Prosjektpresentasjon

Transkript

1 Breeam-sertifisering av terminal vest på Værnes Prosjektpresentasjon Avinor AS Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tel: Faks: VERSJON DATO TEKST PRODUSERT AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV Første utkast Bård Sandberg Grethe Fremo Frank Holmgaard Første revisjon Bård Sandberg Andre revisjon Bård Sandberg Marte Reenaas ORGANISASJONSENHET AVINOR AS DOKUMENT Arbeidsgrupperapport

2 INNHOLD 0. Sammendrag.3 1. Generell beskrivelse av prosjektet Breeam målsetting og krav Et innovativt prosjekt og byggeprosess med vektlegging av miljø Fordeler ved bygningens utforming og design Energi Vannforbruk Prosjektkostnader Tekniske data... 5 Side 2 av 6

3 0. Sammendrag Ny terminal-løsning er planlagt ferdig 15. november med åpning for passasjerer 4. desember Terminalen er planlagt og bygd iht. Breeam-standard på nivå Excellent, som vil gi mange miljømessige fordeler. Prosjektkostnaden for terminalbygningen er ca. 40 MNOK eks. mva som gir en arealpris på ,- kr/m2. Høg miljøstandard utgjør en investeringsøkning på ca. 6,5% ift. bygging med TEK 10-standard. 1. Generell beskrivelse av prosjektet Terminal vest bygges for å øke kapasiteten, som følge av stor vekst i flytrafikken ved lufthavna. Terminalen skal primært håndtere trafikken for Widerøe sine propell-fly, men er også dimensjonert for å håndtere fly på størrelse med Boeing 737. Terminalen har et brutto gulvareal på ca. 1320m2 og vil ha 5 utganger ut mot flyoppstillingsplasser. Terminalen hensyntar miljø på en ny og innovativ måte og «loungen» vil inneholde vrimleareal, sitteplasser, toaletter, tekniske rom og kommersielle arealer. Figur 1 Animasjonsbilde av ferdig terminal. 2. Breeam målsetting og krav Avinor har besluttet å vektlegge miljø i dette prosjektet og det planlegges en sertifisering innenfor den engelske miljøstandarden BREEAM. Sertifiseringsordningen gir ulike alternativer ift. ambisjoner Trondheim lufthavn Værnes planlegger prosjektet med sikte på sertifisering på nest høgeste nivå, «Excellent». For å oppnå sertifisering på dette nivå må alle involverte, herunder byggherre, rådgivere og entreprenør(er) tilfredsstille mange kriterier. Figuren nedenfor hvilke tema som må svares ut (totalt 72 kriterier). Materialvalg Bæresystemet er hovedsakelig stål med lette isolerte tak- og veggkonstruksjoner i tre. Fasadene kles med aluminiumspaneler i ulik utførelse. Mot nord, vest og syd er det et vesentlig innslag av glass for utsyn og oversikt. Glassarealet er i tråd med forskriftskravet som er 20 % av gulvarealet. Innvendig er vegger og himlinger kledt i trepanel og spiler, med noe innslag av gips i servicesonen. Gulvbelegget er keramiske fliser med innslag av treparkett i utvalgte soner. Side 3 av 6

4 LCA/LCC-analyser Som beslutningsstøtte rundt materialvalg for terminalen er det gjennomført livsløpsanalyser, både med hensyn til miljø (Livsløpsvurdering-LCA) og økonomi (Livsløpskostnader-LCC). Ved hjelp av disse analysene er det identifisert miljø- og økonomiske konsekvenser gjennom terminalens livsløp, ved ulike material/- løsningsvalg. Slik har Avinor kunnet velge materialer ut fra både et miljø- og økonomisk perspektiv, med hensyn til hva som er mest gunstig når hele levetiden vurderes. Figur 2 Breeam temaoversikt. Samarbeide med studenter fra HiST Prosjektet har fungert som en læringsarena for miljø i byggeprosjekter, blant annet gjennom involvering av bachelorstudenter fra Høgskolen i Trøndelag (HiST). Bachelorstudentene skrev sin avsluttende bacheloroppgave rundt miljøledelse i prosjektet og BREEAM sertifiseringen av terminalen. 3. Et innovativt prosjekt og byggeprosess med vektlegging av miljø Miljø er vektlagt i hele byggeprosessen fra planlegging til utførelse. Av konkrete tiltak nevnes: Miljøkrav til all materialbruk som bygges inn; her gjøres kravene i Breeam og Avinor sine interne krav seg gjeldende. Det skal benyttes materialer som representerer lave miljøbelastninger ved framstilling og transport, og som også bidrar til godt innemiljø. Det skal velges materialer som har lang levetid og som lett kan byttes ut ved evt. skade. Kildesortering av restavfall fra byggingen (krav om >90 % sorteringsgrad) Registrering av all transport, energibruk og materialer medgått til bygging av terminalen. 4. Fordeler ved bygningens utforming og design Bygget er veldig effektivt mht. energiforbruk og det skal benyttes mye trematerialer samt at lys/ventilasjon holder høgere standard enn bygg prosjektert etter vanlige bygningsnormer (TEK10). For den reisende og de som skal jobbe i terminalen, vil bygget gi en god opplevelse mht. innemiljø og design. Terminalen er planlagt med utvendige svalganger som gir et godt bidrag mht. energiforbruk, men som også sikrer passasjerer å gå i le for vind og nedbør før/etter de krysser kjøreveg ut/inn fra fly. Svalgangene er utformet i tråd med universell utforming der stigningsforhold er tilpasset rullestol-brukere. Side 4 av 6

5 5. Energi Mesteparten av energien som skal leveres til terminalen vil være basert på fornybar energi, levert fra energisentral som utnytter energien i sjøvannet i Stjørdalsfjorden. Sjøvannsbasert energisentral har også en fordel da kjøleenergien i vannet kan benyttes til «frikjøling» ved høge lufttemperaturer. Beregnet energiforbruk er 126 kwh/m2&år og dette gir et samlet energiforbruk for terminalen på i underkant av kwh/år. Sammenlignet med standard TEK 10, er dette en reduksjon på ca. 40%. I perioder med lave temperaturer (vinter) vil noe av energien (spisslast) produseres fra fyrkjeler basert på bioolje. Andel fornybar energi levert fra energisentral er beregnet til ca. 92 %. Energipost Energibehov Spesifikt energibehov Andel (%) (kwh) (kwh/m2&år) 1a) Romoppvarming ,7 29,2 1b) Ventilasjonsvarme ,7 7,8 2 Varmtvann (tappevann) ,6 13,2 3a) Vifter ,0 13,3 3b) Pumper ,7 2,9 4. Belysning ,1 25,5 5. Teknisk utstyr ,6 5,3 6a) Romkjøling b) ventilasjonskjøling (kjølebatterier) ,3 2,8 Total netto energibehov, sum 1-6): ,8 100,0 Av totalt levert energi til bygningen utgjør elektrisk kraft 43,8% og fjernvarme 55,3%. Annen energi (solenergi) utgjør 0.9%. 6. Vannforbruk Prosjektet har stilt strenge krav til forbruk av vann. For å tilfredsstille disse kravene har en rekke tiltak blitt iverksatt; toaletter og servanter med elektronisk styring og wc med effektive spylevolum ned til 2,6 liter. Vannforbruket skal følges opp av flere vannmålere og det er beregnet et vannforbruk i terminalen som utgjør 1968 m3/år eller 3,28 liter/person&år. Forbruket er beregnet utfra pax/år. Omregnet betyr dette. Til sammenligning bruker en vanlig norsk husstand ca. 150 m3/år. Det har vært undersøkt, men ikke vært aktuelt å bruke regn- eller gråvann i prosjektet. 7. Prosjektkostnader Samlede prosjektkostnader for terminalen, inkl. planlegging og ledelse utgjør ca. 40 MNOK eks. mva. Fordelt på samlet areal (terminal eks. svalganger og kjeller) utgjør dette ca ,- kr/m2. Krav knyttet til Breeam utgjør en økning i planlegging- og byggekostnad på ca. 6,5 %. Økte byggekostnader kan forsvares med lavere energiforbruk og bedre innemiljø og merinvesteringen vil være tilbakebetalt innen 17år. Samlede prosjektkostnader kan splittes i følgende elementer: Kostnadselement Totalkostnad (kr eks. mva) Kostnad (kr/m2) Andel (%) Byggekostnader , ,- 84,4 Prosjektering , ,- 10,5 Prosjekt- og byggeledelse , ,- 4,2 Byggesak + Avinor ,- 265,- 0,9 Sum , ,- 100,0 Side 5 av 6

6 8. Tekniske data Nedenstående tabell presenterer diverse tekniske data om terminalen. Element Dimensjoner terminal (lengde/bredde) Tekniske data 95m x 14m Innvendig takhøyde Ca. 4,0m Arealfordeling - Vrimleareal/sirkulasjonsareal Ca. 1135m2 - Toaletter Ca. 40m2 - Kommersielle arealer Ca. 65m2 - Tekniske arealer inkl. trapp til kjeller Ca. 66m2 - Lagerrrom Ca. 15m2 - Utendørs arealer Ingen (inngår i flysidearealer) Antall utganger Samlet energiforbruk terminal Energiforbruk (8 timers drift) 5 stk. Ca kwh/år Ca. 126 kwh/m2&år Andel fornybar energi (varme/kjøling) Ca. 92 % Værnes, 9. desember 2013 Bård Sandberg Utbyggingssjef Side 6 av 6