Adolph Bergs Vei 58 AS. Miljøundersøkelser. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Miljøundersøkelser Utgave: 1 Dato:

2 Miljøundersøkelser 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Miljøundersøkelser Utgave/dato: 1 / 23. feb Arkivreferanse: Innledende miljøundersøkelser ved Adolph Bergs vei 58 Oppdrag: Reguleringsplan Årstad, gnr 160, bnr 674 m fl, Adolph Bergs vei. Oppdragsleder: Knut Hellås Fag: Landskap Tema Miljøundersøkelser Skrevet av: Rannveig Nordhagen Kvalitetskontroll: Annette Elisabeth Lund

3 Miljøundersøkelser 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av utbygger, for å utarbeide reguleringsplan og VA-rammeplan i forbindelse med reguleringsendring for et område nord for Adolph Bergs Vei 58, ovenfor Sletten senter i Bergen. Som en del av planarbeidet er det bl.a. gjort en innledende miljøundersøkelse med vurdering av hva som kan ventes å finnes av eventuell grunnforurensning. Behov for miljøtekniske grunnundersøkelser, og miljøkartlegging av eksisterende bygg er også vurdert. Denne innledende miljøundersøkelsen med tilhørende vurderinger er utført av miljøgeolog Rannveig Nordhagen i Asplan Viak. Knut Hellås er oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, 23/02/2015 Rannveig Nordhagen Fagansvarlig Annette Elisabeth Lund Kvalitetssikrer

4 Miljøundersøkelser 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn for undersøkelsene Utførte undersøkelser Undersøkt område og dagens situasjon Miljøkartlegging av bygning som skal rives Lovverk Bygningsmasse som skal rives Miljøgeologi vurdering av eventuell forurensning i grunnen Lovverk Miljøtekniske forhold i grunnen Videre arbeider Miljøkartlegging av bygninger som skal rives eller på-/tilbygges Miljøtekniske grunnundersøkelser...15

5 Miljøundersøkelser 4 1 INNLEDNING Konseptbygg AS gjennomfører boligprosjekt på eiendommen gnr/ bnr 160/ 674, for selskapet Adolph Bergs veg 58, som også er utbygger. Det står et næringsbygg på eiendommen i dag. Dette skal rives, og det skal oppføres to nye leilighetsbygg på planområdet. Tomten omreguleres på bakgrunn av endring fra næring til bolig. Det skal tilrettelegges for boligbebyggelse med tilhørende adkomst, gangareal og felles uteoppholdsarealer. Foreliggende rapport omhangler tema forurenset grunn og helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmasse som skal rives. 2 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSENE Undersøkelsene er utført på grunnlag av at Bergen kommunes aktsomhetskart viser mistanke om forurenset grunn, trolig som følge av at det har vært mekanisk verksted i bygningen, og/eller det er mistanke om det har vært påført PCB-holdig maling på bygget. Det kan være forurenset grunn i planområdet, som følge av tidligere virksomheter og arealbruk i området, og eventuelt andre forurensningskilder som utfylte masser, eller bygningskonstruksjoner. Eksempelvis kan PCB-holdig maling og fugemasser i eksisterende bygningsmasse og konstruksjoner, særlig betong- og teglsteinsbygninger, og som er bygget eller rehabilitert mellom 1950 og 1980, ha bidratt til spredning av PCB-forurensning på tomten. I Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase Miljøstatus.no, vises ingen kjente forurensningskilder innenfor planområdet. Det er imidlertid en kjent kilde med gammelt avfallsdeponi sør for området, men dette ligger på et lavere nivå, og vurderes å ikke ha innvirkning på undersøkt areal.

6 Miljøundersøkelser 5 3 UTFØRTE UNDERSØKELSER Det er gjort en kartegging og vurdering av hva som kan ventes å finnes i grunnen innenfor planområdet og vurderinger av hva som eventuelt må gjøres mhp. dette. Det er også vurdert hva det må tas spesielle hensyn til i den videre prosjekteringen. Vurderingene er basert på samtaler med dagens leietager A2G, som kjenner tomten og bygningsmassen fra de startet leieforholdet i I tillegg er historiske kart og flyfoto studert, sammen med tegninger av bygget som skal rives. Området og bygningsmassen er også befart av miljøgeolog den Det er foreløpig ikke utført noen miljøtekniske grunnundersøkelser innenfor planområdet, konkret for dette prosjektet. Som nevnt over er det gjort søk i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase, og i kommunens aktsomhetskart for grunnforurensning.

7 Miljøundersøkelser 6 4 UNDERSØKT OMRÅDE OG DAGENS SITUASJON Det området som er vurdert nå mhp. miljø og forurensning ligger innenfor den sorte streken i i figur 1. Stiplet linje mot vest angir en mulig, men foreløpig ikke avklart plangrense mot vest. I sør og øst sammenfaller avgrensningen med varslet planområde, mens i nord er vegen ned til vegkryss Adolph Bergs vei / Wiers-Jenssens vei ikke med. Figur 1. Område som er vurdert mhp. miljø og forurensning ligger innenfor den sorte streken. Stiplet linje mot vest angir en mulig, men foreløpig ikke avklart plangrense mot vest. Kilde: Asplan Viak

8 Miljøundersøkelser 7 Vest for planområdet er det i dag barnehage med utearealer som strekker seg mot sør, og som er adskilt med et gjerde mot parkeringsplass, som benyttes av leietager A2G i Adolph Bergs vei 58. A2Gs virksomhet består i distribusjon av IT-utstyr, som modem og rutere, for NextGenTel, og bruken av bygget er kontorarbeid, reparasjon av IT-materiell, pakking, og lagring. Adkomsvegen til eksisterende bygg på planområdet, Adolph Bergs vei, kommer opp fra nord. I bakkant av bygget er det fjellskjæringer og skråninger, opp mot høyden øst for planområdet, der det ligger blokkbebyggelse og flermannsboliger. Under søndre plangrense er enden av et tilfluktsrom som brukes som løpebane, med adkomst fra Bergenshallen lenger sør, på et lavere terrengnivå. Det antas at tilfluktsrommet er en betongkulvert som i sin tid ble anlagt i en utsprengt nisje, og tildekket med noe fyllmasser. Det vises til reguleringsplanen for detaljert beskrivelse av planområdet, dets avgrensning og øvrig informasjon om dagens situasjon.

9 Miljøundersøkelser 8 5 MILJØKARTLEGGING AV BYGNING SOM SKAL RIVES Det er i dette kapittelet antydet hva som kan ventes å bli påvist ved miljøkartlegging av bygningsmassen som planlegges revet. 5.1 Lovverk Byggteknisk forskrift (TEK10) stiller krav til at det ved endring eller riving av eksisterende byggverk alltid skal utføres en miljøkartlegging av bygningsdeler, installasjoner og liknende som kan inneholde farleg avfall (Tek 9-7). Ved miljøkartlegging av bygninger som skal rives eller rehabiliteres ses det etter helse- og miljøskadelige stoffer i bygningskonstruksjonen, og i hvilke materialer og produkter de gjerne finnes. I alle miljøsaneringsprosjekt kan det dukke opp materialer og produkter som ligger skjult i konstruksjonene, og av den grunn er det viktig å ha klarlagt håndteringen av alle helse- og miljøskadelige stoffer før sanering starter. Gjeldende lovverk for selve miljøsaneringen er Forskrift om utførelse av arbeid (inkl. tidligere Asbestforskriften), Avfallsforskriften, Produktforskriften og Forurensningsloven og -forskriften. Informasjon finnes på: og Bygningsmasse som skal rives På tomten står det i dag et verkstedsbygg som leies av A2G. Bygningen består av flere deler og etasjeantallet varierer fra 1 til 3 etasjer. Det totale arealet er ca m 2. Den sørligste bygningsdelen er et uisolert lagerbygg, med stålplatefasade og rulleport, som er et tilbygg fra Øvrig bygningsmasse ble bygget på midten av 60-tallet. Den opprinnelige verskstedsbygningen er oppført delvis i slemmet tegl, delvis med elementplater med hvit maling, men noe rester av underliggende grønn maling er observert, se bilde 1 og 2. Ifølge A2G ble nord- og vestfasaden malt over med ny maling i Østsiden ser ikke ut til å være pusset opp de senere år, da denne siden har mye avskallet maling, og malingsflak som ligger på terrenget ved grunnmuren, se bilde 3 og 4. Ut fra bygningens byggeår kan det ventes at det er en del helse- og miljøfarlige stoffer i bygget, og at det må regnes med rivningsarbeider som må ta spesielle hensyn til dette, både når det gjelder spredning til miljø, eksponering for mennesker og håndtering av bygg- og anleggsavfall. Det er sannsynlig at det er bygningsmaterialer som inneholder asbest og/eller PCB i bygget. I tillegg er det også sannsynlig å finne andre helse- og miljøfarlige stoffer som også er brukt i nyere tid.

10 Miljøundersøkelser 9 Bilde 1 og 2. Fasade mot vest, til bygningsmasse som skal rives. Avskallet maling på flater over vindu.

11 Miljøundersøkelser 10 Bilde 3 og 4. Fasade mot øst, til bygningsmasse som skal rives. Avskallet maling på bakken, fra grunnmur og teglsteinsfasade.

12 Miljøundersøkelser 11 6 MILJØGEOLOGI VURDERING AV EVENTUELL FORURENSNING I GRUNNEN 6.1 Lovverk Forurensningsforskriftens kapittel 2 stiller krav til undersøkelser og eventuelt tiltak ved opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid. Kommunen er forurensningsmyndighet etter forskriftens kapittel 2 og skal samordne behandlingen av saker etter forskriften, med behandlingen av saker etter Plan- og bygningsloven. I forskriftens kap. 2: 2-6 stilles det, for terrenginngrep i forurenset grunn, krav til at det utarbeides tiltaksplan. Tiltaksplanen skal redegjøre for undersøkelser av forurensning i grunnen, eventuelt fastsette lokale akseptkriterier, vurdere risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet, tiltak m.m. 6.2 Miljøtekniske forhold i grunnen I Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase er det ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet. Leietager A2G kjenner ikke til at det har vært noen forurensing i grunnen, i løpet av den tiden de har leid bygningsmassen siden Før de kom inn i kontor-, verksteds- og lagerlokalene, holdt bedriften Blima AS (Blindes Maskinindustri AS) til i bygget. De hadde mekanisk verksted, der de drev med deleproduksjon og fresing av maskindeler. Denne virksomheten vurderes med liten sannsynlighet å ha bidratt til at det ligger forurensningskilder i grunnen. Det er ikke kjent hva som kan ha medført grunnforurensning fra eventuelt andre tidligere aktiviteter og/eller masseutfyllinger i området. Bygningsmasse og konstruksjoner kan også være potensielle forurensningskilder. Eksempelvis kan PCB-holdig maling og fugemasser i bygninger, særlig betong- og teglbygninger bygget eller rehabilitert mellom 1950 og 1980, ha bidratt til spredning av PCBforurensning. Men utenfor byggets nord- og vestside er det delvis tett dekke (asfalt-), og delvis grusdekke (se bilde 5). Helt inntil bygget, i tillegg til et lite, smalt areal langs byggets bakside, mot øst, er det løsmasser som eventuelt kan ha blitt tilført helse- og miljøfarlige stoffer fra avskallet maling fra fasadene, se bilde 3 og 4 over.

13 Miljøundersøkelser 12 Bilde 5. Dagens parkeringsareal vest for eksisterende bygg på tomten, og ved vestre avgrensing av planområdet. Bildet er tatt mot vest, mot lekeareal til barnehage bak gjerdet. Vegen og parkeringsarealet vest for bygningen, se bilde 5, samt helt sør i planområdet, antas å bestå av mindre mengder løsmasser. Det er observert berg i dagen like sør for tilbygget/lagerhallen i sør, men også noe løsmasser, som vurderes å være mest utfylte masser inkl. de som er fylt ut over tilfluktsrommet i sør/sørøst. Bilde 6 under viser dette området. Bilde 6. Sørlige del av planområdet, utenfor eksisterende tilbygg/lagerhall, der det antas å være delvis utfylte masser. Underjordstilfluktsrom omtrent midt i bildet, og mot høyre (sør).

14 Miljøundersøkelser 13 Like på utsiden av det nordøstre hjørne av eksisterende bygg ligger ifølge A2G en 9 m 3 stor fyringsoljetank. Denne tanken leverer olje til fyrrommet like på innsiden av tanken innenfor garasjeporten vist på bilde 7 og 8 under. Bilde 7. Nordøstre del av bygning som skal rives sees til høyre i bildet. Garasjeporten hører til fyrrommet like på innsiden. Fyranlegget tilføres olje fra nedgravet tank like på utsiden av rommet, bak muren på bildet. Bilde 8. Nærbilde av sted for påfyllingssted for fyringsolje, og nedgravd fyringsoljetank. Fyrrom på innsiden av veggen.

15 Miljøundersøkelser 14 Nedgravde fyringsoljetanker kan også utgjøre potensielle forurensningskilder. Denne bør derfor også undersøkes nærmere i forbindelse med prosjektering av sanerings- og byggeprosjektet. Tankens tilstand ble ifølge A2G undersøkt og kontrollert for vel ett år siden, og det ble ikke avdekket noen lekkasjer eller andre ikke forskriftsmessige forhold. På grunnlag av utført kartlegging vurderes sannsynligheten for at det er vesentlig grunnforurensning innenfor planområdet som liten, men at det likevel vil være nødvendig med en nærmere avklaring med miljøtekniske grunnundersøkelser i prosjekteringsfasen. Avhengig av hva som påvises ved miljøkartlegging av bygningsmassen som skal rives, kan det bli behov for å undersøke nærmere mhp. forurenset grunn. Dette gjelder spesielt arealene med løsmaser som ligger inntil bygningen. Området der fyringsoljetanken ligger, og noe nedstrøms denne må undersøkes nærmere mhp. forurenset grunn i forbindelse med sanering av tanken og rørsystemet. Figur 2 viser forslag til plan for nærmere miljøtekniske grunnundersøkelser i prosjekteringsfasen. Planen er foreslått med utgangspunkt i foreliggende byggeplaner, som vist i figur 2, med to nye boligblokker A og B, og med tun imellom.

16 Miljøundersøkelser 15 7 VIDERE ARBEIDER Tegningen i figur 2 viser arkitektens situasjonsplan, sammen med kartgrunnlaget, og der eksisterende bygg er markert med gult. På grunnlag av denne plasseringen av nye bygninger og uteområder, er det foreslått en plan for videre arbeider med kartlegging og undersøkelser mhp. miljøtekniske grunnforhold og miljøkartlegging av bygningsmasse/- installasjoner som skal rives. 7.1 Miljøkartlegging av bygninger som skal rives eller på- /tilbygges I prosjekteringsfasen må det utføres en miljøkartlegging av av bygningsmassen som skal rives. Det må da bl.a. undersøkes for følgende helse- og miljøfarlige stoffer: EE-avfall PAH Klorparafiner Brommerte Asbest Bly PVC/ftalater flammehemmere PCB Tungmetaller Sinksulfid Fluorholdige Tritium Halon Olje gasser En rapport fra miljøkartlegging av bygninger, en såkalt miljøsaneringsbeskrivelse, kan regnes med å ha gyldighet i anslagsvis to år etter utgivelsesdato, på grunn av forventet kunnskapsutvikling og endringer i lovverket. Derfor bør en miljøkartlegging, med etterfølgende miljøsaneringsbeskrivelse utføres og utarbeides i prosjekteringsfasen, og inntil to år før riving. Ved riving må bygget uansett miljøkartlegges, slik at dette kan startes på umiddelbart, om rivearbeidene er nært forestående. 7.2 Miljøtekniske grunnundersøkelser Ut fra teoretisk kartlegging av de miljøtekniske forhold i grunnen, og miljøkartlegging av bygninger som skal rives eller på-/tilbygges, bør det legges opp til å få utført miljøtekniske grunnundersøkelser i prosjekteringsfasen. Figur 2 viser forslag til arealer som bør undersøkes med prøvetaking og kjemisk analyse av overflatejord, for videre tiltaksvurdering, eventuelt med tiltaksplan. Det er mest hensiktsmessig å få utført slike undersøkelser etter at miljøkartleggingen av bygget er utført. Når det gjelder nærmere undersøkelser av området ved den nedgravde oljetanken, så bør disse gjøres i forbindelse med sanering av oljetanken. Behov for prøvetaking og kjemisk analyse av eventuelt fyllmasser ved dagens veg/parkeringsareal vest for bygget og i området sør for eksisterende bygg, er avhengig av om dette arealet vil bli berørt av utbyggingen og omfang av eventuelt graving/massehåndtering her.

17 Miljøundersøkelser 16 Figur 2. Forslag områder for nærmere miljøtekniske grunnundersøkelser i prosjekteringsfasen. Arealene er vist med grønn skravur. Eksisterende bygg er markert med gult.planlagte bygg, blokk A og B, er også inntegnet. Grunnlag: Arkitektens situasjonsplan sammen med Asplan Viaks kartgrunnlag.