Byggingen i full gang. Se film i slik regissøren ville!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byggingen i full gang. Se film i slik regissøren ville!"

Transkript

1 1. april 2010 Vågsbygdposten Se film i slik regissøren ville! Byggingen i full gang Vi har både en Dyrepark og turister over alt. Vi har et museum, et teater, flere kjøpesentre og alt vi trenger i hyllene. Likevel skal det kjente Sørlandsenteret utvides dramatisk. Er dette en magnet for turister eller penger ut av vinduet?

2 Side 2 Leder Fredsprisen passer ikke! Barack Obama vant presidentvalget fjerde november 2008, noe som fikk de fleste demokrater opp av sengene. Mange republikanere trakk nok også på smilebåndet, for de hadde endelig blitt kvitt George Walker Bush, som ikke oppnådde annet enn å leve opp til mellomnavnet sitt i to presidentperioder. Som om det ikke var nok, hoppet Nobels fredpris på bordet ved siden av 1,4 milioner dollar. Ikke overraskende gikk disse pengene til blant annet Haiti og andre folk uten hjem, studenter og alt annet enn krig. Hva annet skulle man forvente av verdens mektigste mann? Debatten om han fortjente den eller ikke kan fortsette i all evighet, men kan heller ikke forandre hva Nobelkomiteen har bestemt seg for. Det viktigste er likevel hva han har gjort og kommer til å gjøre. Vil han være mannen som forandrer USA? Håpet om et bedre USA med en handlingssterk leder så ut til å gå i oppfyllelse. Blant annet 31 millioner mennesker uten helseforsikring, som hver dag gikk med en frykt for å bli syk, så lyst på livet. Ble de syke, kunne de velge mellom et dårlig helsetilbud eller høye helseutgifter. Som eneste industriland på verdensbasis har ikke USA et godt nok helsetilbud som dekker hele folket. Innbyggerne skal selv tegne helseforsikring. Hadde Obamas ord under valgkampen noen mening? Obama oppfylte forventningene julaften 2009 med 60 mot 40 stemmer i Senatet. Gleden snudde seg raskt da superflertallet forsvant til 59 stemmer. Nå trengte demokratene 216 stemmer i Representantenes hus i tillegg. Igjen skuffet ikke Obama. 22. mars, klokken 03:45 norsk tid tikket stemmene på 219 stemmer. USAs mørke sider skulle løftes. Ideologien den sterkeste vinner står fortsatt sterkt i USA. Mange som sitter på enorme formuer mener de har slitt for strevet mens de fattige bare har Her signerer han helsereformen, en av hans største triumfer. seg selv å takke for. Forsikringsselskapen blir mer statlig drevet. Presidentens ord, som er lov, forbyr dem å nekte forsikring. De vil få statlige midler for å unngå konkurs, men innteksgrafen vil sannsynligvis stupe. Andre selskaper blir pålagt å gi ansatte et helsetilbud. Om de ansatte mister jobben, forblir forsikringen. Er det ikke rart det blir ulønnsomt for den rike delen av befolkningen? Gjerrigknarker som verken er rike eller fattige mener de selv har god nok helse til å klare seg uten helsetilbud. Risikoen for høye helseutgifter er bedre for dem enn meningsløse penger ut av vinduet. Nå er alle pålagt helseforsikring. Helsetilbudene USA har i dag har ikke lenger lov til å si nei. Alle skal ha helseforsikring. Med andre ord vil nesten alle private helsetilbud i landet nesten bli offentlige. Folk som er mot denne helsereformen, tenker ikke på langt sikt. De tror på en gammel krigersk ideologi. Vi lever i Samarbeid er viktig og dette er første skritt mot likestilling. Skillen mellom fattige og rike vil med tiden viskes ut. Dette vil være en nedtur for de rike, men deres etterkommere vil få det ti ganger bedre i en verden der fellesskapet gjelder. Obama tenker på felleskapet. Kanskje det var det som gav ham fredsprisen, for han ønsker å forene verden. Det vil skape fred. Han begynner først med sitt eget land, blant annet ved å få alle på bena. Bevisst eller ubevisst, helsereformen hans vil viske ut mange av de økonomiske forskjellene i USA. Når alle er helseforsikret, kan flere i arbeid, slik at de økonomiske forskjellene ikke blir større og større. Det blir kanskje dyrere for rike folk, men de sammenlagte fordelene vil være mye større. Obama tordnet i februar mot den tidligere Kongressen og Bush, som hadde brukt pengene som Monopol-penger. Likevel vil reformen koste 940 milliarder dollar på ti år. Det er antatt at underskuddet vil reduseres med 138 milliarder dollar, noe som bringer USA på veien igjen etter underskuddet på 1,65 billioner dollar etter Bush. Det vil bli altfor dyrt, ifølge noen motstandere av helsereformen. Her tenker de ikke fremover. Dette er prislappen for å få alle amerikanere på bena. Det var ikke for ingenting at Obama fikk en fredspris han ikke fortjente. Han ser han må gjøre noe. Det er samme hva slags pris han får, bare han gjør noe, noe han gjør. Martin Duy Tat

3 Side 3 Redaktørens side Alt har sin pris Da læreren vår fortalte om avisprosjektet vi skulle ha de tre ukene etter vinterferien, kunne jeg ikke annet enn å glede meg. Jeg kunne fortsatt huske de lange ukene i fjor da hele klassen på nesten tyve stykker arbeidet med avis. Jeg var redaktør og nøt hvert minutt av å sitte som kongen på haugen. Hver enkelt i klassen fikk hver sin jobb. Jobben min som redaktør var å se gjennom og sy sammen stoffet sammen med desken, som matet Office Publisher 2007 med saftige nyheter. Dette avisprosjektet skulle foregå induviduelt. Jeg måtte altså finne på alt stoffet selv, uten medhjelpere som sjekket om vitsene faktisk var morsommme. Fordelen var at de ikke ble noe tull med kommunikasjonen og jeg hadde full kontroll over avisa. Da hjernen min hørte avisprosjekt, svarte den med Publisher. Jeg visste litt om programmet fra før, hvordan man satte inn tekstbokser og slikt. Man var ganske fri til å gjøre hva man ville med et godt resultat. Jeg visste ikke hvor riktig jeg tok. Jeg er egentlig ganske dårlig til å legge merke til detaljer. Derfor er det umulig for meg å tegne avbilder av ting i virkeligheten. Dette innså jeg med en gang jeg begynte med Publisher. Jeg ville skape mitt eget design, derfor begynte jeg fra bunnen av. Det var da problemene meldte seg. Jeg visste ikke engang hvordan en avis så ut. Det eneste jeg legger merke til når jeg leser aviser er spaltene med bilder over. Hva med resten? Jeg visste ikke hvordan jeg skulle sette opp avisa. Jeg hadde bare informasjonen klar. Derfor falmet jeg blankt i mørket og delte opp A4-siden i tre tekstbokser med lik avstand mellom hver tekstboks. Det var en betydelig begynnelse, for de tre tekstboksene var grunnlaget for resten av tekstboksene. Alle tekstboksene i avisa har lik bredde og ligger med lik avstand fra hverandre. Etterhver ble alle sidene dominert av tre lange tekstbokser. Så la jeg bilder til og stilte inn høyden på tekstboksene, slik at de passet. Derfra gikk alt automatisk. Siden navn kan være et mareritt for meg, ble Vågsbygdposten valgt midlertidig, men siden jeg ikke fant på noe bedre, forandret jeg ikke noe på det. Jeg hadde egentlig ingen anelse om hva jeg skulle skrive. Begynnelsen var et kjapt blikk hos som skrev om utbyggingen av Sørlandssenteret. Snart lette jeg fram alle artikler jeg kunne finne om Olav Thon og de syke planene hans. Jeg hadde opprinnelig planlagt åtte sider, en forside, en bakside med spørsmål og svar, to sider om Olav Thon, en side vitenskap, en side IT og to sider underholdning. Det viste seg snart å bli for lite. Sakte la jeg til nye sider, uten å legge merke til det passerte jeg den magiske trettisiders-grensa. Det som var mest slit var at jeg egentlig ikke hadde tenkt å mange sider. De kom bare inn etter hvert. Derfor brukte jeg dyrebar tid på å endre på alle sidetallene hver gang jeg la til to sider til. Ette hvert som ideene dukket opp, skrev jeg dem ned i notepad-filer. Snart lå mappen Avis full av notepad filer. Problemet var at jeg ikke hadde tid til å få inn alt. Jeg hadde samtidig med dette prosjektet et annet prosjekt i tillegg til prøver og andre slitsomme greier. Med fire treninger i uka var det så vidt tid til å arbeide skikkelig. Vanligvis satt jeg fem timer en søndag for å lese hauger med stoff som kanskje skulle i avisa. Da det andre prosjektet ble ferdig, ni dager før avisas dealline, ville jeg bare kaste datamaskinen i søpla, for jeg hadde fått nok av Officeprogrammer... Jeg jobbet alt jeg kunne for å bli ferdig til torsdagen i uke 12. Da jeg kvelden tirsdag to dager før deadline så klokka vise 02:02 før jeg la meg, sovnet jeg uten å huske om jeg skrudde av lyset eller ikke. Det var derfor et hardt, mentalt slag mellom bena da læreren kom med beskjeden om at innleveringen var utsatt til etter påske. Likevel ble jeg så lettet at jeg tok pause helt fram til mandag i påskeferien før jeg jobbet videre med avisa. De tre ukene vi har hatt dette prosjektet har vært en sann glede under arbeidet, selv om jeg feilberegnet innholdet totalt, noe som skapte unødvendig arbeid. Grunnen til at jeg likte dette prosjektet, er at å lage avis egentlig er en ganske fri oppgave. Jeg kan skrive med fri vilje. Det er ingen lærer med argusøyne som sjekker om jeg virkelig leser oppgaven ordentlig. Jeg ble virkelig fornøyd med resultatet, bilder og tekstbokser som var klippet i nøyaktig størrelse (ikke overraskende siden det meste ble perfeksjonert i 800% zoom), forskjellige ting jeg har erget meg grønn over at andre aviser ikke har, nyheter innen favorittemnene mine: IT og vitenskap, og det beste av alt: Alt var laget av meg! Det kostet tid og mentale krefter, men som ble tilbakebetalt da jeg så sluttresultatet. Jeg er egentlig ganske usikker på om jeg liker slike prosjekter.

4 Side 4 Tur på Sørlandet Nytt kjøpesenter - for stort? Innhold: Leder og redaktørens side 2-3 Tur på Sørlandset 4-7 Følg med på Norge 8 På tur utenlands 9-10 Bokanmeldelser 11 Vågsbygdnytt IT-nytt Vitenskap Debatt og meninger Aprilsnarr Horoskopet 32 Underholdning Kjøpesenteret til 300 millioner kroner er godt igang. Hver dag kommer 70 arbeidere med hammer og sag, tang og strips, lastebiler og gravemaskiner. Resultatet: Et senter på kvadratmeter, eller enklere sagt, atten fotballbaner med parkeringsplasser. Hele kubikkmeter betong vil gå med på prosjektet. En ting er sikkert - ingen vil le av oss sørlendinger fordi vi har landets største kjøpesenter, kanskje kombinert med restauranter, kino, spa- og kroppspleietilbud. Allerede i 2006 gikk det rykter om Olav Thon, en av Norges rikeste menn, eiendomskongen, kikket på tomtene ved Sørlandssenteret. Det var fra før kjent at utvidelse av Bergsenteret var aktuelt. Nå som planene er satt ut i livet, er senteret under riving. Senteret vil stå klar ved julehandelen 2011 og Obs! vil flytte fra sitt nåværende sted til Det nye Bergsenteret. Det ble også noen forslag om et underjordisk senter, der en handlegate på 200 meter som skulle knytte sentrene sammen, men den ideen ble tydeligvis forkastet, for prosjektet i dag er mye større enn det. Senteret er ikke underjordisk, ifølge Tron Harald Bjerke, direktør i eiendomsdivisjonen hos Olav Thon Gruppen. Andre juni 2009 ble kontrakten mellom Olav Thon Gruppen og Veidekkeselskapet Br. Reme AS undertegnet, som går ut på at Br. Reme blir ansvarlig entreprenør for dette prosjektet. Begge parter ble godt fornøyd med dette. Veidekke har hatt gleden av å samarbeide med Olav Thon Gruppen og Vital på mange og store oppgaver tidligere og erfaringene fra disse oppgavene er det beste fundament for et fortsatt godt samarbeid, sier en fornøyd Dagfinn Røkenes, administrerende leder for Br. Reme. Slås sammen med dagens Sørlandssenter Carl Berg sto for det opprinnelige Bergsenteret, som var en bilforretning i Siden er bygget blitt påbygd og oppgradert med blant annet daglivarebutikker. Berg har i femten år prøvd å få fram en sammenslåing av Sørlandssenteret og Bergsenteret. Da Olav Thon kom med sine planer, kunne Berg med glede

5 Side 5 Slik vil det nye senteret se ut selge sine tomter og planer til Thon, som eier 50% av Sørlandssenteret fra før ved siden av Vital. Thon skal nå føre prosjektet videre der Berg slapp, Fem på senteret Kunde på Amfi Vågsbygd senter: Nei, jeg synes det er synd at man ikke bygger ut sentrum. Arvid Aas: Det blir altfor stort og det er helt meningsløst, det de holder på med der ute og det er ikke folk nok til å bruke sånne sentre. Hele handelen prøver de å flytte over til Sørlandsparken. Det kommer aldri til å gå i fremtiden. Helge Olsen: Nei, jeg synes det blir for stort. Jeg synes de bare skulle hatt bare sånn senter som de hadde før, disse små sentrene i Vågsbygda, et på Vestheiene, et på Tinnheia og så var det et på Hånes. Ja, O og så burde ikke ikke få lov til å rive ned alt det på Sørlandssenteret som de nå river, de er ikke gamle enda. Det er helt sprøtt å rive ned noe som er helt nytt. De skulle hatt de små sentrene som de hadde før. Da hadde vi sluppet så mye biltrafikk. Så er de jo veldig greit med Vital som samarbeidspartner. Prosjektet deles opp i to deler, øst og vest for Skibåsen. Byggetrinn en foregår akkurat nå, ved det gamle Bergsenteret, altså at vi har fått et så greit senter her, så slipper vi å ga til byen og Sørlandssenteret. Ole Morten Andresen, selger hos Telebutikken Vågsbygd. Det er jo veldig greit, da. Du får inn masse nye butikker der og større muligheter. Da får du samlet alle shoppingbutikkene på en plass, iallefall. Da slipper vi å kjøre tre forskjellige turer i løpet av en lørdag. Jeg synes det er veldig greit at de blir sånn, mange folk på en plass. Ekspeditør på Black Design Shop, Vågsbygd: Personlig med størrelsen synes jeg det blir veldig enormt og gigantisk, jeg tror ikke befolkningen her i Kristiansand er så klar for den slags utvidelse. Jeg tror mye vil bli borte der ute. Jeg tror jeg nesten ville ha forsvunnet i mengden. Det er så stort. Så, jeg synes personlig at de blir for stort. Takk til alle som har bidratt! lengst unna Sørlandsenteret. Noen betongvegger, blant annet til parkeringshuset og grunnmuren til Obs! er nå støpt. Bygget skal stå klar høsten 2011, med kvadratmeter ekstra butikkareal der Coop vil være den største leietakeren. Byggetrinn to vil omfatte det nåværende Sørlandssenteret. Da skal alle bygninger mellom det nåværende Sørlandssenteret og det nye Bergsenteret rives og erstattes med et utvidet Sørlandssenter, som knyttes sammen til det nye Bergsenteret med ei gangbro i glass til landets største kjøpesenter.

6 Side 6 Parallellt med et annet prosjekt I tillegg til at Obs! skal flyttes, kom et annet prosjekt som skal utvide den andre siden av senteret på samme tid. De fleste husker nok den irriterende Meny-butikken, som var den eneste veien videre inn i senteret uten bruk av rulletrapp eller heis. På samme tid som Olav Thon planla utvidelse av Bergsenteret, kom altså et annet prosjekt, som i dag er ferdig, på bordet. Nå står butikken Ultra sammen med alt fra IT-butikker til parfymeforretninger der, men det prosjektet har ingenting med Olav Thons prosjekt å gjøre. Sørlandssenteret er med andre ord under ekstrem oppussing med oppgraderinger både i øst og vest. Tar det noen gang slutt når prosjektet blir ferdige i 2013, eller fortsetter de rike folkene å slenge En del av parkeringsplassen på tre etasjer. Øverste etasje er utendørs mens resten er kjellerparkering. på med nye, spennende og kostbare prosjekter? Stort fra før Med et areal på kvadratmeter, der kvm er reservert til butikker i tillegg til parkeringsplasser, kan senteret feie inn milliarder fra 3,3 millioner kunder hvert år. Mange kan spørre seg selv: Trenger vi virkelig alle disse butikkene? Senteret er klart det største, men beliggenheten kan være et problem for noen, siden det er plassert for begge Agderfylkene, altså 12 kilometer ifra Prosjektleder Atle Monan viser stolt hva de har oppnådd. Bak betongmuren på venstre side skal det være varemottak på tre plan, forteller han. Enten du er fra Milano eller Toten, gavekort fra oss går aldri av moten.

7 Side 7 oss. Kjøreturen kan på en dårlig dag ende opp på en halv time hvis Gud er sur. Vil et større senter med flere butikker gjøre folks hverdag lettere, eller vil det bare føre til seg kjøpepress? Nordmenn bruker mer og mer penger i dag, men kanskje ikke alle tenker over hva de kjøper, bare det er billig. Det mener iallfall Jarle Vik, ærlig borger i Kristiansand som gir bort kunnskap på Fiskå skole. Men hva med Adrian, elev av Jarle Vik? Hva synes du om Sørlandssenteret? Jarle Vik: Det er egentlig et stort senter... Men det er egentlig litt for stort. Jeg liker mindre sentre som er nærmere. Adrian Mørch: Jeg synes det er bra, bra utvalg. Det er mange butikker, noe som er bra. Det er et sted for turister, egentlig, de kan kjøpe mye. Etter en lang ombygging har vi fått Ultra-butikken i tillegg til en haug med andre butikker, alt fra IT til parfyme. Synes du vi har nok med butikker? Jarle Vik: Altfor mange butikker. De vil bare at vi skal handle mer. Vi har liten behov for så mange butikker i hverdagen. Mange butikker skaper mer kjøpepress. Adrian Mørch: Jeg synes det ikke er nok, det bør være større. Jo større, jo bedre, selv om jeg ikke har vært inne, kanskje innom Ultra. Visste du at Olav Thon har kjøpt opp det gamle Bergsenteret, at rivingsarbeid pågår nå og at det nye senteret skal knyttes sammen med det gamle? Jarle Vik: Jeg hørte om det for lenge siden, men jeg er kritisk til at vi skal ha så mange butikker. Kjøpepresset blir større, og selv om det blir billigere, taper verdenen på det miljømessig. Adrian Mørch: Nei. Det er visst ganske mye, men for min del gjør det ingenting. Det nåværende senteret er på kvadratmeter som har plass til 115 forretninger. Når det nye kjøpesenteret står ferdig i 2013, vil vi ha nesten Bindeleddet mellom Det nye Bergsenteret og Det nye Sørlandssenteret. kvadratmeter å boltre oss på. Trenger vi virkelig et så stort senter? Jarle Vik: Nei. Adrian Mørch: Trenger og trenger, det er gøy å ha et stort senter i nærheten. Hva tror du er fordeler eller ulemper med det nye senteret? Jarle Vik: Fordel er at priser kan bli billigere, flere butikker og større konkurranser. Ulempen er at vi bruker mer på ting vi ikke har bruk for. Adrian Mørch: Fordeler er at det er flere butikker og det kommer flere folk. Men det er egentlig ikke så mange ulemper. Med andre ord, et stort kjøpesenter er ikke noe for en middelaldrende mann, mens den yngre generasjonen favner de stadig større butikkhyllene med glede. Mens voksne med fem barn og kone helst vil ha små sentre der de kan handle melk i løpet av fem minutter, er det viktig for unge å kunne ha et stort utvalg Retailparken Retailparken, nå Avenyen, er en ny del i Sørlandsparken som ble åpnet mars i fjor. Hvorfor Sørlandsparken plutselig skulle utvides så ekstremt de siste årene vet ingen, men dette var enda et prosjekt uten tilknytning til de andre. Denne nye delen er på kvadratmeter, over halvannen ganger så stor som Sørlandssenteret. For 600 millioner fikk sytten butikker plass, blant annet Elkjøp Megastore, Burger King og ICA av varer. Dette kunne undertegnede også bekrefte under jakten på kommentarer (Se Fem på senteret). Maxi. Forhåpentligvis vil 1,5 milliarder strømme inn hvert år. Bare hos Elkjøp stod mennesker i sauflokk oppstilt under åpningen. De fleste butikker kunne gledelig legge til noen bunker sedler i safen den dagen, samtidig som butikkene ble kraftig ribbet for varer. Med en slik begeistring etter store kjøpesentre, hvor stor vil folkemengdon bli ved åpningen av Det nye Sørlandssenteret i 2013?

8 Side 8 Følg med på Norge Griller norsk infrastruktur Dette er blant skrekkeksemplene, rør som er fullstendig tettet igjen, eller rør som lekker ut alt. Ingeniører fra Rådgivende ingeniørers forening, RIF, slapp ut tiende mars rapporten State of the nation, der Norges infrastruktur, blant annet veier, avløpsanlegg og offentlige bygg gis en karakter mellom en og fem. Resultatet ble sjokkerende for mange. Verst var tilstanden i avløpsanlegg og jernbaner. Avløpsanleggene, som sikkert får mange til å pumpe adrenalin, er mildt sagt ubrukelige for normale folk. Karakter en sier at anlegget fungerer på ingen måte, og det er derfor passende at avløpsanlegget får karakter to, dårlig forfatning, bruken er truet og krever umiddelbar innsats. Allerede tallet 18 prosent, mot 80 prosent i andre nordiske land, får mange til å se mørkerødt når tallet beskriver hvor stor del av befolkningen som er tilknyttet miljøvennlige renseanlegg. Kun 14 av 41 testede kommuner bestod rensekravene. Prislappen antas å være på 70 milliarder. Skattebetalerne, som bruker avløpsanlegget, kan vente seg regningen når som helst. Det diskuteres blant annet økning av avgifter. Man må få inn mer fokus på denne delen av infrastrukturen. Og jeg er helt enig at dette bør være selvfinansiert. Dette er kommunene sitt ansvar, og de bør sette opp avgiftene for å sikre det. Jeg tror få har noe i mot å betale litt mer så lenge de slipper å oppleve at doen forstopper seg, sier Erna Solberg, leder for Høyre, til VG. En tredel av det ikke så rene drikkevannet lekker ut av rørene, som i gjennomssnitt 34 år gamle, selv om noen har passert hundre, sier rapporten. Vannet kan også lett blir smittet av bakterier og virus, noe som skjedde i Bergen i 2004, der bergensere fikk parasitten Giardia. Spesielt avløpsrør og vannrør som ligger ved siden av hverandre er utsatte hvis de lekker. Norges kilometer vannledningsnett og kilometer med avløpsnett er ifølge rapporten verst i Europa. Likevel får vannforsyningen karakteren tre fordi 99 prosent av vannet er rent nok. Bakdelen er at 30 prosent lekker på grunn av dårlige rør. De blir heller aldri skiftet ut, med fornyelsestakt på 0,66 prosent per år vil mattestykket vise femti år før rør som i dag bør fornyes virkelig blir fornyet. Jernbanen er også et kritisk punkt, som fikk karakter to. Rapporten sier anleggene kan bryte sammen når som helst og med en fornyingsgrad på 1 prosent siden 1990-årene viser hvordan det bare blir bygget på litt og litt. Hele 400 milliarder trengs for å heve karakteren til et normalt nivå. Kanskje Norge også bør investere litt i høyhastighetstog? Det gikk litt bedre med riks- og fylkesveien, som fikk en svært svak treer. Dårlig sikkethet, store behov for drift- og vedlikeholdsløft for dagens standarder og samfunnets økende behov for transport i fremtiden koster 700 milliarder kroner. De kommunale veiene fikk også en treer, spesielt ti prosent av veinettet trenger umiddelbar innsats. Det meste er tilfredsstillende, men 30 prosent har et snarlig behov for vedlikehold eller utskiftning. 60 prosent av de testede helsebyggene var gode, men på grunn av krav til nye teknologiske standarder trengs det milliarder for å ta igjen etterslepet. Likevel har infrastrukturen lyse sider. Kategorien for avfall får fire, med en gjenvinningsgrad på 72 prosent, blant verdens beste husholdningsgjenvinning og gode fremtidige planer er det bare noe transport og miljøtilsyn ved deponier som koster milliarder. Energiproduksjon og energidistribusjon får også fire, med god standard og økt bruk av fjernvarme. Det er likevel et minus med for lite utnyttelse av vindkraften og dårlige fremtige planer. Elektrisitetsnettet er stort sett bra, men det blir kanskje noe behov for oppgradringer i fremtidem. Summen antas å bli over 800 milliarder for å heve karakterene til fire i dag, men en god standard innen 2020 krever milliarder, noe som ikke er direkte sunt når det snakkes om å bruke oljepenger.

9 På tur utenlands Bandt vakt, brukte hele natta Side 9 Banken Credit Lyonnais i Paris ble natt til søndag 28. mars ranet. Det er ukjent hvor mye som er borte fordi bankboksene leies ut og det ikke er noen oversikt over hva som ligger i dem. Hele to hundre bankbokser ble tømt, innholdet kan være alt fra tomme safer til kunst til flere millioner, hvem vet? Det antas at tre personer har vært med på ranet. Tross alt hvor sikre disse bankboksene egentlig skal være, var det bare en vakt på jobb. Han ble bundet og tvunget til å stå med ansiktet mot veggen. Vil du leve, så se ikke bakover, skal ranerne ha sagt. Slik stod han fra ti om kvelden på lørdag til sju om morgenen neste dag, da alarmen gikk. Han skal være fysisk uskadd, men psykisk er det verre med. Ranet beskreves som profosjonelt gjort, der ranerne gravde underjordiske tunneller og Shery Kore, sikkerhetsvakt, viser hvordan tyvene unngikk den tykke døra. via kjelleren i nabobygget brukte de flammekaster for å komme seg gjennom en åtte centimeter tykk vegg. Etter å ha bundet vakten kunne de arbeide i ro og fred hele natten, fra ti til sju, uten noen forstyrrelser av noe slag. Det hjalp heller ikke at banken var stengt for oppussing. Stedet ble påtent etterpå, slik at mange av sporene nå er borte eller vanskelige å få tak i. Sprinkelanlegget ble utløst i tillegg. Her ser det sikkert ut, ja. Politiet i vill biljakt etter jenter Det var i New Mexico i USA at ei mor meldte fra om en stjålet bil. Meldingen ble spredd til politipatruljer over hele Santa Fe. Bilen ble oppdaget ved McDonalds fredag 26. mars. Datteren på fjorten, sammen med to andre jenter på femten og sytten, la seg på hjul forbi moren, som forgjeves prøvde å stoppe dem. Den ville kjøreturen varte i halvannen time, der jenta holdt over 80 km/t. Dette var tydeligvis ikke hennes første kjøretur, ifølge vitner. To biler ble truffet, men ingen skal ha blitt skadet, noe som kan være ren flaks når ferden gikk både gjennom boligstrøk og på motorveien. Femten politipatruljer skal ha kjørt etter henne og hun ble til slutt stanset med en spikermatte. Hun er nå siktet for fem straffbare forhold hvorav to er alvorlige. Hadde hun overgitt på et tidligere tidspunkt, kunne hun ha sluppet unna med en bot for å ha kjørt uten førerkort, skriver VG...

10 Side 10 Farvel til fire fingre og seks tær Den seks år gamle gutten i Kina, som holder verdensrekorden med seksten tær og fjorten fingre, skal nå operere bort fire fingre og seks tær. Flere av dem er sammenvokste og eksperter mener genmutasjon står bak det store antallet fingre og tær. Operasjonen skjer på sykehuset i Shenyang i Kina. Oppdatert! Tirsdag 26. mars meldte leger at operasjonen var vellykket etter seks og en halv time. Gutten blir kanskje ikke lenger kalt et monster av de andre barna... Før operasjonen Etter operasjonen Bush æsj?! Da Bush var i Haiti mars i år med Clinton etter jordskjelvkatastrofen, fanget VG opp en merkelig scene. Etter en håndhilsen viser videoen at Bush tydeligvis ikke vet hva han skal gjøre før han tørker hånda på Clinton. Det er usikkert om Bush har fordommer mot Haitis innbyggere eller om det bare er for å fange Clintons oppmerksomhet.

11 Bokanmeldelser Fellen, av Lee Child Jeg hadde egentlig ikke hørt om Child før, men slik jeg har forstått det, er Jack Reacher-bøkene veldig kjente. I Fellen har Reacher, som er en høyt respektert fyr i militæret, roet ned livet med skyting, eksplosjoner, dreping og så videre. Når han en dag tilfeldigvis støter på Holly Johnson, blir han kastet inn i en kamp mellom en kamp for frigjøring av en amerikansk stat, som ikke akkurat skjer på en fredelig måte. Holly Johnson, som er skadet i beinet, blir kidnappet sammen med Reacher, som bare tilfeldigvis var der. Med våpen og nådeløse blikk blir begge ført bort. Til Johnsons overraskelse holder Reacher seg rolig. Videre i historien blir mer og mer av Reachers og Johnsons liv avslørt. Child er tydeligvis godt informert om USAs status, alt fra forskjellige stater til atomnedrustningsprogrammer. Miljøskildringene får alt til å virke Nye Hardy: Villmarksleiren av Franklin W. Dixon På barneskolen var Hardy-serien alle gutters drøm. Det var alltid om å komme først på biblioteket og samtidig ikke få purring. Skuffelsen stor da skolen bare hadde femten av over hundre bøker. Enda verre var det da jeg oppdaget at Kristiansand bibliotek ikke hadde hørt om dem. Nå, fire år etterpå, har en nye serie kommet ut, Nye-Hardy. Vil den være like spennende? Forfatteren har alltid fulgt samme formel, og alle bøkene er like spennende. Frank og Joe Hardy, to brødre, like og ulike, er sønner av den kjente detektiven Fenton Hardy. Sønnene følger selvfølgelig sin fars fotspor og havner opp i spennende eventyr som får leseren til å følge med hele kvelden. Frank, som er den eldste, er en sjenert, men energisk fyr. Lillebroren Joe vokter med argusøyne etter jenter og er i motsetning til Frank en spøkefugl og tar ikke ting like alvorlig som Frank. Det første man legger merke til i den nye serien, er at forfatteren, Dixon, har endret litt veldig realistisk, samtidig som alle de nådeløse skuddvekslingene og de blodige kampene får leseren til å tvile, er livet virkelig så realistisk? Child kan virkelig kunsten å skildre våpen. Alt fra hvor passe raskt skuddene kommer fra maskingeværer til hvor mye vindstyrken påvirker snikskyttere blir det litt for realistisk, og jeg, som aldri har opplevd dette, tror nesten at Child enten må ha hatt et tøft liv som våpeningeniør eller er veldig flink til å dikte troverdige skrøner. Det kan innimellom være kjedelig å lese militærets planer og politikk hvis du er ute etter spenning, men jeg innser at slike scener er kunnskapsrike som holder flyten i boka veldig bra. Boken er anbefalt eventyrlystne som hungrer etter kunnskap om våpen og krig. Handlingen er sterkt knyttet til militæret. FBI spiller også en sentral rolle i handlingen. Det eneste minuset er at Reacher virker som en altmuligmann, topptrent og har lang erfaring på formelen, selv om den innerst inne er den samme. Nå følger vi ikke lenger begge guttene. Istedenfor får hver av dem hvert sitt kapittel der de forteller om sine opplevelser. Det er kanskje litt uvant for gamle Hardy-fans, men er egentlig smak og behag. Parallellscenene er godt sydd sammen og enkel å forstå. Jeg likte veldig godt Hardy-serien som tiåring. Nå innser jeg at bøkene egentlig er ment for ivrige lesere fra barneskolen. Hovedpersonene er år gamle, men personskildringene strekker ikke langt nok til å få det realistisk for folk over ti. Hardy-bøkene er tydeligvis ikke skrevet for den seriøse krimelskeren. Bøkene er lettleste og har egentlig ikke så spesielle skildringer fra den virkelige verden. Humor er en viktig del. Selv om jeg liker det, er det ikke sikkert noen vil sitte med Halloween-musikk og le seg i hjel. Jeg må innrømme at Villmarksleiren virkelig knyttet meg inn til historien. Selv en så enkel historie som en leir med mistanke om drapsforsøk greier forfatteren å få meg til å smile Side 11 med halsbrekkende manøvre. Du vet nesten hvem som vinner slåsskampen før du vet motstanderen. Likevel har jeg allerede utvidet boklisten min med minst fem bøker fra samme forfatter. med overraskende momenter i tillegg til morsomme bemerkninger og usannsynlige scener som likevel gjør historien spennende og realistisk. En annen tydelig del av den nye formelen er ATAK, en detektivorganisasjon. Hemmelige pizzaer er tydeligvis kommunikasjonsformen deres. Når selv jeg, femten år, smiler av det, er det ikke rart barneskoleguttene elsker Dixon.

12 Side 12 Vågsbygdnytt Gi oss en fotballbane! Klasse 9C på Fiskå skole består av tretten gutter. Minst halvparten av dem spiller fotball nesten hvert friminutt. Elevene er kommunens gullunger, de holder seg i fysisk aktivitet hele tiden ved å løpe etter en enkel lærball. De får bedre helse, trivsel og livskvalitet som vil hjelpe dem videre i fremtiden. Nå er det slutt. Da det gamle fotballområdet forsvant under oppussingen av senteret, ble Fiskåbanen bygget, med fotballbane og kombi tennis-, basket-, håndball- og volleyballbane. Elever kunne hver dag hygge seg med all slags ballspill både i og etter skoletiden. Kunstgressbanen ga elevene muligheter for å sprenge pulsen og samtidig fyre fotballen i mål. Da den snørike vinteren kom, ble hele skolegården begravd under en meter snø, inkludert Fiskåbanen. For brøytebilen ble det enkelt å knipse fram en vei til inngangsdøra, men med Fiskåbanen ble det verre med da den måtte ha forsert tre meterhøye trappetrinn. Fiskåbanen ble som den var, helt hvit. Noen få målstolper, to bordtennisbordnett og to vollyballstenger stakk opp. For guttene i klasse 9C ble det en fullstendig katastrofe, nå stod tjueseks fotballegger av rustfritt stål i fare for å rustne bort i vinterkulden. Det samme gjaldt tålmodigheten. Likevel var tretten guttehjerner smarte nok til å bruke halvtaket ved skolekiosken som ballspillområde. Selv om det eneste målet var kioskvinduet, tramped de det tykke snølaget flatt med Lillebror i midten, et spill der en eller to løp etter ballen mens resten av gjengen driblet, fintet og sentret for å holde på ballen. Med godt samarbeid kunne lillebroren fort bli gjennomsvett i ti minus. Det tok ikke lang tid før noen gamle lærerhjerner kom på en nesten uskreven regel: Fotball under halvtaket = fyfy! Den spesielle grunnen var at det var vinduer i nærheten i tillegg til at skolegården allerede hadde to fotballbaner som ikke var brukt, med god grunn. Lærerne stod foran et vanskelig dilemma: Skal vi følge kommunen eller skolereglene? Det ble tydeligvis aldri bestemt, eller så var kommunikasjonen mellom lærerne dårlige, for noen Lærer! Sekundet etter er ballen ved hjelp av samarbeid og kjapp tenking borte. lærere aksepterte ballspillet mens andre gjorde ikke. Noen kastet ballen strengt bort, noen sa det vennlig. Noen lærere ble usikre og holdt seg heller unna mens andre betraktet ballspillet med spesiell begeistring. Likevel hersket det tvil blant mange. Elevene på sin side er så avhengig av fotballen at de spiller, samme hvor strenge lærerne er. Noen ganger kunne en lærer si ja og la dem suse fram og tilbake til neste friminutt, når en annen lærer tok over vaktjobben og delte ut anmerkninger til alle. Likevel fortsetter elevene å spille, noe som viser hvor god sportsånden er. Noen av de ansatte på skolen som var oppsatt på å holde elvene i aktivitet, var vaktmesteren Vidar og elevombudet Dag. Blant dagene snøen hadde herjet ekstra mye og selv halvtaket var bedravd i en halvmeter snø kom Vidar med skuffer, spader og en snøfreser. Sammen med elevene og Dag gikk hele gjengen ut på den snødekte delen av skolegården og ryddet et pent rektangel fri for slapsete snø, der elevene kunne spille. Stort kan ikke området beskrives, målene var heller ikke der, men brukbart var det. Den nye Fiskåbanen holdt i en halv uke før snøen fyrte løs igjen. Det var heller ingen muligheter for å spille etter det igjen, for da begynte snøen å smelte og joggeskoene begynte å samle vann. Likevel var det et godt forsøk og elevene var takknemlige, tross alt det mislykkede resultatet. Blant elevene som spiller under halvtaket er Alexander Vium Olesen i 9C. Han er en ivrig fotballspiller og må alltid holde seg i aktivitet i friminuttene for å ikke kjede seg. Hva syntes du om Fiskåbanen første gang du så den? Alexander Vium Olesen: Det så veldig fint ut og jeg har alltid misunt Karuss sin bane, for det er en forskjell å spille på en kunstgressbane og en grusbane. Pleier du å spille på den? Hva synes du?

13 Side 13 Alexander Vium Olesen: Jeg pleier ofte å spille når jeg får sjansen til det. Det er veldig bra, men det eneste negative er at vi alltid drar så mange gummibiter inn i klasserommet. Hvordan synes du den ser ut når det er vinter og snø? Alexander Vium Olesen: Det er ikke så ofte jeg får muligheten til å se den, for det er ingen som er der oppe. Jeg synes Intervju av inspektør Slik jeg har forstått det, har du vært med på å lage skolens regelverk, blant annet forbudet mot å spille fotball under halvtaket. Hvorfor har dere forbudt det? Einar Øslebye: Det er flere grunner til at vi ikke ønsker fotball under halvtaket. Det viktigste er at fotballsparking på et så lite område med så mange elever samlet vil kunne føre til skader på elever som ikke er med i spillet. Ballen blir svært ofte sparket ganske hardt, og elever som ikke er med i spillet vil kunne bli truffet og føle ubehag med det. En annen grunn er at lampene i taket ikke tåler å bli truffet av baller, og at vinduene er svært utsatt. Ute er begge fotballbanene fullstappet med snø. Elevene har ingen mulighet for å være fysisk aktive samtidig som de hygger seg. Er det ikke slik at kommunen og de fleste lærere vil ha elever i fysisk aktivitet? Har dere andre aktiviteter for at elever kommer i aktivitet og samtidig hygge seg? Einar Øslebye: Vi beklager at vi ikke får ryddet banene for snø. Dette koster penger, og kommunen vil ikke bruke penger på dette. Vi ønsker fysysk aktivitet, men når det er mye snø er det også opp til elevene å finne andre aktiviteter og leke selv. Vi har åpnet bomberommet i langfri, og der er det plass til mange som ønsker å spille bordtennis og kaste med dart-piler. Hvorfor er det så få lærere som opprettholder denne regelen aktivt? Einar Øslebye: Det skal være lærere for å stimulere til fysisk aktivitet alle dager unntatt onsdag, og det er beklagelig hvis de ikke er til stede. det ser veldig tomt ut og at det er trist at det ikke er noen som bruker den. Hvis du hadde vært vaktmester, ville du brøytet banen, selv om det egentlig ikke er lov? Alexander Vium Olesen: Hvis det hadde gått utover banens kvalitet, ville jeg ikke gjort det. Hvordan er det å spille Elevresepsjonen har oversikt over hvilke lærere som skal ha inspeksjon, og hvilke som skal ha ansvar for fysisk aktivitet. Er de ikke til stede, er det fint om dere sier fra til meg. Vi har hatt et problem med endel sykdom blant lærerne i vinter, men vi har et system med reserver. Det kan forekomme "glipp" og at de som er reserver, ikke er blitt varslet. Vi har ei tavle ved inngangen til lærerværelset der jeg skriver opp navnene til de som er borte, så egentlig skulle alle lærerne være klar over dette. Er det slik at skolen valgte å vente fordi brøytingen ble for dyr? Er det ikke mulig for skolen å skuffe banen selv på en trygg måte som ikke skader banen? Det kan jo være kjekt i fremtiden hvis det snør like mye som i år. Einar Øslebye: Skolen har en avtale om at det skal brøytes en stripe inn til hovedinngangen, en foran søppeldunkene og en til containeren. Det er idrettsetaten som har ansvaret for den nye banen, og de vil ikke brøyte der fordi de er redde for å ødelegge underlaget. Har lærerne noen løsning der elevene kan spille fotball når det snør, ikke bare elever i 9c, men elever i fremtiden, uten å bryte denne regelen? Einar Øslebye: Det blir nok ikke lett å spille fotball på skolen når det er snø. Fotball er en idrett som passer om sommeren. Vi må nok være mer oppfinnsomme slik at vi kan finne på andre aktiviteter om vinteren. Det hadde vært spennende om dere elever kunne finne på noe som var spennende og som ga god aktivitet! Tusen takk til Einar Øslebye! Håndskriften vil dø ut Skoleelever slipper å være redd for læreren på grunn av uleselig håndskrift, ifølge Johan Peter Paludan ved Instituttet for Fremtidsforskning i Danmark. Han mener at håndskriften snart vil bli erstattet med tastaturer. Nesten all kommunikasjon foregår nå ved hjelp av datamaskinen. Julekortskrives sendes oftere og oftere via nettet, barn og unge skriver ikke lenger lapper i timene, nå er det chatting på MSN og Facebook som gjelder. I tillegg testes hele tiden ulike metoder for å gjøre tale om til tekst i sanntid. Da vil kanskje tastaturer være unødvendige i fremtiden? Professor Niels Egelund ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole bekrefter at barns håndskrift blir mer og mer utydelig. Dette ville aldri vært et problem for 25 år siden, sier han. Mens ungdommer før brukte dager og uker for å finstille løkkeskriften sin, blir alt automatisk pent på datamskinen. I never think of the future - it comes soon enough. -Albert Einstein Vågsbygd - frihavn for ranere? Fredag den nittende mars slo ranerne til igjen hos Pizzabakeren klokken 21:00. En liten raner med blå genser, joggebukse, hvite sko og finlandshette kom med håndvåpen og trusler, men vold ble ikke brukt. Alle politipatruljer og en hund ble sendt ut, uten resultat. Den åttende november i fjor ble samme plass ranet med pepperspray av to maskerte menn. Et lignende ran ble gjort 28. september hos Ringveien kiosk, to maskerte menn med en pistollignende gjenstand. Det siste ranet var i januar, da en taxisjåfør ble truet av to menn ved Trekanten med kniv. Også denne gangen var de ute etter penger. Ingen av disse sakene, som har foregått innen en kilometers radius, er blitt oppklart.

14 Side 14 under halvtaket? Alexander Vium Olesen: Det er veldig positivt med ly for været og det er ikke langt å gå når du kommer ut, vi får spille med en gang. Hva tenker du på når en lærer ber deg å ikke spille der samtidig som en annen lærer sier det er greit? Alexander Vium Olesen: Det første jeg tenker er: Hvorfor får vi ikke spille her? Hva er konsekvensene? Det er veldig irriterende at lærerne ikke er enige. Hvordan er banen som ble laget ute i skolegården? Alexander Vium Olesen: Det var veldig ujevnt og det var umulig å få til ordentlig ballspill. Hvordan tror du dette kan løses? Alexander Vium Olesen: Jeg synes at det bør være lov til å spille i en begrenset tid. Hvis det blir noen konsekvenser, bør personen betale for vinduet eller hva som blir ødelagt. Og jeg synes at det bygges baner som kan brøytes. Snøen holder på å smelte, gleder du deg til å bruke Fiskåbanen igjen? Alexander Vium Olesen: Etter en såpass lang tid uten kunstgress, blir det edeilig å komme tilbake. Alexander er også med i elevrådet. Fredag den nittende mars var et møte og en av sakene hans handlet om fotballen. Desverre slo ikke dette gjennom, for noen på samme møte hadde beskrevet fotballen som truende etter at en av guttene hadde skutt ballen i folkemengden. Det er riktig at det av og til kan ta litt av, men vanligvis spiller vi kontrollert med ballen på bakken. Jeg er enig i at vi av og til slåss om ballen med tjue ufrivillige tilskuere rundt oss, men vi prøver alltid å få ballen på rett plass igjen med få unntak, sier Martin Duy Tat, elev i 9C. Martin forteller også til Vågsbygdposten at han har hørt om endorfiner, som han sier er noen lykkehormoner i kroppen som kommer ved mosjon. Det skal visstnok forebygge depresjoner og kroniske smerter. Endorfiner finner sin historie tilbake til 1970-årene, da løpere fortalte hvor fantastisk de hadde det etter en lang løpetur. Det ble kalt runner s high. Forskere oppdaget på samme tiden noen bedøvelsesstoffer i kroppen som ble utløst under hard trening. Det ble kalt endorfiner, kroppens indre morfin. Et annet stoff, anandamid, ble i 2003 oppdaget av Arne Dietrich og kollegene hans ved Georgia Institute of Technology i USA. Dette kan kalles for kroppens cannabis. Nå forskes det på hva slags virkning endorfiner og anandamid har på hjernen, men begge er tydeligvis lykkepiller. Hvis dette stemmer, bør lærerne la elevene i klasse 9C få løpe seg anpustne hver dag for å sikre seg lykkelige elever med friske hjerter som gir hjernen god tilførsel av oksygen i timen. Da skolen kontaktet kommunen for brøyting av banen, fikk skolen tydelig beskjed at brøyting ikke skulle utføres uten riktig utstyr fordi banen ikke tåler det. Likevel koster kommunens brøyting skjorta til alle på skolen. Det ble derfor besluttet at noen få uker uten fotball lønte seg mer enn å skuffe vekk snø som snart skulle smelte. Denne saken har vært både vanskelig, både for skolen og for elevene som liker å spille fotball. Skolen har nesten vært handlingslammet når de har prøvd å gi elevene en mulighet for å spille fotball på grunn av all snøen. Forhåpentligvis kan kommunen legge inn litt brøyting av baner i budsjettet, spesielt om det ikke blir like mye snø som i år. Flere bedrifter kjøper helseforsikring Antallet forsikringer bedrifter i Norge som kjøper helseforsikringer har økt med femti prosent de siste to årene. Bedriftene gjør dette for å gjøre det bedre for sine ansatte samtidig som de vil tiltrekke seg arbeidskraft. På denne måten vil mange slippe den offentlige helsekøen. Men på en annen side vil det bli et skille mellom de som får helsetjenester raskt og de som må vente. Verdens dyreste whisky i salg Mer enn to hundre flasker av verdens eldste whisky, som har modnet i 70 år, selges nå i Skottland. Den vil bli tappet på 54 helflasker, som er 700 gram, og koster pund.

15 IT-nytt Monster klar for å trimmes Da Intel slapp ut prosessorer med fire kjerner, var det lite sannsynlig at mannen på gata skaffet seg den i løpet av det neste minuttet. Nå som fire kjerner er blitt så vanlig hos de mer krevende brukerne, som gamere, folk som driver med video eller rett og slett entusiastene som konkurrerer om hvem som regner ut ti milliarder desimaler av pi raskest, slipper Intel et monster på seks kjerner. I begynnelsen var det få som la spesielt merke til flerkjerneprosessorer, for programmene støttet ikke det. Ofte kunne den ene prosessorkjernen stresse livet av seg mens den andre slappet av. Problemet? Det tunge videoredigeringsprogrammet holdt ikke tritt med maskinvaren og støttet ikke flere kjerner. Heldigvis utnytter det meste av programvaren i dag minst to kjerner og tre-, fire- og sekskjerneprosessorer er på full vei inn til besteforeldrene som bare sjekker været på nettet. Prosessorer er ikke som andre datakomponenter. Frekvensen, som måles i hertz, var det som var om å ha høyest i diskusjoner hos guttegjengen. Slik er det ikke lenger, for nå er det andre faktorer, som varme, hurtigminne, ytelse per hz og antall kjerner som spiller inn. Enkelt sagt, verdens sterkeste mann trenger ikke å ha den største muskelmassen. På samme måte som hvor godt hver muskelcelle yter, er det med en prosessor, noen yter bedre enn andre, selv med samme klokkefrekvens. Siden klokkefrekvensen ikke greier å yte særlig mye jo høyere den kommer, som en muskelbunt på fem tonn må drasse på muskelene, er det en utfordring Side 15 for prosessorprodusentene å skape en prosessor som er raskere enn de gamle. En av de viktigste faktorene når det gjelder hvor godt den yter, er hvor mange kjerner den har. En prosessorkjerne er ganske enkelt en prosessor inni prosessoren. Flere prosessorkjerner kan pakkes inn i en og samme prosessor. Mange vil gå i fellen å tro den yter dobbelt så bra, noe som er for godt til å være sant. Her kommer to muskelbunter inn i bildet, to muskelbunter som bærer en bil ti meter gjør det raskere enn en muskelbunt, selv om det ikke går dobbelt så fort. I tillegg har de mulighet for å bære en tilhenger i samme slengen, noe som kan være vanskelig for en enkelt muskelbunt. En prosessor på to kjerner utfører arbeidet raskere samtidig som du som bruker av datamaskinen kan gjøre noe annet, uten at prosessoren må En sammenligning av markedets mest kjente prosessorer og hvor kraftige de er.

16 Side 16 stresse like mye som når det er en kjerne. Flere prosessorkjerner vil derfor kunne utføre tunge og mange oppgaver av gangen, selv om det ikke går sjokkerende fortere. I 2009 ble Intels nye toppserie Intel Core i7 lansert, alle med fire kjerner. Noen få prosessorer er blitt lansert senere i samme serie, men nyhetene var små, helt til mars i 2010, da selveste Intel Core i7 980 Extreme Edition entret arenaen. I motsetning til de andre i i7- serien, er denne på seks kjerner, oppgradert med hele oppgradert med 12 megabyte delt hurtigminne og belønnet med hele 3,33 gigahertz, altså hertz. Hurtigminnet i prosessoren, som blir kalt cache, er der prosessoren lagrer data som skal brukes igjen og den ligger lett tilgjengelig. Det første og raskeste nivået med hurtigminne kalles L1 og er på i7- serien 64 kilobyte stor for hver kjerne. Det er ikke mye, men det viktigste er at det går raskt. Neste nivå, L2, som er litt tregere, er på 256 kilobyte. Det tredje nivået er i motsetning til de andre nivåene felles for alle kjerner og er på 8 megabyte på alle i7-prosessorer, unntatt den som blir presentert i denne artikkelen. Det er tydelig at Intel har skapt et stykke mesterverk, med tanke på at 32 nanometers teknologi er brukt, altså 0, meters teknologi. Å få disse små delene loddet riktig er ikke riktig lett, men vil gi store gevinster når det gjelder strømbruk, varme og ytelse. På denne måten fikk Intel plass til hele seks kjerner på en brikke, i motsetning til de forrige som var basert på 45 nanometer. Siden delene da tar lite plass, ble det plass til hele 1,17 milliarder transistorer på 980X. To viktige funksjoner som denne prosessoren har, er Turbo Boost og Hyperthreading. Turbo Boost er en funksjon som automatisk øker klokkefrekvensen hvis temperaturen og stabiliteten ikke står i veien. Hvordan dette er mulig kommer vi tilbake til. Den andre funksjonen, Hyperthreading, gjør at hver prosessorkjerne blir behandlet som to teoretiske kjerner. Altså vil et Windows operativsystem behandle prosessoren som tolv kjerner. Denne funksjonen kan være nyttig ved flere oppgaver skal utføres på kort tid. Annet som vil hjelpe denne prosessoren er trippelkanals minnekontrolleren. Minnekontrolleren er leddet som er mellom prosessor og RAM-en på datamaskinen, altså hurtigminnet (må ikke forveksles med prosessorcache!). Siden denne prosessoren er såpass kraftig vil ofte forbindelsen mellom resten av systemet være en flaskehals. Dette løses ved å ha dobbel- eller trippelkanals minne, altså (tre)dobling av kommunikasjonen av resten av systemet. Dette kan også misforstås ved at de går trippelt så fort. Slik er det ikke, for det er bare forbindelsen mellom prosessor og minne som er trippelt, ikke med resten. På samme måte som en prosessor med flere kjerner, istedenfor en hele tiden opptatt kommunikasjonslinje vil vi ha tre linjer som samarbeider. Slik vi har sett nå, er det en haug med endeløse tall som ser så utrolige ut, men hvordan virker det i praksis? Utrolig nok er denne prosessoren så kraftfull at svært få mennesker vil klare å utnytte denne prosessoren hundre prosent. Selv prosessorer med fire kjerner har i dag problemer med å bli fullt utnyttet av et enkelt program, vanligvis må man

17 Side 17 drive med tung videooperasjon i bakgrunnen, kjøre et spill og samtidig surfe på nettet for å utnytte en firekjerner. Dette er en prosessor til 999 dollar som nesten kan sies å være bortkastede penger. Du får riktig ytelse til prisen, men få vil greie å utnytte ytelsen. Selv om de færreste vil greie å utnytte Intel Core i7 980X helt fullt, er det fortsatt entusiaster som vil gjøre noe spesielt, nemlig å overklokke. Intel døpte denne Extreme Edition ikke for ingenting. Extreme Edition prosessorer fra Intel betyr vanligvis overklokkingsvennlig, for den har en ulåst multiplikator. Overklokking vil si det samme som trimming av en bilmotor, du gjør den kraftigere. For prosessorer trenger du ikke å ta fram skrutrekkeren for nanoskruer, nei, det du gjør er å stille opp hastighet og spenning direkte i programvaren til prosessoren. En datamaskinen opererer med en grunnhastighet, vanligvis 133 megahertz. Dette er hastigheten de forskjellige delene kommuniserer med hverandre. De forskjellige komponentene kan selv gange opp eller dele dette tallet for å arbeide ut fra den hastigheten, i dette tilfellet arbeider en i7 980X med en multiplikator på tilnærmet lik 25, altså 133 * 25 = 3333 megahertz = 3,33 gigahertz. En av metodene overklokkere bruker, er å øke multiplikatoren, slik at prosessoren arbeider raskere. Dette vil generere mer varme og gjøre den veldig ustabil. Vanligvis løses ustabiliteten ved å øke spenningen, men dette vil ofte forkorte levetiden på denne finelektronikken. Derfor er overklokking en farlig hobby. Tilbake til Extreme Edition, vanligvis har prosessorer en øvre grense for hvor høy multiplikatoren kan bli, unntatt Extreme Edition, som er ubegrenset. Dette er selvfølgelig en drøm og bare navnet sier hvor snill denne prosessoren er mot overklokkere. Dette har blant annet folkene hos The guru of 3D (www.guru3d.com) erfart. Heldiggrisene fikk tidlig teste dette monsteret og kunne stolt gi denne prosessoren en Guru3D Top Pick pris, for denne prosessoren kunne være annet enn best, både før og etter overklokking. Uten å sløse bort ei krone på flytende nitrogen som kjøling, som vi ikke går inn på, klarte gutta å skvise ut 4,4 gigahertz! Kraften bak denne prosessoren kan få forestille seg. Det samme kan sies om prisen. I Norge vil denne koste i underkant av kroner, som er like mye som fire vanlige i7 prosessorer. I tillegg til å vise fram svimlende tall, gjør den det bra i praksis også. Heldigvis er det lenge igjen til jul, så Intel har nok av tid til å senke prisen. Til da har de kanskje kommet med et nytt monster, ifølge ryktene Intel Core i9? Vulkanutbrudd forandret verdensrekord Tre sveitiske piloter landet stolt i Geneve etter turen i privat jetfly over 33 land, en strekning på kilometer. Tiden på 57 timer og 54 minutter er ti timer raskere enn den forrige verdensrekorden fra 2006, men pilotene hevder de kunne gjort det raskere hvis det ikke hadde vært for vulkanutbruddet på Island natt til søndag da de mistet muligheten for å fylle på tanken i Keflavik, men måtte snu tilbake til Goose Bay i Canada. Forsinkelsen skal har vært fire timer. Tidligere lege drepte åtte barn I Nanping i Fujian-provinsen i Kina ankom en tidligere lege i 40- årene en skole med en stor kniv. Angrepet kostet åtte barn livet, seks av dem døde på stedet mens to døde på sykehuset. Mannen skal ha hatt store mentale problemer og fikk for en tid siden sparken i legejobben. Det har vært flere skoleangrep i Kina de siste årene, og psykiatriske problemer problemer oppgis ofte som årsak, skriver Aftenposten Arkitekturen til Intel Core i7 980 Extreme Edition

18 Side 18 Fullblods filmskjerm Hvorfor alle filmer vi kjøper i dag kommer i formatet 2,39:1 (forholdet på lengde og bredde) er usikkert, men det blir bare tull når mange TVprogrammer sendes i 4:3 format. Når bestefar skal se på Dagsrevyen først med et nesten kvadratisk bilde og sønnen skal more seg med film som nesten er dobbelt så bred resten av kvelden, begynner mange å vurdere to TV-er i stua. Det er akkurat det Philips sikter på når de kommer med Philips Cinema 21:9, en 56-tommers skjerm med suveren bildekvalitet, ifølge HjemmePC, som har testet skjermen. 21:9, som er tilnærmet lik 2,39:1, tilfredstiller filmfolkets drøm når de svarte stripene over og under filmen, som ikke engang forsvinner på en TV med De ulike sideforholdene bredskjermformat, eller 16:9- forhold, er nå bokstavelig borte. Med en oppløsning på 2560 x 1080 piksler, Full HD, : 1 i dynamisk kontrast og en responstid på raske to millisekunder bedømmer HjemmePC denne skjermen med suveren bildekvalitet og beste film-tv, uten uklare og mørke scener og sylskarpe bilder uten etterslep. På toppen av kaka er høytalerne, som ofte beskreves som dårlige på flate skjermer av fysiske grunner, beskrevet som meget gode, selv om de fleste bruker eksterne høytalere sammen med en TV til kroner. Annet TV-en kan legge til er internettfunksjoner, som gir deg muligheten til å se på Youtube eller vise filmer og materiale via en nettverksdisk du har i huset. En annen sjekk funksjon er å stille inn underteksten. Det er slik at uten de sorte feltene har ikke underteksten nok sted å gjøre av seg. TV-en vil strekke bildet i kantene for å løfte kantene litt, og HjemmePC beskriver bildet som umerkelig strukket. Likevel er det også muligheter for å løfte bildet uten å strekke bildet. Det eneste minuset her bortsett fra den høye prisen er at TV-en er helt uaktuell for TV- titting i formatet 4:3, som gir kollosale sorte felt på sidene. Heldigvis sendes mange TVprogrammer i 16:9, men som likevel gir sorte felt. TV-en kommer heller ikke med LEDbaklys, men Philips kommer med hint om senere modeller med dette. Danny Tack, Direktør for Teknisk Markedsføring hos Philips (Director Technical Marketing Management), kan stolt fortelle om Cinema 21:9s funksjoner. Den nye bildeprosessoren, Perfect Pixel HD, kan blant annet filtrere bort støy fra HD-signaler alle annet tull. Dette har tidlere bare vært mulig med de gamle signalene. En annen sjekk funksjon er Perfect Contrast, som skal gi mer dynamisk kontrast til bildene. Philips håper med denne TV-en å bringe TV-utviklingen videre, for bredere skjermer er faktisk bedre å se på enn kvadratiske slik mennesket er skapt. Flere nordmenn på nett For et år siden målte Statistisk sentralbyrå (SSB) nordmennenes snitthastighet på 5,7 megabit/ sekund fordelt på bredbåndsabonnementer. I år har tallet for abonnementer økt med og snittet har økt til 5,9 megabit/sekund.

19 Side 19 Ærlige hackere tjener fett! Sikkerhetskonferansen CanSecWest, som i år holdes i Vancouver, varer i tre dager. Selv om sikkerhet kan være kjedelig, kan det samme ikke sies om denne konferansen. En av de mest populære begivenhetene er å finne hull i kjente systemer som Windows, MacOS, nettlesere og smarttelefoner som Iphone, Symbian og Andriod. For hackere som finner og utnytter hull i systemene venter store pengepremier. Til sammen var premien dollar i år, i tillegg til at førstemann får telefonen eller maskinen han har hacket. Hackeren som kommer seg inn i Iphone, Blackberry Bold 9700, Nokia E72 med Symbian og Google Nexus One med Andriod får hele dollar på sølvfat. Videre er det til sammen til hackerne som åpner nettlesere som Internet Explorer, Firefox, Safari, Chrome og operativsystemer som Windows XP, Vista, 7 og MacOS X Snow Leopard. Det blir spennende å se hva som skjer. Blant annet greide Charlie Miller i fjor å hacke en fullt oppdatert MacBook på ti sekunder. Oppdatert! Windows 7, Microsoft nyeste gullunge, falt allerede den første dagen via et hull i Firefox av hackeren kjent som Nils. En PWN2OWN, navnet på konkurransen sier jo seg selv... annen vinner var Peter Vreugdenhil fra Nederland, som utnyttet to hull i Internet Explorer 8, Microsoft nyeste nettleser. Andre som skilte seg ut, var Vincenzo Iozzo fra tyske Zynamics og Ralf-Philipp Weinmann fra Universitet i Luxembourg, som fant et hull i Safari i Iphone og greide dermed å hente ut hele SMS-basen. Det ble aldri klart å komme seg inn i Iphone i fjor, derfor ble det lagt mer vekt på den i år. Mest kjent var nok Charlie Miller i år også, som vant dollar og en MacBook Pro ved å utnytte minst tjue hull i Office Powerpoint, Adobe Reader, MacOS X Snow Leopard, OpenOffice og Safari og greide dermed å komme seg inn i programvare fra både Microsoft, Apple og Adobe. En vanlig ting å gjøre etter denne konferansen er å hjelpe de forskjellige selskapene med å tette hullene. Men ikke for Miller, som er lei av selskaper med dårlige sikkerhetsrutiner som lar andre gjøre jobben. Istedenfor skal han vise selskapene hvordan han fant hullene og lære dem ei lekse... Gratis Office 2010 Endelig noen briller som ser bra ut! Se 3D uten å se dum ut! Kun 19 kroner! For mer informasjon, kontakt Helt gratis blir det ikke, men litt tjener du på når Microsoft lover fri oppgradering til Office 2010 hvis du kjøper Office 2007 mellom 5. mars og 30. september. Du vil da kunne laste ned Office 2010 gratis når den kommer ut eller bestille en CD som riktignok gir deg et pent gebyr. Et lignende tilbud hadde Microsoft med Windows 7, du kunne kjøpe en datamaskin med Windows Vista i en periode og så få Windows 7 gratis mot et gebyr når den kom ut. Det blir sikkert ikke noe overskudd av det, men de slipper lagre fulle av ubrukte Office-pakker fordi en ny versjon er ute.

20 Side 20 Vitenskap Selvtenkende roboter i rommet Fysikeren Wolfgang Fink sammen med kollegene hans ved California Institute of Technology i Pasadene tester ut prototyper av selvtenkende roboter som kanskje kan bli fremtidens kilder til informasjon. Det meste av forskningen i rommet i dag skjer ved at forskere sender ut romsonder ut i rommet, som av og til kan bære på et lite kjøretøy som suser rundt på planeten og tar bilde av hver minste maur de finner. Ulempen med denne metoden er at det bare er forskere som kommanderer kjøretøyene og sondene til å ta bilde, og hvis de kanskje glemmer en maur, kan det ta veldig lang tid før signalet når fram til sonden. Den tiden er snart over, ifølge Fink, som arbeider med et system som består av tre fartøyer som arbeider sammen. Det første fartøyet er en romsonde som går i bane rundt planeten eller månen, og målet Fink skal bruke vil være Saturns største måne titan. Sonden kommuniserer med jorden, men vil tenke selv ved å undersøke hvilke områder som er interessante. Den vil så dirigere luftballonger bort dit. Ballongsondene, som betrakter området fra luften, kommuniserer med med sonden. Når den får en kommando om et område, vil den gå dit og undersøke kløfter, sjøer og fjellkjeder fra luften. Den vil så kommunisere med kjøretøyene. Kjøretøyene har direkte kontakt med bakken og kan undersøke ting på nært hold og ta fysiske prøver. De rapporterer tilbake og blir kommandert videre. Satelitter i lufta i bakgrunnen, roboter på bakken i forgrunnen mens de grønne rugbyballene er ballongsondene.

21 Side 21 Planlegger å hente solenergi fra rommet Solenergi er blant den reneste form for energi som finnes. Bakdelen er at det er dyrt og teknologien greier ikke å utnytte energien fullt ut. Dette vil selskapet Solaren Corporation i California, som har skrevet under på en avtale med energiselskapet Pacific Gas and Electric om å levere 800 gigawatt innen 2016, endre på. Dette er nok energi for godt over hjem. På en time får Jorden mer energi fra Sola enn vi mennesker produserer av fossilt brensel på et år. Likevel setter teknologi og kostnader grenser som er vanskelige å flytte på. Solceller er dyrt å produsere i store mengder, og gevinsten er ikke stor når vi sammenligner med den totale energien som skinner på solcellepanelet. I tillegg skinner Sola ikke bare på et bestemt punkt, da energien ville brent hull i planeten, men ligger forskjellig fordelt. Det skal godt gjøres å greie å legge ut solceller som dekker alle 510 millioner kvadratkilometer. Heller ikke da vil vi utnytte hele solenergien, for mye energi går allerede tapt i atmosfæren og eventuelt skyer. Nå skal Solaren Corporation legge ut solcellepaneler i verdensrommet, noe som gir fem ganger mer energi per kvadratmeter enn hvis de hadde stått på jorden. Sollyset vil bli reflektert fra store speil. Da kommer problemet, hvordan skal strømmen fraktes til Jorden? Et av alternativene forskerne hadde, var å bygge solcellene på stillaser flere kilometer i utstrekning store. Selv om denne metoden vil gi mindre tap under transport av strømmen, vil stillasene bli så enorme at ingen bæreraketter vil kunne sende opp materialene og vil koste mer enn det andre alternativet, som er å la panelene sveve fritt. Dette vil bli meget billigere og enklere fysisk, selv om blir litt av en regnejobb når posisjonen skal beregnes helt nøyaktig. Hvis ikke vil dette bli justert med styreraketter. Når noe så vakkert svever fritt i rommet, kan ikke forskerne la noe så enkelt som ledninger ødelegge. Derfor vil strømmen sendes ned til Jorden trådløst med mikrobølger til mottagere på Jorden, som gjør signalene om til strøm igjen. Disse kraftverkene skal de neste årene testes grundig og en prøves ut. Det antas at effekten vil bli 800 megawatt på testkraftverket, men på grunn av tapet under transport vil den endelige effekten være omtrent 200 megawatt. Om prosjektet lykkes, får vi se i I løpet av få tiår vil kanskje verdens energikilde komme fra rommet. For mer informasjon, ring eller send epost til

22 Side 22 Debatt og meninger Wikipedia - Verdens mest brukte nettleksikon Wikipedia er nå verdens mest brukte nettleksikon. De slår ut konkurrenter og har gjort at Det Store Norske Leksikon har gått konkurs. Jeg mener at det ikke er deres feil. DSNL har ikke det samme som Wikipedia. Der er det vi som kan skrive og legge til fakta. Derfor kommer det mer fakta og de fleste stemmer. Før var det mer feil, men nå som Wikipedia har ansatte som rydder vekk usanne setninger og retter skrivefeil er den mye bedre. Du kan nesten søke på alt mulig og få et treff. Jeg mener at de driver et veldig bra leksikon og det får de betalt for. De er nå verdens mest brukte nettleksikon og 97% av alle nettbrukerne i USA bruker Wikipedia når de skal søke etter fakta. Wikipedia er en topp ti nettside i verden med over 15 millioner artikler på over 200 språk. Kjemiprofessor Einar Sletten er kritisk mot Wikipedia. Han begrunner der sånn: Det er ingen organisert, faglig kvalitetssikring av stoffet. Alle kan i utgangspunktet redigere artiklene. Redigering kan gjøres anonymt, eller under falsk identitet. Systemet er avhengig av at samvittighetsfulle idealister retter feil og sabotasje Grunnen til at DSNL har gått konkurs er at de ikke har nådd ut til det norske folk. Hvis jeg søker på Wikipedia er det mer informasjon der enn i DSNL. De har liksom ikke det ekstra. Reklame kunne ha vært en mulighet, men internasjonale nettsider er mer brukt av nordmenn enn nasjonale nettsider. Erling Rognhaugen Re: Wikipedia - Verdens mest brukte nettleksikon Jeg kan si meg delvis enig med deg. Wikipedia er riktignok mye mer kjent enn DSNL, men noe av grunnen er også fordi DSNL bare gjelder for Norge, så forskere verden over skriver heller på Wikipedia. Mange av artiklene på den norske versjonen er ofte bare oversatt til norsk og frivillige som skriver trenger ikke å finne informasjon selv, de trenger bare litt engelsk kunnskap. Som du sier, når alle kan skrive, er det alltid en tulling som vil sabotere, men at det er færre feil nå er mer tvilsomt. Kanskje Wikipedia har fått flere frivillige rettere, men det er fortsatt like mange tullinger i verden. DSNL var lagd slik at frivillige kunne skrive, men stoffet skulle godkjennes før det ble lagt ut, i motsetning til Wikipedia. Ideen ble godt tatt imot, men på grunn av manglende ressurser, gikk prosjektet til slutt galt. Det var ikke fordi de hadde dårlig innhold, men fordi de hadde for lite innhold siden alt måtte gå gjennom en rettingsprosess. Jeg kan være enig at Wikipedia har utviklet seg med årene, men jeg synes fortsatt stoffet der ofe kan være tvilende fordi få artikler har kildehenvisninger, slik at jeg alltid må sjekke med andre kilder, men når de viser noe annet, blir jeg mer i tvil. Derfor synes jeg DSNL kan være ganske nyttig fordi jeg vet at innholdet vanligvis er gått gjennom der, men jeg tar også forbehold om feil der. Martin Duy Tat

23 Side 23 Tullete datamaskiner skaper slappfisker Tiden da kreative elever satt med nesa i leksikonsamlingen på biblioteket og kranglet om hvem som skulle lese først er forbi. Skoleprosjekter om all slags himmel og jord som krevde kunnskap de færreste gjennomsnittlige elevene kunne krevde intens endevendelse av all slags mulige kilder i skriftlig form over alt. Når den grusomme jakten på stoff er over kommer de endeløse nettene med verkende fingre etter å ha spisset blyanter hele dagen. Til slutt gjelder det å sitte med hagla på fanget, for kanskje hunden har lyst til å fordøye den fim kilo tunge bunken med din fineste håndskrift som har gitt deg pølsestore tommeltotter Behovet for fagbøkene på bibliotekene er nesten lik null, for nå ligger alt på nettet. Fordelene internett gir forskere er at de kan kommunisere verden over for å dele alle sine resultater, teorier, meninger og kunnskaper på nettleksikonene eller blogger. Det er ikke vanskelig å velge mellom gretne, gamle bibliotekarer som hele tiden hysjer på deg og en kraftfull, pen, enkel og rask søkemotor. Nå som folk er knyttet tett sammen med informasjonen er det ikke lenger behov for å lete. Derfor vil mange i dag ha problemer med å lete etter stoff i tilfelle serveren til Bing, Google, Yahoo, Kvasir og resten av søkemotorene blir slått ut av virusangrep, for evnen til å lete mellom sidene har rustnet bort siden barneskolen. De spesielt tilpassede lærebøkene på skolen er heller ikke tilgjengelige, for hvem trenger å slite ut skuldrene når bøkene også ligger i digital form på harddisken? Datamaskiner forstyrrer evnen til å lære, akkurat det vi er på skolen for. Uten mulighet for å overvåke elevenes private datamaskiner lovlig er det mange lærere som har lyst til å krysse den usynlige streken, for politiet ser jo det ikke. Elever som sitter chatter midt i timen kan fort drive læreren til vanvidd med knatringen fra tastaturene samtidig som en idiot ved et uhell river ut headsettet mens han fyrer løs på CS uten lyddemper. Læreren kan sjelden tvinge elevene til å oppheve den sorte skjermen ved mistanke om Facebook, men å ta fra dem det eneste læremiddelet som er aktuelt nå for tiden er ingen utvei. Økonomisk sett er datamaskiner altfor dyre i drift. Hvis kommunen skal finansiere datamaskiner til alle, kan det fort koste , og selv om det inkluderer eldgamle Windows XP, er den jo ikke engang tilpasset til skole. Da kommer ekstrautgifter for å installere alt fra drillprogrammer i matte til digitale ordbøker. Da har vi heller ikke tatt med kostnadene om en mindre datakyndig har vært inne på tvilsomme sider, for datadoktoren setter ikke virusene bak gitter gratis. Det har aldri lønnet seg å ha alt-i-ett-produkter. Vaskemaskiner, TV-er, biler, spillkonsoller, ja, det meste av det du bruker i hverdagen. Jo flere funksjoner som blir stappet inn, jo mer rot og tull blir det, akkurat som en bil med innebygget flyvinger, den vil vanligvis styrte. I tillegg er det dyrt. Datamaskinen har for mange funksjoner stappet inn, regning, skriving, kommunikasjon, spilling, hackeog sabotasjemuligheter, underholdning og Messias vet hva, det blir for mye. Skaff oss heller en kalkulator og en notisblokk istedenfor et dyrt to-ien-produkt, ellers blir notisblokken for liten og kalkulatoren mangler komma! Martin Duy Tat

24 Side 24 Biler står i veien Det står alt for mange biler på siden av veiene. Når brøytemannskapene fra kommunen har kommet opp i gatene har det stått mange biler i siden av veiene. Dette irriterer meg. En dag når jeg skulle hjem fra trening så sto det noen biler i veien. Brøytemannskapene hadde akkurat vært og brøytet men det var umulig å få plass til 2 biler på veien. For det første så kom det en bil i mot når vi skulle opp en bakke og vi måtte stoppe på grunn av en bil som sto og tok halve veien. Det virker som om folk ikke gidder å skuffe plass til Re: Biler står i veien Dette synes jeg også er veldig irriterende. Det er skandaløst når folk ikke vil finne en parkeringsplass til bilen som ikke er i veien for andre, selv om de også kan ha sine grunner. Selv da synes jeg de bør ordne opp i det, eventuelt å be andre å hjelpe.ved små tak som å skaffe den kjære bilen et øde sted å stå, kan vi unngå ulykker og problemer i hverdagen. Jeg synes også at brøytemannskapene også har et lite ansvar. Det er deres arbeidsplass og det er de som blir hindret i arbeidet. Derfor bør de iallfall gjøre noe istedenfor å stikke fra en halvferdig jobb fordi de ikke hadde mulighet for å fullføre den. Jeg sier ikke at brøytemannskapene er dovendyr, langt ifra, men de bør ikke akseptere at noen ødelegger for bilen så de setter de bare i veikanten. Det sto 8 biler og hadde det samme problemet med å komme opp på grunn av for smal vei. Dette ødelegger jo mye. Brøytebilen hadde som sagt vært der, men han hadde ikke fått skuffet noe brei vei på grunn av en tre biler som sto i kanten og sperret. Noen mener jo at det ikke er noen annen plass å sette bilen på grunn av de store snømengdene som har vært i år, men alle i denne gaten har jo garasje, så bruk den til bilen! Det har vært det samme problemet i sentrum av dem, for det går utover andre enn bare dem. Heldigvis er noen tiltak blitt gjort. Det var ikke lenge siden bileiere i byen fikk en SMS med beskjed om å flytte bilen. Hvis dette fortsetter, kan vi kanskje lage et system der bileiere blir varslet gjennom, for eksempel SMS. Men dette bør unngås, for det koster både penger og tid. Jeg synes at slike uansvarlige bileiere bør i det minste få bot eller at flere bør begynne å klage på slikt, eventuelt med brev. Det kan fort bli flaut for bileierne å få en tykk konvolutt fra tjue sjåfører som hver har sin mening om bilen som sto midt i veien og fikk dem til å miste ferja til Danmark. Martin Duy Tat Kristiansand denne vinteren. Mange har irritert seg over dette og det lager kaos. At de ikke får skuffet ordentlig midt i byen er jo skandaløst. De som setter bilene sine på siden av veiene må jo tenke litt mer enn på seg selv. Dette problemet viser seg mange steder i Vågsbygd. Mange av gatene har det samme problemet. I år synes jeg brøytemannskapene har vært flinke, men beboerne i gatene ikke fullt så flinke. Andreas Meier For å unngå kritikk - si ingenting, gjør ingenting, vær ingenting. Elbert Hubbard Re: Tullete datamaskiner skaper slappfisker Jeg er ikke enig med deg. Selv om noen skolebøker er kommet ut på nettet, er det ingen skoler som ikke bruker lærerbøker. Nettbøkene er ikke blitt nok tilgjengelig og de er dyre. Selve håndskriften blir dårligere og dårligere etter hvert, siden sist vi hadde håndskrift på skolen var på barneskolen. Så lenge andre skjønner hva det står er det greit for meg. Det er litt gammeldags at alle har fin håndskrift. Jeg tror ikke knatringen av tastaturet vil plage lærerne, fordi på vår skole bruker vi ikke så mye dataen og hvis flere er på chatte sider er det deres problem. Hvis de ikke vil lære, lærer de ingenting. Dataen er et moderene hjelpemiddel og da synes jeg vi må følge med i utviklingen. I stedet for å kjøpe nye bøker hvert år er alt på internett. Det sparer miljøet for papir. Bøker begynner også å komme på internett og dermed blir færre trær hugd ned og det blir tatt opp mer CO 2. Jeg vil ikke gjøre alt på PC-en, men mer kunne vært der. Erling Rognhaugen Andel av norsk film synker Den norske filmpolitikken ønsker at minst 25 prosent av Norges bilettinntekter på kino skal komme fra norske filmer. Det ser ut til at norsk film vil slite i år, da vi hittil bare har hatt kroner for norsk film, mot 3 millioner som egentlig er målet. Besøkstallene har gått ned med 57 prosent sammenlignet med 2009, som var et suksessår med storfilmen Max Manus.

25 Side 25 Re: Tullete datamaskiner skaper slappfisker Jeg skjønner hvorfor du er frustrert, men litt unødvendig spør du meg. Hva er dumt ved at vi bruker datamaskin? Det er klart vi var alle sammen små, og gikk i 1.klasse og lærte å tegne små og flotte bokstaver. Men det har vi rett og slett ikke bruk for lengre. Det er mye mer praktisk og taste inn ditt prosjekttema på Google, enn å gå ned til biblioteket for å slå opp i leksikon og bruke masse av tid på det. Om du har valgt å skrive en artikkel om et bestemt emne, er det jo bare å søke på Yahoo, Google og lignende. Det er meget praktisk. I stedet for slik jeg allerede har nevnt. Å gå ned til biblioteket, for og deretter å låne bok, og slå opp i leksikon på bestemt emne. Jeg ser ingen grunn til å slutte med å bruke data. Bulma Re: Ikke brøytet fotballbane, katastrofe! Det har i år vært mye snø. Mange har sikkert kost seg med den, men ikke alle. For mange fotballspillere i Vågsbygd og resten av landet har ikke brøytede fotballbaner vært et stort problem. Lagene over hele Agder har hatt det samme problemet med ikke brøytede fotballbaner. Lagene mener det har vært en stor risk å brøyte. Det kan komme mer snø og prisene for brøyting er ikke lave. Kommunen tar tusen kroner i timen. Det tar sånn cirka femten timer å få ren en elleverbane. Våg har ikke prioritert pengene sine på brøyting, for å si det sånn. Karuss har ikke blitt brøytet mer enn en gang i år. Den ene gangen var i begynnelsen av mars. Siden den tid har det ikke kommet mer snø, så nå er banen fortsatt helt fri for snø. Even Øgrey Bransdal, daglig leder for Våg, sa i midten av januar: Vi har ikke brøytet banen enda, vi må se an været, mens idrettsjef Terje Abrahamsen mente at klubben tok en gambling med været og at dette kom til å føre til en dyrere brøyteregning. Han mener videre at hvis klubbene bestiller brøyting nå kan de brøyte vekk snøen, mens når snøen har ligget litt må de frese den vekk. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke kommunen kan hjelpe klubbene med brøytebudsjettet. Vi betaler mye i medlemskontigent for å spille fotball. Staten har jo nok av penger og jeg mener det er et bra forslag å bruke penger på å brøyte fotballbaner. Andreas Meier TLF: Epost: Re: Ikke brøytet fotballbane, katastrofe! At kommunen tar en tusenlapp i timen er røveri, da blir det jo billigere å legge varmekabler under banen! Jeg synes at kommunen takler dette problemet på en feil måte, er det ikke de som har ansvar for brøyting av veier? Brøytebudsjettet sprakk i år og jeg kan forstå at kommnunen har nok å gjøre med brøyting av veier. De kan jo oss tillatelse eller mulighet til å brøyte banen selv ved, for eksempel vise oss hvordan vi skal brøyte banen uten å skade den. Likevel synes jeg at fotball er en sommersport. Fotball skal spilles når sola steiker og man skal grille seg selv og ha det hyggelig. Om vinteren blir det ikke helt det samme å gå med tykk ull og ørevarmere for å spille, men alternativet er jo å løpe livet av seg med shorts. Penger til å brøyte banen er bortkastet når kulden står i veien. Da synes jeg heller andre alternativer, som å åpne en gymsal eller to blir billigere. Snøen er bare her midlertidig og da bør vi kanskje holde ut ved å spille et annet sted. Martin Duy Tat

26 Side 26 Unødvendig syting Har foreldrene dine noen gang fortalt deg at da de var ungdom, at var alt så mye vanskeligere? De forteller at ungdom i dag kommer så lett til ting, og at vi ikke må streve slik de gjorde? Eller kanskje at skolen er så mye slappere enn da de var unge? Dette er et omdiskutert tema blant de voksne og ungdommene. Men er vi egentlig så late og bortskjemte som de voksne forteller oss? I en typisk skoleklasse i dag er det mye bråk, småsnakking eller folk som vandrer rundt i klasserommet. Det er mye tid der vi ikke får gjort så mye, der vi venter på at alle skal bli stille. Det er mindre disiplin i skolen, og dette medfører at vi får gjort mindre, og dermed må gjøre mer hjemme. I gamledager var skolesystemet mye mer disiplinert, det var mer respekt for lærerne, og en konsekvens av dette var at disse skoleelevene fikk mer ut av skoletiden enn hva vi som går på skolen nå gjør. At vi får gjort lite på skolen medfører at vi må gjøre mye skolearbeid hjemme, og i enkelte fag lærer noen seg mye mer hjemme enn på skolen. Jeg tror at vi som vokser opp i dagens samfunn blir fortere voksne. Mange unge opplever et samfunnspress på at vi hele tiden skal være så voksne. Vi har liksom ikke lov til å tabbe oss ut, vi skal hele tiden gjøre det som er riktig. Vi påvirkes av reklamer, og jeg vil påstå at forbudet mot reklame rettet mot barn brytes stadig vekk. Ungdommen før i tiden opplevde bare reklame når de var på kino. Vi opplever det overalt, hver dag. Plakater, tv, internett, osv. Dette påvirker oss! De fleste 15-åringer har vært i flere land en Norge, og har opplevd andre kulturer og levemåter. gamledager - ungdommen levde et mer skjermet liv, de aller fleste reiste ikke så mye. Dette vil jeg absolutt si at er positivt for vår del, fordi vi er bedre rustet til å møte livet som voksne når vi har opplevd flere sider av verden. Stian Sivertsen Re: Unødvendig syting Re: Tullete datamskiner skaper slappfisker Det er riktig at vi forandrer oss, vi gjør andre ting og kan derfor ikke være dårlige kopier av den eldre generasjonen. På grunn av nye oppfinnelser og slikt er det kanskje riktig at vi ikke arbeider like mye som de gjorde, men hvorfor skal vi gjøre det vanskeligere? Jeg tror at flere elever i dag trives bedre på skolen fordi det ikke er like strengt. Skolesystemet har forandret seg, slik at flere elever liker seg på skolen, selv om det går ut over læringen. Da kommer dilemmaet, skal vi lære mye og så være møkklei av skolen etter ti år, eller skal vi har det gøy og være motivert for å fortsette på videregående? Jeg er helt enig at vi har forandret oss og at det er positivt. På samme måte som samfunnet utvikler seg, må også skolesystemet og ungdommene følge etter. Jeg er ikke enig med deg. Selv om noen skolebøker er kommet ut på nettet, er det ingen skoler som ikke bruker lærerbøker. Nettbøkene er ikke blitt nok tilgjengelig og de er dyre. Selve håndskriften blir dårligere og dårligere etter hvert, siden sist vi hadde håndskrift på skolen var på barneskolen. Så lenge andre skjønner hva det står er det greit for meg. Det er litt gammeldags at alle har fin håndskrift. Jeg tror ikke knatringen av tastaturet vil plage lærerne, fordi på vår skole bruker vi ikke så mye dataen og hvis flere er på chatte sider er det deres problem. Hvis de ikke vil lære, lærer de ingenting. Dataen er et moderene hjelpemiddel og da synes jeg vi må følge med i utviklingen. I stedet for å kjøpe nye bøker hvert år er alt på internett. Det sparer miljøet for papir. Bøker begynner også å komme på internett og dermed blir færre trær hugd ned og det blir tatt opp mer CO 2. Jeg vil ikke gjøre alt på PC-en, men mer kunne vært der. Anonym Martin Duy Tat

27 Side 27 Re: Tullete datamaskiner skaper slappfisker Elever nå for tiden sitter kanskje ikke med like stor tålmodighet med nesa i bøkene, men er det ikke positivt at ting gjøres enklere? Det viktigste er hva elevene lærer, ikke hvor stor tålmodighet og leseevne de har. Det virker for enklelt og automatisk når en presentasjon går av seg selv på skjermen, men det er bedre enn å stå i en time og snakke. Elevene lærer like mye, for det er den samme informasjonen som finnes i bøker. Noe av det er kanskje mer nytt, for på Internett oppdateres alt mye fortere enn med bøker. Når alt går automatisk, er ikke lenger håndskriften nødvendig. Men på barneskolene i dag lærer jo elevene finskrift. Hvis elevene ikke har vært helt slappe, har de alltid hatt bruk for skriften sin. Den vil kanskje dø ut etter hvert, men hvorfor holde med finskrift når du kan skrive det samme, fortere og penere på datamaskinen? Det virker litt slappere, men du lærer fortsatt like mye. Det er bare positivt at bøkene ligger digitalt lagret, for da kan du ta dem med deg over alt. De kan deles lettere, slik at kunnskapen spres raskere. Bibliotekene vil alltid ha en rolle når det gjelder læring. Selv om all informasjonen ligger ute på nettet, er det ikke alltid informasjonen er korrekt eller tilpasset ungdommer. Likevel trenger ikke elevene å være slappfisker bare fordi de har søkemoterer som gjør store deler av jobben istedenfor å finne stoffet selv. De må fortsatt lese stoffet, de bruker bare mindre tid på å finne stoffet. På samme måte som elever misbruker datamaskinen, kan de jo bite blyanter istedenfor. Det er deres egen feil at de misbruker datamaskinen, men det er det samme om de misbruker en blyant eller et eple. Det er kanskje vanskeligere å oppdage, men det gir elevene et større ansvar for sin egen læring. Hvis det brukes tid på å få elevene til å forstå det istedenfor å spionere på dem, kan problemet løses. Datamaskiner er dyre, men over lang tid blir det mye billigere. Når alle bøker er i digital form, blir kostnadene for skolebøker dramatisk redusert. Programmer er også dyrt, men hvis alle begynner å bruke datamaskiner istedenfor å kaste den, vil kanskje staten legge inn programmer i budsjettet, slik at de kan stryke skolebøkene. Det finnes få unntak på alt-i-ett-produkter. Det er alltid noe som er bra. Datamaskinen er en av dem. Det finnes ingenting som datamskinen ikke kan gjøre, for den gjør det du ber den om, bare du vet hva slags språk den snakker. Derfor er det din egen skyld hvis den ikke virker som du vil den skal, for du har gitt den feil kommando. Martin Duy Tat Snoker lærerne? Elever ble oppriktig talt sjokkert da alle kort ufrivillig måtte legges på bordet. De fleste elever på Fiskå skole vet at skolen har som en del av sitt program å kartlegge elevenes aktivitet på nettet, selv om det egentlig ikke er å snoke. Dette kan hjelpe dramatisk mye hvis, for eksempel, en elev blir mobbet gjennom nettet og alle trusler, rykter, påstander og annet søppelsnakk blir lagt ut på nettet. Likevel ble elevene i 10. klasse på Fiskå skole sjokkert da de fikk se hvor mye lærerne visste om deres nettaktiviteter. Gjennom slike sosiale medier hadde mobbing foregått. Heldigvis har Fiskå skole litt orden på sakene og oppdaget dette. Lærerne slo til ved å vise frem alt på storskjerm i klasserommet, alle setninger og lignende elever i klassen hadde skrevet. For lærernes del håper de at elevene har lært ei lekse. Hvis du vil gjøre noe andre ikke skal se, ikke gjør det. Etter denne pinlige episoden var det mange elever som ville slette seg selv fra de sosiale mediene og kanskje heller satse på lapper i timen. Hvordan de skal gjøre det, er usikkert, men som en start kan være Skokaster skal holde foredrag Montazer al Zaïdi, en høyt respektert journalist som i årevis har fulgt med på det irakiske folks lidelser i krig, er valgt ut blant over 100 foredragsholdere i den sjette Global Investigative Journalism Conference i Geneve i slutten av april. Navnet lyder kanskje ukjent, men han er verdenskjent som mannen som kastet sko etter ekspresident Bush desember Denne gangen skal han nok ikke vise andre journalister å kaste sko, men det er lov å håpe... Konferansen vil holdes torsdag 22. april. I fjor ble den faktisk holdt i Norge på Lillehammer.

28 Side 28 Nok er nok! Flere og flere skoler begynner å bruke datamaskinen som et hjelpemiddel, noe som i seg selv er veldig positivt på grunn av de uendelige mulighetene. Det jeg irriterer meg over er at det til tider blir for enkelt og for dyrt, men konsekvensene er enda verre: Datamaskinen blir ikke fullt utnyttet. De fleste skoler i landet bruker i dag operativsystemet Windows, altså det grafiske grensesnittet med flagget i nedre venstre hjørne. De fleste tenker nok ikke på hvorfor de gjør det. Microsoft, som ble grunnlagt av Bill Gates for flere tiår siden, har vokst seg så stor og kapret så stor del av brukermarket at ingen tenker over hva de bruker, bare det er enkelt, kan brukes og blir servert på sølvfat. Det er jo ikke så rart heller, for det er også en av verdens enkeleste operativsystem å bruke. Programmer kommer som regndråper fra utviklere, med få klikk kan du utføre oppgaver raskt og presist. Men når det er enkelt, får brukeren ikke utnyttet alle muligheter eller får nok kunnskap om datamaskinen. Ofte irriterer lærere seg grønn av elever som sløser bort tiden på datamaskinen. De kan med et tastetrykk late som de arbeider, men i virkeligheten gjøre noe helt annet. Hvorfor skal misbruk av datamaskinen være så enkelt? Det er jo lærernes ansvar at elevene skal følge med, men når kunnskapen ikke er til stede, er misbruk enklere fordi elevene ikke skjønner kraften og mulighetene datamaskinen har. Elever som er i besittelse av et slikt verktøy må lære det seg å bruke det. Et eksempel er mange lærere som misliker foredrag der elevene selv ikke skjønner stoffet eller ikke vet er riktig. Lærerne prøver hele tiden å lære dem å granske innholdet for å forstå hele bildet. Hvorfor vil da ingen lærere be elevene fordype seg i hvorfor de har en datamaskin for å forstå den? Hva med barneskoler som hele tiden prøver å unngå elever som tegner kruseduller? De tar ikke akkurat blyanten fra dem. De kan heller ikke ta fra elevene datamaskinen fordi de ikke har lært seg å bruke den ordentlig. Kun et fåtall bruker i dag andre operativsystemer enn Windows. Ikke overraskende består denne gruppen vanligvis av datakyndige mennesker. Enda færre bruker i dag ikke-grafiske operativsystemer, altså bare tekst. Sannheten er at det er slike folk som har best kontroll over datamaskinen sin. De kan skrive om programvaren og gjøre hva de vil med den etter deres behov. De har allerede kunnskap om datamaskinen fra før. Hvorfor? Fordi de har tatt seg tid til å lære seg det eller kan det fra barndommen. Ikke-grafiske grensesnitt krever også mindre av maskinvaren, hvorfor vente på datamaskinen halve busstrekningen bare fordi du bruker et grafisk grensesnitt? Ikke alle av den eldre generasjonen trenger dyp datakunnskap, men den yngre generasjonen, som i dag bruker datamaskinen oftere i skolesammenhenger, har stor bruk for dette ettersom samfunnet har utviklet seg i digital retning. «Et lite skritt for meg, et stort et for mennesket,» sa Neil Armstrong. Dette kan også gjelde for den yngre generasjonen i dag. De som bruker datamaskinen har for liten kunnskap til faget. Det kan sammenlignes med kalkulatoren, den ble innført for å gjøre livet lettere for elever, men da måtte elevene vite hvordan den skulle brukes. Det hjelper lite å ta bort komma-tegnet i barnekalkulatorer fordi barn ikke vet hvordan den brukes. Det er nøyaktig slikt som er blitt gjort med datamaskinen, viktig kunnskap har gått tapt fordi det er blitt for enkelt. Få personer i dag vet hvordan man skal lage en nettside med kun bruk av HTMLkode og notisblokk, alt foregår grafisk. Utviklere av programvare bruker heller ikke lengre notisblokk, nå går det på tunge, grafiske programmer som gjør alle beregninger selv, brukeren trenger nesten bare å «tenke» hvordan sluttresultatet blir. Vi må ta et skritt videre og samtidig se tilbake. Mennesket har klart mye, så et lite skritt fra enkel, kunnskapsfattig, dyr og opphavsrettbeskyttet programvare til fri programvare

29 Side 29 vil ikke være vanskelig, men alle må ta et tak! Det hjelper lite om to av tjue i klassen klatrer videre når læreren og resten av elevene sitter uten kunnskap og håper på at noen skal frelse dem med et genialt skoleprogram. I verste fall sitter de kanskje med penn og papir fordi datamaskinen blir for enkel og for ukontrollert. Det kan virke vanskelig, men å gjøre det enklere ved å begrense funksjonaliteten er ikke løsningen. Med fri programvare menes vanligvis gratis programvare som ikke er beskyttet med noen opphavsrett eller kopibeskyttelse. Først og fremst vil dette blir mye billigere. Men samfunnet vil også tjene på langt mer enn det. Kunnskapen som ble tapt under det grafiske grensesnittet inntog kan komme tilbake. Elever vil nesten bli tvunget til å utforske koden bak programmet, men mange vil også finne ut av at dette er interressant. Hva er mer spennende enn å lage ditt eget program akkurat som du vil? Når kunnskapen stiger, vil elevene ofte bruke fri programvare etter skolen siden kunnskapen allerede er der. De kan tilpasse den selv siden koden ikke er beskyttet av opphavsrett, noe som er enklere enn å skrive sin egen kode. Denne muligheten er ofte begrenset i grafiske operativsystemer. Konsekvensene av at mange begynner med fri programvare kan være at utviklere av beskyttet programvare, som tjener fett på det, ikke vil få like mange brukere. Det kan ha to retninger, i verste fall vil store selskaper med et høyt antall dyktige programmerere miste jobben sin og gå over til andre virksomheter siden de ikke lenger vil kunne tjene penger på kunnskapen sin. Den andre muligheten er at samfunnet vil tjene mye på at folk slutter å bruke dyr programvare og flere og flere tar del i fellesskapet, og det som er tanken bak fri programvare, samarbeid for best mulig programvare, blir fullbyrdet. Programmererne som tar betalt blir også en del av dette, ulike folk med ulik kunnskap og behov. Samfunnet vil tjene på det og de dyktige programmererne som ikke lenger tar betalt kan heller bruke kunnskapen sin til å lære det bort. Samfunnets overskudd kan gå til de som lærer bort kunnskapen sin. Det siste alternativet krever at alle samarbeider og ingen står igjen på streken. Jeg sier ikke at det grafiske grensesnittet bør legges til side, men kun skal brukes når det er nødvendig. Nettlesing, filmog bilderedigering er eksempler på ting folk gjør på fritiden, men som ikke er nødvendig på skolen. Allerede fra barneskolen synes jeg barna bør ha et IT-fag der de får nødvendig kunnskap, ikke bare om Word, Excel, Powerpoint (og andre altfor enkle programmer fra Microsoft) eller lignende, men om fri programvare, koding og kanskje dypere kunnskap om datamaskinen. På ungdomsskolen får de bruk for den, og når kunnskapen er i boks vil de utnytte datamaskinen enda bedre enn bare med enkle og grafiske grensesnitt. Det kan gå over til misbruk hvis ikke noe gjøres. Ikke bli forført av enkel programvare, bruk litt mer tid av ungdommen til å lære det, gjør det enklere i fremtiden, bruk det kraftfulle verktøyet riktig og utnytt dets fulle potensial! Nok er nok! Vi må alle gjøre noe med det! Martin Duy Tat Redaktør for Vågsbygdposten Sjef for Tat s billigbutikk Instruktør innen PC PC-problemløser

30 Side 30 Aprilsnarr Det er alltid gøy med tegnestifter på en prompepute oppå stolen til den gretne sjefen din, men har du noen gang tenkt på hvorfor du gjør det? Hvor stammer skikken Aprilsnarr egentlig fra? Det hersker mye usikkerhet rundt denne eldgamle tradisjonen, som av og til kan spores tilbake til fem hundre år før Kristus, mens andre kilder sier at første april er dagen da Jesus ble hengt på korset. Hvor mye troverdighet disse kildene har er omdiskutert. Den mest sannsynlige opprinnelsen er nok Frankrike. Da kong Karl (Charles) IX av Frankrike gikk fra den julianske kalenderen til den gregorianske, var det mange som fortsatt tviholdt på den gamle kalenderen. Første april ble forandret til første januar, folk som fortsatt trodde det var første april, ble som regel gjort narr av... La oss bringe fram gode minner fra fortiden: Spaghettitrær: Briter ble grundig narret da BBC i 1957 sendte programmet Panorama, som egentlig er et ganske seriøst program. Da trær med spaghetti lyste opp britenes stuer, ble mange telefoner oversvømt med sikling da britene ringte for å spørre hvor disse hellige trærne fantes. Spaghetti var som kjent en sjelden rett for britene. Ti timers-klokke: I 1975 meldte Australia på nyhetene om byttingen til en ny klokke, den metriske klokken. Den bestod av hundre sekunder i minuttet, hundre minutter i timen og tjue timer i døgnet. I tillegg skulle sekunder kalles millidager, minutter kalles centidager og timer kalles desidager. Det ble nok en vanskelig oppgave å gjøre de digitale klokkene metriske... Stinkende TV: Igjen fortsetter BBC å komme med troverdige nyheter. I 1965 testet de ut en ny type teknologi som skulle gi lukt i TV-sendingene. Mange ivrige seere ringte og fortalte hvor begeistret de var. Det kan godt tenkes at vi i dag fortsatt kunne ha trodd at TV-en lukter. Franskmenn med humor: Det var ikke bare nordmenn som gjorde narr av tyskere under krig. I 1915, under første verdenskrig, slapp et fly noe som virket som en gigantisk bombe. Kaos hersket. Ved nærmere ettersyn var det en fotball med en lapp: April Fool! Flyvende pingviner: Hvorfor BBC alltid spøker er en gåte. I 2008 viste de et videoklipp av flyvende pingviner på vei til regnskogene i Sør-Amerika i programet Miracles of Evolution. Videoen, som bestod av spesialeffekter, ble raskt en av de mest viste videoene på nett.

31 Side 31 Gjør en rampestrek - nå! Avslutt datamaskinen automatisk: 1. Slå på datamaskinen til offeret ditt og sjekk at offeret kjører operativsystemet Windows. 2. Gå til skrivebordet, høyreklikk og naviger deg til Ny og Snarvei. 3. Skriv taskkill /im explorer.exe som plassering og lagre den et sted du vet om, som på skrivebordet. Navn velger du selv. 4. Finn fram snarveien, høyreklikk på den og velg Klipp ut. 5. Trykk på start, bla deg til mappen oppstart, høyreklikk og Lim inn. 6. Slå av datamaskinen og følg med. NB! Vågsbygdposten tar intet ansvar for noe skade, feil eller konsekvenser som kan oppstå av de trygge rampestrekene. Trenger du hjelp, kontakt redaktør Martin Duy Tat. Ubrukelige batterier 1. Klipp ut en rund teipbit på mindre enn siden på et batteri. 2. Teip den på batteriene på fjernkontrollen eller lignende. Sterk kaffe 1. Legg to gelatinplater i kaldt vann i fem minutter. 2. Klem ut vannet og legg dem i en kaffekopp. 3. La den bli stiv og hell noen milimeter kaffe over. Server! Husk teskje! Usikker stol 1. Lim fire valnøttska l under offerets stolben. Be offeret sette seg. Spøkelser under senga 1. Ta opp skumle lyder på bånd og legg spilleren under senga til offeret. 2. Husk å ha et par timer med blankt bånd. Irriterende autoretting 1. I Word 2007, trykk Officeknappen, Alternativer for Word, Korrektur. 2. Velg Autokorrektur. Nå er det fritt fram. Improviser!

32 Side 32 Horoskopet Musas år , 1984, 1996, 2008, 2020: Du vil merke stor fremgang i alt du gjør i år. Du bør ikke sette for vanskelige mål, men heller ikke for lette. Utfordringer er din beste venn. Oksens år , 1985, 1997, 2009, 2021: Du vil kanskje ikke lykkes med alt du gjør, men ikke tenk på det. Smil, så smiler lykken tilbake når du minst venter det. Tigerens år , 1986, 1998, 2010, 2024: Hvor hen du går, følger ulykken etter deg. Gjør ditt beste så ikke himmelen faller sammen over deg! Kaninens år , 1975, 1987, 1999, 2011: Dagene går sakte, men ingenting skjer. Selv ulykke er bedre, tror du, men vær glad allikevel. Dragens år , 1976, 1988, 2000, 2012: Du vil merke store kriser i år, men som vil gå over til glede når du først har funnet deg til rette. Slangens år , 1977, 1989, 2001, 2013: Du vi måtte ta mange valg i år, noen vanskeligere enn andre. Følg din indre stemmen din! Hestens år , 1978, 1990, 2002, 2014: Du føler deg hatet av alle. Prøv å ikke provosere andre. Selv om du mener du gjør alt riktig, gjør ikke andre det. Geitas år , 1979, 1991, 2003, 2015: Du vil ikke merke noe økonomisk, men sosialt vil du bli den lykkeligste på jord. Ta vare på den gaven! Apens år , 1980, 1992, 2004, 2016: Den økonomiske delen begynner å rakne bort. Ikke gi opp, alt vil ordne seg med tiden. Hanens år , 1981, 1993, 2005, 2017: Du har et drømmeliv som alle ønsker seg, du vil ikke merke store forandringer og triver med det. Hundens år , 1982, 1994, 2006, 2018: Livet ditt vil bli preget av store irritasjoner i år. Ikke mist hodet! Bevar roen, så fortsetter alt som før. Hva er horoskop? Horoskop er satt sammen av ordene hora og skopein, som betyr time og betrakte, betrakte timen. Horoskop er å fortelle om menneskets personlighet, indre og ytre. Dette bestemmes med kombinasjon av fødselsdato, tidspunkt og fødselssted. Horoskopet vi vanligvis ser i blader og aviser kan ved enkelte tilfeller være sanne, men svært unøyaktige, for de beskriver bare når på året du er født. For å kunne beskreve deg nøyaktig er opplysninger som hvor du ble født og nøyaktig når du ble født viktige. Læren om planetenes baner, posisjoner og hvordan tolke det er læren om astrologi. Astrologer er folk som tyder dette. Astrologi er egentlig innen vitenskapen bare overtro, for ingenting er noen gang blitt bevist, men heller ingenting er blitt motbevist. Historien om horoskop går såpass langt tilbake at det ville vært tungt for mange å nekte for at astrologien er en sann vitenskap. Selv om vi i Norge og store deler av Europa bruker den vanlige dyrekretsen, som består av Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene, er den kinesiske dyrekretsen ganske forskjellig fra dyrekretsen vi bruker i Norge. Der står et dyr for et helt år, ikke bare en liten periode. Derfor er det vanlig å kalle de forskjellige årstallene for Grisens år, Hønas år osv. Den kinesiske kalenderen er også forskjellig fra vær kalender og nyttårsaften der er vanligvis når vi er i midten av Januare eller Februar var Musas år. Årene etter var det Oksens, Tigerens, Kaninens, Dragens, Slangens, Hestens, Geitas, Apens, Hanens, Hundens og Grisens år. Den kinesiske dyrekretsen brukes ofte for å bestemme alderen på gamle folk som bare husker stjernetegnet sitt... Grisens år , 1983, 1995, 2007, 2019: Husk at penger ikke er alt. Vennene dine forlater deg. Du spre bare kortvarig glede. Hjelp de fattige.

33 Underholdning Latter, moro og rare dingser Vi starter friskt med Lada-spøkene: Hvordan dobler man prisen på en Lada? Fyller på tanken! Hvorfor er Ladaens brukerhåndbok så tykk? Det å være plass til togtabellene i tillegg til busstabellene. Hvordan blir du kvitt en Lada? Sprayer med en rustfjerner. Vet du at den nye Ladaen kommer med fire pedaler? Den fjerde er til å pumpe opp airbagen. Hvorfor har en Lada varmetråder i bakvinduet? For at du ikke skal fryse på fingrene når du starter den. Når kjører en Lada hurtigst? På samlebåndet hos fabrikken. Hva er den minste delen på en Lada? Hjernen til eieren. Hva er toppen av grådighet? Å låse døra på en Lada. Hvor mye kan du verdens rareste ting? Hjernen 40 millisekunder går det fra når vi slår stortåa i døra til hjernen oppdager det. 150 millisekunder tar det fra vi registrer lyden av et ord, til hjernen har avkodet og forstått det. 300 millisekunder tar det for hjernen å skulle omstille seg fra en oppgave til en annen. 400 millisekunder bruker hjernen maksimalt på å bevisstgjøre den kontinuerlige informasjonen vi mottar. 600 millisekunder tar det hjernen å omsette en tanke til et ord. Hjernen veier gram. Menns hjerne veier i gjennomsnitt 150 gram mer. Hjernen utgjør 2 prosent av kroppsvekten, men bruker 20 prosent av blodet og 25 prosent av oksygenet. Hvis hjernen hadde blitt glattet ut, ville den tatt et areal på 2600 kvadratcentimeter. Etter elefanten, med hjerne på 4783 gram, er menneskets hjerne det største blant landdyrene. Gull I dag er tonn gull blitt utvunnet, som får plass i en terning med sider på 20,2 meter. En person på 70 kilo har 200 mikrogram gull i seg. OL-medaljer må være av minst 6 gram gull. Ved OL i Beijing var medaljene av 146 gram sølv dekket av 6 gram gull. For å utvinne gull en til ring må et tonn malm brytes ned. Jorden Side 33 Det første livstegnet var for omtrent 4 milliarder år siden. Minst en million milliard maur kryper på Jorden. Jordens vitenskapelige navn er Tellus. Jorden har omtrent 10 million forskjellige arter når encellede arter ikke er tatt med. 800 aktive satelitter kretser rundt jorda med biter romskrot over 1 centimeter kretsende rundt seg. Forskjellen mellom lavest og høyeste punkt er meter. Hvo er 360-presten? Nå er det på tide å gjøre det slutt, en gang for alle. Xbox-eieren Aleksei Vanamois har kommet med en kiste, spesielt laget for konsollen han selv mener er en fiasko. Det har lenge vært kjent at Microsofts Xbox 360 har problemer. Mange brukere bruker den ufrivillig som en varmeovn, til den røde ringen, Red ring of Death, dukker opp. Da er det ingen annen vei enn å sende den inn og vente, fikse den selv, eller bestille fra Vanamois. I tillegg har kisten plass til en kontroll. Hvorfor? Bortsett fra noen spydige kommentarer fra konkurrenten e om at den ligner på et romskip, går den ikke engang i stykker om du kaster den i veggen av frustasjon.

34 Side 34

35 Side 35 Sudoku Sudoku går ut på å sette inn tall i de tomme rutene slik at hvert kvadrat inneholder tall fra en til tallet lik antallet ruter det er i hvert kvadrat. Du kan ikke bruke det samme tallet om igjen. I tillegg må de vannrette og loddrette linjene innholde de samme tallene og de kan heller ikke brukes igjen. Vanligvis er sudoku bygd opp av ni 3 x 3 kvadrater, men siden det er så vanlig nå for tiden legger Vågsbygdposten ut en oppgave på 25 5 x 5 kvadrader, nok til å holde deg våken resten av påsken. Vanskelighetsgrad : Veldig enkel (for denne typen oppgave) Slutt på lyttere Politiet har alltid kommunisert med koder. Ikke så rart, med medier, banditter, nyskjerrigperer og sabotører som har fri tilgang til linjen deres. Nå er det slutt på det, nå går det digitalt med kryptering og andre hindringer. Allerede fra 15. mars snakker Oslopolitiet gjennom det sikre sambandet som tredje i landet etter Østfolk og Follo, som har gode erfaringer med det. Vi får håpe aviser og TV ikke vil slutte å vise nyheter fordi politiet pakker alt bak sikkerthets låser.

36 Side 36 Dagens M&Ms Det er alltid morsomt å se hva M&M finner på når de lager sjokoladefigurene sine. Vågsbygdposten har gleden av å presentere Redbert Einstein, en av verdens fysikkgenier. 250 millioner watt spart Da byer i 125 land slukket lyset lørdag 27. mars, klokken 20:30-21:30, viste mange hvor mye de brydde seg for klimaet. I Norge målte Statnetts Landssentral en nedgang på 250 millioner watt, nok til 6 millioner 40 watts lyspærer. I forhold til i fjor, med 107 kommuner og 200 norske bedrifter med, var det i år 162 kommuner og 350 norske bedrefter som var med. Riktignok var ikke Longyearbyen med i fjor av sikkerhetsmessige årsaker, men i år ble de med som verdens nordligste Earth Hour-by. Hakkete underskrift på helsereform Det finnes bilder, videoer og øyevitner da president Barack Obama signerte helsereformen som skal forandre USA. Underskriften, som kanskje ser hakkete ut, er skrevet av tjueto penner. Pennene, som virker fint, skal gis bort, ifølge tradisjonen, til personer presidenten mener har arbeidet mye for reformen. Tjueto personer Obama mener har jobbet for reformen får hver sin historiske penn. Rekorden på 75 penner ble utført av Lyndon Johnson i Blant dem som fikk en penn var Martin Luther King jr. Dockingstasjon med krutt Thodio A-box er en Ipod- eller Iphone dockingstasjon som bokstavelig har krutt i seg. Formet som en ammunisjonskasse med to høytalere på 70 watt er denne ikke noe å tulle med. I tillegg er det en høytalermembran i kevlar. Skinnende USB-hub Goldbar Hub, med åtte USBporter, er perfekt for deg som vil se rik ut og samtidig ha sju ekstra harddisker tilkoblet datamaskinen. Lege snakket stygt om pasient En kvinne som lå i respirator på Sørlandet sykehus HF, kunne høre leger snakke, selv om hun egentlig var i koma. Blant annet skal hun ha hørt en turnuslege snakke stygt om henne. Dette var stygge tenner, du verden for noen tenner, skal han ha sagt til en annen sykepleier, som mente det var respektløst. Legen skal ha svart tilbake at hun var en grønnsak og ikke hørte noe. Der tok han feil, nå er saken hos Pasientombudet og turnuslegen får nok beskjed om uakseptabel atferd, om ikke verre. Tyver ute etter is i kirker Natt til onsdag 31. mars fikk politiet en melding om innbrudd hos Vågsbygd kirke. Etter litt leting kunne de ikke se at noe var tatt. Likevel har tyven gått rundt og lagt igjen spor, ifølge politiet. Halvannen time senere kom en ny melding om innbrudd hos Vågsbygd frikirke, en kilometer fra Vågsbygd kirke. Tyvegodset, ifølge politiet, er is. Hvorfor det ikke ble stjålet fra Guds hus og ikke bestemor er ukjent.

37 Side 37 Ikke spis arbeidet ditt! Minnepennene fra Gizmine er nesten til å spise opp. Hvordan hunden reagerer når du sitter med den bærbare på fanget vet bare du. Verdt å vite-notiser: Verktøykassen oppgraderes SETI-forskere har nå fått oppgradert mottakerne deres, nå lytter de etter lasersignaler i tillegg til radiosignaler. Håpet er forhåpentligvis like sterkt i dag som den åttende april, Det var da Frank Drake mottok kraftige signaler fra teleskopet som skulle ta inn signaler fra to stjerner ti lysår borte. Gleden over å møte romvesener forsvant raskt da det ble oppdaget at signalene kom fra jorda selv. Likevel fortsatte letingen, som ble kalt Search for Extraterrestrial Intelligence. Prosjektet. Det mest kjente signalet som er blitt mottat var ved Big Ear -radioteleskopet ved Ohio State University femtende august 1977 av Jerry Ehrman. Det ble kalt Wow! signalet og varte i 72 sekunder, men har siden ikke gjentatt seg. Forskjellen med lasersignaler er at signalet sendes mot en bestemt retning i motsetning til de gamle radiosignalene, som sprer seg over alt. Derfor kan lasersignaler tas imot med små teleskoper også og kan sende flere tusen ganger mer informasjon enn radiosignaler. Ulempen er at lasersignaler er dyre og vanskelige å produsere og kan bli blokkert av støvskyer. Verdens sikreste minnepinne Victorinox, også kjent som skaperne av Swiss Army-knivene, viser fram en minnepinne som skal være umulig å hacke og derfor kanskje verdens sikreste minnepinne. Ingenting kan ikke hackes, sier en uskreven regel blant hackere. Likevel hevder Victorinox at den inneholder flere lag med sikkerhet, blant annet selvødleggelsesmekanisme, fingeravtrykkleser og varmesensor som gjør den trygg. Selv ikke en avkappet finger vil låse den opp. Victorinox har sjeldent skuffet før, men en ting er sikkert: Sikkerhetseksperter er ikke enige. 21 babylik skyldt opp I Kina er det blitt funnet 21 babylik ved elvbredden i byen Jining i Shandong-provinsen. Det var lokale innbyggere og brannmannskaper som oppdaget dem under broa ved Gangfu-elva. Åtte av likene hadde identifikasjonsmerker som viste at de stammet fra Janing universitetssykehus. Politiet har så langt arrestert to personer med navn Zhu og Wang, som trolig hadde Kvikklunsj slår trolig rekord Kvikklunsj, som for første gang ble lansert i 1938, har nå solgt 32 millioner tursjokolader, eller nesten fem sjokolader per nordmann. Det er en økning på 12 prosent siden i fjor. Andre tall viser at hver nordmann i gjennomsnitt spiser ni Kvikklunsj hvert år. Blant grunnene er det kalde og stabile vinterværet som får nordmenn ut på skitur med sin trofaste kosesjokolade. Det blir solgt mest mellom jul og påske. Annet som kan ha hjulpet var lanseringen av den nye melkesjokoladen med Kvikklunsj. Hele 2,5 millioner plater ble sendt ut de ti første ukene av 2010, og halvparten er allerede spist, ifølge informasjonsdirektøren. inngått avtaler med familiene til de døde om å kvitte seg med likene mot en avtalt pris. Likene, hvis tilstand er ukjent, kan stamme fra aborter. I tillegg til to arresterte er to i sykehusledelsen sparket og en suspendert. Ikke nok med det, Guangelva er Jinings vannforsyning. Så langt viser tester at vannet er normalt... Ingen privatliv lenger hos World of Warcraft Den ferske spionorganisasjonen Intelligence Advanced Research Projects Activity skal snart analysere forskjellige WoWspillere for å bygge opp en forståelse av hvordan mennesker fra forskjellige land og kulturer handler i ulike situasjoner. Prosjektet skal ikke kartlegge enkeltersoner, men lage profiler basert på personer fra forskjellige land. IARPA har inngått avtale med 75 universitetslaboratorier og 50 teknologiske selskaper som skal hjelpe. Blant annet kan de ulike personlighetene brukes til å se hvordan terrorister bruker virtuelle tjenester for å kommunisere. Prosjektet er langsiktig og kan ta fem til sju år før innholdet kan brukes av CIA, FBI, NSA og flere.

38 Side 38 Tegneseriestriper

39 Side 39 Krimgåte Krøll med testamentet Det var ikke vanskelig å se at min gode venn Tom var forbannet da han kom brasende inn på kontoret mitt forleden. Og det tok heller ikke lang tid før jeg skjønte hvorfor han så ut som en tordensky. Han kastet seg ned i stolen foran skrivebordet mitt og så på meg med et blikk som gikk fra raseri til hjelpeløshet på et mikrosekund. "Jeg trenger hjelp!" sukket han. Jeg hentet et glass vann til ham og ba han fortelle hva som var galt. Han så på meg noen sekunder, så sukket han og fortalte hva han hadde opplevd. "Du husker sikkert at min far døde for en måned siden?" begynte han. Jeg nikket, og han fortsatte: "Vel, jeg gikk og ventet på å høre fra fars advokat, han som skulle ta hånd om arveoppgjøret, da jeg fikk en telefon fra pleieren som hadde tatt hånd om pappa de siste månedene han levde." Tom sukket, og jeg kunne se at han var beveget, men etter en kort pause fortsatte han: "Denne pleieren fikk jo et veldig nært og bra forhold til pappa, men at det skulle være så fantastisk som hun nå hevder, hadde jeg virkelig ikke trodd." "På hvilken måte, da?" skjøt jeg inn. Jo, hun ringte meg for et par dager siden og sa at min far hadde skrevet et nytt testamente, dagen etter at jeg og søsteren min var der, sammen med noen fra advokatkontoret, og bevitnet det vi trodde var hans endelige testamente. Og i dette nye testamentet hadde min far skrevet at pleieren skulle ha en million kroner av arven. Greit nok at gubben hadde penger, og at hun gjorde en bra jobb, men dette blir bare for dumt..." Tom pustet tungt et par ganger, og jeg kunne tydelig se på ham at han slet. "Fortell meg nøyaktig hva som skjedde." sa jeg. "Ta det helt fra starten av." "Ok." "Noen uker før pappa sovnet inn ble jeg og søsteren min innkalt til det han kalte et familieråd. Det var bare oss tre og de fra advokatkontoret som var til stede. Mor døde jo for noen år siden. Vel, i dette familierådet fortalte altså pappa at han hadde delt arven likt mellom søsteren min og meg, og han nevnte over hodet ingen ting om pleieren eller noen andre begunstigede." "Og når var dette?" spurte jeg. "Det var helt i slutten av juni... det var en torsdag... jo, det var torsdag den 30. juni. Jeg husker det fordi jeg skulle starte Vulkanutbrudd forandret verdensrekord Tre sveitiske piloter landet stolt i Geneve etter turen i privat jetfly over 33 land, en strekning på kilometer. Tiden på 57 timer og 54 minutter er ti timer raskere enn den forrige verdensrekorden fra 2006, men pilotene hevder de kunne gjort det raskere hvis det ikke hadde vært for vulkanutbruddet på Island natt til søndag da de mistet muligheten for å fylle på tanken i Keflavik, men måtte snu tilbake til Goose Bay i Canada. Forsinkelsen skal har vært fire timer. ferien min dagen etter." "Og du så at testamentet ble underskrevet og godkjent der og da?" spurte jeg. Tom nikket før han fortsatte: "Men nå sier altså pleieren at hun var til stede på et møte dagen etter, der pappa forandret dette testamentet og satte henne opp som begunstiget med en million kroner". Han sukket igjen. "Har du sett dette nye testamentet?" spurte jeg. "Nei, men hun sier at hun vil møte meg hos advokaten og legge det frem der. Det skal være underskrevet og gyldig, og datert den 31. juni, altså dagen etter at vi var der." "Og nå vil hun at det testamentet dere så ble undertegnet skal kjennes ugyldig?" spurte jeg. "Ikke nødvendigvis" svarte Tom. "Hun sa at hun vet at dette kan komme til å dra ut i rettssystemet hvis jeg går til sak, så hun sa at hun kunne nøye seg med halvparten, dersom min søster og jeg ville gi henne dette i kontanter. Da skulle hun til og med gi oss den nye testamentet slik at vi kan rive det i stykker." Tom lente seg frem i stolen og la hodet i hendene. "Jeg er helt i villrede." sa han. "Hva skal jeg gjøre?" "Du skal ikke gjøre noe som helst" sa jeg, "annet enn å anmelde denne pleieren for forsøk på svindel." "Hæ?!" Tom så på meg med store øyne. "Hva... men... hva mener du?" Løsning på siste side -> Hentet fra

40 Side 40 Livets gåte Hva kom først, høna eller egget? En sirkel har ingen ending, og mange vil nok si det her også. Likevel vil jeg påpeke at det vil bli store hull, som forståelsen på hva som kom først av jorden eller plantene. Uten plantene vil ingen mennesker kunne leve, og da ville vi jo ikke sittet her for å diskutere dette. Min egen teori går ut på kunnskapen jeg har om livets opprinnelse, de første cellene, aerobceller og cyanoceller. Jeg tror at da cellene ble mer avanserte, slik at bakteriene kom, ble også forskjellige metoder utviklet for å formere seg, inkludert parring. Når de mer avanserte dyrene, som dinosaurer, parret seg, ble jo et egg til i kroppen på dinosauren. Videre utviklet celler seg til dyr som ikke oppbevarte egget i kroppen sin, men la heller egg. Derfor vil jeg si at høna kom først som et dyr som utviklet seg fra enkle celler til et helt cellenettverk som la egg for å formere seg. Likevel kan det sees fra et annet synspunkt i den samme teorien. Siden det var andre dyr enn bare høna som la egg før høna kom, må jo høneegget blitt til på et eller annet vis, og det kan igjen knyttes til et annet egg fra en dinosaur eller et lignende krypdyr som har parret seg med et annet, som førte til et nytt DNA kom, nemlig høna. Fra det perspektivet er det egget som er førstemann, og det er dette mange forskere, blant annet Professor John Brookfield, en genetikkprofessor fra Nottingham Universitet, og professor David Papineau, ekspert på filosofien bak vitenskapen, er enige om. Martin Duy Tat Kilder: VG og vg.no Dagbladet og db.no Aftenposten og ap.no Fedrelandsvennen og fvn.no HjemmePC Illustrert Vitenskap Wikipedia Dingz The guru of 3D Forskjellige søkeord hos Google og linkene videre Redaksjon: Martin Duy Tat, redaktør Verktøy: Microsoft Office Publisher Microsoft Office Word Mozilla Firefox Adobe Reader Notepad Avisen er også tilgjengelig i web-form (HTML) Løsning på krimgåte: Det er åpenbart svindel. Juni bare har tretti dager og det falske testamentet viser 31. juni.

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ JANUAR 2012 Hei Så var vi allerede kommet godt i gang med et nytt år, og i januar har vi vært så heldige å få oppleve litt snø, og hva det innebærer. Noen syns jo det er veldig

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Fra frustrert tvillingmor til New York Maraton. Cecilie Josefsen da Silva 2014 ISBN 978-82-999612-0-2

Fra frustrert tvillingmor til New York Maraton. Cecilie Josefsen da Silva 2014 ISBN 978-82-999612-0-2 Løpehjerte Fra frustrert tvillingmor til New York Maraton Cecilie Josefsen da Silva 2014 ISBN 978-82-999612-0-2 Innholdet i denne boka er beskyttet av åndsverkloven og fotografiloven. Før du setter i gang

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Datoer å huske på i desember: Da var enda en måned flydd - 11.12: Lysfest forbi, denne med både vinter, - 15.12: Nissefest vår og høst på en gang. Snøen - 17.12:

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 5

Glenn Ringtved Dreamteam 5 Glenn Ringtved Dreamteam 5 Tur-retur Malaga Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Tekster hentet fra kortprosasamlingen Alt jeg skriver er sant (2007) av Ellisiv Lindkvist

Tekster hentet fra kortprosasamlingen Alt jeg skriver er sant (2007) av Ellisiv Lindkvist Tekster hentet fra kortprosasamlingen Alt jeg skriver er sant (2007) av Ellisiv Lindkvist Nesten naturlig Vi satt på kafeen sammen, tre jenter og to gutter, med hver vår kopp kaffe, kanskje røykte vi sigaretter,

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

ENT3R. Oppgavehefte. Basert på tidligere eksamener for 10. klasse. Tommy Odland 2/4/2014

ENT3R. Oppgavehefte. Basert på tidligere eksamener for 10. klasse. Tommy Odland 2/4/2014 ENT3R Oppgavehefte Basert på tidligere eksamener for 10. klasse Tommy Odland 2/4/2014 Dette er et oppgavehefte med oppgaver inspirert fra tidligere eksamener for 10. klassinger. Målet er at heftet skal

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer