Opplandsforum. Tenk om det går? - arena for politisk og faglig diskusjon. Utdanningsforbundet Oppland

Transkript

1 Utdanningsforbundet Oppland Opplandsforum - arena for politisk og faglig diskusjon Saksframlegg med innmeldte saker fra lokallagene og fylkesstyret Tid: Torsdag 20. april 2017 kl kaffe/te + rundstykker kl møtestart Fredag 21. april 2017 kl møtestart kl møteslutt m/lunsj Sted:, Øyer Opplandsforum holdes i tilknytning til kurs for tillitsvalgte med tema: Tenk om det går? Foredrag med Nina Nakling, barnehagelærer med videreutdanning i endringsledelse, veiledning, pedagogisk utviklingsarbeid og coaching Arbeidsgruppe med oppgavefordeling i dette møte: Plenum: Delte møter: Møteledere: Sekretærer: Møteledere: Sekretærer: Halvard Fredheim og Tommy Furuseth-Jacobsen Mari Olerud, Hanne Monshaugen og Randi Nordlien Kontaktpersoner Mari Olerud, Hanne Monshaugen, Halvard Fredheim, Tommy Furuseth-Jacobsen og Randi Nordlien

2 Side 2 av 18 Ramme for møte i Opplandsforum Vedtatt i årsmøte mai 2015 sak Opplandsforum fastsettes i fylkeslagets kursplan. 2. Deltakere i Opplandsforum er: Lokallagsleder og hovedtillitsvalgt Tillitsvalgte/representanter fra medlemsgruppe barnehage (26 stk) Tillitsvalgte/representanter fra medlemsgruppe grunnskole (26 stk) Tillitsvalgte/representanter fra medlemsgruppe videregående opplæring (26 stk) Tillitsvalgte/representanter fra ledere (26 stk) Tillitsvalgte/representanter fra faglig administrativt støttesystem (FAS) og voksenopplæring (26 stk til sammen) Tillitsvalgte/representanter fra høgskole og universitet (HU) inviteres Utover dette deltar fylkesstyret, 2 representanter fra styret for pensjonistene og de ansatte. 3. Lokallag og fylkesstyret melder inn saker til fylkeskontoret innen frist satt av fylkeslaget. 4. Arbeidsgruppe for møtet blir valgt med en representant fra hver av medlemsgruppene barnehage, faglig administrativt støttesystem, grunnskole, videregående opplæring. Arbeidsgruppa gjennomgår innmeldte saker, setter sakliste og dagsorden i eget møte med fylkesleder eller nestleder. 5. Fylkeskontoret utarbeider og distribuerer saksdokument til lokallagene. Lokallagsleder er ansvarlig for videresending til møtedeltakerne. 6. Opplandsforum er rådgivende for fylkeslaget. 7. Fylkesstyret avgjør om Opplandsforum gjennomføres som et ett- eller todagers kurs. Fylkesstyret avgjør også hyppighet og organisering av Opplandsforum ut fra behov og ressurser. 8. Plenum ledes av to representanter fra arbeidsgruppa. Delte kursøkter ledes av kontaktpersoner for medlemsgruppene eller andre fylkesstyret utpeker. 9. Referat fra Opplandsforum i plenum skrives av de andre i arbeidsgruppa. 10. Referatet redegjør for diskusjonene i de enkelte sakene, hver sak ender opp i en konklusjon. 11. Kortfattet referat fra de delte kursøktene skrives av arbeidsgruppemedlemmene eller andre utpekte. 12. Møtesalen møbleres med kafébordoppsett. 13. Møte ledes fra et dirigentbord. 14. Arbeidsgruppa avgjør om sakene behandles med innlegg fra talerstol, mikrofoner ved bordene eller bruk av andre arbeidsformer.

3 Side 3 av 18 NR OF 1-17 Oppfølging av tidligere saker Innmeldt av Utdanningsforbundet Oppland, orientering ved Toril Walby van Dijk Sak Logistikk vs pedagogikk nok et kapittel i føljetongen om skyssordningen. Sak Lønnsutviklingen for lærer og adjunkter. Sak Arbeidsmengde i forhold til avsatt tid for ped.leder i barnehage og kontaktlærer i grunnskole og videregående skole. Forslag til konklusjon: Fylkesstyret tar med seg elementer fra saken i sitt videre arbeid. OF 2-17 Reell økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager? Innmeldt av Utdanningsforbundet Lillehammer, innledning ved Anne Moen Braanaas Har vi fått reell økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager etter revidering av forskrift om tilskudd til private barnehager i 2015? I Lillehammer er frustrasjonen i ferd med å bre seg i de kommunale barnehagene. Kommunen har 12 kommunale og 17 private barnehager. Vi opplever at den kommunale ramma for drift av barnehagesektoren skjæres ned for hvert år og ser egenkapitalen øke hos de private barnehageeierne. Vi opplever også at samarbeidsklima mellom lederne i kommunale og private barnehager har endret seg. Flere mediesaker høsten 2016 viste ulike kreative måter å bruke overskudd på i private barnehager. Måter som for ansatte i kommunale barnehager virker ganske fremmede. Vi ønsker å finne ut om vår oppfatning av økonomisk ulikebehandling er rett, om det er mulig å få dokumentert den godt og dersom den stemmer hva kan vi få gjort med den? OF 3-17 Når krybba er tom bites hestene hvordan få fokus på og midler til barnehage og skole i trange tider? Innmeldt av Utdanningsforbundet Gran, innledning ved June Sletta I Gran kommune er økonomien slik at det er behov for at det brukes mindre penger på alle kommunens områder. Det har både blitt kutt i årets budsjett og kommunen har satt i gang en omstillingsprosess der et av målene er å redusere

4 Side 4 av 18 NR kommunens utgifter betraktelig. Utdanningsforbundet er med i utvalg for denne omstillingsprosessen. Vi ønsker en erfaringsutveksling og gode tips fra andre lokallag om hvordan vi sikrer at skoler og barnehager får et stort nok kakestykke når kaka blir mindre. OF 4-17 Hvordan kan lærerrollen og profesjonsfelleskapet utvikles og styrkes? Innmeldt av Utdanningsforbundet Lillehammer, innledning ved Monica Engen I arbeidet med å utvikle gode barnehager og skoler har det profesjonelle læringsfellesskapet fått stadig større oppmerksomhet. Vi har fått Stortingsmelding 28, Framtidens skole, rapporten «Om lærerrollen» og til slutt heftet «Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole» hvor det legges vekt på utvikling av vår profesjon. I alt utviklingsarbeid i den enkelte barnehage og på den enkelte skole må det ligge en felles kollegial forståelse om barnehagens og skolens oppdrag, om verdigrunnlaget for arbeidet, og et ønske om å utvikle en felles god praksis til beste for barn og unges utvikling og læring. To sentrale begreper som går igjen er profesjonalisering innenfra og profesjonalisering ovenfra. Innenfra innebærer at lærerne og ledelsen selv tar ansvar, og ovenfra omfatter føringer og tiltak fra sentrale og lokale myndigheter Er Utdanningsforbundet rusta for å ta et større ansvar for videre utvikling og profesjonalisering av lærerrollen på alle nivåer i organisasjonen? OF 5-17 Nye kompetansekrav og strategien «kompetanse for kvalitet» Innmeldt sak fra Utdanningsforbundet Nordre Land, innledning ved Trine Sidselstuen Stensrud Da det viste seg at de nye kompetansekravene i skolen fikk tilbakevirkende kraft, var det mye diskusjon rundt hvordan denne kompetansehevingen skulle foregå. Spesielt i forhold til om dette skulle gjennomføres gjennom strategien «kompetanse for kvalitet». Kompetanse for kvalitet setter krav til at lærerne som deltar bidrar med 25% i form av egen tid. Altså, var innvendingen fra mange, vil de nye kravene nås gjennom en betydelig dugnadsinnsats fra lærerne. I Utdanningsforbundets «Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen et ressurshefte for tillitsvalgte» sies det mye om at vi ønsker kompetansekravene velkomne. Det beskrives hvordan vi som tillitsvalgte skal følge opp «kompetanse for kvalitet» og argumentere for viktigheten av å ansette kvalifiserte lærere i medbestemmelse på ulike nivåer. Det faktum at lærerne må bidra med egen tid for at disse målene skal nås, problematiseres ikke.

5 Side 5 av 18 NR Spørsmålene til Opplandsforum er derfor: Hvor ble det av debatten rundt bruk av «kompetanse for kvalitet» for å oppnå de nye kompetansekravene i skolen? Mener vi det er greit at lærerne skal gjøre dette på dugnad? Bør ikke en etter- og videreutdanning fullfinansieres fra arbeidsgivers side når et vedtak om tilbakevirkende kraft får konsekvenser for så mange lærere? Hvordan kan Utdanningsforbundet bidra til å sette krav og være en tydelig stemme i dette arbeidet framover mot 2025? Hva med videreutdanning behov og nødvendighet i knappe økonomiske tider Innmeldt av Utdanningsforbundet Lillehammer, innledning ved Monica Engen I september 2015 underskrev partene en ny strategi for videreutdanning for lærere, «Kompetanse for kvalitet». For å sikre kontinuitet i arbeidet med videreutdanning har den nye strategien et tiårs perspektiv. I tillegg så ble kompetansekravene for undervisning i basisfagene skjerpet og innført med en tilbakevirkende kraft. Selv om det er statlige tilskudd til videreutdanninga, så koster gjennomsnittlige en studieplass for kommunen ca kr. Er det vel anvendte penger når vi veit vi har mange kompetente lærere som gjør en glimrende jobb i klasserommet hver dag og kommunen må skjære ned på rammene for skolene? OF 6-17 Konsekvensene av bestemmelsene om de nye kompetansekravene i skolen Innmeldt av Utdanningsforbundet Søndre Land, innledning ved Randi Kristin Pettersen Tillitsvalgte og styremedlemmene i Utdanningsforbundet Søndre Land får stadig henvendelser fra medlemmer angående hva som vil skje når kravene om formell kompetanse i basisfagene trer i kraft fra 2025? «Vil det si at jeg bare kan undervise i andre fag?» «Mister jeg jobben min hvis jeg ikke tar etterutdanning?» «Tør jeg å flytte, får jeg ny jobb da?» Disse henvendelsene kommer spesielt fra lærere som i utgangspunktet var førskolelærere med etterutdanning i GLSM, allmennlærere rundt 50 år og eldre. Kommer Utdanningsforbundet til å jobbe for at realkompetansen kan få en større betydning?

6 Side 6 av 18 NR Lærere som har jobbet med undervisning i for eksempel klasse, sitter inne med en enorm erfaring i hvordan de lærer bort grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk. De har deltatt på utallige kurs og skoleutviklingsprogram. Lederne våre ute på skolene og i kommuneadministrasjonen ser på disse lærerne som godt kvalifisert. Kravet om økt faglig kompetanse skaper demotivasjon i lærerprofesjonen. De etterutdanningene som tilbys på «kompetanse for kvalitet», gir lærerne en utdanning på et høyt faglig nivå. Det lærerne sier at de ønsker seg, er mer didaktikk, hvordan kan vi best lære bort kunnskapen og ferdighetene i disse fagene? Mange lærere mangler 15 studiepoeng i basisfagene. Hva om det kunne lages studier på 15 studiepoeng, som kun tok for seg didaktikken. Dette tror vi hadde skapt en større motivasjon for å melde seg på etterutdanning. Hvilke erfaringer har dere i andre lokallag? Hvordan syns dere at Utdanningsforbundet sentralt bør jobbe videre med saken? OF 7-17 Sikkerhet og nødverge i skoler og barnehager Innmeldt av Utdanningsforbundet Østre Toten, innledning ved Heidi Granberg Dessverre ser vi i Utdanningsforbundet Østre Toten en negativ utvikling der lærere i barnehager og skoler oftere og oftere blir utsatt for truende og potensielt farlige situasjoner. Vi jobber med dette gjennom det kommunale og de lokale arbeidsmiljøutvalgene, men opplever at medlemmene kommer til kort i vanskelige situasjoner selv om de forsøker å følge rutinene som gjelder. Det har i de siste to årene vært flere saker der ansatte har blitt lettere fysisk skadet av elever. Det er grunn til å anta at de psykiske belastningene er minst like krevende som de fysiske for dem som kommer opp i slike situasjoner. Vi ønsker å høre hva som gjøres i andre lokallag for å møte disse utfordringene: 1. Hvilke fora bruker lokallagene for å ta opp og jobbe med disse utfordringene? 2. Har kommunene gode rutiner (som følges) for hvordan de ansatte skal forholde seg dersom en truende eller farlig situasjon oppstår? 3. Hvordan følges de ansatte opp etter en slik farlig hendelse?

7 Side 7 av 18 NR OF 8-17 Har klassemodellen for tildeling av driftsmidler i videregående gjort det mer forutsigbart for skolene? Innmeldt av Utdanningsforbundet Lillehammer, innledning ved Halvard Fredheim Fra 1. januar 2017 endret Oppland fylkeskommune finansieringsmodellen for de videregående skolene i Oppland. Fylkeskommunen gikk fra en modell med stykkprisfinansiering, hvor det fulgte en fast sum penger per elev, til en klassefinansieringsmodell hvor det skal følge en fast sum penger per klasse som settes i gang. Dette skulle gjøre det mer forutsigbart for den enkelte skole hva den har av midler uten bekymring for halvfulle klasser som vil bety en økonomisk utfordring for skolen. Klassesatsene er nå klare. Nå Utdanningsprogram Midler per klasse er det forutsigbart hvilke Naturbruk kr inntekter en skole vil ha for hver Medier og kommunikasjon kr klasse som settes i gang. Idrettsfag kr Fordeling viser flere Studiespesialisering kr utdanningsprogram som vil være underfinansiert. I Restaurant og Matfag kr utdanningsprogrammene Service og Samferdsel kr Musikk, dans og drama, Bygg Musikk, dans og drama kr og anleggsteknikk, Service og samferdsel, Helse og Oppvekstfag og Påbygging Design og håndverk Bygg og anleggsteknikk Helse og Oppvekst kr kr kr tildeles det under kr Teknikk og industriell prod. kr til hver igangsatt klasse. Denne Elektrofag kr satsen er ikke nok for å dekke Påbygging kr kostnadene en skole har for å gjennomføre ordinær undervisning i disse klassen. Nå er videregående skoler avhengig av godt finansierte utdanningsprogram for å dekke over underskuddet fra de lavt finansierte utdanningsprogrammene. Ved flere skoler må midler flyttes internt mellom utdanningsprogrammene. En annen mulighet for å dekke over underfinansieringen er tildeling av spesialpedagogiske midler. Disse er fremdeles stykkprisfinansiert. Det følger en sum penger per elev som faller inn under de forskjellige kategoriene av spesialpedagogikk. Denne summen er like lite forutsigbar inntekt for skolene som den gamle stykkprisfinansierte ordningen.

8 Naturbruk Medier og kommunikasjon Idrettsfag Studiespesialisering Restaurant og Matfag Service og Samferdsel Musikk, dans og drama Design og håndverk Bygg og anleggsteknikk Helse og Oppvekst Teknikk og industriell prod. Elektrofag Påbygging Side 8 av 18 NR kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr- Tildeling av midler per klasse i Oppland fylkeskommune Det er mulig å bruke KOSTRA tall fra statistisk sentralbyrå og se på hva disse klassene burde koste når man bruker klassestørrelsene Oppland fylkeskommune har vedtatt. Ved å sammenlikne disse tallene med klassesatsene i Oppland fylkeskommune er det noen av klassesatsene som skiller seg veldig fra landsgjennomsnittet. Disse er som tidligere nevnt: Musikk, dans og drama, Bygg og anleggsteknikk, Service og samferdsel og Helse og Oppvekstfag. I tillegg kommer naturbruk. Påbygging er ikke kategorisert som eget utdanningsprogram i landsgjennomsnittet og har derfor ikke sammenliknbare tall og bør sammenliknes med studiespesialiserende.

9 Naturbruk Medier og kommunikasjon Idrettsfag Studiespesialisering Restaurant og Matfag Service og Samferdsel Musikk, dans og drama Design og håndverk Bygg og anleggsteknikk Helse og Oppvekst Teknikk og industriell prod. Elektrofag Påbygging Side 9 av 18 NR Sammenlikning av pris per klasse i Oppland og landsgjennomsnitt kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr- Landsgjennomsnitt Oppland Fylkeskommune Tillegg: Beregning av klassemidler på landsbasis er gjort med utgangspunkt i KOSTRA sitt gjennomsnittlige bruk av midler per elev og klassetallet ved de ulike utdanningsprogram i Oppland fylkeskommune. Utdanningsprogram Midler per elev Klassetall Midler per klasse Naturbruk kr ,00 16 kr ,00 Medier og kommunikasjon kr ,00 30 kr ,00 Idrettsfag kr ,00 30 kr ,00 Studiespesialisering kr ,00 30 kr ,00 Restaurant og Matfag kr ,00 16 kr ,00 Service og Samferdsel kr ,00 18,67 kr ,00 Musikk, dans og drama kr ,00 15 kr ,00 Design og håndverk kr ,00 16 kr ,00 Bygg og anleggsteknikk kr ,00 16 kr ,00 Helse og Oppvekst kr ,00 18,67 kr ,00 Teknikk og industriell prod. kr ,00 16 kr ,00 Elektrofag kr ,00 16 kr ,00 Påbygging

10 Side 10 av 18 NR Bør midler per klasse samsvare mer med hva den koster å gjennomføre ordinær undervisning i klassen? Bør det være et minimum at klassesatsene dekker det det koster å gjennomføre ordinær undervisning? Bør midler til spesialpedagogikk finansiere eventuell underfinansiering av utdanningsprogram? Hvordan skal Utdanningsforbundet påvirke fylkeskommunen og fylkespolitikere slik at denne fordelingen av midler faktisk dekker det en klasse koster med ordinær undervisning? OF 9-17 Tidlig innsats Innmeldt av Utdanningsforbundet Østre Toten, innledning ved Aslak Stensrud Stortingsmelding nr het og ingen stod igjen: Tidlig innsats for livslang læring. Med dette var tidlig innsats et begrep som var etablert for å beskrive behovet for en solid satsing på et bredt felles opplæringstilbud til barnehagebarn og elever. Tidlig innsats innebærer også å avdekke fag, atferds og lærevansker tidlig, slik at utfordringene kan møtes i ung alder. På den måten begrenses negativ utvikling og en reduserer behovet for spesialundervisning og andre særskilte tiltak sent i skoleløpet. I de siste par års politiske debatter har imidlertid andre interesser gjort hevd på dette begrepet. Tidlig innsats brukes i dag i forbindelse med psykisk helse, hverdagsrehabilitering, folkehelse, i eldreomsorgen og mange andre forbindelser. I alle sektorer i velferdsstaten er de forbyggende aspektene viktig for å gi gode tjenester til innbyggerne i kommunene og hjelpe folk til gode liv, men begrepsbruken vi nå er vitne til utvanner innholdet og peker mot alt og ingenting som kan ha en forebyggende effekt innenfor velferdstjenestene. Vi mener det er viktig å gjenerobre tidlig innsats som begrep på vegne av opplæringsinstitusjonene. Det er vesentlig å ha et forståelig og presist språk i møte med opinion, administrasjon og politikere. Slik kan vi vinne gjenhør for våre synspunkter og få gjennomslag for viktige saker. I kommunepolitikken er det viktigere enn på noen andre arenaer å vise barnehage og skolesektorens egenart og sentrale posisjon for samfunnsutviklingen. OF Skal vi drive skole på dugnad? Bruke av privat utstyr i undervisningen Innmeldt av Utdanningsforbundet Nordre Land, innledning ved Robert Steigedal

11 Side 11 av 18 NR Når vi skal drive undervisning er det noen ganger nødvendig å ha diverse undervisningsmateriell. For eksempel er det vanskelig å lage mat på skolekjøkkenet uten råvarer å jobbe med, du kan ikke ha ballspill i kroppsøving uten baller, osv. Eksemplene er mange. En del fag krever noe utstyr skolene vanligvis ikke har, for eksempel ski, telt, sovepose og lignende. For eksempel i valgfaget "Natur, miljø og friluftsliv", er dette utstyr du trenger for å få gjennomført kompetansemål i faget. Løsningen blir å bruke sitt personlige utstyr. Dette er i utgangspunktet ikke så ille, siden det er utstyr du er kjent med, og passer deg. Problemet, som jeg har erfart, er hvis noe av dette utstyret blir ødelagt. Hvem tar regninga? Skal du selv måtte erstatte personlig utstyr du må bruke for å få gjennomført planen i faget? Er det ikke rimelig at arbeidsgiver vil erstatte det? Jeg har vært borti en slik sak, og fikk beskjed om at det ikke fantes retningslinjer for dette i kommunen, så det var ingenting de kunne gjøre. Den ansatte må ta det på sin egen reiseforsikring, men reiseforsikringen dekker ikke skade du har "skyld" i selv. Jeg prøvde å argumentere med at det måtte gå an å finne en løsning på slike saker, og at en erstatningssak en sjelden gang ikke ville gjøre store innvirkningen på kommuneøkonomien. Jeg fikk til svar at hvis det skjedde så sjelden, så var det vel ikke noe i veien for at den ansatte kunne koste dette selv... Hvordan er dette i kommunene i Oppland? Har kommunen retningslinjer for slike saker? Har noen av dere vært borti slike saker, og hvordan er de blitt løst? OF Samarbeid mellom barneskole/ungdomsskole Innmeldt av Utdanningsforbundet Sør-Aurdal, innledning ved Per Tørris Holde Dette innlegget kan også gjelde i andre overganger, for eksempel barnehage/barneskole, ungdomsskole/videregående. På vårt lærerrom kommer vi stadig i prat om hvordan det jobbes på barneskolen. Vi ser hva elevene har jobbet mye med, og hva de har jobbet lite med. Vi ser hva de er gode på, og hva de er mindre gode på når de kommer til ungdomsskolen. Vi ser at lærere som underviser i 4. klasse kanskje ikke alltid vet hva eksamen i 10. klasse handler om. Vi ser også at mange elever, særlig elever som trenger litt ekstra støtte har hatt meget gode ordninger på barneskolen rundt f.eks. leseopplegg, engelsktrening, skrivetrening osv. Mange lærere på barneskolen har mye bedre kjennskap til grunnleggende opplæring enn lærere på ungdomsskolen har.

12 Side 12 av 18 NR Med andre ord det er mye vi kan lære av hverandre! Vi ønsker innspill fra Opplandsforum på følgende spørsmål: - Finnes det kommuner/skoler som har et fungerende, jevnlig samarbeid på tvers av barneskole/ungdomsskole, evt. andre? - Hvordan fungerer dette? - Hva brukes møtene til? - Hvor nyttig oppleves i så fall dette? Vi tror det kan være meget nyttig å få til et slikt samarbeid, og håper på mange gode innspill. OF Konsekvenser av ny barnehagereform Innmeldt av Utdanningsforbundet Oppland, innledning ved ambassadør for barnehagepolitisk offensiv og FST medlem, Bente Kampesveen Arbeidet med barnehagepolitisk offensiv og målet om 50% barnehagelærertetthet, begynner å bære frukter. Flere kommuner har gjort vedtak om 50% barnehagelærere, og flere har det allerede på plass. Det er flott! Den merkompetansen som flere barnehagelærere i barnehagen bringer med seg, må forvaltes klokt. Hvordan kan vi sikre at denne merkompetansen nyttes til barna og barnehagens beste? Hvordan er det lurt at vi organiserer oss? Hvordan skal ansvar og oppgaver fordeles mellom barnehagelærerne? Hvordan skal tiden til planlegging, for- og etterarbeid disponeres? Vi ambassadører for barnehagepolitisk offensiv i Oppland ønsker å bidra til debatt om disse problemstillingene. Vi oppfordrer til å være kreative, til å tørre å tenke nytt! Gjennom kreativitet, refleksjon og diskusjon, kan vi være aktive bidragsytere i politikkutformingen i vår egen organisasjon, og vi kan bidra til de beste løsningene for barna og for barnehagen. Vi ønsker at Opplandsforum debatterer følgende problemstillinger: Når det blir flere barnehagelærere i en barnegruppe: Hvordan bør oppgavene fordeles mellom barnehagelærerne? Bør ansvaret og lederfunksjonen fordeles likt eller ulikt mellom barnehagelærerne? Er det behov for fortsatt differensiering mellom titlene pedagogisk leder og barnehagelærer? Hvordan bør tiden til planlegging, for- og etterarbeid fordeles mellom barnehagelærerne? Forslag til vedtak:

13 Side 13 av 18 NR Kontaktperson barnehage bringer innspillene fra debatten inn til Utdanningsforbundet sentrale sekretariat. OF Lærernorm Innmeldt av Utdanningsforbundet Østre Toten, innledning ved Heidi Granberg I Østre Toten er alltid klassestørrelse, antall klasser, antall delingstimer og antall kontaktlærere de store temaene når ressursene i grunnskolen skal fordeles. Vi hører rikspolitikerne krangle om hvor mange elever det er forsvarlig å ha på en skole eller i et klasserom, men ser ikke at våre krav og bønner blir tatt til følge når de kommunale ressursene fordeles. I våre politiske fora stilles det spørsmål om lærertetthet er viktig? Forskningen sier jo at antall elever i klassene har liten betydning, eller? Vår kommune ligger høyt i KOSTRA statistikken når det gjelder økonomisk innsats per elev, men vi har fortsatt store klasser. Politikerne forstår ikke at det er mulig, men de har selv vedtatt en skolestruktur som har fire skoler flere enn det staten legger til grunn når de beregner rammetilskuddet til kommunen i statsbudsjettet. Utdanningsforbundet i Østre Toten vil ha realitetene på bordet. Elevene over det ganske land har rett til et forsvarlig læringsmiljø, der de blir sett og hørt. Får utfolde seg, lære og utvikle seg faglig og sosialt. Hvordan skal lærerne kunne bidra til dette når vi står overfor så mange elever at det er umulig å få kontakt med alle i løpet av en dag? Hvordan skal kontaktlærerne kunne etablere nære, gode relasjoner til alle elevene? Utdanningsforbundet Østre Toten mener vi må ha en lærernorm på klassenivå for å sikre alle elever utdanningen de har krav på. Hva mener de andre lokallagene i fylket? OF «Sverige kan, så hvorfor ikke Norge»? Innmeldt av Utdanningsforbundet Lillehammer, innledning ved Anne Moen Braanaas Dette var hovedoppslaget i Dagens Næringsliv den 28.02: «Svenskene forlater New Public Management og gjennomfører «tillitsreform» i offentlig sektor. Norge bør gjøre det samme!» Svenskene slutter dermed med utstrakt bruk av mål og resultatstyring, kontroll og rapportering. De sier at reformen skal utvikle former for statlig styring gjennom å balansere behovet for kontroll med tillit til medarbeidernes virksomhetsnære kunnskap og erfaring.

14 Side 14 av 18 NR I Norge innfører vi tillitsreformen bare i helsesektoren! Dagsavisen skrev 24.02: «Fire Oslobydeler bytter ut stoppeklokke-omsorg med en tillitsreform der ansatte selv får vurdere hjelpebehov og bestemme tidsbruk.» MEN HVORFOR IKKE I HELE OFFENTLIG SEKTOR, KANSKJE SPESIELT I SKOLEVERKET! Skole-Norge styres i dag i stor grad av tester og kontroll, med PISA som det store trollet. Røe Isaksen skrev i Morgenbladet: «Da jeg våknet tirsdag 6. desember visste jeg at det var en av de viktigste dagene i min tid som statsråd. Pisadagen!.. Prøveresultatene er med på å definere en regjeringsperiode som vellykket eller mislykket, og dette var dagen!» Når vi vet at OECD, som står bak PISA, er en organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling, og ikke noe annet, så er det både trist og skummelt at denne undersøkelsen er «sannheten om norsk skole». Og både PISA og andre tester kom som en følge av New Public Management! Det er på tide at vi som pedagoger tar tilbake herredømmet over skolen, at vår profesjon får tillit til å utføre sitt yrke! Hva kan Utdanningsforbundet gjøre for å få tillitsreformen til å gjelde hele offentlig sektor? OF Overgangen mellom barnehage og skole Innmeldt av Utdanningsforbundet Østre Toten, innledning ved Aslak Stensrud Når et barn slutter i barnehagen og skal starte i 1. klasse, er vi alle opptatt av at dette skal skje på en så god måte som mulig. Dette er en stor overgang for barnet, og det er naturlig både å grue og glede seg til en ny høst. Dessverre opplever vi stadig oftere at de opplysningene skolen får vedrørende barnet i barnehagen, ikke alltid er tilstrekkelig. Eller kjennes helt igjen, når man ser på elevens nye situasjon og hverdagen i 1. klasse. Dette gjelder først og fremst adferd og sosial kompetanse. Skolen har gjennom de siste åra opplevd 1. klasser som har elever med svært utagerende adferd, som slår, sparker, utøver vold mot medelever og voksne. Det kan også være tilfeller hvor barnet har svært lite utviklede sosiale ferdigheter i henhold til alder. Noe som faktisk gjør det veldig vanskelig å delta i ordinær undervisning. Stadig oftere oppleves det at det ikke har blitt informert om dette på en slik måte at man kunne forstått omfanget av utfordringene. Det er ikke uvanlig at PPT og noen ganger også eksterne adferdskompetanseressurser involverer seg i løpet av den aller første høsten. Ofte har dette vært samme PPT som har avsluttet en sak og «fjernet» ekstra ressurs når barnehageåret er over.

15 Side 15 av 18 NR Skolen er klar over at foresatte må godkjenne hva barnehagen kan informere skolen om, og man vet at flere hjem ønsker at ikke alt sies, slik at «barnet skal kunne få en ny start». Det blir fra skolen sin side ofte lurt på om hjemmet forstår hvilke konsekvenser dette kan få, og om barnehagen i større grad kan påvirke dette, slik at skolen likevel kan gjøre sine forberedelser på rett grunnlag. Samtidig kan dette ende i store utfordringer; for dette barnet, for resten av klassen, og for de som jobber med elevene. Dette er på mange måter både uheldig og tragisk for akkurat den eleven, det er også synd at en hel klasse skal oppleve voldsomme ting som kan skape redsel på lang og kort sikt. Dette kan prege læringsmiljøet i hele skoleløpet, og kan føre til unødvendig slitasje på ansatte. Spørsmål: Hvilke gode rutiner har kommunene for å sikre at god og tilstrekkelig informasjon blir gitt rundt overgangen fra barnehage til barneskole, og hvordan samarbeider barnehagene og skolene for å forstå hverandres hverdag? OF Nytt fra pensjonistrådet Innmeldt av Utdanningsforbundet Oppland, orientering ved Leif Fjeldstad Fra orienteringen: Forslag til konklusjon: Orienteringen tas til etterretning.

16 Side 16 av 18 Delte møter Barnehage I. Konsekvenser av ny barnehagelærernorm II. Ny rammeplan for barnehager III. Saker fra lokallagene IV. Andre aktuelle saker Grunnskole I. Val av representant til arbeidsgruppa II. Ny Generell del III. SFS 2213 Arbeidstid i skulen IV. SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev V. Profesjonsutvikling for nyutdanna VI. NDLA (Norsk digital læringsarena) VII. Andre aktuelle saker VIII. Saker frå lokallaga Voksenopplæring I. Valg av representant til arbeidsgruppa II. Kort presentasjonsrunde og Hva er viktig / hva rører seg våren 2017 hos dere? III. Kort informasjon om sentralt voksenopplæringskurs 17. og 18 oktober 2017 IV. Ny kompetanseforskrift. Hva betyr den for voksenopplæringsfeltet og er videreutdanningsmulighetene gode nok.? V. Sensorhonorar - Hvor står saken nå? VI. Nettundervisning - Erfaringsdeling og dialog VII. Eventuelt Videregående opplæring VIII. Høring om arbeidstid IX. SGS 1010, prolongering X. Aktuelt fra HTV-F a. Lokale lønnsforhandlinger b. Økonomien i videregående skole XI. Aktuelle saker fra skolene XII. Ny kontaktperson for videregående opplæring Faglig-administrativt støttesystem I. Kort presentasjonsrunde og Hva er viktig / hva rører seg våren 2017 hos dere?

17 Side 17 av 18 II. Spesialpedagogiske tilbud som ikke følges opp og av ulike grunner blir borte! Hvordan forholder vi oss til at barn og unge som har rettigheter ikke får det de har krav på? III. PPT og arbeidsbelastning Hvor mange aktive saker er det forventet at en skal ha i 100 % jobb. Hvor mange møter skal en delta på? Hvor mye skal en bruke på systemrettet arbeid? Dialog og kunnskapsdeling IV. Lunsjpause Ubetalt lunsjpause praktiseres flere steder. Er dette vanlige? V. Lederstillinger i PPT Hvor stor del av stillingen bør nyttes til administrative oppgaver og hva bør dette være? VI. Eventuelt Ledere I. Valg av representant til arbeidsgruppa II. Arbeidstid i barnehage og skole sett fra et lederperspektiv III. «Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole» IV. Heftet er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet, KS og Skolelederforbundet og ble presentert på et frokostseminar hos KS 27.januar V. Saker fra lokallagene. VI. Konsekvenser av ny barnehagelærernorm både for profesjonsutøvelse og arbeidsvilkår. VII. Ledernes plass i samfunnsdebatten VIII. Andre aktuelle saker

18 Side 18 av 18 Veiledende kjøreplan Dato Klokka Møteform Saker til behandling Plenum Åpning ved fylkesleder Plenum Sak 1, 2, 3 og Pause Plenum Sak 5, 6 og Lunsj Kursdag april Plenum Sak 8, 9 og Pause Plenum Sak 11, 12 og Pause Kursdel: Tenk om det går? Foredrag ved Nina Nakling Middag Dato Klokka Møteform Saker til behandling Plenum Aktuelt fra Utdanningsforbundet Orientering Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem Kursdag april Delt møte Inkludert pause med utsjekk og kaffe/vaffel fra kl Plenum Sak 14, 15, 16 og Plenum Oppsummering og avslutning Avslutning m/lunsj Med et ønske om et godt, konstruktivt og engasjerende Opplandsforum. Arbeidsgruppa for Opplandsforum 2017