest innkalles til et eiermøte/ generalforsamling der slik informasjon kan gis, og der vi sammen med øvrige eiere kan diskutere videreføring. 2. Bodø kommune vil bidra til at vi holder driften i gang til høsten 17/ ut året. Vi skal derfor bidra til at utbetalte regninger betales, at årsavslutning kan gjennomføres mv, og til nødvendig drift fremover. Hva dette innebærer av konkrete utgifter får vi drøfte nærmere. 3. Spørsmålet om emisjon får vi drøfte nærmere, men jeg vil uansett påpeke at Bodø kommune ikke ønsker å stadig legge penger inn i emisjon. Her får vi evt. stable på beina en nødvendig egenkapital, og heller enes om en fast driftsstøtte. Her må vi også vurdere om selskapet på noen sikt blir i stand til egeninntjening, slik at kommunene/ eierne må sette friske penger inn for å opprettholde drift.» Onsdag ble det avholdt ordinær generalforsamling i Saura AS hvor alle eierne var representert: rådmannen bekjentgjorde at Bodø kommune formelt overtar Bodø Havns eierandel på 50% i selskapet, hvor de øvrige aksjonærene ikke endres (Gildeskål kommune og Sjøfossen Næringsutvikling). havnedirektøren fratrer som ordinært styremedlem i Saura AS og Per E. Melgård fratrer som vararepresentant og erstattes av hhv. næringssjef Heidi Thommessen og leder utvikling og innovasjon Stephan Skjelvan begge Næring- og utviklingsavdelingen i Bodø kommune. den nye eierkonstellasjonen i Saura AS vedtok å gi til sammen kr fordelt iht. eierandel i driftstilskudd for til selskapet for drift ut året så vil grunnlaget for videre drift bli vurdert til høsten. Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering.. 19 bodohavn.no

20 HAVNESTYREMØTE Sak 29/2017 Forvaltningsrevisjon status tiltak Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr. 4. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske undersøkelser av den kommunale tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og økonomiske forvaltning, herunder se etter muligheter til forbedringer, eventuelt påpeke svakheter og mangler. Kontrollutvalget i Bodø kommune vedtok i møte 1. juni 2015 å gjennomføre en forvaltningsrevisjon som omhandler styrings- og samhandlingsrelasjonen mellom kommunen og Bodø Havn KF, og foretaket som forvaltningsenhet. Prosjektet var prioritert som nummer 6 av 10 planlagte prosjekter i kommunens plan for forvaltningsrevisjon i perioden Ferdigstilt rapport oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen har vært forvaltningsrevisor Inger Håkestad ved Salten kommunerevisjon IKS. Forvaltningsrevisjonens anbefalinger var: 1. Det bør vurderes om vedtektene er optimale i forhold til å gi eier god styring med virksomheten i Bodø Havn KF 2. Rådmannen må sørge for at det innføres stabile rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom kommunen og foretaket slik at totaliteten ivaretas i saksfremlegg til bystyret. Herunder bør det vurderes å ta aktivt i bruk de mulighetene som kommuneloven gir i forholdet mellom rådmann og foretak. Det er opp til rådmannen å velge hvordan dette kan gjennomføres på beste måte 3. Det bør utformes en tydelig eierskapspolitikk og gode rutiner for eierstyring for Bodø kommune. Dette bør tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom 4. Bodø Havn KF må følge opp vedtak i styre og kontrollutvalg i forhold til havne- og farvannsloven 48, punkt 3. Dette bør skje i samråd med kommunen 5. Bodø Havn KF må få på plass arkivrutiner og offentlighet i tråd med lovverket Forvaltningsrevisjonens anbefalinger, innenfor Bodø Havns ansvarsområde, var pkt. 4 og 5, se over. Bodø Havns økomomi- og adminitrasjonssjef stilte i møtet til Bodø Kontrollutvalg 6. mars for å orientere om hva havnen har gjort mht. disse punktene: Vedr. pkt. 4 Søknad til Samferdselsdept. iht. Havne- og farvannsloven 48, punkt 3 om tillatelse til å benytte del av havnekapitalen til å investere i Mathavna utgikk da prosjektet ble lagt på is pga. at Bodø bystyre trakk bevilgning for prosjektet. Vedr. pkt. 5 Postjournal er per i dag tilgjengelig på forespørsel, men det opplyses at det arbeides med at postjournal skal være tilgjengelig på Bodø Havn KF sin hjemmeside, og at øvrige rutiner Innkallinger og protokoller fra styremøtene i Bodø Havn KF ligger på kommunens hjemmeside. 20 bodohavn.no

21 HAVNESTYREMØTE Bodø Kontrollutvalg fattet følgende omforente vedtak som ble enstemmig vedtatt: «Vedtak: 1. Kontrollutvalget har i medhold av forskrift om kontrollutvalg 12 gjennomført en oppfølgning av bystyrets vedtak i sak 15/159 Forvaltningsrevisjon Bodo Havn KF. 2. Rådmannen og Bodo Havn KF har redegjort for på hvilken måte bystyrets vedtak er fulgt opp. Kontrollutvalget registrerer følgende: Det er utarbeidet eierskapsmelding, og rutiner for samhandling mellom kommune og foretak. l tillegg gjennomføres eiermøter to ganger i året, samt at kopi av innkallinger og saker til havnestyret sendes til ordfører. Assisterende rådmann og varaordfører er til stede ved styremøter i Bodø Havn KF. Sak om endring av vedtekter for Bodø Havn KF har blitt utsatt i påvente av bl.a. kommende endringer i lovverk og eierstrategi. Når det gjelder de vedtak bystyret pekte på for oppfølgning, så gjaldt dette Mathavna, et prosjekt som ikke ble gjennomført. Postjournal er per i dag tilgjengelig på forespørsel, men det opplyses at det arbeides med at postjournal skal være tilgjengelig på Bodø Havn KF sin hjemmeside, og at øvrige rutiner Innkallinger og protokoller fra styremøtene i Bodø Havn KF ligger på kommunens hjemmeside. 3. Kontrollutvalgets vedtak ovrsendes bystyret til orientering.» Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering. Sak 30/2017 Utvikling av Bodø som logistikknutepunkt Bakgrunn At Bodø skal være en HUB, eller et knutepunkt for logistikk, har vært nedfelt i strategier og planer både for Bodø kommune og Bodø Havn i mange år. Utgangspunktet for dette har primært vært basert på lokaliseringen av jernbane og havn i nær tilknytning, med samlastere og andre transportører som har operert fra samme område. Dette ga også grunnlaget både for etableringen av «Tege» og en godsbåtrute til Svalbard. I tillegg ga også en stor fiskeindustri et relativt omfattende transportbehov. I utviklingsprogrammet DA-pilaren «Byen og havna», som erstattet bypilaren «Bodø nasjonalhavn», sier ordfører Fygle i forordet i saken som ble fremlagt formannskapet i mai 2010 (og senere vedtatt i bystyret) at: «( ) byutviklingsprogrammet Byen og havna ( ) er sammensatt av tre elementer som i sum vil løfte Bodø som logistikknutepunkt og med sjørettet virksomhet til nytte for Norge, Nord Norge og Nordland.» Et av disse tre elementene var bygging av Terminalkai Sør, som skulle flytte Hurtigruta nærmere sentrum og sørge for at Terminalkaia skulle rendyrkes for å håndtere fremtidig vekst innen godstrafikk gjennom å «frigjøre kaikapasitet og arealer ved Bodøterminalen som kan effektivisere gjennomgående godstransport i Bodø på en miljøvennlig måte». De andre to var utbygging av kaier på Valen og oppstart på Lille Hjartøy. 21 bodohavn.no

22 HAVNESTYREMØTE Status i dag er at Bodøs funksjon som logistikkby er redusert betraktelig. «Tege» sluttet å gå i 2013, Zahl Transport mistet kontrakten på Svalbard til Bring og Tromsø, og Bodøs rolle som fiskeby er minimert. Men fortsatt, og kanskje mer enn noen gang, fokuseres det på mulighetene som ligger i å utnytte Bodøs fortrinn i å (igjen) kunne bli et knutepunkt for logistikk, ikke bare lokalt og regionalt, men også som et viktig ledd i en nasjonal og sågar internasjonal logistikkjede. Bodø Havn har «Gods, terminal og areal» som et av sine strategiske forretningsområder, og jobber blant annet med etablering av en godskoridor mellom Oslo og Tromsø, med jernbane til Bodø og båt fra Bodø til Tromsø (Nord-Norgelinjen). Bodø kommune vedtok nylig den Strategiske Næringsplanen for Bodø kommune for Under overskriften Næringsoffensiv by og region, listes følgende strategiske grep: - Kommunikasjon- og logistikknutepunkt - Styrke Bodø som logistikknutepunkt /HUB for person- og varetransport - Jobbe for omlegging av transport fra vei til sjø - Stimulere til smarte og grønne logistikk og samferdselsløsninger - Effektive pendlerløsninger i Salten Prosjektskisse «Byen og havna næringsareal og terminal» Bodø kommune har nylig tatt initiativet til et prosjektarbeid som har potensiale til å bli et svært viktig og godt prosjekt for Bodø Havn. Selve prosjektet har 3 delprosjekter i seg, hvor 2 av disse vil involvere Bodø Havn og kan ha til dels stor betydning for havna: - Utfylling av Vestre Langskjær. - Utredning av ny sentrumsterminal og logistikk-hub for Nord-Norgelinjen. Utfyllingen av Vestre Langskjær vil gi en ny kaifront på Burøya, og potensielt vil det bli tilgjengeliggjort opp til 20 daa sjønært næringsareal her. Utredningen av ny sentrumsterminal og logistikk-hub omhandler 2 hoveelementer: 1. Passasjertrafikk i bykjernen via buss, tog og båt. (ART 07) - ART 07 er er program som gjør at Bodø vil kunne bli teststed for autonome kjøretøy 2. Godstransportløsning for bil, bane og båt i havneområdet. (NORSULP) - NORSULP er et nasjonalt prosjekt som skal utarbeide retningslinjer til bruk ved etableringav bærekraftige logistikkplaner for byer og byområder - For Bodø vil deltakelse her handle om, i samarbeid med vareeiere og distributører, å gjøre varetransporten mest mulig grønn. Prosjektet skal gjøre en rekke avklaringer med tanke på knutepunktsfunksjoner: - Skal et parkeringshus etableres som en del av et knutepunkt, hva vil det i så fall bety? - Bør en bærekraftig godsterminal for bylogistikk etableres? - Passasjerlogistikk antall reisende som bruker mer enn ett transportmiddel - Hvor skal et knutepunkt lokaliseres? - Hvordan kan en sammenkobling mellom båt og jernbane best mulig imøtekommes både for gods og passasjerer. Prosjektet skal vurdere blant annet følgende mulighetsrom: - Vurdere fordeler og ulemper forbundet med et nytt knutepunkt ved jernbanestasjonen, og mulig innhold i dette. - Definere mobilitetsakser i tilknytning til jernbanestasjonen, nybyen, Bodø lufthavn gammelbyen og Nordlandssykehuset. - Se på overordnede veistrukturer og gatebruk i sentrum 22 bodohavn.no

23 HAVNESTYREMØTE Samordne, koordinere og tilpasse pågående og fremtidige prosjekter og planer - Vurdere ulike statlige incentivordninger som skal føre til mer miljøvennlig bruk av sentrumsområdene og bedre utemiljø i sentrum. Mål for arbeidet vil være: - Bidra til et levende sentrum - Tilfredsstillende mobilitet for alle - Tilby smidige overganger mellom transportformer - God kommunikasjon internt i Bodø sentrum Prosjektet vil bli organisert med prosjektleder fra Bodø kommune, med representantert fra Statens vegvesen, Bodø Havn, Nordland Fylkeskommune og Bane Nor i prosjektgruppen. Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering. Sak 31/2017 Oppfølging styresaker Tiltak etter sak i KOFA Norske Byggeprodusenters Forening innklaget Bodø Havn til klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) for å ha anskaffet bølgedemper til Rønvika Havn & Marina uten å kunngjøre en konkurranse om anskaffelsen. Klagenemnda konkluderte med at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å unnlate å kunngjøre anskaffelsen av bølgedemperen, ref. vedlegg for brev fra KOFA vedr. avgjørelsen. Administrasjonen rapporterer med dette tilbake til havnestyret at det er iverksatt tiltak for å unngå lignende avgjørelser i KOFA i fremtiden, gjennom innskjerping av kvalitetssikringen ved anskaffelser innenfor Lov om offentlige anskaffelser. Det er i dag en ansatt som har hovedansvaret for å gjennomføre alle offentlige anskaffelser i organisasjonen og som har et godt samarbeid med Bodø kommunes innkjøpsavdeling og rammekontraktshaver på juridiske tjenester i forbindelse med anskaffelser, Innkjøpsservice AS. Dette høyner kvalitet og reduserer muligheten for å gjøre feile beslutninger. Ansvarlig for dette arbeidet i administrasjonen har god kompetanse på området opparbeidet gjennom både kursing og erfaring. Vedkommende vil nå oppdatere seg på de til dels store endringer i anskaffelsesregelverket. Ved større anskaffelser og ved anskaffelser der det kan være tvilstilfeller, vil juridisk kompetanse bli konsultert før prosessen settes i gang. Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering.. Sak 32/2017 Havnedirektørens orientering Eventuelt: 23 bodohavn.no

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66