KRISTIANSUND OG NORDMØRE

Transkript

1 -41) OG Saksbehandler: Geir Kjønnøy KRISTIANSUND OG NORDMØRE z HAVN IKS Dato: 25. februar 2016 Dok.nr: Jnr: Kystverket Midt-Norge Postboks Ålesund TILSYN MED KRISTIANSUND OG NORDMØRES HAVN IKS' BEREGNING AV ANLØPSAVGIFT Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (heretter KNH) viser til Kystverkets tilsynsrapport av 20. januar 2016 og til brev fra Kystverket av 29. januar med varsel om pålegg om retting og stansing, jfr hfl 57. KNH legger til grunn at Kystverket ønsker at KNH selv skal vurdere hvilke kostnader som kan finansieres med anløpsavgiften, før Kystverket eventuelt griper inn med et vedtak i saken. KNH registrerer de innsigelser Kystverket har mot den beregning som hittil er benyttet i havnen, og oppfatter det slik at dette dels går på hvilke oppgaver havnen har som kan fmansieres ved anløpsavgiften, og dels på den skjønnsmessige fordeling av kostnader på hht. anløpsavgift og andre inntektskilder, dvs. vederlag. Videre ber Kystverket om en plan fra KNI4 om reduksjon og tilbakebetaling av anløpsavgift. Kystverkets innsigelser og anmodning og varsel bygger på nevnte tilsynsrapport. KNH flnner det hensiktsmessig først i å kommentere tilsynsrapporten, og vil deretter komme tilbake til det som Kystverket tar opp i sitt brev av 29. januar. Vi kommenter tilsynsrapporten ved bruk av den samme avsnittsinndeling som rapporten selv. Vi fmner grunn til først å gi noen overordnede fmansieres ved anløpsavgiften. synspunkter på hvilke oppgaver som kan KNII mener at Kystverket legger an en for snever fortolkning av lovens 25 hva gjelder hva som er offentlige oppgaver under loven og hva som derved kan finansieres under anløpsavgiften. Postadresse Besøksadresse Bankkonto Astrupsgate 9 Astrupsgate KRISTIANSUND N E-postadresse Telefon avd. Telefaks Foretaksregisteret Hjemmeside: info@knhavn.no NO

2 Dersom man skal forholde seg ordrett til tilsynsrapportens havnemyndighet innhold virker det som om lokal nærmest ikke har oppgaver eller myndighet i innen trafikkavvikling, farledsoppsyn, ankring, trafikkovervåking m.m. Dette er imidlertid oppgaver som har vært betraktet som, og innarbeidet som, en naturlig del av havnens virkeområde, og har således vært regulert og beskrevet i havnens ordenforskrifter i «alle år». Vi mener at hfl. selv må forstås slik at de offentlige plikter snarere er utvidet i og med loven, ettersom nå alle kommuner er gitt plikter i farvannet og at sjøområdet er utvidet fra de gamle havnedistrikter til hele kommunens sjøområde. Når det gjelder kommunens ansvar innenfor hovedled og biled, er vi fullt innforstått med at Kystverket har ansvaret, men i mange tilfeller vil det være upraktisk å skille mellom områdene geografisk, og dessuten er det begrenset i hvilken utstrekning Kystverket kan respondere lokalt på akutte farer, jfr avstander og tidsmoment. kunne gripe inn uten at arbeidet I slike tilfeller må kommunen - som ofte vil bestå i en rent fysisk inngripen mot en akutt fare anses å ligge utenfor det som finansieres ved anløpsavgiften. Man behøver etter vårt syn neppe å trekke noen klar grense for hva kommunen har direkte plikt til å gripe inn i og ta hånd om, kontra det kommunen har adgang til å befatte seg med, i den forstand at det kan dekkes under anløpsavgiften. Når det særskilt gjelder innseiling og havnebasseng, peker vi på farledsforskriften 3, som vi tolker dithen, at kommunen oppgaver i dette geografiske gjelder trafikkavvikling, overlates den praktiske, daglige håndtering av de offentlige området. Dette skjønnes da også å være det eneste praktiske når oppsyn med farvannets tilstand, fjerning av farer m.v. KNH er bekymret for at en for snever fortolkning av hfl. 25 vil føre til et «ansvarstomt» felt, der ingen offentlig myndighet rent praktisk har ansvaret, hvilket kan både gi uheldige signaler utad og faktisk føre til farlige situasjoner og ulykker som følge av manglende oppfølgning. oppsyn og Der en oppgave som med rimelighet bør skjøttes av lokal havnemyndighet, ikke kan dekkes av anløpsavgiften og heller ikke bor dekkes av vederlagene fordi det kunne føre til tvister med rederiene og dessuten være konkurransevridende i havnens disfavør risikerer man at oppgaven ikke blir skjøttet, med potensielle uheldige følger for de sjøfarende og andre. KNH vil videre peke på at fordeling av kostnader mellom anløpsavgift og vederlag, dvs mellom offentlige oppgaver og forretningsdriften, alltid vil være skjønnsmessig. Det lar seg ikke gjøre innenfor rimelige rammer å gjøre dette til en rent matematisk øvelse. Vi anser heller ikke det ønskelig, da det neppe vil være til sjøfartens gagn, da det lett vil koste mer enn det smaker. Man må her ta i betraktning av ett eller annet sted må en kostnad inndekkes, og detaljerte og rigorøse skiller mellom anløpsavgiftsgrunnlaget og vederlagene vil lett bli anstaltmakeri. Vi mener at et forsvarlig skjønn, basert på en rimelig løpende vurdering kombinert med etterkalkyler og hensyntagen til 3-5 års regelen i anløpsavgiftsforskriften gir gode og praktikable ordninger og løsninger. 2

3

4 Vi noterer at Kystverket retter oppmerksomheten mot begrepet «kommunens sjøområde», men vi leser lovens 25 slik, at det den også inkluderer oppgaver på land, som er knyttet til den samlede havne- og farvannsforvaltning. Et nærliggende eksempel er kontrolloppgaven med havneanlegg etter hfl. 40 tredje ledd. Vi oppfatter dog ikke at det er noen uenighet mellom KNH og Kystverket på dette punkt. Videre er KNH oppmerksom på at man ikke kan flnansiere drift av de klassiske havnestrukturene anløpsavgiften, typisk vedlikehold av kaier. Når det derimot gjelder strukturer som dels brukes i den forretningsmessige havnedrift og dels til offentlige oppgaver, f.eks. biler, kontorer o.a., må det foretas en skjønnsmessig på hhv. anløpsavgift og vederlag hva gjelder kostnadsdekning. fordeling KNH vil gå igjennom sine regnskaper for å se til at fordelingen blir korrekt der det kan ha forekommet feilallokering av kostnader. Vi har allerede gjort en foreløpig gjennomgang. Den er basert på Kystverkets lovforståelse, slik vi oppfatter den, og som vi mener er for snever hva gjelder offentlige oppgaver. Vi nevner også at anløpsavgiften ytterligere taler mot at det er beregnet en for høy avgift. de siste to årene er redusert med 10 % to ganger, noe som Etter en vurdering av stillingsprosenter er vi kommet til at seniorrådgiver bør nedjusteres fra 70 % henført under anløpsavgiften til 50 %. Men vi vil fortsette vår gjennomgang, nettopp for å forsikre oss om at det ikke beregnes for høy anløpsavgift, og vi vil da justere avgiften, slik at den balanserer over tid. 4.2 KNH noterer Kystverkets bedømmelse av havnevaktens oppgaver. KNH ser det slik, at en sikker trafikkavvikling i et travelt havneområde og innseilingsområde, er en oppgave av offentlig karakter, som også de sjøfarende forventer å finne ved anløp til havn. Det vil være et grensesnitt mellom mottak av fartøy i egenskap av kaieier på den ene side og mottak og trafikkovervåking i egenskap av offentlig havnemyndighet på den annen side. KNH vil gå igjennom havnevaktens funksjon for å forsikre seg om at kostander allokeres riktig, men holder samtidig fast ved at flere de oppgaver som skjøttes av havnevakten hører under havnens/kommunens i stor grad offentlige oppgave og kan finansieres ved anløpsavgiften. Når det gjelder hoved- og biled inne i havnebassenget og innseilingen, viser vi til det som er sagt ovenfor. Det er den praktiske trafikkavvikling og det dag- til dag-oppsyn som må skje i farled det her er tale om. KNH befatter seg selvsagt ikke med de strukturelle forhold i hovedog biled. Når det særskilt gjelder oppankring, anser KNH at man har adgang til gjennom forskrift i medhold av hfl 14, til å anvise og kontrollere ankring i havneområdet og innseilingen. Noe 4

5 annet ville legge til rette for en uforsvarlig trafikkavvikling havnevakten som kjenner farvannet og trafikkbildet. og risikable situasjoner. Det er I forlengelsen av dette anser KNH at man har både rett og til en viss grad plikt til å «følge med». Eksempelvis vil betydelig skade kunne avverges ved forsvarlig trafikkavvikling, forsvarlig ankring på forsvarlig sted og avverging eksempelvis av dreggesituasjoner i dårlig vær. Vi noterer at og Kystverket åpner for at dette er offentlige oppgaver som kan dekkes under anløpsavgiften. Vi tillater oss også å rette oppmerksomheten mot den store trafikken av fritidsbåter og lystfartøyer som trafikkerer sjøområdet. Disse har havnevakten i KNH som sitt naturlige kontaktpunkt for varsling av flytende objekter og/eller andre hindringer som kan medføre fare eller hindringer for sjøfarende. En slik lett tilgjengelig publikumsrettet kontakt gjør at man får samlet inn informasjon om mulige farer og iverksetting av tiltak for å få eliminert disse. KNH undersøker muligheter for inndekning via for eksempel saksbehandlingsgebyr, enhver form for gebyr krever lovhjemmel, men og det vil ikke finnes slik særskilt hjemmel for mange av de oppgaver det her er snakk om, og det er således anløpsavgiften disposisj on. som står til 4.3 KHN har vurdert stillingsprosenten for hhv. havnesjef og havnekaptein, og vi viser til det som er sagt ovenfor under punkt 4.2 hva gjelder oppgaver som kan finansieres ved anløpsavgiften. De samme vurderinger gjør seg gjeldende for de to nevnte stillingsprosenter. Derved kan KNH ikke se at det er grunnlag for noen vesentlige justeringer av den stillingsprosent som er henført under anløpsavgiften for de to stillingers vedkommende. Når det særskilt gjelde eksemplet med rigg, peker vi på at sted for oppankring for kontroll og veiledning for å sikre forsvarlig oppankring, må ansees å være en oppgave som en lokale havnemyndighet bør engasjere seg i, der de stedlige forhold tilsier det, hvilket KNH vurderer er tilfellet for KNHs vedkommende, gitt den stedlige skipstrafikk og de geografiske og klimatiske forhold. Vi peker i den forbindelse på at man ikke kan se noe rettsgrunnlag for å avkreve saksbehandlingsgebyr til dekning av denne type oppgaver. Dersom man skulle kreve vederlag for den bistand havnemyndighetene yter eksempelvis i forbindelse med ankring, ville det lett ta form av en privatrettslig basert bistand, og det vil jo distansere havnemyndigheten fra dens rolle som offentlig organ og svekke den nødvendige myndighetsrolle man her har. (4.4 Dette ser ikke ut til å være noe eget punkt i rapporten) 5

6 4.5 KNH har revurdert hvor stor stillingsprosent for sekretær II som bør henføres under anløpsavgiften. Dette er en ny stilling, etter styrking av kontorpersonellressursene i Vi ser at den prosentandelen allokert under anløpsavgiften har vært for høy, og må nedjusteres. Denne sekretæren gjør dog noe arbeid innenfor de offentlige oppgaver. Det vil derfor ikke være riktig å henføre samtlige kostnader under de privatrettslige sider av havnedriften. Vi vil derfor allokere 10% av hennes stillingskostnader under anløpsavgiften. 4.6 KNH registrerer at Kystverket har sammenfallende syn med havnen når det gjelder prinsippet for fordeling av kontorkostnader, slik at disse må fordeles skjønnsmessig mellomanløpsavgiften og vederlagene. Vi noterer oss Kystverkets påpekning av en direkte feil i form av dobbeltbelastning. Den kalkulerte leien vil bli trukket ut av grunnlaget for anløpsavgift. 4.7 KNH noterer at også på dette punkt er det sammenfallende syn på prinsippet for fordeling av kostnader. Herunder er vi enig med Kystverket i at ved justering av stillingsprosenter allokert til anløpsavgiften, er det naturlig å vurdere også andre fordelingsnøkler, uten at det derved er noe automatikk i tilsvarende justering. 5. Vi viser til det som er kommentert ovenfor under de enkelte punkter. * * * Etter først å ha kommentert tilsynsrapporten punktvis ovenfor, kommer vi deretter herved tilbake til det som Kystverket tar opp i sitt brev av 29. januar, som advisert ovenfor. KNH registrerer at Kystverket vurderer å fatte vedtak i medhold av HFL. 57. Som det vil fremgå av ovenstående kommentarer, er KNH i prosess for å vurdere de forhold Kystverket har pekt på. Vi finner det naturlig at Kystverket avventer de endelige konklusjoner 6

7