SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: S11 &13 Arkivsaksnr.: 10/1698

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: S11 &13 Arkivsaksnr.: 10/1698 Høyring av søknad med konsekvensutgreiing for Øyane kraftverk og Illvatn pumpekraftverk i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre ber NVE om å påleggja Hydro straks å iverksetja arbeidet med søknad om fornying av gjeldande konsesjonar i Fortunsvassdraget, som går ut i 2017, dersom føretaket har planar om å søkja om slik konsesjonsfornying. 2. Kommunestyret ber vidare NVE lata dei innsende konsesjonssøknadene liggja i ro i påvente av slik søknad om fornying av Fortun-konsesjonane. 3. Kommunestyret føreset at kommunen vil få høve til å koma med synet sitt på dei innsende utbyggingssøknadene etter at NVE har teke stilling til dei ovannemnde krava.

2 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg: Brev frå NVE datert 18. mai 2010 om høyring Brev frå Hydro datert Brev frå Hydro datert Konsesjonssøknader med konsekvensutgreiing Samandrag: På vegner av Hydro Aluminium AS har Norsk Hydro ASA søkt om naudsynlege løyve for bygging av Illvatn pumpekraftverk og Øyane kraftverk. For begge kraftverka vert det søkt om løyve etter: 1. Lov av 24. november 2000 om vassdrag og grunnvatn. Det vert søkt om konsesjon for bygging i medhald av Vassressurslova 8, jf. 19, 2. ledd, -hovudsakleg i samsvar med dei vedlagde planane. 2. Lov av 29. juni 1990 om produksjon, omforming, overføring og omsetjing av energi m.m. Det vert søkt om løyve til å byggja og driva dei naudsynlege elektriske anlegga i tilknyting til kraftverka med tilhøyrande kraftlinjer slik det går fram av søknaden. For Illvatn pumpekraftverk vert det i tillegg søkt om løyve etter: Lov av 17. desember 1917 om vassdragsregulering. Det vert søkt om løyve til auka regulering av Illvatn som følgje av den føreslegne senkinga av lågaste regulerte vasstand (LRV). Ut over det som går fram av pkt. 1 og 2 vert det for Øyane kraftverk også søkt om løyve etter: Lov av 13. mars 1981 om vern mot forureining og avfall. Det vert søkt om naudsynlege løyve etter forureiningslova, og Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom. Hydro tek sikte på tinga fram minnelege avtalar med berørde grunneigarar. Men i fall ikkje tingingane ikkje fører fram, vert det søkt om oreigningsløyve i medhald av oreigningslova 2 nr. 51 for erverv av naudsynte areal og rettar. For tilpassing til aktuell møtedato i kommunestyret er høyringsfristen for Luster kommune sett til 1. november I samband med kraftutbyggingssaker av denne storleiken er det praksis for at konsesjonssøkjar tek utgiftene med advokathjelp for berørde partar. Luster kommune har difor engasjert advokatfirmaet Lund & Co DA, v. Stein Erik Stinessen, i saka. Same firmaet tek seg også av sekretariatsfunksjonen for Landssamanslutninga av vassdragskommunar (LVK) og har solid kompetanse på området. For å vera best mogeleg rusta til å ivareta kommunen sine interesser i samband med føreståande kraftutbyggingssaker, har også formannskapet nedsett eit eige utval til å arbeida med dette, beståande av ordføraren, Geir Arve Sandvik og Stein Olav Njøs. Luster kommune signaliserte tidleg at ein var interessert i å inngå ein utbyggingsavtale med Hydro i forkant av kommunestyret sin endelege uttale til konsesjonssøknadene. Dette vart drøfta i møte mellom Hydro, kommunen sitt nedsette utval, representantar frå kommuneadministrasjonen og kommunen sin advokat den Det vart ikkje trekt

3 konklusjonar i møtet avdi Hydro ønskte å drøfta aktuelle spørsmål internt først. Det vart avtala tidspunkt for nytt møte i september. I brev frå Hydro datert tilkjennegav Hydro at dei kunne vera interessert i å inngå utbyggingsavtale, men ikkje i forkant av konsesjon. Hydro understreka likevel at dei var interessert i å delta i prosessen fram mot kommunen si handsaming av konsesjonssøknadene på ein konstruktiv måte, og dei imøtesåg forslag frå kommunen på konkrete tiltak i samband med utbyggingsprosjekta. Fram mot nytt møte med Hydro utarbeidde kommunen ei liste over idèear/tiltak som kunne vera aktuelle å ta inn i ein ev. utbyggingsavtale, både av fysisk og økonomisk karakter. I e-post til ordføraren av minner Hydro om at deira syn på utbyggingsavtalar går fram av brev av og er uendra. Dette vart også gjenteke på møte med kommunen , og seinast i brev til ordføraren av Til hjelp for kommunen i samband med høyringa har advokaten til kommunen utarbeidd eit framlegg til saksutgreiing. Denne byggjer på faglege innspel og synspunkt frå Luster kommune. På grunn av uvissa som knyter seg til ev. fordeler med dei omsøkte utbyggingane og det faktum at reguleringskonsesjonane for Fortun - Grandfastautbygginga går ut 25. januar 2017, tilrår advokaten at dei omsøkte utbyggingane no bør sjåast i samanheng med ny reguleringskonsesjon for heile vassdraget. Rådmannen er samd i dette. Saksutgreiinga frå advokaten er teken inn nedanfor slik ho føreligg frå hans side (bokmål). Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret. Fakta: Saksfremlegg 1. Innledning Norsk Hydro AS har søkt om to konsesjoner for utbygging av vannkraftanlegg i Luster kommune. Kommunen har fått utsatt frist til 1. november 2010 med å inngi sitt syn på utbyggingssøknadene. Minstevilkåret for at konsesjon kan gis er at fordelene ved vassdragstiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser, og dette skal være oppfylt på lengre sikt. Kommunens syn på utbyggingssøknadene må ut fra dette basere seg på de lokale fordeler og de lokale ulemper som kan ventes av en kraftutbygging som omsøkt. Det ble derfor nedsatt et særskilt utvalg i kommunen, som bl.a. fikk i mandat å avklare nærmere fordeler og ulemper for kommunen ved disse prosjektene. Det har i den forbindelse vært gjennomført møter med Hydro og NVE. I slike prosesser har kommunen krav på dekning av nødvendige utgifter til sakkyndig bistand. For å stå best mulig rustet i forhandlingene med Hydro og i arbeidet med konsesjonssøknaden har kommunen funnet det nødvendig å engasjere advokatfirmaet Lund & Co, som også er juridisk sekretariat for LVK. Arbeidet har vært krevende, bl.a. fordi det har vist seg vanskelig å få konkretisert nærmere fordeler ved utbyggingen. I det følgende vil det kort redegjøres for prosjektene og antatte virkninger for kommunen dersom konsesjon gis som omsøkt. 2. Illvatn pumpekraftverk

4 Den ene konsesjonssøknaden gjelder utbygging av Illvatn pumpekraftverk (ved Fivlemyr). Illvatn pumpekraftverk vil få en midlere årsproduksjon på 114 GWh, hvor utbyggingskostnadene er beregnet til mellom 4 til 5,1 kr/kwh. Prosjektet fremstår som en utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg på Herva 2.1 Fordeler Konsesjonssøknaden skal behandles etter vassdragsreguleringsloven, og i utgangspunktet vil kommunen da motta konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og næringsfond. En kommunes rett til konsesjonskraft er imidlertid begrenset til kommunens forbruk til alminnelig forsyning, og i Luster er dette forbruket allerede dekket ved konsesjonskraft fra andre anlegg. Konsesjonen vil derfor ikke utløse rett til ytterligere konsesjonskraft til kommunen, men til fylkeskommunen som vil ha krav på såkalt overskytende konsesjonskraft. Hvorvidt næringsfond til kommunen skal inntas i konsesjonsvilkårene vil være opp til konsesjonsmyndighetene å bestemme, men praksis fra konsesjonsmyndighetene de senere år tyder på at slikt fond neppe kan ventes. Konsesjonsavgifter ( 11 nr 1) vil kommunen ha krav på, eksakt beløp er ikke beregnet, men uansett vil en slik avgiftsbetaling være bagatellmessig. Utbetaling av konsesjonsavgifter vil samtidige kunne lede til at statlige overføringer for eksempel som næringsfond, vil bli redusert. Kommunen vil også ha krav på naturressursskatt (1,1 øre pr. kilowattime). Også denne inntekten vil imidlertid bli utjevnet gjennom inntektssystemet for kommunene. Det er usikkert hvilke inntekter som kan ventes når det gjelder eiendomsskatt på kraftanlegg. Som nevnt fremstår prosjektet som en utvidelse av eksisterende anlegg, og det er derfor mulig at det nye kraftverket ikke er å anse som et nytt objekt i eiendomsskattesammenheng. I så tilfelle vil det ikke bli økte eiendomsskatteinntekter før anlegget er satt i drift. Og i en periode på 5-7 år kan eiendomsskatteinntektene fra Herva bli reduserte, dersom de nye investeringene fradragsføres i likningen til Herva. Det gjelder videre en såkalt maksimumsverdi ved eiendomsskattetaksering, som innebærer at eiendomsskatten ikke kan overstige kr 2,35/kWh i takstverdi. Det er grunn til å anta at kommunen vil gå glipp av store deler av eiendomsskatteinntektene ved denne begrensningen i takstverdi. Kommunens forhandlingsutvalgt har etterspurt en oversikt fra Hydro over konsekvensene for kommunens økonomi, men dette har Hydro valgt å ikke følge opp. Eventuelle fordeler ved utbyggingsprosjektet fremstår på denne bakgrunn som usikre på det nåværende tidspunkt. 2.2 Ulemper Selv om prosjektet fremstår som en utvidelse av Herva, er den planlagte reguleringen av Illvatn ny. Illvatn skal etter konsesjonssøknaden fungere som et reguleringsmagasin på totalt 140 mill m 3. Det vil etter det opplyste bli en senking av magasinet på vinterstid, slik at det ikke vil være mulig å gå over Illvatn (dette gjelder også for Fivlemyr). Turistlaget har vist til at senkingen vil ha klare negative konsekvenser, særlig for påsketuristene. Utvalget har etterspurt illustrasjon på senkingen vinterstid, samt om det ville bli merket løype. Dette er ikke avklart fra Hydro sin side på det nåværende tidspunkt. Ved byggingen av tunnel fra Illvatn til Fivlemyr, vil det bli tatt ut steinmasse med et anslagsvis massevolum på ca m 3. Kommunen ser på grunn av avstandene små muligheter for å nyttiggjøre seg disse massene. Hydro har per i dag planlagt et massedeponi på Fivlemyr, men det bør utredes nærmere hvor massene kan plasseres for å virke minst mulig skjemmende. Det vil også bli endring (redusering) av vannføringen i Fortunselvi fra mai til oktober pga. pumping/lagring i Illvatn-magasinet. Dette vil lede til ytterligere negativ påvirkning for en fiskebestand som allerede er utsatt for stor skade gjennom tidligere utbygginger. Det er behov for en oppgradering av ledningsnettet. Hydro har opplyst at en planlagt 132 kv linje vil benytte samme trasé som eksisterende 22 kv linjer i dag, men rydde- og byggeforbudsbelte vil bli noe bredere enn i dag.

5 Som fordeler for kommunen ved en utbygging har Hydro vist til mulighetene for eiendomsskatt og naturressursskatt. Naturresursskatten er på 1,1 øre/kwh, satsen har stått fast siden 1997 og den vil tape seg i realverdi over tid. Når det gjelder eiendomsskatten taper Luster kommune allerede 20 millioner kroner pr år som følge av den nevnte regelen om maksimumsverdi i eiendomskatteloven 8. Det er opplyst i konsesjonssøknaden at et formål med utbyggingsprosjektet er å få mer produksjon på vinterstid (når kraftprisen er høyest), og Hydro har også vist til at denne kraften vil kunne selges til kontinentet. Tidligere utbygginger i Luster har i hovedsak bidratt til den nasjonale og regionale kraftforsyningen, og det er for kommunen en ny situasjon at kommunens naturresurser skal benyttes til å dekke et evt. kraftbehov på det europeiske kontinentet, som et ledd i det globale klimaarbeidet. Dette stiller kommunen overfor nye problemstillinger. 3. Øyane kraftverk Øyane kraftverk vil få en midlere årsproduksjon på 98 GWh, hvor utbyggingskostnadene er beregnet til mellom 3,62 og 4,34 kr/kwh. Stasjonen er planlagt plassert i fjellet på østsiden av dalen (området ved Øyane/Ormelid), med tilløpstunnel fra Fortundalselvi overfor Spitarfossen. 3.1 Fordeler Massene som blir tilgjengelige etter utsprengningen av tunneler og kraftstasjon kan nyttiggjøres av kommunen i forbindelse med senere veiprosjekter. Utvalget har forespurt Hydro om vederlagsfri bruk og tilkjøring av massene, men Hydro har ikke ønsket å drøfte dette nærmere før etter at konsesjon er gitt. Utbyggingen behandles etter vannressursloven, og etter denne loven har kommunen verken krav på konsesjonskraft, konsesjonsavgifter av noe omfang eller næringsfond. For øvrig vil kommunen få eiendomsskatt og naturressursskatt på1,1 øre pr. kilowattime. Kommunens forhandlingsutvalg har etterspurt samlede oversikter fra Hydro over antatte økonomiske virkninger for kommunen, men slike er ikke mottatt. De lokale fordeler ved dette prosjektet fremstår på denne bakgrunn som meget usikre. 3.2 Ulemper Det har vært sterke lokale protester mot plasseringen av inntaket over Spitarfossen. I søknaden på side 66 viser Hydro til at det ikke er aktuelt å bygge inntak mellom Spitarfossen og Bakligjelet. Det er også klart at vannføringen fra inntaket og ned til avløpstunnelen vil være minimal. Hydro har lagt til grunn at fisket oppstrøms utløpet fra Skagen vil bli noe redusert, mens fisket oppstrøms Spitarfossen ikke vil bli berørt. Etter Hydros syn er dermed de negative konsekvensene på dette punkt ikke særlig store. Den generelle oppfatning er imidlertid at fisket i Fortunsdalselvi pga. gamle utbygginger og reguleringer med tilhørende manøvreringsreglement, har blitt redusert. Dette vil forringes ytterligere ved en gjennomføring av dette utbyggingsprosjektet. Det foreligger videre tre ulike alternativer for adkomstvei til kraftstasjonen. Kommunen har ikke tatt stilling til hvilket av de tre alternativene som fremstår som best, ettersom Hydro har signalisert at foretaket ønsker at kommunen og grunneiere skal bidra økonomisk ved anleggelsen av veien dersom det ønskes en standardheving. Forhandlingsutvalget har ikke funnet dette akseptabelt. Hydro har som antatte fordeler for kommunen ved en utbygging nevnt mulighetene for eiendomsskatt og naturressursskatt. Som nevnt ovenfor, er naturresursskatten fastsatt til 1,1 øre pr. kilowattime, slik at den vil tape seg i realverdi med tiden. Når det gjelder eiendomsskatten taper Luster kommune allerede 20 millioner kroner per år som følge av makstaksregelen i eiendomskatteloven 8. Det er på det rene at denne regelen også vil føre til et markert inntektstap for kommunen ved utbyggingen av Øyane kraftverk, sammenlignet med en eiendomsskatt basert på reell omsetningsverdi. Ingen andre eiendomsskatteobjekter

6 har slike begrensninger i takseringsreglene, og forhandlingsutvalget finner denne regelen urimelig og urettferdig. 4. Generelt Vassdragsnaturen i Luster kommune er sterkt preget av tidligere utbygginger og reguleringer med tilhørende manøvreringsreglement. Fra stadig flere hold registrerer forhandlingsutvalget at det påpekes at det i kommunen er foretatt nok nedbygging av den verdifulle vassdragsnaturen. Forhandingsutvalget ser det slik at gjenværende vassdragsressurser i kommunen er av så stor verdi at det må kunne dokumenteres åpenbare og varige fordeler for kommunens innbyggere dersom ytterligere naturinngrep skal aksepteres. Den gjenværende vassdragsnaturen vurderes generelt som meget verdifull, og særlig for senere generasjoner. Det vises her til Høyesteretts uttalelse i 1978 (Rt side 1430) om at utbyggingskommunene har et legitimt krav på (...) et realistisk vederlag for at disse kommunene ble tvunget til å avgi de verdier som lå i kraftkildene. De lovbestemte ordninger som er ment å sikre vertskommunen et realistisk vederlag virker ikke lenger etter hensikten. Det gjelder både konsesjonskraftordningen, naturressursskattordningen og eiendomsskattereglene. Forhandlingsutvalget har derfor invitert Hydro til forhandlinger om omforente løsninger gjennom en utbyggingsavtale, som kan reparere på den situasjonen som er beskrevet, og som kunne endre den avveiningen mellom fordeler og ulemper kommunen er satt til å gjøre. Hydro har ikke villet bidra til dette på det nåværende stadium. 5. Forholdet til sakene om fornyelse av konsesjoner i vassdragene Hydros reguleringskonsesjoner for anleggene i Fortunsvassdraget utløper den 25. januar Dette gjelder også for avtalen om foregrepet hjemfall og tilbakesalg for Fortun kraftverk, som er betinget av at Hydro blir meddelt reguleringskonsesjon senest 25. januar Luster kommune har sett frem til en grundig prosess om eventuell fornyelse av disse konsesjonene, også fordi de vil gi anledning til klare forbedringer av vassdragsmiljøet i de regulerte vassdragene jf. at flere av konsesjonene ble gitt på et tidspunkt hvor konsesjonslovgivningen ikke inneholdt særlige miljøvilkår. Per i dag er det meget lang saksbehandlingstid når det gjelder fornyelse av konsesjoner. Forhandlingsutvalget har erfart fra lignende prosesser i andre kommuner at en prosess om fornyelse av konsesjonene neppe vil være avsluttet i 2017 selv om den skulle bli iverksatt i dag. Dette betyr at Hydro allerede burde ha igangsatt forberedelser av fornyelsessakene. Forhandlingsutvalget har i møte med Hydro reist spørsmål om dette, men er gitt til svar at søknad om fornyelse av konsesjonene trolig vil bli ved utløp av gjeldende konsesjonstid, dvs. i 2016/2017. Forhandlingsutvalget finner dette ikke bare uakseptabelt, men også kritikkverdig. Hydros planer innebærer at foretaket med viten og vilje legger opp til en situasjon hvor driften av Fortun-anleggene i flere år skal skje uten konsesjon, dels fordi gjeldende konsesjon er utløpt og dels fordi ny konsesjon ikke vil bli meddelt før etter flere år. Forhandlingsutvalget kan ikke se at Hydros henvisning til at også andre konsesjonærer har opptrådt på samme måte på noen måte kan berettige Hydros angitte planer. I henhold til prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal tiltak med nye påvirkninger på naturmiljøet underlegges en helhetsvurdering av hvilken samlet belastning økosystemet vil bli utsatt for. Prinsippet skal bl.a. bidra til å motvirke at naturverdier gradvis forringes som følge av en utvikling hvor hvert enkelte inngrep isolert sett blir ansett som for lite til å bli stanset. Det er forhandlingsutvalgets syn at kommunen straks bør anmode NVE om å pålegge Hydro å utferdige søknad om fornyelse av konsesjonene for Fortun-anleggene. Samtidig bør kommunen be NVE stille prosessene med de aktuelle konsesjonssøknadene i bero i påvente av en samlet vurdering av de vassdragstiltak som Hydro har iverksatt og planlegger iverksatt i Luster. Bare gjennom en slik samlet behandling vil det være mulig for kommunen og konsesjonsmyndighetene å etterleve de lovpålagte krav i naturmangfoldloven om samlede vurderinger av flere likeartede tiltaks innvirkninger på naturmiljøet.

7 Vurdering: Fordelene med vasskraftutbyggingar skal vegast opp mot ulempene. På grunn av uvissa som knyter seg til ev. fordeler med dei omsøkte utbyggingane og det faktum at reguleringskonsesjonane for Fortun - Grandfastautbygginga går ut 25. januar 2017, er rådmannen samd med advokaten vår i at dei omsøkte utbyggingane no bør sjåast i samanheng med ny reguleringskonsesjon for heile vassdraget. Dato Tore Eriksen Steinulf Skjerdal rådmann landbrukssjef Særutskrift skal sendast: m/kopi til: NVE-Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo Over internett: Norsk Hydro ASA, 0240 Oslo