Budsjett Tildeling av budsjettramme.

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Molekylærbiologisk institutt Vår ref Sak nr. 2012/13626 Dato Budsjett Tildeling av budsjettramme. Fakultetsstyret vedtok budsjettrammer for institutter og avdelinger for 2013 i møte (sak 12/ ). Med dette tildelingsbrevet gis det melding om fakultetets og instituttets budsjettramme for 2013, og informasjon om forutsetningene for disponering av midlene. Fakultetets strategiplan er førende for fakultetets prioriteringer. Fakultetets budsjett er videre basert på universitetsstyrets vedtak om budsjettfordeling for 2013, tildelingsbrev fra universitetsdirektøren og budsjettrammer vedtatt av fakultetsstyret. Noen av hovedpunktene i rammefordelingen for 2013: Instituttenes grunnrammer videreføres fra Lønns- og priskompensasjon på 3,3 % blir videreført til instituttenes budsjettrammer. Samtidig øker arealkostnadene mer enn lønns- og priskompensasjon. Det er satt av midler til strategiske tiltak for oppfølging av fakultetets strategiske plan. Strategisk tildelte stipendiat- og postdoktorstillinger tildeles for en stipendperiode. Omlegging av finansieringsgrunnlaget for interne rekrutteringsstillinger. Videreføring av resultatuttelling øker fra 25 % til 50 % av Kunnskapsdepartementets (KDs) satser. Budsjettet for 2013 vil bli revidert i forbindelse med avslutning av regnskapet for 2012, og fakultetsstyret vil få forelagt en egen sak om regnskapsavslutning 2012 og overføringer til I kapittel 1 blir det gitt en oversikt over fakultetets og instituttets måltall for Forskningsutdannings- og forskerutdanningsmeldingene vurderer status og utfordringer for fakultetets hovedoppgaver. Det sendes eget brev om opplegg for arbeidet med meldingene. Kapittel 2 gir en oversikt over fakultetets budsjettramme for 2013, både innenfor grunnbevilgning og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, mens kapittel 3 viser instituttets rammetildeling for Generelle retningslinjer for budsjettet 2013 er gitt i kapittel Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allég. 41, Realfagbygget Bergen Saksbehandler Rigmor Geithus

2 Innhold 1 MÅLTALL FOR UTDANNING FORSKNING FORSKERUTDANNING FORMIDLING EFFEKTIV UTNYTTELSE AV RESSURSENE MUSEER OG SAMLINGER BUDSJETTRAMMER BUDSJETTRAMME FOR GRUNNBEVILGNING BUDSJETTRAMME FOR BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET FELLES AVSETNINGER Strategiske avsetninger Små driftsmidler Forskningstermin Likestilling og kjønnsbalanse Arbeidsmiljøtiltak Driftsmidler til forskere som publiserer GENERELLE KOMMENTARER MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTTS RAMMETILDELING FOR GRUNNBEVILGNING, ORDINÆR DRIFT Lønns- og priskompensasjon Endring i strategiske avsetninger, stipendiat- og postdoktorstillinger Omlegging av finansieringsgrunnlaget for interne rekrutteringsstillinger Resultatmidler Internhusleie Rekrutteringsstillinger Midler til instituttleder BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET GENERELLE RETNINGSLINJER FOR ØKONOMIFORVALTNING I ØKONOMIMODELL, KONTOSTRENG OG KONTOPLAN BUDSJETTERING SOSIALE KOSTNADER KOPI- OG PAPIRPENGER INTERNHUSLEIE DEKNINGSBIDRAG/INDIREKTE KOSTNADER OG EGENINNSATS INNKJØP BUDSJETTDISPONERINGSMYNDIGHET, BESTILLINGSRETT OG SIGNATURPRØVER ELEKTRONISK ANVISNING VEDLEGG 1. SIGNATURPRØVESKJEMA OG BESTILLINGSFULLMAKT VEDLEGG 2 KDS MÅLSTRUKTUR FOR UNIVERSITETER OG HØYSKOLER VEDLEGG 3 MÅLSTRUKTUR VED UNIVERSITETET I BERGEN

3 1 Måltall for 2013 Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten. I henhold til økonomireglementet i staten skal alle statlige virksomheter legge mål- og resultatstyring til grunn for planlegging og oppfølging av virksomheten. Risikostyring skal være integrert i mål- og resultatstyringen. Kunnskapsdepartementet har fra 2012 gjort endringer i målstrukturen for universiteter og høyskoler. Endringene medfører blant annet at sektormålene er mer langsiktige og stabile, de politiske prioriteringene tydeliggjøres innenfor mål- og resultatstyringsmodellen for sektoren, departementets nasjonale virksomhetsmål fjernes fra målstrukturen og det delegeres til institusjonene selv å fastsette virksomhetsmål tilpasset den enkelte institusjons virksomhet. Antallet felles nasjonale styringsparametere blir samtidig redusert. Med bakgrunn i departementets sektormål og universitetets strategiske planer har styret ved UiB vedtatt målstruktur for universitetet for Universitetsstyret skal behandle sak om Rapport 2012 og planer 2013 først i møte KDs sektormål og UiBs virksomhetsmål for 2012 er vedlagt. Fakultetsstyret skal fastsette mål og resultatkrav for fakultetet, og har ansvaret for at fakultetets økonomiske ressurser disponeres i overensstemmelse med bestemmelser gitt av Universitetsstyret. I møte vedtok fakultetsstyret måltall for fakultetet for Utdanning Fakultetet skal følge opp egne planer for undervisning innenfor universitetets overordnede strategier. Fakultetet har følgende ambisjon for utdanning i 2013: Å oppnå minst studiepoengsenheter (SPE) Å uteksaminere minst 275 kandidater på mastergradsnivå Å ha minst 215 inn- og utreisende utvekslingsstudenter Å ha en gjennomstrømning på 42,5 studiepoeng pr. registrerte student for høyere og lavere grad samlet Å ha minst 1,5 primærsøkere pr. studieplass Molekylærbiologisk institutt bør ha følgende minimumsmålsettinger for undervisning i 2013: Å ha en gjennomstrømning på 42 studiepoeng pr. registrerte student for høyere og lavere grad samlet. Ved å oppnå dette vil instituttet bidra til at fakultetet oppnår sin målsetting om å produsere minst studiepoengsenheter totalt Uteksaminere minst 16 kandidater på mastergradsnivå Å ha 14 inn- og utreisende utvekslingsstudenter Fakultetet forventer at instituttene følger undervisningskravene som er redegjort for i sak 2012/83 Budsjett 2013 forslag til rammetildeling til institutter og enheter 1.2 Forskning Fakultetet skal følge opp egne planer for forskning innenfor universitetets overordnede strategier. Fakultetet har følgende ambisjon for forskning i 2013: Å utgi publikasjoner tilsvarende 525 publikasjonspoeng Å oppnå 200 millioner kroner i bevilgninger fra Norges forskningsråd 3

4 Å oppnå 26 millioner kroner i bevilgninger fra EU Å oppnå 100 millioner kroner i inntekter fra annen bidragsvirksomhet Å oppnå 3 millioner kroner i oppdragsvirksomhet Molekylærbiologisk institutt bør ha følgende minimumsmålsettinger for forskning i 2013: Utgi publikasjoner tilsvarende 20 publikasjonspoeng Oppnå 8,8 millioner kroner i bevilgninger fra Norges forskningsråd Oppnå 0,9 millioner kroner i bevilgninger fra EU Oppnå 8,4 millioner kroner i inntekter fra annen bidragsvirksomhet 1.3 Forskerutdanning Fakultetet skal følge opp egne planer for forskerutdanning innenfor universitetets overordnede strategier. Fakultetet har følgende ambisjon for forskerutdanning i 2013: Å oppnå minst 75 nye doktorgrader Å ha 138 stipendiatårsverk finansiert over grunnbevilgningen Å ha 27 postdoktorårsverk finansiert over grunnbevilgningen Å ha 85 bidrags- og oppdragsfinansierte stipendiatårsverk Å ha 55 bidrags- og oppdragsfinansierte postdoktorårsverk Molekylærbiologisk institutt bør ha følgende minimumsmålsettinger for forskerutdanning i 2013: Uteksaminere minst 9 doktorander 12,7 stipendiatårsverk finansiert over grunnbevilgningen 1,5 postdoktorårsverk finansiert over grunnbevilgningen 8,7 bidrags- og oppdragsfinansierte stipendiatårsverk 5 bidrags- og oppdragsfinansierte postdoktorårsverk 1.4 Formidling I tråd med fakultetets strategi må formidling, samfunnskontakt og bidrag til samfunns- og næringsutvikling være integrerte oppgaver i forskningen og utdanningen. 1.5 Effektiv utnyttelse av ressursene Fakultetet og instituttet skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. 1.6 Museer og samlinger Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet samarbeider med De naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen om både forskning og utdanning innen flere fagområder. Dette samarbeidet er viktig og forutsettes prioritert. Fakultetsledelsen vil følge opp instituttets planer gjennom det årlige styringsdialogmøtet. 4

5 2 Budsjettrammer 2013 Tabell 1 viser Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets budsjett for Tabell 1 MN-fakultetets budsjett for 2013, tall i 1000 kr Budsjett 2013 Inntekter fra grunnbevilgningen Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Sum Budsjettet inneholder grunnbevilgning (inkl. avskrivingsinntekter og instituttinntekter), inntekter fra forskningsrådet, EU og annen bidragsaktivitet, samt inntekter fra oppdragsvirksomhet. 2.1 Budsjettramme for grunnbevilgning Oversikt over fakultetets budsjettramme for grunnbevilgningen er gitt i tabell 2. Tabell 2 Budsjett for grunnbevilgningen, tall i 1000 kr Grunnbevilgning, ordinær drift Prosjektnr Annuumsinntekter Inntekter øremerket stipendiater Inntekter øremerket postdoktorer Inntekter øremerket investeringer, artsklasse Inntekter øremerket annet 7xxxxx Delsum grunnbevilgning Avskrivningsinntekter, motpart Instituttinntekter Sum I 2013 er 107,1 millioner kroner av fakultetets budsjettramme øremerket universitetsstipendiater på prosjekt , og 21 millioner kroner øremerket postdoktorer på prosjekt universitetsstipendiatårsverk og 27 postdoktorårsverk skal da være besatt. Øremerkingen av disse midlene gjør at det er viktig at tilsettinger skjer raskt og etter budsjettforutsetningene, slik at midlene fullt ut blir benyttet til formålet i budsjettåret. 12 millioner kroner av fakultetets ramme er øremerket investeringer. Universitetsdirektøren har tatt inn igjen krav til investeringsbudsjett i tildelingsbrevene fordi regnskapsføring av avskrivinger fordrer et klarere skille mellom drift og investering. Andre investeringsmidler, for eksempel øremerkede midler til utstyr (prosjekt ), kommer i tillegg til denne rammen. Instituttinntekter omfatter poster som refusjoner og kurs og gir tilsvarende finansieringsgrunnlag på kostnadssiden. Avskrivningsinntekter er inntekter som skal finansiere merkostnader til avskrivninger i I tillegg til budsjettrammen for den ordinære driften er det satt av midler til midlertidige tiltak utenfor rammen. Oversikt over disse tiltakene er vist i tabell 3. 5

6 Tabell 3 Budsjett for midlertidige avsetninger (grunnbevilgningen), tall i 1000 kr Midlertidige avsetninger utenfor rammen Prosjekt 2013 Vitenskapelig utstyr Vitenskapelig utstyr CERN ERC-støtte Institutt for biologi ERC-støtte Institutt for informatikk Koordinator Makereresamarbeidet ELIXIR.NO Sum Gjennom universitetets sentrale budsjettposter er det i tillegg satt av 4 millioner kroner til drift av universitetets tungregnemaskin og 5 millioner kroner til SFF Senter for geobiologi. Det er videre satt av 8 millioner kroner til videreføring av kompetanse opparbeidet gjennom universitetets fire nasjonale FUGE plattformer, der forskningsrådets finansiering ble avsluttet i ,8 millioner kroner av denne avsetningen er tildelt MN-fakultetet for å dekke UiBs egenandel til ELIXIR.NO, jf. tabellen over. For de resterende 6,2 millioner kroner vil det bli en prosess for å fordele midler til tiltak knyttet til de fire plattformene. I følge fakultetets tildelingsbrev vil universitetsledelsen «avklare bevilgning til fakultetets nye SFF, Birkeland Center for Space Science, etter dialog med fakultetet». Fakultetet vil få økt inntektsbudsjett ved eventuelle ekstratildelinger. 2.2 Budsjettramme for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Budsjettrammen for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved fakultetet er gitt i tabell 4. Tabell 4 Budsjett for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 2013, tall i 1000 kr Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Prosjekt 2013 Inntekter fra Forskningsrådet Inntekter fra EU Inntekter fra annen bidragsaktivitet Inntekter fra oppdragsvirksomhet Sum Det er lagt til grunn at fakultetet skal ha 85 stipendiater og 55 postdoktorer finansiert over denne delen av budsjettet i Disponeringen av BOA følger prosjektbeskrivelser og kontrakter med bidragsyter, med prosjektleder som nøkkelperson. Et førende prinsipp er at budsjett og regnskap skal vise alle direkte og indirekte kostnader. Det forutsettes at det budsjetteres med full kostnadsdekning, med kostnader til lønn og sosiale kostnader, utgifter til infrastruktur og administrasjon. Dekningsbidragsinntekter fra prosjektene skal dekke indirekte kostnader i prosjektene. Universitetsdirektøren har i fakultetets tildelingsbrev skrevet følgende om beregning av totale kostnader i forskningsprosjekter: «En arbeidsgruppe i regi av UHR la fram forslag til felles nasjonal modell for beregning av totale kostnader i forskningsprosjekter våren Representantskapet i UHR vedtok å anbefale modellen som grunnlag for beregning av totale prosjektkostnader i møte Et sentralt element i 6

7 modellforslaget er innføring og beregning av leiestedskostnader, og at kostnader som ellers ville vært generelle og indirekte, gjøres spesifikke og direkte for hvert prosjekt. Å få ulike kategorier av leiestedskostnader vurderes å gi et riktigere bilde av kostnader i prosjektene. Forskningsrådet som den viktigste finansieringskilden aksepterer modellens elementer. UHR oversender rapporten til medlemsinstitusjonene med informasjon om videre oppfølging og hvordan det skal legges til rette for at institusjonene kan ta modellen i bruk. Økonomiutvalget i UHR skal lage opplærings- og informasjonsopplegg om modellen. Økonomiavdelingen arbeider med å følge opp intensjonene i modellen. Dette kan gi bedre finansieringsgrunnlag for prosjekter ved institutter og på fakultetsnivå.» I 2012 ble det vedtatt betydelig økte satser ( kroner) for fellesbidrag sentralt. I 2013 er det ikke lagt opp til ytterligere økning i disse satsene utover ordinær lønns- og prisjustering. Krav til budsjettdetaljering for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er gitt i kapittel Felles avsetninger For utfyllende informasjon om avsetninger til fellesformål vises til fakultetsstyresak 2012/83 2. Nedenfor omtales noen fellesposter Strategiske avsetninger Fakultetets strategiske plan er førende for fakultetets prioriteringer. Til oppfølging av denne er det satt av midler til nye og eksisterende faglige satsinger, avansert vitenskapelig utstyr, egenandeler til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, organisasjonsutvikling og utdanningssatsinger. Det er blant annet satt av 3 millioner kroner til nye faglige satsinger i Fakultetet har en ambisiøs strategisk plan og fakultetet kunne tenkt seg å sette av mer midler til disse satsingene, men for å skjerme instituttenes budsjettrammer er det ikke gjort i Med utgangspunkt i instituttenes budsjettforslag vil det videre bli en prosess for å fordele 9 millioner kroner øremerket utstyr Små driftsmidler Ordningen med Små driftsmidler videreføres som tidligere år. På fakultetets felleskonto er det satt av kr til små driftsmidler i Det forutsettes at instituttene bidrar med egenandeler på 30 %. Fakultetet vil komme tilbake med egen sak vedrørende dette Forskningstermin Det er satt av 1,5 millioner kroner til reisestøtte i forbindelse med forskningstermin. Fra 2013 har universitetet sentralt satt av midler til å finansiere deler av merkostnadene ved endret opptjeningstid for forskningstermin (3 millioner kroner for hele UiB), og fakultetet vil i 2013 se på hvordan vi i samspill med fakultetets egen avsetning til forskningstermin best kan få ta del i utnyttelsen av disse midlene

8 2.3.4 Likestilling og kjønnsbalanse Til tross for at det er god kjønnsbalanse i universitetets rekrutteringsstillinger, er det fortsatt slik at menn er i stort flertall i de vitenskapelige toppstillingene. En skjev kjønnsbalanse mellom ulike fagområder krever særlig innsats ved vårt fakultet. Det er et lederansvar på alle nivå å sørge for at likestilling holdes i fokus og at kjønnsbalansen bedres. Det er derfor en viktig utfordring å ta vare på og legge til rette for kvinner i rekrutteringsstillinger, slik at en vitenskapelig karriere blir oppfattet som attraktiv for denne gruppen. Andre tiltak vil være å bedre arbeidssituasjonen for kvinner som påtar seg lederverv som nestledere eller andre arbeidskrevende lederfunksjoner. Også ulike former for kvalifiseringsstipend er aktuelle virkemidler. Fakultetet har satt av midler til å dekke deler av egenandelen inn mot de sentrale likestillingsmidlene i Arbeidsmiljøtiltak Det er satt av kr til arbeidsmiljøtiltak på fakultetets budsjett for inneværende år. Innenfor denne avsetningen vil det også i år bli satt opp en egen HMS-pris. Egen info finnes på fakultetets HMS-sider. Fakultetsdirektøren vil gjøre oppmerksom på at instituttledere, avdelingsledere og administrasjonsledere har et ansvar for å ivareta de plikter arbeidsmiljøloven pålegger en arbeidsgiver. Dette gjelder blant annet i forhold til planlegging og budsjettering av nødvendige arbeidsmiljø- og sikkerhetstiltak. Fakultetet vil sende et eget brev vedrørende dette Driftsmidler til forskere som publiserer I tillegg til fellesavsetninger innenfor fakultetets egen budsjettramme, har universitetsstyret satt av 6 millioner kroner for hele UiB til fordeling av driftsmidler til enkeltforsker som publiserer og oppnår minst 1 publikasjonspoeng pr. år i en treårsperiode. Basert på erfaringer fra 2012 planlegges noen justeringer i ordningen. 2.4 Generelle kommentarer Arbeidet med økonomisk styring og gode budsjettprosesser er viktig, både for virksomhet finansiert gjennom grunnbudsjettet og for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Instituttet skal vurdere og iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for at ambisjonene ikke nås og som begrenser konsekvensene hvis dette likevel skulle skje. Instituttet disponerer den rammen som er tildelt som grunnbevilgning med de føringene som er gitt her, innenfor gjeldende regler i økonomireglementet med reglementets rutiner, innenfor den myndighet som er fastsatt og dokumentert i Regelsamlingen og myndighetskartet, og ellers innenfor de generelle retningslinjene som er omtalt i dette brevet. Generelle retningslinjer for økonomiforvaltningen 3 er gitt i Regelsamlingens kapittel

9 Instituttets budsjettdisponeringer skal legges inn i økonomisystemet. Fakultetsdirektøren vil forholde seg til dette budsjettet, og vil etter behov innhente avviksforklaringer i forbindelse med fakultetets månedsrapportering. Med ny resultatmodell er det viktig at instituttene er rustet til å håndtere større svingninger i budsjettrammene og at andel av faste kostnader, som husleie og fastlønn, ikke blir for høy i forhold til variable driftskostnader. I den nye resultatmodellen vil det i større grad være direkte sammenheng mellom oppnåelse av instituttets måltall og instituttets budsjett. Instituttene må derfor i større grad enn tidligere vurdere risikoen for å ikke oppnå måltallene, og vurdere konsekvensene av å ikke oppnå de. Det er et lederansvar å gjennomføre kontinuerlige risikovurderinger i økonomistyringen. I et risikovurderingsperspektiv er det nødvendig med en tett dialog om kortsiktige og langsiktige tiltak mellom institutt og fakultet. De siste årene har vi hatt et særlig fokus på prognosearbeid, både på fakultets- og instituttnivå. Vi ber instituttledelsen om å fokusere særlig på kvaliteten i sitt prognosearbeid. Det legges til grunn at instituttene utvikler systemer slik at effektiv ressursbruk sikres og at instituttet drives i samsvar med gjeldende lover og regler. 9

10 3 Molekylærbiologisk institutts rammetildeling for Grunnbevilgning, ordinær drift Fakultetsdirektøren tildeler med dette en budsjettramme på Kr til Molekylærbiologisk institutt for Budsjettrammen vil bli overført til instituttets ansvarssted i B1 som vist i tabell 5. Tabell 5 Inntekt fordelt etter prosjekt, tall i 1000 kr Prosjekt Beløp Annuumsinntekter Inntekter øremerket prosjekt for universitetsstipendiater Inntekter øremerket prosjekt for universitetspostdoktorer Sum Tabell 6 viser endringene fra tildelingen i Tabell 6 Endringer i rammetildeling fra 2012, tall i 1000 kr Beløp Rammetildeling Lønns- og priskompensasjon Endring i strategiske avsetninger 0 Endring i avsetning til postdoktorer -266 Endring i avsetning til universitetsstipendiater Justere basis etter økte satser for rekrutteringsstillinger -755 Rammeøkning til dekning av fellesbidrag UiB 879 Resultatinsentiver - endring i uttelling -419 Lønnsjusteringer 0 Driftsjusteringer 0 Inntektsendringer ihht arealnullpunkt 0 Sum Ved fordeling av instituttets budsjettramme for 2013 er det tatt utgangspunkt i grunnrammen som ble tildelt i Endringene i forhold til 2012-tildelingen er gitt i tabellen over og blir utdypet i punktene under Lønns- og priskompensasjon Det gis et generelt tillegg for lønns- og prisstigning på 3,3 %. For Molekylærbiologisk institutt utgjør dette kr

11 3.1.2 Endring i strategiske avsetninger, stipendiat- og postdoktorstillinger Tabell 7 Strategiske avsetninger, stipendiat- og postdoktorstillinger gitt for en stipendperiode, tall i 1000 kr Tiltak Tildeling 2012 Tildeling 2013 Endring Strategiske avsetninger DNA sekvenseringslaboratorium Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Arnesen) Postdoktorer, Strategisk virkemiddel gitt for en stipendperiode FUGE/Bioinformatikk Universitetsstipendiater, Bioinformatikk. FUGE gitt for en stipendperiode NMR Øremerket nestleder Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Arnesen) Ikke øremerket stipendiat Strategisk virkemiddel Den midlertidige strategiske avsetningen til instituttet er på kr Den omfatter tilskudd til DNA-sekvenseringslaboratrium, samt fakultetets egenandel til et av instituttets BFS-prosjekt. Videre er det er satt av kr til 5 universitetsstipendiater (1 termineres fra ), og kr til 2 postdoktorer (1 termineres fra ), som er gitt for en stipendperiode Omlegging av finansieringsgrunnlaget for interne rekrutteringsstillinger Det er vedtatt å tildele alle rekrutteringsstillinger med ny og høyere sats (kr pr. årsverk). For rekrutteringsstillinger tildelt før 2013 vil den oppjusterte satsen bli korrigert i instituttenes basisrammer. For Molekylærbiologisk institutt utgjør denne korreksjonen en reduksjon på kr Fra 2013 er det vedtatt at instituttene skal dekke det sentrale fellesbidraget på kr pr. årsverk som blir belastet alle internt finansierte stipendiat- og postdoktorårsverk. Den nye satsen på kr skal dekke det sentrale fellesbidraget, men for alle rekrutteringsstillingene som er tildelt før 2013 vil instituttene få kompensert for denne belastningen. Som følge av dette økes instituttets ramme med kr Resultatmidler Fakultetsstyret vedtok i møte å innføre ny resultatmodell for fakultetet som tar utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets (KDs) finansieringssystem. KDs indikatorer, satser og kategorier benyttes dermed av fakultetet for å stimulere til økt resultatoppnåelse. Fra 2013 er det vedtatt å øke videreføringen av resultatuttellingen fra 25 % til 50 % av KDs satser. Instituttets endring i resultatuttellingen utgjør en reduksjon i rammen på kr Internhusleie Fra 2012 er universitetets internhusleiesystem implementert på instituttnivå. I budsjettet for 2012 ble det satt arealmessig nullpunkt for alle instituttene. 11

12 Instituttets husleie for 2013 er kr Rekrutteringsstillinger Stipendiat- og postdoktorstillinger som er finansiert fra universitetets grunnbudsjett er øremerket på prosjektene og Molekylærbiologisk institutt har følgende rekrutteringsstillinger innbakt i budsjettrammen for 2013: Tabell 8 Rekrutteringsstillinger 2013 Stipendiatstillinger Postdoktorstillinger Stillinger i instituttrammen 8 Midlertidige stillinger pr (gitt for en stipendperiode) 5 2 Stilling trukket tilbake fra (Strategisk virkemiddel) -1 Stilling trukket tilbake fra (FUGE/Bioinformatikk) -1 Sum rekrutteringsstillinger 12 1 Kr av instituttets budsjettramme er øremerket stipendiatstillinger på prosjektnummer i 2013, og kr er øremerket postdoktorstillinger på prosjektnummer Stipendiatstillingene blir inntektsført fra tilsettingstidspunkt. Erfaringsvis har MN-fakultetet hatt noe lediggang i disse stillingskategoriene, noe som følgelig har medført reduksjon i rammeoverføringen til fakultetet, og instituttene. For å unngå slik reduksjon i inntektene er det viktig at instituttene konstant overvåker rekrutteringsstillingene og iverksetter utlysning i god tid, slik at tilsetting kan skje umiddelbart etter ledighet Midler til instituttleder Innbakt i rammen ligger fortsatt kr i annuumsmidler knyttet til instituttlederstillingen. Det ligger også inne midler tilsvarende en postdoktorstilling. Fakultetet vil presisere at dette er en ressurs som følger instituttleder og skal brukes på en måte som gjør det lettere for instituttleder å fortsette med forskningsarbeidet i åremålsperioden. Ressursen er ikke bundet opp i en postdoktorstilling, siden dette ønsket kan variere fra instituttleder til instituttleder. I tillegg er det fortsatt bakt inn kr knyttet til utgifter i forbindelse med stedfortrederfunksjonen. 3.2 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Budsjettrammen for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er basert på instituttets budsjettforslag. Rammen kan bli justert når tildelingene for 2013 er kjent. Rammen for Molekylærbiologisk institutt for 2013 er gitt i tabell 9. Tabell 9 Budsjettramme bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, tall i 1000 kr Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Prosjekt Beløp 2013 Inntekter fra forskningsrådet Inntekter fra EU Inntekter fra annen bidragsaktivitet Inntekter fra oppdragsvirksomhet sum

13 4 Generelle retningslinjer for økonomiforvaltning i Økonomimodell, kontostreng og kontoplan I 2013 gjøres det flere endringer i artskontoplanen. Ny artskontoplan er lagt ut på Økonomiavdelingens hjemmeside og vil være mulig å kontere på fra januar Dato kunngjøres senere. Det innføres videre flere samleprosjektnummer for BOA. 4.2 Budsjettering Universitetets hovedbudsjett i økonomisystemet er B3. B1 er å forstå som en rammeoversikt som viser hva totalbudsjettet for avdelingen er. Fakultetene og avdelingene er ansvarlige for å avstemme B3 mot B1. Økonomiavdelingen vil foreta månedlige kontroller av at B1 og B3 er lik og avstemt. Fakultetene kan selv velge detaljeringsgrad for budsjettene i økonomisystemet (B3), men det skal minimum budsjetteres med detaljarter for alle enkeltposter over 0,5 millioner kroner. Kravene til budsjettering gjelder også for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som føres på fakultetets stedkoder. Det skal lages særskilte budsjetter for denne virksomheten. Det skal settes samlet budsjettmål innenfor fire hovedområder fordelt på samleprosjekter som finnes under hovedområdene: Det budsjetteres etter vanlige retningslinjer i disse hovedkategoriene, inkl. planlagt egenandel og egenfinansiering. Det skal videre budsjetteres med ytterligere detaljer i selve prosjektmodulen PA. Det skal settes opp budsjett for årets investeringer i kontoklasse 4 på motpart 00 for hver budsjetterende enhet. I tillegg skal den planlagte effekten av avskrivninger innenfor forpliktelsesmodellen budsjetteres i gjeldende arter i klasse 4, 6 og 3 på motpart 81. Budsjettene skal periodiseres for inntil 12 måneder. Budsjettene skal i rimelig grad være konsistente med konteringen. Deretter vil det ikke være anledning for fakultetene å endre budsjettrammen med mindre det er behandlet og vedtatt i universitetsstyret. Inntektene fra departementet i 2013 blir periodisert med universitetets periodiseringsnøkkel. Samme periodiseringsnøkkel skal brukes ved budsjettering av inntekter fra KD. Det vises til informasjon på Økonomiavdelingens nettsider. Internhusleien blir belastet månedsvis med 1/12 i hver måned. 13

14 Fakultetene skal budsjettere med utgangspunkt i konkrete planer og utlede månedsbudsjett. Hensikten er at månedsbudsjettene, som danner grunnlag for den løpende rapporteringen gjennom året, skal være basert på enhetenes faktiske planer. Periodisering av større kostnadsposter skal skje i samarbeid med regnskapskontoret. Økonomiavdelingen legger budsjettrammen inn i økonomisystemet i budsjett B er åpnet for budsjettering på budsjettartene 3000, 4000, 5000, 6000 og 9000, mens budsjettering på detaljartene først kan gjøres når ny kontoplan åpnes i januar. Fakultetene og avdelingene skal periodisere både inntekts- og kostnadsbudsjettene i økonomisystemet. Fristen for dette kunngjøres senere. Instituttenes frist for å legge budsjettene ut i B4 er tirsdag 5. februar Sosiale kostnader I 2013 er ferielønnssatsen 12 %. Arbeidsgiverandelen av pensjonspremien er 12,16 % av brutto årslønn inkludert OU-midler. Arbeidstakerandelen av pensjonspremien (2 %) er inkludert i lønnsutgiftene. Gruppelivsforsikring vil være 1153 kroner for hver person. Arbeidsgiveravgiften er 14,1 % og blir regnet av lønn, ferielønn, pensjon og gruppelivsforsikring. Det vises til Økonomiavdelingens intranettsider der kalkylemal for lønnskostnader finnes. 4.4 Kopi- og papirpenger Avtalen med Kopinor er under reforhandling. Inntil endelig forhandlingsresultat foreligger, beregnes avgiften som i 2012 med en avgift på 376,4 kroner per år per student. Ordningen med kompendiesalg gjennom Studia videreføres inntil videre. Betaling for studenters utskrifter fra universitetets nettverksprintere, skjer i regi av IT-avdelingen. Dette betyr at lokale innkrevingsordninger for utskrifter skal være avviklet. 4.5 Internhusleie Internhusleiemodellen for universitetets arealkostnader inneholder følgende komponenter: En grunnleie som varierer per kvm etter lokalenes kvaliteter En komponent for drift og felleskostnader som beregnes per kvm En komponent for energikostnader En komponent for kostnader for undervisningsrom Modellen ble vedtatt i styresak 8/10, detaljerte retningslinjer ble vedtatt i styresak 19/10. I budsjettet for 2013 er det gjort en justering i modellen ved at alle magasiner er flyttet til priskategori 0,5. Det innebærer en prisnedgang på om lag 190 kroner per kvm. Dette gir en besparelse ved Universitetsbiblioteket på 1 million kroner og Universitetsmuseet en besparelse på om lag 2,6 millioner kroner. Prisreduksjonen for disse arealene har vært drøftet lenge. Selv om det er viktig å ha en enkel modell for husleieberegning, vurderes det som riktig å ha en egen kategori for slike arealer. Arealkostnadene har økt mer enn lønns- og priskompensasjonen de siste årene, med høyere prisvekst i byggsektoren og satsingen universitetet selv har tatt ansvar for. På bakgrunn av kostnadsanslagene for universitetets bygningsdrift i 2013, er det vedtatt en vekst på 6,3 % for 2013, eller 3 % mer enn 14

15 lønns- og priskompensasjonen. Faktisk endring vil variere som følge av forskjellig arealsammensetning. For 2013 blir prisene som følger: Strøm blir vesentlig billigere enn da budsjettet for 2012 ble utarbeidet. Dette gir en reduksjon i husleien. I sak 66/12 vedtok styret å omdisponere reduksjonen i strømkostnader til nødvendige investeringer. Fakultetene avbestiller flere undervisningsrom og får gevinst med den nye modellen for kostnadsbelastning av undervisningsrom. Dette gjør arealprisen og dermed husleien for fakultetene lavere i 2013 enn i Dekningsbidrag/indirekte kostnader og egeninnsats I prosjektmodulen skilles det mellom det dekningsbidraget som er avtalt med den som finansierer prosjektet (inntektsdekningsbidrag) og det dekningsbidraget som beregnes for universitetets kostnader (kostnadsdekningsbidrag). Dersom inntektsdekningsbidraget er lavere enn kostnadsdekningsbidraget, vil forskjellen automatisk bli ført som egenandel i prosjektet. Kostnadsdekningsbidraget er satt til 40 % i prosjektmodulen og alle inntekter fra dette tilfaller det ansvarsstedet hvor prosjektet føres, normalt ved et institutt. Universitetets fellesøkonomi belaster fakultetene med kroner i administrasjonskostnader per BOA-årsverk med 1/12 hver måned. Fakultetene får fullmakt til å utarbeide modeller for videre belastning av sine ansvarssteder. Inntekter fra BOA kan og vil normalt bidra til dekning av fakultetenes utgifter til husleie. Fakultetene har inngått avtaler om arealer og forvalter disse. De har fullmakt til å belaste egen BOA-virksomhet med husleie og eventuelle andre kostnader. I 2012 er den vanlige husleien for BOA-årsverk ved fakultetene kroner per årsverk. Instituttene har ansvar for at reelle indirekte kostnader synliggjøres både i budsjettet og i regnskapet for bidrags- og oppdragsvirksomheten. Oppdragsprosjekter skal alltid fullfinansieres for å unngå konkurransevridning. Bidragsprosjekter kan delfinansieres, og universitetets egeninnsats i disse tilfellene, for eksempel bidrag til å finansiere indirekte kostnader og eventuell annen egenfinansiering, skal synliggjøres i prosjektbudsjettene og prosjektregnskapene. Instituttene har ansvar for at alle indirekte kostnader føres per prosjekt. 4.7 Innkjøp I følge økonomireglementet skal bestilling av varer og tjenester være skriftlige og godkjennes av tilsatt som har budsjettdisponeringsmyndighet. Det elektroniske bestillingssystemet skal benyttes jf. styresak 8/12. Som statlig institusjon er universitetet lovpålagt å gjennomføre konkurranse ved alle 15

16 anskaffelser for å sikre optimal ressursutnyttelse. Ved anskaffelser over kroner , stilles strenge krav til gjennomføring og dokumentasjon. Kontor for innkjøp skal bistå i alle innkjøp over kroner dersom det ikke foreligger rammeavtaler. Felles rammeavtaler er basert på konkurranse og gir tilgang for alle enheter til å foreta enkeltkjøp uansett beløpsgrense hos avtaleleverandøren(e). For produkter som kan kjøpes gjennom etablerte rammeavtaler, er enhetene forpliktet til å benytte avtalen(e). For mer informasjon se Budsjettdisponeringsmyndighet, bestillingsrett og signaturprøver elektronisk anvisning I reglementet for økonomistyring er begrepet anvisning tatt inn i budsjettdisponeringsfullmakt. Ved UiB har rektor, som styrets leder, delegert budsjettdisponeringsmyndigheten til universitetsdirektøren. Så lenge delegering av budsjettdisponeringsmyndighet er del av den systematiske delegeringen av samlet budsjettdisponeringsmyndighet, kan den delegeres til instituttledere. Universitetsdirektøren delegerer dersom budsjettdisponeringsmyndighet ikke er del av den systematiske delegeringen av samlet budsjettdisponeringsmyndighet. Dette kan gjelde delegering til prosjekter og seksjoner. Fakultetsdirektør eller dekan (ved fakulteter med ansatt dekan) eller instituttleder kan ikke delegere budsjettdisponeringsmyndighet videre i disse tilfellene. Økonomiavdelingen er saksbehandler for disse sakene. Universitetet skal ha register over hvem som har budsjettdisponeringsmyndighet. En person med budsjettdisponeringsmyndighet kan foreta delegeringen av bestillingsretten til bestiller. Delegeringen skal skje skriftlig med angivelse av bestillingsrammer som kan spesifiseres økonomisk og eventuelt innenfor produktområder. I tråd med dette bes instituttene fylle ut signaturprøveskjema og bestillingsfullmakt, jf. vedlegg, og sende disse i utfylt stand til regnskapskontoret. Fakultetene bes sørge for at instituttene fyller ut de to skjemaene og sender dem til regnskapskontoret. Dersom det i løpet av året er endringer i fullmakter eller noen slutter, som er tildelt rolle, må skjema sendes inn. For mer opplysning om budsjettdisponeringsmyndighet, se budsjettdisponeringsmyndighet og signaturprøver på intranett. Vi imøteser kommentarer dersom noe i dette tildelingsbrevet er uklart og ser fram til godt samarbeid også i 2013! Med vennlig hilsen Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør Rigmor Geithus seksjonssjef 16

17 Vedlegg 1. Signaturprøveskjema og bestillingsfullmakt Signaturprøveskjema Gyldig fra:.. Ansvarssted: (6 siffer) Institutt/avdeling:.... Tittel Navn (Blokkbokstaver) Signatur Dato Personer med anvisningsrett skal signere på skjema Ved institutt/grunnenhet: - Instituttleder anviser. Instituttleder kan delegere til administrasjonssjef å anvise. Ved fakultetssekretariatet: - Ved fakultet med valgt dekan, anviser fakultetsdirektøren. Dersom fakultetsdirektøren ikke er til stede, anviser dennes stedfortreder - Ved fakulteter med prøveordning med ansatt dekan, anviser dekanen. Dekanen anviser ved Det matematisk- naturvitenskapelige og Det medisinsk- odontologiske fakultet. Dekanene kan delegere til fakultetsdirektøren å anvise. Ved administrativ avdeling: Avdelingsdirektøren anviser. Avdelingsdirektørens stedfortreder anviser i dennes fravær. Register over ansatte med bestillingsfullmakt - rolleregister Skjema kan hentes elektronisk på ØAs hjemmesider og sendes til regnskapskontoret. BasWare - Rolleregister Register over ansatte med rolle som rekvirent, bestiller, attestant og BDM i Basware PM (bestillingssystem) og/eller IP (fakturasystem) Firma: Institutt/avdeling: Roller *) G - N - S - E Brukernavn på UIB Navn BDM (Budsjettdisp.mynd.) PM og IP-bruker Bestiller PM og IP-bruker Rekvirent i PM Kun PM-bruker Økonomikonsulent (attestant) Kun IP-bruker Fakturamottaker i BasWare IP Bestillerkode for bestiller og fakt.mottaker. (alle gjeldende koder) Kommentar (Dersom person med BDM skal ha godkjenningsrett til flere stedskoder, må disse angis her.) *) Skjemaet skal inneholde en fullstendig oversikt over alle BasWare-brukere innenfor et institutt/avdeling. Brukerne markeres da med: G=gjeldende bruker, N=ny bruker, S=bruker som slutter, E=endring på eksisterende bruker. Nye brukere må i tillegg fylle ut skjema: "Søknad om tilgang til administrative fellessystemer ved Universitetet i Bergen" For at en skal få anvisningsrett i BasWare, må en ha delegert Budsjettdisponeringsmyndighet. Videre skal det da være innsendt signaturprøve til Regnskapskontoret. Ansvarssted: Dato: Signatur av person med budsjettdisponeringsmyndighet Tips! Ha lagret siste versjon av dette skjemaet, slik at en enkelt kan markere nye brukere, endringer, eller brukere som har sluttet og som da skal deaktiveres! Signert skjema sendes til Økonomiavdelingen v/regnskapskontoret. Skjemaet kan med fordel skannes og sendes til Regnskap i IssueTracker. 17

18 Vedlegg 2 KDs målstruktur for universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementets sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Kunnskapsdepartementets styringsparametre: Gjennomføring på normert tid Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Antall uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Kunnskapsdepartementets sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Kunnskapsdepartementets styringsparametre: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart Samspill mellom forskning og utdanning Kunnskapsdepartementets sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Kunnskapsdepartementets styringsparametre: Andel inntekter fra bidrag- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) utenom EU og NFR Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Fleksibel utdanning Kunnskapsdepartementets sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Kunnskapsdepartementets styringsparametre: Langsiktig økonomisk planlegging. Robuste fagmiljøer Andel kvinner i dosent og professorstilling Antall midlertidige ansatte Kunnskapsdepartementets sektormål 5 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Kunnskapsdepartementets styringsparametre: Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart 18

19 Vedlegg 3 Målstruktur ved Universitetet i Bergen Virksomhetsmål innenfor sektormål 1 ved UiB: Å tilby internasjonalt anerkjent forskningsbasert utdanning, med høy faglig kvalitet og vekt på danning, kritisk refleksjon og etisk bevissthet I 2012 skal UiB ha framgang særlig på følgende styringsparametre Forholdstallet mellom søkertall og opptakstall Andelen av studentene som har utenlandsopphold Omfanget av studentaktiv forskning Evaluering og forbedring av det universitets pedagogiske tilbudet til de ansatte Virksomhetsmål innenfor sektormål 2 for UiB: Å ha og fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet i bredden av universitetets fagdisipliner I 2012 skal UiB ha framgang særlig på følgende styringsparametre Antall publiseringspoeng per ansatt per år Uttelling i konkurransen om frie midler i NFR og ERC Antall kompetente søkere, og andelen utenlandske søkere, per utlyst vitenskapelig stilling Evaluering og forbedring av samarbeidet med utenlandske universiteter Virksomhetsmål for forskerutdanning ved UiB: Å ha og fremme forskerutdanning av høy kvalitet med tett kobling til forskningen i grunnmiljøene I 2012 skal UiB ha framgang særlig på følgende styringsparametre: Kandidatenes gjennomføringstid Antall stipendiatstillinger knyttet til eksternfinansierte prosjekter Andelen av doktorgradskandidatene som har utenlandsopphold Forbedring av veiledningsoppleggene for doktorgradskandidatene Virksomhetsmål innenfor sektormål 3 for UiB: Å formidle innsikt i vitenskapelig tenkning, metoder og resultater for å styrke et fritt, kritisk og åpent offentlig ordskifte og en kunnskapsbasert samfunnsutvikling I 2012 skal UiB ha framgang særlig på følgende styringsparametre: Omfanget av populærvitenskapelig virksomhet Omfanget av kommersialiseringsprosjekter i BTO Forbedre oppleggene for alumnuskontakt Gjennomføre planene for ny aula 19

20 Virksomhetsmål innenfor sektormål 4 for UiB: Universitetet i Bergen vil ha høy kompetanse, godt samspill mellom faglige, administrative og tekniske ansatte og effektive arbeidsprosesser for å nå universitetets felles mål I 2012 skal UiB ha framgang særlig på følgende styringsparametre: Reduksjon av C02-utslipp Andelen av bygningene som har universell utforming Reduksjon av antallet midlertidige stillinger utenom rekrutterings- og kvalifiseringsstillinger Omfanget av videreutdanning og kompetanseutvikling blant de ansatte Virksomhetsmål innenfor sektormål 5 for UiB: Universitetet i Bergen skal videreutvikle Universitetsmuseet med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum I 2012 skal UiB ha framgang særlig på følgende styringsparametre: Omfanget av forskning blant museets vitenskapelig ansatte Omfanget av digitalisering av samlingene Utvikle helhetlige planer for museumshagen Gjennomføre planene om rehabilitering av museumsbygningen Ekstra virksomhetsmål og styringsparametre for Universitetet i Bergen etter krav fra departementet etter etatsstyringsmøte i mai 2012: Mål: Høy utdanningskvalitet Styringsparameter: Bedre læringsmiljø, uttrykt ved andelen av studentene som er tilfreds med sitt læringsmiljø Styringsparameter: Høyere relevans, uttrykt ved gjennomsnittstid til ansettelse etter endt utdanning Mål: Bidra til å følge opp regjeringens politikk for økt kapasitet i høyere utdanning Styringsparameter: Økning i antallet studenter Mål: Særskilt utvikling av områder i forhold til de andre breddeuniversitetene Styringsparameter: Identifisering og prioritering av områder der UiB har høyere kvalitet enn de andre breddeuniversitetene Styringsparameter: Videreføring av de langsiktige satsingene på marin og utviklingsrelatert forskning og utdanning Mål: Ingen nedprioritering av tematiske programmer i Forskningsrådet og EU med mye grunnleggende forskning Styringsparameter: Opprettholde nivået på finansieringen fra slike tematiske programmer Mål: Bidra til å følge opp regjeringens politikk for økt forskningsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag Styringsparameter: Økning av den eksterne forskningsfinansieringen på disse fagområdene 20