Foreløpig rapport Fremtidens baderom på sykehus

Transkript

1 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni Innledning Foreløpig rapport Fremtidens baderom på sykehus Denne rapporten fra prosjektet Fremtidens baderom på sykehus omhandler innovasjonsprosjektet fra starten i 2010 til avslutningen i Prosjektet er i korthet basert på å finne konkrete løsninger for utforming av baderom basert på erfaringer og fakta fra flere fullskala baderom testet 24 timer i døgnet på sykehusavdelinger i full drift ved Helse Bergen HF. Vi har ønsket å utfordre vedtatte forestillinger og synspunkter blant helsepersonell, forskere og administratorer basert på forsøk i laboratorier og testlokaler 1 der konklusjoner er dannet på et annet grunnlag 2 enn testing i fullskala baderom på avdelinger i full drift med pasienter 3 fra alle funksjonsnivåer og med mange forskjellige sykdommer og diagnoser. Bakgrunn: Erfaringer fra baderom på sykehus i arbeidet som pleiere, terapeuter og pasienter, har gjennom mange år gjort at behovet for nytenkning har presset seg frem. Tilfeldigheter ved baderommenes utforming og plassering av elementer som vask, toalett, dusj, hyller, knagger og dør, gjør at alle som har vært på et sykehusbad som ansatt eller pasient, har erfaringer det er verd å lytte til ved utforming og design. Det har lenge vært slik at helsepersonell, lovgivere og byggherrer har tenkt at jo større desto bedre når man skal bygge nytt. Det har i noen sammenheng gitt ekstra store baderom, men ikke nødvendigvis bedre og mer funksjonelle baderom for ansatte og pasienter. På den andre siden er mange av de eksisterende baderom på sykehus for små og/eller for smale og for vanskelige å manøvrere hjelpemidler i, hvis pasientene har behov for det. Myndighetenes bestemmelser i Norden når det gjelder baderom på helseinstitusjoner bygger på synspunkter og etablerte meninger, mer enn konkrete erfaringer fra helsepersonell og pasienter som har gjort reelle tester i fullskala baderom over lang tid. Forskningsresultater på området er ofte gjort av folk som selv ikke hjelper pasienter på baderommet, og er som regel gjort i et laboratorium med streker oppmålt på gulv eller halvvegger som markerer rommets størrelse. Med kunnskap om denne bakgrunnen, har det i dette prosjektet vokst frem et behov for å gjøre konkrete erfaringer fra sykehusavdelinger i full drift og med flere fullskala baderom som erfaringsbakgrunn. Prosjektgruppen bestemte seg for å starte arbeidet uten å skjele til myndighetenes rammer for baderom på helseinstitusjoner. Vi ønsket å starte uten rammer som ville kunne virke ødeleggende for nytenkning, frie innspill og innovasjoner. 1 VägledningsPM, Diarienummer CTO 2006/ SAMMANSTÄLLNING AV PROJEKTET MÅTT I VÅRDEN Diarienummer 2002/21620 Ruth Carlsson 3 SAMMANSTÄLLNING AV PROJEKTET MÅTT I VÅRDEN del 2 Diarienummer 2004/15408 Ruth Carsson 1

2 Innovasjonsprosjekt Prosjektet er et innovasjonsprosjekt støttet av Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd og er et samarbeid mellom Helse Bergen HF InnoVest AS og Bano AS. Det hadde opprinnelig en tidsramme på 2 år, men ble utvidet for å kunne samle flere erfaringer og resultater etter at testbadene ble tatt i bruk og ble derfor avsluttet først i For å sikre synspunkter fra faggrupper i skandinavia, ble det etablert en ekstern skandinavisk referansegruppe bestående av sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og arkitekt, samt interessentgrupper som pasient- / og brukergrupper. Pasient- og brukergruppenes synspunkter ble involvert fra starten av i behovskartleggingen. Den skandinaviske referansegruppen av fagpersoner ble oppnevnt av de respektive fagforbund som prosjektgruppen tok kontakt med. De er holdt informert om prosjektet og resultater underveis. I tillegg har prosjektet knyttet kontakt med Det Nye Universitetshospital i Århus og Akademiska Sjukhuset i Uppsala. Prosjektgruppen har vært på ekskusjoner både til Århus, Uppsala og til Huddinge Sjukhus, og vi har hatt gjenbesøk fra Århus og Uppsala i Bergen. Prosjektgruppen har bestått av: Anne- Berit Kolås, Ingeborg Sævareid, Haldis Tveit, Sølvi Lid Austrheim, Else Marie Fretheim, Eva Dagen Eek, Jens Reigstad, Roy Elsayed, Ove Haugsdal, Karina Høvik og Per Halvor Lunde Hensikt Hensikten med prosjektet har vært å utvikle fremtidens baderom på sykehus, der man ivaretar så vel ergonomiske, helsemessige og hygieniske krav i et fremtidsperspektiv. Behovskartlegging og workshop Dataene fra innsamlingen av det vi kalte behovskartlegging, slik som spørreskjemaer og intervjuer av ansatte og pasienter ved forskjellige sykehus i Norge første halvår 2011, dannet grunnlaget for de konkrete modellforslag til nytt baderomsdesign som ble utarbeidet i løpet av andre halvår Disse modellforslagene kom til etter en workshop der alle innsamlede data fra behovskartleggingen var systematisert og tilgjengelige, og der til sammen 22 personer fordelt på 3 grupper eksperimenterte, utformet rom og innredningsforslag - og la frem sine begrunnede forslag for hvordan fremtidens baderom på sykehus burde se ut. Konklusjoner på basis av 5 fullskala testbad plassert på avdelinger i full drift De konkrete erfaringer vi har fått fra de 5 testbadene i løpet av tiden frem til prosjektslutt i 2013, danner så grunnlag for de konklusjoner vi har kommet til. 2

3 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni Relevante internasjonale bakgrunnsdata for prosjektet Fremtidens baderom på sykehus Fall på sykehus 4 Fall er et vanlig og alvorlig problem hos eldre mennesker. Årlig opplever i følge Elisabeth Østensvik, omtrent 30 % av eldre hjemmeboende et fall. Fallraten på sykehus, rapportert i utenlandske studier, er høyere og varierer mellom 2,27 og 6,12 per 1000 liggedager. Det er anslått at rundt 6 % av alle pasientfall på sykehus fører til alvorlige skader. I tillegg resulterer pasientfall til lengre liggetid, operasjoner og tilleggsundersøkelser som f.eks. røntgen. Fall skjer hyppigst på pasientens rom, ofte nær pasientens seng. I tillegg faller pasienter ofte på toalettet og badet. Pasientfall er den hyppigst rapporterte uønskede hendelsen på sykehus både i Norge og internasjonalt, og har et stort forbedringspotensiale. Morse 5 har trukket fram at ca. to av tre fall ved sykehus kan forebygges. Samfunnsøkonomi Pasientfall har også en samfunnsøkonomisk side. I 1999 pådro 250 pasienter seg alvorlige bruddskader som følge av fall under innleggelse på sykehus i Norge 6. Da det er anslått at et lårhalsbrudd pga. fall koster ca kr 7, vil dette beløpe seg til 50,6 millioner kroner årlig. Ut fra Elisabeth Østensvik og prosjektgruppens kjennskap, finnes det ikke norske studier om pasientfall på sykehus, ei heller om fall på baderom på sykehus. Litteratursøk er gjort i bl.a. BIBSYS, Google, MEDLINE, PubMed, Cinahl, SweMed, Cochrane og referanselitteratur/ bibliografi i ulike artikler. Relevante bakgrunnsdata fra Helse Bergen HF fall på sykehus Avviksmeldinger innhentet fra dataprogrammet Synergi om fallfrekvens på baderom fra 2008 juni Helse Bergen Totalt 609 saker tilknyttet fall 194 unike saker inneholder ordene toalett/do/bad/dusj 32 % av alle fall har tilknytning til bad/toalett 4 Karakteristika ved pasientfall på sykehus, VÅRD I NORDEN 3/2007. PUBL. NO. 85 VOL. 27 NO. 3 PP 13 18, Elisabeth Østensvik, 5 Morse JM. Preventing patient falls. London: Sage publications; Statens helsetilsyn. Elle- meldedeg fortelle. Årsrapport fra Meldesentralen; URL: 7 Andersen L, Sønbø Kristiansen I, Falch J, Aursnes I. Cost effectiveness of alendronate for the prevention of osteoporotic fractures in Norwegian women. Working paper 11/95. Oslo: Statens institutt for folkehelse;

4 Andre relevante bakgrunnsdata for vårt prosjekt toalett og tilpasninger til forhøyere, støttehåndtak og toalettstoler Et forprosjekt med tittel: Fremtidens eldreboliger 8 Toalettproblematikk for eldre og funksjonshemmede beskriver et forprosjekt med målsetning å få fram en kvalifisert vurdering av behov i toalettsituasjon på sykehjem og en anbefaling av mulige retninger for å løse problemet med kompatibilitet og hygiene ved bruk av toalettstol over toalett, i kombinasjon med støttehåndtak og eventuelt toalettforhøyer. I lys av konklusjonene nedenfor fra InnoMeds prosjekt, har vi i vårt sykehusprosjekt forsøkt å arbeide med problemstillingene ved å unngå å måtte bruke blant annet toalettforhøyer og redusere behovet for toalettstol gjennom størst mulig bruk av restkrefter for å oppnå høyest mulig grad av selvstendighet og egenaktivitet på toalettet. InnoMeds prosjekt anbefaler oppfølgende tiltak etter følgende prioriterte oppgaver: 1. Framstille urinskjerm som dekker problemområdet. 2. Gjennomføre modifisering av toalettstol mht tilpasning til eksisterende toaletter. 3. Framstille høydejusterbart toalett med riktigere avstand bak toalettskål. Resultater fra undersøkelsen presenteres for relevante bedrifter med tanke på igangsetting av utviklingsprosjekt. Her er det flere muligheter: Utvikle helhetlige løsninger som både ivaretar transport til/fra toalettet, behov for høydejustering av toalett og det å klare toalettbesøket mest mulig selvstendig Utvikling av alternative transportløsninger til toalettstol Utvikling av toalettløsninger som øker mulighet for selvhjulpenhet og styrker restfunksjon 8 InnoMed 2008, Forprosjekt: Fremtidens eldreboliger 8 Toalettproblematikk for eldre og funksjonshemmede - _Toalettproblematikk_for_eldre_og_funksjonshemmede_1.pdf 4

5 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni Metode - behovskartlegging Datainnsamling på sykehusene i Oslo, Ålesund og Bergen Som verktøy i prosessen med å innhente data som grunnlag for å avdekke erfaringer, ønsker og behov blant ansatte, pasienter, brukerrepresentanter og eksterne meningsbærere for området baderom på sykehus, ble det utviklet intervjuguide og spørreskjema for de forskjellige målgruppene (Vedlegg 1 3). I tillegg samlet vi inn billedmateriale fra de samme sykehusene og fra sykehus vi besøkte i perioden. (Vises i eget avsnitt se dette) Oslo og Ålesund Alle ansatte i undersøkelsen har besvart spørreskjemaene og de har i tillegg blitt intervjuet enkeltvis eller i grupper. Etter intervjuene har de så vist oss badet de har omtalt, og badene er så fotografert og målt. Alle som er intervjuet har forbindelse til arbeidsmiljøproblematikk i form av å ha verv som verneombud eller er forflytningsveiledere - og har minimum 5 års erfaring fra sykehus. De har således alle erfaringer fra de forholdene de spørres om. For ortopedisk avdeling i Ålesund der alle ansatte er intervjuet, er dette av naturlige grunner ikke tilfellet. Metode for analyse av spørreskjema: De er manuelt bearbeidet i krysstabeller som tilsvarer versjonene av spørreskjemaet som gradvis har utviklet seg siden vi startet. Skjemaet brukt på A- hus (Akershus Universitetssykehus) 13. og 14. januar 2011 har således noen færre spørsmål enn det som er brukt på Ålesund sykehus 9. og 10. mars. Skjemaene som er sendt Lovisenberg sykehus, Diakonhjemmet og Ullevål sykehus, er av samme versjon som er brukt i Ålesund. Fra Lovisenberg sykehus og fra Ullevål sykehus har det ikke kommet noen svar. Metode for analyse av intervjuene - meningskategorier: Kategoriene er valgt i henhold til intervjuguiden. Av den ser man følgende temaer vi har valgt å fokusere på vaskesone, toalettsone og dusjsone - i tillegg til belysning og spørsmålet om kontrastfarger. Innenfor hvert hovedtema er så kategoriene plassforhold, trygghet og grepsmuligheter, forflytninger, behov for å henge fra seg / sette fra seg ting, helseplager og risiko for skade valgt. 5

6 Resultater av kvalitative data etter analyse av intervjuer og kommentarer i spørreskjemaene. Oppsummering i kategorier fra undersøkelsen i Oslo Plassforhold ved vask toalett dusjsone Generelt kan man trekke konklusjonen at de gamle badene er for trange, og at nyere bad eller omgjorte baderom som for eksempel tidligere inneholdt badekar som nå er fjernet, er for store. Det blir for store avstander mellom toalett og vask spesielt. Konsekvensen er at pasientene blir mer avhengige av pleierne enn om de hadde hatt mulighet for å gripe i håndtak uansett hvor hen de beveget seg på baderommet. Eks. fra et gammelt bad: For å få mer plass til legge fra seg ting, må man sette inn en stol, og da blir det trangt. Trygghet er tett knyttet til mulighetene for å kunne holde seg fast i gode håndtak og at det er mulig å bevege seg med mellom soner i badet uten å måtte strekke seg lenger enn en vanlig armlengde når man flytter seg fra et sted til et annet. Grepsmuligheter Etter vurdering av skjemaene og data fra intervjuene, er det generelle inntrykket at enten det er ved vask, toalett og i dusjsone, - så mangler det håndtak og noe å holde seg i for personer med dette behovet for trygghet. Dette understøttes av bildene fra de aktuelle baderommene. (Se referansekapittelet bakerst i denne rapporten) Av dataene for de angjeldende sykehus, fremgår det at det er ved toalettet at man finner støttehåndtak og armlener hvis man finner det. Ved vask og i dusjsonen, er det store mangler og behov for håndtak og grepsmuligheter. Forflytninger vanskeliggjøres av to hovedårsaker. Det ene er når man kan gå, men trenger støttehåndtak og grepsmuligheter for å holde balansen når man beveger seg fra en sone til en annen i baderommet. Når håndtak og gripemuligheter ikke finnes, vanskeliggjøres forflytningene hver eneste gang man besøker baderommet. Den andre årsak til at forflytninger kan være problematiske og skape problemer, er dårlige plassforhold når man er avhengig av hjelpemidler som rullator, prekestol eller rullestol. Det at de enkelte sonene i baderommet ikke er bygget med en felles plan, og at man for eksempel forhindres i å bevege seg fritt fordi en vask står plassert slik at hjelpemiddelet man er avhengig av ikke kan vendes uten å treffe vasken, eller at svingradiusen for en rullestol er for liten, slik at hjelperen ikke kommer rundt pasienten på grunn av slike for trange forhold. 6

7 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni Behov for å henge fra seg / sette fra seg ting Ved alle sykehusene er dette et tema som er et område med behov for store forbedringer. Det er behov for både hylleplass for det man trenger av såpe, sprit og annet som brukes i forbindelse med toalett- og baderomsbesøk. Det kan være kompresser, plaster etc.. Knagger til å henge pasientenes tøy og evt. stellefrakker for personalet, er det som regel bare 2 stykker av - hvis det er noe. Det betyr at man har liten plass til å henge fra seg håndklær og disse blir ofte liggende på en stol eller krakk - som det av og til ikke egentlig er plass til. Der hvor man har separat dusjrom, er ønsket fra personalet at man har låsbare skap på veggen. Konsekvenser - helseplager og risiko for skader på seg selv - og for pasientene Ingen av sykehusene som representeres i denne undersøkelsen i Oslo hadde systematiske registre med fallskader der pasienter er involvert, ei heller antall skader på pleiere eller terapeuter som forårsakes på bad/toalett. Det betyr at man ikke kan se de helsemessige eller økonomiske konsekvensene av problematiske ergonomiske forhold som pleierne uttaler seg om og har konkrete fysiske erfaringer fra. Belysning og kontrastfarger I intervjuene kommer behovet for bedre belysning ikke frem som det viktigste på de sykehusene som er undersøkt. Behover for kontrastfarger kommer tilsyne der man har pasienter med synsproblemer og for pasienter med demens. Sykehusene i undersøkelsen og deres ansatte har likevel få opplevelser med demente pasienter, sammenliknet med pleiere på sykehjem. Derfor er ikke behover for kontrastfarger det som engasjerer mest på de avdelingene som er undersøkt her. 7

8 Bakgrunnsopplysninger - spørreskjema for pasienter - Bergen Ikke alle pasienter i undersøkelsen har besvart spørreskjema. Enkelte grupper har av fysiske årsaker sittet sammen og heller svart muntlig på spørsmålene. Alle sammen har i tillegg blitt intervjuet enkeltvis eller i grupper. Pasientgruppen fra Muskelsykeforeningen kunne ikke stedfeste noen bad. Her er det gjort intervjuer på grunnlag av deres generelle opplevelse av baderom på sykehus. Pasientene fra Medisinsk Rehabilitering avd. Nordås, har tatt utgangspunkt i de forskjellige baderom på avdelingen. Muskelsykeforeningen (FFM) 4 svar. Her har ingen stedfestet badet/ene de vurderer. Norges Blindeforbunde (NBF): 7 svar fra personer med ulike synshemminger. Dette må tas i betraktning ved analyse av deres behov for tilrettelegging på baderommet. De har også vurdert 7 ulike baderom. Hjerteavdelingen: 20 pasienter deltok på åpent intervju. En del pasienter er helt selvhjulpen, noen få trenger hjelp. De har vurdert baderom HUS - Hjerte post 1 syd, Sentralblokken 6.etg, nr: 672. Dette er et firemanns rom, så de mest pleietrengende pasientene ligger ikke her. Det er kun laget et sammendrag om hva pasientene har sagt om dette badet. Besvarelsen er videre derfor ikke gyldig til å bruke i analysen av spørreskjema, kun i intervjudelen. Landsforeningen for Ryggmargsskadde: 10 svar. Omtaler baderom på spinalenheten - HUS Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, 3 svar. Der den ene pasienten ikke kunne vurdere baderom noe videre da personen ikke hadde vært ut av sengen enda. De andre har vurdert dusjrom og toalettrom (som er separert) på rom 420. Rommet har plass til 4 nyopererte magepasienter. Begge rommene er omtrent 2x1 meter. Avdeling for Rehabilitering og Fysikalsk medisin, Nordås. 11 svar. Ulike baderom, men de er ganske like i størrelse. Noen av pasientene benytter rullestol. Voss sjukehus, Kirurgisk 5- døgnspost - 2 svar baderom på rom Posten har 12 rom. Der 6 rom er enerom. Posten tar imot dagpasienter og heldøgnspasienter innen generell kirurgi, ortopedi, gynekologi og øre/nese/hals. Pasient har brukket ben, går på krykker og ligger på enerom. Klarer seg selvstendig på baderommet. Baderommene er så å si identiske og omtrent 4 kvm. Revmatologisk sengepost. 1 svar. Teknisk nummer 3101/3102 i Gamle Hovedbygg, Haukeland sykehus. Intervju av pasient som sitter i el- rullestol. Metode for analyse av spørreskjema Da vi ikke opererer med et stort antall enheter (personer) nå, har vi gjort dette arbeidet manuelt, ved å gå igjennom alle svarene på skjema og analysert sammenhenger mellom variablene ved hjelp av krysstabeller. 8

9 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni Metode for analyse av intervjuene med pasienter - meningskategorier: Temaene i analyse av intervjuer er valgt i henhold til intervjuguiden. Disse er: vaskesone, toalettsone og dusjsone - i tillegg til belysning og spørsmålet om kontrastfarger. Innenfor hvert hovedtema har vi valgt følgende undertema: plassforhold, trygghet og grepsmuligheter, forflytninger, helseplager og risiko for skade. Vi ønsker at pasientene skal få snakke mest mulig fritt om baderom. Intervjuguiden blir brukt dersom pasienten står fast eller som veileder dersom pasienten beveger samtalen langt utenfor hovedtema. Resultat av spørreskjema/intervju 1. Vask 1.1 Plassforhold / Muligheter til forflytning Det er intervjuet 20 pasienter på Hjerteavdelingen som oppgir følgende tilbakemeldinger: Døren kan ikke låses. Vasken er rett innenfor døra og døra slår rett på pasienten når de sitter på krakken og vasker seg, noe som oppleves svært uheldig. Pasientene fra Hjerteavdelingen mener plassforholdene på dette badet generelt er svært dårlig, og de blir ofte stelt med vaskevannsfat ved sengen. En av pasientene oppgir videre: Dersom man sitter på en krakk ved vasken, ser man seg ikke i speilet, det er plassert altfor høyt oppe. (Hjerteavdelingen). Pasientene fra Muskelsykeforeningen har et ønske om større plass rundt vask til for eksempel å sette fra seg ting på. En hånddusj ved vasken på badet kan også være praktisk. I følge pasientene er denne god å bruke til hårvask dersom du trenger en kjapp løsning og ikke orker en hel dusj. Videre meddeler de at dersom denne når bort til toalettet, kan den også brukes som bidet- dusj og gjøre intimhygienen enklere. Pasient fra Kirurgisk, Voss sjukehus trenger ikke assistanse og mener hun derfor har OK plass rundt vask. Men savner sterkt en krykkeholder ved vasken og mulighet til å sitte ved vasken for avlastning ved morgenstell. Pasient på Revmatologisk sengepost sier det mangler håndtak på veggen ved vasken. 1.2 Trygghet grep 8 av 10 spurte pasienter fra Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) mener det er nok støttehåndtak og armlener på baderommet. Men de ønsker mer støtte rundt vasken, dette savner de. Noen bruker dusjstol og er derfor ikke avhengig av armlener i utgangspunktet. Flesteparten av pasientene på Hjerteavdelingen sier at de føler seg trygge på badet, men det er fordi de ikke hadde tenkt over det da de klarer seg uten støtte. Men for de som svarer nei (ca 7 stykker) er 9

10 de ikke trygge bla. fordi de må bruke vannkranen og dørhåndtaket som støttehåndtak, eneste stedet å få grep i vaskområdet. Dette føles vinglete. På spørsmål om det har vært nok håndtak og armlener å støtte seg til på baderommet, svarer kun NBF:7 ja, mens ingen av de andre spurte finner verken noen håndtak eller armlener på baderommene i det hele tatt. NBF: 5 kom med forlag om godt synlig støttehåndtak som kan brukes til leding inne på badet. Fra Rehabiliteringsklinikken på Nordås post 2, føler flesteparten av pasientene seg utrygge når de står/skal sette seg. Mange har bare en arm å holde seg fast med. De kommenterer også at vasken er for høy ift rullestol. Det er lite å holde seg i når pasientene står ved vasken. Pasient på kirurgisk 5- døgnspost, Voss sjukehus savner et støttehåndtak på langsiden av rommet. Hadde også vært gunstig med et støttehåndtak rundt vasken. Finner kun et håndtak ved dusjen. Pasient på Revamatologisk sengepost føler seg ikke trygg bla fordi toalettet står for langt fra veggen. 1.3 Mulighet for å sitte/avlaste Pasient på kirurgisk 5- døgnspost, føler seg noe utrygg foran vask da hun må stå på et ben og ikke har mulighet til å sitte for å avlaste. Dette resulterer i at hun setter seg på toalettet og strekker seg så langt hun kan for å nå vannkranen. Dette oppleves tungvindt. 1.4 Forflytning Ingen kommentarer 1.5 Helseplager/Risiko for å skade Ingen av de spurte melder om noen fall i vaskområdet LARS er opptatt av at en må sikre at det ikke er mulighet for å få for varmt vann i kranene på baderommet. Temperatursperre og mulighet for en enkel håndtering/justering av hendel på vask. 2. Toalett 2.1 Plassforhold: Døren kan ikke låses. Så når noen åpner døren ser man rett på meg der jeg sitter på do, eller står naken i dusjen. (Hjerteavdelingen) Flertallet av de spurte i Muskelsykeforeningen ønsker større plass rundt toalett. 90 cm på hver side av toalett er ønskelig. Pasient fra Rehabiliteringsklinikken post 2, Nordås, ønsker større toalettsete. Det er for smalt. Vanskelig å komme til foran, og dette resulterer i at en blir ustø når eg skal tørke seg. En annen pasient på Nordås mener; toalettet er for høyt, bena kommer ikke ned i gulvet. Pasient på kirurgisk 5- døgnspost mener at toalettet er for høyt. Pasienter som akkurat har operert og går på mye smertestillende, kan ha problemer med avføring. Det at en ikke har mulighet til å ha bena skikkelig ned i gulvet gjør situasjonen vanskeligere. 10

11 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni Trygghet grep: Flesteparten av pasientene fra LARS føler seg trygge rundt toalettsonen. Noen av dem bruker toalettstol. 1/3 av 20 pasienter på Hjerteavdelingen klager på at det ikke er håndtak / armlener på wc og at toalettrullholder ikke finnes, eller at den er plassert på en krakk og ofte faller ned. Dette mener de er utrygt. Samtlige mener også at det er altfor lave doer. Nei var litt for stort baderom uten mye utstyr vanskelig å finne fram. Alarmen var plassert ved dør langt fra toalettskål. (NBF:6). NBF: 2 påpeker at baderom aldri bør brukes som lagringsplass, toalettrullen bør plasseres på samme sted alltid og ikke langt i fra. NBF: 3 mener at toalettet burde være høyere, dette må pleiepersonell gi beskjed om. To av 3 pasienter på Gastrologisk avdeling er oppegående og mener selv de ikke trenger støttehåndtak. Rommet med vask og toalett er så lite at man kan bruke veggene til å støtte seg til, forteller de. For øvrig observerer de at håndtaket på vask/toalettrom er plassert på den andre siden av en stor ubrukt toalettrullholder. Toalettrullen står på vasken. De sier videre at rommet er trangt og de kan ikke få hjelp om de faller, derfor er de usikre på om de kan føle seg trygge her. Et annet problem er at det ligger 4 mageopererte pasienter på samme rom med et tilgjengelig toalett. Dette mener de er helt umulig, da hver av dem bruker lang tid. På en slik avdeling burde de hatt et toalett hver. På Rehabiliteringsklinikken post 2 mener flertallet av pasientene at armlenene på toalettet er ustødige. Det ene er kortere enn det andre, noe som ikke er ønskelig. Samme pasient føler seg heller ikke trygg på baderommet fordi det er altfor stor helling i gulvet. Det er tungt å kjøre rullestol fra baderom og til rommet. Det er ønskelig fra flertallet om høyderegulerbare vask og toalett. En annen pasient påpeker at det skulle vært større toalettsete. Standardstørrelsen er for smalt for store pasienter og det er vanskelig å komme til foran. Dette resulterer i at pasienten blir ustø når hun skal tørke seg. Pasient på kirurgisk 5- døgnspost reagerer noe på at armlenene på toalettet er noe vinglete. De virker trygge, men tok en stund før hun stolte på at de holdt hennes vekt. Viktig at disse ikke vingler 2.3 Mulighet for å sitte/avlaste Ingen kommentarer 11

12 2.4 Forflytning Flere av pasientene på Hjerteavdelingen sier at de lar rullatoren stå utenfor baderommet når de skal på toalettet, da det ikke er plass til å ta den med inn. Døren er ofte i veien, den slår innover (Hjerteavdelingen) Pasient på kirurgisk 5- døgnspost mener den korte avstanden fra dør til toalett, samt at toalettet er plassert i en rett linje fra døren, gjør at forflytningen blir enkel når hun går på krykker. Men hun kommenterer at dersom hun hadde kommet litt lenger i opptreningsfasen skulle hun ønske at det var mulig å støtte seg til et håndtak langs vegg for å slippe krykkene når hun har mulighet til det. 2.5 Helseplager/Risiko for å skade Ingen melder om noen falltilfeller 3. Dusjsone 3.1 Plassforhold Pasientene fra LARS ønsker ikke at dusjsetet skal være rett under kranen slik det var på hans baderom. Dette vanskeliggjør dusjingen og gjør at det er fare for at en brenner seg om vanntemperaturen er for varm. Muskelforeningen mener en høyderegulering av dusjhodet er praktisk dersom den som har dusjet før deg har stått i dusjen og du selv er lav eller sitter. Da er det mulig å få tak i dusjhodet selv om personen før deg har plassert denne høyt. Pasient på kirurgisk 5- døgnspost sier det er veldig kort avstand fra toalett til dusj. Trangt å bruker dusjen når en må ha benet rett ut pga gips. Dusjen har forheng som følger etter en når en dusjer, dette er ubehagelig. En kabinettvegg som kan dyttes inn mot veggen når den ikke er i bruk kunne vært smart. 3.2 Trygghet grep Pasientgruppen fra LARS ønske gummigrep på dusjhodet for at den skal være lettere å holde, og en unngår at den sklir i hånden. Her føler over halvparten seg trygge på baderommet da det er varslingssnorer i umiddelbar nærhet. Pasientene på Hjerteavdelingen forteller at når de dusjer kommer det vann over hele gulvet, dersom det ikke er noen til å tørke det opp igjen blir det veldig glatt og fallfaren er stor. Tiltak for å unngå dette er ønskelig. Baderommet føles ikke utrygg, men jeg blir mer irritert. Var ikke dusj der, bare toalett og vask. Alarm bør også ha fast plass, godt tilgjengelig og godt synlig. (NBF: 2). NBF: 5 påpeker at kabinettløsning ikke er ønskelig. 12

13 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni Gastrologisk avdeling påpeker at dersom de hadde vært mindre fysisk oppegående, så hadde de nok reagert på at det bare er et håndtak i selve dusjrommet. En av pasientene påpeker og at gulvet er for glatt og kunne tenke seg noe sklisikkert gulvbelegg. Rehabiliteringsklinikken post 2: mener det burde vært både vannrett og loddrett støttehåndtak i dusjen. Nå var det kun et vannrett støttehåndtak der. En annen kommentar: Feste til dusjen skulle vært lavere, gjør det vanskelig å bruke dusjen i sittestilling. 3.3 Forflytning Flere av pasientene fra NBF er opptatte av veien til og fra baderommene. NBF:3 sier at hun føler seg trygg på baderommet. Mye står i veien fra til toalett dusj som ikke er på rommet. (NBF:3). NFB:4 antyder det samme Jada jeg føler meg for så vidt trygg på baderommet, når jeg først kom fram så.. Pasient på Rehabiliteringsklinikken; post 2 Nordås, mener at det generelt burde være flere støttehåndtak på baderommet, det hadde gjort at personen hadde klart seg mer selv i forflytning. 3.4 Helseplager/Risiko for å skade NBF: 4 Mener det kan være risiko for skade på baderommet, da dusjkabinettet hadde 4 hjørner. Personen gikk i det til stadighet det var trinn opp i kabinettet. En pasient fra Rehabiliteringsklinikken, post 2 på Nordås beskriver; En konsekvens av tidligere opphold var at jeg falt inn i dusjkroken, og klarte ikke reise meg opp på bena selv. En skremmende opplevelse. Det refereres ikke til hvilke baderom dette gjelder, men samme pasient mener de baderom hun har brukt på Nordås har vært romslige og god størrelse på. Pasient på kirurgisk 5- døgnspost bruker krykker og etter dusjing er hele rommet klissvått, det er ekstremt glatt å gå på dem på våte fliser. Har holdt på å falle flere ganger. Hjalp noe da en fikk inn en antisklimatte. Denne matten burde vært tilgjengelig på baderommet hele tiden. Der fins heller ingen dusjstol/dusjsete i dusjsonen. Pasienten måtte benytte en vanlig plaststol som både vippet og sklei på flisene. Kjentes ikke trygt. 4. Hyller og kroker Det burde bedre plass til shampo- flasker i dusjen. (LARS) De ønsker videre generelt flere hyller på baderommet som kan lett nås fra rullestol og/eller dusjstol. Disse bør også være bedre konstruert slik at ting ikke faller ned. Dypere og større hyller. Pasientene fra LARS mener også at det er for lite kroker på badene. De kunne tenke seg flere kroker i varierte høyder. De bør også være enkle å nå for rullestol brukere. Det er ikke plass til å legge fra seg noe unntatt på dolokket. (Hjerteavdelingen). Videre forteller pasientene ved Hjerteavdelingen at det verken er noen plass til å henge opp håndklær, eller å legge fra seg rene klær. De blir nødt til å legge fra seg rent tøy på dolokket. Det fins ingen hyller eller knagger, dette er ønskelig. 13

14 Bare to av de spurte pasientene fra NBF mener de har hatt nok hyller og kroker på baderommene. Dette gjelder NBF: 5 og NBF: 7. Det påpeker dog at både hyller og kroker burde være i kontrastfarger. NBF: 2 forteller at hun benyttet dørhåndtaket til å henge fra seg på. Resten av de spurte ønsker hyller til personlige eiendeler og godt synlige kroker. Dersom rommet inneholder beholdere bør disse være godt synlige. Pasienter på Gastrologisk avdeling påpeker at hyllen med kroker står lavt på veggen og for nær dusjen til at man kan henge klær der uten at de blir våte. Lite hensiktsmessig, mener de. Det er en enighet blant alle de spurte pasientene på Rehabiliteringsklinikken; Nordås at det burde være flere hyller på baderommene. Kun en liten hylle ved vasken der gamle shampooflasker/kremer og lignende står. Ingen hyller i dusjen. Ønskelig med en bred nok hylle til toalettveske og til shampooflasker i dusjen. Pasient fra Revmatologisk sengepost har ingen spesiell god plass til å legge/henge fra seg ting. 5. Lys og kontrastfarger Noen pasienter fra LARS sier de ikke liker bevegelsessensorene på badene. Alt er veldig hvitt. Det er skarpt ukoselig lys der inne, man føler seg ekstra syk og nedtrykt i dette lyset og så ser det skittent ut. (Hjerteavdelingen). NBF: 1 sier at det ikke føles trygt på baderommet pga dårlig lys, fant heller ikke noen alarm. NBF: 2 påpeker at det er viktig for synshemmede at lyspunktet er slik at det ikke blender og de bør ha dimmemuligheter. NBF: 3 har også fokus på regulerbare lysbrytere. NBF: 4 sier at evt lysrør må ha gult, og ikke blålig lys. Muskelsykeforeningen bemerker at det er svært varierende lyssetting og kontrastfarger på forskjellige typer baderom og at dette kan være et problem som bør rettes opp. En av pasientene på Gastrologisk avdeling sier han skulle ønske det var like godt lys på dusjrom som på vask/toalettrom. 6. Areal Badene på spinalenheten (HUS), varierer litt i størrelse. Pasientene fra Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) har benyttet forskjellige bad på denne avdelingen. Generelt mener de at badene på rommene er bra, mens badene i korridoren er problematiske fordi de er for små. De kommenterer at noen av badene kan være vanskelig å få assistanse på, da de varierer i størrelse. Litt større enn 5kv2 er ønskelig fra de fleste. Personer som benytter el- stol mener alle badene generelt bør være større. Det kom frem av intervju med NBF at mange av dem (4 stk), mener at plassbehov til forflytninger ikke er relevant for dem. Og at arealet derfor er OK. NBF: 2 foreteller derimot at det er vanskelig å ha med intravenøsstativ på badet. Det er ikke rom for å snu med den på baderommet. Det var også mye utstyr på NBF:2 sitt bad som ikke ble brukt og derfor unødvendig å ha der. NBF: 4 reagerer på at utstyr blir plassert i rommet og tar vekk viktig areal. NBF:7 bruker ikke gåhjelpemidler selv, men mener at døren inn til toalettet er for smal for rullator/rullestol. De påpeker alle at det er viktig for synshemmede at utstyr er plassert på faste plasser. 14

15 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni Muskelsykeforeningen setter også fokus på at ingen baderom som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne bør brukes som lager! Pasient fra gastrologisk avdeling forteller at sist han dusjet måtte han gå naken tilbake til sengen, kun dekket av et lite håndkle, der han hadde tørre klær liggende. Dette fordi dusjrommet er altfor lite, og alt blir vått der. De ønsker større dusjrom med plass til håndklær og vanlig klær Flere pasienter fra Nordås mener det kunne vært mer hyller på baderommene. Mens kommer med følgende kommentar: Hyllene er plassert for høyt oppe for rullestolbrukere. Samme pasient mener det er for lite knagger, dette blir bekreftet av andre. De minste badene kan være problematiske å benytte EL- stol i, samt å få assistanse, (LARS). Pasient på Revmatologisk sengepost mener det er for trangt på baderommet. Særlig ved bruk av elektrisk rullestol. Døren slår også innover og tar for mye av plassen. Ønsker å fjerne veggen mot dusjrommet for å få større plass. Ang vei fra seng til bad så påpekte NBF at lyspunktet over dør må være kontrollbar fra seng. Seng og dør til bad bør videre være i samme linje. De hadde ikke helt den store troen på at de ville bruke et evt ledehåndtak på vegg. NBF hadde fokus på inngangsparti. De mente alle at automatiske dører bør være skyvedører. NBF: 4 sier at dører som slår inn/ut ved hjelp av automatiske døråpnere bør fjernes eller lydlegges. Snorer til døråpning fungerer ikke, NBF: 4 fant dem ikke. 15

16 Sammendrag - Bergen 20 av de 36 som deltok på spørreskjemaene, mener at det verken er nok håndtak eller armlener å støtte seg til på baderommet. Flere omtaler armlenene som vinglete. De som mener det er nok støttehåndtak/armlener er for det meste fysisk oppegående personer som i utgangspunktet ikke trenger noe særlig støtte. Flere forteller at de enten bruker veggen, vasken eller dørhåndtaket som støtte. Generelt savnes det støttehåndtak overalt på baderommet. En pasient på Rehabiliteringsklinikken har falt i dusjen som resultat av for lite støttehåndtak. Mens flere av Blindeforbundets representanter forteller om nesten- ulykker pga for få, og lite synlige støttehåndtak. 18 av 37 spurte føler seg ikke trygge på baderommet. Selv om pasientene har ulike funksjonshemminger, er mange av grunnene de samme. Det er mangelen på støttehåndtak/armlener, glatt gulv, for høyt/lavt toalett og vask og dårlig plassering av ting på baderommet, så gjør at forflytningen blir utfordrende og utrygg. Det er på spørsmålene om hyller og knagger der pasientene er mest enige. 24 av 36 mener det ikke er nok hyller på baderommet, og 22 av 34 savner knagger. Det kommer videre kommentarer om at hyllene må nås fra rullestol, være brede nok til toalettveske el og fås i kontrastfarger. Videre bør både hyller og knagger må plasseres slik at ikke tøyet blir vått. Med hensyn til areal, så er det kun på Rehabiliteringsklinikken at samtlige er fornøyde med størrelsen på baderommene. LARS vurdering av baderommene på spinalenheten (HUS) er at badene på rommene stort sett er bra, mens de i korridoren er for små. Både Muskelsykeforeningen og Blindeforbundet reagerer på at areal av baderommet blir brukt til å lagre ting på, mens Hjerteavdelingen og Revmatologisk sengepost mener baderommet deres er altfor lite. 16

17 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni Intervju med to pasienter på en medisinsk avdeling på Diakonhjemmets sykehus juni 2011: Baderommet er 2 m x 2.40 og har en tradisjonell innredning med støttehåndtak på hver side av toalettet og en vask plassert til siden for toalettet, 1,20 meter fra toalettskålen. Pasientene som ble intervjuet lå på samme rom, og var begge oppegående og gikk uten behov for støtte fra personalet. Ingen av dem hadde noe behov for støttehåndtak, og hadde derfor ikke tenkt over behovet for dette. For dem var baderommet stort og romslig og langt større enn de hadde hjemme hos seg selv. De kommenterte likevel behovet for flere håndtak på rommet og på vei til rommet dersom de hadde hatt dårligere gangfunksjon hvis det hastet med å komme på badet og pleierne ikke umiddelbart hadde anledning til å hjelpe dem. Problemer med å få tillatelse til å snakke med pasienter på sykehuset. Det er av flere grunner ikke enkelt å få anledning til å intervjue pasienter på en sykehusavdeling. Det er både etiske, praktiske og administrative årsaker til at dette blir problematisk selv om temaet er uproblematisk og samtalen kan foregå i forbindelse med at pasienten skal reise hjem og er utenfor sin dårligste fase og på vei til å komme seg både fysisk og mentalt. Erfaringene fra arbeidet med å få tilgang til intervjuer av pasienter på sykehusene tilsier at det er enklere å få gjort dette ved å henvende seg til pasientenes interessegrupper og på den måten få erfaringer fra pasienter som har flere sykehusopphold bak seg. Ved intervjuer med tilfeldige pasienter på sykehusene, kommer man ofte i forbindelse med pasienter som opplever deres første sykehusopphold og som har hatt et helt annet fokus enn å tenke på erfaringene med baderommet de møtte. Dermed kan man få de samme opplevelser som ble formidlet fra de to pasientene som er referert til her nemlig at de opplever baderommet som stort og bra mye større enn i sitt eget hjem. Utover det hadde de ingen konkrete erfaringer som kunne brukes i dette innovasjonsprosjektet. 17

18 Konsekvenser ved mangelfull innredning og utforming av baderom: Gjennom intervjuene og i samtaler etter at ansatte har fylt ut spørreskjemaene, har vi snakket med informantene om hvilke konsekvenser det kan ha - eller eventuelt allerede har fått tilfeller og hendelser som de konkret kjenner til - når baderommene de snakker om ikke har den utformingen de mener de burde ha hatt. Ut fra disse samtalene har vi så kunnet skissere følgende liste med konsekvenser: 1. Risiko for fall og skade med tilleggsplager for pasientene på grunn av manglende håndtak og noe sikkert å støtte seg til når de står ved vasken, skal til toalettet eller til dusj. Et fall med en brukket lårhals som konsekvens, koster ca NOK ,- - og- fakta- - - ny/ofte- stilte- sporsmal.html?id= Negativ belastning og risiko for skade på personalet når pasientene må støtte seg til personer istedenfor å kunne gripe i håndtak og støttepunkter ved forflytninger mellom områder på baderommet eller når de beveger seg fra rullestol eller gåstol til toalett og vask/dusj- sone. Én dags sykefravær av en pleier koster i 2011 kr 2.600,- NOK beregnet av SINTEF eller ca ,- kroner pr uke. 9 ukes- sykefravar- koster kroner/ Tall fra år 2000 ble beregnet til ca kr 1.900,- pr dag uten overtid eller ekstravakt og- fakta- - - ny/ofte- stilte- sporsmal.html?id= Kostnadene kan i praksis reduseres Erfaring fra slike undersøkelser tilsier at noen ledere kan undervurdere mulighetene for å redusere produksjonstapet. Den anslåtte gjennomsnittkostnaden er derfor trolig noe høyere enn det reelle gjennomsnittet. Men slik vil det alltid være når dette skal måles kroner for fem dagers sykefravær er det nærmeste vi kommer når de rene bedriftsøkonomiske kostnadene ved sykefravær skal beregnes, sier prosjektleder Karl- Gerhard Hem, samfunnsøkonom og forsker i helseavdelingen hos SINTEF Teknologi og samfunn. 18

19 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni 2013 Workshop som grunnlag for utforming av fremtidens baderom på sykehus Resultatet av den workshop vi hadde i november 2011, er grunnlaget for de 5 testbadene som nå er bygget på sykehuset - og som testes av ansatte og brukere helt frem til høsten timer i døgnet. 19 Som bildene fra vår workshop viser, arbeidet de tre gruppene med flyttbare halvvegger i kryssfinér og med elementer som vask og toalett i utskåret isopor. De var også lette å flytte på, slik at alle mulige innspill og ideer kunne testes ut. Basisopplysningene var hentet fra behovskartleggingen, slik at vi hadde et solid datagrunnlag å arbeide ut fra. I tillegg skulle hver av yrkesgruppene og den enkeltes spesialkompetanse brukes for å komme frem til de beste løsninger for fremtidens baderom på sykehus. Ideutvikling og utprøving foregikk med bruker- representanter i rulllestol og med alle relevante hjelpemidler som brukes i sykehusbad. Diskusjoner og fremlegging av faglig begrunnede forslag ble diskutert i grupper og plenum, som etterpå la grunnlag for testbadene i fullskala som ble montert på sykehusets forskjellige avdelinger til testing 24 timer i døgnet på avdelinger i full drift. 19

20 Innvielse av prøvebad i november 2011 og januar Første prøvebad er plassert på Øre- nese- hals- avdelingen på sykehuset. Åpningen av badene ble gjort med informasjon til alle på avdelingen i små grupper på 4-5 personer slik at de kjenner til årsakene til baderommenes utforming og utstyr. De to neste badene er plassert på Fysikalsk medisinsk rehabiliteringsavdeling post 2 på Nordås. I løpet av 2 dager ble det gitt informasjon til ansatte om bruk av baderommet og instruksjoner om å evaluere sine erfaringer i form av spørreskjema og en dagbok for spontane notater om positive og negative erfaringer. Senere på året vil vi intervjue dem om deres erfaringer med konkrete pasientgrupper. Dette gir oss de nødvendige data for de endelige endringer og justeringer for fremtidens baderom så langt i prosessen. I tillegg til informasjon om bakgrunn for prosjektet og prosessen forut for utforming av baderommene, fikk personalet anledning til å teste konkrete forflytninger på badene. Prosjektet har også kjøpt inn to forskjellige hjelpemidler til baderommene som skal gjøre at personalet kan utføre oppgavene på baderommene tryggere og med mindre risiko for unødvendig belastende arbeid. Hensikten er også å gjøre personalet mer fleksible i forhold til varierende funksjonsnivåer - og pasientene mer selvstendige. De to hjelpemidlene er et stå- apparat (ReTurn) og en toalettstol (Clean). Nedenfor er det listet opp de forflytningssituasjonene personalet fikk øve seg på under innvielsesdagene på de to avdelingene. Forflytninger på baderommet ved forskjellige funksjonsnivå og muligheter Fra rullestol til toalett - og tilbake. Forflytning i sittende posisjon - i stående posisjon. Plassering foran vasken. Bruk av Clean toalettstol i dusj og over toalettet. Bruk av ReTurn stå- hjelpemiddel ved forflytning fra rullestol/toalettstol til toalett og dusjsete. Erfaringer pr april 2012 Erfaringene fra de tre prøvebadene på henholdsvis 4,2 m2 (Ø- N- H- avd), 4,8 m2 og 5,6 m2 (Rehabiliteringsavdelingen på Nordås), se vedlagte tegninger. som er brukt av forskjellige pasienter med ulikt funksjonsnivå til nå, er at vi i dag ikke har noen negative tilbakemeldinger som handler om praktisk bruk av baderommet for pasientenes del selv om vasken er plassert så nært toalett at en kun har tilgang fra den ene siden av toalettet. (Det har kommet innspill fra pleiepersonalet om flere knagger og noe mer hylleplass som man kan plassere nødvendige artikler på. Samtidig har det vært presisert at man ikke ønsker for mye hylleplass, da det blir uhygienisk og at det har lett for å samle seg ting der som ikke skal være der over lang tid.) Det mest spennende for oss i prosjektgruppen, har vært testen av badet på 4,8 m2 som står på Rehabiliteringsavdelingen. Der har det til nå vært pasienter med apoplexi og utfall på både venstre og høyre side. Den rådende teori og synspunkt til nå innenfor fysio- og ergoterapikretser, er at en pasient med høyre eller venstresidig lammelse/utfall må ha tilgang til begge sider av toalettet. Vi har 20

21 Prosjekt: Fremtidens baderom på sykehus Juni ikke kunnet finne at dette medfører riktighet pr dags dato. Vi har intervjuet pasientene og sett de i funksjon på dette konkrete baderommet med vasken plassert på høyre side av toalettskålen med tilgang kun fra den ene siden av toalettet og de har uavhengig av hvilken side de har hatt utfall på, fortalt oss hvor fornøyde de er med plasseringen av servant med integrert hendel og vist oss hvordan de blir mer selvstendige. Betingelsene for denne følelsen av å kunne mestre og være mer selvstendig, er at det er så godt med grepsmuligheter i vasken og med håndtak plassert i både horisontalt og vertikalt plan rundt hele rommet. Dette er deres egne begrunnelser og de følger de samme grunntanker som er basis for utformingen av baderommet. Konklusjonen ovenfor underbygges også ved test av bad 5,6 m. Her er toalett plassert slik at en har tilgang med rullestol fra begge sider av toalettet. Erfaringer herfra så langt er at pasienten på langt nær er så selvhjulpen som på bad med tilgang kun fra en side. Det er også blitt testet og diskutert hvorvidt mulighet for å side forskyve toalett eller servant vil kunne bidra til tilgang på begge sider av toalett samt nærhet mellom toalett og servant. En vil da kunne oppnå begge deler ved at man side forskyver enhetene utfra hvilke behov man til enhver tid har. I prosjektet har man blant annet testet sideveis forskyvning av servant. Som følge av utprøving og testing så langt konkluderer prosjektet med at dette ikke er ønskelig. På et sykehus er det mange pleiere og pasienter med ulike behov og ønsker. Det er ens oppfatning at sideveis justering vil kunne føre til at det blir tilfeldig hvor elementene plasseres siden pleiere i en hektisk hverdag ikke tar seg tid til å justere elementer for hver pasient som kommer inn og at sideforskyvning kunne skape usikkerhet og utrygghet ved at badene blir ulike. Noen påpeker også at dette vil vanskeliggjøre en ensrettet opplæring på forflytningsteknikk for pleiere ved bruk av badene. Nye og flere utfordringer og erfaringer Etter erfaringene frem til begynnelsen av 2012, ønsket vi flere konkrete pasienters erfaringer, og den 13. april 2012 inviterte vi de samme personer som deltok i workshop i november 2011 til å komme med sine synspunkter deres likes og dislikes - og utfordret dem til å finne konkrete funksjonsnivåer hos pasienter som ikke kan passe inn i dette baderommet på 4,8 m2. (Vi har testet dette baderommet med den største hygienestolen som finnes på markedet (Carendo) og dokumentert dette med video. Rehabiliteringsavdelingen post 2 har selv dette hjelpemiddelet i bruk, og man kan uten problem håndtere dette store hjelpemiddelet i dusj og toalettsituasjoner.) På bakgrunn av våre erfaringer til nå, er vi optimistiske med hensyn til at det synes som om baderommet kan være mer funksjonelt basert på våre praktiske konkrete erfaringer, enn det man som helsepersonell er oppdratt til å tenke om baderom, innretning og størrelse. Pasientene som kommer til å bruke baderommene frem til høsten 2012, er de som vil vise oss de konkrete mulighetene - og de eventuelle utfordringer som det må tas hensyn til i den endelige utformingen av fremtidens baderom på sykehus. Våre erfaringer til nå, etter å ha invitert både fagpersoner og personer fra bruker- og pasientgrupper som selv sitter i rullestol, tilsier at det kun blir små detaljer som ser ut til å bli endringer. Det gjelder blant annet viktige elementer som plassering av såpeholder, papirhåndkleholder, knagger, Hyller/skap og søppelbøtte. Utforming av en funksjonell søppelbøtte blir en viktig detalj som alle pleiere er opptatt av må bli løst på en funksjonell måte. 21

22 De viktige erfaringene fra 13. april 2012 Etter å ha diskutert med den tverrfaglige gruppen av personer fra workshop (ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier) og spesielt hatt fokus på et hovedankepunkt mot plassering av vask nær toalett, konkluderte vi med at det ikke er nødvendig med stor avstand på begge sider av toalettskålen. Det viser seg også unødvendig å kreve at vasken skal kunne beveges sideveis/horisontalt. En av pasientene på sykehuset med to opererte ben med krav om total avlastning fikk prøve baderommene mens benstøttene var i utstrekt posisjon slik han har sittet i stolen i 6 uker. Selv han som er en mann på 1,85 m kunne bruke baderommet (4,83 m2). Han kjørte inn til vasken ved å plassere seg og bena mellom vask og toalettsete. Vi testet det minste baderommet (4,8 m2) mot det store baderommet (5,6 m2) med alle de 4 brukerne i rullestol. I tillegg en person uten rullestol, men som var kun 1,43 m høy. For henne var avstanden 53 cm fra vask til toalett altfor lang, så hun kunne ikke gjøre seg nytte av håndtaket i vasken før vi justerte avstanden nedover og senket både toalett og vask. Brukeren med de vanskeligste funksjonshindringene har Cerebrale Pareser og tremor (skjelvinger). Hun har begrenset ståfunksjon med spastiske ben, dårlig balanseevne og trenger solide håndtak for å reise seg fra rullestolen og dreie seg over på toalettsetet. Hun bruker vanligvis en assistent som står ved siden av henne for eventuelt å styre eller guide henne i riktig retning når hun setter seg ned. Hennes funksjonsproblemer basert på tremor og spastiske ben og armer samt skjevhet (scolioser) i rygg og samtidig rotert og ekstendert (her: bøyd bakover) hode og nakke, gjør det spesielt vanskelig å bevege seg fra rullestol til toalett fordi det også krever at hun med disse problemene skal dreie seg samtidig med at hun må holde seg fast i vasken. Hennes reaksjon på baderommet (4,8) var først at toalettsetet sto annerledes enn i hennes eget hjem. Som hun sa; Jeg ønsker å ha det annerledes enn alle andre jeg vil ha toalettet inne i et hjørne på grunn av mine skjelvinger og behover for trygghet. Da får jeg støtte fra to sider både veggen bak og veggen på siden av meg. Men dette er helt feil ifølge retningslinjene om universell utforming. Da hun så prøvde å forflytte seg fra sin store elektriske rullestol over på toalettet, ble hun positivt overrasket over at hun greide å forflytte seg helt alene. Undertegnede som ikke kjente hennes funksjonsevne og aldri hadde møtt henne tidligere, sto i hjørnet mellom vask og toalett og gjorde ingen ting annet enn å følge hennes bevegelser med øynene og en passiv hånd på hennes skulder. Hun var altså selvhjulpen her hvor hun på forhånd var skeptisk til om det ville gå. Deretter prøvde vi det store badet på 5,6 m2, men det var ikke mulig å bruke for henne ettersom hun ikke hadde mulighet for å bruke vasken som håndtak og gripemulighet. Vask og toalett sto altfor langt fra hverandre på det store badet på 5,6 m2 bygd etter Tech 10- standarden. På spørsmål hvilket bad hun ville velge, var svaret åpenbart for henne det minste badet med mulighet for å gripe det integrerte håndtaket i vasken. 22