Teknisk notat. Ladebygget - fase 1 kartlegging av forurensningssituasjonen. Innhold

Transkript

1 Teknisk notat Til: Skifte Eiendom v/: Arne Eriksen Kopi til: Dato: 5. mars 2014 Rev. nr./ Rev. dato: 1 / 24. mars 2014 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Ladebygget Utarbeidet av: Marianne Kvennås Prosjektleder: Marianne Kvennås Kontrollert av: Mari Moseid Ladebygget - fase 1 kartlegging av forurensningssituasjonen Innhold 1 Innledning 2 2 Innhenting av informasjon 2 3 Beskrivelse av tomta, grunnforhold og eksisterende bygninger 2 4 Beskrivelse av tidligere og nåværende virksomhet 4 5 Potensielt forurensende virksomhet på tomta 5 6 Forslag til miljøteknisk grunnundersøkelse på tomta 7 7 Referanser 9 Kontroll- og referanseside

2 Dokumentnr.: TN Rev. nr.: 1 Side: 2 1 Innledning NGI har fått i oppdrag av Skifte Eiendom å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse og utarbeide en tiltaksplan ved Haakon VIIs gate 14 "Ladebygget" i Trondheim kommune. Eiendommen har Gnr/Bnr 412/256. Forut for grunnundersøkelsen skal det utføres en Fase 1 vurdering av forurensningssituasjonen som inkluderer en kartlegging av mulige forurensningskilder ut i fra tidligere virksomhet på tomta samt gi grunnlag for lokalisering av prøvepunkter i den miljøtekniske grunnundersøkelsen. Dette notatet oppsummerer resultater fra en Fase 1-vurdering og inneholder følgende: Beskrivelse av tomta og eksisterende bygninger Beskrivelse av tidligere og nåværende virksomheter på tomta Oppsummering fra befaring med kjentmann Forslag til omfang og plassering av prøvepunkter inntegnet på kart Forslag til omfang av kjemiske analyser av jord 2 Innhenting av informasjon NGI har fått informasjon om eiendommen fra følgende kilder: Harald Sagmyr, Forsvarsbygg (kjentmann) Byarkivet i Trondheim kommune NGI befarte tomta og oppførte bygg 26. februar Tilstede på befaringen var Arne Eriksen, Skifte Eiendom, Harald Stormyr, Forsvarsbygg og Marianne Kvennås, NGI. 3 Beskrivelse av tomta, grunnforhold og eksisterende bygninger Areal av tomta er m 2 og er vist på oversiktskart figur 1. Flyfoto av tomta med tomteavgrensning er vist på figur 2. Tomta er forholdsvis flat og ligger ca. på kote +40. Tomta heller i nordre ende bratt ned til ca. kote +30 mot Lade Allé. Rambøll har utført geotekniske boringer i forbindelse med oppføring av eksisterende bygg på tomta. Det foreligger foreløpig ikke data fra disse. Trondheim kommune har utført fjellkontrollboringer på tomta i forbindelse med etablering av VA-ledninger i Haakon VII gate (1975). Resultatene viser at fjellet ligger ca. 4 m under terreng. Ut i fra andre geotekniske undersøkelser i samme område på Lade, kjenner NGI til at grunnen består av naturlig sand/silt over fast leire. Flyfoto fra 1947, 1957, 1964 og 2003 ( viser at området ikke er oppfylt eller bebygd før oppføring av bygg i Kart fra A/S Norsk Staaltaugfabrikk fra 1976 i forbindelse med oppføring av eksisterende bygg, viser at området lengst nordøst på tomta er planlagt oppfylt med gravemasser fra uttrauing av byggegrop (se figur 3). Det foreligger ikke dokumentasjon på at dette er gjort.

3 Dokumentnr.: TN Side: 3 Leangen Gård Statoil Rotvoll Figur 1 Oversiktsbilde. Ladebygget innringet med rødt. Kartkilde: N

4 Dokumentnr.: TN Side: N Figur 2 Flyfotoav Haakon VIIs gate 14 fra Tomteavgrensning i rød linje. Byggeår for aktuelle bygg er angitt. Hovedbygget oppført med 2 etasjer i 1977 inneholdt lager, kontor og produksjonshall. I 1987 ble hovedbygget utvidet med en større produksjonshall. Bygget ble påbygd med lager og kontorlokaler i 1994, samtidig med etablering av garasjeanlegg. Hovedplan i bygningsmassen ligger på terreng. Hovedbygget har ikke kjeller. Området er avmerket på Trondheim kommunes aktsomhetskart for forurenset grunn på grunn av tidligere virksomhet (stålindustri). 4 Beskrivelse av tidligere og nåværende virksomhet Frem til 1977 besto området av dels skog, jordbruk og veg (ref. historiske flyfoto fra I 1977 etablerte A/S Norsk Staaltaugfabrik seg på tomta med et 2- etasjes bygg med et grunnplan på ca m 2 De produserte galvanisert ståltau til skips- og fiskeribruk, heisetau til gruver og industri, bærekabler til taubaner m.m.

5 Dessuten produserte de lossenett og skytematter av ståltau etter eget patent (kilde: I hovedplan (1.etg) i hovedbygget var det produksjonshall, tekniske rom (trafo, pumperom og kjølerom) samt lager, møterom og trimrom. I 2. etg. (messanin) var det kontorer. I 1987 ble produksjonshallen utvidet med ca m 2. Dette området var tidligere parkeringsområde. Alle lokalene har betonggulv. Kart som viser produksjonslokalene viser flere "lysgraver" i betongdekket. Det er ikke kjent hva slags type virksomhet som har foregått i disse og om gravene har vært tette. På kart fra 1987 er et administrasjonsbygg vest på tomta påtegnet samt et lager på byggets nordside (figur 3). Dette er revet i dag. I 1985 ble det etablert en nedgravd fyringsoljetank (6 m 3 ) på byggets sørvestre ende (figur 3). Denne er fremdeles i bruk. Jernbanen gikk fra øst til vest helt i sør på tomta, delvis også gjennom bygget. Bedriften ble i 1983 fusjonert med AS Elkems ståltauavdeling i Tønsberg og det svenske konsernet AB Gunnebos tilsvarende virksomhet i Varberg. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Scanrope AS (kilde: Virksomheten i Trondheim ble lagt ned i 1989, og anlegget i Haakon VIIs gate ble solgt til Forsvaret. Forsvaret benyttet det etablerte bygget som lager. Da Forsvarets bygningstjeneste (nå Forsvarsbygg) tok over byggene, ble deler av hovedbygget revet innvendig og inndelt på nytt. Det ble lagt nye betongdekker der hvor det var "lysgraver" i betonggulvet. Hovedbygget ble benyttet som forsyningslager samt kontor. I 1994 ble det etablert en garasje med lager og oljeutskiller øst på tomta (se figur 3), samt at hovedbygget ble påbygd med to utstikkere på byggets nordøstre og nordvestre side. Utskilleren tømmes forskriftsmessig ca. 1 gang pr år. Området utendørs har vært benyttet til lagring av containere og annet materiell samt parkeringsplass. Det er usikkert når utendørs areal ble asfaltert, men det er sikkert at det ble gjort før Forsvarsbygg overtok eiendommen. Dokumentnr.: TN Side: 5 5 Potensielt forurensende virksomhet på tomta A/S Norsk Staaltaugfabrik og Scanropes produksjonsvirksomhet på tomta foregikk hovedsakelig innendørs. Området utendørs ble trolig benyttet til lager av ferdig produsert materiell. Det er ikke mistanke om at fyllmassene som ble benyttet til oppfylling av området nordøst på tomta er forurenset (figur 3), men dette må undersøkes. Området hvor det tidligere var jernbane kan være forurenset pga oljesøl.

6 Det samme gjelder parkeringsområder. Oljeforurensningen antas hovedsakelig å være i overflatemasser. Det er usikkert hvorvidt virksomheten innendørs kan ha medført forurensning til grunnen under bygget. Dokumentnr.: TN Side: 6 Tidl. adm.bygg Antatt oppfylt område Nedgravd oljeutskiller Tidl. lager Parkeringsområder Tidl. jernbanelinje Nedgravd fyringsoljetank N Figur 3 Potensielle kilder til forurensning av tomta Garasjebygget nordøst på tomta består av lager i 1. etasje og parkeringsplasser med anlegg for bilvask i 2 etg (begge etasjer ligger på hvert sitt gateplan). Sluk i gulv i vaskeanlegg er koblet til oljeutskiller. Overvann fra oljeutskiller er tilkoblet overvannsnettet. Nedgravd oljeutskiller og fyringsoljetank kan imidlertid potensielt være kilde til forurensning (se figur 3), selv om disse kontrolleres jevnlig Det er ikke mistanke om forurensning i grøntområdene øst og nordvest på tomta.

7 Dokumentnr.: TN Side: 7 6 Forslag til miljøteknisk grunnundersøkelse på tomta Forsvarsbygg skal selge tomta inkludert bygninger. Det er ikke avgjort hva som skal etableres på tomta etter den er solgt, men omfanget av foreslåtte undersøkelser legger opp til at området kan benyttes til boliger. Dette vil imidlertid kreve en omregulering da området er regulert til industri. Det anbefales at det utføres en miljøteknisk grunnundersøkelse som konsentreres i områdene hvor det potensielt kan være forurensning, samt stikkprøvetaking ellers på tomta. Forslag til prøvetakingspunkter er vist på figur 4. Prøvene kan enten tas ut vha gravemaskin eller borerigg. I områder som er asfaltert kan det være hensiktsmessig å benytte borerigg for å unngå større sår i asfalten. Det er foreslått et omfang på 28 prøvepunkter. I Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (Tabell 3, TA 2553/2009) er det på en lokalitet med diffus forurensning foreslått 44 prøvepunkter på et område med et areal på m 2 (eks. bygg) som skal benyttes til boligområde. På denne tomta er det imidlertid store grøntområder hvor det ikke foreligger mistanke om grunnforurensning ut i fra tidligere virksomhet. 28 punkter anses derfor som tilstrekkelig for kartlegging av forurensningssituasjonen på tomta. Dette gir én prøve pr m 2. Eventuelle supplerende prøver kan ved behov tas ut i en senere tiltaksfase. Forsvarsbygg ønsker i tillegg at det skal tas ut en kontrollprøve av grunnen under bygget. Dette skal gjøres ved å kjernebore gjennom betonggulvet før videre boring i og prøveuttak av grunnen under bygget. Det bemerkes at dette ikke gir en fullgod kartlegging av grunnen under bygget og at denne må kartlegges ved eventuell riving av bygget. Det bemerkes at prøvepunktene må tilpasses eksisterende ledningsnett i grunnen. I hvert prøvehull bør det tas ut prøver ved synlige lagdelinger samt ved overgang til naturlige masser, minimum 1 prøve fra hvert hull. Prøvene bør som en standard analyseres for tungmetaller, olje, PAH og PCB. Andre analyseparametre vurderes ved behov etter observasjoner i felt.

8 Dokumentnr.: TN Side: 8 Figur 4 Forslag til prøvetakingspunkter

9 Dokumentnr.: TN Side: 9 7 Referanser SFT, 2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Veileder TA Trondheim kommune, 1975 R. 379 Haakon VII gate. Pumpeledning og gravitasjonsledning.

10

11

12