Foto: Fabrice Milochau OPPSUMMERING FRA DIALOGMØTE OM INNFALLSPORTENE TIL OKSTINDAN Onsdag 20. mai 2015 kl. 08:30 15:00 på Korgen Samfunnshus

Transkript

1 OPPSUMMERING FRA DIALOGMØTE OM INNFALLSPORTENE TIL OKSTINDAN Onsdag 20. mai 2015 kl. 08:30 15:00 på Korgen Samfunnshus Fjellheimen vår er ikke lenger en bortgjemt perle, men er blitt et attraktivt reisemål både for friluftsfolk og for arkitektur- og kulturinteresserte fra hele verden. - På dette dialogmøtet stilte vi spørsmålet: Hvordan skal vi legge til rette slik at både grunneiere, lokalbefolkning og besøkende blir fornøyde? Hvordan vil vi at folk skal bli tatt imot? Hvilket inntrykk vil vi at folk skal sitte igjen med? Lokal deltagelse er viktig for oss, og vi vil gjerne rette en stor takk til alle som tok seg tid til å delta på Dialogmøtet. Vennlig hilsen Hemnes kommune - i samarbeid med Kunnskapsparken Helgeland og Miljødirektoratet Her følger en kort oppsummering fra dagen. De presentasjonene som ble vist ligger vedlagt. 1. Ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir hilste alle deltakere og innledere velkommen til denne dialogsamlingen og så frem til innspill til gode prosesser og videre utviklingsarbeid i kommunen. 2. Presentasjon av innfallsportene til Okstindan ble presentert med fine bilder og gode historier av Dag Brygfjell og Per Jomar Hoel. 3. Tare Steiro gav en informativ presentasjon av Statskog sine spesialiteter på Helgeland, skilting, samarbeidspartnere, tilretteleggingstiltak og sikkerhetstiltak i utmark. 4. Karl Johan Lenningsvik og Kenn Arne Berntzen fra Hemnes kommune gav en grundig presentasjon av forslag til skuterløyper ved Okstindan. 5. Bente Rønning fra Miljødirektoratet (MD) presenterte hvordan Okstindan og Hemnes kommune kan dra nytte av de erfaringer som direktoratet og andre regioner har gjort når det gjelder miljømessig-, sosial- og kulturell og økonomisk verdiskaping. Direktoratet vil gjerne bidra videre. 6. Gaute Sønstebø fra MD et informativt innlegg om besøksforvaltning og merkevarebygging. Direktoratets ønske i forvaltningsarbeidet er: fornøyde brukere, lokal verdiskaping og legge til rette for at attraksjoner kan vare lenge, dvs. en målsetting om å ivareta alles interesser best mulig gjennom god besøksplanlegging. 7. Kari Sveen fra Jotunheimen Nasjonalpark presenterte et pilotprosjekt fra Jotunheimen og hvordan de har lagt til rette for en besøksforvaltning som tar hensyn til natur, grunneiere og beitedyr og besøkende. 8. Tom Lifjell holdt et innlegg i saken sett fra reineiernes synspunkt; I korte trekk sa han «ta oss tidlig med på samtaler når stier skal merkes og utbygging skal skje i området der reinen beiter, vi er innstilt på å finne gode løsninger for alle parter».

2 9. Dialog. Hensikten med dialogkafé er å sette i gang samtaler rundt aktuelle problemstillinger. Bordverten samler så mange innspill som mulig fra alle deltakere og presenterer innspillene som gis for forsamlingen i etterkant. Bordvert: Bente Rønning Hvilke muligheter ser dere i forhold til økt besøk i fjellheimen vår? Hvordan vil vi at området skal utvikle seg videre? Hva skal området være kjent for lokalt og blant de tilreisende? Er det ulikheter i sesongene sommer og vinter? Ser du muligheter for næring og verdiskaping på kort/lang sikt? Være stolt over det vi er/har ikke gjøre oss til Forvalte kulturarv tilrettelegge for bruk jakt og fiske, opplevelser Kartlegge attraksjoner (kultur og natur) og få mer kunnskap ut om dette Tilby vertskapskurs, kurs i brevandring og guide-utdanning Knytte sammen mange små overnattingstilbud for å øke kapasitet Flere differensierte (korte & lange) turtilbud vinter og sommer Det er mange små opplevelsesleverandører mer spissing kan være en mulighet Skole/utdanning: Lære opp de unge leirskole, guider, interesse for området og mattradisjoner Kamkaka eldste kjente bakverk i Norge Få helårlig bruk ved å koble skole/turisme/leirskole Produktutvikling: Næringskafe (wildnorway.com), engasjere Helgeland reiseliv, speeddating Naturbasert turisme og opplevelsesdesign i økning. Internasjonal interesse for det. Uberørt natur er vårt fortrinn Bli bedre til å knytte opplevelser sammen Etablere forpliktende bedriftsnettverk Bedre veier må det jobbes med for å møte økt trafikk mot Rabothytta. Det må følge med investeringer i infrastruktur til en slik satsing Reindrift i området: Småskala matproduksjon, historie, mer fokus på sørsamene, utsalg av mat/skinn. Kraftutbygging i området kan ses i sammenheng med turisme. Vannsenter, vitensenter, blikkfang og undervisning Skuterpolitikken gir mulighet for helårsturisme koble skuter og ski på en måte som er kombinerbart med næring Fotturisme i konflikt med sau og rein det må fungere sammen for å fungere informasjon viktig

3 Bordvert: Kjell Joar Petersen-Øverleir Foto: Fabrice Milochau Hvilke utfordringer ser dere i forhold til økt besøk i fjellheimen vår? Er det noe som haster å få på plass i sommer? Hva må på plass på lang sikt? Skilting og guiding haster! Parkeringsplasser haster! Slik det er i dag går det ut over bosatte Veistandard - Mellom steintipp og Mørkbekkinntaket vanskelig for reinflytting - Legge om veien? - Fartsgrenser - Glatte veier - Styre trafikk / anbefale ruter? Helhetlig plan for området Det må gis informasjon på flere språk Sikkerhet for ferdsel må trygges gjennom bedre skilting, gode guider for de som ønsker guiding - Noen stier går gjennom rasfarlige områder merkes - Mobildekning dårlig på enkelte områder haster å få på plass Informasjon der turene starter Kartlegge interesse hos grunneiere Informasjon om beite rein og sau, slik at folk som ferdes kan vise hensyn - Løshunder - Mangel på kunnskap informasjonstavler må på plass Styre ferdselen merkede stier vil hjelpe Forebygge slitasje på merkede stier - klopping Merke sikker rute til Oksskolten Tilby vertskapskurs - utvikle aktører som tar imot besøkende Mangel på toalett - Eierskap og driftsansvar til slike og andre fasiliteter Forsøpling renovasjon informasjon! Bruer over elver og bekker Bedre kommunikasjonen mellom myndigheter, grunneiere og brukere av området Grunneieres handlingsrom begrenses eks. bygging av kraftverk For lite overnattingsplasser (på sikt) Kjennsvatnet ligge i ro noen år etter utbygging Tilrettelegge for telting

4 Bordvert: Marit Valla Foto: Fabrice Milochau Kan dere gi kommentarer på forslag til plassering av toalettbygg som bør på plass nå i sommer: - Kjennsvatnet, Leirskardalen, Brygfjelldalen - Har dere tanker rundt vedlikehold/rengjøring av toalettbygg? - Hvilke tanker gjør dere dere vedrørende utforming av bygg og formidling av informasjon på de forskjellige innfallsportene? WC på Kjennsvatnet Viktig å jobbe sammen med Statkraft og Statskog nå i sommer for å løse problemet raskt. Vi vil spare midler på samarbeid og kan frigjøre midler til andre tiltak (flertall) Vi må handle nå som behovet er prekært. Kan ikke vente på langsiktige planer og profil Viktig med god skilting til wc Ikke viktig at alle toalett ser like ut, men lik skilting - Må passe inn i terrenget - Bruke lokale leverandører til bygg Viktig å vente med tilrettelegging til man har en helhetlig plan gi alle mulighet til å gi innspill ta hensyn til reindrift/beitenæring HTF må stikke opp ny sti derfra gir ikke verdiskaping med toalett der En del skepsis til bruken av forbrenningstoalett vanskelig og teknisk WC Leirskardalen Viktig med enighet før man gjør noe Melkerhellen er ikke så aktuell. Det er viktigere at det legges til rette med toalett for fotturistene om sommeren enn for scooterbrukerne om vinteren. Kan et provisorisk toalett på Tippen, i påvente av NVE-avgjørelse om utbygging ved Mørkbekken, være aktuelt? Viktig med god merking til toalettbygg. Nord-Røssvatnet kan være et alternativ for et toalettbygg, hvis det ikke settes opp i Leirskardalen. Andre mener mindre do/utedo er mer aktuelle der. Det bør gis støtte til lokale næringsutviklere til å realisere toalettutbygging/tilbud i tilknytning til eksisterende anlegg hvis de gjør dem offentlig tilgjengelig (f.eks. i Inderdalen). Rengjøring - Må ha en god plan Kommunen kan engasjere/leie inn lokale lag og foreninger for vedlikehold, f.eks. HTF Når det gjelder profil/utforming av bygg er det viktig å ta tak i det stedsegne (isbre, båttradisjoner, køta, samisk utforming etc.)

5 Bordvert: Gaute Sønstebø Foto: Fabrice Milochau a) Har dere innspill på hvordan kommunen og andre forvaltningsorganer best kan kommunisere med og involvere grunneiere og næringsaktører i arbeidet med utvikling av Okstind-området? b) Hvordan bør vi legge til rette for besøkende? c) Hva vet vi om de som besøker området? d) Vet vi nok, eller er det kunnskap vi mangler om de besøkende? e) Hvordan bør vi organisere arbeidet videre? f) Er du interessert i å delta aktivt i dette arbeidet, f.eks. ved å sitte i en arbeidsgruppe? Klargjør formål og avgrensing av arbeidet. Hvem omfattes av begrepet «besøkende»? Er det turister, regionale og lokale brukere som går på tur, jakter, fisker eller bare noe av dette? Kommunen må sitte i førersetet og ta ansvar for involvering og informasjon. Det må skapes trygghet for at ting ivaretas sjøl om du ikke er frampå i større møter/forsamlinger. Aktører/interessenter må kartlegges for etablering av en adresseliste. Informer løpende pr /evt brev (folk kan heller melde seg av om de ikke vil ha info). Info på nettsteder blir fort for komplisert. Etabler arbeidsgrupper og distribuer informasjon om disse bredt slik at folk kan melde interesse om å delta eller evt. bare motta informasjon om arbeidet i gruppene. Grunneiere ved aktuelle innfallsporter må involveres direkte og tidligst mulig. Det må skje oppsøkende virksomhet (møte de på stedet) for å innhente nødvendig grunnlagsinformasjon. Regionalparkorganisering med partnerskap kan være en egna arbeidsform, men det er behov for mer informasjon om hva regionalpark er og hvem som bestemmer. Savner konkret info om «Hva er det i dette for meg som mulig partner?» Store arealer og mange aktører/interesser. Behov for både stor og flere mindre arbeidsgrupper for å sikre involvering og dialog: - Arbeidsgrupper for geografisk avgrensa delområder (hver dal eller hvert sted) - Arbeidsgrupper for enkelttema (egne temamøter hvor en samler aktører som opererer innenfor samme bransje (reiseliv, lokal bruk, mv) - Stormøter for Okstindan-området som helhet (dialogmøter hvor tematiske og geografisk avgrensa innspill fra arbeidsgruppene ses i sammenheng og diskuteres) Kunnskapen om de besøkende er mangelfull og må kartlegges. Veit ikke hvem de er, hvorfor de kommer eller hva de etterspør. Veit derfor heller ikke om de kan styres eller evt. hva slags tilrettelegging som vil kunne bidra til å styre de.

6 Bordverter: Karl Johan Lenningsvik og Kenn Arne Berntzen a) Hvilke behov for tilrettelegging er det i forbindelse med etablering av scooterløyper? b) Ser dere synergier mellom tilrettelegging for scooter om vinteren og tilrettelegging for turgåere om sommeren? c) Hvilke tanker har dere om tilrettelagt scooter-turisme? Muligheter og utfordringer med dette? Kart som viser forslag til løyper ligger tilgjengelig på alle bord. Parkering må være på plass før løyper anrettes for å unngå kaos - Parkeringsbygg for skuter? - Skal næringsutvikling kunne skje må det gis tillatelse til etablering - Mulighet for utvidet sesong for næringsdrivende ved etablering av løyper Bensin (tanking) Merkingen fjernes, derfor lite sammenheng med sommersesong - Søppel langs løypene, hvem har ansvaret? Sammenheng med sykkelløyper på sommer skuter på vinter God informasjon toallettfasiliteter må på plass - Parkering og informasjon må være på plass alle årstider Stenging av løyper i helger vil svekke næringsliv (eks. Korgfjellet) Sverige klarer å samordne skuterløyper og sommerdrift, for eksempel hundespann Bruke skuter for å merke ruter (sikkerhet) Vanskelig med turisme uten tilkobling til andre løyper Hva skal det satses på ønsker også «uberørte» steder. Hva skal profilen være Lom lagde ingen løyper i forsøk. Nok med næringskjøring. Allerede stor trafikk med annen kjøring. Første hinder er at lokale lager tilbud som bare lokale ønsker ikke folk utenfra Utfordring på Svalbard: Folk med lite erfaring, mye basert på frivillighet, langt til seaking, større bruk, flere ulykker. OBS ifht. reindrift: - Før jul er det ingen hindringer - De løyper som det er kalving lang, stenges - Begrense trafikk - Informasjonstavler - Gi melding om observert rein?

7 Siste punkt på programmet var dialog om veien videre. Her er noen av de innspill som ble gitt: Beitenæringa i Hemnes er stor, og det er en sårbar næring med kort sesong. Det er viktig av man tar hensyn til dette ved ferdsel i beiteområdene. God dialog med grunneiere og bønder er viktig. Det er viktig at man sitter på det samme faktagrunnlaget og kan diskutere ut fra det. Vi må lokalisere eventuelle konfliktområder og få partene i vinn-vinn-situasjon ifht. hverandre. Vi må alle tenke gjennom på hvilke områder man kan gi og ta. Vi har et veldig godt ressursgrunnlag som vi bør foredle på best mulig måte ved å kjøre gode prosesser og ved å bygge opp om stolthet for det særegne. Kart kan være gode verktøy. Legge kart over hverandre for å se hvilke områder som brukes av hvem og hvor det er sammenfallende interesser/utfordringer. Sett inn innsats der det treng mest. Man må ha stor fokus på lokalbefolkningen. Landbruk og reiseliv er viktige næringsveier i kommunen og har stort potensiale. Det er viktig å komme i gang med noen tiltak raskt. Ikke utsette. Tenk praktisk for å avhjelpe situasjonen allerede nå i sommer. Referent: Tone Jakobsen, Kunnskapsparken Helgeland