OVERORDNET VA-PLAN HEGGSTADMOEN

Transkript

1 Beregnet til Trondheim kommune Dokument type Rapport Dato Juni 2015 OVERORDNET VA-PLAN HEGGSTADMOEN

2 OVERORDNET VA-PLAN HEGGSTADMOEN Revisjon - Dato Juni 2015 Utført av RGN Kontrollert av - Godkjent av - Beskrivelse Overordnet VA-plan til reguleringsplan for Heggstadmoen Ref / Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Vannforsyning Oppgradering av eksisterende anlegg Forhold privat/kommunal 2 3. Overvann Avrenningsområde Nord, vest for deponi område Midt Spesielt forurenset vann over deponiet Sør Flomveier 5 4. Sigevann Høyt grunnvannsnivå Pumpestasjon 8 5. Spillvann Eksisterende trase Utvikling 9 6. Sammendrag Referanser 10 FIGUR Figur 1: Heggstadmoen avgrensing av reguleringsområdet... 1 Figur 2: Heggstadmoen deponiområder Figur 3: Bekkeinnløpet og arrangement rundt. ( )... 5 Figur 4: Pumping av sigevann Figur 5: Profil av deponiet med tidligere vannspeil (blå) og nytt vannspeil (grønn) Figur 6: Arbeidet ved ny pumpestasjon VEDLEGG H100 Oversiktskart med VA løsning H101 - Vannledning H102 - Overvann H103 Sigevann H104 - Spillvann

4 1 1. INNLEDNING Dette er den overordnete VA-planen som følger reguleringsplanen for Heggstadmoen. Trondheim kommunes VA-norm setter krav til at VA-anleggene skal være bærekraftige, det vil si optimale i forhold til både samfunn, miljø og økonomi. En overordnet VA-plan vil gi retningslinjer med mål at VA-løsningene blir en helhet selv om utbyggingen utføres på forskjellige tidspunkter. Før utbygging av hvert enkelt byggefelt settes i gang, må prosjektering utføres i henhold til den overordnede VA-planen og VA-normen. Reguleringsområdet er avgrenset av Mesta felleskjøpet verksted i nord, jernbanelinjen mot vest og Nidaros frakt i sør. Reguleringsområdet vises til figur 1. Hovedutfordringen er deponivirksomhet som har vært i drift siden Dette betyr at vi har 4 forskjellige type vann å ta med i planen: drikkevannforsyning, spillvann-, overvann- og sigevannhandtering. Figur 1: Heggstadmoen avgrensing av reguleringsområdet. Avfallsug og fjernvarme er ikke aktuelle for området og blir derfor ikke omtalt i planen.

5 2 2. VANNFORSYNING Forsyningen skal være sikker og abonnentene skal få nok og godt vann. I en overordnet VA-plan, er vi mest opptatt av driftssikkerheten i vannforsyningssystemet samt god brannvannsdekning. Det henvises til vedlegg H101 - Overordnet plan vannledning 2.1 Oppgradering av eksisterende anlegg Brannvannkartet viser at utstikkene mot nord og sør har begrenset tilgjengelig vannmengde. De holder ikke kravet om et trykk på 50mVS. Det blir behov å strekke ut ledninger for utbygging i den nordligste delen av reguleringsområdet. Det er anbefalt å legge en ny Ø200 ledning langs veien og koble den sammen med eksisterende privat ledning Ø110 som forsyner pumpestasjonen og noen få hus på vest sida av jernbanen. Område nord skal detaljeres når type forretning som etableres og da deres vannbehov er klar. Det etableres en ringforbindelse derifra mot øst med dimensjon Ø160 for å unngå blindledning. I sørdelen, er det også hensiktsmessig å oppgradere ledningen til Ø200 da kapasiteten er per i dag i underkant av 24 l/s. Utover det, ser vi ikke behov for å utvide vannnettet. 2.2 Forhold privat/kommunal Vannledning til pumpestasjonen for sigevann og videre mot bebyggelse vest for reguleringsområdet er privat. Eierskapet for de nye ledningene i norddelen av reguleringsområdet skal avklares i utbyggingsavtale.

6 3 3. OVERVANN Overvannet fordeles i 3 forskjellige avrenningsområder. 3.1 Avrenningsområde Nord, vest for deponi område 2 I den nordlige delen av reguleringsområdet, renner overflatevann mot vest og krysser jernbane gjennom en av de to eksisterende kulverter. Denne delen av området er for tida ikke bebygd og det er da ikke ledningssystem for overvannet. Når det tas i bruk, skal det utvikles en løsning som tar hensyn til type forretning som etableres. Det foretrekkes åpne løsninger og naturlig dalføring dersom det er mulig Midt Den midtre delen av området er den største og mest utfordrende delen på grunn av deponiet. Strategien er å bruke tett toppdekke for å unngå infiltreringen av overflatevann ned i deponiet, og da minimere forurensingen. Figur 2: Heggstadmoen deponiområder.

7 4 Deponiområde 4 har krav til etablering av et toppdekke over deponiet. I følge loven skal et deponi avsluttes med tett overflate med hjelp av et toppdekke og grøfter for føring av overvannet. Toppdekke er en felles betegnelse for de lag som legges oppå avfallet etter at deponeringen har opphørt. Toppdekket skal utformes slik at det kun slipper gjennom den vannmengden som er nødvendig for å opprettholde en naturlig nedbrytning av avfallet i deponiet. Det bidrar også til reduksjon av gassemisjon. Det må tas hensyn til problematiske grunnforhold i utførelse av oppfylling. Deponiområde 1 til 3 har blitt dekket med blandet jord. Resultatet er ikke tilfredsstillende med hensyn til overvann. Ved etablering av ny aktivitet på området skal deponiet dekkes ifølge kravet, med overvannhandteringssystem på overflaten. I følge avslutningsplanen (1): I 2012 utarbeidet Rambøll en rapport for en helhetlig opprusting i områdene 1 og 2 for å ta hånd om overvann og redusere sigevannet til et absolutt minimum. Det er her snakk om betydelige investeringer, og en kost/ nytte beregning tilsier at en slik opparbeiding ikke bør gjennomføres. Det er ikke tatt endelig standpunkt til omfang av tiltak, som vil bli iverksatt. Det som er bestemt at det etableres en åpen grøft på utsiden av fyllinga, for bortledning av rent overvann. For de disponerte arealene vil det bli etablert et system for oppsamling av overvann fra åpne flater samt vann fra takflater. For dette vannet vil det bli etablert et oppsamlingssystem med åpne grøfter og lukka rør, som føres frem til hovedgrøfta. Dette tiltaket vil medføre en senkning av vannstanden i dette området samt i område 3. Mot nord er det etablert en kulvert for bortledning av overvann, med utløp til Søra. Det er her registrert at dette vannet er forurenset og det pågår et kartleggingsarbeid med plan for tiltak som må gjennomføres. Tilstand på ledningen som går gjennom deponiområdet 3 og ned til kulverten har blitt vurdert, og det er anbefalt tiltak i en rapport fra Rambøll. Det vises til forprosjektet «Overvann og sigevann Heggstadmoen, område 1 og 2» (2). Ifølge Asplan Viak sin vurdering i notatet fra (4), ligger kulverten i opprinnelig terreng. Pga. det og andre parametere anser Asplan Viak «kulverten som fullverdig overvannskulvert uten innlekking av sigevann». Ledningen Ø250 fra 1992 (sør for pumpestasjon gropa) skulle i utgangspunktet ha vært en overvannledning men den er koblet til pumpestasjonen. Sluk og overvann skal bort fra denne ledningen og inn i egen overvannstrasé ned til jernbanekulverten. Separering Området som har avrenning til kulverten (og som ligger utenfor reguleringsplan) må separeres slik at rent overvann går i åpen system mens spillvann og forurenset overvann ledes mot spillvannsystemet Spesielt forurenset vann over deponiet 3 områder er brukt til lagring av forurenset masser på overflaten. I tillegg har vi et område reservert til oksidasjonsseng som ikke skal tettes. Disse er skravert på tegning H100, H102 og H103. Overvannet fra askesorteringsanlegg over deponiområde 4 infiltreres også i deponiet og behandles med sigevann. Det ligger en hageavfallsplass delvis over deponiets område 2. Det har blitt påvist at ukvernet hageavfall gir rent overvann mens oppkvernet hageavfall gir sterkt forurenset overvann. Eksisterende hageavfallmottak skal videreføres. Rent overvann ledes til bekken mens forurenset vann blir handlet på forsvarlig måte med sigevannet.

8 5 Retura trenger areal til lagring av avfallsballer. Avrenning fra dette område infiltreres også i deponiet og behandles med sigevann Sør I den sørlige delen av reguleringsområdet, renner overflatevann naturlig mot vest og følger så jernbanelinjen sørover fram til neste kulvert. Det er etablert et ledningssystem som leder vannet mot sør. Systemet videreføres. Retura skal utvikle et mottak for spesialavfall. Overvannet hensyntas i prosjektets egen VA-plan. 3.2 Flomveier NVE har utarbeidet et faresonekartet for flom i 2 versjoner, med og uten fungerende kulvert (3). I følge Kommuneplanens arealdel skal: naturlig flomveier [ ] i størst mulig grad bevares. Der det er behov skal det avsettes areal for nye flomveier. Bygninger og anlegg ved flomveier skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Kulvertene under jernbanen er utenfor reguleringsområdet men de er avgjørende for overvannshåndteringen i området. Vi ser at kulverten ved sigevannspumpestasjonen ikke har kapasitet å ta unna flom selv om den er fungerende. Vannet vil samle seg i gropa med fare for flom i pumpestasjonen. Denne kulverten har et rektangulært tverrsnitt, med mål ca x500 mm ved innløpet. Utvidelsen av kulverten ved pumpestasjonen anses som uaktuelt. På figur 2, kan vi se bekkeinnløpet og arrangement rundt det som blir oppgradert i forbindelse med arbeider ved pumpestasjonen. Figur 3: Bekkeinnløpet og arrangement rundt. ( ) Kulverten under jernbanen er ikke merket i Gemini VA. Den ble innmålt og kapasitet er estimert på 1,2m3/s med 1 m oppstuvning. Kapasitet ned til gropa er begrenset til 650l/s av Ø400.

9 6 Dermed blir beste alternativet å lage en ny større kulvert ca. 70m nord for eksisterende slik at overvannet fra den tettete overflaten av deponiet ikke føres ned i gropa men uten fordrøyning direkte til Heggstadbekken. Kulverten dimensjoneres med 200-års returperiode pluss 20% sikkerhetsmargin for klimaendring. Jernbaneverket v. Pål Stene skal kontaktes i god tid før alt arbeid hvor jernbaneverket blir berørt settes i gang. Reguleringsområdet er ikke berørt av havstigning, stormflo, dambrudd eller flom fra Nidelva eller Gaula.

10 7 4. SIGEVANN Sigevannet er hovedsakelig overvann som infiltreres i deponiet. Det er bestemt av Enhet for kommunalteknikk i Trondheim kommune, på bakgrunn av rapport fra Rambøll som følge av prøvetakingsprogrammet for Heggstadmoen avfallsdeponi og Høvringen RA i 2008 at det foreløpig ikke er nødvendig å spesifikt rense sigevannet fra Heggstadmoen. Derfor er det valgt å videreføre sigevannet uten behandling på stedet. Det blir da blandet med spillvann slik at deponispesifikk forurensing blir tynnet ut i kommunalt spillvann. Det er derimot anbefalt å overvåke sigevannet. Den nye pumpestasjonen er utstyrt for dette formålet. Sigevann går da ubehandlet og blandet med spillvann fra Heggstadmoen til Høvringen renseanlegg. Det pumpes på MeTro-pumpeledningen fra Kattem PST til selvfallsledning i Bjørndalen. Pumpestasjonen eies nå av Trondheim kommune. Figur 4: Pumping av sigevann. Krav om lokal rensing av sigevannet kan komme på et senere tidspunkt. Det er derfor ønskelig å reservere en tomt for et slikt anlegg i reguleringsplanen. Det er planlagt å pumpe sigevannet direkte inn på pumpeledningen fra Kattem. Med et renseanlegg, må sigevannet pumpes to ganger: en gang til renseanlegget og en gang fra renseanlegg og inn på pumpedning fra Kattem PST. Et framtidig renseanlegg plasseres ved pumpestasjon. Vannet som blir pumpet over lang avstand blir da renset og det reduserer fare for driftsproblemer i pumpeledning. Behovet for en dobbel 250 pumpeledning utgår, og det kan legges en enkel pumpeledning som følger fremtidig veitrase slik at tilgang til ledningen blir opprettholdt. Samtidig blir begge anleggene (pumpestasjonen og renseanlegget) samlet slik at driften blir enklere. Løsningen er skissert på tegning H103- Sigevann.

11 8 4.1 Høyt grunnvannsnivå I 2008 og 2011, ble det utført tiltak for å senke grunnvannsnivå i deponiet. Det besto blant annet av innføringen av fire ledninger for uttapping av vannmagasin, en 5-meters dyp drensgrøft mellom hageavfall og tetningsvoll og en horisontal gassbrønn. Disse anses som hastetiltak for å unngå utglidning til pumpestasjonen. Ifølge vannstandsmåling i deponiet med peilebrønner, gir disse tiltakene forventet resultat som vist i figur 4. Det er ingen plan om å gjennomføre ytterligere tiltak for uttapping av sigevann. Figur 5: Profil av deponiet med tidligere vannspeil (blå) og nytt vannspeil (grønn). 4.2 Pumpestasjon Asplan Viak har prosjektert en ny pumpestasjon. Statusen per februar 2015 er at prøvedrift av pumpestasjon er i gang. Den første tilbakemeldingen er at den krever ofte plugkjøring. Figur 6: Arbeidet ved ny pumpestasjon. Stasjonen ble bygd med slamavskiller og volumutjevning, og er lagt til rette for uttak av deponigass. Det er også en ny innløpskum med mulighet for kontinuerlig måling av pumpede vannmengder og utstyr for prøvetaking i henhold til overvåkingsprogram for kontroll av vannkvaliteten. Pumpeledningene skal forberedes for pluggkjøring og det settes opp overvåking og alarmsystemer. Ledningsføringene inn til stasjonen, både fra område 3 og 4, ryddes opp.

12 9 5. SPILLVANN 5.1 Eksisterende trase Det er uønsket å ha spillvann som kommer inn i sigevannpumpestasjonen. Det er per i dag en gård som er koblet til sigevannpumpestasjon. Denne må sammen med kommunen finne en måte å koble seg til mot vest på Kattem pumpestasjon. Videre vil eventuell ny etablering ikke få lov å slippe spillvann til sigevannpumpestasjonen. 5.2 Utvikling Utviklingen av det nordlige området, med Trondheim bydrift og andre bedrifter, vil kreve installasjon av en eller flere pumpestasjon eller, alternativt, boring og dobbelt rør under jernbanen. Det vises til skissen H104. Eierskapet for de nye ledninger og installasjoner avklares i utbyggingsavtale. Løsningene (pumpestasjon eller boring) blir valgt etter samtale med kommunen, jernbaneverket og utbyggere. Også den sørligste delen av området skal utvikles med bl.a. Returas spesialavfallmottak. Det må utarbeides egne VA-planer når arealbruk og terrengutforming har blitt mer nøyaktig definert. Da det ikke er ønskelig å ha kommunalt avløp inn til sigevannpumpestasjonen, skal spillvannet ledes henholdsvis mot øst og mot sør.

13 10 6. SAMMENDRAG Utfordringen med området er deponiet som dekker et stort areal, og medfører med fare for forurensing av vannet. Hovedføringer for området blir da at: - forurenset overvann føres til sigevannsanlegget eventuelt via infiltrasjon i deponiet. - rent overvann føres bort enten gjennom kulverten eller over eller også rundt deponiet til Heggstadbekken. Oppsumering av strategi: - Alt sigevann går inn til sigevannpumpestasjonen og pumpes inn på pumpeledningen fra Kattem PST. Framtidig renseanlegg for sigevann plasseres ved pumpestasjonen. - Kommunalt avløp skal ikke kobles inn til sigevannpumpestasjon. - Kommunalt spillvann skal, så langt det lar seg gjøre med hensyn til selvfall, ledes direkte mot øst eller sør. Eventuelle ny utvikling på lave kote mot vest kan kreve etablering av ny spillvannpumpestasjon. - Overflatevann krever, for å unngå blanding med sigevann, etablering av et nytt system med toppdekke slik at det ikke infiltreres i deponiet men ledes til Heggstadbekken og videre til Søra. - Vannforsyningssystemet forsterkes og det etableres ringforbindelse. Alle traseer er tegnet i kartet H REFERANSER Nr. Utarbeidet av: Tittel: 1 Trondheim kommune Heggstadmoen avfalldeponi - Avslutnings og etterdriftsplan. 2 Rambøll Forprosjekt overvann og sigevann, Heggstadmoen område 1 og 2 3 NVE Faresonekart for flom 4 Asplan Viak Notat om eksisterende overvannkulvert

14 Terminalen A yra m d a st Hegg H e g g st a d m o e n E 6 D o v er b a n e n TEGNFORKLARING PLANLAGT ANLEGG: Vannledning Spillvannsledning Overvannsledning *U IW Sigevann Infiltrasjonsledning EKSISTERENDE ANLEGG: Vannledning Spillvannsledning Overvannsledning *U IW Sigevannledning Eks. ledninger som skal fases ut Renseanlegg Pumpestasjon oen m d a t s Hegg Sigevann PST Infiltrering av forurenset overvann Oksidasjonsvindu A 5HJXOHULQJVRPUnGH Deponi Veien ved SESAM Revisjon Fase Rettelse Dato RGN Tegnet EIJA Kontrollert EIJA Godkjent 5DPE OO 5HJLRQ 0LGW1RUJH Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax Trondheim DATO: kom m u n e TEGN: RGN Overordnet VA-plan, Heggstadmoen KONTR: JSM Oppdragsnummer Oversiktsplan VA Dokumentansvarlig EGL Filnavn VA.dwg 0nOHVWRNN 1: (A1) Kompleks Bygg - Etasje - Fag - System Type / SHQXPPHU K Prosjektfase - Revisjon A Status -