SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: S11 &13 Arkivsaksnr.: 10/1698

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: S11 &13 Arkivsaksnr.: 10/1698 Høyring av søknad med konsekvensutgreiing for Øyane kraftverk og Illvatn pumpekraftverk Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Luster kommunestyre sitt primære standpunkt om at utbyggingssøknadene for Øyane kraftverk og Illvatn pumpekraftverk må sjåast i samanheng med og stillast i bero inntil det føreligg søknad om fornying av gjeldande konsesjonar for Fortun-vassdraget, er uendra. Først då vil ein kunna føreta ei samla vurdering av no omsøkte utbyggingar og tidlegare utbyggingar i tråd med naturmangfaldlova sin 10. Slik saka no stiller seg, vil kommunestyret likevel gje følgjande innspel til dei omsøkte utbyggingane: 1. Kommunestyret meiner at ekspropriasjonsspørsmålet i konsesjonssøknadene er utilstrekkeleg utgreidd, og at dette i alle tilfelle må underleggjast ny og grundigare handsaming. 2. Kommunestyret rår ifrå at det vert gjeve konsesjon for Øyane kraftverk slik saka er utgreidd og kraftverket føreslege. 3. På nærare spesifiserte vilkår, som minst oppfyller dei vilkår som vil vera aktuelle ved ny reguleringskonsesjon for vassdraget nedanfor Illvatnet, vil kommunestyret tilrå at det vert gjeve konsesjon for utbygging av Illvatn pumpekraftverk. Luster kommunestyre ber om at det vert sett følgjande vilkår: a. Av omsyn til landskapet og villreininteressene må 132 kv-linja leggjast i jordkabel på strekninga frå kraftstasjonen til ho kjem nedanfor Fivlemyrdammen. b. Det same gjeld heile 22 kv-linja med uttak frå Illvatn pumpekraftverk for lokal forsyning til Fivlemyr kraftverk og Nørdstedalsseter, for å unngå to parallelle luftlinjer på strekninga. c. Det må setjast krav om minstevassføring på 2 gonger alminneleg lågvassføring om sommaren og 1 gong alminneleg lågvassføring om vinteren i heile vassdraget nedanfor Illvatnet. d. Av omsyn til friluftslivet må det setjast krav om magasinfylling i Illvatnet i høgsesongen, 1. juli 15. september. e. Opplagra massar som fører til skadeflaumar i vassdraget må fjernast. f. Det må gjennomførast sikringstiltak mot Fortunselva ved Øyane, Øyene og Drægni for å hindra skadeflaumar. g. Eksisterande veg frå Skagen til Øyane må rustast opp. h. Luster kommune må få tilført eit næringsfond på 25 mill. kroner i. Det må gjevast tilskot til opprusting, drift og vedlikehald av forsamlingslokale i Fortun. 4. For utfyllande grunngjeving av punkta ovanfor, 1 3, vert det synt til saksutgreiinga. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

2 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Brev frå NVE datert 18. mai 2010 om høyring Brev frå Hydro datert Brev frå Hydro datert Konsesjonssøknader med konsekvensutgreiing Tilbakemelding frå NVE datert på vedtak i Luster kommunestyre Uttalar NVE har motteke ligg på linkane nedanfor: Uprenta vedlegg: Samandrag: I møte den , sak nr. 61/10, gjorde Luster kommunestyre dette vedtaket i høyringssaka om konsesjonssøknadane for Illvatn pumpekraftverk og Øyane kraftverk: 1. Luster kommunestyre ber NVE om å påleggja Hydro straks å iverksetja arbeidet med søknad om fornying av gjeldande konsesjonar i Fortunsvassdraget, som går ut i 2017, dersom føretaket har planar om å søkja om slik konsesjonsfornying. 2. Kommunestyret ber vidare NVE lata dei innsende konsesjonssøknadene liggja i ro i påvente av slik søknad om fornying av Fortun-konsesjonane. 3. Kommunestyret føreset at kommunen vil få høve til å koma med synet sitt på dei innsende utbyggingssøknadene etter at NVE har teke stilling til dei ovannemnde krava. Gjennom brev av gav NVE følgjande tilbakemelding til dei einskilde punkta i kommunestyret sitt vedtak: 1. NVE har ikkje mynde til å gje slikt pålegg, men går ut frå at Hydro fremjar søknad om fornying i god tid før utløpet av konsesjonen. 2. NVE er pliktig å handsama saker utan ugrunna opphald, etter forvaltningslova 11a. Vi planlegg å gjennomføre sluttsynfaring sommaren Etter den vil NVE handsama saka ferdig, og sende innstillinga til OED til slutthandsaming. 3. Tidsplanen for sluttsynfaringa tilseier at der er mogeleg for kommunen å koma med synet sitt. Hydro skal og ha høve til å kommentera fråsegna til kommunen før synfaringa. NVE gjev derfor kommunen frist til til å koma med ny fråsegn. Fristen til å gje uttale er seinare forlenga til for at kommunestyret skal kunna handsama saka på første møtet sitt i Avdi Hydro avviste å gå inn i konkrete drøftingar om utbyggingsavtale, har ikkje forhandlingsutvalet som formannskapet nedsette, involvert seg i høyringssaka no. Men administrasjonen har rådført seg med advokatfirmaet Lund & Co, som også vart nytta sist. I saksutgreiinga har rådmannen nytta delar av den faktabaserte framstillinga frå advokaten. Desse delane er tekne inn i sitatform (hermeteikn) og er på bokmål. På eit par punkt er denne teksten litt justert då advokaten ikkje hadde full oversikt over arbeidsdelinga mellom forhandlingsutvalet og rådmannen. Rådmannen tek til vitande tilbakemeldinga frå NVE, men meiner Luster kommune likevel må halda fast på at konsesjonssøknadane må sjåast i samanheng med saka om ny

3 reguleringskonsesjon for heile vassdraget, som sitt primære standpunktet. Naturmangfaldlova, som tok til å gjelda 1. juli 2009, er heilt sentral i denne vurderinga. I faktautgreiinga er lovgrunnlaget utdjupa nærare. For ikkje å lata sjansen til å gje uttale til dei omsøkte utbyggingane gå ifrå oss, i fall konsesjonsstyresmakta likevel vurderer å gje konsesjon, meiner rådmannen at kommunestyret må gje innspel til dei to søknadene som ligg føre.

4 Øyane kraftverk Området som vert berørt av ei ev. utbygging av Øyane kraftverk har langt større verdi for friluftsliv og reiseliv enn det som går fram av fagrapporten, særleg området kring Spitarfossen. I sin uttale til konsekvensutgreiingsprogrammet bad kommunestyret særskilt om at inntak nedanfor Spitarfossen vart vurdert. Hydro vurder det som uaktuelt å flytta inntaket nedanfor fossen og har difor ikkje søkt om konsesjon for eit slikt alternativ. Av omsyn til konsekvensar for natur og friluftsliv vil difor rådmannen rå kommunestyret til å gå imot konsesjon for utbygging av Øyane kraftverk. Med inntak nedanfor Spitarfossen ville saka stilt seg annleis. Tilrådinga om å gå imot konsesjon for Øyane kraftverk byggjer på ei samla vurdering av fordelene opp mot skader og ulemper for ålmenne og private interesser ved utbygging, der skader og ulemper vert vurdert å vera i overvekt. I faktautgreiinga er det gjort nærare greie for vurderinga, og peika på avbøtande tiltak som måtte koma på plass uansett utbyggingsalternativ. Illvatn pumpekraftverk Konsesjonssøknaden gjev ikkje sikkert svar på om fordelene med ei utbygging er større enn ulempene. Dersom det likevel vert gjeve konsesjon for utbygging no, må det takast høgde for at vilkåra som vert sette, minst oppfyller dei som vil vera aktuelle ved ny reguleringskonsesjon for denne delen av vassdraget, mellom anna med omsyn til minstevassføring. Med ein slik føresetnad vil rådmannen tilrå at det vert gjeve konsesjon. I framlegget til vedtak er vilkåra som må påleggjast utbyggjaren, lista opp. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret. Fakta: Som ei generell innleiing skriv advokaten: Vassdragene i Luster kommune er sterkt preget av eksisterende utbygginger og reguleringer. Stadig flere i kommunen mener den samlede vassdragsnaturen i Luster er tilstrekkelig utbygget. Rådmannen mener at gjenværende vassdragsressurser i kommunen er av så stor verdi at det må kunne dokumenteres åpenbare og varige fordeler for kommunens innbyggere dersom ytterligere naturinngrep skal aksepteres. De gjenværende vassdragene vurderes generelt som meget verdifulle, særlig for senere generasjoner. Det vises her til Høyesteretts uttalelse i 1978 (Rt side 1430) om at utbyggingskommunene har et legitimt krav på (...) et realistisk vederlag for at disse kommunene ble tvunget til å avgi de verdier som lå i kraftkildene. De lovbestemte ordninger som er ment å sikre vertskommunen et realistisk vederlag virker ikke etter hensikten for de omsøkte utbyggingene. Det gjelder både konsesjonskraftordningen, naturressursskattordningen og eiendomsskattereglene. Det nedsatte forhandlingsutvalget har derfor invitert Hydro til forhandlinger om omforente løsninger gjennom en utbyggingsavtale, som kan reparere på den situasjonen som er beskrevet, og som kunne endre grunnlaget for den avveiningen mellom fordeler og ulemper kommunen er satt til å gjøre. Forslag har vært lansert fra kommunens side som elementer i en eventuell utbyggingsavtale er tilgjengeliggjøring av tunnelmasse for senere bruk, opprydning av opplagret masse i hele Fortunvassdraget, opprusting av eksisterende veg fra Skagen til Øyane, sikringstiltak mot Fortunselva ved Øyane, Øyene og Drægni, tilretteleggingstiltak for fiske, opparbeiding av utsiktsplass og økonomiske ytelser til gjenoppbygging av villreinstammen, forsamlingslokale og lokal næringsutvikling. Hydro har ikke villet forhandle om en utbyggingsavtale. Rådmannen sitt utgangspunkt for sin innstilling til kommunestyret bør derfor være konsesjonssøknaden med de tilhørende konsekvensutredninger av naturfaglig, energimessig og økonomisk karakter.

5 Om forholdet til fornying av konsesjonar i Fortunvassdraget og andre utbyggingar skriv advokaten: Hydros reguleringskonsesjoner for de eksisterende anleggene i Fortunvassdraget utløper 25. januar Luster kommune har overfor Hydro og NVE krevd at alle nye utbygginger i kommunen ses i sammenheng med en planlagt fornyelse av konsesjoner for eksisterende kraftanlegg, særlig av hensyn til minstevannføring nedstrøms Illvatn og Fivlemyrane. På grunn av lang saksbehandlingstid hos NVE, har kommunen henstilt til Hydro om å søke om fornyelse av konsesjonen nå. Hydro har opplyst at selskapet trolig ikke vil søke om fornyelse før utløp av gjeldende konsesjonstid i 2016/2017. Dette innebærer at drift av Fortun-anleggene i flere år vil skje uten konsesjon. Dette er ikke bare urimelig, men også i strid med konsesjonslovgivningen. At NVE har etablert en slik praksis hvor konsesjoner løper ut uten at ny konsesjon er meddelt og driften likevel fortsetter i mange år, anser kommunen som en rettsstridig forvaltningspraksis som ikke bør videreføres. Kommunen anmodet på denne bakgrunn i sin høringsuttalelse til NVE 1. november 2010 om at NVE påla Hydro å søke om fornyet konsesjon for Fortun-vassdraget, og stille behandlingen av søknadene for Øyane og Illvatn i bero, slik at det kan foretas en samlet vurdering. NVE har avslått anmodningen. Det rettslige utgangspunktet for kommunens standpunkt om samlet vurdering i saksbehandlingen er naturmangfoldloven 10, som lyder: En beslutning skal vurderes ut fra den samlede belastning som naturmiljøet er eller vil bli utsatt for. Av bestemmelsene i lovens 1 og 2 om formål og virkeområde fremgår det at loven gjelder for den aktuelle konsesjonssøknaden. I kommentarene til bestemmelsen heter det i NOU 2004:28 s.583: Paragrafen skal sikre at nye beslutninger som kan ha betydning for biologisk mangfold underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning naturmiljøet vil bli utsatt for. Det fremgår videre at beslutninger om nye naturinngrep skal: (..)vurderes i lys av muligheten for flere beslutninger av samme art senere, eller for andre fremtidige beslutninger eller faktorer som sammen med den foreliggende beslutningen kan gi en uønsket virkning på naturmiljøet. I henhold til naturmangfoldloven 10 skal altså tiltak med nye påvirkninger på naturmiljøet underlegges en helhetsvurdering av den samlede belastningen på økosystemet. Regelen skal bidra til å motvirke at naturverdier gradvis forringes som følge av en utvikling hvor hvert enkelte inngrep isolert sett blir ansett som for lite til å bli stanset. Det er praksis for at NVE i andre saker også har tillagt de samlede virkninger av planlagte og tidligere utførte vassdragstiltak. Som eksempel vises til de siste utbyggingsplaner i Tydal kommune, som ble forkastet under henvisning til omfanget av de tidligere utbygginger av vassdragsnaturen i Tydal. Konsekvensene av utbygging av Øyane kraftverk og Illvatn pumpekraftverk bør således vurderes sammen med konsekvensene av både påtenkte fremtidige utbygginger i Fortunvassdraget og eventuell fornyelse av eksisterende konsesjoner. De omsøkte konsesjonene og deres samlede virkning på naturmiljøet nettopp illustrerer den situasjonen naturmangfoldloven 10 er ment å regulere. Bare gjennom en samlet behandling vil det være mulig for kommunen og konsesjonsmyndighetene å etterleve de lovpålagte krav i naturmangfoldloven om samlede vurderinger av flere likeartede tiltaks innvirkninger på naturmiljøet. Det vises i den anledning til at NVE for tiden har

6 16 saker om utbygging av vannkraftverk i Luster kommune til behandling, hvorav Statkraft har to utbygginger på henholdsvis 48 og 130 GWh. På denne bakgrunn er det fortsatt kommunens standpunkt at en vurdering av ytterligere utbygging i Fortunvassdraget skal undergis en samlet vurdering i henhold til naturmangfoldloven 10. Kommunen fastholder således sitt standpunkt om at konsesjonsmyndigheten må pålegge Hydro å utferdige søknad om fornyelse av konsesjonene for Fortunvassdraget, og stille prosessene med de aktuelle konsesjonssøknadene i bero i påvente av en samlet vurdering av miljøkonsekvensene i vassdraget. Illvatn pumpekraftverk Advokaten omtaler den omsøkte utbygginga slik: Den omsøkte utbyggingen er en utvidelse av eksisterende reguleringer i Fortunvassdraget. Utbyggingen innebærer en økning av magasinstørrelsen i Illvatn fra 50 millioner m3 til 140 millioner m3. Dette gjøres ved å senke LVR fra kote 1367 til kote 1320, med fortsatt HRV på kote Reguleringshøyden øker da fra 15 til 62 meter. I tillegg skal Hydro anlegge Illvatn pumpekraftverk ved Fivlemyr. Pumpekraftverket skal både utnytte fallet på 340 meter mellom Illvatn og Fivlemyr til produksjon av kraft, og pumpe vann fra Fivlemyr til Illvatn for å redusere overløp fra Fivlemyr til et minimum. Hele reguleringen er forventet å frigi magasinvolum i Skålavatn i sommerhalvåret, og således kunne benyttes til økt kraftproduksjon i Herva og Skagen kraftverk. Hydro forventer at utbyggingen vil gi en økt produksjon i Illevatn og Skagen kraftverk på ca 175 GWh, jf. søknaden figur Kraftproduksjonen i Herva vil i henhold til søknaden punkt synke. Det skal benyttes ca 62 GWh om sommeren til å pumpe vann fra Fivlemyr til Illvatn. Netto økt produksjon vil da være 113 GWh. Utbyggingskostnadene er beregnet til mellom 4 kr og 5,1 kr/kwh. Skatte- og inntektsmessige spørsmål Konsesjonssøknaden behandles etter vassdragsreguleringsloven. I utgangspunktet kan kommunen da motta konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og næringsfond. En kommunes rett til konsesjonskraft er imidlertid begrenset til kommunens forbruk til alminnelig forsyning, og i Luster er dette forbruket allerede dekket ved konsesjonskraft fra andre anlegg. Konsesjonen vil derfor ikke utløse rett til ytterligere konsesjonskraft til kommunen, men fylkeskommunen vil ha krav på overskytende konsesjonskraft. Konsesjonsavgift Når det gjelder konsesjonsavgift, har Hydro i søknaden punkt beregnet denne til ca 1 million kroner årlig, fordelt på Luster, Sjåk og Lom kommune. Kommunen har ikke grunnlag for å vurdere om beregningene er korrekte. Naturressursskatt Illvatn pumpekraftverk vil etter kommunens vurdering være et eget skatteobjekt, der naturressursskatten beregnes på grunnlag av netto kraftproduksjon i kraftverket, jf. eiendomskatteloven 18-2 jf. skattelovforskriften Hydro har beregnet å benytte 62 GWh til å pumpe vann opp til Illvatn om sommeren. Med mindre bruttoproduksjonen i Illvatn kraftverk skal være over 62 GWh, kan nettoproduksjonen i kraftverket bli negativ, og kommunene får således ikke naturressursskatt fra Illvatn pumpekraftverk. Økt produksjon i Skagen kraftverk vil kunne gi økt naturressursskatt. Ettersom satsen på naturresursskatten er fast på 1,1 øre/kwh vil den imidlertid tape seg i realverdi over tid. Reguleringen vil i henhold til konsesjonssøknaden punkt føre til en reduksjon i regulert vannføring i Herva kraftverk. Dette vil gi lavere produksjon i Herva, og dermed mindre naturressursskatt fra Herva kraftverk. Det er således usikkert hvor mye naturressursskatt kommunen kan forvente som følge av utbyggingen.

7 Eiendomsskatt Den skattemessige formuesverdien av vannkraftverk beregnes i henhold til skatteloven 18-5 på grunnlag av brutto kraftproduksjon i pumpekraftanlegget. Som nevnt overfor, er det ikke oppgitt i konsesjonssøknaden hvor stor denne blir, så det er ikke mulig å etterprøve tallene oppgitt i søknaden punkt Videre er eiendomsskatten begrenset av eiendomsskatteloven 8 (4) det såkalte makstaket som innebærer at eiendomsskatten ikke kan overstige kr 2,35/kWh i takstverdi. Den økte produksjonen i Skagen kraftverk vil føre til noe økte eiendomsskatteinntekter for kommunen, men her begrenses merinntektene ettersom eiendomsskatten for dette kraftverket allerede er begrenset av makstaket. Lavere produksjon i Herva vil også kunne gi lavere verdi på anlegget, og således lavere eiendomsskatt. Det er således usikkert hvilke inntekter som kan ventes når det gjelder eiendomsskatt som følge av en eventuell oppføring av Illvatn pumpekraftverk. Vurdering Fordi de skattemessige inntektene fra utbyggingen er både usikre og relativt lave, burde konsesjonæren pålegges å opprette et fond som skal benyttes til gjenoppbygging av villreinstammen i kommunen, forsamlingslokale og lokal næringsutvikling dersom det gis konsesjon til Illvatn pumpekraftverk. Hvorvidt næringsfond til kommunen skal inntas i konsesjonsvilkårene vil imidlertid være opp til konsesjonsmyndighetene å bestemme Det går ikke frem av konsesjonssøknaden hvordan de økonomiske beregningene er foretatt, eller hvilket grunnlag som er benyttet. Om kommunen får nevneverdige økonomiske fordeler av utbyggingsprosjektet fremstår på denne bakgrunn som svært usikkert på det nåværende tidspunkt Natur og friluftsliv Fortunvassdraget og området rundt Illvatn er et populært friluftsområde i kommunen. Det går blant annet en DNT-merket sti langs Illvatnet. Utbyggingen kan gi redusert vannføring i vassdraget fra mai til oktober pga. pumping/lagring i Illvatn-magasinet. Dette vil lede til ytterligere negativ påvirkning for en fiskebestand som allerede er utsatt for stor skade gjennom tidligere utbygginger. Magasinet i Illvatn skal senkes på vinterstid, slik at det ikke vil være mulig å gå over Illvatn. Dette gjelder også for Fivlemyr. Største senkning for Illvatn vil være 62 meter. Turlaget har vist til at senkingen vil ha klare negative konsekvenser, særlig for påsketuristene. Det fremstår som klart av konsesjonssøknaden at reguleringen av Illvatn og Fivlemyr vil øke både når det gjelder reguleringshøyde og intensitet, og at dette vil kunne få store konsekvenser for friluftslivet og naturen i området. Minstevannføring og magasinfylling Av hensyn til friluftslivet i området burde krav til både minstevannføring i vassdraget nedstrøms Illvatnet og Fivlemyrene, og til fyllingsgrad i magasinet i høysesongen vært vurdert i konsesjonssøknaden. Hydro har flere steder i konsesjonssøknaden uttalt at pumpekraftverket skal benyttes til å fylle Illvatn om sommeren for å lagre mer vann i magasinet for tapping om vinteren. Det må derfor ha formodningen mot seg at Hydro har planer om eller behov for å tappe Illvatn om sommeren. Kommunens erfaring tilsier imidlertid at det er nødvendig med streng regulering av slike forhold dersom man vil oppnå resultater. Krav om magasinfylling vil være i tråd med de forutsetninger Hydro har satt for utbyggingen. Det vil også føre til at områdets betydning som friluftsområde opprettholdes i større grad. Kommunen mener at konsesjonssøknaden undervurderer de negative konsekvensene av Illvatn pumpekraftverk for natur og friluftsliv. Som et minimum burde konsesjonshaver vurdert de positive konsekvensene ved strammere regulering av manøvreringen opp mot eventuelle negative økonomiske konsekvenser for kraftproduksjonen. De negative konsekvensene for natur og friluftsliv kunne blitt mye mindre dersom:

8 Konsesjonshaver hadde forpliktet seg til å opprettholde en bestemt minstevannføring i vassdraget. Her kan det skilles mellom vinter og sommerhalvåret, slik av vannføringen som sommeren er høyere. Konsesjonshaver hadde forpliktet seg til å fylle magasinet om våren/sommeren. Dette kan gjennomføres ved at alt regulert og uregulert tilsig til Illvatn fra et gitt tidspunkt brukes til å fylle vannet, og ved at det settes en grense for når Illvatn kan tappes under en bestemt kote. Det understrekes her at kommunen ikke har hydrologisk kompetanse til å vurdere slike tiltak konkret. Når dette ikke er gjort i konsesjonssøknaden, er det vanskelig for kommunen å gi konkrete føringer for hvordan dette kan løses. På den positive siden kan slike endringer i manøvreringsreglementet for Illvatn føre til at områdets karakter som friluftsområde forbedres sammenlignet med i dag. Pumpekraftverket vil imidlertid føre til at vannstanden i Fivlemyr vil variere i mye større grad enn i dag, og dette områdets verdi som friluftsområde vil derfor uansett forringes ved en eventuell utbygging. Kraftlinjene Av hensyn til landskapet og villreininteressene mener kommunen at 132 kv-linjen må prosjekteres i jordkabel på strekningen fra Illevatn kraftstasjon til nedenfor Fivlemyrdammen. Det samme gjelder 22 kv-linjen med uttak fra Illvatn pumpekraftverk for lokal forsyning til Fivlemyr kraftverk og Nørdstedalsseter, for å unngå to parallelle luftlinjer på strekningen. Steinmasser Ved byggingen av tunnel fra Illvatn til Fivlemyr vil det bli tatt ut steinmasse med et anslagsvis massevolum på ca m3. Kommunen ser på grunn av avstandene små muligheter for å nyttiggjøre seg disse massene. Hydro har per i dag planlagt et massedeponi på Fivlemyr, som det etter kommunens oppfatning er usikkert hvordan vil se ut i landskapet. Det bør derfor utredes nærmere hvor massene kan plasseres for å virke minst mulig skjemmende. Øyane elvekraftverk Advokaten omtaler den omsøkte utbygginga slik: Øyane elvekraftverk vil utnytte restvannføringen i Fortunselven samt flomoverløp fra høyereliggende nedbørsfelt og magasiner. Fallhøyden blir 482 meter med inntak ovenfor Spitarfossen på 577 moh og utløp ved Øyane 95 moh. Kraftverket planlegges med to aggregater på til sammen 61 MW. Kraftverket vil inngå som en del av Hydros eksisterende anlegg i Fortunvassdraget, som har en årlig normalproduksjon på 1576 GWh. Øyane kraftverk anslås å øke midlere årsproduksjon med på 98 GWh. Dersom Illvatn pumpekraftverk bygges ut, er den midlere årsproduksjonen beregnet til 89 GWh. Utbyggingskostnadene er anslått til å bli mellom 3,62 kr og 4,34 kr/kwh. Stasjonen er planlagt plassert i fjellet på østsiden av dalen i området ved Øyane. Skatte- og inntektsmessige konsekvenser Utbyggingen av Øyane kraftverk behandles etter vannressursloven, og en konsesjon vil derfor utløse neglisjerbare krav på konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Som nevnt ovenfor er en kommunes rett til konsesjonskraft begrenset til kommunens forbruk til alminnelig forsyning, og i Luster er dette forbruket allerede dekket ved konsesjonskraft fra andre anlegg. Konsesjonen vil derfor ikke utløse rett til ytterligere konsesjonskraft til kommunen, men fylkeskommunen vil ha krav på overskytende konsesjonskraft. Hydro uttaler i konsesjonssøknaden punkt at kommunen kan få inntekter fra konsesjonsavgift på Øyane kraftverk på ca kroner per år.

9 Naturressursskatt Naturressursskatten er 1,1 øre pr. kwh, og er av Hydro beregnet til ca 1 million kroner årlig fordelt mellom kommunen og fylkeskommune, jf. søknaden punkt Ettersom satsen på naturresursskatten er fast på 1,1 øre/kwh vil den imidlertid tape seg i realverdi over tid. Den vil i tillegg bli utjevnet i det statlige inntektssystemet, se ovenfor. Eiendomsskatt Hydro har beregnet eiendomsskatten fra Øyane kraftverk til 1,5 millioner kroner årlig. Grunnlaget for denne beregningen kommer ikke frem av konsesjonssøknaden. Det er mulig at makstaket i eiendomsskatteloven 8 også for dette kraftverket vil begrense hvor mye eiendomsskatt kommunen kan ta ut, men søknaden gir ikke tilstrekkelige opplysninger for å beregne dette. Kommunen er således ikke i stand til å etterprøve regnestykket. Vurdering Kommunen har etterspurt samlede oversikter fra Hydro over antatte økonomiske virkninger for kommunen. Dette er ikke mottatt. I tillegg må det tas høyde for at ved en eventuell utbygging av Illvatn pumpekraftverk, vil den midlere årsproduksjonen i Øyane blir lavere, noe som innebærer lavere naturressursskatt og eiendomsskatt. Dette er ikke tatt inn i Hydros regnestykke. Størrelsen på kommunens økonomiske fordeler ved dette prosjektet fremstår på denne bakgrunn som usikker. Natur og friluftsliv Plassering av inntaket Kommunen har registrert sterke lokale protester mot plasseringen av inntaket ovenfor Spitarfossen. Vannføringen fra inntaket og ned til avløpstunnelen vil bli minimal. Den generelle oppfatning er videre at fisket i Fortunsdalselvi pga. gamle utbygginger og reguleringer med tilhørende manøvreringsreglement, har blitt redusert. Dette vil forringes ytterligere ved en gjennomføring av dette utbyggingsprosjektet. Kommunen mener at områdets verdi for friluftsliv og reiseliv er langt større enn det som går fram av fagrapporten. Utredningen av alternativ plassering av inntaket for kraftverket nedenfor Spitarfossen fremstår som meget mangelfull. Fiske Hydro har lagt til grunn at fisket oppstrøms utløpet fra Øyane vil bli noe redusert, mens fisket oppstrøms Spitarfossen ikke vil bli berørt. Etter Hydros syn er dermed de negative konsekvensene på dette punkt ikke særlig store. Vanntemperaturen nedenfor kraftverket vil synke bortimot 1 grad celsius etter utbygging, noe som fører til lavere overlevelsesprosent for årsyngel av laks. Som avbøtende tiltak kunne utbygger blitt pålagt å utplassere lakserogn i vassdraget ved nedgraving i elvegrusen. Kraftverket vil videre måtte bygges med omløpsventil for å hindre stranding av yngel ved hurtig stopp. Terskler i elven mellom utløpet for kraftverket og vandringshinder for anadrom fisk (hølen i Kleppasvoden) kunne avhjulpet problemet noe. Adkomst Alternativ 1, veg på østsiden av elven, må regnes som uaktuelt av hensyn til biologisk mangfold og områdets betydning som kulturminne. Alternativ 2 og 3 er akseptable. Alternativ 3 har den fordelen at veien kan kombineres med en voll mot elven som kan sikre jordbruksarealet innenfor mot flom. Vegen bør imidlertid legges helt ut mot elven, og ikke som skissert på figur 4.6. i søknaden der vegen er lagt delvis på dyrket mark med en stripe skog mellom vegen og elven. Jordbruk Jordbruksarealet i Øyane består av et tynt matjordlag på elveavsetninger og er svært tørkeutsatt. I dag foregår det kunstig vanning på begge brukene her. Bortføring av

10 vann fra hovedelven vil senke grunnvannstanden og forsterke problemet med tørke. Terskelbygging ovenfor utløpet av kraftstasjonen vil heve grunnvannstanden på en del av dette arealet og redusere ulempene som utbyggingen ellers vil medføre. Det vil imidlertid uansett bli større behov for kunstig vanning. Minstevannføring Av hensyn til landskapet og det biologiske mangfoldet i området, burde minstevannføringen om sommeren økes fra alminnelig lavvannsføring til to ganger alminnelig lavvannsføring. Kulturminner Den planlagde kraftlinjen går gjennom et område med kulturminner ved Sveinsøystølen, noe som i utgangspunktet er uheldig. Rådmannen mener likevel at det trolig er en enda dårligere løsning å legge kraftlinjen på vestsiden av elva, fordi den da vil bli enda mer eksponert i landskapet. Kommunen bør etterlyse en grundigere vurdering av spørsmålet enn det som kommer frem i søknaden punk 8.5.4, som i større grad søker en best mulig tilpassning til kulturminnene i området. Steinmasser Massene som blir tilgjengelige etter utsprengningen av tunneler og kraftstasjon kan nyttiggjøres av kommunen i forbindelse med senere veiprosjekter. Utvalget har forespurt Hydro om vederlagsfri bruk og tilkjøring av massene, men Hydro har ikke ønsket å drøfte dette nærmere før etter at konsesjon er gitt. NVE kan eventuelt pålegge Hydro å gjøre massene tilgjengelig for kommunen for senere bruk. Konklusjon - Øyane elvekraftverk Kommunens forhandlingsutvalg har etterspurt samlede oversikter fra Hydro over antatte økonomiske virkninger for kommunen. Dette er ikke mottatt. I tillegg må det tas høyde for at ved en eventuell utbygging av Illvatn pumpekraftverk, vil den midlere årsproduksjonen i Øyane blir lavere, noe som innebærer lavere naturressursskatt og eiendomsskatt. Dette er ikke tatt inn i Hydros regnestykke. Størrelsen på kommunens økonomiske fordeler ved dette prosjektet fremstår på denne bakgrunn som usikker. Videre har kommunen registrert sterke lokale protester mot plasseringen av inntaket ovenfor Spitarfossen. Områdets verdi for friluftsliv og reiseliv er langt større enn det som går fram av fagrapporten. Utredningen av alternativ plassering av inntaket for kraftverket nedenfor Spitarfossen fremstår som meget mangelfull. På denne bakgrunn fremstår konsekvensene ved utbygging av Øyane elvekraftverk som klart mer negative enn positive for kommunen. Det innstilles derfor på at kommunen sier nei til at det gis konsesjon til Øyane kraftverk. Ekspropriasjonsrettslige problemstillingar i konsesjonssøknadene Advokaten skriv følgjande om ekspropriasjonsrettslige problemstillingar: Eiendomsforholdene er beskrevet i søknaden for Illvatn pumpekraftverk punkt 5.1 og i søknaden for Øyane elvekraftverk punkt Det går frem av søknadene at Hydro eier de aktuelle fallrettighetene, men ikke grunnen som er nødvendig for bygging av kraftverkene. Hydro tar sikte på å forhandle frem minnelige løsninger med berørte grunneiere og avståelse av nødvendig grunn og rettigheter. For det tilfellet at disse forhandlingene ikke fører frem søker Hydro om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningsloven. Hydros behandling av ekspropriasjonsspørsmålet i begge konsesjonssøknadene er i beste fall overfladisk. Det er for det første ikke opplyst hvilken bestemmelse det søkes om ekspropriasjonstillatelse i henhold til. Videre tilfredsstiller ikke søknaden kravene i oreigningsloven 11 til opplysninger som skal gis i søknaden. Det er i søknaden for Illvatn ikke gjort rede for hvem ekspropriasjonsvedtaket i tilfelle retter seg mot, noe

11 som gjør at det ikke er mulig å fatte et gyldig ekspropriasjonsvedtak. Selv om det går frem av konsesjonssøknaden som helhet, er det heller ikke gjort rede for hva inngrepet gjelder. Til slutt er det ikke for noen av søknadene gjort rede for eller markert på et kart eller en skisse hvor de aktuelle eiendomsstykkene ligger, hvor store de er, hva slags mark det er snakk om og hva eiendomsstykket brukes til i dag. Det vil på denne bakgrunn ikke være mulig for grunneierne å ta stilling til hvilken og hvor stor del av deres eiendom som det søkes om ekspropriasjonstillatelse for. Konsesjonssøknadene gir ikkje NVE tilstrekklige opplysninger til å kunne fatte et gyldig ekspropriasjonsvedtak. Dette innebærer at Hydro under alle omstendigheter må utforme en ny og begrunnet ekspropriasjonssøknad, som skal forelegges de aktuelle grunneierne for uttalelse. Rådmannen si vurdering Minstevilkåret for å kunna gje konsesjon er at fordelene med tiltaket overstig skader og ulemper for ålmenne og private interesser. Naturmangfaldlova, som tok til å gjelda frå 1. juli 2009, skal nyttast for vurdering av den naturfaglege delen av dei omsøkte utbyggingane. 2 i lova slår fast at ho gjeld for heile landet og nemner spesielt innsjøar og vassdrag. Prinsippa i 8-12 skal leggjast til grunn som retningsliner for utøving av offentleg mynde. 10 om økosystemtilnærming og samla belastning er heilt sentral for vurdering av denne saka. Rådmannen meiner at lova sin 10 først vil vera oppfylt dersom dei omsøkte utbyggingane no vert vurdert saman med søknad om fornya reguleringskonsesjon for heile vassdraget. I si vidare handsaming av saka må konsesjonsstyresmakta ta omsyn til det. Dei samfunnsøkonomiske tilhøva, herunder dei økonomiske verknader som utbyggingane vil ha for Luster kommune, er ei anna side av saka. Advokaten som er nytta som rådgjevar for kommunen, vurderer dei framtidige skatte- og avgiftsinntektene for kommunen som usikre. Etter ei samla vurdering av dei naturfaglege og økonomiske verknadene av utbyggingane, rår advokaten kommunen til å gå imot utbygging av Øyane kraftverk. Rådmannen er samd i denne konklusjonen. I denne vurderinga er det lagt avgjerande vekt på dei negative verknadene eit inntak ovanfor Spitarfossen vil ha på natur og friluftsliv. Advokaten rår også kommunen til å gå imot utbygging av Illvatn pumpekraftverk. Her meiner rådmannen likevel at kommunestyret bør tilrå konsesjon. Sjølv om dei økonomiske utsiktene for kommunen er usikre, vil ei utbygging kunna gjennomførast med akseptable naturinngrep dersom utbyggjaren vert pålagd tilstrekkeleg avbøtande tiltak. Men for at utbygginga skal framstå som positiv for kommunen, må utbyggjaren påleggjast vilkår som gjev akseptabel utteljing for verdiane som vert stilt til disposisjon. I den samla vurderinga om å tilrå konsesjon er det også lagt vekt på at ei utbygging vil ha ein flaumdempingseffekt, jf. flaumen i vassdraget sommaren Konsesjonssøknadene gjev ikkje NVE tilstrekkelege opplysningar til å kunna fatte ekspropriasjonsvedtak. Dette medfører at Hydro må utforma ein ny og grunngjeven ekspropriasjonssøknad. Denne skal leggjast fram for dei aktuelle grunneigarane for uttale. Grunneigarane har ikkje fått tilstrekkelege opplysningar gjennom konsesjonssøknadene til å kunna ivareta interessene sine på ein tilfredsstillende måte. Denne delen av søknadene må difor utformast på nytt. Rådmannen viser elles til eiga tilråding til vedtak. Dato Tore Eriksen rådmann Steinulf Skjerdal landbrukssjef

12 Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja NVE-Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo Over internett: Norsk Hydro ASA, 0240 Oslo Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger