Overordnet brannteknisk konsept Forprosjekt. Østersund skole Utbygging og ombygging. Revisjon: 03 Dato: Side 1 av 32

Transkript

1 Overordnet brannteknisk konsept Forprosjekt Østersund skole Revisjon: 03 Side 1 av 32

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER Beskrivelse av prosjektet (omfang, avgrensinger mv.) Kort historie om bygget Oppdrag og rapport Endring i de branntekniske forutsetninger for eksisterende bygningsmasse Identifiserte fravik fra preaksepterte ytelser i VTEK Tiltaksklasse Dokumentasjon og kommunikasjon: Bruk/virksomhet, etasjer og areal Dimensjonerende persontall Brannbelastning Sikkerhet ved brann, Risikoklasse & Brannklasse, TEK , BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Bæreevne og stabilitet, Sikkerhet ved eksplosjon, TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Tiltak mot spredning mellom byggverk, Brannseksjoner, Brannceller, Materialer og produkters egenskaper ved brann, Tekniske installasjoner, TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING Generelle krav om rømning og redning, Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, Utgang fra branncelle, Rømningsvei, Tilrettelegging for redning av husdyr, TILRETTELEGGING FOR SLOKKING Tilrettelegging for manuell slokking, Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper, OVERSIKT FIGURER OG TABELLER Figurer Tabeller REFERANSER Lover, forskrifter og veiledninger VEDLEGG 1 VA-ledningskart med brannkummer i området VEDLEGG 2 Kommentarer til endringer i eksisterende bygningsmasse VEDLEGG 3 Møtereferat NRBR Side 3 av 32

4 1 GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 1.1 Beskrivelse av prosjektet (omfang, avgrensinger mv.) BrannSafe AS er engasjert av Stema Rådgivning AS som branntekniske rådgiver ifm. oppføring av tilbygg og ombygging av Østersund ungdsomsskole i Fet kommune. Tiltaket oppføres på gnr/bnr 38/43. Oppdraget og rapporten begrenser seg til de områder som berøres av tiltaket dvs. alle områder som endres/bygges eller har relevans for de områder som endres/bygges. Dette er eksempelvis rømningsveier fra de nye arealene som går gjennom områder uberørte av tiltaket. Det skal oppføres to nybygg; Bygg F og G. - Bygg F oppføres med to etasjer og tilknyttes med kommunikasjonsvei til Bygg C og D. Det er gjennomgang fra Bygg C til F. Plantegninger antyder at Bygg F er tiltenkt undervisning i diverse praktiske fag. - Bygg G oppføres med to etasjer og knytter Bygg E sammen med øvrig bygningsmasse ved Bygg D. Oversikt over bygningsmasser og bokstavering på disse er vist i tegningen under. Bygg A, B, C, D og E er eksisterende bygg. Det skal utføres ombyggingsarbeider i varierende grad i disse byggene. Noen av disse ombyggingene er kommentert spesielt i VEDLEGG 2. Det skal opprettes en tredje etasje i Bygg E, og det skal oppføres et tilbygg på omtrent 100 m 2 i samme etasje. Eksisterende bygningsmasse har et største bruttoareal per etasje på ca m 2. Prosjektgrenser for tiltaket fremgår av branntegninger. For bygningsmasse utenfor de angitte prosjektgrenser er informasjon på branntegninger videreført fra tidligere branndokumentasjon for bygget. Det er vurdert at ombyggingene i den eksisterende bygningsmassen kan utføres i samsvar med preaksepterte ytelser. 1.2 Kort historie om bygget Eksisterende bygningsmasse er oppført i to byggetrinn. Hovedutbyggingen ble utført i 2003 etter TEK97. I tillegg ble det oppført en ny fløy med en etasje (Bygg D) på nordsiden av datidens eksisterende bygg i På samme tid i 2011 ble det utført ombyggingsarbeider i fløyene betegnet Trinnbase 9 og Trinnbase 10 (Bygg B) på branntegningene fra Det er ikke funnet oppdaterte branntegninger for hele bygget, men tegninger fra 2003 samt skisser fra ombygginger i 2011 foreligger. Det er lagt til grunn at kombinasjonen av innhentede tegninger og skisser gir korrekt informasjon om bygget en uttømmende kontroll av dette er ikke foretatt. De mest vesentlige punkter i forhold til kommende prosjekt er undersøkt ved befaring. Ved ferdigstillelse av prosjektet bør det utarbeides/oppdateres branntegninger for den komplette bygningsmassen. Side 4 av 32

5 Bygg A B Type endringer Figur 2: Oversikt over bygg med bokstavering Eksisterende bygg. Endring i rombruk. Diverse ombygginger. Eksisterende bygg. Endring i rombruk. Diverse ombygginger. C Eksisterende bygg. Endring i rombruk. Endring i forbindelse med oppføring av Bygg F. D Eksisterende bygg. Endring i forbindelse med oppføring av Bygg G. E F G Eksisterende bygg. Total ombygging i 1. og 2. etasje. Tilbygg i 2. etasje Nybygg. Nybygg. Tabell 1: Oversikt over type endringer av bygg 1.3 Oppdrag og rapport Oppdraget omfatter utforming av brannteknisk rapport i forbindelse med forprosjekt for tiltaket. Brannprosjekteringen er så langt ikke underlagt ansvarsrett iht. pbl/sak10. Ved erklæring av ansvarsrett for brannprosjekteringen i forbindelse med byggesøknad vil oppdraget være i tiltaksklasse 3 jmf pkt 1.6. Det vil være krav til uavhengig kontroll av prosjekteringen (KPR). Rapporten er utført i forbindelse med forprosjekt. Branntekniske tegninger utarbeides, og skal følge brannrapporten. Ved eventuell uoverensstemmelser mellom rapporten og branntegninger, har rapporten forrang. Rapporten gir beskrivelse av overordnede forutsetninger, hovedutforming og forutsatte funksjons- og ytelsesnivåer for ivaretakelse av brannsikkerheten. Rapporten behandler Side 5 av 32

6 primært nivå A iht. Figur 3. Rapporten er premissgivende for øvrige fags detaljprosjektering (nivå B). Rapporten skal også fungere som dokumentasjon ovenfor myndighetene. Figur 3: Nivåer for dokumentasjon av brannsikkerhet (NBI ). Byggeteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) samt Veiledning til byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven 2010 (VTEK10) legges til grunn ved brannteknisk prosjektering. Anvendt metode for brannteknisk prosjektering etter TEK vil følge prosjektering som en blandingsmodell mellom preaksepterte ytelser og fravik verifisert ved analyse, med mindre de identifiserte fravik til å samsvare med preaksepterte ytelser. 1.4 Endring i de branntekniske forutsetninger for eksisterende bygningsmasse For bygget generelt Ved tilknytning og tilbygg av en større bygningsmasse vil det totale arealet økes. Forelagte tegninger indikerer at arealet ikke vil øke tilstrekkelig til å påvirke de branntekniske kravene for bygget som helhet. Det økte arealet medfører en økning av det dimensjonerende personantallet. Dette kan påvirke krav til og i rømningsveier i bygget. Bygg A Det etableres en ny åpen forbindelse mellom etasjene. Dette øker arealet på den aktuelle branncellen (sammenlagt areal av området begrenset av branncellebegrensende konstruksjoner fra begge etasjer). Brannceller som er åpne over flere plan i eksisterende bygningsmasse er allerede håndtert i tidligere brannkonsept og ivaretatt ved at bygget er sprinklet. Bygg C Bygg F oppføres i tilknytning til Bygg C. Byggene settes sammen, og anses som ett byggverk slik at utfordringer mht. spredning mellom byggverk påvirkes ikke, men innvendige hjørner mellom ulike brannceller i de ulike byggene kan påvirkes. Rømningsveier og skjerming av disse kan påvirkes. Det vil være kommunikasjonsveier mellom Bygg C og F. Bygg D Bygg F oppføres i tilknytning til Bygg D. Byggene settes sammen, og anses som ett byggverk slik at utfordringer mht. spredning mellom byggverk påvirkes ikke, men spredning mellom ulike brannceller i de ulike byggene kan påvirkes. Side 6 av 32

7 Bygg G knytter Bygg E sammen med resten av bygningsmassen. Tilknytningspunktet er i Bygg D. Dette øker det totale samlede arealet. Dette forandrer også forutsetninger mht. rømning i Bygg D. Bygg E Eksisterende gymsal har dobbel takhøyde. Gymsalen skal nå deles horisontalt med en etasjeskiller og det føres opp et tilbygg på ca. 100 m 2 plan 2. Plan 2 vil ha et areal på omtrent 540 m 2. Det blir åpen forbindelse mellom plan 1 og plan 2. Økningen fra 2 til 3 tellende etasjer medfører en økning av brannklasse fra BKL 2 til BKL 3 for bygget. 1.5 Identifiserte fravik fra preaksepterte ytelser i VTEK10 Følgende fravik fra preaksepterte ytelser i VTEK10 er identifisert og må behandles i videre prosjektering: 1) Brannceller med åpen forbindelse over flere plan i byggverk i risikoklasse 3 (Bygg F), er et fravik fra ytelseskravene i VTEK. Til sammenligning kreves det at automatisk slokkeanlegg installeres dersom den åpene forbindelsen har et samlet bruttoareal større enn 800 m 2, for de risikoklasser som tillater åpen forbindelse, jf annet ledd. 2) Eksisterende bærekonstruksjoner i Bygg E tilfredsstiller R 60 (BKL 2). Plan U og 1 er plassert i BKL 3 og ytelseskrav til etasjene er R 60 A2-s1,d0 (BKL 3). 3) Eksisterende branncellebegrensende konstruksjoner i Bygg E tilfredsstiller EI 60 (BKL 2). Plan U og 1 er plassert i BKL 3 og ytelseskrav til etasjene er EI 60 A2-s1,d0 (BKL 3). 4) Brannceller med ulik brannklasse skal skilles fra hverandre med branncellebegrensende konstruksjoner. Egenskapene til brannskillene mellom de ulike brannklassene bestemmes av den høyeste brannklassen. I Bygg E vil det være åpen forbindelse mellom Plan 1 i BKL 3 og Plan 2 i BKL 2. Dette påvirkes av fravik 2 og Tiltaksklasse Med bakgrunn i at det er valgt en blandingsmodell jmf pkt 1.3 plasseres tiltaket i tiltaksklasse 3. Følgelig vil det være krav til obligatorisk uavhengig kontroll av brannkonseptet. Side 7 av 32

8 1.7 Dokumentasjon og kommunikasjon: Brannkonseptet består av tilhørende dokumenter og tegninger: Ref. Branndokument/branntegning Dok/ Tegn.nr Dato Rev. Rev. dato /1/ Brannrapport Forprosjekt /2/ Branntegning Plan U 956_ E /3/ Branntegning Plan 1 956_ E /4/ Branntegning Plan 2 956_ D /5/ Branntegning Snitt Bygg E 956_ A /6/ Branntegning Snitt Bygg F 956_ /7/ Branntegning Situasjonsplan 956_301 Må utarbeides Brannkonseptet er utformet på bakgrunn av følgende underlag: Ref. Tittel Dok/ Tegn.nr Dato Rev. Rev. dato /8/ Arkitekttegning: A-100 Plan U et. A-100 Forprosjekt /9/ Arkitekttegning: A-110 Plan 1 et. A-110 Forprosjekt /10/ Arkitekttegning: A-120 Plan 2 et. A-120 Forprosjekt /11/ Arkitekttegning: Snitt og fasader A-300 Forprosjekt /12/ Arkitekttegning: Situasjonsplan Må utarbeides /13/ Brannkonsept (RIBr: Thermax) /14/ Brannkonsept Tilbygg: Bygg D (RIBr: Venator) A /15/ Brev til Fet kommune vedr. bærekonstruksjoner Bruk/virksomhet, etasjer og areal Areal for Bygg A-E er målt omtrentlig på arkitektunderlag. Mål for Bygg F og G er oppgitt av ARK. Bygg A, B, C, D Eksisterende bygningsmasse Plan Bruk/virksomhet Tellende etasje Areal [m 2 ] U Skole Ja ~ Skole Ja ~ 3200 Tabell 2: Oversikt over plan, bruk, tellende etasje og areal for Bygg A, B, C, D Bygg E Svømmehall og kultur Plan Bruk/virksomhet Tellende etasje Areal [m 2 ] U Svømmehall Ja ~ Kultur/ Forsamlingslokale Ja ~ Kontor Ja ~ 540 Tabell 3: Oversikt over plan, bruk, tellende etasje og areal for Bygg E Side 8 av 32

9 Bygg F Nybygg (Skolebygg) Plan Bruk/virksomhet Tellende etasje Areal [m 2 ] U Skole Ja Skole Ja 435 Tabell 4: Oversikt over plan, bruk, tellende etasje og areal for Bygg F Bygg G Nybygg (Skolebygg) Plan Bruk/virksomhet Tellende etasje Areal [m 2 ] U Skole Ja 26 1 Skole Ja 158 Tabell 5: Oversikt over plan, bruk, tellende etasje og areal for Bygg G 1.9 Dimensjonerende persontall Personbelastning for skole og kontor kan iht. VTEK10 estimeres til hhv. 2 m 2 per person og 15 m 2 per person. Alternativt kan også estimert/tiltenkt personbelastning i bygget benyttes. Iht. VTEK10 kan dimensjoneringen av fri bredde i rømningsveier/utganger gjøres på bakgrunn av 1 cm pr. person, og uansett minste ytelseskrav iht. VTEK10. Eksakt antall personer i objektet er ikke kjent. På befaring ble det anslått utfra et klassetall på 30 et maksimalt persontall i størrelsesorden 300 elever pluss lærere totalt i Bygg F. Med bakgrunn i mottatt underlag fra ARK legges det til grunn 300 personer i Bygg E. Persontallet vil ikke være dimensjonerende for de frie bredder i rømningsveier. Persontallet vil ikke være dimensjonerende for de frie bredder i rømningsveier. 1.1 Brannbelastning Spesifikk brannenergi forutsettes å ligge mellom MJ/m² omhyllingsflate. Spesifikk brannbelastning er pr. definisjon knyttet til den enkelte branncelle. Brannenergien i de lagerrom som ikke er egne brannceller må begrenses eksempelvis lager under trapper og lager i auditorium. Dette må gjøres ved å begrense mengden og at materialer som lagres er ubrennbare. 1.2 Sikkerhet ved brann, 11-1 Tiltaket dokumenteres i henhold til gjeldende Byggteknisk forskrift, TEK10, med veiledning (VTEK10). Preaksepterte ytelser i VTEK benyttes. Det må verifiseres at identifiserte fravik fra preaksepterte ytelser oppfyller funksjonskravene som gitt i TEK10. Side 9 av 32

10 1.3 Risikoklasse & Brannklasse, TEK , 11-3 Risikoklasse (RKL) bestemmes i henhold til TEK og VTEK10, tabell 1. Brannklasse (BKL) bestemmes etter preaksepterte ytelser på bakgrunn av byggets risikoklasse og antall etasjer i samsvar med VTEK tabell 1. Bygg A, B, C, D, F og G Plan Virksomhet Risikoklasse (RKL) Byggets totale antall etasjer Brannklasse (BKL) U Skole Skole 3 1 Tabell 6: Oversikt over virksomhet, RKL og BKL for Bygg A, B, C, D, F og G Bygg E Plan Virksomhet Risikoklasse (RKL) Byggets totale antall etasjer Brannklasse (BKL) U Svømmehall 5 3 1) 1 Forsamlingslokale ) 2 Kontor 2 2 1) Dette medfører en endring i tidligere forutsetninger. Bygget var tidligere klassifisert i BKL 2. Tabell 7: Oversikt over virksomhet, RKL og BKL for Bygg E Side 10 av 32

11 2 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Bæreevne og stabilitet, 11-4 Bærende konstruksjoner skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer. Brannmotstand mht. bæreevne og stabilitet er gitt i Tabell 8. For Bygg E vil det være fravik fra veiledningens preaksepterte ytelseskrav i BKL 3. Bygningsdel A, B, C, D, F og G (1) Bærende hovedsystem R 30 [B 30] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R 30 [B 30] Trappeløp - Bygg (BKL) E (2/3) R 60 [B 60] (Fravik i BKL 3) R 60 [B 60] (Fravik i BKL 3) R 30 [B 30] (Fravik i BKL 3) R 30 [B 30] Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning - (Fravik i BKL 3) eller og strålevarme A2-s1,d0 [ubrennbart] Tabell 8: Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklasse Eksisterende bærende konstruksjoner I eksisterende brannkonsept fra /13/ kommer det frem at bærende konstruksjoner i den eksisterende bygningsmassen skal tilfredsstille R 60 i svømmehall/gymsal (Bygg E), og R 30 i skolebyggene (øvrige bygg). I brev til Fet kommune /15/ beskrives det skulle benyttes stålkonstruksjoner i stedet for betong, i alle fall i deler av bygget, ved oppføring av nye konstruksjoner. Ytelseskrav til den eksisterende bygningsmassen i Bygg E kan forutsettes at oppfyller krav i BKL 2, R 60. I plan U og 1 er dette ikke tilstrekkelig når det legges til en etasje og bygget klassifiseres i BKL 3. Dette må behandles som et fravik med mindre det kan dokumenteres at konstruksjonene, på grunn av materialvalg (eks. betong m.m.), likevel tilfredsstiller ytelseskravene i BKL 3, iht. Tabell 8. Med installasjon av sprinkleranlegg i Bygg E vil det kunne argumenteres for at det er tilstrekkelig dersom bygget oppfyller kravene til BKL2. Ytelseskrav til bærende konstruksjoner i den øvrige eksisterende bygningsmasse (A, B, C og D) vil være uendret og videreføres fra tidligere prosjektering, iht. Tabell Sikkerhet ved eksplosjon, 11-5 Ikke aktuelt for dette prosjektet. Side 11 av 32

12 3 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 3.1 Tiltak mot spredning mellom byggverk, 11-6 Det forutsettes at avstand til nærmeste nabobygg er over 8 m, og avstand til nabogrense er over 4 meter. Tiltaket medfører ingen relevant endring i avstand til nabobebyggelse. 3.2 Brannseksjoner, 11-7 Det er ikke krav om brannseksjonering i bygningsmassen. Største bruttoareal per etasje etter utbygging vil beløpe seg til ca m 2. Med fullsprinkling kan største bruttoareal per etasje være opptil m Brannceller, 11-8 Brannmotstand til branncellebegrensende bygningsdeler er gitt i Tabell 9. For Bygg E vil det være fravik fra veiledningens preaksepterte ytelseskrav i BKL 3. Bygningsdel Branncellebegrensende bygningsdel - generelt A, B, C, D, F og G (1) EI 30 [B 30] Bygg (BKL) E (2/3) EI 60 [B 60] (Fravik i BKL 3) Tabell 9: Brannmotstand til branncellebegrensende bygningsdeler gitt brannklasse Følgende rom må være egne brannceller. Se også branntegninger for forslag til branncelleoppdeling: - Rømningsvei. - Trapperom. Gjelder selv om trapperommet ikke er del av rømningsvei. - Hvert enkelt forsamlingslokale - Hvert enkelt undervisningsrom med tilhørende birom. - Kontorer eller kontorlandskap som utgjør en selvstendig enhet. - Store hulrom på høyst 400 m 2. Dette gjelder for eksempel hulrom under oppforede tak og gulv. Branncelleoppdelingen må korrespondere med branncelleoppdelingen av bygget for øvrig. - Hulrom over nedforet himling i rømningsvei hvor det er kabler som utgjør en brannenergi på mer enn 50 MJ pr. løpemeter hulrom/korridor. - Tekniske rom som betjener flere andre brannceller. Unntak kan gjøres for ventilasjonsaggregat som er sikret på annen måte mot brannspredning trenger ikke plasseres i egen branncelle. Sikring på annen måte kan utføres f.eks. at aggregatrom er plassert over yttertak med brannmotstand minst som branncellebegrensende bygningsdel. - Tavlerom i tilknytning til rømningsvei. - Heissjakter og tekniske installasjonssjakter. Trapperom, heissjakt og installasjonssjakter må røykventileres. Side 12 av 32

13 Brannceller med åpen forbindelse over flere plan i risikoklasse 3 er ikke en preakseptert ytelse, og er således et fravik fra VTEK. Det må verifiseres med analyse at funksjonskravene oppfylles i Bygg F. Brannceller med åpen forbindelse over flere plan er behandlet i eksisterende brannkonsept for eksisterende bygningsmasse /13/, og trenger således ingen videre behandling. Det må installeres automatisk slokkeanlegg når samlet bruttoareal for de plan som har åpen forbindelse er over 800 m 2, jf. også første ledd. I Bygg E må det rettes spesiell oppmerksomhet mot branncellebegrensende konstruksjoner slik at de føres gjennom gulv og helt ned til betongdekke, og at det sikres at den branncellebegrensende konstruksjonen blir kontinuerlig. Eksisterende branncellebegrensende konstruksjoner I eksisterende brannkonsept fra /13/ kommer det frem at branncellebegrensende konstruksjoner i den eksisterende bygningsmassen skal tilfredsstille EI 60 i svømmehall/gymsal (Bygg E), og EI 30 i skolebyggene (øvrige bygg). Ytelseskrav til den eksisterende bygningsmassen i Bygg E kan forutsettes at oppfyller krav i BKL 2, EI 60. I plan U og 1 er dette ikke tilstrekkelig når det legges til en etasje og bygget klassifiseres i BKL 3. Dette må behandles som et fravik med mindre det kan dokumenteres at konstruksjonene, på grunn av materialvalg, likevel tilfredsstiller ytelseskravene i BKL 3, iht. Tabell 9. Med installasjon av sprinkleranlegg i Bygg E vil det kunne argumenteres for at det er tilstrekkelig dersom bygget oppfyller kravene til BKL2. Ytelseskrav til branncellebegrensende konstruksjoner i den øvrige eksisterende bygningsmasse (A, B, C og D) vil være uendret og videreføres fra tidligere prosjektering, iht. Tabell 9. Dør og luke i branncellebegrensede vegg - Dør og luke må ha samme brannmotstand som veggen den står i og ha klasse Sa. - Heisdør kan ha klasse E90. - Dør i vegg fra auditorium til korridor i Bygg E må være E 60 Sa. Dette fungerer som et røykskille og auditoriet anses ikke som en egen branncelle. - Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensede vegg må minimum tilfredsstille brannmotstand EI 30-Sa [B30]. - Dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. - Dør fra branncelle til korridor må minimum tilfredsstille EI 30-Sa [B30, med anslag og tettelister på alle sider]. - Dør fra korridor til trapperom Tr 2 må minimum tilfredsstille E 30-CSa [F 30 S, med anslag og tettelister på alle sider]. Vindu i branncellebegrensede vegg - Vindu i branncellebegrensende konstruksjon må ha tilfredsstille samme klasse som konstruksjonen for øvrig og ikke være åpningsbart i brukstilstand. Side 13 av 32

14 Ulike brannklasser Bygninger med ulike brannklasser og som sammenføyes til et byggverk, skal egenskapene til brannskiller mellom de ulike brannklassene, bestemmes av den høyeste brannklassen. - For sammenknytningen av Bygg E og øvrig bygningsmasse vil skillet mellom ulike brannklasser vil være søndre vegg i trapperom i Bygg G, og ytelseskravet vil være REI 60, jf. kapittel og I Plan 1 og 2 i Bygg E er det hhv. BKL 3 og BKL 2. Ytelseskrav til konstruksjonene brukt i bygningen behandles som fravik, og innebærer at det ikke vil bli et reellt skille mellom de to. Ytelseskravet er REI Materialer og produkters egenskaper ved brann, 11-9 Overflater og kledninger Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle inntil 200 m 2 Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle over 200 m 2 A, B, C, D, F og G (1) Bygg (BKL) E (2/3) D-s2,d0 [In 2] D-s2,d0 [In 2] D-s2,d0 [In 2] B-s1,d0 [In 1] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl -s1 [G] D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] B-s3,d0 [Ut 1] Overflater i hulrom i ytterveggkonstruksjoner (herunder vindsperre) Kledninger Kledning i branncelle inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei Kledning i branncelle over 200 m 2 som ikke er rømningsvei Kledning i branncelle som er rømningsvei D-s3,d0 [Ut 2] B-s3,d0 [Ut 1] K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Tak Taktekking B ROOF (t2) [Ta] B ROOF (t2) [Ta] Ett-sjikts tak av duk og folie B-s3,d0 (Ut1) B-s3,d0 (Ut1) Tabell 10: Ytelser til overflater og kledninger gitt brannklasse Rom med brannfarlig virksomhet må ha kledning som tilfredsstiller klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A]. Eksempel på rom med brannfarlig virksomhet er rom hvor det oppbevares fyrverkeri, Side 14 av 32

15 brannfarlig væske kategori 1 og 2 eller rom hvor det utføres varme arbeider som sveising, sliping samt rom hvor det arbeides med åpen varme. Skolebygninger er erfaringsmessig spesielt utsatt for utvendig påsatte branner. Dette bør vurderes spesielt ved utforming av byggverk og valg av materialer. Oppstillinsgsplasser for containere, søppelbeholdere o.l. må anordnes i god avstand fra yttervegger, takutstikk mv som kan antennes. Isolasjon - Isolasjon skal generelt være ubrennbar eller mures inn. - Produkter (sandwichelementer) som tilfredsstiller klasse B-s1,d0 eller Eurefic-klasse A, kan benyttes i skolebygg (ikke Bygg E). Produkter (sandwichelementer) som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] må være beskyttet av kledning K210 A2-s1,d0 [K1-A] mot rømningsveier. - Brennbar isolasjon basert på cellulose- eller tekstilfibrer o.l. kan benyttes i skolebygg (ikke Bygg E). Isolasjonen må tilfredsstille Euroklasse E eller NT Fire 035 Building products: Flammability and smouldering resistance of loose-fill thermal insulation. Isolasjonen kan være utildekket i oppforet tak. Eksisterende materialer og produkters egenskaper ved brann I eksisterende brannkonsept fra /13/ kommer det frem at materialer og produkters egenskaper ved brann i den eksisterende bygningsmassen i Bygg E skal tilfredsstille ytelseskrav i BKL 2. Ytelseskravene i BKL 2 og 3 er like, og det vil således ikke være av betydning hvilken av de to brannklassene bygget ligger i. Ytelseskrav for den øvrige eksisterende bygningsmasse (A, B, C og D) vil være uendret og videreføres fra tidligere prosjektering, iht. Tabell Tekniske installasjoner, Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Ventilasjonsanlegg Følgende ytelser må dessuten minst være oppfylt: - Ventilasjonsanlegget må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdel som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. - Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. - Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Side 15 av 32

16 Det forutsettes at: - Bygg E får nytt aggregat plassert i eksisterende teknisk rom i plan 1. I tillegg blir det et nytt aggregat i nytt teknisk rom i plan 2 som skal betjene plan 2 samt auditorium. - Det etableres eget ventilasjonsanlegg for Bygg F. - Bygg G kobles på ventilasjonsanlegget til omliggende eksisterende bygg. Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsuger o.l. - Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak som angitt under: o Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan enkeltvis føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 90/A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil klasse EI 60/A2-s1,d0 [A60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som veggen. Dersom det føres flere rør med diameter inntil 32 mm gjennom samme vegg/etasjeskille, så må avstanden mellom de enkelte rørene være minst 100 mm. Jf. NBI o Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon skal tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbart] Unntak gjøres for elektriske kabler og kaldtvannsledninger. Elektriske installasjoner Følgende ytelser må være oppfylt: - Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre: a. kablene representerer liten brannbelastning (ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller d. hulrommet er sprinklet - Kabler som utgjør en liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter korridor hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann Forholdet forutsettes ivaretatt av sprinkleranlegget. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann skal være beskyttet og sikret funksjon i 30 minutter i BKL 1, og 60 minutter i BKL 2 og 3. Generelt om gjennomføringer i brannskiller - Gjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Side 16 av 32

17 - Det må velges godkjente løsninger for gjennomføringer, oppheng, brannisolasjon og branntetting av tekniske installasjoner. Utførelse må være i samsvar med produktdokumentasjon og monteringsanvisning og monteringsanvisning. Løsningen må dokumenteres. - Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner skal branntettes med klassifiserte produkter med minst samme brannmotstand som konstruksjonen forøvrig. Dette skal utføres etter godkjente monteringsanvisninger og dokumenteres. Det må kun benyttes godkjente produkter, som skal dokumenteres av sertifiserte foretak. - Gjennomføringer i brannskiller skal detaljprosjekteres. Detaljprosjektering krever tverrfaglig deltagelse, og arbeidet med hulltaking og branntetting må koordineres. - Det henvises til NBI og for gjennomføringer og oppheng av tekniske installasjoner. Side 17 av 32

18 4 TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING 4.1 Generelle krav om rømning og redning, (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. (2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. (3) Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. (4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. (5) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. (6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. 4.2 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, Automatisk slokkeanlegg - Hele bygningsmassen, inklusive nybygg og tilbygg skal ha automatisk slokkeanlegg i samsvar med NS-EN Sprinkleranlegget skal forrigles til brannalarmanlegget, slik at utløst sprinkler gir alarm. - Bygg E har fra tidligere ikke sprinkleranlegg. Dette skal nå fullsprinkles. Øvrige eksisterende bygg er sprinklet. - Brannceller med åpen forbindelse over flere plan (Bygg E og F), hvor samlet bruttoareal er større enn 800 m 2 for de plan som har åpen forbindelse, må ha automatisk slokkeanlegg, jf annet ledd. Beskyttelse av skjulte hulrom - Hvis høyden av det skjulte hulrommet i tak og gulv overskrider 0,8 m, målt mellom undersiden av taket og toppen av den nedforede himlingen eller mellom gulvet og undersiden av installasjonsgulvet, skal disse hulrommene sprinklerbeskyttes. - Hvis høyden av det skjulte hulrommet i tak og gulv ikke overskrider 0,8 m, skal hulrommene sprinklerbeskyttes bare hvis de inneholder brennbart materiale eller er bygd med brennbare materialer. - For dimensjonering, installering og vedlikehold av sprinkleranlegg henvises til NS-EN Side 18 av 32

19 Brannalarmanlegg - Hele bygningsmassen skal dekkes av brannalarmanlegg kategori 2. - Anlegget i Bygg F utføres som en utvidelse av anlegget i eksisterende bygg. Anlegget er levert av Autronica og har talevarsling. - I Bygg E blir det et nytt anlegg med talevarsling som kobles sammen med anlegg i eksisterende bygg. - Eksisterende anlegg har direkte varsling til brannvesenet. - NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold legges til grunn. For brannalarmanlegg henvises det ellers til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del Funksjoner som skal forrigles til brannalarmanlegget må følges opp tverrfaglig i detaljprosjekteringen. - Brannalarmanlegget i den eksisterende bygningsmassen må ajourføres for å gjenspeile endringene/ombygginger. - I auditorium i bygg E må det tas høyde for bruk av scenerøyk/pyroteknikk. Dette anses som en ordinær regelmessig brukssituasjon og alarmanlegget må utføres på en slik måte at det kan være operativt ved slik bruk, uten utkobling av detektorer. Ledesystem Det skal installeres ledesystem iht. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk i hele bygningsmassen. Ledesystemet må ajourføres for å gjenspeile endringer i bygningsmassen. Kravet til ledesystemet bør ses i sammenheng med krav til nødlys i arbeidsplassforskriften. Ledesystem og nødlys bør prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsteningene for rask og effektiv rømning. For prosjektering og utførelse av nødbelysning vises det til NS-EN 1838 Anvendt belysning nødbelysning. Evakueringsplan Det skal foreligge evakueringsplaner for alle bygg før de byggverket tas i bruk. Evakueringsplaner må utarbeides og ajourføres for å gjenspeile endringene i bygningsmassen. 4.3 Utgang fra branncelle, Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Brannceller beregnet for mindre enn 150 personer kan ha bare én utgang direkte til sikkert sted forutsatt at maksimal avstand til nærmeste utgang er i samsvar med Tabell 11. Risikoklasse Bygg Maksimal lengde [m] på fluktvei (avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang). 2 Bygg E Plan og 5 Bygg E Plan U Bygg E Plan 1 Bygg A, B, C, D, F, G 30 Tabell 11: Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang gitt risikoklasse Side 19 av 32

20 Type trapperom Merknad Risikoklasse Bygg (Byggverk må ha minst to trapperom som angitt) 2 Bygg E Plan 2 Tr 1 Trappene må være uavhengige av hverandre. Det må være separat atkomst til hvert av trapperommene fra alle tilknyttede brannceller. 3 og 5 Bygg E Plan U Bygg E Plan 1 Bygg A, B, C, D, F, G Tr 2 Tabell 12: Krav til type og antall trapperom gitt risikoklasse Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. - I risikoklasse 2 og 3 kan utgangen være via rømningsvindu som har underkant med høyde over terreng som beksrevet i Tabell 13. RKL Bygg 2 E Plan 2 3 A, B, C, D, F, G 5 E Plan U E Plan 1 Høyeste underkant av rømningsvindu over planert terreng, H H 2,0 meter 2,0 < H 5,0 m 5,0 < H 7,5 m 7,5 m < H Utgang via rømningsvindu over planert terreng Utgang via rømningsvindu over planert terreng Atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler 1) Atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp 1) Atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp 1) Ikke aktuelt med rømningsvindu. 1) Stige og trapp må ha avstand minimum 2,0 m fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme. Rømningsvindu må - a høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning. - være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og må være hengslet slik at det er lett å komme ut av vinduet. Tabell 13: Krav til utgang fra branncelle via rømningsvindu gitt risikoklasse og høyde over planert terreng Side 20 av 32

21 Ytelseskrav til og i rømningsvei Dør til rømningsvei 1) RKL Bygg Fri Fri bredde 2) høyde 2 E Plan 2 0,9 m Dør i rømningsvei Fri bredde Fri høyde Dør til og i rømningsvei Maks åpningskraft Generelt for rømningsvei Fri 2) 3) 4) bredde 0,9 m 0,9 m 3 A, B, C, D, F, G 0,9 m 1,2 m 1,2 m 2,0 m 2,0 m 30 N E Plan U 5 1,2 m 1,2 m 1,2 m E Plan 1 Fri høyde 2,0 m 1) Unntak gjelder for fritidsbolig med én boenhet. 2) I byggverk hvor transport av sengeliggende personer er nødvendig, må bredden av rømningsvei tilpasses dette. 3) Rekkverk m.m. kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres av den grunn. Fri bredde i trapp må være som for rømningsvei generelt. 4) I svingt trapp som er rømningsvei for mange mennesker, for eksempel i byggverk i risikoklasse 5, må minste inntrinn ikke være mindre enn 200 mm. NB! Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person, men uansett minst som angitt i tabellen. I byggverk med flere etasjer må rømningsveiene dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. De to etasjer som ligger over hverandre og til sammen har det største persontall, er dimensjonerende. Persontallet settes lik det største antallet personer som branncellen er beregnet for. Tabell 14: Ytelseskrav til fri bredde til og i rømningsvei avhengig av risikoklasse - Dør til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. - Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for inntil 10 personer kan slå mot rømningsretning. - Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft 30 N. - Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. - Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. - Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. - Maskinrom/lager og maskinrom antas å ha kun sporadisk personopphold rømning via annen branncelle. Side 21 av 32

22 4.4 Rømningsvei, Rømningsvei skal som hovedregel være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng eller annen brannseksjon (sikker sted). Utgang fra rømningsvei må plasseres eller beskyttes slik at rømning ikke hindres av stråling eller flammer fra brann i byggverket. Avstand fra branncelle til nærmeste trapperom eller sikkert sted må følge Tabell 15. Forutsetning for rømning ifra bygget Tilstrekkelig med en trapp for rømning Utgang fra branncelle til korridor med sammenfallende rømningsretning Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted (terreng eller annen brannseksjon) Maksimum 15 meter Maksimum 15 meter Flere tilgjengelige trapper eller Maksimum 30 meter utganger Tabell 15: Maksimal avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp/utgang til sikkert sted Følgende ytelser må minst være oppfylt: - Frie bredder iht. Tabell 14: Ytelseskrav til fri bredde til og i rømningsvei avhengig av risikoklasse Tabell 13, kapittel Oppholdsrom inntil 50 m 2 kan være del av rømningsvei når arealet har automatisk brannslokkeanlegg og er skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid. Trapp utformes iht. Tabell 12, kapittel Korridor som er lengre enn 30 m må deles med bygningsdel og dør minst klasse E 30-CSa [F 30 S] med innbyrdes avstand på høyst 30 m. - Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning. - Dør i rømningsvei i byggverk i Bygg E, Plan U og Plan 1 (RKL 5) må være utført for sikker rømning ved at dør må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Slik dør bør utføres med panikkbeslag i samsvar med NS-EN 1125: Tilrettelegging for redning av husdyr, Ikke aktuelt for dette tiltaket. Side 22 av 32

23 5 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING 5.1 Tilrettelegging for manuell slokking, I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg. Trykkvann / Tilstrekkelig mengde vann RKL Ja Nei 2 Håndslokkeapparat eller egnet brannslange Håndslokkeapparat 3 og 5 Brannslange Håndslokkeapparat Brannslanger må plasseres slik at de rekker inn i alle rom og må ikke være mer enn 30 meter ved fullt uttrekk Følgende ytelser må minst være oppfylt: - Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. - Antall og dekningsområde av brannslanger og håndslokkeapparater må være slik at alle rom i hele byggverket dekkes. - Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av byggverket. - Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. - Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. Branntegninger gir forslag til plassering av brannslange og håndslokkeapparater. Side 23 av 32

24 5.2 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper, Generelt Det presiseres at forholdene i eksisterende bygningsmasse ikke fullt ut tilfredsstiller preaksepterte ytelser i dagens gjeldende forskrifter for tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper. Prosjekteringen legger til grunn at det etableres nytt angrepspunkt for bygg F som angitt på branntegning. Videre forutsettes det angrepspunkt til bygg E som angitt på branntegning. Mindre ominnredningsarbeider i øvrig eksisterende bygningsmasse (A,B,C,D) gir ikke nevneverdige endringer i forhold til tilrettelegging for brannvesenet. At forholdene her eventuelt ikke er tilfredsstillende fra tidligere holdes i denne omgang utenfor prosjektet. Det er avholdt møte med Nedre Romerike Brann og Redning, se vedlegg 3. Adkomst til og i bygget - Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. - Inngangsdør og dører til de enkelte rom må lett kunne åpnes ved hjelp av universalnøkkel, som plasseres slik at den er lett tilgjengelig for brannvesenet. - Atkomst som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats må lett kunne åpnes av brannvesenet. - Dersom det ikke er tilfredsstillende innvendig radiodekning, og hvor det kan bli behov for redningsinnsats, tilrettelegges med teknisk installasjon slik at rednings- og slokkemannskap kan benytte eget samband. - Alle deler av en etasje må kunne nås med maksimalt 50 m slangeutlegg. Avstand regnes fra nærmeste brannskille. Tilgjengelighet til loft og oppforede tak, samt sjakter og hulrom - Bygget oppføres uten loft. - Oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m 2 må ha flere atkomster og ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m 2 takflate. Brannvesenets høyderedskap kan være slik atkomst. - Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter: o Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 m. Orienteringsplan Det må være lett synlig orienteringsplan ved inngangen til hovedangrepsveiene. Orienteringsplan må inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg, brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det er dessuten vesentlig at kvalifisert personell som utfører ettersyn, service og vedlikehold av slike installasjoner, får god og lettfattelig informasjon om det enkelte system og sammenhengen mellom systemene. Side 24 av 32

25 Vannforsyning Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: - Brannkum/hydrant må plasseres mellom m fra inngangen til hovedangrepsvei. På foreliggende prosjekteringsgrunnlag er det anslått at eksisterende kum ligger 52 meter unna nytt angrepspunkt i bygg F. Dette er akseptert av stedlig brannvesen. - Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Foreliggende prosjekteringsgrunnlag tilsier at kum på hjørnet av bygg E dekker angrepspunktene i bygg E og F. - Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. Det foreligger ikke dokumentasjon på slokkevannskapasiteten og det må tas prøver for å dokumentere dette jmf anbudsgrunnlag fra RIV. - Brannkummer som benyttes til å forsyne angrepsveiene i bygg E og F må omgjøres til hydranter med 50 l/s med minst to uttak. - Brannkummer i området som ikke benyttes til angrepsveier i bygg E og F vurderes utenfor dette prosjektet og som en del av forholdene i eksisterende bygningsmasse. - Brannkum på hjørnet av bygg E er tilknyttet ny 355 mm vannledning fra vest. Denne ledningen er ny og ikke satt i drift enda, men det kan påregnes at den blir operativ i løpet av forholdsvis kort tid (i skrivende stund). Som et minimum forutsettes det at denne er operativ og ombygget til hydrant når bygg F og ombygging av bygg E ferdigstilles og overleveres. Det er mellom 7 og 8 bar i området, ifølge Fet kommune, kommunalteknikk. Slokkevannskapasiteten må som tidligere nevnt dokumenteres ved prøving. - Ansvaret for å kontrollere/dokumentere at det er tilstrekkelig med brannkummer og slokkevann ligger hos RIV. Det har i prosjekteringsarbeidet fremkommet opplysninger om pumpe som evt skal benyttes i basseng for å hente slokkevann. Dette er ikke en akseptert løsning for dette prosjektet. Merking av branntekniske installasjoner Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket. Side 25 av 32

26 6 OVERSIKT FIGURER OG TABELLER 6.1 Figurer Figur 1: Sisse over bygget etter tiltak... 2 Figur 2: Oversikt over bygg med bokstavering... 5 Figur 3: Nivåer for dokumentasjon av brannsikkerhet (NBI ) Tabeller Tabell 1: Oversikt over type endringer av bygg... 5 Tabell 2: Oversikt over plan, bruk, tellende etasje og areal for Bygg A, B, C, D... 8 Tabell 3: Oversikt over plan, bruk, tellende etasje og areal for Bygg E... 8 Tabell 4: Oversikt over plan, bruk, tellende etasje og areal for Bygg F... 9 Tabell 5: Oversikt over plan, bruk, tellende etasje og areal for Bygg G... 9 Tabell 6: Oversikt over virksomhet, RKL og BKL for Bygg A, B, C, D, F og G Tabell 7: Oversikt over virksomhet, RKL og BKL for Bygg E Tabell 8: Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklasse Tabell 9: Brannmotstand til branncellebegrensende bygningsdeler gitt brannklasse Tabell 10: Ytelser til overflater og kledninger gitt brannklasse Tabell 11: Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang gitt risikoklasse Tabell 12: Krav til type og antall trapperom gitt risikoklasse Tabell 13: Krav til utgang fra branncelle via rømningsvindu gitt risikoklasse og høyde over planert terreng 20 Tabell 14: Ytelseskrav til fri bredde til og i rømningsvei avhengig av risikoklasse Tabell 15: Maksimal avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp/utgang til sikkert sted Side 26 av 32

27 7 REFERANSER 7.1 Lover, forskrifter og veiledninger Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77, ajourført ved lov 8. mai 2009 nr. 27, plandel i kraft 1. juli 2009, bygningsdel i kraft (pbl) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14. juni 2002 Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK 10) Forskrift om brannforebygging Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6.des (HMS) Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (VTEK10) Veiledning til forskrift om brannforebygging Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, sept (VDIM) HO-3/2007 -Prosjektering - brannsikkerheitsstrategi, BE - Temaveiledning. NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold NS-EN 54 - del 1-25: Brannalarmanlegg NS-EN 671 del 1-3: Faste brannslokkesystemer. Slangesystemer. NS-EN 3-7, Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. NS 3910 Vedlikehold av håndslokkere NS :2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1: Planlegging og utforming (2009) Lyskultur publ. 7 Nødlys/ledesystemer 2013 NS-EN 1838 Anvendt belysning. Nødbelysning. (2006) Veiledning til NS-EN 1838: Nødlys og ledesystem. (2006) NEK EN Nødlyssystemer / Emergency escape lighting systems. (2004) NS-EN , Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-2: Allmenne laster - Laster på konstruksjoner ved brann. NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS 3940:2012 Areal og volumberegninger av bygninger, Standard Norge (2012) Veileder - Grad av utnytting (BE ) NS Farger for merking (1983) NS Varselfarger og varselskilt (1983) NS Brannvern. Rømningsplaner (2003) NBI Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier (2013) NBI Nødvendig rømningstid ved brann. (2006) NBI Tilgjenglig rømningstid ved brann. (2006) NBI Brannmotstand for etasjeskillere (2008) NBI Brannmotstand for vegger (2008) NBI Brannmotstand for bjelker og søyler av betong, mur og tre (2009) Side 27 av 32

28 NBI Tilslutningsdetaljer i brann- & lydskillende konstruksjoner (2002) NBI Brannklassifiserte dører. Krav og montering (2006) NBI Vinduer og glassvegger med brannmotstand (2006) NBI Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet NBI Brannteknisk detaljprosjektering. Dokumentasjon og kontroll. NBI Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. NBI Tilrettelegging for brann- og redningsvesen (2002) NBI Brannteknisk prosjektering. Områdeplanlegging (2005) NBI Forbruksavfall. Kildesortering, oppsamling og brannsikkerhet. (2002) NBI Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier (2013) BV Nett, Veileder for brannsikker ventilering, versjon 2, Side 28 av 32

29 8 VEDLEGG 1 VA-ledningskart med brannkummer i området Side 29 av 32

30 9 VEDLEGG 2 Kommentarer til endringer i eksisterende bygningsmasse 1) Ny interntrapp etableres i Bygg A, ca. akse 68/214. Se utsnitt av tegninger under. Utsnitt ny interntrapp bygg A plan U Utsnitt ny interntrapp bygg A plan 1 Side 30 av 32

31 2) Ombygging av personalrom i bygg A plan 1 se utsnitt av tegning under Utsnitt ombygging ved personalrom i plan 1 3) Ombygging utvidelse av naturfagrom bygg B plan 1 se utsnitt av tegning under Utsnitt utvidelse av naturfagrom i plan 1 Side 31 av 32

32 10 VEDLEGG 3 Møtereferat NRBR Side 32 av 32