Regiongeologen STRATEGIPLAN REGIONGEOLOGEN. Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner

Transkript

1 Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner plan Regiongeologen STRATEGIPLAN REGIONGEOLOGEN GEOLOGISKE SAMARBEIDSPROGRAM BUSKERUD TELEMARK VESTFOLD FYLKESKOMMUNER

2 Teknisk info: Produksjon: Tekst og foto (hvor fotograf ikke er opppgitt): S. Dahlgren Design til trykkeklar pdf: S. Dahlgren Utgitt av: Regiongeologen Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner Kontaktadresse: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Telefoner: Sentralbord Mobil e-post: eller Avsluttet dato: 10. september 2012 Omslagsfoto: Forside: Reinsfossen, Nissedal. Naturlig badeland formet i granitt av breis og vann. Små foto bakside (fra venstre): Byggeråstoffer (ulike pukkvarianter) i konstruksjon av E-18 ved Larvik Jordskred, Rjukan 1927 (fotograf ukjent) 200-årsjubileet for Foss og fjellturisme, Gaustatoppen 2010, DNT ung. 2 plan Regiongeologen

3 plan Regiongeologen Dette dokumentet er utarbeidet for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner Etter politisk behandling er det styringsdokumentet for regiongeologens aktiviteter i perioden Dokumentet gir en oversikt over prosjekter innenfor samarbeidsprogrammene mellom Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner: Geologiske ressurser mot år 2300 Geofarer (skred etc) Geologisk naturarv Prosjekter vedrørende geologiske ressurser (byggeråstoffer og mineralressurser) har førsteprioritet i denne planperioden. Innhold Innledning Prioriteringer Samarbeidsprogram: 1. Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. 2. Trygghet mot skred og andre geofarer for befolkningen 3. Geologiske attraksjoner Geologiske rapporter etc. fra Buskerud, Telemark og Vestfold fylker i perioden plan Regiongeologen 3

4 Innledning STRATEGIPLAN REGIONGEOLOGEN GEOLOGISKE SAMARBEIDSPROGRAM BUSKERUD TELEMARK VESTFOLD FYLKESKOMMUNER Visjon Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal arbeide for en profesjonell og langsiktig forvaltning av våre geologiske naturressurser, at innbyggerne bor trygt for skred og andre geofarer, og at vår unike geologiske naturarv forvaltes til glede og nytte for oss og våre etterkommere. Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. Utdrag fra 110b i Kongeriget Norges Grundlov Regiongeologen Regiongeologen er en felles tjeneste for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner. Tjenesten ble opprettet i 1998 med en felles stilling med hovedkontor ved fylkeshuset i Vestfold, Tønsberg. Regiongeologen er en del av regionalutviklingsavdelingene i de tre fylkene. Regiongeologen er fylkeskommunenes spesialrådgiver i ulike spørsmål hvor geologi er hoved- eller deltema. Dette gjelder blant annet: Geologiske ressurser Geofarer: Skredrisiko, radioaktivitet og radon Geologisk naturarv Regiongeologen bidrar til deler av fylkeskommunenes regionale utviklingsoppgaver med geofaglige innspill til: Arealplaner Regional ressursforvaltning Næringsutvikling og industri basert på uttak av geologiske ressurser Risiko- og sårbarhet i forbindelse med geofarer Samferdsel (byggeråstoff, veibygging etc.) Helse og miljø (bl.a. radioaktivitet og radon) Forvaltning av naturlandskapet og geologiske attraksjoner til bruk i utdanning, rekreasjon og turisme Synergier Gjennom felles prosjekter oppnår de tre fylkeskommunene synergier for å løse felles utfordringer. Ideen er også å oppnå en større tyngde i samarbeidsprosjekter med statlige organisasjoner og andre enn det hvert fylke kan oppnå hver for seg. Regiongeologens kompetanse Regiongeologen har en meget breid og sammensatt fagkompetanse som omfatter blant annet berggrunnsgeologi, kvartærgeologi, strukturgeologi, geokjemi, mineralogi, ressursgeologi (malmer, industrimineraler og byggeråstoffer) og oljegeologi. Arbeidsformer Regiongeologen har både en direkte utøvende fagkompetanse og en bestillerkompetanse: Direkte utøvende fagkompetanse: Geologiske innspill til fylkeskommunale oppgaver Sørger for informasjon til ulike målgrupper (kommuner, fylkeskommunen, industri, befolkning etc.) Foretar regionale eller lokale undersøkelser / analyser av ulike geologiske tema Samarbeider med relevante statsinstitusjoner og andre Utfører spesialprosjekter av ulike kategorier Prosjekteleder /ansvarlig for gjennomføring av prosjekter Deltar i forskningsprosjekter i regionen Dialog med relevant industri og interesseorganisasjoner Bestillerkompetanse: Sørger for at statlige undersøkelser foregår i vår region Genererer forskningsprosjekter/-samarbeider i vår region Finansiering Finansiering for lønn og grunnleggende drift er likt fordelt med 1/3 på hver fylkeskommune. 4 plan Regiongeologen

5 og deres målsetninger Geologisamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner er delt inn i tre hovedkategorier, kalt programmer. Hvert program definerer oppgaver innen adskilte geologiske fagfelt Innledning som vedvarer over lang tid. Hvert av programmene er definert av en del hovedprosjekter, som hver igjen består en rekke delprosjekter, og som varierer i innhold fra en planperiode til en annen: Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Samarbeidsprogram 1 Hovedmål 1: Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal få en best mulig oversikt over forekomster av ulike geologiske byggeråstoffer og mineralressurser i regionen og bidra til at disse ressursene gjennom langsiktig arealforvaltning kan være grunnlag for utbygging og næringsutvikling i dag og i framtida. Dette programmet omfatter bl.a. prosjekter innenfor følgende hovedgrupper geologiske ressurser: Byggeråstoffer (sand, grus, pukk, tørrmurstein, blokkstein) Industrimineraler / -bergarter (Hele bergarten, eller enkelte mineraler i den brukes direkte i en industriprosess) Metalliske mineraler ( malmer ) Trygghet for befolkningen mot skred og andre geofarer Samarbeidsprogram 2 Hovedmål 2: Fylkeskommunene skal arbeide for at innbyggere skal bo trygt uten høy risiko for skred, flodbølger og andre geofarer. Geofarer i denne regionen omfatter hovedsaklig: Skred (fjellskred, jordskred/flomskred, leire-/kvikkleireskred) Flodbølger som følge av skred i vann Radon / radioaktivitet fra berggrunnen, løsmasser og geologiske byggeråstoffer Jordskjelv (svært sjeldne) Geologiske attraksjoner Samarbeidsprogram 3 Hovedmål 3: Fylkeskommuene skal arbeide for at geologiske naturattraksjoner i de tre fylkene skal brukes i reiseliv, utdanning og rekreasjonsformål, og til fremme av stolthet og identitet i regionens befolkning Eksempler på geologiske attraksjoner er store landskapselementer som Gaustatoppen, Vestfolds svabergkyst, Hallingskarvet og Jomfruland. Andre attraksjoner kan være fossilforekomster, sølvforekomstene på Kongsberg etc. Disse stedene er unike for vår region og er dannet gjennom ulike geologiske prosesser over lang tid. Slike steder er oftest allerede store turistattraksjoner. Attraksjonsverdien kan ofte økes ved å formidle til publikum hvilke fantatsiske geologiske prosesser som har laget de ulike geologiske fenomenene. Lovverk Sentrale lovverk som innvirker på regiongeologens arbeid er:: Plan- og Bygningsloven Mineralloven Naturmangfoldsloven I noen grad også innenfor: Sivilbeskyttelsesloven (Risiko og sårbarhet mht skred) Forurensningsloven / strålevernsloven plan Regiongeologen 5

6 Prioriteringer Overordnete prioriteringer i planperioden Regiongeologens tre hovedinnsatsområder, kalt programmer, ble definert ved funksjonens oppstart i Det har vært varierende prioritering av programmene over tid. Regiongeologen har en stab på 1 person som skal dekke et vidt spekter av oppgaver i 3 fylker og 53 kommuner, som dekker 9,8% av Norges landareal og har ca 13,5% av landets inn- byggere. Klare prioriteringer er derfor nødvenig både innenfor planperioden og i de årlige detaljoppgavene. I denne planperioden gis program 1, Geologiske ressurser mot år 2300, høyeste prioritet, 80%, mens de to andre programmene har 10% hver. Bakgrunnen for den overordnete prioriteringen er: 1. Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskapning, heter det i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, avsnittet om Verdiskapning og næringsutvikling. Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner har siden 1998 hatt et klart fokus på å kartlegge geologiske ressurser (byggeråstoffer og mineralressurser) og bidra til en langsiktig forvaltning av disse. Fylkeskommunene bidrar i denne sammenheng med kompetanse og data kommunene ikke har. Fylkeskommunene samarbeider med Norges geologiske undersøkelse (NGU) om en systematisk kartlegging av geologiske ressurser i regionen. I de tre fylkene er det sterkt press på arealene. Det haster derfor med å kartlegge mineralressursene. Kjennskap til verdifulle forekomster kan derved inngå i den langsiktige arealforvaltningen for å hindre at de blir bygget ned og blir gjort utilgjengelige for våre etterkommere. For tiden må NGU fokusere sin innsats i Nord-Norge, og NGU kan bare avse litt av sine ressurser til undersøkelser i vår region. Fylkeskommunene har derfor en spesielt viktig funksjon med å bidra til å kartlegge, lokalisere og forvalte våre geologiske naturressurser i et langsiktig perspektiv. Mange regionale oppgaver med nasjonalt viktige mineralressurser haster. Geologiske undersøkelser og forvaltning av viktige mineralressurser i regionen bør ha en meget høy prioritet i denne planperioden. Vår region er en tilflytningsregion og har store utfordringer mht framtidig tilgang på byggeråstoffer for veier, bygninger og infrastruktur. Vår region er også leverandør av byggeråstoffer til Oslo og omegn, og leveranser til dette markedet vil utvilsomt bli en økende utfordring for oss i framtida. Tilgang på mineralressurser er en økende utfordring for industri globalt, og spesielt for industrien, arbeidsplasser og økonomi i den vestlige verden. Vår region har sannsynligvis forekomster av kritiske mineralressurser som kan bli økonomisk drivverdige i framtida. Mest sannsynlig forekommer det også viktige, hittil ukjente mineralressurser i regionen. 2. Trygghet for befolkningen mot skred og andre geofarer Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner har i en årrekke arbeidet for å få et overordnet statlig ansvar for kartlegging og sikring av skredutsatte områder. Fra ble NVE nasjonal skredmyndighet. I dette ligger det at NVE har det statlige forvaltningsansvaret for forebygging av skader som følge av alle typer skred. I Stortingsmelding 15 ( ) fra OED: Hvordan leve med farene - om flom og skred, er ansvarsforhold for kommuner, fylkeskommuner og staten diskutert. Meldingen gir imidlertid ikke noe klart bilde av fylkeskommunenes rolle mht skred. I planperioden må fylkeskommunenes rolle defineres klart. Vi er av den oppfatning at Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner bør spille en viktig rolle, både administrativt og politisk, når det gjelder skredrisiko i årene som kommer. Ikke minst setter den nye plan- og bygningsloven (PBL) som tro i kraft , større krav til vurdering av skredrisiko i framtida. Fylkeskommunene kan bidra med regionale samordninger, strategier og planer. Her er det naturlig at regionalavdelingene, ved regiongeologen, har et spesielt ansvar. Ikke minst vil det være viktig at fylkeskommunene målbærer krav til NVE s framtidige innsats i regionen. 6 plan Regiongeologen

7 Prioriteringer 3. Geologiske attraksjoner Geologisk naturarv, d.v.s. de elementene som bygger opp og former naturlandskapet, utgjør grunnvollene for ethvert sted på Jorda. Vår region er unik. Bare vårt landskap og våre grunnvoller finnes her. Det naturgitte, geologiske landskapet er et hovedgrunnlag for vår tilhørighet til vårt område, vår barndoms dal, og for vår kultur, bosetting og industri. Vi tar dette naturgrunnlaget for vårt daglige virke og rekreasjon for gitt. Samtidig er dette en grunnleggende kapital for reiseliv og opplevelser i vår region. En fornuftig og bærekraftig bruk av geologiske naturarv er derfor også næringsutvikling og en investering i å styrke befolkningens identitet og stolthet. Fylkeskommunene har i en årrekke arbeidet med regionale prosjekter basert på bærekraftig bruk av geologisk naturarv. Særlig må nevnes opprettelsen av Gea Norvegica UNESCO European geopark. I planperioden er det ikke planlagt gjennomført noen store prosjekter med geologisk naturarv. Årlige prioriteringer i planperioden Rammene for regiongeologens arbeid for planperioden vedtas politisk med likelydende politisk sak i de tre fylkestingene. De detaljerte, årlige prioriteringene innenfor hvert program fastsettes av regiongeologen og regionalsjefene i de tre fylkene i tråd med den vedtatte regionale strategien. Regiongeologen har en naturlig todeling av arbeidsåret: En sommersesong (mai-oktober) for innhenting av data, befaringer etc., og en vintersesong (november-april) for rapportering, administrasjon, kompetanseutvikling osv. Resultatoppnåelsen og mulighetene for gjennomføring av prosjekter avhenger i stor grad av en effektiv utnyttelse av sommersesongen til datainnsamling. BUSKERUD Drammen TELEMARK Skien VESTFOLD Tønsberg Regionalsjefer og regiongeolog under kunnskapens tre ved fylkeshuset i Skien august Fra v. S. Dahlgren, regiongeolog; J. Skriubakken, utviklingssjef, TFK; K. Bærug Hulbakk, utviklingssjef, BFK; S. Høifødt, direktør, VFK; S. Almedal, seksjonssjef, VFK. Statistikk Buskerud Telemark Vestfold fylker Kilde: SSB Areal (km 2 ) Befolkning Byer Kommuner Buskerud Telemark Vestfold Regionen % av Norge 9,8 13,5 plan Regiongeologen 7

8 Alle ressurser menneskene er avhengige av og som ikke kan dyrkes eller fanges må utvinnes fra gruver og steinbrudd. Foto: Koboltblomst, Modum, dannes der vann og luft reagerer med koboltholdige mineraler i fjellet. Kobolt er et kritisk metall for industrien i framtida. 8 plan Regiongeologen

9 Sterkt stigende globalt behov for geologiske mineralråstoffer Globalt kobberforbruk Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker plan Regiongeologen 9

10 Geologiske Ressurser mot år Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Samarbeidsprogram 1 Hovedmål: Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal få en best mulig oversikt over forekomster av ulike geologiske byggeråstoffer og mineralressurser i regionen og bidra til at disse ressursene gjennom langsiktig arealforvaltning kan være grunnlag for næringsutvikling i dag og i framtida. Geologiske ressurser - noen sammenhenger En geologisk ressurs er en naturlig forekomst av et råstoff samfunnet har behov for. Dannelse av geologiske råstoffer Forskjellige typer råstoffer blir dannet i ulike geologiske miljøer på Jorda. For ethvert sted på Jorda har det geologiske miljøet blitt endret mange ganger gjennom geologisk tid. I vår region har vi fått dannet et vell av ulike ressurser som en følge av mange geologiske prosesser som har foregått i mange ulike geologiske miljøer gjennom de ca 1500 millionene år det har tatt å lage den delen av jordskorpa som vi nå kjenner som Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Eksempler på geologiske ressurser i våre fylker er: Kalkstein dannet i korallrev for 465 millioner år siden: Råstoff til Norcems sementproduksjon i Brevik. Norcem leverer sement til 80 % av all betongproduksjon i Norge. Sand- og grusforekomster avsatt fra elveutløp i kanten av innlandsisen som dekket Norge ved slutten av siste istid (ca år siden): Viktig byggeråstoff som forekommer i mange kommuner i regionen og som brukes tii bygging av hus, veier og annen infrastruktur. Sølvforekomstene på Kongsberg: Sølvet ble felt ut fra metallholdige, svært varme vandige løsninger som sirkulerte på tynne sprekker i jordskorpa for ca 280 millioner år siden. Larvikitt: Dannet fra store volumer magma nede i jordskorpa for drøyt 290 millioner år siden. Dette er en unik naturstein som Norge ekporterer til globalt. Hvordan finner vi geologiske råstoffer? Nye råstoffer finner vi ved å leite; dvs foreta grunnleggende kartlegging av løsmasser og berggrunn og så arbeide målrettet mot spesifikke ressurstyper. Dette arbeidet forutsetter geologer som arbeider ute i felt, og jo mer geologisk kunnskap geologene har jo mer kan en forvente å få ut av kartleggingen. Kartleggingen er generelt svært tidkrevende, og ethvert råstoff krever en egen leitestrategi. Den geologiske tilnærmingen er derfor totalt ulik dersom en skal leite etter for eksempel kopper, thorium, kalkstein eller høykvalitets pukk. Geologene bruker også ulike hjelpemetoder som geofysiske målinger (magnetisme, elektromagnetisme, naturlig radioaktiv stråling fra uran, thorium og kalium etc.), geokjemiske analyser og, i mer modne undersøkelser kjerneboringer. I de fleste utviklede land i verden blir de grunnleggende undersøkelsene foretatt av offentlige etater, i vår region som samarbeid mellom ded tre fylkeskommunene/ regiongeologen og Norges geologiske undersøkelse. Dette er informasjon industrien kan bruke som grunnlag for utvikling av spesifikke leitemodeller og for å foreta kostnadskrevende og detaljorienterte undersøkelser. Hva bruker vi geologiske ressurser til? Vårt moderne samfunn er fullstendig basert på at vi utvinner geologiske råstoffer som vi bearbeider i større eller mindre grad gjennom industrielle prosesser, til produkter som: Byggeråstoffer: Sand Grus Pukk Skifer / murestein Blokkstein Teglstein Leca Sement Rockwool Glass Byggevarer: Maling Sparkel Lim Slipemidler Energiråstoffer: Olje Naturgass Kull Kjerneenergi Matvarer: Salt Tilsetningsstoffer Medisin: Ingredienser i legemidler Implantater Kunstige tenner Diverse: Papir Kosmetikk Ski Briller Sportsutstyr Sykler Gummi Plastprodukter Matproduksjon: Kunstgjødsel Jordbrukskalk Teknologi: Biler Tog Fly Klokker Maskiner Høyteknologi: Radio / TV Mobiltelefon PCV/Datautstyr Kameraer Romteknologi GPS Elektriske artikler: Kjøleskap Komfyrer Lyspærer Armatur Elektriske anlegg Kjemikalier Bruk av produkter utvunnet fra geologiske råstoffer er derfor helt grunnleggende for vår hverdag. Disse råstoffene må vi få ved uttak fra naturen. Mange ulike og essensielle råstoffer finnes i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Vårt fokus er: Hvilke ressurser har vi og hvor er de? Elektronikk, miljøteknologi og mange andre moderne produkter krever mange råstoffer som tidligere ikke ble anvendt til noen formål. Flere av råstoffene er uvanlige og vanskelige å finne brukbare forekomster av. Dette er en av tidens ressursgeologiske utfordringer. 10 plan Regiongeologen

11 Buskerud, Telemark og Vestfold fylker: Et bergverksdistrikt Mange tenker nok at bergverksdriften tok slutt i våre fylker med nedleggelsen av Sølvverket på Kongsberg i Faktum er at vi i vår region har noen av landets mest livskraftige bergverk i drift i dag: Norcem i Porsgrunn, larvikittindustrien i Larvik, samt en stor pukk- og sandindustri som er spredt rundt i de fleste kommunene i regionen. Brutto produksjonsverdi for bergverkene i våre fylker er i dag 3 ganger høyere enn for skogbruket. Vi har også store geologiske ressurser for framtida, men vi må vite mest mulig om dem slik at vi kan forvalte dem fornuftig og overlevere dem til nytte for våre etterkommere. Samfunnets behov for geologiske ressurser Vi bruker ofte begrepene lokale, regionale, nasjonale og globale geologiske ressurser alt ettersom hva som er markedsområdet for vedkommende ressurs. En grusforekomst kan for eksempel være av lokal, regional eller nasjonal betydning avhengig av utvinnbart volum, beliggenhet og kvalitet. Larvikittressursene er derimot globale; hele verden er markedet. Kritiske geologiske ressurser Noen geologiske ressurser er kritiske for samfunnet til bruk i forskjellige formål. USA, EU, Kina og Finland har for lengst utarbeidet mineralressursstrategier og definert hvilke råstoffer som er kritiske for opprettholdelse av sin industriproduksjon. Slike kritiske råstoffer er metalliske og ikke-metalliske mineraler som er essensielle for industriell produksjon av varer som for eksempel maling, glass, elektronikk, biler, elektrisk utstyr, kunstgjødel etc. Norge har hittil ikke utarbeidet noen oversikt over hvilke råstoffer som er nasjonalt kritiske. Vi antar derfor at geologiske råstoffer som er kritiske i EU også er det i Norge. I Buskerud, Telemark og Vestfold fylker er det kjent flere mulige, framtidig drivbare forekomster av ulike geologiske ressurser som kan bli viktige nasjonalt og sannsynligvis også av råstoffer som defineres om EU-kritiske. I tillegg er det et relativt høyt potensial for å finne hittil uoppdagete ressurser av kritiske råstoffer i vår region. 0,5 millioner tonn Verdens kobberutvinning Global befolkningsvekst millioner tonn 6,87 milliarder Behovet for mineralråstoffer, her vist med kopperproduksjon, stiger med befolkningsveksten på Jorda. Aldri før har verdensbehovet vært større for kopper enn nå. Samtidig tømmes tilgjengelige forekomster av kopper og andre metaller faretruende raskt. Det er derfor viktig å finne nye ressurser og også forvalte de vi har fornuftig og langsiktig Geologiske Ressurser mot år 2300 Hvem forvalter de geologiske ressursene i Norge? Plan- og bygningsloven (PBL) fastslår at det er kommunene som har ansvaret for å forvalte arealene med alle typer geologiske ressurser i Norge. Dette har imidlertid de færreste kommunene kompetanse om. Det er derfor viktig at Fylkeskommunene som regional utviklingsaktør, og som regional planmyndighet, sørger for at geologiske ressurser blir innlemmet i kommunale og regionale planer. Det er i denne prosessen regiongeologen i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse kan gi viktige bidrag. Hva har vi gjort? Regiongeologen har i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse siden 1998 gjennomført, eller har under arbeid, mange undersøkelser i regionen innenfor følgende tema relevante for ressursundersøkelser: Berggunnsgeologisk kartlegging. Dette er moderne berggrunnskart som er utgangspunkt for videre undersøkelsesstrategier. Ferdig i Vestfold fylke, Nedre Buskerud og i Kragerø-Bamble kommuner. Geofysisk kartlegging fra helikopter. Hele Vestfold fylke, Nedre Buskerud, samt deler av Skien, Nome, Nissedal og Kviteseid kommuner. Sand-og grusforekomster. Kartlegging av kvalitet, volum og utvinnbarhet. Ressursregnskap. Viktighetsanalyse. Pukk. Ressursregnskap. Viktighetsanalyse. Murestein. Diverse studier i blant annet Rollag, Sigdal, Midt-Telemark og Kragerø-Bamble. Blokkstein. Larvikittressursene er godt kartlagt og undersøkt. Industrimineral og metalliske mineralressusrer. Diverse forekomster er undersøkt, men svært mye gjenstår Se også referanseoversikten for avsluttede prosjekter bak i dette dokumentet. Delmål - Geologiske Ressurser Virksomheten innenfor dette programmet har fire delmål hvor utfordringer, strategi og tiltak varierer en god del: Delmål 1.1 Fylkeskommunene skal ha en helhetlig regional strategi for å sikre samfunnet regionens egne geologiske ressurser i et langsiktig perspektiv. Delmål 1.2 Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal bidra til en forutsigbar, langsiktig regional tilgang på geologiske byggeråstoffer (sand, grus, pukk, tørrmurstein). Delmål 1.3 Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal bidra til en framtidsrettet kartlegging og arealforvaltning av industrimineraler og blokksteinsforekomster. Delmål 1.4 Fylkeskommunene skal bidra til å få kartlagt beliggenheten av og å evaluere potensiell framtidig viktighet av metalliske og ikke-metalliske mineralforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. plan Regiongeologen 11

12 Geologiske Ressurser mot år 2300 Delmål 1.1 Fylkeskommunene skal utvikle en helhetlig regional strategi for å sikre samfunnet regionens egne geologiske ressurser i et langsiktig perspektiv. De viktige utfordringene Spørsmålene vi ønsker svar på er: Hvilke geologiske ressurser har vi? Hvor er de geologiske ressursene? Er de drivbare i dag, i nær framtid eller om noen generasjoner? Kan vi svare på disse spørsmålene så har vi også grunnlag for en langsiktig arealplanlegging. Vi kan reservere arealer og unngå nedbygging av viktige framtidsressurser. Disse spørsmålene er også grunnleggende for å drive regional næringsutvikling basert på geologiske ressurser. Her kan fylkeskommunene med fordel være bindeleddet mellom industri, kommuner og andre aktører. Langsiktig forvaltning av geologiske ressurser Samfunnet er helt avhengig av å utnytte geologiske ressurser både som lokale byggeråstroffer og som råstoffer for verdens industri. En god forvaltning av geologiske ressurser består av flere elementer, bl.a.: Kartlegging og undersøkelser av geologiske ressurser Arealplanlegging basert på verdisetting av ressurser Rammebetingelser for utvinning Et egnet lovverk Undersøkelse av geologiske ressurser Geologisk kartlegging gir svar på hva slags ressurser har vi har og hvor de finnes. Den geologiske kartleggingen er en kunnskapsbasert prosess og den innebærer både å avgrense kjente forekomster og det å finne nye ressurser. Norge geologiske undersøkelse (NGU) er Nærings og Handelsdepartementets fagorgan for geologi og har blant annet som oppgave å kartlegge landets geologiske ressurser. I denne prosessen er samarbeidet mellom NGU og fylkeskommunene essensiell. Videre detaljerte kartleggingsoppgaver og andre undersøkelser som må foregå før forekomster kan settes i drift er omfattende og kostbare, og er oppgaver som må utføres av aktuell industri som planlegger drift. Arealplanlegging Uttak av lokalt,regionalt eller nasjonalt viktige geologiske ressurser foregår i dag i nær alle de 53 kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. I mange av disse kommunene finnes det også kjente forekomster som ikke er i drift, men som kan bli gjenstand for drift i framtida. Det vil helt sikkert også bli oppdaget nye forekomster som kan være aktuelle for drift. Geologiske ressurser må drives ut der de forekommer. De blir naturligvis ikke borte når de ligger der uutnyttet, men de kan komme til å bli gjort utilgjengelige pga bygging av veier, boligområder, idustriområder, hytteanlegg etc. dersom ressursene ikke inngår som en langsiktig del av kommunenes arealplanlegging. Det er dette fylkeskommunene må sikre at skjer regionalt. Verdisetting av geologiske ressurser Verdisetting av geologiske ressurser kan gjøres både ved vurdering av nytteverdi og i kroneverdi. Dette henger ofte sammen. Viktighet av en forekomst må også vurderes på en global, nasjonal, regional og lokal skala. Verdisetting av ressurser er viktig for framtidig arealforvaltning, og fylkeskommunene vil i samarbeid med NGU sørge for å gjøre dette for geologiske ressurser av betydning i de tre fylkene. Rammebetingelser for utvinning Skal ressurser utvinnes fra en forekomst må rammebetingelsene for kommersiell drift gjøre utvinning mulig. Mye av fundamentet for framtidig utvinning legges allerede i kommuneplanenes arealdel; ofte mange år før drift er aktuelt. Et egnet lovverk Geologiske ressurser forvaltes hovedsaklig gjennom Plan- og Bygningsloven og Mineralloven. Både undersøkelser, planleggingsvirksomhet og drift er avhengig av at dette lovverket med forskrifter fungerer hensiktsmessig. Detaljer i lovverket kan utvilsomt videreutvikles. Fylkeskommunenes rolle Norges geologiske undersøkelse og Direktoratet for Mineralforvaltning er Statens institusjoner som har ansvaret for henholdsvis kartlegging av geologiske ressurser og tilsyn med lovverk for undersøkelser og utvinning av geologiske ressurser. Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en nøkkelrolle for å gjennomføre regionale planer. Dette impliserer at fylkeskommunene samarbeider med de statlige etatene og kommunene om geologisk kartlegging av Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Fylkeskommunene har klare krav og roller i arealplanlegging, og i potensiell næringsutvikling med relevante industriforetak. Samarbeidet med Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse (NGU) er en essensiell samarbeidspartner for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner. For tiden er det imidlertid NGU s ressurser i stor grad bundet opp til undersøkelser i Nord-Norge.Vi får derfor ikke NGU så mye i vår region som ønskelig. en for Delmål 1.1 geologiske ressurser består av flere innsatser: En felles fylkeskommunal strategi for geologiske ressurser Økt statlig kartleggingsinnsats Verdisetting av geologiske ressurser Justering av Mineralloven med forskrifter Geologiske ressurser i arealplanleggingen - justering av forskrifter i Plan-og Bygningsloven Profesjonell fylkeskommunal behandling av seriøse industriaktører som skal drive undersøkelsesvirksomhet etter, eller planlegger drift på geologiske ressurser En profesjonell regional forvaltning av geologiske ressurser Forskningsinnsats - Geologiske ressurser Informasjon om geologiske ressurser 12 plan Regiongeologen

13 - Delmål 1.1 Geologiske Ressurser mot år En felles fylkeskommunal strategi for geologiske ressurser Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner har siden 1998 hatt som en målsetning å sørge for en god og langsiktig forvaltning av områdets geologiske ressurser. Dette må imidlertid forbedres for å fungere mer effektivt. Fylkene trenger en klarere overordnet strategi for regional forvaltning av mineralressurser. Denne strategien må ta utgangspunkt i eksisterende lovverk, fylkeskommunenes rolle, samfunnets framtidige behov og kommunenes, statens og bergindustriens roller/behov. Fylkeskommunene har som mål å videreutvikle den overordnete planen for geologiske ressurser gjennom bl.a.: Fortsatte systematiske geologiske undersøkelser (kartlegging) Bedre grunnlaget for en god, langsiktig arealplanlegging Bedre rammebetingelsene for industriens undersøkelser av /drift på geologiske ressurser i regionen. Videreutvikle en fylkeskommunal, regional strategi for en langsiktig og fremtidsrettet forvaltning av geologiske ressurser i regionen. Larvikittbrudd, Håkestad i Tjølling, Larvik Økt statlig kartleggingsinnsats Vi vil ikke finne nye geologiske ressurser dersom vi ikke løpende foretar ny geologisk kartlegging av regionen. Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner har derfor siden 1998 i samarbeid med Staten, v/norges geologiske undersøkelse arbeidet med en moderne geologisk nykartlegging av de tre fylkene. Dette er en krevende prosess, både økonomisk og personellmessig, hvor Staten går inn med altfor lite ressurser. Skulle vi fortsette nykartlegging i samme tempo som vi har gjort siden 1998 vil vi tidligst ha en god oversikt over våre tre fylker i ca år Som regional utviklingsaktør må fylkeskommunene arbeide for å få økt statlig fokus på geologisk kartlegging slik at vi kan få økt innsats for systematiske geologiske undersøkelser av de tre fylkene for å avgrense kjente og finne nye geologiske ressurser. Prioriteringer foretatt i perioden er vist på kartet til høyre. Områdene er prioritert av regiongeologen og NGU. Arealpress og vurdering av potensial for funn av geologiske er viktige elementer for for prioriteringene Fylkeskommunene belyser, overfor Næringsog Handelsdepartementet, Storting og regjering, behovet for økt statlig innsats for systematiske geologiske undersøkelser av de tre fylkene for avgrense kjente og for å finne hittil ukjente, nye geologiske ressurser Prioriterte områder for grunnleggende geologisk berggrunnskartlegging. Årstallene viser oppstart, og for noen prosjekter avslutning, av kartleggingen Verdisetting av geologiske ressurser Verdisetting av ulike geologiske ressurser krever at vi har nasjonale retningslinjer for hvordan dette skal gjøres. Et slikt arbeid utføres av NGU. Buskerud, Telemark og Vestfold fylker bør bidra i denne prosessen. Alle geologiske ressurser skal bli mer synlig i kommunale og regionale planer gjennom en nasjonal norm for verdisetting. Fylkeskommunene bidrar i denne prosessen. Kr $ plan Regiongeologen 13

14 Geologiske Ressurser mot år Delmål Justering av Mineralloven med forskrifter Mineralloven med forskrifter er gjeldende fra , men bygger på Christian den 3. s Bergverkslov av Loven fastslår bl.a. at enhver kan sikre seg rettigheter for leiting etter Statens mineraler på fremmed manns grunn. Hovedprinsippene fungerer fint, men deler av denne loven fungerer ikke optimalt. Den åpner for mulig spekulasjon og blokkering av seriøse undersøkelser av mineralforekomster siden det ikke er krav om å utføre og rapportere undersøkelser. Dette kan hindre nødvendige undersøkelser og derved forsinke effektiv arealplanlegging og eventuell næringsutvikling. Loven bør derfor justeres på noen punkter. Dette gjelder særlig krav om plan for og gjennomføring av årlige undersøkelser, innrapportering av data (kart, analyser, rapporter) og forsvarlig lagring av borkjerner. Fylkeskommunene skal argumentere for oppdatering av lovverk og forskrifter i Mineralloven slik at vi får en mer hensiktsmessig undersøkelse og forvaltning av mineralressursene. Christian III s bergverkslov av 1540 ble i utgangspunktet laget for bergverksdrift ved Gullnes i Seljord, men ble etterhvert en lov for alle bergverk i Norge. Loven er revidert en rekke ganger, men hovedprinsippet om første finners rett er beholdt Geologiske ressurser i arealplanleggingen - justering av forskrifter i Plan-og Bygningsloven. Kommunene forvalter mineralressursene i Norge gjennom kommunal arealplanegging ihht Plan-og Bygningsloven. I Norge er det forekomster av geologiske ressurser for flere tusen milliarder kroner som i framtida kan bli økonomisk drivbare. Få kommuner har oversikt over noen mineralressurser i sin kommune, og neppe noen har oversikt over alle. Fylkeskommunene i samarbeid med NGU bistår kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold med å få geologiske ressurser inn i arealplanene. Dette er i utgangspunktet mulig å få til ved å legge kjente mineralressurser som sannsynligvis vil bli drivverdige i framtida inn som hensynssoner i arealplanleggingen. Forskriftene til Plan- og Bygningsloven åpner i dag imidlertid ikke for at kjente mineralressurser som ikke er i drift kan settes inn som hensynssoner i kommunenes arealplaner. Det bør utarbeides en egen type hensynssone for mineralressurser i Plan- og Bygningsloven. Som regional utviklingsaktør og planmyndighet argumenterer fylkeskommunene for å justere PBL slik at kjente geologiske ressurser som ikke er i drift kan bli tatt inn som hensynssoner i alle kommuners arealplaner. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Profesjonell fylkeskommunal behandling av seriøse industriaktører som skal drive undersøkelsesvirksomhet etter, eller planlegger drift på geologiske ressurser. Som regionale utviklingsaktører ønsker Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner at seriøs og kompetent industri, og seriøse mineralleitemiljøer, skal sette i gang virksomhet i regionen. Da er det viktig at vi legger forholdene til rette for seriøse bedrifter slik at de kan legge sine strategier for undersøkelser og foreta etableringer så enkelt som mulig. Legge til rette for at kompetente aktører som skal drive undersøkelsesvirksomhet etter, eller planlegger drift på, geologiske ressurser får profesjonell offentlig bistand Representanter for industri og grunneier på mineralbefaring våren plan Regiongeologen

15 - Delmål 1.1 Geologiske Ressurser mot år En profesjonell regional forvaltning av geologiske ressurser Fylkeskommunene skal ha høy intern profesjonalitet i de aktuelle delene av organisasjonene som kreves for en god, langsiktig arealforvaltning av geologiske ressurser. En god arealplanleggig er også en forutsetning for næringsutvikling basert på uttak av geologiske ressurser. Fylkeskommunene skal samhandle med kommuner og industri. Relevant personell i fylkeskommunene, og kommunene, skal få den nødvendige kunnskapsbasen for å håndtere geologiske ressurser i arealplansaker og næringsutvikling basert på geologiske ressurser Mineralressursseminar for fylkeskommuner, kommuner og mineralindustri arrangert av regiongeologen på Kongsberg april Forskningsinnsats - Geologiske ressurser Kunnskap er nøkkelen til å finne nye ressurser. Banebrytende kunnskap og innsikt får vi kun gjennom forskningsprosjekter. Råstoffer for moderne industri har generelt svært spesifikke krav for å kunne anvendes. I ressursundersøkelser må grunnleggende geologiske kartlegging gå hånd i hånd med forskningsvirksomhet. Ofte er veien fra et reint forskningsprosjekt til anvendt ressursutnyttelse forbausende kort. Regiongeologen har som mål å få forskningsmiljøer til å studere mineralressurser i regionen. Opprettholde/etablere dialog/samarbeid med relevante forskningsmiljøer som kan studere geologiske forhold relevante for funn, forvaltning og utnyttelse av geologiske ressurser i de tre fylkene. Seteråsen niob-zirkonium-thorium forekomst. Dette ser ut som en helt vanlig ås på overflaten. Forekomsten ble funnet ved bruk av aeroradiometriske og geokjemiske metoder Informasjon om geologiske ressurser Kunnskapen om mineralressurser, deres forekomst, geologiske undersøkelser, samfunnets avhengighet av disse ressursene, bergverksnæringens rammebetingelser for drift og forvaltningen av kjente, foreløpig ikke-drivbare forekomster er svært mangelfull både i statlige, regionale og kommunale organer og i befolkningen generelt. Enhver grunneier og kommune burde være like opptatt av geologiske ressurser som av jordbruk og skog, men mangler nødvendig kunnskap og informasjon. Spre saklig informasjon om geologiske ressurser gjennom alle relevante kanaler. Fra kartlegging av forekomster med tørrmurstein, Midt-Telemark. plan Regiongeologen 15

16 Geologiske Ressurser mot år 2300 Delmål 1.2 Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal bidra til en forutsigbar, langsiktig regional tilgang på geologiske byggeråstoffer (sand, grus, pukk, tørrmurstein). Geologiske byggeråstoff - Definisjoner Sand, grus, pukk og tørrmurstein er viktige geologiske byggeråstoff som forekommer lokalt / regionalt og som krever forholdsvis lite bearbeiding fra utvinning til salg til konsument. Sand- og grus forekommer i naturlige avsetninger som ble dannet mot slutten av siste istid. Utnyttelse av disse råstoffene krever bare sortering av ulike kornstørrelser før de blir solgt til forbruker. Pukk er knust fjell. Det er slett ikke alle fjell som er egnet til pukkproduksjon, men i brukbare forekomster består utvinningen i å sprenge ut fjellet, knuse det ned og sortere partiklene etter størrelse før salg til konsument. Tørrmurstein kan tas ut bare der fjellet har en gunstig sammensetning, er skifrig og hvor naturlig oppsprekning gjør det teknisk gunstig å ta ut blokker med byggeklossform. Forbruk og uttak av sand, grus og pukk Samfunnet er en storforbruker av geologiske byggeråstoffer som sand, grus og pukk. Det gjennomsnittlige forbruket ligger i overkant av 10 tonn pr innbygger pr år i vårt område. Forbruket går til fyllmasser i byggeprosjekter (veier, jernbane, bruer, bygninger etc.), til betong- og asfaltproduksjon. Siden det daglig dreier seg om å ta ut og transportere store volum til samfunnet bør slike ressurser være så kortreiste som mulig pga miljøhensyn (eksosutslipp, støv, veibelastning) og økonomiske hensyn (kostnadene øker dramatisk med transportlengden). Kvaliteten på råstoffene som tas ut er også avhengig av den lokale geologien og svært mye fjell egner seg ikke til pukkproduksjon. Det er en utbredt holdning i kommunene at ingen ønsker uttak av byggeråstoffer, men siden alle må ha dem så skal de fleste kjøpe fra nabokommunene. Det er ikke en bærekraftig arealpolitikk. Det er spesielt nær de større befolkningssentrene det er størst behov for byggeråstoffer samtidig som at det er her konfliktnivåene er høyest. grusreserver har et forvaltningsansvar langt ut over kommunegrensene for langsiktig forvaltning av slike ressurser.særlig viktige grusressurser er Geiteryggen (Skien kommune), Verket (Hurum kommune) og Kilemoen, Hensmoen og Eggemoen (alle i Ringerike kommune). I tillegg er det en rekke andre viktige grusforekomster som dekker behovene lokalt. Vestfold har ikke sand og grus og er avhengig av import fra nabofylkene. Den langsiktige byggeråstofforsyningen, d.v.s. utover en horisont på år, i de større befolkningssentrene som Grenland, Vestfolds kystkommuner og Drammensområdet er ikke tilfredsstillende. Det er helt nødvendig med en regional samordning for å få en bærekraftig byggeråstofforsyning. Det betyr i stor grad at det må finnes fram til arealer hvor det er mulig med langsiktig drift (minst 100 år) på pukk/sand/grus. Viktighetsanalyse. De individuelle sand- og grusforekmstene i Buskerud, Telemark og Vestfold er allerede klassifisert som hhv nasjonalt, regionalt og lokalt viktige. Det er særlig viktig at fylkeskommunene har fokus på forvaltningen av de nasjonalt og regionalt viktige forekomstene. En viktighetsanalyse er også utført for pukkforekomster, men denne krever revisjon før den kan benyttes hensiktsmessig. Det må utarbeides kriterier for hva som er viktig i en slik analyse (kvalitet, bruksområde, beliggenhet i forhold til konsumområder, driftshorisont etc.). Delmål 1.2 Geologiske ressurser består av følgende elementer: Forvaltning av sand- og grusforekomster Verdisetting av kritiske sand- og grusressurser Pukk Verdisetting av pukkforekomster Tørrmurstein Utfordringer for forvaltning av byggeråstoffer, sand, grus og pukk Grusressurser er under konstant press for ulike typer utnyttelse av arealene til andre formål. Enkelte grusressurser er viktige for regionen og i nasjonal sammenheng. Kommunene som har store 16 Byggeråstoffene i bruk. Geologiske byggeråstoffer som sand grus og pukk er en forutsetning for å bygge infrastruktur som veier, jernbane, bygninger, betongkonstruksjoner etc. i et moderne samfunn. Figuren er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse plan Regiongeologen

17 - Delmål 1.2 Geologiske Ressurser mot år Forvaltning av sand- og grusforekomster NGU har gjennom mange år kartlagt utbredelse, kvalitet og volum av samtlige sand- og grusforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. På oppdrag fra de tre fylkeskommunene har NGU i to omganger laget ressursregnskap, dvs en oversikt over beliggenhet og kvalitet av uttakbare volumer for sand og grus i denne regionen. Mange kommuner, herunder alle i Vestfold fylke, har ikke utnyttbare sand og grusforekomster av betydning. Svært mange kommuner er derfor avhengige av import av sand og grus fra andre kommuner i regionen. Hvordan kommunene som har viktige sand- og grusforekomster forvalter disse har derfor en betydning langt utenfor disse kommunenes grenser. Ressursregnskapene som er laget er bakgrunnsdokumenter fylkeskommunene kan bruke i regional arealplansammenheng. NGU og fylkeskommunene har utført en viktighetsanalyse av sand- og grusforekomstene og klassifisert dem inn i lokalt, regionalt og nasjonalt viktige forekomster. Noen forekomster i de tre fylkene har stor betydning for råstofftilgangen i vår region og også for naboregionene (særlig Oslo og Akershus). En verdisetting av disse ressursene i et nasjonalt og interregionalt perspektiv er derfor viktig. Grusforekomst i Hjartdal. Som regionale utviklingsaktører og planmyndighet skal fylkeskommunene bidra til en økt samhandling med kommunene for å sikre en langsiktig og god forvaltning av regionalt og nasjonalt viktige grusforekomster Nenset grustak, Skien Verdisetting av kritiske sand- og grusressurser Beliggenhet, utvinnbarhet, kvalitet, driftsøkonomi, transportøkonomi, transport og miljø etc. er viktige parametre i vurderingene. Fylkeskommunene har et spesielt ansvar for forvaltningen av de regionalt og nasjonalt viktige sand- og grusforekomstene. Kr Kr Fylkeskommunene vil bidra til verdisetting av viktige sand og grusforekomster i regionen. Dette kan bidra til bedre planlegging og være et grunnlag for politiske beslutninger for regionalt, interregionalt og nasjonalt viktige sand- og grusressurser i området. Kr Sand (finkornete lag) og grus (grovkornete lag i avsetning dannet fra breelver mot slutten av siste istid. plan Regiongeologen 17

18 Geologiske Ressurser mot år Delmål Pukk Pukk kan i mange sammenhenger erstatte sand og grus. Pukk er i mange kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker et viktigere byggeråstoff enn sand og grus målt i tonn. Produksjonen og konsumet av pukk er relativt stor nær alle de større befolkningssentrene, men driftshorisontene for mange pukkverk er mindre enn år. Det er svært kort tid. Utfordrende kort. Pukkverkene har vi for samfunnets skyld og enhver kommune med ambisjoner om utbygging bør sørge for tilgang på kortreist pukk. Det er miljøvennlig og økonomisk fordelaktig. Det ideelle pukkverket har: Pukk av en meget god kvalitet for bruk i boliger, veidekker, asfalt og betong. En driftshorisont på flere hundre år. En beliggenhet nær forbruksentra. Er ikke til sjenanse for boligområder. Dette er utfordringer for planlegging av pukkverk i et nøtteskall, og det krever grundige geologiske undersøkelser og blir arealplanmessig stadig mer krevende å få til ettersom tiden går. Derfor er det viktig å gjennomføre noen regionale, langsiktige planleggingsgrep. Utvinning av pukksteinsressurser må sees i sammenheng med sandog grusressurser. Nabofylkene våre legger opp til en strategi der de ikke selv skal utvinne slike ressurser, men de skal kjøpe av naboene, dvs bl.a. Buskerud og Vestfold fylker. Dette er selvsagt krevende for de aktuelle kommunene i disse fylkene, for veinett, transport og miljø, men det gir også noen muligheter. Som en del av Vestfolds Regionale plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), arbeider regiongeologen arbeider med langsiktig byggeråstofforsyning til befolkningssentrene langs Vestfoldkysten. Tilsvarende prosjekter bør også urabeides for Grenland og Drammensregionen. Videreføre arbeidet med en strategi for sikring av pukkforekomster som er viktige i regionen og interregionalt i et langsiktig perspektiv. Et moderne pukkverk er et industriområde med mange funksjoner samfunnet trenger. Det kan bestå av uttaksområde for stein, knuseog soreteringsanlegg, betonganlegg, asfaltanlegg, mellomlager for fyllmasser til gjenbruk og et moderner resurkuleringsanlegg for avfall. Dagens pukkverk må være sentralt plassert i forhold til robuste veisystemer, tilstrekkelig langt unna boliger, men relativt nær forbrukerne. Dette er det kommunes ansvar å sørge for i sine langsiktige arealplanarbeider. Foto fra Soppum pukkverk, Horten Verdisetting av pukkforekomster Klassifiseringen som foreligger for å definere pukkforekomster som regionalt og nasjonalt viktige er ikke tilfredstillende. En ny gjennomgang er nødvendig for Buskerud, Telemark og Vestfold fylker og må være basert på nye kriterier. Verdisette pukkforekomster i regionen. Ulike pukkvaliteter i forskjellige lag ved konstruksjon av nye E-18 ved Larvik. 18 plan Regiongeologen

19 - Delmål 1.2 Geologiske Ressurser mot år Tørrmurstein Tørrmurstein er stein som kan tas ut med maskiner og enkelt bearbeides for å oppnå byggeklossformer som er egnet til å legge oppå hverandre. Dette brukes for bygging av tørrmurer (murer som er satt opp uten bruk av sement eller betong som bindmasse) ved veier, parkanlegg, hus, hytter etc. Dette er en teknikk som har vært i bruk i alle fall siden Middelalderen og den har de siste årene fått ny popularitet. Tynnere bergartsflak kan brukes som skifer. Etterspørselen etter tørrmurstein i våre fylker er generelt større enn produksjonen. Det finnes bergarter som er egnet for produksjon av tørrmurstein i mange deler av de tre fylkene. Skifer finnes bare i begrensede mengder og har forholdsvis lav kvalitet i våre fylker. Regiongeologen har i samarbeid med Norge geologiske undersøkelse undersøkt tørrmursteinsforekomster i flere kommuner. Flere forekomster er hittil blitt kommersialisert, normalt ved samarbeid mellom grunneiere og entreprenører, i Rollag, Notodden, Sauherad, Bø og Kragerø kommuner. Nye forekomster er funnet i Sigdal hvor det for tiden er en liten prøvedrift. Det er en stor sannsynlighet for at det er mulig å finne nye forekomster hvor det kan produseres tørrmurstein i de tre fylkene. Leite etter nye, drivbare forekomster av tørrmurstein i de tre fylkene som et ledd i de pågående geologiske undersøkelsene fylkeskommunene i samarbeid med NGU foretar i regionen. Tørrmurstein for demonstrasjon for kunder, Notodden. Prøvedrift på tørrmurstein, Lønne, Kragerø. Forekomsten er nå i regulær drift. Anvendt lokal tørrmurstein i hytteanlegg, Sigdal. plan Regiongeologen 19

20 Geologiske Ressurser mot år 2300 Delmål 1.3 Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal bidra til en framtidsrettet kartlegging og arealforvaltning av industribergarter og blokksteinsforekomster. Definisjoner Industribergarter: Bergarter hvor hele volumet brytes ut og brukes direkte i en industriell prosess. Eksempler er: Kalkstein til sementproduksjon, jordforbedring og rehabilitering av sure vann og vassdrag Kvartsitt til stål og sementproduksjon Blokkstein: Larvikitt og drammensgranitt som brytes i store blokker og som kan brukes som bygningsstein, sages opp til fliser, ornamentstein, fasadestein, brukes i monumenter etc. kalles blokkstein. Viktige internasjonale og nasjonale ressurser: Larvikitt - Norges nasjonalbergart og norges verdensambassadør. Dette er blant kronjuvelene av verdens blokkstein. Det brytes for mellom 500 og 1000 millioner kroner i Larvik av denne steinen hvert år. Og vi er aleine om å levere denne bergarten på verdensmarkedet! Kalkstein. Norcem har fra gruve og steinbrudd i Porsgrunn kalkstein som hovedråstoff i sin sementproduksjon. Nedstrøms verdiskapning er betydelig: 48 mann i gruva, og 150 personer på fabrikken lager sement til 80 % av norges betongproduksjon! - Delmål Kalkstein Kalkstein brytes av Norcem i dagbrudd i Porsgrunn og i gruver i Brevik. Dette er et av landets største gruveanlegg. Kalkstein fra bruddet og gruvene blandes og brukes direkte i produksjon av sement. Norcems fabrikkanlegg i Brevik leverer sement til ca 80 % av all betongproduksjon i Norge. I dagbruddet er det reserver for ca år, mens i gruvene som nå drives under Eidangerfjorden er det reserver for langt flere års drift. Regiongeologen har kartlagt kalksteinsforekomster i andre deler av Grenland som sannsynligvis også er anvendbare for sementproduksjon. Disse ressursene er viktige siden dette er det eneste aktuelle kalksteinsdistriktet som kan drives ved eller forholdsvis nær kysten i Sør-Norge, men de er foreløpig ikke godt nok undersøkt og er foreløpig heller ikke noe element i offentlig arealplanlegging. Potensielt viktige kalksteinsressiurser i Grenland må vurderes for mulig industriell utnyttelse i framtida, og det må vurderes om eventuelle arealplantiltak skal iverksettes. Norcems kalksteinsgruve under Eidangerfjorden, Porsgrunn, er blant landets største gruveanlegg Kvartsitt Kvartsitt er en bergart som hovedsakelig består av kvarts (SiO 2 ). Kvartsitt brytes i dag i dagbrudd ved Kragerø (Kilsfjorden), og brukes av Eramet i stålproduksjon og av Norcem i sementproduksjon. Beliggenheten er gunstig for transport med båt. I tillegg er det enorme områder med kvartsitt i Midt-Telemark og Numedal. Beliggenheten av disse forekomstene har imidlertid gjort det vanskelig med industriell utnyttelse. NGU har på oppdrag fra regiongeologen kartlagt kvartsittforekomster vest for Kilsfjorden, Kragerø, som potensielt kan være drivbare og hvor utskipning sannsynligvis kan foregå fra eksisterende anlegg. Disse ressursene er foreløpig ikke inkludert i Kragerø kommunes arealplaner. Fylkeskommunen bidrar til en dialog mellom industri og Kragerø kommune for å se nærmere på potensialet for å ta ut kvartsitt i nykartlagte områder for industriell bruk. Litangen kvartsittbrudd, Kilsfjorden, Kragerø 20 plan Regiongeologen