Masterstudium i Helse og empowerment

Transkript

1 Masterstudium i Helse og empowerment 120 Studiepoeng (ECTS) Master s Programme in Health and Empowerment Godkjent av NOKUT 16. november Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 2. desember Sist revidert 15.desember.2011 Sist administrativt justert 14. juni 2013 Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Programplanen gjelder for kull 2013 Høst

2 Contents 1. INNLEDNING HELSE OG EMPOWERMENT MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGNING OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNER MASTEROPPGAVEN PROGRESJONSKRAV OPPBYGGING AV MASTER I HELSE OG EMPOWERMENT STUDIETS UNDERVISNINGS- OG ARBEIDSFORMER INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERING... 9 EMNEBESKRIVELSER MAPO4100 HELSE OG EMPOWERMENT: FAGLIG OG HELSEPOLITISK GRUNNLAG MAPO4200 GRUNNLEGGENDE VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE MAPO4300 HELSE OG EMPOWERMENT: VITENSKAPELIG PERSPEKTIV VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNE - MAPO4400 PEDAGOGIKK I HELSEFREMMING VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNE - MAPO4410 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNE - MAPO4420 BRUKERPERSPEKTIVET I HELSEFREMMING MAPO5900 MASTEROPPGAVE

3 1. INNLEDNING Masterstudiet i helse og empowerment har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Bestått studium kvalifiserer for graden master i helse og empowerment (engelsk: Master in Health and Empowerment) Helse og empowerment Masterstudiet er forankret i folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap. Perspektivet er helsefremming og sykdomsforebygging. Folkehelse kan forstås som et samfunnsmessig ansvar for å beskytte, fremme og styrke folks helse (Last, 1995) 1. Folkehelse kan videre forstås som et sosialt og politisk begrep som er rettet mot å bedre helse, forlenge liv og øke livskvalitet (WHO, 1998 ) 2. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er intervensjonsformer relatert til folkehelse. Disse intervensjonsformene griper i noen grad over i hverandre og er derfor vanskelige å skille. I masterstudiet vektlegges primært helsefremming. Helsefremmende arbeid tilsikter at den enkelte og/eller samfunnet har kontroll over faktorer som påvirker helse og en sunn livsstil. Hensikten med helsefremmende arbeid er å utvikle personlig kompetanse, skape støttende omgivelser, styrke kommunale handlinger, utvikle sunn helsepolitikk og å videreutvikle helsetilbudene. Folkehelsevitenskap er vitenskapen om folkehelsen. Folkehelsevitenskapen tilsikter å utvikle kunnskap om og metoder for å fremme helse og forebygge sykdom, samt å systematisere forskning på tvers av fagmiljøer, forskningsdisipliner og sektorer. Tradisjonelt har kvantitative forskningsmetoder dominert forskning relatert til folkehelse. Et helhetsperspektiv på helse, vekt på brukermedvirkning og brukeren eller pasienten som ekspert på seg selv medfører også behov for kvalitativ forskning. Kvalitativ forskning kan i stor grad bidra til å utvikle kunnskap om brukerens opplevelser relatert til helse og sykdom. Både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder vektlegges i masterstudiet. Empowerment har siden 1970-tallet vært et kjernebegrep innen folkehelse og helsefremmende arbeid. Verdens helseorganisasjon (1998) 2 definerer empowerment som en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører helse. I denne sammenheng er deltakelse sentralt. Empowermentideologien vektlegger redistribusjon eller omfordeling av makt, fra fagfolk til brukere. Ideologien kan forstås som et slags motsvar til et paternalistisk syn på brukeren, som tradisjonelt har preget helsetjenesten. Brukermedvirkning og synet på brukeren som ekspert på seg selv er sentralt i helsepolitiske føringer. Disse føringene får konsekvenser for fagfolkenes rolle og funksjon overfor brukerne. Ulike perspektiv på samhandling med brukere er sentralt i masterstudiet, likedan empowerment som begrep, prosess, resultat og fenomen. Helsepolitiske føringer fremkommer blant annet i landets lover. Våren 1999 ble nye helselover sluttbehandlet i Stortinget. Disse lovene representerer et paradigmeskifte, en dreining bort fra en noe paternalistisk helsetjeneste, mot en vektlegging av brukerens rettigheter. Bakgrunnen for lovreformen var et behov for å fokusere på rettigheter og medvirkning (Kjønstad, 1992) 3. De nye helselovene og føringene fra Verdens helseorganisasjon vektlegger brukermedvirkning i stor grad. Brukermedvirkning forutsetter kompetanse til å medvirke. Dette har konsekvenser for fagpersonenes pedagogiske funksjon. Fagpersonene må legge til rette for at medvirkning er mulig. Forutsetninger for medvirkning kan være individuelle, kontekstuelle eller kulturelle. Kultur handler 1 Last, J.M. (1995).A dictionary of epidemiology. New York: Oxford University Press 2 World Health Organization (1998). Heath promotion glossary. Geneva: World health Organization. 3 Kjønstad, A. (1992). Pasientrettighetenes framvekst. I: Kjønstad, A. og Syse, A. (red.): Helseprioriteringer og pasientrettigheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 3

4 i denne sammenheng ikke bare om fremmede kulturer. At pasienter for eksempel medvirker når det gjelder helsehjelp, forutsetter at det er en kultur for medvirkning der dette skal gjennomføres. Medvirkning innebærer at pasienter eller brukere overlates mer ansvar for forebygging av sykdom, oppdagelse av sykdom og behandling av helseproblem. For å medvirke må brukeren være tilstrekkelig informert. Mange oppsøker informasjon om egen helse via Internett. Hva man forstår og hvordan man oppfatter denne informasjonen har stor betydning for den enkelte. Via Internett kommuniseres helseopplysninger uten at fagpersoner har ansvar for formidlingen og for hvordan informasjonen mottas. Studiets tverrfaglige profil gir grunnlag for vitenskapelig kunnskapsutvikling, kritisk refleksjon og forvaltning av kunnskap på ulike områder innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Studiet relaterer fagområdet Helse og empowerment til levekår, livsstil og livsløp, samt individ-, organisasjons- og samfunnsnivå. Studiet bidrar til å videreutvikle aspekter ved folkehelsearbeidets faglige grunnlag, tradisjoner og verdier. Grunnleggende spørsmål i forhold til helse og empowerment som individuelle fenomen, interpersonlig og relasjonelle fenomen, samfunnsfenomen og kunnskaps- og forskningsområde blir problematisert og drøftet. Masterstudiet i Helse og empowerment skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere samt andre med liknende fagbakgrunn til: å samhandle med brukere, i tråd med helsepolitiske føringer og empowermentideologien å samhandle intra- og intersektorielt å utøve kunnskapsbasert praksis å utøve faglig ledelse og innføre metoder for samhandling med brukere å undervise og delta i forskning å drive/utøve utredningsarbeid å forske mot en dr.grad å inneha ressursstillinger i helseforetak eller kommuner Aktuelle stillinger kan være relatert til fagutvikling, forskning og prosjektledelse 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er personer som ønsker kompetanse til å utvikle og legge til rette for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenester. 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Faglig minstekrav for opptak er bokstavkarakter C. Masterstudiet i Helse og empowerment er en tverrfaglig utdanning som bygger på fullført helse- og sosialfaglig utdanning; enten bachelor- eller cand. mag. grad eller annen grad eller utdanning av minst 3 års varighet, eller som tilsvarer Universitets- og høgskolelovens 3-4. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften 6. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske og psykologiske studier med helsefaglige emner. 50 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. 4

5 4. Læringsutbytte Hovedmålet for studiet er å utdanne reflekterte fagutøvere med høy etisk, faglig og vitenskapelig kompetanse relatert til helse og empowerment på individ- og samfunnsnivå, som i særlig grad fokuserer på og vektlegger samhandling, brukermedvirkning, synet på brukeren som ekspert og maktomfordeling i helsefremmende og forebyggende arbeid og forskning. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidaten kan: beskrive, forklare og forstå fenomener innen fagområdet analysere, problematisere og anvende begreper, modeller og teorier innen fagområdet bidra til å planlegge, iverksette og evaluere tiltak på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå innen fagområdet Ferdigheter: Kandidaten kan planlegge, utføre og delta i relevant utviklingsarbeid og forskning kartlegge og utrede sentrale problemstillinger innen fagområdet på individ- og samfunnsnivå, nasjonalt og internasjonalt vurdere kritisk vitenskapelig kunnskapsproduksjon kommunisere forskningsbasert og annen fagkunnskap tilpasset enkeltpersoner og ulike målgrupper stimulere til tverrfaglig samarbeid og koordinering av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Generell kompetanse: Kandidaten kan vurdere kritisk etiske aspekter innen fagområdet og forskningsetiske aspekter er bevisst sin egen rolle og funksjon i forhold til brukermedvirkning, synet på brukeren som ekspert og maktomfordeling i samhandling 5

6 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet er normert til 120 studiepoeng og er et heltidsstudium over 2 år, med fastlagt progresjon. Studiets fagområde er folkehelse, helsefremming og forebygging. Kjerneområdene er helse og empowerment. Emneplanene gir oversikt over læringsutbytte, tema, arbeidsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk for de enkelte emnene. Undervisningsplanen gir mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget. 5.1 Obligatoriske emner Studiet innledes med tre obligatoriske emner i det første studieåret. e skal få innsikt i sentrale begreper, teorier, modeller og forskning innen fag- og kjerneområder. 5.2 Valgfrie spesialiseringsemner e velger selv valgfrie spesialiseringsemner på 10 sp/ects. Valgfrie emner velges innen gitt dato. Det må være minimum 5 studenter før valgfrie emner kan tilbys. Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov og avdelingens kompetanse innen fagområdet. Det er mulig å velge valgfrie emner fra masterstudiet i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, eller andre relevante masterstudier etter forhåndsgodkjenning fra høgskolen. 5.3 Masteroppgaven e skal gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som resulterer i en masteroppgave. Masteroppgaven utformes og vurderes i henhold til faglige og formelle krav til vitenskapelige arbeider (se MAPO5900 Masteroppgaven). 5.4 Progresjonskrav Det første året består av de tre obligatoriske emnene (totalt 50 sp) og ett valgfritt spesialiseringsemne (10 sp), til sammen 60 studiepoeng. e arbeider med prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave gjennom hele første studieår. Prosjektbeskrivelse leveres til definert dato og godkjennes slik at formelle søknader i forbindelse med eventuell empiri kan sendes før andre studieår starter. Det andre studieåret gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (60 sp). De tre obligatoriske emnene og et valgfritt må emne være bestått og minimum 80% tilstedeværelse må være godkjent for å få levere MAPO5900 Masteroppgaven. 6

7 5.5 Oppbygging av Master i Helse og empowerment Figur 1. Modell for masterstudiet i Helse og empowerment År Semester Emnenavn og omfang 2 3 og og 2 1 MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming, 10 sp (valgfritt emne) MAPO5900 Masteroppgaven, 60 sp MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis, 10 sp (valgfritt emne) (tilbys ikke studieåret 2013/2014) MAPO4420 Brukerperspektiv i helsefremming, 10 sp (valgfritt emne) MAPO4300 Helse og empowerment- vitenskapelig perspektiv, 20 sp MAPO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp MAPO4100 Helse og empowerment- faglig og helsepolitisk grunnlag, 10 sp 6. Studiets undervisnings- og arbeidsformer Det legges opp til varierte arbeidsmåter i studiet med utgangspunkt i et helhetlig og sosiokulturelt læringssyn. Studentmedvirkning og prinsippet om at studenten er ekspert på seg selv i egen læringsprosess vektlegges. Videre er ansvar for egen læring, problemorientering, dialog og kritisk tenkning sentrale prinsipp. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i utdanningen. I studiet legges det vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder og teorier slik at studentene blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver, samt å vurdere forskningsresultater. Litteraturstudier, seminarer og skriftlige oppgaver er en viktig del av læringsprosessen. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Masterseminarer I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegg for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærerere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. e kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og 7

8 gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. 7. Internasjonalisering e oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse. Valgfrie emner i Master i Helse og empowerment kan tilbys på engelsk ved behov. Disse er åpne for utvekslingsstudenter. Det legges til rette for at de valgfrie spesialiseringsemnene (10 sp) kan gjennomføres ved utenlandske eller andre norske universiteter eller høgskoler. Spesielt valgfri spesialisering MAPO 4400 er mulig kurs ved flere utenlandske høgskoler og universiteter. Datainnsamlingsdel av masteroppgaven (30 sp) kan gjennomføres i utlandet som feltstudium. Internasjonal utveksling er mulig i slutten av andre semester og hele tredje semester. Det er mulig å ta inntil 40 studiepoeng ved institusjoner som høgskolen har avtale med i utlandet. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider. 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige arbeider. Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på nærværspliktig undervisning, seminarer og gruppearbeid. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Det kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse på nærværspliktig undervisning, seminarer og gruppearbeid. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. 8

9 har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. 9. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus. Se høgskolens nettsider. Vurderingsformer og - uttrykk er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner samt tittelen på masteroppgaven vil framkomme av vitnemålet. Tabell 1. Eksamener i mastergrad Helse og empowerment Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell A-F MAPO4200 MAPO4300 MAPO4400 MAPO4410 MAPO4420 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Helse og empowerment: vitenskaplig perspektiv Pedagogikk i helsefremming (Valgfritt spesialiseringsemne) Kunnskapsbasert praksis (Valgfritt spesialiseringsemne) (tilbys ikke studieåret 2013/2014) Brukerperspektiv i helsefremming (Valgfritt spesialiseringsemne) 20 Skriftlig eksamen med tilsyn 6 timer, individuell 20 Hjemmeeksamen over 3 uker, individuell 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell MAPO5900 Masteroppgave 60 Selvstendig masteroppgave over 1 år. Monografi eller artikkel med overbygningsartikkel. Gruppe eller individuelt. Individuell muntlig høring. A-F A-F Bestått/ ikke bestått Bestått/ ikke bestått Bestått/ ikke bestått A-F 9

10 Emnebeskrivelser MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag Emnenavn: MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag Engelsk navn: Health and Empowerment: The Basics of Professions and Health Politics Studiepoeng: 10 Semester: 1 Undervisningsspråk: Norsk Type studie: Master Innledning Emnet fokuserer på faglig og helsepolitisk grunnlag for fagområdet. e arbeider med begreper, teorier og modeller og helsepolitiske føringer i forhold til folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap med vekt på empowermentideologien. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kan forstå og anvende ulike teorier og metoder innen folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap kan drøfte empowerment som begrep, prosess og resultat på ulike nivåer kan forstå helsepolitiske føringer relatert til emnet Ferdigheter: kan analysere problemer innen fagområdet på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå. Generell kompetanse: er seg bevisst prinsippene i empowermentideologien kan vurdere kritisk etiske utfordringer relatert til empowermentideologien Innhold: Helsepolitiske føringer, lovverk Folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap Empowerment som begrep, prosess, resultat og fenomen Helse, folkehelse, helsefremming og sykdomsforebygging Læring Kommunikasjon og dialog Etiske aspekter innen fagområdet 10

11 Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Selvstudier Gruppearbeid Arbeidskrav: Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - Minimum 80 % deltakelse på nærværspliktig undervisning og ett gruppearbeid Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell ut fra valgt og godkjent problemstilling. Sensorordning: 1 intern og 1 ekstern Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Se fagside under Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. 11

12 MAPO4200 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Emnenavn: MAPO4200 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Engelsk navn: Basic Research Methods and Philosophy of Science Studiepoeng: 20 Semester: 1 og 2 Undervisningsspråk: Norsk Type studie: Master Innledning Hovedmålet med dette emnet er at studenten skal få fordypet kunnskap i vitenskapsteori, prinsipper og utfordringer i kvalitativ og kvantitativ metode. Dette emnet skal forberede studenten til siste år med gjennomføring av masteroppgaven Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kan beskrive ulike former for kunnskap, forskningsbasert argumentasjon og i forskning som mål og prosess innen klinisk helsearbeid kan forklare ulike vitenskapelige tradisjoner kan forklare elementene i forskningsprosessen forstår kvantitative og kvalitative metoder, deres ulikheter og komplementaritet forstår vitenskapelig publisering Ferdigheter: kan vurdere forskningsresultater kritisk forstår ulike vitenskapelige tradisjoner knyttet til kvantitative og kvalitative metoder forstår ulike kvantitative og kvalitative metodevalg, datainnsamlings- og analysemetoder kan skrive en prosjektplan med motivert metodevalg for masteroppgaven Generell kompetanse: kan kritisk vurdere forskningsetiske aspekter ved vitenskapelig arbeid Innhold: Vitenskapsteori og filosofi Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner; profesjonsrelatert og generelt Kunnskap og sannhet hvordan etablere og ha tiltro til egne og andres oppfatninger Vitenskapelig forklaring og forståelse 12

13 Forskningsmetode Forskningsprosessen Hovedtyper av kvantitative og kvalitative forskningsdesign Hovedtyper av kvantitativ datainnsamling Prinsipper for statistisk analyse Kvalitativ datainnsamling Prinsipper for kvalitativ analyse Vitenskapelige metodevalg knyttet til ulike problemstillinger og problemfeltets natur Forskningsetikk Kvantitativ metode o Datainnsamling o Dataanalyse o Validitet og reliabilitet Kvalitativ metode o Datainnsamling o Dataanalyse o Validitet og troverdighet Prosjektplan relatert til masteroppgaven Kunnskapsinnhentning, kildekritikk og formidling Kritisk vurdering av forskningsresultater Publisering og formidling av vitenskapelig kunnskap Etiske og samfunnsmessige krav knyttet til forskning Arbeidsformer: Forelesninger Gruppearbeid Nettbasert veiledning Arbeidskrav: Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - tentativ skisse til prosjektplan for sin masteroppgave i henhold til gitte retningslinjer/kriterier - minimum 80 % frammøteplikt på nærværspliktig undervisning Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Skriftlig eksamen med tilsyn 6 timer, individuell Sensorordning: 1 intern og 1 ekstern Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Kalkulator Pensum: Se fagside under Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. 13

14 MAPO4300 Helse og empowerment: vitenskapelig perspektiv Emnenavn: MAPO4300 Helse og empowerment: vitenskapelig perspektiv Engelsk navn: Health and Empowerment: the Scientific Perspective Studiepoeng: 20 Semester: 2 Undervisningsspråk: Norsk Type studie: Master Innledning Emnet fokuserer på fagområdet i et vitenskapelig perspektiv. Aktuell forskning presenteres og vurderes kritisk. Det legges opp til studentaktivitet relatert med analyse av relevante vitenskapelige artikler innen fagområdet. Metodologiske aspekter problematiseres. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kan forklare metodologiske aspekter relatert til fagområdet helse og empowerment Ferdigheter: : kan kritisk vurdere forskning innen fagområdet kan gjennomføre artikkelanalyse Innhold: Relevant forskning Artikkelanalyse Metodologiske aspekter Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Gruppearbeid Selvstudium Artikkelanalyse og presentasjon i plenum Arbeidskrav: Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80% deltakelse på gruppearbeid og nærværspliktig undervisning - artikkelanalyser og presentasjon i plenum. 14

15 Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Hjemmeeksamen over 3 uker, individuell ut fra valgt problemstilling relatert til emnets fokus og innhold Sensorordning: 1 intern og 1 ekstern Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Pensum: Se fagside under Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. 15

16 Valgfrie spesialiseringsemne - MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming Emnenavn: Engelsk navn: Studiepoeng: 10 Semester: 2 Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming Pedagogy in Health Promotion Innledning Emnet fokuserer på kommunikasjon, dialog og pedagogiske metoder som former for samhandling i empowermentprosessen i forhold til ulike målgrupper. Hva veiledning er, tilgrensende fagområder og intervensjonsformer, som for eksempel helsefremmende samtaler belyses. Hensikten med veiledning og metoder i veiledning problematiseres. Likedan ulike arenaer for veiledning og etiske aspekter ved veiledning. Det legges vekt på arbeid med egen funksjon i samhandling med brukere i forhold til prinsippene i empowermentideologien. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kan gjøre rede for ulike pedagogiske metoder i empowermentprosessen Ferdigheter: kan etisk vurdere samhandling i empowermentprosessen Generell kompetanse: er seg bevisst egen rolle og funksjon i empowermentprosessen Innhold: Kommunikasjon og læring Veiledningsbegrepet og tilgrensende begrep Veiledning som prosess Hensikten med veiledning Dialog Fasiliterende metoder i veiledning Helsefremmende samtaler Veiledning som middel i empowermentprosessen Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Prosessuelt arbeid relatert til egen veilederfunksjon Gruppearbeid 16

17 Selvstudier Arbeidskrav: Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % frammøteplikt på nærværspliktig undervisning Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell ut fra valgt problemstilling relatert til emnets fokus og innhold. Sensorordning: 1 intern og 1 ekstern Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Pensum: Se fagside under Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. 17

18 Valgfrie spesialiseringsemne - MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis Emne navn: MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis Engelsk navn: Evidence Based Practice Studiepoeng: 10 Semester: 2 Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Innledning: Emnet fokuserer på metoder som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i helsetjenesten. gjennom å formulere problemstillinger, finne, hente inn og kritisk vurdere ulike typer forskning. Det fokuseres også på metoder for implementering av ny kunnskap i praksis. Kunnskapsbasert praksis innebærer å kombinere erfaring og ekspertise med pålitelig og relevant kunnskap fra forskning slik at brukere og pasienter kan få best mulig helsetjenestetilbud og selv ta informerte valg. Relatert til helse og empowerment innebærer kunnskapsbasert praksis at brukererfaringer vektlegges og at bedring og fornyelse av helsetjenester styrker brukermedvirkning og anerkjennelsen av brukerne som eksperter på seg selv. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kan gjøre rede for begrepet kunnskapsbasert praksis Ferdigheter: kan bidra til å utvikle og utøve kunnskapsbaserte helsetjenester behersker trinnene i en kunnskapsbasert arbeidsprosess kan skille mellom ulike forskningsdesign relatert til ulike typer spørsmål kan finne forskningsbasert kunnskap (relatert til kjernespørsmål og problemstillinger) kan kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap kan implementere kunnskapsbasert praksis i undervisning og klinisk praksis kan evaluere og forbedre egen praksis ut fra retningslinjer og krav om kunnskapsbaserte helsetjenester Innhold: Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsprosessen Å formulere faglige spørsmål Kjernespørsmål og tilhørende design Kritisk vurdering av ulike typer studier (kvalitative og kvantitative studier, systematiske oversiktsstudier) og faglige retningslinjer Hvordan integrere ny kunnskap i egen praksis? 18

19 Muligheter og utfordringer i å implementere kunnskapsbasert praksis Kvalitetsforbedring og endringsarbeid Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Gruppearbeid Selvstudier Arbeidskrav: Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % frammøteplikt på nærværspliktig undervisning Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell. e utarbeider individuelt en systematisk litteraturoversikt (som inneholder alle trinn) i forhold til et valgt tema relatert til helse og empowerment, som munner ut i konkrete konklusjoner eller anbefalinger (etter gitte kriterier). Oppgaven legges frem i fellesseminar med opponent- og respondentskap. Den skriftlige oppgaven vurderes. Sensorordning: 1 intern og 1 ekstern Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Pensum: Se fagside under Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. 19

20 Valgfrie spesialiseringsemne - MAPO4420 Brukerperspektivet i helsefremming Emnenavn: MAPO4420 Brukerperspektivet i helsefremming Engelsk navn: The User Perspective in Health Promotion Studiepoeng: 10 Semester: 2 Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Innledning Emnet fokuserer på brukerperspektivet i helsefremming inkludert Lærings- og mestringssentrenes (LMS) ideologi og funksjon. Ulike mestringsarenaer og -strategier belyses og problematiseres, likedan aktuelle lover og helsepolitiske føringer. Det legges vekt på brukerens rolle i helsefremmende arbeid i regi av brukerorganisasjoner. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kan: gjøre rede for ulike former og arenaer for brukerinvolvering gjøre rede for individuell plan gjøre rede for LMS ideologi og funksjon gjøre rede fore samarbeid mellom nivåer i helsetjenesten Innhold: Aktuelle lover og helsepolitiske føringer Helsefremmende sykehus Lærings- og mestringssentre Ulike former for brukerinvolvering, brukermedvirkning og brukerstyring Mestring, mestringsgrupper, nettverksgrupper, likemannsarbeid Samarbeid mellom ulike nivåer i helsetjenesten Brukerorganisasjoner Individuell plan Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Gruppearbeid Selvstudier Arbeidskrav: Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % frammøteplikt på nærværspliktig undervisning 20

21 Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell ut fra valgt problemstilling relatert til emnets fokus og innhold. Sensorordning: 1 intern og 1 ekstern Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Pensum: Se fagside under Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. 21

22 MAPO5900 Masteroppgave Emnenavn: MAPO5900 Masteroppgave Engelsk navn: Master s Thesis Studiepoeng: 60 Semester: 3 og 4 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Innledning Hovedmålet med masteroppgaven er å dokumentere faglig dybde på et problemfelt, samt kritisk å anvende forskningsprosessen. Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid omkring et tema som studenten selv velger. Det skal være et arbeid som bidrar med kunnskap og relevante spørsmål for utviklingen av det kliniske felt. Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Ved gruppeoppgave leveres det ett felles arbeid. Masteroppgaven kan ha form som monografi eller som vitenskapelig artikkel med en utdypende overbygningssartikkel (kappe). Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til gjeldende retningslinjer. Forkunnskapskrav: Det er en forutsetning at studenten har bestått eksamen i MAPO4100 og MAPO4200 før det tildeles veileder på masteroppgaven. Før studentene leverer masteroppgaven MAPO5900, må de ha gjennomført og bestått de forutgående emnene, ha fått godkjent 80% tilstedeværelse, ha lagt frem masteroppgaven og vært opponent èn gang i masterseminar. Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes har inngående kunnskap om vitenskapelige teori og metoder har inngående kunnskap om forskningsprosessen har inngående kunnskap om analyse av forskningsdata har inngående kunnskap om forskningsetikk kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i empowermentideologien 22

23 Ferdigheter: kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen helse og empowerment kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder og kan arbeide selvstendig med en teoretisk problemstilling kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset vitenskapelig arbeid, i tråd med gjeldende forskningsetiske prinsipper Generell kompetanse: kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen fagfeltet helse og empowerment kan bidra til nytenkning og innovasjon innen fagområdet kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter Innhold: velger selv tema for sin mastergradsoppgave innen fagområdet Helse og empowerment. kan velge et delprosjekt relatert til pågående forskning i avdelingen til sin masteroppgave, men må utarbeide selvstendig prosjektbeskrivelse. Arbeidsformer: Masterseminar arrangeres en gang i måneden. e legger frem problemstillinger knyttet til eget arbeid. Hensikten er å bidra til fordypning i det valgte studieområdet og innenfor oppgavens emne. Her vil studentene også gis anledning til fordypning i forskningsmetodene de skal bruke i oppgaven. e skal presentere og diskutere problemstillinger relatert til egne og andres oppgaver. To studenter legger frem deler av sine prosjekter hver gang, med en medstudent og en vitenskapelig ansatt som opponent. I tillegg kan det være aktuelt å ha åpne dialoger relatert til ulike vitenskapelige problemstillinger. Det legges vekt på dialogen som mønster, studentene skal gis trening i å legge fram, argumentere og å gi konstruktive tilbakemeldinger. Masterseminarene kan organiseres i differensierte grupper avhengig av forskningsdesign: Kvantitativ forskning. e skal tilegne seg dypere innsikt i hvordan et tallmateriale kan analyseres og forstås, gjennom å analysere eksempler og egne datasett. e skal også tilegne seg basisferdigheter innen anvendelse av elektronisk statistikkprogram. e vil også få innsikt i ulike måter å presentere forskningsdata på, både skriftlig og muntlig. Kvalitativ forskning. e skal få erfaring med å arbeide med ulike typer materiale; andres tekster (litteratur), eget observasjonsmateriale fra feltarbeid, egne intervjuer, bilder, video og annet materiell. Med utgangspunkt i studentenes eget og andres materiale skal kurset gi innblikk i ulike typer av analyseprosesser, konkrete metoder, og fortolkningsarbeid. e skal få øvelse i å se sammenheng mellom analyse av materiale, teoretiske utgangspunkt og de aktuelle spørsmål som analysen av materialet kan gi kunnskap om. 23

24 Arbeidskrav: Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - ferdigstille og få godkjent prosjektbeskrivelse - veiledning og deltakelse på 5 masterseminarer - fremlegg av egen masteroppgave og opponere i masterseminar èn gang Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Selvstendig masteroppgave over 1 år. Monografi eller artikkel/artikler med overbygningsartikkel. Gruppe på inntil 3 eller individuelt, samt individuell muntlig høring.ved gruppearbeid vil det gis felles karakter på det skriftlige produktet, men med muligheter for individuell justering av karakteren på bakgrunn av individuell muntlig høring. Sensorordning: 1 intern og 1 ekstern Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Masteroppgave som monografi En masteroppgave som monografi har et omfang på sider ( ord). Avvik på normen inntil 10 % må godkjennes skriftlig av veileder(e) før innlevering og skal vedlegges oppgaven. Avvik utover 10 % medfører annullering. Dersom monografien er et resultat av et gruppearbeid, må den enkeltes bidrag synliggjøres og oppgavens omfang økes tilsvarende 30 sider per student (maks 150 sider dersom gruppen består av tre studenter). Masteroppgave i artikkelform Masteroppgaven kan skrives som artikkel. Artikkelen skal være skrevet i det formatet som tidsskriftets forfatterveileder angir. Forfatterveilederen skal vedlegge masteroppgaven. I tillegg til artikkelen/artiklene, må det skrives en overbygningsartikkel som gir utdypende forklaringer i forhold hva som kan være mulig av plasshensyn i en vitenskapelig artikkel. Overbygningsartikkelen skal ha et omfang på 7000 ord pluss/minus 10 %. Dersom masteroppgaven er basert på gruppearbeid og har form av vitenskapelige artikler, må den inneholde flere artikler der hver enkelt deltaker er førsteforfatter. I en gruppe bestående av tre studenter, må det altså være minst tre artikler som er utformet i tråd med publisering i et valgt vitenskapelig tidsskrift med refereebedømming. Veiledning: Det gis totalt 25 timer direkte veiledning på masteroppgaven (hvorav 5 timer på prosjektbeskrivelsen) av en eller to veiledere, hvorav minst én er ansatt ved Institutt for helse, ernæring og ledelse. Veiledningstid beregnes per oppgave ikke per student dersom oppgaven gjøres i gruppe. Student og veileder (på vegne av høgskolen) inngår en skriftlig veiledningsavtale. Veiledningen sentreres rundt faglige, etiske og formelle spørsmål relatert til problemstillingen. Formelle søknader i forhold til empirisk arbeid skjer alltid i samråd med veileder. Litteratur: Individuell 24