Vitenskapelig publisering i perioden

Transkript

1 Vitenskapelig publisering i perioden En analyse av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Randi Elisabeth Taxt og Dag W. Aksnes Desember 2003

2 2

3 Forord Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har sett behovet for en grundig analyse av publiseringsaktiviteten ved fakultetets institutter, noe som er nedfelt i fakultetets strategiplan. Denne studien er utarbeidet av fakultetet, i samarbeid med Norsk institutt for forskning og høyere utdanning (NIFU) og har to hensikter: 1) Fungere som et hjelpeverktøy for de nye instituttlederne ved fakultetet. 2) Være første skritt på veien i utarbeidelse av et finansieringssystem ved fakultetet hvor også publikasjoner tillegges vekt. Det er lagt ned et stort arbeid i studien og vi håper den vil være med å bidra til konstruktive diskusjoner på instituttene om publiseringsstrategier. Vi ønsker å presisere at det i denne studien ikke legges opp til noen direkte sammenligninger instituttene imellom. Indikatorene måler instituttene opp mot fagfelt som er definert ut fra hvilke journaler de ansatte til en hver tid velger å publisere innenfor. Datamaterialet som ligger bak denne studien har også ført til en tilleggsstudie hvor alle faggrupperingene ved fakultetet, som er evaluert i Forskningsrådets internasjonale fagevalueringer, er korrelert med bibliometriske indikatorer. Dette arbeidet har resultert i en internasjonal vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Research Evaluation, presentert på 9th International Conference on Scientometrics & Informetrics i Beijing, August Arbeidet er referert flere steder i dette dokumentet, og selve artikkelen finnes i appendiks for spesielt interesserte. 1. desember 2003 Dag L. Aksnes dekanus Kjell A. Sælen fakultetsdirektør 3

4 INNHOLD INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL NÆRMERE OM STUDIEN BIBLIOMETRISKE INDIKATORER - BAKGRUNN PRODUKSJONSINDIKATORER SITERINGERSINDIKATORER JOURNALPROFIL IMPAKTFAKTOR DATA OG METODE INDIKATORER Antall artikler Antall fraksjonaliserte artikler (andel ut fra samforfatterskap) Siteringsindikatorer fagfeltrelatert journalrelatert Norge Journalprofil FAKULTETET SAMLET EN GJENNOMGANG MAKROINDIKATORER FOR NORSK FORSKNING TOTALTALL FOR FAKULTETET (ISI-DATA) TOTAL PUBLISERING DEKNINGSGRAD INDIKATORERENE EN SAMLET OVERSIKT EKSTERN FINANSIERING AVSLUTTENDE KOMMENTARER BIBLIOMETRI SOM MONITORERINGSREDSKAP NY FINANSIERINGSMODELL Hvilken type publisering bør være med? Samforfatterskap Publiseringsnivå og kvalitetskriterier Justeringer mellom de ulike fagområdene Avsluttende kommentarer REFERANSER

5 APPENDIKS A. INSTITUTTENE EN GJENNOMGANG MATEMATISK INSTITUTT INSTITUTT FOR INFORMATIKK FYSISK INSTITUTT KJEMISK INSTITUTT MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT GEOFYSISK INSTITUTT INSTITUTT FOR DEN FASTE JORDS FYSIKK GEOLOGISK INSTITUTT INSTITUTT FOR MIKROBIOLOGI ZOOLOGISK INSTITUTT INSTITUTT FOR FISKERI- OG MARINBIOLOGI BOTANISK INSTITUTT B. EN TILLEGGSTUDIE PEER REVIEWS AND BIBLIOMETRIC INDICATORS. A COMPARATIVE STUDY OF A NORWEGIAN UNIVERSITY Takk til: Ragnhild Holte-Bøe for innehenting og bearbeiding av data fra alle tilbakemeldingene fra de fast vitenskapelig ansatte. 5

6 1. SAMMENDRAG Både de siste fagevalueringene innen naturvitenskapelig og teknologisk forskning, og ulike bibliometriske analyser, peker på at mange norske forskningsmiljøer ikke er i den internasjonale forskningsfronten innenfor sine fagfelt. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (fakultetet) har, i tillegg til å frembringe enkelte særlig gode forsknings- og utdanningsmiljøer, som målsetting å heve kvaliteten innenfor hele fakultetets virksomhetsområde. Fakultetet har derfor sett behovet for å gjennomføre både faglige og organisatoriske endringer for å kunne bedre de forhold som er påpekt i fagevalueringene. Som en oppfølging av strategisk plan for fakultetet, med støtte fra Program for evaluering og kvalitetsutvikling ved Universitetet i Bergen og i samarbeid med Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), ble det igangsatt et prosjekt for å belyse publiseringsvirksomheten. Hovedmålsettingen med arbeidet har vært å utarbeide et styringsverktøy for de nye instituttlederne til internt bruk ved instituttene. Fakultetet har imidlertid i tillegg en målsetting om at også forskningsresultater skal tillegges vekt i fremtidige finansieringsmodeller. Internasjonalt brukes bibliometri i økende grad til resultatmåling i forskningen. Grunnlaget er at man analyserer antall publikasjoner og hvor mye disse er referert eller sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. Det er vanlig å oppfatte antall publikasjoner som et indirekte mål for kunnskapsproduksjon, mens antall siteringer sier noe om forskningens gjennomslagskraft eller internasjonale innflytelse ("scientific impact"). Denne studien fokuserer på 6-årsperioden og publiseringsaktiviteten ved fakultetet ble analysert basert på to primære datakilder: a) En database fra Institute for Scientific Information (ISI) hvor publisering i internasjonale tidsskrift er indeksert. b) Gjennom en spørreundersøkelse ble hver enkelt fast vitenskapelig ansatt bedt om å verifisere litteratursøket foretatt i ICR og eventuelt supplere manglende artikler. Fokuset har ligget på internasjonal tidsskriftspublisering og indikatorene valgt sier noe om produktivitet og siteringer. Studien har ikke omhandlet formidling og populærvitenskapelig aktivitet, da slike produkter bør vurderes på en annen måte enn det legges opp til i denne rapporten. Følgende hovedindikatorer ble beregnet på instituttnivå: Antall artikler, antall fraksjonaliserte artikler (andel ut fra samforfatterskap), siteringsindikatorer, siteringsindeks fagfeltrelatert, siteringsindeks journalrelatert, siteringsindeks Norge og journalprofil. De bibliometriske indikatorer ble hovedsakelig beregnet fra ISI-dataene. I henhold til datamaterialet bidrar Universitetet i Bergen til ca. 14% av den norske artikkelproduksjonen. Dette innebærer at UiBs andel av verdens samlete vitenskapelige produksjon utgjør ca. 0,08%. Totalt identifiserte vi 2034 artikler fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet i perioden I denne opptellingen er en artikkel bare talt én gang, selv om de har forfattere fra flere av fakultetets institutter. Av disse artiklene var det 1734 som hadde minst en fast vitenskapelig ansatt som medforfatter, noe som tilsvarer 85 % av samtlige ISI- 6

7 indekserte artikler i perioden. Det er store individuelle variasjoner både mellom de ansatte ved instituttet og mellom de ulike fagområdene. På henvendelsen om i hvilken grad ISI var dekkende, gav 74% av personalet tilbakemelding, om til sammen totalt 617 manglende vitenskapelige publikasjoner. 320 av artiklene ble klassifisert som artikkel i et internasjonalt tidsskrift 42 som vitenskapelige artikler i nordiske tidsskrift og 251 av publikasjonene klassifisert som proceedings-artikler. Samlet sett viser ISI-basen å ha en dekningsgrad for på 81 %. Dekningen må sies være høy, særlig tatt i betraktning at mange av de artiklene som manglet viste seg å være publisert i relativt mer perifere tidsskrift. Syv av tolv institutter blir mer sitert enn verdensgjennomsnittet innen det/de fagfeltet(ene) instituttene publiserer innenfor, to institutter blir gjennomsnittlig sitert, mens tre institutter ligger under gjennomsnittet. Med tre unntak ligger instituttene ved fakultetet også over gjennomsnittet når det gjelder siteringer sett i et nasjonalt perspektiv. Siteringsfrekvenser er svært skjevfordelt, og en eller noen få høyt siterte artikler kan trekke betydelig opp siteringsindeksen til et institutt. UiB har som målsetting å legge vekt på publisering i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering ( referee ) og eventuelle insentivordninger for publisering av mer undervisningsmessig eller populærvitenskapelig karakter kan være supplerende. For alle instituttene ligger det et potensial i å få økt publiseringsaktiviteten til de vitenskapelig ansatte som nå ikke publiserer eller bare har en marginal vitenskapelig produksjon. Det anbefales derfor at indikatorene beskrevet i denne rapporten følges opp hvert år og tilbys som ledelsesverktøy for de nye instituttlederne. Ni av tolv institutter har en siteringsfrekvens som ligger over gjennomsnittet innen de fagområdene instituttet publiserer innenfor. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om verdensgjennomsnittet, som inneholder alle publikasjoner i internasjonale journaler, er en målestokk det er rimelig å sammenligne Norge med. De ledende vitenskapelige nasjonene er sitert betydelig over verdensgjennomsnittet. Det vil derfor ikke være urimelig å legge listen litt høyere og f.eks. sammenligne Norge og norske forskningsmiljøer med et utvalg av disse nasjonene. Iverksetting av nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler er en del av Stortingsmelding nr. 27. Departementet ønsker at også vitenskapelig publisering skal tillegges vekt og har bedt Universitets- og høgskolerådet om å utrede dette. Departementet skiller eksplisitt vitenskapelige publikasjoner fra formidling, samfunnskontakt og eventuelle andre oppgaver. Formidling bør derfor ligge under andre indikatorer enn vitenskapelig publisering. Å innføre en svært differensiert modell med mange ulike typer indikatorer for forskning kan være problematisk og ta bort ønsket fokus om krav til kvalitet og relevans for en internasjonal forskningsfront. Det er viktig å unngå et insentivsystem utelukkende basert på antall artikler i internasjonale tidsskrift uten kvalitetsrangering, da dette kan føre til en overproduksjon av artikler i mer perifere tidsskrift. På den annen side vil ikke fremragende forskning til fulle kunne stimuleres eller belønnes i en overordnet finansieringsmodell. Dette kan bare skje i fagfellesskap på institutt/gruppenivå, eller i form av egne og dertil egnede belønningssystemer. 7

8 Det foreslås videre å skille mellom minst to kvalitetsnivåer: Et normalt nivå med vitenskapelige tidsskrift hvor det anslås at to tredjedeler av publikasjonene utkommer i utgangspunktet, og et prioritert nivå med tidsskrift som i utgangspunktet dekker en tredjedel av publikasjonene. Inndelingen bør være basert på faglige vurderinger av konkrete forslag med lister over tidsskrift og hvor den såkalte impaktfaktor i seg selv ikke er utslagsgivende. Det er store forskjeller i mellom displinene i gjennomsnitlig antall forfattere per publikasjon, noe det må taes hensyn til i en finansieringsmodell. Innføring av et nytt finansieringssystem kan bli kontroversielt uansett hvilken modell man faller ned på. Det vil alltid være ulike oppfatninger om hvordan et slikt system bør være og hvilken funksjon det skal ha, og det er heller ikke mulig å utvikle et perfekt system. En modell som er utslagsgivende for en begrenset del av midlene vil avgrense eventuelle negative konsekvenser samtidig som den likevel kan gi incitamenter til gode publiseringsstrategier. Det bør imidlertid være en overordnet målsetning at modellen medvirker til en positiv utvikling på alle nivåer og for forskningssystemet totalt. 8

9 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn Både de siste fagevalueringene innen naturvitenskapelig og teknologisk forskning (The Research Council of Norway 1997, 1998, 2000a, 2000b, 2002a, 2002b) og ulike bibliometriske analyser (Norges forskningsråd, 2001; Sivertsen & Aksnes, 2000a, 2000b) peker på at mange norske forskningsmiljøer ikke befinner seg i den internasjonale forskningsfronten. I Strategisk plan for Universitetet i Bergen (Universitetet i Bergen, 1999) står det:.det er et overordnet mål for Universitetet i Bergen å sørge for at forskningsvirksomheten holder høy kvalitet og er på et internasjonalt nivå så vel faglig som organisatorisk. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet har, i tillegg til å frembringe enkelte særlig gode forsknings- og utdanningsmiljøer, som målsetting å heve kvaliteten innenfor hele fakultetets virksomhetsområde. Fakultetet har derfor sett behovet for å gjennomføre både faglige og organisatoriske endringer for å kunne bedre de forhold som er påpekt i fagevalueringene. Det er utarbeidet en strategisk plan for omstilling og kvalitet (Universitetet i Bergen, 2001), og med fundament i denne planen er følgende tiltak iverksatt ved fakultetet: Etablering av mer robuste institutter gjennom sammenslåinger og samlokalisering. Innføring av en sterkere faglig-strategisk ledelse ved instituttene bl.a. gjennom tilsetting av instituttledere. Oppfølging av konkrete anbefalinger innenfor de ulike fagene. Anbefalingene gitt i de internasjonale fagevalueringene kan være til hjelp for de nye instituttlederne i nå de faglige mål for instituttet. Disse evalueringene utføres imidlertid sjelden, hittil ca. hvert 10. år, og det er derfor ønskelig å ha indikatorer som kan fortelle noe om positive eller negative utviklingstrekk innen de ulike fagområdene innenfor en noe kortere tidshorisont. I fakultetets strategiske plan for omstilling og kvalitet står følgende: For å hjelpe instituttstyrerne og fakultetet i å følge utviklingen i fagmiljøene og effekten av tiltak som igangsettes, skal det utarbeides et eget sett av indikatorer 2.2. Formål Som en oppfølging av strategisk plan for fakultetet, med støtte fra Program for evaluering og kvalitetsutvikling ved Universitetet i Bergen og i samarbeid med Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), ble det igangsatt et prosjekt for å belyse publiseringsvirksomheten ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Fakultetet har erkjent at ulike publiseringskulturer og ulike publiseringsmedier gjør det vanskelig å sammenligne institutter. Hovedmålsettingen med dette arbeidet har derfor vært: 9

10 Å utarbeide et ledelsesverktøy for de nye instituttlederne til internt bruk ved instituttene. Å utrede i hvilken grad forskningsresultater skal tillegges vekt i ressursfordelingen i fremtidige finansieringsmodeller. Denne rapporten prøver derfor, både ved hjelp av eget analytisk og metodisk arbeid samt tidligere arbeider (Carpenter et al., 1988; Cronin, 1984; Gabolde, 1998; Garfield, 1997; Hansen & Jørgensen, 1995; Kostoff, 1998; Lewison, Cottrell, & Dixon, 1998; Martin, 1996; Moed, Burger, Frankfurt, & Vaan Raan, 1985; OECD, 1997; Schloegl, Gorraiz, Bart, & Bargmann, 2003; van Raan, 1996; Van Steen, 1995), også å belyse mulige indikatorer som kan benyttes i en ny finansieringsmodell Nærmere om studien Studien fokuserer på 6-årsperioden Vi har analysert publiseringsaktiviteten ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (også kalt fakultetet) i denne perioden basert på to primære datakilder. Den ene er en database fra Institute for Scientific Information (ISI) hvor publisering i internasjonale tidsskrift er indeksert. Den andre er en spørreundersøkelse hvor det faste vitenskapelige personalet ble bedt om å supplere publikasjonslister basert på søk i ISI-databasen. Hovedvekten av studien ligger på publisering i internasjonale tidsskrift og indikatorene som benyttes ut er av to hovedtyper: produktivitetsindikatorer og siteringsindikatorer. Denne studien omhandler altså ikke formidling og populærvitenskapelig aktivitet. Dette betyr ikke at vi mener slik aktivitet ikke er av betydning for kommunikasjonen fra forskere til samfunnet, men slike produkter bør nok vurderes på en annen måte enn det legges opp til i her. Videre sier ingen av indikatorene noe om samfunnsmessig nytte eller eksternvitenskapelig relevans. Dette er også viktige aspekter i vurderingen av forskning, men er altså noe som ikke er omfattet av denne studien. 3. BIBLIOMETRISKE INDIKATORER - BAKGRUNN Internasjonalt brukes bibliometri i økende grad til resultatmåling i forskningen. Grunnlaget er at man analyserer antall publikasjoner og hvor mye disse er referert eller sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. Det er vanlig å oppfatte antall publikasjoner som et indirekte mål for kunnskapsproduksjon, mens antall siteringer sier noe om forskningens gjennomslagskraft eller internasjonale innflytelse (scientific impact). Bibliometri kan likevel ikke erstatte evalueringer foretatt av fagfeller, da en i slike evalueringer typisk vil fokusere på et mye mer komplekst sett av faktorer enn det som kan forventes og reflekteres gjennom bibliometriske indikatorer. Bibliometriske indikatorer vil imidlertid kunne være et nyttig supplement til fagfellevurderinger, bl.a. ved at disse kan utfylle noen av de mangler som kan være forbundet med slike evalueringer, f.eks. partiskhet, inhabilitet og manglende faglig bredde i panelene. 10

11 Bibliometri kan også anvendes som et monitoreringsredskap for å vise hvordan publiseringsmønsteret utvikler seg over tid. Slik monitorering kan gi signaler om forskningsinnsatsen og muliggjøre internt initierte kursendringer. Det er bl.a. som et slikt redskap bibliometri blir foreslåttr nyttet i denne rapporten. De bibliometriske indikatorene er basert på data fra Institute for Scientific Information (ISI). ISI produserer den mest brukte databasen for bibliometriske formål. Særlig kjent er Science Citation Index (SCI). ISI indekserer spesialiserte og multidisiplinære journaler, såkalte referee 1 -journaler, inkludert alle viktige internasjonale journaler innen naturvitenskap, medisin og teknologi. Fordelen med ISIs database er at den er tverrfaglig, dvs. dekker alle vitenskapelige disipliner og at dataene er tilrettelagt for bibliometriske analyser. Det er også den eneste tverrfaglige databasen som systematisk registrerer oppgitte referanser til publikasjonene, noe som gjør det mulig å utarbeide siteringsindikatorer. En analyse basert på ISI-data vil imidlertid ikke dekke all publisering (Testa, 1997). Bl.a. vil publisering i nasjonale tidsskrift, formidlingsartikler og bøker og "proceedings" ikke komme med. I tillegg er en del mindre viktige vitenskapelige tidsskrifter ikke indeksert Dekningsgraden av tidsskrift varierer også noe mellom fagfelt. Høyest dekning oppnås for fysikk, kjemi, biomedisin og klinisk medisin, mens den er litt dårligere for biologi og teknologi (Aksnes, 2000; Bourke & Butler, 1996; lepair, 1995; Moed, Burger, Frankfort, & Van Raan, 1985). Årsaken til disse forskjellene er dels at ISI ikke indekserer alle relevante journaler og dels at publiseringsmønsteret varierer mellom fagfelt. Innen enkelte fagfelt er forskningskommunikasjonen i mindre grad sentralisert i internasjonale tidsskrift. Selv om det finnes et stort antall journaler som ikke er indeksert, er likevel ISI-databasen ansett å være dekkende som indikatorgrunnlag for bidrag til den internasjonale forskningsarena (Okubu, 1997). Databasen er generelt mest anvendelig for internasjonaliserte fagområder og er mindre egnet for fag med en mer nasjonal fokusering (faunistikk/floristikk f.eks.). Databasen har således en del begrensninger som det er viktig å være klar over når man tolker resultatene. Formålet med denne rapporten har bl.a. vært å monitorere bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen. Her har vi også funnet det rimelig å basere analysen på ISI-data. For å vurdere hvor mye publisering som faller utenfor, har vi imidlertid henvendt oss til de fast ansatte og bedt dem supplere lister over de publikasjonene vi fant gjennom søk i ISIdatabasen. Vi har ikke benyttet databaser med egenrapporterte data slik som "Forskdok 2 ". Grunnen er at disse dataene er ikke er tilrettelagt for analyseformål, de er til dels mangelfulle og ikke tilstrekkelig kvalitetssikret. 1 Fagfellevurdering 2 BIBSYS - et tjenestesenter for bibliotekene

12 3.1. Produksjonsindikatorer Den mest grunnleggende og enkle bibliometriske indikatoren er antall publikasjoner. Dette tallet kan igjen relateres til innsatsparametere slik som antall ansatte, og slik representere et produktivitetsmål. Flere forhold må imidlertid tas i betraktning her. For det første finnes det mange kategorier av publikasjoner og med forskjellig grad av vitenskapelig relevans. Det reiser seg da et spørsmål om hvordan de ulike kategoriene bør vektes i forhold til hverandre, f.eks. bøker vs. tidsskriftartikler (Universitetet i Oslo, 2003). Det er avgjørende å finne et system som oppleves rettferdig, og som har legitimitet i de vitenskapelige miljøene. I denne studien er det i all hovedsak lagt til grunn publisering i internasjonale tidsskrift, og ovenfornevnte problemstilling er derfor ikke nøyere diskutert. Lengden på en tidsskriftsartikkel kan likevel variere mye. Når man analyserer større enheter med mange publikasjoner slik som vi har gjort, er det likevel rimelig å anta at disse forskjellene til dels vil utjevnes. For det andre er det svært store variasjoner i antall forfattere per publikasjon. Enkelte artikler kan ha flere enn 100 forfattere. De siste tiårene har gjennomsnittsantallet forfattere per publikasjon økt betydelig. Det er derfor rimelig å fraksjonalisere publikasjonene i forhold til antall forfattere. I vår studie har vi også beregnet fraksjonaliserte publikasjonstall, hvor hver forfatter blir kreditert sin brøkandel av det totale antall forfattere av artikkelen. Et mer avansert system vil kunne gitt mer vekt til den som er førsteforfatter for eksempel. Slike beregninger har vi imidlertid ikke foretatt i denne studien bl.a. fordi det også her er rimelig at slike forskjeller vil utjevnes på aggregerte nivåer. For det tredje er det forskjeller i publiseringshyppighet mellom fagområder og disipliner. En forsker i matematikk publiserer f.eks. i gjennomsnitt færre artikler enn en forsker i molekylærbiologi. Noen av disse forskjellene vil forsvinne hvis man korrigerer for samforfatterskap fordi det er store forskjeller i gjennomsnittsantallet forfattere per publikasjon mellom disiplinene. Det er likevel trolig at det er systematiske forskjeller mellom disiplinene og det er derfor ikke er uproblematisk å anvende produktivitetsindikatorer på tvers av disse. Antall publikasjoner sier imidlertid ikke noe om kvalitet og i hvilken grad artiklene bidrar til kunnskapsutvikling og nyerkjennelse, og det er velkjent at for stor vekt på kvantitative publikasjonsmål kan ha uheldige følger (Hansen & Jørgensen, 1995). Erfaringer fra Australia har f.eks. vist at et insentivsystem, basert på antall artikler i internasjonale tidsskrift, uten kvalitetsrangering fører til en overproduksjon av artikler i mer perifere tidsskrift (Butler, 2003). Det finnes ikke indikatorer som måler kvalitet direkte, men siteringer og tidsskriftsimpakt-faktorer kan likevel indikere noe informasjon utover det rent kvantitative Siteringersindikatorer er ble opprinnelig utviklet som et bibliografisk verktøy til hjelp for forskeren i søk etter litteratur. I økende grad har imidlertid siteringer blitt benyttet som indikator i forbindelse med evaluering og monitorering av forskning. En sitering til en vitenskapelig publikasjon viser at dens innhold har blitt referert til i en annen publikasjon. På aggregert nivå er det vanlig å regne siteringer som et uttrykk for vitenskapelig innflytelse ("impact") og dermed som et partielt mål for kvalitet. Vitenskapelig kvalitet er imidlertid ikke et veldefinert begrep. Et aspekt ved vitenskapelig kvalitet angår spørsmålet om hvor godt forskningen er utført. Er den basert på et tilstrekkelig antall eksperimenter, er det anvendt adekvate metoder, 12

13 er det sammenheng mellom empiri og konklusjon osv. Dette aspektet ved vitenskapelig kvalitet vil fagfeller kunne vurdere, og det vil i liten grad reflekteres gjennom siteringer. Et annet aspekt ved vitenskapelig kvalitet vil kunne dreie seg om i hvilken grad forskningen har vitenskapelig betydning og bidrar til kunnskapsutviklingen internasjonalt. Dette aspektet er i større grad noe som vil kunne reflekteres i siteringsrater. Likevel er det slik at siteringsfrekvens først og fremst sier noe om forskningens "bruksverdi". Dette følger bl.a. av at det er en implisitt vitenskapelig norm at tidligere studier/resultater man bygger forskning på, blir referert til. En finner også at artikler med stor intravitenskapelig "nytte", f.eks. mye brukte eksperimentelle metoder, kan oppnå svært høye siteringstall. Betrakter man de enkelte litteraturreferanser vil man imidlertid fort oppdage at det er en rekke ulike grunner til at en tidligere publikasjon blir referert til ikke alle dreier seg om direkte "bruk". Typisk siteres f.eks. en del basal grunnlagslitteratur i innledningen av en artikkel. Man finner også mer "tvilsomme" grunner, som å sitere redaktøren av et tidsskift i håp om at dette øker sjansen for at artikkelen blir akseptert, et stort innslag av selv-siteringer osv (Aksnes, 2003a). Samtidig vil det være slik at ikke all litteratur som er brukt eller har relevans for det aktuelle arbeidet faktisk har blitt referert til, noe som fører til at siteringer ikke er noe enkelt og direkte mål på vitenskapelig innflytelse. Effekten av en del slike "feilkilder" vil likevel jevnes ut på høyere aggregeringsnivå. Derfor er det vanlig å regne at siteringer har størst kredibilitet som indikator på makronivå og det frarådes generelt å bruke siteringer som indikator på enkeltperson- og enkeltartikkelnivå. Når siteringer likevel brukes som indikator, er det bl.a. fordi flere studier kan vise til en positiv korrelasjon mellom evalueringer foretatt av fagfeller og siteringsindikatorer. Videre har også studier vist at faglig interesse er hovedårsaken til at et arbeid blir sitert (Small, 2003). Skal man foreta en evaluering av forskning, kommer man likevel ikke utenom en vurdering gjort av fagfeller (Van Raan 1996; Aksnes & Taxt, 2004). Det er også grunn til å påpeke at siteringer ikke nødvendigvis sier noe om samfunnsmessig nytte eller ekstravitenskapelig relevans. For å ta et eksempel kan det være at bestemte forskningsresultater kan ha hatt nytte i praktisk fiskeoppdrett, men hvor dette i liten grad vil krediteres gjennom siteringer. Diskusjonen om hva siteringer egentlig "måler" er omfattende, og vi skal ikke gå videre inn på denne diskusjonen her. Vi vil imidlertid nevne et par forhold som det er viktig å være klar over. For det første er det slik at det er store fagfeltforskjeller i siteringshyppighet (Schubert, Glänzel, & Braun, 1988). En artikkel i molekylærbiologi er f.eks. gjennomsnittlig sitert 5-10 ganger så ofte som en artikkel i matematikk. Konsekvensen av dette er at det er helt nødvendig å bruke fagfeltjusterte skaler (relative siteringsindekser), og at absolutte siteringstall er ubrukelig til tverrfaglige sammenlikninger. Det er også viktig å være klar over at siteringsindeksen kun sier noe om gjennomsnittspublikasjonen. Indikatoren vil dermed kunne virke ugunstig for institutter med høy publiseringsfrekvens. For det andre er det slik at siteringsfrekvenser er ekstremt skjevfordelt. En stor andel av verdens vitenskapelige artikler blir aldri eller sjelden sitert i den påfølgende vitenskapelige litteratur. På den annen side kan noen artikler oppnå et ekstremt høyt antall siteringer. En studie av rundt norske ISI-indekserte artikler fra perioden viste f.eks. at rundt halvparten av disse ikke hadde blitt sitert eller bare oppnådd 1 eller 2 siteringer, mens 10% av artiklene mottok halvparten av det totale antallet siteringer til norske artikler (Aksnes & Sivertsen, 2001). Tilsvarende fordeling vil kunne finnes for alle land. En finner også skjevfordelingen igjen på individnivå og tidsskriftsnivå (Seglen, 1992). F.eks. vil også 13

14 forskere som er svært mye sitert typisk ha en stor andel av sine publikasjoner som er usitert eller lite sitert. Det er derfor viktig å være klar over at gjennomsnittsverdien når det gjelder siteringsrate i stor grad bestemmes av en liten andel høyt siterte artikler. Så lenge man sammenligner populasjoner med tilsvarende skjevfordeling er likevel gjennomsnittet regnet for å være en adekvat indikator Journalprofil impaktfaktor Tidsskriftsimpaktfaktorer er en bibliometrisk indikator som har fått stor popularitet. Grovt sett sier indikatoren hva som er gjennomsnitts siteringsraten til artiklene i et tidsskrift. Det er ISI som lager indeksen, som oppdateres jevnlig. I standardversjonen er siteringsraten beregnet som gjennomsnitts antall siteringer i et bestemt år til artiklene i tidskriftene publisert de forutgående to år. Det er vanlig å anta at impaktfaktorene er et grovt mål for kvalitets- eller prestisjehierarkiet blant vitenskapelige tidsskrift. Bruk av impaktfaktorer kan imidlertid være problematisk og det er viktig å være oppmerksom på slike innvendinger og begrensinger. Fagfeltforskjeller i siteringshyppighet gjør f.eks. at listen over tidsskrift med høyest impaktfaktorer domineres av biomedisinske journaler (Seglen, 1997). Videre er f.eks. grunnforskningstidsskrift typisk mer sitert enn anvendte, og for forskere som arbeider innen små fagfelt vil det kanskje ikke finnes aktuelle tidsskrift med høy impaktfaktor. Videre vil den ovennevnte skjevfordeling medføre at selv om noen av artiklene holder et høyt nivå eller er mye sitert, så gjør ikke alle det. Tidsskriftsimpaktfaktoren er således ikke representativ for enkeltartikler i tidsskriftet. Det kan også nevnes at siteringsvinduet som benyttes til beregning av disse faktorene er svært kort, noe som favoriserer tidsskrift i fagfelt med rask utviklingsdynamikk. Slike forhold gjør at det er vanskelig å bruke impaktfaktorer som et rettferdig mål på kvalitet. På aggregerte nivåer, og under forutsetning at det brukes fagfeltjusterte skaler, kan likevel indikatorer som sier noe om impaktfaktorer gi informasjon om journalprofiler. Tidligere studier har vist at norske forskere publiserer relativt sjeldnere enn forskere fra andre land i de mest siterte tidsskriftene (Aksnes, 2002). Når et institutt kommer dårlig ut i journalprofilindikatorern som er brukt i denne studien, kan det imidlertid være flere grunner til dette. En forklaring kan være at instituttets forskning generelt holder for lavt nivå til å klare å hevde seg i de mest prestisjefylte vitenskapelige journalene. Men det kan også være at instituttet har en særegen fagprofil som gjør at forskningen ikke passer inn i de mest prestisjefylte tidsskriftene. Endelig kan det skyldes at forskerne har et for lavt ambisjonsnivå når de velger tidsskrift for sine publikasjoner. 4. DATA OG METODE ISI produserer en publikasjonsdatabase som kalles "Institutional Citation Report" (ICR). Dette er en type database som lages for de ulike universitetene og som innholder standard bibliografisk informasjon på artikkelnivå. ICR-basen er basert på rundt 8600 vitenskapelige tidsskrift som indekseres av ISI. Grunnlaget for å kunne lage slike databaser er institusjonsadressene som oppgis av forfatterne av en artikkel. På bakgrunn av disse kan man så koble artiklene til organisasjons-/institusjonsnivå. I denne studien bad vi om en spesialbestilling for Universitetet i Bergen. For å identifisere et så komplett sett med publikasjoner som mulig oversendte vi en liste til ISI med de mer uvanlige adressene ved 14

15 universitetet, som ellers ville være vanskelige å identifisere i forhold til UiB som institusjon. Det var likevel uunngåelig at noen publikasjoner ville mangle, bl.a. fordi noen forfattere har vært tilsatt ved andre institusjoner i perioden, at det manglet en UiB-adresse eller at adressen var for ufullstendig. Vi fortok imidlertid også et eget søk online (ISI, Web of Science) på hver enkelt fast vitenskapelig ansatt for å kontrollere hvor mange publikasjoner som manglet. Det viste seg da at omfanget av manglende publikasjoner var relativt begrenset. Søket for publikasjoner ble begrenset til 6-årsperioden , men med siteringstall inkludert tom Fast vitenskapelig ansatte for hele perioden ble identifisert. For det øvrige vitenskapelige personalet, både internt og eksternt ansatte, ble alle ansatte pr brukt som grunnlag for analysen. Dette fordi det ikke er mulig å oppdrive historiske data for eksternt ansatte. Vi gjorde et søk på hver fast vitenskapelig ansatt ved fakultetet og identifiserte artikler forfattet eller samforfattet av disse. I tillegg til vanlige artikler inkluderte vi "notes", "letters", "proceedings papers" og "review"-artikler. Derimot tok vi ikke med småbidrag som bokanmeldelser og ledere. Også publikasjoner fra de identifiserte eksternt vitenskapelig ansatte ble tatt med. Gjennom en spørreundersøkelse ble hver enkelt fast vitenskapelig ansatt bedt om å verifisere litteratursøket foretatt i ICR og eventuelt supplere manglende artikler. Svarene vi fikk ble analysert for å avdekke forskjellen mellom den totale vitenskapelige produksjonen ved fakultetet og publikasjonslisten basert på ICR-databasen. Det ble foretatt en utluking av ikkevitenskapelige tidsskriftbidrag slik som lederartikler og bokanmeldelser. Vi identifiserte også produksjonen til eksternt ansatte, men disse ble ikke bedt om å verifisere litteratursøket. ISI sin dekning av fakultetets publisering ble regnet ut på bakgrunn av datagrunnlaget basert på tilbakemeldinger, dvs. de som ikke gav tilbakemelding ble tatt ut av datagrunnlaget. Hvilke typer artikler som ikke var dekket inn ble også identifisert Indikatorer Når det gjelder bibliometriske indikatorer, ble disse hovedsakelig basert på ICR-dataene. Følgende hovedindikatorer ble beregnet på instituttnivå: Antall artikler Antall fraksjonaliserte artikler (andel ut fra samforfatterskap) Siteringsindikatorer journalrelatert Norge Journalprofil Antall artikler Antall artikler ble beregnet totalt for instituttene, per år og som gjennomsnitt per fast vitenskapelige ansatt. Prinsippet anvendt for heltallsberegningen av antall artikler var at et institutt fikk godskrevet en artikkel når minst én forfatter var tilknyttet instituttet. I tillegg til antall ISI-indekserte artikler har vi tatt med antall artikler som de ansatte oppgav i spørreundersøkelsen (kun artikler i vitenskapelige tidsskrift ble talt med her) Antall fraksjonaliserte artikler (andel ut fra samforfatterskap) Omfanget av samforfatterskap er stadig økende, men det er klare forskjeller mellom disiplinene i hvor mange forfattere en gjennomsnittsartikkel har. Vi har derfor beregnet en 15

16 indikator hvor det er korrigert for samforfatterskap. Dersom en artikkel hadde 3 forfattere og en av disse var fra et institutt ved fakultetet, fikk instituttet tildelt 1/3 artikkel. Dersom 2 av forfatterne var fra instituttet, fikk instituttet tildelt 2/3 artikkel osv Siteringsindikatorer ICR-basen inneholder data over hvor mange siteringer en artikkel har fått fra publiseringsåret t.o.m. år I motsetning til hva som tidligere var tilfelle når man på ISI Web of Science (online) søkte siteringer på forfatternavn hvor kun 1. forfatter fikk kreditert siteringene, inkluderer ICR-databasen alle forfattere av en artikkel som utgangspunkt for siteringstall. I beregningen av siteringstall har vi brukt akkumulerte siteringstall. Dvs. at for artiklene publisert i 1995 er siteringene talt over en 7-årsperiode (i gjennomsnitt vil artiklene da være sitert ca. 10 ganger), mens for artiklene publisert i 2000 er siteringene kun talt over to år (året de ble publisert og året etter, i gjennomsnitt vil artiklene da være sitert ca. 2 ganger). Det frarådes generelt å bruke så korte siteringsvindu som to år. Likevel er artiklene fra år 2000 med i analysen fordi de har så liten vekt i gjennomsnittet dette skyldes at det er "forventet" at artiklene da er lite sitert. I vår metode vil de eldste artiklene således være mest utslagsgivende i siteringsindikatorene. Vektingen av en publikasjon fra 2000 kontra en fra 1995 vil f.eks. i gjennomsnitt bli 2 til 10 (jf. forskjell i gjennomsnittssiteringshyppighet). Metoden anvendt her er også vanlig å benytte i tilsvarende bibliometriske analyser (Moed & van der Velde, 1993; van Raan, 1996). Problemet med kreditering av siteringer til flerforfatterarbeid er det samme som for produktivitetskreditering. Vi har valgt å la instituttene få full kreditt for siteringer, selv om f.eks. kun én av mange forfattere er fra det aktuelle institutt. To referanseverdier ble brukt, fagfeltgjennomsnitt og journalgjennomsnitt fagfeltrelatert Når det gjelder fagfelt, er det i bibliometrisk sammenheng vanlig å operere med tidsskriftsdefinerte kategorier. Dvs. det er tidsskriftet en artikkel publiseres i som bestemmer hvilket fagfelt artikkelen henføres under (Aksnes, Olsen, & Seglen, 2000). I denne studien ble gjennomsnittlig siteringsrate for ulike fagfelt beregnet ved å bruke ISI-databasen Journal Performance Indicators (JPI) som inneholder publiserings- og siteringstall for mer enn tidsskrift. Hvert tidsskrift er her klassifisert i ett eller flere av rundt 250 fagfelt. På grunnlag av denne klassifiseringen ble det laget referanseverdier for hvert enkelt fagfelt/år. Dvs. det ble beregnet hvor mange siteringer en artikkel i gjennomsnitt oppnådde i fagfeltet. Denne indikatoren kan dermed brukes til å vurdere om en artikkel er sitert mer eller mindre enn gjennomsnittsartikkelen i det fagfeltet den ble indeksert i (noen tidsskrift er klassifisert i mer enn ett fagfelt, da ble det brukt gjennomsnittsverdi for de respektive fagfelt). Summen av siteringstallet til instituttets publikasjoner kan dermed sammenlignes med summen av de "forventete" siteringstallene for fagfeltene. 3 Oppnår instituttet et høyere tall, er publikasjonene mer sitert enn verdensgjennomsnittet. For hvert institutt beregnet vi vektede gjennomsnitt hvor vekten ble bestemt av antall artikler publisert i de ulike fagfelt og år. På denne måten ble det laget en indikator som tar nøyaktig hensyn til instituttets relative publisering i ulike fagfelt/år. Indikatoren ble beregnet som en relativ siteringsindeks hvor 100 representerer "forventet" eller den fagfeltrelaterte gjennomsnittsverdien. En indeksverdi på 110 vil da si at instituttets publikasjoner er 10% mer sitert enn verdensgjennomsnittet. 3 Noen få artikler var publisert i tidsskrift som ikke var tildelt noen fagkode eller hvor det ikke fantes siteringsdata for tidskriftene. Disse artiklene ble ikke inkludert i beregningen av siteringsindikatorene. 16

17 journalrelatert En tilsvarende siteringsindikator ble beregnet med tidsskriftene instituttene publiserer i som utgangspunkt. For hver artikkel innhentet vi data over gjennomsnittssiteringsrate for en artikkel publisert i det respektive tidsskriftet og året. Dvs. dersom en UiB-ansatt har publisert en artikkel i Cell i 1996 brukte vi gjennomsnittssiteringsraten for artiklene i Cell dette året. Det ble her også tatt hensyn til artikkeltypen. Dvs. var det en "review-artikkel" brukte vi gjennomsnittet for "review-artiklene" publisert i Cell Ved å summere instituttets oppnådde siteringstall, og sammenligne med summen av hva gjennomsnittet er for tidsskriftene de publiserer i, kan man lage en indikator som tar hensyn til instituttets tidsskriftsprofil. Er tallet høyere er instituttets publikasjoner mer sitert enn "forventet". På denne måten lages det en indikator som nøyaktig tar hensyn til instituttets relative publisering i ulike tidsskrift/år. Indikatoren ble beregnet som en relativ siteringsindeks hvor 100 representerer "forventet" eller den tidsskriftsrelaterte gjennomsnittsverdien. En indeksverdi på 110 vil da si at instituttets publikasjoner er 10% mer sitert enn hva som er gjennomsnittet for tidsskriftene instituttet publiserer i. Det er viktig å være klar over forskjellen på den fagfeltrelaterte og den journalrelaterte siteringsindeksen. Et institutt kan f.eks. ha en profil hvor flest artikler publiseres i tidsskrift som er lite sitert i sitt fagfelt, dvs har lav impaktfaktor. Dette vil medføre at instituttet vil score mye høyere på indikatoren som er journalrelatert enn den som er fagfeltrelatert Norge Vi beregnet også en siteringsindeks hvor norsk forskning i fagfeltet ble brukt som sammenligningsgrunnlag. En kan f.eks. tenke seg at et institutt som kommer relativt dårlig ut sammenlignet med verdensgjennomsnittet, likevel vil kunne score bra i forhold til annen norsk forskning i fagfeltet. Indikatoren ble beregnet som en relativ siteringsindeks hvor 100 representerer gjennomsnittet for norsk forskning i fagfeltet Journalprofil En egen indikator ble laget for instituttenes tidsskriftsprofil. Her brukte vi impaktfaktoren til tidsskriftene som utgangspunkt (siteringsvindu fra publikasjonsår t.o.m. 2001) og beregnet om disse var høyere eller lavere enn gjennomsnittet (=100) for fagfeltet. En indeksverdi på 110 vil f.eks. si at instituttet publiserer i tidsskrift som har 10% høyere impaktfaktor enn det som er gjennomsnittet for tidsskrift i fagfeltet. 5. FAKULTETET SAMLET EN GJENNOMGANG 5.1. Makroindikatorer for norsk forskning Norske forskere publiserer årlig ca ISI-indekserte vitenskapelige artikler. Dette representerer 0,55% av verdens samlede vitenskapelige produksjon (Norges forskningsråd, 2003). Norsk forskning har de siste tiårene gjennomgående vært sitert under verdensgjennomsnittet. De siste årene har det likevel skjedd en positiv utvikling og Norge har nå passerte middelverdien for internasjonal forskning (Aksnes, 2003b). Norge er likevel mindre sitert enn mange ledende vitenskapelige nasjoner. Figur 1 viser utviklingen i relativ siteringsindeks for 4 nordiske land. Som det framgår av figuren har norsk forskning den laveste siteringsraten av disse landene. 17

18 Danmark Sverige Finland Norge Verdensgjennomsnitt Figur 1. Relativ siteringsindeks i fire nordiske land i perioden Kilde: NIFU Skriftserie 9/2003. Basert på årlige publiseringsvindu og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene tom Indikatorene er vektet etter en verdensgjennomsnittlig fagfeltfordeling av artiklene Totaltall for fakultetet (ISI-data) I henhold til datamaterialet bidrar Universitetet i Bergen til ca. 14% av den norske artikkelproduksjonen. Dette innebærer at UiBs andel av verdens samlete vitenskapelige produksjon utgjør ca. 0,08%. Totalt identifiserte vi 2034 artikler fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet i perioden I dette tallet er en artikkel bare talt én gang, selv om de har forfattere fra flere av fakultetets institutter. Tallet hadde dermed blitt høyere om man ikke hadde korrigert for slikt samforfatterskap. Tallet inkluderer alle ansatte ved fakultetet, også stipendiater, professor II og eksternt ansatte, men er ikke korrigert for deltidsstillinger. Av disse artiklene var det 1734 som hadde minst en fast vitenskapelig tilsatt som medforfatter, noe som tilsvarer 85% av samtlige ISI-indekserte artikler i perioden Total publisering På henvendelsen til fakultetets fast vitenskapelig ansatte vedr. ICR-publikasjonslistene fikk vi høy svarprosent. Til sammen gav 74% av personalet tilbakemelding, se tabell 1. Senter for miljø- og ressursstudier (SMR) består av kun tre personer, og data fra SMR vil derfor ikke lenger bli omtalt spesielt, kun tatt med i oversikter for fakultetet sett under ett. Institutt for fiskeri- og marinbiologi har en svarprosent på hele 95. I denne sammenhengen kan det være verdt å nevne at dette instituttet siden 1993 har praktisert budsjettildeling til de vitenskapelig ansatte basert på bl.a. vitenskapelige publikasjoner. Ellers må en samlet svarprosent på 74 generelt sies å være høy for denne typen studier, og det betyr at datamaterialet gir et godt grunnlag for å vurdere publiseringsvirksomheten ved fakultetet. 18

19 5.4. Dekningsgrad Vi fikk tilbakemelding om totalt 617 manglende vitenskapelige publikasjoner. Vi foretok en grov klassifisering av disse i forhold til publikasjonstype, men foretok ikke en systematisk dobbeltsjekking i forhold til bibliografisk informasjon om de oppgitte journalene av artiklene ble klassifisert som artikkel i et internasjonalt tidsskrift, 42 som vitenskapelige artikler i nordiske tidsskrift og 251 av publikasjonene som proceedings-artikler (tabell 2). En del av de ansatte rapporterte at listene basert på ISI-databasen var komplette, mens andre rapporterte om relativt mange manglende publikasjoner. Manglene skyldes dels at ISI ikke har indeksert de aktuelle tidsskriftene, dels at forfatterne ikke har oppgitt en UiB adresse i publikasjonene. Bakgrunnen for denne undersøkelsen var å få et bilde på hvor stor dekning som var oppnådd gjennom søket i ISI-basen 5. Ved utregning av dekningsgraden til ISI-basen er kun vitenskapelige artikler, i det som ble klassifisert som internasjonale tidsskrift, tatt med i grunnlaget. Dette fordi ISI dekker publisering i andre kilder enn internasjonale journaler dårlig. Det betyr at vitenskapelig publisering i f.eks. konferanse- proceedings eller bøker ikke kommer med i denne analysen. ISI-basen viser seg å ha en dekningsgrad for fakultetet samlet sett på 81% når det gjelder vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift i årene (tabell 3). Dekningen må sies være høy, særlig tatt i betraktning at mange av de artiklene som manglet viste seg å være publisert i mer perifere tidsskrift. Selv om det er klare forskjeller instituttene i mellom når det gjelder dekningsgrad av ISI (figur 4), er det grunn til å si at undersøkelsen viser at en analyse basert på ISI-data vil gi et rimelig godt bilde av publiseringsaktiviteten ved fakultetet. ISI-data er også brukt som kilde for flertallet av de indikatorene som er valgt ut i studien. For alle instituttene vil det eksistere mangler. Noen har imidlertid større mangler enn andre og dette er det viktig å ta med som feilkilde. 4 Om de faktisk finnes, om de faktisk har referee-ordning osv. 5 Klassifisering av de publikasjonene som ble oppgitt å mangle i ISI er i noen tilfeller basert på skjønn, og hvert enkelt tidsskrift ble ikke dobbeltsjekket for om de var plassert i korrekt kategori. Dette fordi hensikten med denne studien var å danne et oversiktbilde over ISI sin dekningsgrad. 19

20 Tabell 1. Tilbakemeldingsandel per institutt Institutt Antall % tilbakem Institutt for fiskeri og marinbiologi FV 19 GT % Institutt for informatikk FV 19 GT % Matematisk institutt FV 25 GT % Geologisk institutt FV 20 GT % Kjemisk institutt FV 24 GT % Geofysisk institutt FV 16 GT % Institutt for mikrobiologi FV 8 GT 6 75 % Zoologisk institutt FV 12 GT 9 75 % Molekylærbiologisk institutt FV 11 GT 8 73 % Institutt for den faste jords fysikk FV 15 GT % Botanisk institutt FV 11 GT 7 64 % Fysisk institutt FV 32 GT % Senter for miljø og ressursstudier FV 3 GT 1 33 % Totalt fast vitenskapelige MN-fak 215 Totalt gitt tilbakemelding MN-fak % FV = fast vitenskapelig tilsatt GT = gitt tilbakemelding Tabell 2. Innrapporterte mangler; kategorisert, antall og ande basert på en grov klassifisering av ulike typer tidsskrift.. Type publikasjoner Totalt Andel Internasjonal vitenskapelig artikkel med referee % Vitenskapelig publikasjon i et nordisk tidsskrift* 46 7 % Proceedings % Totalt % * Med hovedmålgruppe fra de nordiske landene 20

21 Tabell 3. ISI-dekning pr. institutt. Tallene er basert på utvalget av fast vitenskapelig ansatte som har gitt tilbakemelding og på en grov klassifisering av tidsskrift ikke dekket av ISI. Institutt ISI-artikler Andre ISI dekning Botanisk institutt % Institutt for informatikk % Matematisk institutt % Fysisk institutt % Geofysisk institutt % Institutt for den faste jords fysikk % Geologisk institutt % Zoologisk institutt % Kjemisk institutt % Institutt for fiskeri- og marinbiologi % Institutt for mikrobiologi % Molekylærbiologisk institutt % Totalt % Tabell 4. Type publikasjoner som ikke er indeksert i ISI pr institutt. Basert på en grov klassifisering av tidsskrift ikke dekket av ISI. Institutt Intern. Nordiske Proc. Totalt Institutt for informatikk Fysisk institutt Matematisk institutt Kjemisk institutt Botanisk institutt Geologisk institutt Institutt for fiskeri- og marinbiologi Geofysisk institutt Institutt for den faste jords fysikk Zoologisk institutt Institutt for mikrobiologi Molekylærbiologisk institutt 6 6 Totalt Indikatorerene en samlet oversikt I tabell 5 har vi fremstilt noen indikatorer og nøkkeltall for instituttene i en samlet oversikt. En kolonne viser antall fast vitenskapelig ansatte i Her inngår professorer, førsteamanuenser og amanuenser i faste stillinger. En annen kolonne viser totalt antall vitenskapelig ansatte ved instituttene. Her inngår også eksternt finansierte personale, forskere, stipendiater og professor II pr Deretter er det beregnet fem ulike indikatorer for produksjon av artikler. Det totale antall artikler forfattet eller medforfattet av personer med tilknytning til instituttet framgår. Deretter følger en indikator som viser hvor mange artikler dette utgjør når det fraksjonaliseres for samforfatterskap. En annen indikator viser så hvor mange artikler det faste vitenskapelige personale publiserte, også her fraksjonalisert for samforfatterskap. Det ble beregnet to produktivitetsindikatorer. En for alle vitenskapelig ansatte og en kun for de fast vitenskapelig ansatte. Det ble beregnet tre siteringsindikatorer. 21

22 En indikator viser det samlede antall siteringer instituttets artikler har mottatt i perioden Deretter vises to siteringsindekser, en journalrelatert og en fagfeltrelatert. Disse viser hvorvidt instituttets publikasjoner er mer eller mindre sitert enn det som er gjennomsnittet for henholdsvis tidsskriftene og fagfeltet instituttet publiserer i. En annen indikator viser så instituttets journalprofil, dvs. om man publiserer i høyt eller lavt siterte tidsskrift innenfor eget fagfelt. Til slutt er det utarbeidet en indikator over innrapporterte mangler når det gjelder ISIdekningen av artikler i vitenskapelige tidsskrift. For nærmere kommentarer og tolkninger av de ulike indikatorene vises det til beskrivelsen av hvert enkelt institutt i appendiks. Vi har sett litt nærmere på indikatoren for siteringsindeks i forhold til fagfeltnivået, i noen tilfeller opphevet som bibliometriens crown indicator (van Raan, 2000). Figur 2 viser at syv av tolv institutter blir mer sitert enn verdensgjennomsnittet innen de fagfeltene instituttene publiserer innenfor, to institutter blir gjennomsnittlig sitert, mens tre institutter ligger under gjennomsnittet. Tilsvarende er det laget en figur hvor instituttenes siteringsindeks er sammenliknet med hva som er gjennomsnittet for norsk forskning i fagfeltet. Figuren viser at, med unntak av tre, ligger instituttene ved fakultetet også over gjennomsnittet når det gjelder siteringer sett i et nasjonalt perspektiv. Som nevnt er imidlertid siteringsfrekvenser svært skjevfordelt (figur 7). Dette innebærer at en eller noen få høyt siterte artikler kan trekke opp siteringsindeksen til et institutt i betydelig grad. En konsekvens av dette er igjen at instituttenes siteringsrate i forhold til verdensgjennomsnittet vil kunne endres om tidsvinduet endres. 22