LEDER AV KNUT HØSFLOTH

Transkript

1 06 USIKKERHET OMKRING KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MERVERDIAVGIFT 20 REVISJON ER IKKE FLISESPIKKERI 22 TOPPTUR I PYRENEENE 26 FRA KULERAMME TIL LOMMEKALKULATOR NR Årgang 9 NYTT FRA INTER REVISJON SLIPP TALENTENE LØS! 14 Egil Sandvik fra HumanKapitalGruppen hevder at norske selskaper kunne økt produktiviteten med 20 % ved å la medarbeiderne i større grad få bruke talentet sitt i jobbsammenheng

2 LEDER AV KNUT HØSFLOTH Regnskaps- og skatterådgivere har den siste tiden brukt mye tid til å finne frem til «skjermingsgrunnlaget» som skal gi kundene riktig, og ikke for høy skatt på mottatt utbytte. Dette er i mange tilfelle en krevende oppgave på grunn av en historie med splitt, spleis, fisjon, fusjon og kompliserte justeringsregler, kontinuitet ved overføring etter «overgangsregel E», og sist men ikke minst; mange «tekniske» feil i aksjonærregisteret (ikke uttømmende). Etter mange timers blaing i papirer, beregning og kontrollberegning, er resultatet kanskje at utbyttemottaker kan slippe eksempelvis kr 588 billigere skattemessig for 2006 dette er skatteletten hvis det viser seg at skjermingsgrunnlaget kan økes med kr Skjermingsgrunnlaget blir selvfølgelig mer verdt for hvert år det brukes ved skatteberegningen, og etter hvert som rentenivået stiger. Det er kanskje ikke så rart at det fremkommer forslag fra kompetent hold om nedleggelse av hele aksjonærregisteret før det er for sent, og heller innføre en generell, lavere skattesats på aksjeutbytte. Skatteekspert Gjems-Onstad omtaler aksjonærregisteret som Kafka og et skattemonster. Dette er bare ett eksempel på konsekvensene av siste tids regelendringer. I Revidert får dere en liten forsmak på et nytt avgiftsregime som er på vei og vil berøre svært mange mer «rettferdig», men også med langt mer kompliserte regler om justering av inngående merverdiavgift ved kjøp av kapitalvarer, ved uttak/bruksendring etter kjøpet. Trøsten for oss som har valgt revisjon og regnskap som levevei, er at vi neppe blir arbeidsledige fremover, uansett hva den nylig nedsatte revisjonspliktutvalget måtte komme frem til. Heldigvis består ikke virkeligheten bare av stadig mer kompliserte regler og skjemaer. Som vi kan fortelle i Revidert denne gangen, viser mange regnskaper meget gode resultater. Samtidig gjelder det å sikre seg at det ikke blir en alvorlig knekk når oppgangskonjunkturen en gang snur. For mange bedrifter er det blitt en ufordring å skaffe seg nok kvalifisert arbeidskraft. Inter Revisjons revisor Krogstad hevder at det å ta vare på sine ansatte blir det viktigste i morgendagens konkurranse. Det samme sier vårt intervjuobjekt i artikkelen «Slipp talentene løs». Kjeldstad i Selbu bekrefter at det å skaffe nok folk er blitt vanskelig, noe tall fra NAV også understøtter. Les de gode rådene, og få med dere alle de andre mer eller mindre faglig relaterte emnene som behandles i dette nummeret. God lesning! Bidragsytere dette nummer: KNUT HØSFLOTH Redaktør Revisor Inter Revisjon Tønsberg AS Foreleser på Høgskolen i Vestfold knut.hosfloth@interrevisjon.no ROY KRISTENSEN Kurs og Kompetanse Rådgiver regnskap, skatt og mva. Høyskoleforeleser ved Handelshøyskolen BI kriroy@online.no LENE FJELLSTAD Kommunikasjonsrådgiver Røe Kommunikasjon AS lene@roekommunikasjon.no MERETE LÜTKEN Daglig leder av konsulentselskapet Pargas Redaksjonsmedlem og innholdsleverandør om styrearbeid til merete@pargas.no FINN LERVIK Advokat Advokatfirmaet Øverbø Standal & CO DA Foreleser i skatte- og avgiftsrett finn.lervik@advoforum.no STEINAR VÆGE Frilansjournalist og skribent med friluftsliv som hovedinteresse. Autorisert regnskapsfører. Hemne Regnskapsservice hemnereg@online.no YANN DE CAPRONA Rådgiver Riksrevisjonen yannde.caprona@gmail.com

3 6 INNHOLD 04 SPONSORBRANSJENS ENRON-SKANDALE 06 USIKKERHET OMKRING KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 10 DYR REVISJON? 12 REGISTRERT 14 SLIPP TALENTENE LØS! 18 GODE REGNSKAPSTALL 20 REVISJON ER IKKE FLISESPIKKERI! 22 TOPPTUR I PYRENEENE 25 ENDRING AV UTTAKSREGLENE I MERVERDIAVGIFTSLOVEN 27 FRA KULERAMME TIL LOMMEKALKULATOR REVIDERT UTGIVER INTER REVISJON NORGE AS ANSVARLIG REDAKTØR KNUT HØSFLOTH DESIGN SVART PÅ HVITT REKLAMEBYRÅ AS TRYKK TRYKKPARTNER LADE AS OPPLAG

4 SPONSORBRANSJENS ENRON-SKANDALE Skandalen rundt USAs største konkurs, energiselskapet Enron, trakk med seg det verdensomspennende revisjonsfirmaet Andersen i dragsuget. Likevel tvilte norske revisorer i 2002 sterkt på at noe liknende kunne skje i Norge. Etter det har Norden fått sine skandaler som Skandia i Sverige, Finance Credit og Sponsor Service i Norge. Tekst: Merete Lütken Store tap, feilinformasjon, økonomisk kriminalitet og mistanke om korrupsjon har ført til et sterkere fokus på eierstyring og selskapsledelse. Tilliten til at revisjonsfirmaene gjør jobben sin med full uavhengighet og integritet ble svekket. Styret kan ikke lenger lene seg på at regnskapet er revisors ansvar, men må selv aktivt søke informasjon for å forsikre seg om at regnskapene gir et korrekt bilde. Styret spiller en nøkkelrolle i å skape tillit hos aksjonærer, ansatte, kunder og samarbeidspartnere. I så måte er konkursen i Sponsor Service et tankevekkende eksempel. ETISKE RETNINGSLINJER God timing og sterke relasjoner med idretten og næringslivet var lenge en vinneroppskrift for Sponsor Service. Selskapet pleide sine kontakter hos avtalepartnere, og ansatte også ledende representanter for avtaleparter i sitt eget selskap etter at kontrakter var inngått. Om dette førte til etikkdiskusjoner i styret vites ikke, men heller ikke eksternt var det mange som satte spørsmålstegn ved forretningsetikken i selskapet. LUFTIGE VISJONER OG KREATIV REGNSKAPSFØRSEL Sponsorservice sine visjoner ble stadig mer ambisiøse og i 2001 kunngjorde konsernsjef Terje Bogen at selskapets omsetning skulle passere en milliard i løpet av året. Verken pressen, investorer eller samarbeidspartnere ante den gang at denne målsetningen baserte seg på kreativ regnskapsførsel. I ettertid viste det seg at Sponsor Service førte opp hoveddelen av inntektene for flerårige kontrakter ved kontraktsinngåelse, mens kostnadene ble fordelt jevnt over kontraktsperioden. Dette innebar at selskapet i realiteten levde kraftig på forskudd. Selskapet førte også inntekter etter bruttoprinsippet - det vil si at de ikke bare førte til inntekt det selskapet selv tjente i provisjoner, men også det som skulle formidles videre til sponsorobjektene. Det ble også inntektsført kontrakter som ikke ble inngått. Disse regnskapstallene gav i sin tur grunnlag for utbetaling av store bonuser til ledelsen i Sponsor Service.

5 11. september medførte et tilbakeslag både for næringslivet og sponsorbransjen, men rammet Sponsor Service spesielt hardt fordi regnskapsførselen representerte en tidsinnstilt bombe Fagstoff BOBLEN SPREKKER 11. september medførte et tilbakeslag både for næringslivet og sponsorbransjen, men rammet Sponsor Service spesielt hardt fordi regnskapsførselen representerte en tidsinnstilt bombe. Hvis kontraktsinngåelsen ett år ble dårlig, ville det få dramatiske konsekvenser for regnskapene ettersom hoveddelen av inntekter fra løpende avtaler allerede var inntektsført. I 2002 kom det tegn på at alt ikke var som det skulle være i Sponsor Service. Anslag for årsregnskap for 2001 viste et påfallende avvik i forhold til selskapets prognoser i januar 2001.NRK sa opp avtalen om salg av sponsorplakater grunnet mislighold, og store aksjonærer solgte seg ned på grunn av usikkerhet om selskapets økonomi. Sponsor Service gikk konkurs vinteren 2003, kort tid etter at sponsorselskapet hadde feiret sitt 20-årsjubileum. Gjelden i selskapet var på 568 millioner kroner, og bostyret og Kredittilsynet startet granskningen av Sponsor Service sine disposisjoner og revisors rolle. TILTALE OG DOM Økokrim mente at ledelsen i Sponsor Service sørget for en systematisk feilinformasjon både til styret og omverdenen. I etterkant av konkursen ble Bogen og selskapets økonomidirektør Mark Sjuve etterforsket og tiltalt for grovt bedrageri, og for urettmessig å ha inntektsført kontrakter til en verdi av 55 millioner kroner. I august i fjor ble Bogen dømt til fem års ubetinget fengsel for å ha inntektsført en rekke sponsorkontrakter som overhodet ikke fantes. Den dommen anket Bogen på stedet, men i desember besluttet lagmannsretten at han ikke får en ny prøving av skyldspørsmålet. Det samme gjelder selskapets tidligere økonomidirektør Mark Sjuve, som ble dømt til ett års fengsel, hvorav ni måneder er betinget. ERSTATNINGSSØKSMÅL I KØ Terje Bogen slapp erstatningskravet på 34 millioner kroner da saken var oppe i tingretten. Men konkursboet anket saken, og nå har lagmannsretten besluttet å oppheve dommen fra tingretten. Nå stiller bobestyrer Skjørshammer i Borgarting lagmannsrett med et krav mot Bogen på 34 millioner kroner, og det kan bli enda flere rettssaker på Bogen. Etter dommen mot ham i august i fjor har både Nordea og en privat investor varslet at de forbereder erstatningssøksmål. REVISORS ROLLE Revisjonsselskapet fikk flengende kritikk for sin håndtering av saken fra Kredittilsynet i forhold til revisors rolle, habilitet og moral. Selskapet ble dømt til å betale Nordea 100 millioner kroner for de tapene banken ble påført etter konkursen. Og det kan bli mer mot revisjonsfirmaet. Økokrim har nå siktet revisor for brudd på revisorloven og medvirkning til brudd på regnskapsloven. STYRETS ANSVAR Det må betegnes som en styreskandale at et så kompetent styre har latt seg lure av administrasjon og revisorberetninger uten at et eneste av styremedlemmene klarte å stille de nødvendige spørsmål. I forhold til et selskaps eiere, kreditorer, ansatte og leverandører er regnskapet og årsberetningen det helt sentrale og ofte det eneste dokument som skal danne grunnlag for en forståelse av selskapets situasjon. Hvis man ikke kan stole på dette, faller en vesentlig del av berettigelsen for å opprettholde virksomheten bort. I ettertid er det lett å se at alarmklokken burde ha ringt tidligere. Styret i Sponsor Service gikk fri fra erstatningssøksmål, men håndteringen av saken bør være en kraftig vekker i forhold til styrets ansvar og rolle i forhold til etikk, informasjon og kontroll/revisjon. Spesielt kan det være grunn til å trekke frem noen punkter fra Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse: handle uavhengig av særinteresser. internkontroll i forhold til selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer. kompetanse årlig og formidle konklusjonene til valgkomiteen. for å bidra til en grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder finansiell rapportering og godtgjørelse til ledende ansatte. Om dette er tilstrekkelig for å unngå nye finansskandaler er uvisst, men økt bevissthet rundt disse temaene i styrene vil være et skritt i riktig retning. Siste kapittel i Sponsorservice skandalen er enda ikke skrevet, men saken kan stå som et eksempel til skrekk og advarsel for både styrer og revisorer. Revidert nr , Årgang 9 5

6

7 Aktuelt USIKKERHET OMKRING KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MERVERDIAVGIFT EFTAs overvåkningsorgan (ESA) anmodet Norge 3. mai i år om å oppheve lov om kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner med videre som trådte i kraft 1. januar Tekst: Finn Lervik

8 Konsekvensene av å etterkomme ESA er i utgangspunktet at kompensasjonsordningen opphører, og at refundert merverdiavgift må reverseres I pressemeldingen lagt ut på ESAs nettsider heter det blant annet: «Considering this background, the Authority has asked the Norwegian authorities to amend the VAT Compensation Act such that no aid will be granted, and to recover aid that has been granted.» Bakgrunnen for ESAs anmodning var en klage fra en norsk virksomhet som driver aktivitet som faller utenfor avgiftsområdet. Offentlig virksomhet som drev samme aktivitet fikk på sin side avløftet merverdiavgiften på anskaffelser gjennom kompensasjonsordningen. Dette mener ESA er konkurransevridende og derfor en ordning som strider mot EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Finansdepartementet skriver på sin nettside at departementet vil gi svar på anmodningen til ESA innen 2 måneder. Departementet har to alternativ: Konsekvensene av å etterkomme ESA er i utgangspunktet at kompensasjonsordningen opphører, og at refundert merverdiavgift må reverseres. ESAs beslutning skaper usikkerhet både for virksomheter som omfattes av kompensasjonsloven, private så vel som kommunale, og private virksomheter som leier ut lokaler til kompensasjonsberettigede virksomheter og som derfor er frivillig mva-registrert i henhold til forskrift 117. Inntil Finansdepartementet gir sitt svar til ESA må virksomheter ta høyde for at merverdiavgiften for fremtiden ikke kan avløftes for kompensasjonsberettigede virksomheter og for arealer som leies ut til kompensasjonsberettiget virksomhet. Det virker lite sannsynlig at frivillig mvaregistrerte utleiere av fast eiendom kan møtes med at allerede fradragsført inngående merverdiavgift skal tilbakeføres. Et annet spørsmål er om ESAs beslutning innebærer at all kompensasjon skal opphøre, eller om det er nok å avvikle ordningen der kompensasjonen medfører konkurransevridning. Formålet med loven var nemlig å motvirke konkurransevridninger. Flere tjenesteytende virksomheter fikk avgiftsplikt etter avgiftsreformen i Da ble det enda mer aktuelt for offentlige virksomheter uten fradragsrett for betalt merverdiavgift, og som dermed oppfattet beregnet merverdiavgift som en utgift, å produsere varer og tjenester i større grad selv i stedet for å kjøpe dem av private avgiftspliktige virksomheter. Revidert nr , Årgang 9 8

9 Aktuelt Den generelle kompensasjonsordningen ble innført for å få beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner til å se bort fra merverdiavgift som utgift ved valg av leverandør av varer og tjenester. reduksjoner) av tilskudd. Det er imidlertid ikke sikkert at den enkelte enhet isolert sett ville komme likt ut økonomisk ved en slik tilbakeføring. Vi må inntil avklaring om kompensasjonsordningens eksistens leve i uvisshet, hvilket innebærer en uholdbar uforutsigbarhet For kommunesektoren som helhet er det meningen at momskompensasjonsordningen skal være et nullspill, ettersom inntektsoverføringene fra staten skal reduseres tilvarende. Private barnehager, skoler og institusjoner som omfattes av ordningen, har også fått redusert sine tilskudd fra staten. Dersom kompensasjon må tilbakebetales, ser det uansett ut til å måtte medføre tilsvarende økte (reverserte Vi må inntil avklaring om kompensasjonsordningens eksistens leve i uvisshet, hvilket innebærer en uholdbar uforutsigbarhet. Av den grunn er det et sterkt ønske at Finansdepartementet flagger sitt syn på saken så raskt som mulig. Private barnehager har også fått redusert sine tilskudd fra staten Revidert nr , Årgang 9 9

10 DYR REVISJON? Norsk Hydros revisjon er blitt dobbelt så dyr i løpet av to år, skrev Aftenposten 17. april. De opplyser samtidig at mange andre børsnoterte selskaper også har fått svi på pungen. Tekst: Knut Høsfloth Norsk Hydros revisjonsregning økte i følge Aftenposten fra 72 til 109 millioner fra 2005 til I tillegg kommer «betydelige kostnader» til et annet revisjonsselskap for konsulenttjenester i forbindelse med innføring av kravene i SOX*. Overgang til IFRS** koster også store summer for børsnoterte selskaper og andre dette er aktuelt for. Det løper ikke bare store kostnader i forbindelse med selve innføringen, men også etter at de nye kravene er innført, både til revisor og intern administrasjon. Inter Revisjons normale klient er spart for slike kostnader med mindre han frivillig skulle velge IFRS som «regnskapsspråk». Likevel berøres vi alle i en viss grad av de dramatiske hendelsene de siste årene: 1. Enronskandalen i USA i 2001 etterfølges av en rekke «etterskjelv» i mange land, også i Norge (les artikkel om Sponsor Service m.m. s.4 6 i Revidert). 2. «Alle» skjønner at noe må gjøres, og det innføres nye skjerpede krav til regnskapsrapportering og internkontroll, krav som også etter hvert kommer til Norge. 3. Ettersom revisorer var mer eller mindre direkte implisert i skandalene, jf. revisjonsgiganten Arthur Andersens under- gang som følge av Enronskandalen, er nye, skjerpede revisjonsstandarder innført. Forhåpentligvis medfører innsatsen og kostnadene i forbindelse med innføring av nye internkontroll- og regnskaps- regler for børsnoterte selskaper til bedre internkontroll og riktigere, mer ensartet regnskapsrapportering, og til syvende og sist færre overraskelser fremover i form av finansskandaler! Selv om det kun helt unntaksvis vil være snakk om dobbelt så høye revisjonskostnader på få år for mindre selskaper, er det et faktum at nye revisjonsstandarder medfører mer arbeid for revisor uansett. De nye standardene krever nemlig en grundigere kartlegging av virksomhetens internkontroll, og generelt mer omfattende dokumentasjon av revisjonen. Mer skriving gir ikke i seg selv en bedre revisjon, men det blir lettere ved kontroll å avsløre og luke ut eventuelle revisorer som gjør en for dårlig jobb. Revisor må nå også som følge av skandalene, helt uavhengig av moralsk ulastelighet, regelmessig følge obligatoriske forelesninger i etikk. Det er et faktum at kostnadene til regnskap og revisjon har økt de siste årene. Uavhengig av de beskrevne innskjerpingene, har myndighetene innført kompliserte skatteregler, som medfører økt behov for profesjonell regnskaps- og skattemessig bistand. Det er nok å nevne aksjonærregisteret og beholdningsoppgavene Revisor må nå også som følge av skandalene, helt uavhengig av moralsk ulastelighet, regelmessig følge obligatoriske forelesninger i etikk. som må utarbeides som grunnlag for riktig beregning av skjermingsfradrag ved beskatning av aksjeutbytte som et aktuelt eksempel. Vi oppfordrer alle som måtte ønske seg lavere regning fra revisor til å tenke over hva de eventuelt selv kan gjøre for å lette revisors arbeid. 10 Revidert nr , Årgang 9

11 Fagstoff AKTUELLE TILTAK I SÅ MÅTE KAN VÆRE: er à jour og ferdig avstemt når de fremlegges for revisjon. mellom bilag og kontosaldoer er på plass, og at korreksjoner og andre posteringer er dokumentert i samsvar med bokføringslovens krav. menteres i henhold til bokføringslovens krav. tigede kostnader i regnskapet rådspør eventuelt revisor. Hvis revisor oppdager mange feil i regnskapet, må han/hun i henhold til revisjonsstandardene utvide gjennomgangen for å sikre at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil, og at han/hun kan attestere på næringsoppgave og kontrolloppstilling hvor toleransegrensen for feil ved skattemessig behandling er lav. rutiner. Innfør eller forbedre rutiner i samsvar med mottatte brev fra revisor så snart som mulig, eventuelt spør revisor hvilke kontrollrutiner han/hun mener kan forbedres. Gode, dokumenterte kontrollrutiner kan spare revisor for mer omfattende kontroller. send beskrivelsen til revisor. brev fra revisor så langt det lar seg gjøre er korrigert til neste revisjon. signaturer, revisor er avhengig av å ha mottatt signert fullstendighetserklæring og årsberetning for å kunne avgi revisjonsberetning. Ligningspapirene må også signeres av representant for selskapet før revisor kan signere og sende skjemaene inn elektronisk via altinn.no. All oppfølging av formaliteter og signaturer tar tid, litt for hver gang revisor må gå inn, kontrollere og følge opp fremdriften. Kostnadene til regnskap og revisjon øker *) Sarbanes-Oxley Act, også forkortet SOA, en amerikansk finanslov vedtatt i kjølvannet av Enronskandalen. SOX omfatter alle selskaper som er notert på børs i USA. **) International Financial Reporting Standard, EUs nye regnskapsstandard til erstatning for «god regnskapsskikk i Norge» og eventuelt US GAAP, USAs regnskapsstandard. Unngå å somle med formaliteter og signaturer Revidert nr , Årgang 9 11

12 REGISTRERT AKTUELLE NYHETER PÅ SKATTE-, AVGIFTS- OG REGNSKAPSOMRÅDET EKSTRA SKATT PÅ LÅN FRA PERSONER TIL SELSKAPER SKJERMINGSRENTESATSER Skattedirektoratet fastsetter, på grunnlag av rentesatser publisert av Norges Bank, skjermingsrenten for ekstra skatt på renter på lån fra personlige skattytere til selskaper. Satsene nedenfor gjelder rente etter fradrag for skatt som i de fleste tilfeller er på 28 %. Det betyr i praksis at en person med skattesats 28 % som har gitt lån til et selskap, kan belaste 4,03 % rente (2,9 : 0,72) for mai og juni på lånesaldo pr. 1. mai. Dette uten at det blir beregnet ekstra skatt. 2,4 % før fradrag for skatt på 28 % tilsvarer 3,33 %. Ved låneopptak midt i måneden legges lånebeløpet ved låneopptak til grunn. januar & februar ,4 % mars & april ,9 % mai og juni ,9 % Skjermingsrentesatser publiseres på NORMRENTE FOR BESKATNING AV RIMELIGE LÅN HOS ARBEIDSGIVER januar & februar ,75 % mars & april ,00 % mai & juni ,25 % juli & august ,75 % Dersom den ansatte betaler lavere rente enn dette må han skatte av differansen, men kun av bruttoinntekt ettersom beregnet rentefordel er fradragsberettiget. Normrentesatser publiseres på ID-KORT FOR BYGG- OG ANLEGGSNÆRINGEN. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) vedtok 31. mars 2007 reglene for en ny ordning med id-kort for bygge- og anleggsnæringen. Den nye forskriften skal bidra til å øke seriøsitet og effektivisere kontrollen med HMS i denne bransjen. Oppdraget med å produsere og utstede id-kortene skal legges ut på anbud. Den som får oppdraget skal på vegne av AID forestå kontroll mot aktuelle registre. Kortet skal inneholde personopplysninger, bilde, opplysninger om arbeidsgiver samt informasjon om kortutsteder og gyldighetsperiode. Det stilles krav til at kortet bæres synlig på bygg- og anleggsplassen, og kortet skal på oppfordring framvises til blant annet tilsynsmyndighetene. Kortet vil kunne tas i bruk fra høsten ARBEIDSGIVERAVGIFT 2007 RETNINGSLINJER FOR VALG AV AVGIFTSSONE Fram til og med 2006 var det arbeidstakers bosted som var avgjørende for hvilken sone og dermed hvilken avgiftssats som skulle gjelde. Nytt fra 2007 er at det er virksomhetens (arbeidsgivers) lokalisering som er avgjørende for avgiftssatsen. Normalt anses virksomheten lokalisert i den sonen der forretningsadressen er iflg. Enhetsregistret. I de tilfeller hvor et foretak driver virksomhet i forskjellige geografiske områder, skal hver enkelt virksomhet registreres som en enhet/underenhet i det aktuelle området. Dersom arbeidstaker er tilknyttet ulike registreringspliktige enheter i ulike Fra 2007 er det ikke lenger arbeidstakers bolig som er avgjørende for avgiftssatsen

13 Det er verd å merke seg at det fra og med 2007 er slutt på lavere arbeidsgiveravgiftssats for personer over 62 år soner innenfor ett og samme foretak, skal man benytte de ulike arbeidsgiveravgiftssatsene for ytelser tilknyttet arbeidet på hvert enkelt sted. Ved flytting av foretak fra én sone til en annen sone i løpet av året, får den nye arbeidsgiveravgiftssatsen virkning fra og med påfølgende termin etter flyttingen. Det er egne regler for såkalt ambulerende virksomhet. Lønnen i de forskjellige sonene skal innberettes av hovedenheten på én terminoppgave. De som har underenheter i andre soner enn der hvor hovedkontoret ligger, og som ikke har registrert disse underenhetene i enhetsregisteret, bør sørge for slik registrering snarest mulig. YTTERLIGERE UTSATT FRIST FOR TREDJE TERMIN MERVERDIAVGIFT Regjeringen foreslår i forbindelse med revidert statsbudsjett en ytterligere forlengelse av fristen for innberetning og innbetaling av tredje termin merverdiavgift til 31. august. Når det gjelder oppgavefristen for merverdiavgiftskompensasjon for kommuner mv. for tredje termin, er denne foreslått forlenget fra 10. til 20. august. NYE REGLER FOR BEREGNING AV ENGANGSAVGIFT VED IMPORT AV BRUKTBILER Dagens ordning med et bruksfradrag basert på kjøretøyets alder videreføres med justering av den gjeldende aldersbaserte bruksfradragstabellen. Endringen gjelder for personbiler, minibusser, varebil klasse 1 og 2, motorsykler og drosjer som registreres første gang her i landet etter 1. mai Det er også verdt å merke seg at det fra og med 2007 er slutt på lavere arbeidsgiveravgiftssats for personer over 62 år. Nytt fra 1. mai 2007 er at importøren, innen 15 dager etter registrering, kan be om en individuell verdivurdering av det enkelte kjøretøy. Dette valget er bindende, og det betyr at dersom resultatet av den alternative beregningen tilsier et lavere bruksfradrag enn tabellen, må importøren betale mer i avgift. I motsatt fall får han refundert differansen. Ytterligere nyheter, satser osv:

14 SLIPP TALENTENE LØS! Bedriftenes største problem er ikke at de mangler folk, men at de ikke er flinke nok til å utnytte den arbeidskraften de har, mener Egil Sandvik. Han hevder at norske selskaper kunne økt produktiviteten med 20 % ved å la medarbeiderne i større grad få bruke talentet sitt i jobbsammenheng.

15 Aktuelt Sandvik jobber i selskapet Human- KapitalGruppen, og har siden 1999 utført målinger for nærmere 120 bedrifter for å kartlegge hvordan humankapitalen foredles. Resultatene er til dels ganske nedslående. «Bare 16 % av de norske arbeidstakerne sier at de får gjøre det de er best til hver dag på jobben. Lignende undersøkelser i USA viser at 20 % av medarbeiderne der får brukt talentet sitt, så de er ikke så mye flinkere enn oss. 35 % bør være normen for det indikerer en god utnyttelse av bedriftens humankapital. Jeg har belegg for å påstå at bedriftene kunne økt produktiviteten med 20 % ganske enkelt ved å la folk i langt større grad får drive på med det de føler at de er gode til», sier Sandvik. MOTIVERENDE Hvorfor er det så viktig å få jobbe med det man er best til? «Begrunnelsen for det er jo åpenbar. Vi mennesker yter rett og slett mer og bedre når vi får være i et modus der vi sysler med det vi er flinke til. Det gir motivasjon. I bedrifter er man ofte alt for fokusert på det medarbeiderne ikke kan. Jeg mener det bare virker demotiverende. Ingen blir bedre av å få høre om alt de ikke takler», fastslår Sandvik. Hva skal så bedriftene gjøre? «Det er ofte ikke de store endringene som skal til. Det handler om å kartlegge den kompetansen som bedriftens medarbeidere faktisk besitter. Og da snakker jeg ikke først og fremst om store, tidkrevende kompetansekartlegginger, men det at hver enkelt gruppeleder begynner å bry seg med, og snakke med sine medarbeidere om hva de er flinke til. Det finnes mange tester som kan avdekke en medarbeiders talenter, men jeg tror først og fremst på den enkle kommunikasjonen mellom leder og medarbeider. Slike samtaler vil avdekke at én medarbeider er en dyktig kommunikator, mens én annen er en typisk tallknuser. Noen har særlige analytiske evner, mens andre igjen er dyktige relasjonsbyggere. Og det finnes oppgaver til alle», mener Sandvik.

16 «Vi mennesker yter rett og slett mer og bedre når vi får være i et modus der vi sysler med det vi er flinke til. Det gir motivasjon.» EGIL SANDVIK KONTRASTER VIKTIG Men hvordan skal en bedrift få utført alle oppgavene som ligger der hvis hver enkelt bare skal jobbe med det de er flinkest til? «For det første er det ikke snakk om å bare jobbe med det man behersker best. Vi trenger en balanse. Personlig er jeg veldig glad i å skrive, og når jeg er i den modusen kan jeg sitte i flere dager og produsere. Men så går jeg tom, og da er det godt å gjøre helt banale ting som å rydde litt, arkivere papirer og lignende selv om jeg ikke har store talenter i den retning. Vi trenger kontrastene mellom de ulike typer av arbeidsoppgaver. For det andre er jeg skeptisk til hele problemstillingen fordi den indirekte sier at det er noen oppgaver som er «finere» enn andre. Vi mennesker har forskjellige talenter, og det å karakterisere noen oppgaver som bedre enn andre er farlig på en arbeidsplass. Sist men ikke minst; dersom det er store oppgaver på en avdeling som ingen har lyst til å utføre er det et tegn på at man har rekruttert feil og fått en helt feil sammensetning av mennesker på avdelingen.» SPØRSMÅL SOM MÅLER MEDARBEIDERENGASJEMENT: 1. Vet jeg hva som forventes av meg i jobben? 2. Har jeg de nødvendige hjelpemidler til å gjøre jobben riktig? 3. Har jeg mulighet til å gjøre det best til hver dag? 4. Har jeg i løpet av den siste uken fått anerkjennelse/ros? 5. Virker det som om lederen min eller andre bryr seg om meg? 6. Er det noen som oppmuntrer meg til å videreutvikle meg? Boken «First, break all the rules! What make world`s greatest managers do differently» av Buckingham og Coffman forteller mer om bakgrunnen for undersøkelsen. «Medarbeidernes talenter utgjør en stor del av dagens kunnskapsintensive bedrifters kapital. Finn ut hva disse talentene er, og bruk dem til glede for både medarbeidere og bedriften», avslutter Sandvik. HUMANKAPITALINDEKSEN Humankapitalindeksen består av 6 spør- smål utviklet av The Gallup Organization. I Norge har HumanKapitalGruppen samlet erfaringer med denne undersøkelsen fra nærmere 120 bedrifter med til sammen rundt ansatte. 16 Revidert nr , Årgang 9

17 Egil Sandvik mener at vi mennesker bør ha arbeidsoppgaver vi mestrer Aktuelt

18 GODE REGNSKAPSTALL Revisor John Krogstad startet sin yrkeskarriere i 1987 «Tenk langsiktig, og sats på medarbeiderne», er revisor John Krogstads resept til firma som ønsker fortsatt vekst. Tekst og foto: Lene Fjellstad John Krogstad er statsautorisert revisor og partner i Inter Revisjon AS i Trondheim. Krogstad og hans kollegaer er på oppløpssiden av det som har vært en hektisk revisjonsperiode som startet allerede ved årsskiftet. Og det er mange gode regnskap som gjennomgås. «Jeg har inntrykk av at det forsatt går veldig bra i mange bransjer. Eiendom, bygg og anlegg for eksempel, er fortsatt i vinden til tross for at prisene på tomter og materiell øker. Det er fremdeles mange som ønsker å kjøpe nybygg. En annen bransje jeg har lyst til å trekke frem er oppdrettsnæringen som kan vise til svært hyggelige resultater», sier Krogstad. Men er det slik over hele linja? «Nei, det er klart at vi ser en del røde tall også, og slik vil det alltid være. Men i høykonjunkturtidene vi er inne i nå er det muligheter for flere å gjøre det godt. Når tidene snur tror jeg derimot at mange av de nye firmaene som har dukket opp i det siste vil slite i mangel av seriøsitet og erfaring», spår Krogstad. TENK FREMOVER! Krogstad tror at de gode tidene lett blir en liten sovepute for mange firma. «Ordretilgangen er så bra nå at firmaene har mer enn nok med å få produsert og levert varene. Dermed blir det ikke ressurser igjen til å tenke langsiktig. For er det en ting som er sikkert så er det at ting vil snu. Før eller siden blir markedet strammere igjen, og den som ikke er forberedt da vil få problemer», mener Krogstad. Han mener videre at enkelte firma har lagt opp til et faretruende høyt forbruk. «Jeg spør meg selv av og til hvordan det skal bli for disse når livremma igjen må strammes inn. Det er lett å venne seg til et høyere forbruk, og desto vanskeligere å redusere utgiftene igjen. Samtidig ser jeg at det er en sirkel det er vanskelig å komme ut av. Dersom konkurrenten arrangerer medarbeiderkonferanser i utlandet tenker nok mange at de ikke har noe annet valg enn å følge etter skal de fremstå som attraktive nok 18 Revidert nr , Årgang 9

19 OPTIMISME OVER HELE LANDET Det er forsatt stor optimisme og høy investeringsvilje blant norske bedrifter, viser ferske undersøkelser. Analysemiljøet i Asplan Viak utarbeider fellestrekk som går igjen. «I tillegg viser alle bedriftsundersøkelsene at behovet for arbeidskraft er økende, selv etter en sterk sysselsettingsvekst i Arbeidsmarkedet blir stadig strammere, og mange bedrifter har ubesatte stillinger som følge Førland er ikke i tvil om hva som er næringslivets største utfordring dersom de skal få til den veksten de har planer om. «Det er stor mangel på arbeidskraft innen en rekke næringer. Mange bedrifter løser dette ved å benytte arbeidskraft fra utlandet. Fagstoff Konjunktur- og Næringsbarometre for av mangel på relevant arbeidskraft», kan Økonomisk vekst både i de landene vi Hordaland og Sogn og Fjordane, Roga- Førland fortelle. har importert arbeidskraft fra og øvrige land, Agderfylkene og Trøndelagsfylkene. deler av Europa gjør at konkurransen om Undersøkelsene viser at Norge er inne i Bygg og anlegg og forretningsmessig arbeidskraft fra disse landene vil være gode tider. «Felles for alle fylkene er at tjenesteyting er blant de mest optimistiske økende», avslutter Førland. optimismen er økende med hensyn til bransjene, og blant de bransjene hvor markeds- og omsetningsutvikling. Selv optimismen har vart lengst. Forretningsmes- om 2006 var et veldig godt år for store sig tjenesteyting omfatter bedrifter som deler av næringslivet, er bedriftene like yter tjenester til næringslivet. I tillegg er optimistiske nå som de var for ett år det veldig høy aktivitet og stor optimisme siden», sier analytiker Ola S. Førland i innenfor mekanisk industri. Asplan Analyse. Det er også et annet «Evnen og viljen til rask omstilling i forhold til ting som ny teknologi og forbrukeratferd blir viktige faktorer for å lykkes» JOHN KROGSTAD til å tiltrekke seg medarbeidere», mener Krogstad. Han tror også at det å kunne takle endringer, som i dag skjer i et mye raskere tempo enn tidligere, vil være et framtidig konkurransefortrinn. «Evnen og viljen til rask omstilling i forhold til ting som ny teknologi og forbrukeratferd blir viktige faktorer for å lykkes», konstaterer Krogstad. 80-TALLET OM IGJEN? Selv startet han sin yrkeskarriere i 1987, og har jappetidens undergang friskt i minne. «Det store børskrakket i USA kom samme måned som jeg startet i min første jobb. Deretter kom bankkrisen i Norge. Renten steg kraftig, og boligprisene stupte. Da kullet mitt var uteksaminert sommeren 1987 fikk alle jobb. I kullet året etter var det plutselig ikke mer enn 2-3 stykker som kunne skilte med fast jobb etter endt utdanning. Det illustrerer hvor raskt ting kan snu. Mange sier at vi har lært av 80-tallet, og at noe lignende ikke vil skje igjen. Vi har en sunnere økonomi i dag enn den gangen, men samtidig blir vi stadig mer sårbare. En hendelse ut i den store verden vil raskt få store konsekvenser for oss og vår økonomi også», sier Krogstad. BEVISSTE JOBBSØKERE Krogstad tror det er en ting som er viktigere enn noe annet i forhold til å forberede seg på framtiden, og det er å satse på medarbeiderne. «Jeg har selv hatt en del jobbintervjuer, og i løpet av de siste 10 årene har jeg sett en merkbar endring. Før kom søkerne med lua i hånden, mens de i dag mye mer bevisst på hva de ønsker. God lønn skal ligge til grunn, det er en selvfølge. Men man ønsker videre fleksibilitet i forhold til arbeidstid, muligheter for hjemmekontor, utfordrende arbeidsoppgaver og så videre. Da har firmaene to valg. De kan ignorere dette og forsette som før. Jeg er redd for at disse firmaene ikke har noen framtid for uten medarbeidere kan man heller ikke drive business. En annen mulighet er å faktisk ta dette innover seg, og omorganisere for å imøtese disse behovene. Det er disse firmaene som vil vinne i konkurransen om arbeidskraft i fremtiden», tror Krogstad. Krogstad har også lagt merke til at bruken av utenlandsk arbeidskraft øker, og sprer seg til stadig nye bransjer. Selv ser han nye og spennende muligheter her i forhold til eget firma. «Revisjon og regnskap har fått internasjonale standarder, og det betyr at vi i teorien kan bruke folk uavhengig av hvor de har utdannet seg fordi metodikken er den samme», avslutter Krogstad. Revidert nr , Årgang 9 19

20 REVISJON ER IKKE FLISESPIKKERI! Kjeldstad Sagbruk & Høvleri har gjennom 21 år samarbeidet tett med Inter Revisjon. «Vi vet at vi kan stole på vår revisor», sier økonomisjefen. Tekst og foto: Lene Fjellstad Før var revisor en person man fryktet. Revisor var en kontrollør, og man hadde følelsen av at vedkommende var der for å «ta deg» Når Selbu nevnes tenker du kanskje først og fremst på selburosen. Produksjon av husflidsprodukter sysselsetter derimot ikke så veldig mange av kommunens rundt 4000 innbyggere. Derimot er kommunen velsignet med mye tømmer, og det har gitt mange arbeidsplasser. En av bedriftene som videreforedler kommunens tømmerstokker er Kjeldstad Sagbruk & Høvleri AS. Produksjon av trelast og videreforedling av produkter til byggebransjen er en viktig del av kjernevirksomheten. I tillegg har de egen hytte- og elementproduksjon, samt takstolproduksjon. Med nesten 600 millioner i budsjettert omsetning i år på konsernnivå, er det mange tall å holde styr på. Monica Sundal Kulsetås er bedriftens økonomisjef, og med på laget har hun også sin mor Liv Kjeldstad Sundal. Sistnevnte har ikke mindre enn 40 års fartstid i bedriften, og sammen representerer de en del av 3. og 4. generasjon i familiebedriften Kjeldstad. SAMME KP I 21 ÅR «Kjeldstads samarbeid med Inter Revisjon startet allerede i Det skjedde mye i bedriften på den tiden, og vi så behovet for å få en ny, dyktig revisor med på laget. Valget falt på Inter Revisjon, og Erik Horghagen ble vår kontaktperson fra starten av», kan Liv fortelle. 21 år senere er det fortsatt Erik Horghagen som er kontaktperson. Hva betyr det for dere? «Det betyr alt», svarer damene i kor før Monica utdyper. «Gjennom alle disse årene har Erik opparbeidet seg stor kunnskap om vårt selskap. Det er viktig for oss å ha flinke og hjelpsomme støttespillere til kompliserte ting som regnskap og revisjon. Vi har en hektisk hverdag, og det er ikke mulig for oss å holde oss orientert omkring nye lover og regler til en hver tid. Men vi vet at vi kan stole på at Inter Revisjon er oppdatert, og at de veileder oss videre», sier Monica. Hun får støtte fra Liv. «Vi opplever videre at Inter Revisjon, som nå har forsterket teamet ut mot Kjeldstad med Kenneth Follestad fordi vi har blitt så store, er flinke til å forklare ting og snakke på et språk som vi forstår. Det virker veldig inkluderende og legger et godt grunnlag for samarbeid», sier Liv. OPPMUNTRING Kjeldstad seiler i medvind for tiden. Hytte- kapasiteten er fylt opp til langt inn i 2008, prisene på trelast er stigende og i tillegg mottok de i år NHOs nyskpingspris for sitt mangeårige utviklingsabeid av K- bjelken (se faktaboks). Men det har ikke alltid vært slik. «Vi har hatt tøffe perioder med store investeringer, omfattede omstillingsprosesser og oppkjøp som har satt bedriften på mange prøvelser. I slike perioder har det vært godt å ha Inter Revisjon. De har ikke trukket seg unna, men tvert imot oppmuntret oss, gitt oss gode råd og forsikret oss om at det vil går bra», kan Monica fortelle. BLIR HØRT Det er ikke alltid enkelt for en økonomiavdeling å ha rollen som «bremsekloss» i gode tider og stadig minne bedriften om at det er viktig å ha kostnadsfokus. Teorien om balanse mellom inntekter og utgifter viser seg alltid å være en utfordring når den skal praktiseres. Liv og Monica er derimot ikke redd for en utfordring, og har for lenge siden forstått viktigheten av å sette seg i respekt og bli hørt som de fagpersonene og med den kompetansen de besitter. «Jeg synes samarbeidet mellom avdelingene fungerer veldig godt nå, og det er en forutsetning for at vi sammen skal lykkes», forteller økonomisjefen. FRYKTET REVISOR Liv synes det er interessant hvordan forholdet til revisor har endret seg siden første gang hun kom i kontakt med denne yrkesgruppen. «Før var revisor en person man fryktet. Revisor var en kontrollør, og man hadde følelsen av at vedkommende var der for å «ta deg». Revisor har fremdeles en viktig kontrollørrolle, men i dag er revisor i tillegg en uavhengig rådgiver som rett og slett er der for å hjelpe oss», forteller Liv som kan forsikre at redselen for revisor har sluppet taket for lenge siden. 20 Revidert nr , Årgang 9