Kapittel Fysioterapeut

Transkript

1 Rikstrygdeverket Rundskriv Kapittel Fysioterapeut Utarbeidet av Rikstrygdeverket Helsetjenestekontoret Sist endret: 1. juli 2005, jfr. parentes under overskriftene Helsedepartementet har med hjemmel i Folketrygdloven 5-8 gitt Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Rikstrygdeverket utgir dette Rundskrivet. Rundskrivet er ment som en støtte ved anvendelse av forskriften og er ikke en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området. Forskriften og Rundskrivet må derfor leses i sammenheng. 1

2 5-8 Fysioterapeut Utarbeidet av Rikstrygdeverket Helsetjenestedivisjonen Sist endret Det er gjort endringer under følgende overskrifter: Innledning Antall behandlinger og behandlingsopplegg Forhåndstilsagn Sykdomsliste - Revmatiske og andre lidelser i ledd og knokler. Yrkesskade/yrkessykdom Reiseutgifter og reisetillegg Oppgjørsrutiner Egenandel/Egenbetaling Takst 1 Takst 2 Takst 5 utgår Takst 8 Takst 50 Arbeidsplassvurdering Aktuelle meldinger: Ingen Vedlegg 1. Mønsteravtale - avtale om direkte oppgjør med fysioterapeut for utgifter til fysioterapi 2. Skjema for stikkprøvekontroll Innledning [Endret 8/02, 7/05] Helsedepartementet har med hjemmel i folketrygdloven 5-8 gitt Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Andre bestemmelser om dekning av utgifter til fysioterapi: forskrift til lovens 5-4, 5-7 og 5-8 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter forskrift til lovens 5-24 om stønad til helsetjenester i utlandet rundskriv til lovens 5-22 om bidrag til fysioterapi i utlandet rundskriv til lovens 5-22 om bidrag til terapiridning forskrift og rundskriv til lovens 5-21 om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten Formål [Endret 8/02] 2

3 Formålet med stønadsordningen er å gi hel eller delvis dekning av utgifter til fysioterapi som er av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne, jf. forskriftens 1. Rett til refusjon [Endret 8/02, 2/03, 12/03] Trygden dekker utgifter til behandling hos fysioterapeut som har avtale med kommunen om driftstilskudd til privat praksis, jf 1 Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter fastsatt i medhold av bl. a. Folketrygdloven 5-8 femte ledd. Utgifter til fysioterapi hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner dekkes i en begrenset periode. For at utdanningskandidater og lærere skal ha rett til trygderefusjon, må det fremlegges dokumentasjon på at institusjonen er godkjent av departementet, at vedkommende er student på den aktuelle institusjonen og omfanget av praksisen i antall timer per uke. Videre dekkes utgifter til fysioterapi hos fysioterapeut som har fylt 62 år før 1. juli Det er en forutsetning at fysioterapeuten har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og har opprettholdt denne retten fram til 1. juli Se 2 i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter fastsatt i medhold av bl. a. folketrygdloven 5-8 femte ledd. Fysioterapeut som vikarierer i privat praksis for fysioterapeut med kommunalt driftstilskudd, har rett til trygderefusjon såfremt kommunen har godkjent vikaren. Fysioterapeut som vikarierer i privat praksis for fysioterapeut uten kommunalt driftstilskudd har rett til trygderefusjon dersom den det vikarieres for har rett til refusjon og har saklig grunn til permisjon. Vikaren har bare krav på refusjon i den perioden vikariatet pågår. Se forskriftens 5 og 6 med merknader. Fysioterapeut som er fastlønnet i kommunen har krav på dekning av reiseutgifter fra kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven 5-1. All annen godtgjørelse er inkludert i fastlønnstilskuddet, herunder reisetillegg og tillegg for behandling i pasientens hjem m.v. Kommunen kan heller ikke kreve refusjon fra trygden for fastlønte fysioterapeuter. Turnuskandidater er fastlønnet i kommunen, jf Forskrift av 21. desember 2001 om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for helsepersonell gitt i medhold av Lov om helsepersonell mv (helsepersonelloven) 48 andre ledd bokstav b. De kommer derved inn under de samme bestemmelser som fastlønte fysioterapeuter. Folketrygden gir ikke dekning for behandling utført av fysioterapeut ansatt i bedriftshelsetjenesten. Behandling av fengselsinnsatte dekkes ikke av trygden, jf. 5-2 i Lov om helsetjenesten i kommunene. Trygden gir ikke dekning for behandling av beboere i alders- og sykehjem. Korttidsopphold er likestilt med opphold av lengre varighet. Kommunen har ansvaret for å dekke utgiftene til fysioterapi. Det gis ikke dekning for behandling av pasienter som er innlagt i helseinstitusjon. Forskriften gav tidligere hjemmel for særskilt oppgjørsordning for fysioterapi som er 3

4 foretatt poliklinisk ved fysikalsk institutt som er underlagt en helseinstitusjon. Denne hjemmelen er bortfalt. Dette medfører imidlertid ikke at trygdens oppgjør med helseinstitusjon for fysioterapi bortfaller. Inntil det eventuelt foreligger annen beskjed, skal trygden fortsatt ha oppgjør med helseinstitusjoner som det er inngått avtale med. Hjemmelen for å utbetale stønad er nå Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak. Det vises til forskriftens 4. Helseinstitusjon som har oppgjør for fysioterapi må sende manuelle regninger på linje med privatpraktiserende fysioterapeuter. Det kan ikke sendes krav om oppgjør elektronisk via POLK. Det skal ikke inngås nye avtaler om oppgjør for fysioterapi utført ved helseinstitusjon. Forebyggende arbeid er kommunenes ansvar og finansieres via rammetilskudd fra staten, jf. Lov om helsetjenesten i kommunene 1-3. Foretar fysioterapeuten f.eks. undersøkelse av skoleelevers sittestilling, instruksjon i kroppsøvelse e.l. dekkes ikke dette av trygden. Trygden dekker ikke fysioterapeutens inntektstap som følge av at bestilt time ikke benyttes. Fysioterapeuten må eventuelt kreve betaling av pasienten. Ved ubenyttet time bestilt av et trygdeorgan, ytes godtgjørelse etter honorartakst i forskriften. Rikstrygdeverkets kommentarer Rikstrygdeverkets kommentarer skal være til støtte ved anvendelsen av forskriften. Rundskrivet er ikke lagt opp som en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, og det forutsettes derfor god kjennskap til forskriften. Kommentarene er ordnet etter paragrafene i forskriften. Under hver paragraf er kommentarene ordnet alfabetisk under aktuelle stikkord. Kapittel I. Regler 1 Vilkår for refusjon Antall behandlinger og behandlingsopplegg [Endret 9/98, 1/01, 8/02, 6/04, 7/05] Det er et vilkår for refusjon fra trygden at det foreligger henvisning fra lege. Legen skal angi diagnose, funn og behandlingens hensikt på henvisningsblanketten. På bakgrunn av ovennevnte opplysninger skal fysioterapeuten selv avgjøre behandlingsform, behandlingstid og antall behandlinger. Fysioterapeuten er ansvarlig for at iverksatt behandling er forsvarlig, jf. forsvarlighetskravet i Lov om helsepersonell. En henvisning gjelder for inntil 24 behandlinger. Om behandling som bare kan iverksettes etter spesiell henvisning fra lege, se forskriften 1 fjerde ledd. Frist [Endret 8/02, 2/03, 7/03] 4

5 Se forskriften 1 femte ledd. Dersom behandlingen ikke er påbegynt innen 6 måneder, foreligger det ikke lenger gyldig henvisning fra lege, og pasienten må innhente ny henvisning før behandling påbegynnes. Trygden yter ikke refusjon for behandling påbegynt før gyldig henvisning foreligger. Tilsvarende skal en pasient ikke ha mer enn 6 måneder opphold i en behandlingsserie. Avbrytes behandlingsserien i mer enn 6 måneder, anses henvisningen for bortfalt, og pasienten må innhente ny henvisning før videre behandling iverksettes. Fysioterapeuten må sette frem sitt krav om refusjon innen 6 måneder, jf tredje ledd. Fristen regnes fra utgangen av den måned hvor behandlingen fant sted. Pasient med akutt lidelse bør starte behandling innen 3 uker og bør ikke ha mer enn 3 ukers opphold mellom to behandlinger. Regelen praktiseres som en anbefaling, og får ingen betydning for gyldigheten av den foreliggende henvisning. Hyppighet [Endret 2/02] Etter praksis ytes det ikke godtgjørelse for mer enn én behandling pr. dag. Det kan likevel ytes stønad til flere behandlinger per dag dersom det er behov for både individuell behandling og gruppebehandling, og i følgende tilfeller: Ved behandling av pasienter som trenger thoraxdrenasje pga. nedsatt respirasjonskapasitet og/eller sekretstagnasjon (se 3 sykdomslisten indremedisin pkt. 1 og nevrologi pkt. 1 4) Ved behandling av akutte lidelser/skade innen indremedisin, kirurgi og nevrologi (for de aktuelle lidelsene se 3 sykdomslisten) begrenset til inntil 6 måneder fra behandling startet. Ved behandling av barn med alvorlig cerebral parese eller alvorlig ervervet hjerneskade for inntil 3 mnd pr. år inntil fylte 12 år hhv. inntil 3 år etter skaden. Behandlingen må utføres av spesialist i barnefysioterapi i samarbeid med sykehusbasert spesialenhet. Dersom en person har to forskjellige skader som utløser forskjellige behov for fysioterapi, (det må i tilfelle foreligge to separate henvisninger), godtas det at det utføres to individuelle behandlinger samme dag. Det må utøves et konkret skjønn ved vurderingen, og man må ha for øyet muligheten for eventuell overbehandling. Henvisning [Endret 8/02] Ved fysioterapi for låsing av kjeven kan henvisning fra tannlege godtas. Vesentlig betydning [Endret 8/02] Hvorvidt fysioterapi er av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne, beror på en medisinsk vurdering. I tvilstilfeller bør trygdekontoret innhente uttalelse fra rådgivende lege. 5

6 Det kan gis dekning for fysioterapi som er av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne selv om effekten av behandlingen trolig vil være av forbigående karakter. 2 Behandlingsformer [Endret 9/98, 1/01, 8/02, 12/04] I kapittel II, takster, gis ytterligere informasjon om hvilke behandlingsformer trygden dekker. Det ytes ikke stønad for mer enn inntil tre individuelle behandlingsformer og en gruppebehandling samme dag eventuelt for to gruppebehandlinger hvorav en i basseng, se merknad til kapittel II punkt A, B, C og 3 og kommentarer i rundskrivet under MERKNAD TIL KAPITTEL II PUNKT A, B, C. Dersom en fysioterapeut tar opp spørsmål om refusjon for behandlingsformer som ikke er nevnt i forskriften, skal Regional oppgjørsenhet henvise fysioterapeuten til vedkommendes fagorganisasjon. Det må avklares gjennom de årlige takstforhandlingene mellom Norsk Fysioterapeutforbund og staten/kommunenes Sentralforbund om nye behandlingsformer som utvikles skal dekkes av trygden. Behandling med akupunktur og elmedistrålbehandling er eksempler på behandlingsformer som trygden ikke godtgjør. Trygden dekker heller ikke utgifter til ryggskole. Kompetansekrav Autorisasjon [Endret 2/02] Autorisasjon som fysioterapeut gis av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, jf. lov av 2. juli 1999 om helsepersonell mv 53. Tilleggsutdannelse [Endret 2/02] Fysioterapeut som dokumenterer å ha godkjent videreutdanning i manuell terapi eller psykomotorisk behandling, kan kreve refusjon etter de respektive takstene, se merknad til takstene A.8 og A.9. Ved å fremlegge særskilt dokumentasjon vil også utdanningskandidater innenfor de respektive områdene kunne benytte takstene. 3 Godtgjørelse etter honorartakst [Endret 8/02] Ved en del alvorlige lidelser hvor fysioterapi kan være spesielt viktig for pasientens sykdom og funksjonsevne, kan det ytes refusjon etter honorartakst. Hensikten er dels å sikre at nødvendig behandling blir gitt, dels å dekke betydelige og langvarige utgifter til egenandeler. Trygdens dekning er begrenset til honorartakst i forskriftens kapittel II. Forhåndstilsagn 6

7 [Endret 8/02, 2/03, 7/05] Fysioterapeuten skal vurdere hvorvidt vilkårene for dekning etter honorartakst er oppfylt i det enkelte tilfelle. Regional oppgjørsenhet skal kontrollere om vilkårene for dekning etter honorartakst er oppfylt, og at fysioterapeuten ikke krever godtgjørelse for mer enn 3 individuelle behandlingsformer og en gruppebehandling per dag, se kommentarer i rundskrivet under MERKNAD TIL KAPITTEL II PUNKT A, B, C. Dersom fysioterapeuten krever dekning etter honorartakst, og dette ved oppgjørsenhetens gjennomgang viser seg å være feil, skal oppgjøret avkortes tilsvarende. Dersom fysioterapeuten er i tvil om vilkårene for dekning etter honorartakst er oppfylt, kan trygdekontorets tilsagn innhentes før behandlingen starter. Et tilsagn fra trygdekontoret skal bare avgjøre hvorvidt lidelsen gir rett til dekning etter honorartakst, og ikke ta stilling til antall behandlinger eller hvilke takster som skal benyttes. Innhenting av tilsagn skal fremsettes overfor pasientens bostedstrygdekontor. Henvisninger til fysioterapi som er innsendt til trygdekontoret for forhåndstilsagn, bør returneres til pasienten/fysioterapeuten innen en uke. Tilsagnet fra bostedstrygdekontoret danner grunnlaget for senere kontroll fra oppgjørsenheten. Hvis behandlingen starter straks legen har skrevet ut henvisning, kan fysioterapeuten eventuelt kreve egenandel av pasienten inntil det er klarlagt med trygdekontoret om pasienten har rett til dekning etter honorartakst eller ikke. Dersom en fysioterapeut krever egenandeler for behandlingen og pasienten mener at vilkårene for å kreve dekning etter honorartakst er oppfylt, kan medlemmet på selvstendig grunnlag søke bostedstrygdekontoret om dekning etter honorartakst. Dersom det foreligger skriftlig søknad eller henvisning for godtgjørelse etter honorartakster og trygdekontoret kun innvilger vanlig refusjon, skal det treffes skriftlig vedtak som sendes fysioterapeuten/medlemmet. Avslag på tilsagn til fysioterapeuten/medlemmets søknad kan påklages til fylkestrygdekontoret. Dersom både fysioterapeuten og medlemmet har søkt om dekning, behandles dette som en klage på fylkestrygdekontoret. Det skal ikke gis forhåndstilsagn for dekning etter honorartakst for krigspensjonister. Krigspensjonister har ikke rett til dekning etter honorartakst i henhold til forskriftens 3, men eventuelt etter krigspensjoneringslovene. Krigspensjonister må derfor betale egenandel hos fysioterapeuten og deretter søke trygdekontoret om å få refundert utgiftene i ettertid. Spesialavdeling [Endret 2/02] Punkt 1 b) under Psykiatri i sykdomslisten omfatter psykiatrisk avdeling både i sykehus og sykehjem. Spesialist [Endret 9/98, 8/02] 7

8 Ved enkelte diagnoser stilles det krav til henvisning fra spesialist, se merknader til de enkelte punktene i diagnoselisten. Der forskriften krever at spesialist henviser pasienten til fysioterapi, se merknad til de respektive sykdomsgruppene, er det ikke et krav at pasienten har vært til konsultasjon hos spesialisten. Det er opp til spesialisten om han finner det nødvendig med en særskilt undersøkelse i forbindelse med henvisningen, eller om han mener det er forsvarlig å skrive henvisning på grunnlag av kjennskap til pasienten. Besøk hos spesialist utelukkende for å få en henvisning antas å være unødvendig. Det må også foreligge behov for en medisinsk vurdering av pasienten. Der det i merknadene er satt krav om at spesialist/spesialavdeling må henvise til fysioterapi, gjelder dette første behandlingsserie, men en allmennpraktiserende lege kan eventuelt følge opp pasienten i den resterende del av perioden, og henvise til ytterligere behandlinger som dekkes etter honorartakst. Sykdomsliste [Endret 1/01, 2/03, 5/03, 12/04] Det må være klar sammenheng mellom sykdommen og den behandling det søkes refusjon for. Henvises det til behandlinger som ikke direkte angår diagnosen i 3, dekkes behandlingene etter vanlig refusjonstakst. Eventuell tvil om sammenheng mellom diagnose og behandling må avgjøres på grunnlag av behandlende leges/rådgivende leges uttalelse, se også kommentarer i rundskrivet under YRKES- SKADE/YRKESSYKDOM. Hvis det reises spørsmål om å innlemme nye sykdommer på sykdomslisten, skal forslaget begrunnes. Opplysninger om økonomiske konsekvenser for trygden (antall pasienter/behandlinger pr. år) skal om mulig angis. Fylkestrygdekontoret må påse at det er innhentet begrunnet uttalelse fra rådgivende lege før saken eventuelt oversendes Rikstrygdeverket. Dersom en pasient har rett til dekning etter honorartakst etter sykdomslistas 3, skal det oppgis hvilket punkt i sykdomslista vedkommende faller inn under. Hvert sykdomspunkt har fra fått et unikt nummer. Hver spesialitet har fått en bokstav i tillegg til at undergruppene sykdomsgruppe og sykdom allerede er nummerert. I rubrikken Sykdomsliste føres for eksempel ved astma A1a eller ved brudd B1a. I flere av merknadene til sykdomslisten står det at behandlingen er begrenset til 6 måneder fra det tidspunktet behandlingen ble påbegynt. Behandlingen regnes som påbegynt ved første behandlingsdato hos privatpraktiserende fysioterapeut. Dersom en pasient har vært på en opptreningsinstitusjon først, skal dette oppholdet ikke medregnes i begrensningen på 6 måneder. Når det gjelder spørsmålet om når behandlingen må påbegynnes etter for eksempel en operasjon for å komme inn under 6 måneders-regelen, er dette ikke nærmere regulert. Dersom behandlingen starter opp lang tid etter at operasjonen fant sted, må Regional oppgjørsenhet vurdere om det fortsatt er årsakssammenheng mellom behovet for opptrening og den tilstanden som gir rett til dekning etter honorartakst. Kirurgi [Endret 9/98, 1/01, 2/02, 6/04] 8

9 Punkt B1a og B1b: I utgangspunktet skal det være foretatt kirurgisk inngrep for å få rett til dekning etter honorartakst. Det kan imidlertid gis dekning etter honorartakst ved brudd uten kirurgisk inngrep når bruddet er i de lange rørknokler, i hvirvelsøylen, eller omfatter leddflatene i vektbærende ledd. Videre omfattes brudd i håndrot og brudd i vektbærende knokler i nærheten av ankelen. Ved bruk av kikhullskirurgi (artroskopi/endoskopi) må det imidlertid være foretatt et kirurgisk inngrep for å få rett til dekning etter honorartakst. Hvis kikhullsprosedyren bare er benyttet diagnostisk for å stille diagnose, er dette ikke å anse som kirurgisk inngrep. Personer med osteoporose kan få fri fysioterapi i de tilfeller hvor det er en klar episode med akutt, betydelig forverret funksjon og røntgenologisk påvist et klart brudd i virvel. Det gis ikke dekning etter honorartakstene for fysioterapi etter chymopapain-behandling (injeksjonsbehandling). Merknaden til punkt 1-3, innebærer at dekning etter honorartakst er begrenset til de tilfeller hvor pasienten har behov for behandling i mer enn én måned. I disse tilfeller ytes refusjon etter honorartakst i inntil 6 måneder fra det tidspunkt behandlingen ble påbegynt. Nevrologi [Endret 9/98, 1/01, 2/03] Punkt 1 k) omfatter blant annet lidelsen torticollis. Porfyri anses som omfattet av punkt 1k når det foreligger spastiske eller slappe pareser, tremor eller koordinasjonssvikt. Det må foretas en konkret vurdering. Porfyri med muskelsmerter er ikke tilstrekkelig grunnlag for dekning etter honorartakst. Pediatri Medfødt misdannelse av ekstremitet av en slik grad at protesebruk er nødvendig (som f.eks. hos thalidomidskadde), gir rett til refusjon etter honorartakst også utover 18 år (punkt 2). Psykiatri [Endret 6/04] Punkt F1b: Det kan gis behandling i flere perioder på 6 måneder dersom pasienten får ny henvisning fra poliklinikken i psykisk helsevern eller har hatt nytt opphold i psykiatrisk avdeling. Revmatiske og andre lidelser i ledd og knokler [Endret 9/98, 1/01, 2/02 11/02, 2/03, 4/03, 7/03, 2/05, 7/05] Punkt H1 Ved spondylartritt (punkt H1f) og sacroileitt (punkt H1f) uten andre sykdomsmanifestasjoner gis refusjon etter honorartakst hvis lidelsen er påvist ved røntgen eller entydig klinisk påvist av spesialist. Forrestiers sykdom er ikke dokumentert å være en betennelsesaktig revmatisk lidelse og gir ikke grunnlag for dekning etter honorartakst. 9

10 Punkt H2 Det gis som hovedregel ikke dekning etter honorartakst for pasient som får innsatt kunstig ledd (totalprotese) og dermed ikke lenger har artrose. Pasienten har rett til godtgjørelse etter bestemmelsene under "kirurgi" i forbindelse med operasjonen. Dersom protesen løsner og pasienten får stort behov for fysioterapi, kan det gis dekning etter honorartakst basert på en konkret medisinsk vurdering i det enkelte tilfelle. Det må foreligge henvisning fra spesialist, og saken forelegges rådgivende lege. Dersom en pasient etter innsetting av totalprotesen fremdeles har plager som er overveiende sannsynlig relatert til artrosen, kan det imidlertid fortsatt gis dekning etter honorartakst. Punkt H2a gjelder artrose i større vektbærende ledd. Artrose i patella (kneskjellet) gir ikke rett til dekning etter honorartakst fordi denne delen av kneleddet ikke har noen vektbærende funksjon. Av merknaden til punkt H2a og H2b fremgår at artrosen skal være klinisk og røntgenologisk påvist. For at Regional oppgjørsenhet skal kunne kontrollere om vilkårene for dekning etter honorartakst er oppfylt, må lege eller fysioterapeut derfor påføre henvisningen at artrosen er røntgenologisk påvist. Konvensjonell røntgen er den beste metoden for å påvise artrose. Dersom artrose er påvist ved MR og CT, er det et krav at det finnes tydelige tegn som redusert bruskhøyde, avsmalnet leddspalte og påleiringer for å si at artrose er påvist og rett til fysioterapi uten egenandel kan innvilges. Kravet om at artrosen skal være røntgenologisk påvist, anses ikke oppfylt dersom artrose er avdekket ved artroskopi med negativt røntgenbilde. Yrkesskade/Yrkessykdom [Endret 9/98, 5/03, 7/05] Det er et vilkår for å gi dekning etter honorartakst at behovet for behandling skyldes yrkesskaden/yrkessykdommen. Det må godtgjøres at det er årsakssammenheng mellom skaden/sykdommen og behandlingsbehovet, dvs. at yrkesskaden/yrkessykdommen skal være den mest sannsynlige eller den mest nærliggende årsak til behandlingsbehovet. Behandlingen må være av vesentlig betydning for yrkesskaden/yrkessykdommen og funksjonsevnen, jf. forskriftens 1. Vernepliktige og korporaler er yrkesskadedekket 24 timer i døgnet og har rett til dekning etter honorartakst for fysioterapi etter forskriftens 3. Folketrygdloven 5-23 kommer ikke til anvendelse i forhold til fysioterapi fordi Forsvaret ikke tilbyr fysioterapitjenester. Dekning etter honorartakst på grunn av yrkesskade skal forhåndsgodkjennes av bostedstrygdekontor. Et vedtak om forhåndsgaranti på grunn av yrkesskade gjelder kun for den aktuelle henvisningen det er fattet vedtak om. Når trygdekontoret skal vurdere årsakssammenheng, vil det ofte være behov for å be om en uttalelse fra rådgivende lege. Ved innhenting av slik uttalelse, bør trygdekontoret be rådgivende lege angi hvor langvarig behandlingsbehovet antas å være. På den måten vil trygdekontoret lettere kunne ta stilling til senere henvisninger uten å måtte gå via rådgivende lege hver gang. Også ved yrkesskade er det et krav at fysioterapeuten har rett til trygderefusjon, og det 10

11 gis bare dekning for de behandlingsformer som står i forskriften. 4 Reiseutgifter og reisetillegg [Endret 9/98, 8/02, 5/03, 12/03, 6/04, 12/04, 7/05] Stortinget har vedtatt å overføre ansvaret for dekning av reiseutgifter for helsepersonell fra folketrygdloven til kommuner og regionale helseforetak fra 1. januar Ftrl oppheves, og hjemmelen for dekning av utgifter flyttes til kommunehelsetjenesteloven 5-1 og spesialisthelsetjenesteloven 2-1a. Dette innebærer at kommunene har ansvaret for dekning av reiseutgifter for fysioterapeuter fra 1. januar Krav om dekning av utgifter for reiser foretatt i 2003 skal sendes trygdekontoret, mens krav om dekning av utgifter for reiser foretatt i 2004, skal sendes kommunen. Reglene for dekning av reiseutgifter er ikke endret selv om ansvaret for å refundere utgiftene er flyttet fra trygdekontoret til kommunen. Reisetillegget er godtgjørelse for tapt arbeidsinntekt under reise, og ytes i tillegg til reiseutgifter fra kommunen. Reisetillegget beregnes for den tid fysioterapeuten bruker på reise tur/retur til medlemmet. Ved besøksrunde skal det regnes for samlet reisetid og ikke per pasient. Tiden som går med til behandling skal ikke medregnes. Fysioterapeutens rett til dekning av reisetillegg gjelder uavhengig av om Regional oppgjørsenhet har inngått avtale om direkte oppgjør med fysioterapeuten, men fysioterapeut som ikke har rett til trygderefusjon, får heller ikke dekket reisetillegg, jf. folketrygdloven 5-8 andre ledd. Vilkåret for å yte reisetillegg, er at det er nødvendig å utføre behandlingen og at medlemmet på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet. Reisetillegg ytes også ved behandling av barn, eldre, funksjonshemmede og kronisk syke i barnehage, skole og dagsenter hvis pasienten ikke kan møte i fysioterapeutens institutt uten spesielt transportmiddel og/eller ledsager, se forskriftens kapittel II, takst F. Godtgjørelse for reisetid er inkludert i takst 50 a og 50 b. 5 Økonomiske interesser i et institutt [Endret 2/03, 5/03] En lege (legesenter) anses for å ha økonomiske interesser i et fysikalsk institutt dersom legen (legesenteret) leier ut lokaler til instituttet. Leger og fysioterapeuter som slår seg sammen i et driftsaksjeselskap (felles institutt), vil rammes av bestemmelsen i 5. Lege og fysioterapeut kan imidlertid ha aksjer i et felles boligaksjeselskap som de begge leier lokaler av, dersom virksomhetene for øvrig er helt atskilt. Lege og fysioterapeut kan også være sameiere/andelseiere til ulike seksjoner i samme bygg så lenge hver av dem driver en selvstendig praksis. Rikstrygdeverket har i helt spesielle tilfeller godkjent at det ytes refusjon fra trygden f.eks. dersom stedets eneste lege er gift med fysioterapeuten og det er lang vei til annen fysioterapeut. 6 Avtale om direkte oppgjør 11

12 Fysioterapeut Den vanlige oppgjørsformen for fysioterapi er direkte oppgjør mellom Regional oppgjørsenhet og fysioterapeuten, se vedlegg 1 til MØNSTERAVTALE. Utbetaling skjer normalt til den enkelte fysioterapeut, men dersom flere fysioterapeuter som arbeider sammen, f.eks. i fellesforetak (aksjeselskap) ønsker det, skal oppgjørsenheten foreta samlet utbetaling. Også ved slik felles utbetaling må hver fysioterapeut levere egen samleregning med underbilag (henvisninger og blanketter) for sine pasienter. Når flere fysioterapeuter arbeider sammen og det i løpet av en behandlingsserie har vært nødvendig for pasienten å skifte fysioterapeut, kan trygden yte refusjon på grunnlag av regning fra fysioterapeuten som har avsluttet behandlingen. Nærmere retningslinjer for direkte oppgjør er regulert i mønsteravtalen. Kontroll av oppgjør [Endret 2/03] Trygdeetatens kontrollstrategi skal være basert på risikovurderinger. Kontrollstrategien legger opp til en tredelt kontroll slik at det skal foretas en viss kontroll før utbetaling, en grundig kontroll av nye behandlere og utvidete kontroller basert på risikovurdering. Forhold som alltid skal kontrolleres i ethvert oppgjør før utbetaling: At fysioterapeuten har avtale om direkte oppgjør med trygden. Om det har vært endringer i refusjonsretten. At fysioterapeuten sender inn krav på fastsatt blankett, og at blanketten er fullstendig utfylt. Ved direkte oppgjør skal fysioterapeuten benytte RTV-blankett Regning fysioterapeut IA og blankett IA Samleregning Medisinsk behandling. At samleregningen er underskrevet av fysioterapeuten. At krav om oppgjør ikke er foreldet. Forhold som skal kontrolleres på stikkprøvebasis i ethvert oppgjør: At inngangsvilkårene for trygdens stønad er oppfylt, dvs. at det foreligger sykdom, skade eller lyte og at behandlingen er av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne, se forskriftens 1. At vilkårene for rett til dekning etter honorartakst er oppfylt At enkeltregninger og henvisninger er vedlagt oppgjøret Beløpskontroll En vurdering av oppgjørets størrelse og utvikling i oppgjørets størrelse. Regional oppgjørsenhet må følge med på unormale økninger i oppgjørets størrelse. At man ser igjennom takstene som er benyttet for å avdekke åpenbare feil som f.eks. antall behandlingsformer benyttet samme dag. Gyldig henvisning At behandlingen ikke er påbegynt før gyldig henvisning foreligger 12

13 At behandlingen er påbegynt innen 6 måneder fra henvisningen ble skrevet Utvidet kontroll basert på risikovurdering I en utvidet kontroll bør følgende kontrolleres: Utbetalinger over tid Utbetalinger sammenliknet med andre fysioterapeuter Takstbruk Takstkombinasjoner Overlapping mellom pasientbehandlinger Overforbruk av takster Praksisprofil Kontroll av nye behandlere For alle nye fysioterapeuter, skal det alltid foretas en grundig kontroll av refusjonsrett, dvs om vedkommende har rett til refusjon fra folketrygden. Det skal alltid gjennomføres en nøye kontroll av det første oppgjøret. Deretter skal et nytt oppgjør kontrolleres etter noen måneder. Dette innebærer en fullstendig kontroll av takstbruk, bruk av fastsatte blanketter, signaturer m.v. Hensikten er å tidlig luke ut eventuelle feil og vise ovenfor fysioterapeuten at det er kontroll og oppfølging fra trygdeetatens side. Dette innebærer at følgende kontroller skal utføres: Refusjonsrett, kontroll av: At det er inngått avtale med trygden om direkte oppgjør. Siste aktuelle avtale skal være inngått. At nødvendig autorisasjoner foreligger. Dokumentasjonen skal ligge i saksmappen til fysioterapeuten. At det foreligger refusjonsrett. Vilkårene for refusjon i folketrygdlovens kapittel 5 må være oppfylt, jf forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter. Om det er fattet vedtak om bortfall av retten til å praktisere for trygdens regning. Grundig kontroll av: Takstbruk Bruk av fastsatte blanketter At henvisninger er vedlagt i oppgjøret Signatur på samleregningen Skjema for innhenting av opplysninger fra pasienter ved stikkprøvekontroll følger som vedlegg 2 til rundskrivet. Mønsteravtale [Endret 9/98, 8/02, 2/03, 12/04] 13

14 Det er utarbeidet mønsteravtale for direkte oppgjør mellom Regional oppgjørsenhet og fysioterapeut. Avtaler i samsvar med mønsteravtalen trenger ikke Rikstrygdeverkets godkjennelse. En fysioterapeut som ønsker å inngå avtale om direkte oppgjør, må dokumentere sin kompetanse og eventuell tilleggsutdannelse overfor Regional oppgjørsenhet. Fysioterapeuten må også dokumentere at han har rett til trygderefusjon, jf. folketrygdlovens 5-8 andre ledd. Forannevnte dokumentasjon skal oppbevares hos Regional oppgjørsenhet. Eventuelt tidligere oppgjørskontor må oppgis. Fysioterapeut som er ansatt i vikariat for praksisinnehaver som har permisjon, må inngå avtale om direkte oppgjør med Regional oppgjørsenhet for den perioden vikariatet varer. Regional oppgjørsenhet skal gjennomgå mønsteravtalen sammen med fysioterapeuten, understreke det tillitsforhold en slik avtale bygger på, og orientere om fysioterapeutens forpliktelser i forhold til trygden, jf. avtalens punkt 2. Herunder opplyse om fysioterapeutens plikt til ikke å påføre trygden unødige utgifter. Fysioterapeuten skal også gjøres oppmerksom på konsekvensene av mislighold av avtalen (oppsigelse, tap av rett til refusjon, straffeansvar). Mønsteravtalen følger som vedlegg 1 til dette rundskriv. Nyeste versjon av avtalen skal benyttes. Når mønsteravtalen endres, skal Regional oppgjørsenhet si opp den eksisterende avtalen og sende ny avtale til fysioterapeuten for undertegning. Hvis fysioterapeuten ikke vil undertegne ny avtale, må gammel avtale sies opp. Oppgjørsrutiner [Endret 2/03, 7/05] Se punkt 4 i mønsteravtalen. Trygdeetaten har utviklet en diskettløsning for mottakelse av fysioterapioppgjør på diskett. For å kunne sende inn oppgjør på diskett, må fysioterapeutens journalsystem være oppdatert i forhold til de kravene trygdeetaten stiller. I tillegg må journalleverandøren være godkjent for innsending av oppgjør på diskett. Enkelte oppgjørsenheter kan også motta refusjonskrav på CD-rom. Ved innsending av refusjonskrav på diskett/cd, skal denne alltid merkes med behandlerens navn samt oppgjørsperiode. Samleregning og henvisninger skal vedlegges. Opplysningsrett/-plikt På forespørsel fra ligningskontoret, skal Regional oppgjørsenhet gi opplysninger om utbetalinger til fysioterapeuter (jf. ligningsloven 6-13 nr. 2). Oppgjørskontorets taushetsplikt anses ikke å være til hinder for dette. Privat institutt Det kan ikke inngås avtale om direkte oppgjør med privat institutt. Det er den enkelte fysioterapeut knyttet til instituttet som inngår avtale med Regional 14

15 oppgjørsenhet om direkte oppgjør. Se også kommentarer i rundskrivet under FYSIOTERAPEUT. Regning/Henvisningsblankett [Endret 9/98, 1/01, 8/02, 2/03, 5/03] Legen skal skrive henvisning på henvisningsblankett IA Henvisning til fysioterapi. Legens henvisning skal følge første oppgjør for behandling. Fysioterapeuten skal skrive regning på blankett Regning fysioterapeut IA fastsatt av Rikstrygdeverket. Regningene skal være fullstendig utfylt. Regional oppgjørsenhet skal ikke yte refusjon for regninger som er mangelfullt utfylt. Regningene returneres til fysioterapeuten uten oppgjør under henvisning til at opplysninger mangler. Elektronisk utskrevet blankett kan benyttes, forutsatt at utskriften ellers er identisk med overnevnte blankett. Blanketten Regning fysioterapeut IA er lagt ut på trygdeetatens internettsider under skjemaer og kan skrives ut derfra og eventuelt kopieres i flere eksemplarer. Trygden yter ikke refusjon for behandling utført uten at pasienten har gyldig henvisning. En henvisning gjelder ikke for behandling gitt før henvisningen ble skrevet. Det kreves ikke ny henvisning når annen behandler overtar underveis i en behandlingsserie, f.eks. fordi behandler blir syk. Fysioterapeuten som startet behandlingen, sender inn krav om oppgjør for det antall behandlinger vedkommende har gitt. Ny behandler må fylle ut regningskort for de behandlinger vedkommende har gitt på vanlig måte. I tillegg må vedkommende ha en bekreftelse fra første behandler om skifte av behandler, antall behandlinger første behandler har gitt, dato for innsending av første oppgjør og eventuelt andre opplysninger som er nødvendig for at den nye fysioterapeuten skal kunne fylle ut regningsblanketten på en ordentlig måte. Hvis den første fysioterapeuten har kopi av henvisningen, kan opplysningene føres på denne. Hvis ikke, kan opplysningene gis på kopi av tidligere innsendt regningsblankett, eller på eget ark. Samleregning [Endret 8/02, 2/03] Fysioterapeutens krav til Regional oppgjørsenhet skal skrives på Rikstrygdeverkets blankett IA "Samleregning for medisinsk behandling". Samleregning med vedlagte enkeltregninger kan, i henhold til avtalen om direkte oppgjør, sendes Regional oppgjørsenhet en gang i måneden, senest førstkommende måned etter behandlingsdagen. Det er imidlertid ikke noe i veien for at fysioterapeuten sender oppgjør for mer enn en måned på samme regningsblankett. 7 Refusjonskrav fra medlemmet [Endret 2/03] Vanligvis har privatpraktiserende fysioterapeuter avtale om direkte oppgjør med Regional oppgjørsenhet. I de tilfeller fysioterapeuten ikke har slik avtale, vil refusjon være betinget av at beløpet er betalt. Ved betaling av giro, vil orginalfaktura være tilstrekkelig som dokumentasjon for at behandlingsutgiftene er betalt, se økonomimelding 1/02. 15

16 Fysioterapeutens regning skal også i slike tilfeller være skrevet på blankett fastsatt av Rikstrygdeverket. Kapittel II. Takster [Endret 9/98, 1/01, 8/02, 2/03] Egenandel/Egenbetaling [Endret 9/98, 8/02, 3/04, 7/05] Med egenandel forstås differansen mellom honorar og refusjon i takstene. Fysioterapeut som har avtale med kommunen om driftstilskudd basert på Avtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Norsk Fysioterapeutforbund om drift av privat praksis for fysioterapeuter etter Lov om helsetjenesten i kommunene, herunder drift av selskap, kan ikke kreve høyere egenbetaling av pasienten enn den egenandel som fremgår av takstene. Brudd på avtale om driftstilskudd skal Regional oppgjørsenhet rapportere til kommunen. Egenandelene gjelder også ved behandling hos fysioterapeut som er fastlønnet i kommunen. Fysioterapeuter med rett til trygderefusjon etter overgangsbestemmelsen i 2 i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter kan kreve høyere egenbetaling av pasienten. I tilfeller der pasienten får behandling eller tilleggstjenester som det ikke er dekning for etter takstene, kan fysioterapeuten ta særskilt honorar for dette. Honoraret fastsettes av fysioterapeuten. Pasienten skal i slike tilfeller informeres om hvilken del av behandlingen som er refusjonsberettiget og kan godskrives egenandelstak 2, og hvilken del som ikke er det, og om prisen for tilleggstjenesten. Fysioterapeuten plikter å ha oppslag som viser prisene for de enkelte takster og eventuelle tilleggstjenester på et sted som er lett synlig for pasienten. Frikort [Ny 12/04] Behandling hos fysioterapeut inngår i frikortordningen egenandelstak 2. Pasienten må betale egenandeler inntil egenandelstaket er nådd. Hva som er godkjente egenandeler følger av forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Når pasienten betaler egenandel, skal fysioterapeuten utstede en spesifisert kvittering. Av den spesifiserte kvitteringen må det fremgå hvilke takster som er utløst, egenandelsbeløpet for hver takst og antall behandlinger. Når pasienten har fått frikort, kan fysioterapeuten kreve pasientens egenandel direkte fra oppgjørsenheten sammen med sitt øvrige oppgjør. Det er viktig at fysioterapeuter informerer sine pasienter om muligheten for å få frikort. En måte å gjøre dette på kan være å skrive ut informasjon om frikortordningene fra trygdeetatens internettsider (under helse/sykdom > helsetjenester > frikort), og henge den opp på kontor eller venteværelse. Takster Generelt 16

17 [Tilføyd 8/02. Endret 2/03] Takstene A.2, A.3, A.4, A.5, A.6, A.7, A.8, A.9, B.20, B.21 og B.22 er alle å anse som selvstendige individuelle behandlingsformer, se Merknad til punkt A, B, C. Det er fysioterapeuten som er ansvarlig for all behandling. Hjelpepersonell kan ikke på egen hånd utføre behandlingstiltak. Rutinepregete behandlingsrelaterte gjøremål kan imidlertid utøves av hjelpepersonell og utløse refusjon fra trygden. Fysioterapeuten må utvise et samvittighetsfullt skjønn, og må selv være i kontakt med pasienten hver gang, samt være tilgjengelig under behandlingen. Dette innebærer at arbeidet ikke kan utløse refusjon fra trygden hvis pasienten bare eller i det vesentlige, har vært i kontakt med hjelpepersonell. Innenfor følgende takster vil rutinepregete behandlingsrelaterte tiltak utført av hjelpepersonell kunne utløse refusjon fra trygden: B.20, B.21 og B.22. Det legges til grunn at fysioterapeuten selv korrigerer feil utførte øvelser. Takst 1 [Endret 9/98, 1/01, 8/02, 2/03, 7/03, 12/04, 7/05] Takst 1a og 1d Fysioterapeuten kan på eget initiativ utløse taksten ved igangsettelse av et behandlingsopplegg. Dersom undersøkelse ved igangsettelse av et behandlingsopplegg og behandling utføres samme dag, er dette samlet å anse som en behandling i forhold til antall behandlinger henvisningen gjelder for. Også fysioterapeut som godtgjør at vedkommende er under videreutdanning i manuell terapi eller psykomotorisk fysioterapi, kan benytte takstene 1d-f. Takst 1b og 1e Takst 1b og 1e kan ikke benyttes rutinemessig, men når legen i særskilte tilfeller ber om en separat undersøkelse eller en skriftlig tilbakemelding som forutsetter en nærmere undersøkelse av pasienten. Det ytes ikke godtgjørelse fra trygden for å skrive epikrise. Epikrise sendes uoppfordret til legen etter avsluttet behandling, jf. forskriften 1. Taksten kan videre benyttes når trygdekontoret ber legen om en vurdering og legen må innhente uttalelse fra fysioterapeut (f.eks. i forbindelse med sykmelding, attføring eller spørsmål om uførepensjon). I de tilfeller som er nevnt over, ytes det refusjon etter honorartakst. Takst 1c og 1f Takst 1c og 1f er tidstilleggstakster som utløses i tillegg til henholdsvis 1a-b og 1d-e dersom undersøkelsen har en varighet på mer enn 30 minutter. Det er en forutsetning at pasienten er tilstede ved undersøkelsen i mer enn 30 minutter for at disse takstene skal utløses, jf. merknad til takst 1. Takst 2 [Endret 8/02, 7/02, 7/05] 17

18 Overlapping av pasientbehandlinger honoreres ikke annet enn i de tilfeller det er medisinsk nødvendig at fysioterapeuten behandler to pasienter samtidig i samme rom. Med medisinsk nødvendig menes i dette tilfelle at pasientene profiterer på å behandles sammen. Dette skal i så fall avmerkes og begrunnes særskilt på regningsblanketten eller på eget ark som legges ved regningsblanketten. Takst 2g er en tilleggstakst som bare kan knyttes til takstene 2a til 2f, og til takst 8, jf merknad til takst 8. Takst 5 [Endret 8/02, 12/04, 7/05. Kommentaren utgår] Takst 8 [Endret 1/01, 8/02, 2/03, 12/04, 7/05] Det følger av merknad til takst 8 at denne bare kan kombineres med behandlingsformene under takstene og med takst 2g. Manuellterapeuten står imidlertid fritt til å benytte andre behandlingsformer som øvelsesbehandling, laser, elektroterapi, ultralyd og traksjonsbehandling, men kan ikke kreve honorar for det. Manuellterapeuter kan utløse takst A10 for veiledet trening dersom honorartakstpasienter mellom behandlingene trener på instituttet etter et individuelt tilpasset treningsprogram, jf. takst A10. Takst A10 er ikke en behandlingsform, og begrensningen i merknaden kommer derfor ikke til anvendelse i forhold til denne taksten. Også fysioterapeut som godtgjør at vedkommende er under videreutdanning i manuell terapi, kan benytte taksten. Manuell terapi kan benyttes som behandlingsform for sykdommer som gir rett til stønad etter honorartakst dersom det kan påvises en direkte årsakssammenheng mellom sykdommen og behovet for slik behandling. Takst 9 [Endret 1/01, 2/03] Dekning etter takst 9 forutsetter at fysioterapeuten har godkjent tilleggsutdannelse i psykomotorisk behandling (psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi). Det kan ytes godtgjørelse for annen behandling som gis i tillegg til psykomotorisk behandling. Også fysioterapeut som godtgjør at vedkommende er under videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi, kan benytte taksten. Psykomotorisk fysioterapi kan benyttes som behandlingsform for sykdommer som gir rett til stønad etter honorartakst dersom det kan påvises en direkte årsakssammenheng mellom sykdommen og behovet for slik behandling. Takst 10 [Tilføyd 1/01, 2/03] Taksten kan benyttes på egne dager eller på samme dag som det gis individuell behandling. Taksten kan ikke kreves i forbindelse med oppvarming (B22) til veiledet trening. 18

19 Takst 21 [Tilføyd 8/02] Taksten kan ikke repeteres på flere områder samme behandlingsdag. Takst 22 [Endret 2/03] Taksten kan ikke kreves i forbindelse med oppvarming til veiledet trening (A10). Takst 32 [Endret 6/04,] Vanlig gruppebehandling (takst 30) er en behandlingsform hvor pasientene følger samme program under instruksjon av fysioterapeuten. Behandlingsformen krever nødvendigvis ikke noe spesielt utstyr, men et større areal slik at pasientene kan bevege seg fritt. Medisinsk treningsterapi (takst 32) er en behandlingsform som krever spesialtilpasset utstyr og hvor pasientene følger et individuelt opptreningsprogram under tilsyn/instruksjon av fysioterapeuten. Taksten er begrenset til 5 pasienter pr. gang. Takst 50 [Endret 9/98, 1/01, 8/02, 2/03, 12/03, 7/05] Takst 50 er en takst for møtegodtgjørelse og kan ikke utløses ved aktiv behandling. Samarbeidsmøte er forbeholdt helsepersonell med ulik faglig kompetanse eller på ulike forvaltningsnivå. Det er ikke satt noen begrensning i forhold til bestemte spesialiteter når fysioterapeuter med ulik kompetanse samarbeider om et behandlingsopplegg. Både helse- og sosialfaglig personell og den privatpraktiserende fysioterapeuten/henvisende lege kan innkalle til møte. Det er tilstrekkelig at én person deltar på møtet sammen med fysioterapeuten. Andre yrkesgrupper kan komme inn som supplerende deltakere, men ikke i stedet for helse- og sosialfaglig personell. Det er ikke et krav at lege må være representert i gruppen. Taksten kan bare benyttes ved konkret oppfølging av enkeltpasienter. Ved bruk av takst 50 a og 50 b må fysioterapeuten oppgi hvilke pasienter det gjelder og hvem det er samarbeidet med. Taksten beregnes også for reisetid fra fysioterapeutens arbeidssted til og fra møtestedet. Bestemmelsen i 4 om reisetillegg kommer følgelig ikke til anvendelse når takst 50a og 50b benyttes, men fysioterapeuten har i tillegg krav på dekning av reiseutgifter etter kommunehelsetjenesteloven 5-1. Basisgruppe [Endret 1/01] Basisgrupper er tverrfaglige, rådgivende samarbeidsorgan som vurderer attføringstiltak for langtidssykmeldte, yrkeshemmede o.a. Regler for basisgrupper er fastsatt i medhold av folketrygdlovens Fysioterapeut som deltar i slik basisgruppe mottar godt- 19

20 gjørelse i henhold til avtale mellom trygden og Norsk Fysioterapeutforbund, se nevnte reglers 10. Godtgjørelsen ytes etter takst E50a og 50b. Arbeidsplassvurdering [Tilføyd 1/01, 8/02, 12/04, 7/05] Rikstrygdeverket har bestemt at trygdekontorene fra 1. januar 2001 skal gis mulighet til å benytte arbeidsplassvurdering utført av fysioterapeut som et virkemiddel i forbindelse med oppfølging av sykmeldte. Ordningen skal benyttes der den sykmeldtes arbeidsplass mangler bedriftshelsetjeneste eller annet verne- og helsepersonell som har kompetanse på arbeidsplasstilrettelegging. I slike tilfeller har trygdekontoret mulighet til å honorere ekstern fysioterapeut for å foreta en arbeidsplassvurdering. Det er ikke et vilkår at fysioterapeuten har refusjonsrett. Fysioterapeuten må ha følgende kompetanse: Enten: 1. Spesialist i helse og miljøarbeid MNFF, eller 2. Ukeskurs i bedriftsrettet fysioterapi: NFF s kurs i helse- og miljøarbeid I og Arbeidsplassvurdering på oppdrag fra trygden, eller tilsvarende (for eksempel kurs for bedriftshelsetjenestepersonell, Statens arbeidsmiljøinstitutt), 3. Minst 3 års praksis i minst 50 % stilling med forebyggende fysioterapi / ergonomi for eksempel i bedriftshelsetjeneste. Honorar for arbeidsplassvurdering er knyttet opp mot honoreringssystemet for legeerklæringer som allerede brukes både av leger og psykologer. Den fastsatte satsen for arbeidsplassvurdering med reisetid er fra : 507 kroner for første time (tilsvarer takst L40) 254 kroner for senere påbegynt halvtime (tilsvarer takst L20) Skyssgodtgjørelse for billigste reisemåte etter Regulativ for reiser innenlands for statens regning Satsene inkluderer rapportskriving og eventuell funksjonsundersøkelse i forkant dersom fysioterapeuten ikke har forhåndskjennskap til den sykmeldte. Veiledende tidsbruk er stipulert til inntil fire timer inkludert arbeidsplassbesøk, rapportskriving og eventuell funksjonsundersøkelse. Reisetid kommer i tillegg. Fysioterapeuten skal sende regning sammen med rapporten til det trygdekontoret som har rekvirert arbeidsplassvurderingen. Det er ikke utarbeidet egen blankett for oppdraget. Regningen fra fysioterapeuten skal inneholde fysioterapeutens navn, adresse, organisasjonsnummer eller personnummer og kontonummer. Videre må den sykmeldtes navn og fødselsdato framgå, samt spesifikasjon av medgått tidsbruk fordelt på arbeidsplassvurdering, reisetid, og eventuell funksjonsvurdering. Ved utbetaling skal følgende infotrygdkonto benyttes: Fysioterapeuter arbeidsplassvurdering