Petroleumssektoren og petroleumsskatten i tall og trender. Oljeskattekontoret

Transkript

1 Petroleumssektoren og petroleumsskatten i tall og trender Oljeskattekontoret Oslo 21 1

2 1 Innledning Virkninger av petroleumsvirksomheten på norsk økonomi Petroleumssektoren og noen sentrale økonomiske størrelser Olje- og gasspriser Produksjon av olje og gass Investeringer i petroleumssektoren og petroleumssektoren som andel av BNP Eksport av råolje og naturgass Petroleumsselskapene og skatt Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet Utvikling i antall petroleumsselskap Utvikling i utlignet petroleumsskatt Petroleumsskattens betydning for offentlig forvaltnings samlede inntekter Petroleumsskattens andel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene Omfanget på petroleumsskatten sammenlignet med andre skatte- og avgiftsinntekter Utbetalinger for leteutgifter Statens pensjonsfond Utland (SPU) Ressursrenten og avsetninger til SPU Uviklingen i beholdningsverdien av SPU og akkumulert petroleumsskatt Anslått formue av den framtidige petroleumsvirksomheten Om ligningen Antallet fravikelser ved ligningsbehandlingen Økt inntekt som følge av Oljeskattekontorets gjennomgang av petroleumsselskapene Tilleggesskatt som følge av fravikelser Vedlegg - petroleumsskattereglene

3 1 Innledning En betydelig andel av Norges nasjonalformue forvaltes av petroleumsselskapene som driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel. I tiden framover forventes det en viss nedgang i oljeproduksjonen og en økning i gassproduksjonen. Produksjonen framover vil imidlertid avhenge av en rekke faktorer som blant annet teknologisk utvikling, oljepris og i hvilken grad nye funn blir påvist og utbygd. Petroleumsskatteinntektene utgjør en betydelig andel av offentlig forvaltnings samlede inntekter. Statens skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten utgjorde om lag 253,1 milliarder kroner i 28, som er det høyeste nivået på utlignet petroleumsskatt noen gang. (Med petroleumsskatt menes her, og i fortsettelsen, kun skatt ilignet av Oljeskattekontoret. Begrepet omfatter mao. ikke SDØEs netto kontantstrøm eller avgifter på sokkelen.) Fra 27 til 28 økte utlignet skatt med vel 62 milliarder kroner. Den høye oljeprisen første halvåret av 28 er den viktigste forklaringen på denne økningen. Skatteinntekten fra petroleumsselskapene forventes å falle betydelig fra 28 til 29. For inntektsåret 29 er det skrevet ut forhåndsskatt (terminskatt) med 157,4 milliarder kroner. Det svært høye skatteprovenyet fra petroleumssektoren, må ses i sammenheng med at petroleumsselskapene har en marginalskatt på 78 pst., jf. vedlagte beskrivelse av petroleumsskattesystemet. Den høye marginalskatten er begrunnet med at oljeselskapene vederlagsfritt får adgang til å utnytte en verdifull og begrenset ressurs med en ekstraordinær avkastning, jf. avsnitt 5.1. Den høye skattesatsen gir incitamenter for petroleumsselskapene til å redusere inntekter og øke utgifter som henføres til sokkelvirksomheten. Det er derfor behov for en grundig skattemessig gjennomgang av utvinningsvirksomhet og rørledningstransport mv. Dette er da også bakgrunnen for at selskapene helt fra inntektsåret 198 har vært lignet av særskilt oppnevnte organer. Avgjørelser under ligningsbehandlingen fattes av Oljeskattenemnda, med Oljeskattekontoret som saksforberedende organ. Formålet med denne rapporten er å peke på noen sentrale virkninger av petroleumsvirksomheten på norsk økonomi med særlig vekt på statens skatteinntekter. Til slutt i rapporten gis det en kort oversikt over noen sentrale resultater fra ligningen av petroleumsselskapene i 28. Andreas Follestad og Bjørn Erik McPherson 3

4 2 Virkninger av petroleumsvirksomheten på norsk økonomi Norsk petroleumsvirksomhet har siden oppstarten tidlig på 197-tallet fått stadig større innflytelse på norsk økonomi. Virkningene av petroleumsaktiviteten på norsk økonomi kan for illustrative formål deles inn i tre hovedeffekter: utgiftseffekten, inntektseffekten og formueseffekten. 1 Felles for alle disse tre effektene er imidlertid at de påvirkes av nivået på olje- og gassprisen. Utgiftseffekten viser til den effekten som virker gjennom olje- og gasselskapenes etterspørsel etter varer og tjenester til investeringer og drift, som igjen danner markedsgrunnlaget for leverandører og underleverandører. Fra 23 til 28 har olje- og gassinvesteringene steget med om lag 6 pst. En direkte virkning av denne investeringsøkningen er høyere aktivitet og sysselsetting i oljeselskapene, i industribasert leverandørvirksomhet, og ikke minst i tjenesteytende næringer med tilknytning til petroleumsvirksomhet. I avsnitt 3 gis det en nærmere oversikt over bl.a. utviklingen i oljeprisen og investeringene i petroleumssektoren. Inntektseffekten viser til den effekten som virker gjennom statens finanser. De store inntektene fra petroleumssektoren har gitt større fleksibilitet og færre restriksjoner i finanspolitikken enn det vi ville hatt uten olje- og gassinntektene. Empiriske studier har vist at olje- og gassvirksomheten har ført til en høyere vekst i offentlige utgifter enn i våre naboland. 2 I takt med veksten i statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren, har inntektseffekten i de senere år fått stadig større betydning. I avsnitt 4 gis det en nærmere oversikt over utviklingen i statens inntekter fra petroleumssektoren med særlig vekt på petroleumsskatten. Formueseffekten viser til den effekten som virker gjennom landets sparing av ressursrenten knyttet til olje- og gassvirksomhet. De store inntektene fra petroleumssektoren i de senere år har bidratt til at landet nå forvalter en betydelig finansiell formue gjennom Statens pensjonsfond Utland (SPU). Verdien av SPU var milliarder kroner ved inngangen av 29. Oppbyggingen av kapital i SPU er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer utenfor landet. Inntektene i fondet er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen av fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Formuesverdier kan virke motiverende både på investeringer og forbruk. I tillegg danner handlingsregelen 3 for finanspolitikken en direkte kobling mellom avkastningen på SPU og veksten i offentlige utgifter. I avsnitt 5 gis det en nærmere oversikt over utviklingen i SPU. 1 En slik illustrativ inndeling benyttes bl.a. av Mohn, K. (28) Oljepris, petroleumsvirksomhet og norsk økonomi. Samfunnsøkonomen nr Cappelen, Å, R. Choudry og T. Eika (1996): Petroleumsvirksomheten og norsk økonomi Sosial og økonomiske studier 93. Statistisk sentralbyrå. 3 Ifølge handlingsregelen skal statens årlige bruk av petroleumsinntekter tilsvare den forventede realavkastningen (4 pst.) 4

5 3 Petroleumssektoren og noen sentrale økonomiske størrelser 3.1 Olje- og gasspriser Oljeprisen Fra januar 23 til juli 28 steg prisen på nordsjøolje fra rundt 2 kroner pr. fat til rekordhøye 7 kroner pr. fat, jf. figur 3.1. Bakgrunnen for den markante prisstigningen var den sterke veksten i verdensøkonomien som medførte økt etterspørsel etter olje og andre energialternativer. Særlig sterk var veksten i land som Kina, India og andre framvoksende økonomier. Prisoppgangen var og forårsaket av forhold på tilbudssiden. Uroligheter i viktige oljeproduserende land som Irak, Iran, Nigeria og Venezuela førte til opphold i produksjonen og økt usikkerhet om framtidige oljeleveranser. Av ikke-fundamentale forhold er økt handel i oljederivater blant spekulanter og en svekket dollarkurs blitt brukt som forklaringer på oljeprisstigningen. Prisutviklingen på olje snudde imidlertid med det økonomiske tilbakeslaget i internasjonal økonomi høsten 28. Nedgangen i etterspørsel var særlig markant i USA, Japan og flere land i Europa. Oljeprisen falt til om lag 25 kroner pr. fat i løpet av desember 28, men i ettertid har den tatt seg gradvis opp og i midten av september 29 kostet et fat nordsjøolje i overkant av 4 kroner. Utover høsten 29 har oljeprisen styrket seg ytterligere. I Najonslabudsjettet for 21 pekes det på at oljeprisoppgangen i 29 trolig har sammenheng med oppjusteringene av anslag for den økonomiske veksten og oljeetterspørselen framover fra innflytelsesrike organisasjoner som IEA (International Energy Agency), samtidig som OPEC har justert oljeproduksjonen for å redusere tilbudet. Ved inngangen av januar 21 er oljeprisen på rundt 8 dollar pr. fat, eller om lag 46 kroner. Oljepris Figur 3.1 Spotpris på Brent Blend Kroner pr. fat. Kilde: U.S. Energy Information Administration. Oljeprisen har også i tidligere år vært svært høy og på nivå med de prisene som ble observert i 28. I forbindelse med det andre oljeprisjokket i 1979/8 steg prisen på nordsjøolje fra rundt 27 5

6 kroner pr. fat i 1978 til 485 kroner i 1979, jf. figur 3.2 som viser utviklingen i oljeprisene fra 197 til 21 målt i faste kroner. Oljepris Figur 3.2 Oljepris Kroner pr. fat. 21-kroner Kilde: Finansdepartementet. 4 Gassprisen Historisk har det vist seg at utviklingen i gassprisene i stor grad har fulgt utviklingen i oljeprisen. Prisutviklingen på gass snudde også med det økonomiske tilbakeslaget i internasjonal økonomi høsten 28, men etter dette har også prisen på gass tatt seg noe opp. Store forskjeller i kontraktsvilkårene ved salg av gass bidrar til at markedsverdien på gass mellom ulike felt blir betydelig. Dette er en viktig forskjell fra oljesalg der kontraktsvilkårene er mer standardiserte. I Ot.prp. nr. 1 (25-26) Skatte- og avgiftsopplegget 26 vises det til at følgene kontraktsvilkår vil kunne ha stor innvirkning på markedsverdien av gass: Hvilket tidspunkt kontrakten ble inngått på. De største gassvolumene blir solgt i langsiktige avtaler. Partenes markedssyn og forhandlingsevne på avtaletidspunktet kan dermed påvirke prisvilkårene i avtalene. Relativt like salgsavtaler som er inngått på ulike tidspunkter, kan dermed ha ulik salgsverdi. Norsk gass selges på ulike landingssteder og til ulike kundegrupper. Salg til ulike markedssegmenter kan medføre ulik markedsverdi for gassen. Avtalene har også ulik leveringsprofil, noe som kan påvirke salgsverdien. Det er vanlig å avtale at gasskjøperen får en viss fleksibilitet i avtaksprofilen innenfor døgnet og gassåret. Denne fleksibiliteten kan ha en betydelig verdi da kjøperen kan tilpasse avtaket etter varierende behov i markedet eller veksle mellom ulike leveransekilder ved forskjeller i gassprisen. Det er også ulike bestemmelser for når og hvordan kjøperen må notifisere selgeren om planlagt avtak. Graden av fleksibilitet i kontrakten har dermed stor innvirkning på markedsverdien. 4 Meld. St. 1 (29-21), Nasjonalbudsjettet 21 6

7 For kjøper har leveransesikkerhet stor betydning og kan påvirke salgsverdien. Feltene kan ha store forskjeller i produksjonsprofil og leveransesikkerhet. I flere av de langsiktige avtalene som er inngått er det avtalt at kilden må være fra norsk sokkel. Slike bestemmelser vil påvirke verdien av leveransene. Videre vil et selskap med andeler i flere gassfelt ha mulighet til større fleksibilitet og kan dermed tilby kjøper større leveransesikkerhet. Salgsverdien kan dermed variere mellom leveransefelt, og mellom ulike selgere. Det er også ulike regler for reforhandling av avtalene. Forskjeller i kontraktsvilkårene for gass medfører betydelige variasjoner i markedsverdien for gassen, og det er i dag liten åpen markedsinformasjon om prisene for gass i ulike kontrakter. Dette gir større utfordringer når en skal vurdere markedsverdien for gass ved internsalg, og skatteavregningsprisen må vurderes separat for den enkelte avtale for å kunne ta hensyn til relevante forhold som påvirker verdien. 3.2 Produksjon av olje og gass Det har vært produsert olje på norsk sokkel siden 15. juni 1971 da startet produksjonen på Ekofisk-feltet. Den samlede petroleumsproduksjonen på norsk sokkel utgjorde 242 mill. Sm3 o.e. i 28. Produksjonen i 29 og 21 anslås av Olje- og energidepartementet til hhv. 236 og 233 mill. Sm3 o.e. Estimatene er basert på en forventet nedgang i oljeproduksjonen på 15 pst. og en økning i gassproduksjonen på 1 pst. fra 28 til 21. Fra 197-årene fram til 25 økte petroleumsproduksjonen på norsk sokkel kontinuerlig, men i de senere år har produksjonen begynt å falle, jf. figur 3.3. Hvor høy produksjonen blir i framtiden vil avhenge av en rekke faktorer som blant annet teknologisk utvikling, oljepris og i hvilken grad nye funn blir påvist og utbygd. Per i dag er imidlertid Norge den 5. største eksportøren av olje i verden, med en eksport på ca. 2,3 mill. fat per dag (inkludert NGL og kondensat). Norge er videre den nest største eksportøren av gass til Europa. Bare Russland er større. Oljedirektoratet anslår i sitt ressursregnskap over norsk sokkel per de totale utvinnbare ressursene til å være mellom 1 og 17 milliarder Sm3 oljeekvivalenter (o.e.), med 13,4 milliarder Sm3 o.e. som forventningsverdi. 5,1 milliarder Sm3 o.e. er produsert, forventningsverdien for gjenværende påviste ressurser er 5, milliarder Sm3 o.e. og for uoppdagede ressurser 3,4 milliarder Sm3 o.e. 7

8 Produksjon av olje og gass 3 Mill. Sm3 oljeekvivalenter pr. år Olje NGL Kondensat Gass Figur 3.3 Produksjon av petroleum på norsk sokkel. Mill. Sm3 o.e. Kilde: Oljedirektoratet. Den forventete økningen i gassproduksjon er nærmere illustrert i figur 3.4. Oljedirektoratet forventer at gassproduksjonen vil øke til et nivå mellom 115 og 14 milliarder Sm3 i løpet av det neste tiåret (omregnet til oljeekvivalenter tilsvarer dette mellom 13 mill. og 16 mill. Sm3 o.e.). Dette er et produksjonsnivå som ligger mellom 15 og 4 pst. høyere enn nivået i 29. Figur 3.4 Historisk og forventet produksjon av gass Milliarder Sm3 o.e. Kilde: Oljedirektoratet. 8

9 Den norske gasseksporten dekker om lag 16 pst. av det europeiske gassforbruket, og er dermed svært viktig for energiforsyningen til Vest-Europa. Som vist i figur 3.5 går størstedelen av gasseksporten til Storbritannia, Tyskland, Belgia og Frankrike. Norsk gasseksport Andel av samlet gasseksport. Pst Storbritannia Tyskland Frankrike Nederland Belgia Italia Spania Tsjekkia Østerrike Danmark USA Japan Sveits India Mexico Figur 3.5 Andelen av samlet gasseksport til ulike land. 28. Pst. Kilde: Oljedirektoratet. 3.3 Investeringer i petroleumssektoren 5 og petroleumssektoren som andel av BNP I perioden 1971 til 28 har det samlet sett blitt investert drøyt 2 22 milliarder kroner (28- kroner) i petroleumssektoren. Investeringer gjennomført i 28 utgjorde om lag 123 milliarder kroner, eller om lag 23 pst. av de totale investeringene i Norge det året, jf. figur 3.6. Fra 2 har det vært en jevn økning i investeringsnivået. Investeringer i petroleumssektoren Mrd.kroner Pst Inv. inkl. letekostnader (28-mrd. kroner) Andel inv. i petroleumssek. av samlede inv. Pst. Figur 3.6 Utviklingen i samlede investeringer i milliarder kroner (28-kroner) og utviklingen i investeringer som andel av totale inveseringer Kilder: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Olje- og energidepartementet. 5 Petroleumssektoren er definert som verdiskapning knyttet til utvinning av råolje og naturgass, tjenester knyttet olje- og gassutvinning og rørtransport. 9

10 Figuren 3.7 viser at i de senere år har investeringer i feltutbygging stått for mer enn 25 pst. av de samlede investeringene i sektoren, mens investeringer i eksisterende felt har stått for rundt 45 pst. Leteinvesteringen har økt jevnt i perioden 25 til 28, og utgjorde om lag 2 pst. av de samlede investeringene i sektoren i 28. Utvikling i ulike investeringskostnader som andel av samlede investeringer Pst Leting Feltutbygging Felt i drift Landvirksomhet Rørtransport Figur 3.7 Utviklingen i ulike investeringskostnader i petrolemussektoren Pst. Kilde: Statistisk sentralbrå. Petroleumsinvesteringene har samlet sett økt med over 6 pst. siden 23, målt i faste priser, og gitt betydelige vekst til fastlandsøkonomien. Dette er illustrert i figur 3.8 som viser utviklingen i petroleumssektorens andel av BNP. Mens petroleumssektoren som andel av BNP utgjorde drøyt 1 pst. på store deler av 199-tallet, har denne andelen økt til godt over 2 pst. i andre halvdel av 2. I 28 utgjorde petroleumssektoren hele 26 pst. av BNP. I artikkelen Resource Booms: Curse or Blessing? 6 analyseres bl.a. virkningen av oljesektoren på veksten i norsk økonomi i perioden 1974 til Ifølge denne analysen bidro oljesektoren til at gjennomsnittsveksten i BNP i denne perioden ble 1,5 prosentpoeng høyere enn det veksten ville ha vært uten oljesektoren. Gjennomsnittlig BNP vekst i perioden 1974 til 1999 var 3,3 pst. 6 Cappelen Å., T. Eika og I. Holm (2), Resource Booms: Curse or Blessing? Arikkelen ble presentert på det årlige møte I American Economic Association 2. Mimeo, Statistisk sentralbyrå. 1

11 Petroleumssektorens andel av BNP Pst Figur 3.8 Petroleumussektorens andel av BNP. Pst. Kilder: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Olje- og energidepartementet. 3.4 Eksport av råolje og naturgass Selv om antall fat råolje som ble eksportert falt med nesten 6 mill. (8,2 pst.) fra 27 til 28, ble likevel eksportverdien av råoljen rekordhøy som følge av de høye oljeprisene første halvår 28. I 28 utgjorde eksporten av råolje fra norsk kontinentalsokkel i overkant av 359 milliarder kroner, en økning på nesten 5 milliarder kroner fra 27. Det rekordhøye nivået på naturgasseksporten bidro også til at den samlede eksportverdien fra olje og naturgass utgjorde hele 5,7 pst. av Norges samlede eksport i 28, jf. figur 3.9. Det ble eksportert naturgass for om lag 218 milliarder kroner i 28, dvs. en øking på 83 milliarder kroner fra 27. Eksportert kvantum naturgass i gassform økte med 8,9 milliarder standardkubikkmeter, eller godt og vel 1 pst. fra 27. Mrd.kroner Eksportverdien av råolje og naturgass for perioden 197 til Eksportverdi av råolje og naturgass. Mrd. kroner (28-kroner) Eksportverdien av råolje og naturgass som andel av samlet eksport Figur 3.9 Eksportverdien av råolje og naturgass som andel av samlet eksport og eksportverdien av råolje og naturgass i milliarder28- kroner. Kilder: Statistisk sentralbyrå Pst. 11

12 4 Petroleumsselskapene og skatt 4.1 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet I tråd med utviklingen i petroleumssektorens andel av landets verdiskaping, har også statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten vokst betraktelig fra 199-årene til i dag, jf. figur 4.1. Statens netto kontantstrøm nådde en foreløpig topp i 28 på 418 milliarder kroner. For 29 og 21 anslår Finansdepartementet statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet til hhv. 265 og 22 milliarder kroner. Deretter forventes en moderat økning fram mot 22. Fra 22 vil lavere produksjon bidra til at netto kontantstrøm avtar. 7 Den framtidige utviklingen i statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren er imidlertid svært følsom for de forutsetningene som gjøres om oljeprisutviklingen. I Nasjonalbudsjettet for 21 vises det til at dersom oljeprisen blir 1 kroner høyere i 21 enn det som er forutsatt i budsjettet for 21, vil det øke statens netto kontantstrøm og skatte- og avgiftsinntektene med hhv. om lag 4,9 milliarder kroner og 5,5 milliarder kroner (den bokførte virkningen på skatte- og avgiftsinntektene er halvparten (2,75 milliarder kroner) som følge av at 3 av 6 innbetalingsterminer forfaller først i 211). Statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren Skatter Miljøavgifter SDØE Produksjons- og areal avgift Utbytte fra Statoil Statens netto kontantstrøm Anslag Figur 4.1 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet. Milliarder 21-kroner Kilder: Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. 7 I beregningene er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 375 kroner per fat for 29 og 425 kroner per fat for

13 4.2 Utvikling i antall petroleumsselskap Antall selskaper som opererer på norsk sokkel har de siste årene økt, jf. figur 4.2. Fra 2 til 25 varierte antallet fra 4 til 5, mens det var hele 75 selskaper i 27. I 28 ble imidlertid antallet redusert til 72. Det kan dermed se ut som om antall selskaper som opererer på norsk sokkel har stabilisert seg på et nivå rundt 7. Antall selskaper i skatteposisjon har imidlertid vært på et stabilt nivå i denne perioden. Den kraftige økningen i antall selskaper som opererer på sokkelen i perioden 25-27, må ses i sammenheng med at det i 25 ble innført en ny ordning som innebærer at selskapene kan kreve utbetalt skatteverdien av pådratte leteutgifter, jf. avsnitt 4.7. Antall petroleumsselskap på norsk sokkel I alt I skatteposisjon Figur 4.2 Antall petroleumsselskap på norsk sokkel i alt og i skatteposisjon Kilde: Oljeskattekontoret. 4.3 Utvikling i utlignet petroleumsskatt Utviklingen med stigende priser på olje og gass, kombinert med økt utvinning, har gitt en kraftig økning i skatteinntektene fra petroleumssektoren på 2-tallet. Figur 4.3 viser utviklingen i utlignet skatt for petroleumssektoren, samt akkumulert proveny, i perioden 1975 til 29 (for inntektsåret 29 er forhåndsskatten/terminskatt lagt til grunn). Mens utlignet petroleumsskatt lå på et relativt stabilt nivå på 199-tallet, dvs. med unntak av inntektsåret 1998, har skatteinntektene økt kraftig på 2-tallet. Fra 21 til 28 har skatteinntekten mer enn doblet seg, og bare fra 27 til 28 økte skatteinntektene med hele 3 pst. I perioden 1999 til 28 er petroleumsskatten som andel av offentlig forvaltnings samlede inntekter mer enn tredoblet. I 28 utgjorde utlignet petroleumsskatt hele 253,1 milliarder kroner. Til sammenligning utgjorde for eksempel bevilgningene til drift av sykehusene 84 milliarder kroner i 28, jf. figur 4.4. Det aller meste av petroleumsskatten betales imidlertid av et fåtall store selskaper, og blant disse er Statoil i en særstilling. Som påpekt innledningsvis forventes imidlertid provenyet fra petroleumsskatten å falle med i størrelsesorden 1 milliarder kroner fra 28 til 29. Fallet i oljeprisen fra 28 til 29 er den viktigste forklaringen på denne reduksjonen. 13

14 Den kraftige veksten i provenyet fra petroleumsskatten på 2-tallet må også ses i sammenheng med statens nedsalg av SDØE-andeler i denne perioden, noe som har ført til at en større del av inntektene fra sokkelen kanaliseres gjennom skattesystemet. Dette er også illustrert i figur 4.6 som viser utlignet skatt som andel av samlet alminnelig inntekt før finansposter fra 1995 til 28. Utlignet skatt og akkumulert skatt over perioden Mrd. kroner Mrd. kroner Utlignet skatt 29-kroner. Mrd. kroner Akkumulert utlignet skatt 29-kroner. Mrd. kroner Figur 4.3 Utvikling i utlignet petroleumsskatt og oljepris. 29-kroner. Kilde: Oljeskattekontoret og Finansdepartementet. Utgifter på statsbudsjettet Folketrygden, alder... Folketrygden, syke... Folketrygdens helsedel Folketrygden, fødsel.. Regionale helseforetak Rammetilskudd til k... Høyere utdanning Forsvaret Transport og kommu... Offisiell utviklingshjelp Barnetrygd Barnehager Jordbruksavtalen Politi- og påtalemyn... Figur 4.4 Sentrale utgiftsposter på statsbudsjettet. 28. Milliarder kroner Kilde: Finansdepartementet. 14

15 Sammenhengen mellom nivået på petroleumsskatten og oljeprisen er nærmere illustrert i figur 4.5 som viser endring i hhv. utlignet skatt og gjennomsnittlig oljepris fra året før. At skatteinntektene i enkelte år økte vesentlig mer enn oljeprisen, må ses i sammenheng med at de variable kostnadene ikke økte like mye som oljeprisen disse årene, og følgelig øker det skattepliktige overskuddet relativt mer enn økningen i oljeprisen skulle tilsi. Endring i utlignet petroleumsskatt og gjennomsnittlig oljepris fra året før Oljepris Utlignet skatt Figur 4.5 Endring i utlignet petroleumsskatt og gjennomsnittlig oljepris fra året før. Pst. Kilde: Oljeskattekontoret og Finansdepartementet. Utlignet skatt som andel av alminnelig inntekt før finansposter Pst Figur 4.6 Utlignet petroleumsskatt som andel av samlet alminnelig inntekt før finansposter Pst. Kilde: Oljeskattekontoret. 15

16 4.4 Petroleumsskattens betydning for offentlig forvaltnings samlede inntekter 8 Petroleumsskatten er en betydelig inntektskilde for offentlig forvaltning, jf. figur 4.7. Med unntak av inntektsåret 1998, hvor petroleumsskatten kun utgjorde 1,8 pst. av de offentlige inntektene, utgjorde petroleumsskatten i gjennomsnitt drøyt 4 pst. av offentlig forvaltnings samlede inntekter på 199-tallet. I perioden 1999 til 28 har det vært en kraftig vekst i provenyet fra petroleumsskatten både som følge av økt oljepris, men også som nevnt fordi salget av SDØE-andeler har ført til at en større del av inntektene fra sokkelen kanaliseres gjennom skattesystemet. I perioden 1999 til 28 er petroleumsskatten som andel av offentlig forvaltnings samlede inntekter mer enn tredoblet. Petroleumsskattens andel av offentlig forvaltnings samlede inntekter 2, 18, 16, 14, 12, Pst. 1, 8, 6, 4, 2,, Figur 4.7 Petroleumsskatten som andel av offentlig forvaltnings samlede inntekter Pst. Kilde: Oljeskattekontoret og Statistisk sentralbyrå. 4.5 Petroleumsskattens andel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene 9 Figur 4.8 viser petroleumsskattens andel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene i perioden 1991 til 28. På 199-tallet utgjorde petroleumsskatten om lag 5 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene, mens denne andelen har ligget rundt 2 pst. i de senere år. I 28 utgjorde skatt ilignet ved Oljeskattekontoret hele 24 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene. 8 Med offentlig forvaltnings inntekter menes her alle typer inntekter til stat, kommune og fylkeskommune; inkl. skatter, avgifter, salg av SDØE-andeler og andre inntekter. 9 Samlede skatter & avgifter inkluderer alle typer skatter og avgifter i offentlig forvaltning. Begrepet dekker tre hovedposter: (1) Produksjonsskatter (inkl. mva.), (2) Trygde- og pensjonspremier, (3) Skatt på inntekt, arv, formue m.v. 16

17 Petroleumsskattens andel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene 25 2 Pst Figur 4.8 Petroleumsskattens andel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene Pst. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oljeskattekontoret. 4.6 Omfanget på petroleumsskatten sammenlignet med andre skatte- og avgiftsinntekter Den kraftige veksten i petroleumsskatten det siste tiåret, kan også illustreres ved å sammenligne provenyet fra petroleumsskatten med provenyet fra andre skatter og avgifter. I figur 4.9 sammenlignes utviklingen i petroleumsskatten med utviklingen i skatt på øvrige selskaper, eller etterskuddspliktige selskaper 1, og i figur 4.1 sammenlignes utviklingen petroleumsskatten med utviklingen i provenyet fra trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Mens det på 199-tallet ikke var noen vesensforskjell mellom nivået på skatt fra petroleumssektoren og fra øvrige norske selskaper, har provenyet fra skatt på petroleumsselskaper økt langt mer enn provenyet fra skatt på øvrige selskaper på 2-tallet, jf. fig I 28 utgjorde provenyet fra selskapsbeskatningen ekskl. petroleumsselskap, dvs. om lag 218 selskaper, mindre enn en fjerdedel av det samlede provenyet fra selskapsbeskatningen. 1 For å bli regnet som etterskuddspliktig skattyter, må eierne av selskapet ha begrenset ansvar for gjelden til selskapet. Eieren må også ha plikt til å levere selvangivelse, jf. ligningslovens kapittel 4. 17

18 Utviklingen i skatt på petroleumsselskap og på øvrige selskap Mill. kroner Petroleumsskatt. Mill. kroner Skatt øvrige selskaper. Mill. kroner Andel petroleumsskatt ift. samlet selskapsskatt. Pst. Figur 4.9 Utviklingen i proveny fra skatt på petroleumsselskap og på øvrige selskap Kilde: Oljeskattekontoret og Skattedirektoratet. I figur 4.1 sammenlignes utviklingen i provenyet av petroleumsskatten med hhv. utviklingen i provenyet av trygdeavgiften, merverdiavgiften og arbeidsgiveravgiften. Figuren viser at provenyet fra petroleumsskatten ble høyere enn fra merverdiavgiften i 25. Figuren viser videre at petroleumsskatten utgjør om lag det dobbelte av inntektene fra arbeidsgiveravgift og trygdeavgiften i Pst. Provenyet av petroleumsskatten og andre skatter 3 25 Mill. NOK Trygdeavgift Arbeidsgiveravgift Merverdiavgift* Petroleumsskatt Figur 4.1 Provenyet av trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og petroleumsskatt Kilde: Skattedirektoratet og Oljeskattekontoret. 18

19 QKT ríäéí~äáåöéê=ñçê=äéíéìíöáñíéê= For å redusere inngangsbarrieren for deltakelse i sokkelvirksomhet og dermed legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting, ble det fra og med 25 innført nye regler som innebærer at selskapene kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av pådratte leteutgifter for så vidt disse ikke overstiger årets underskudd. Beløpet fastsettes for det enkelte år i forbindelse med likningsbehandlingen. I tråd med intensjonene har antallet selskaper som deltar på sokkelen økt betydelig etter dette. Figur 4.11 viser utviklingen i antallet og andelen selskap som får utbetalt skatteverdien av letekostnadene siden innføringen av ordningen i 25. Siden innføringen av ordningen har det vært en tredobling i antallet selskap som får utbetalt skatteverdien av letekostnadene. Utvikling i utbetalinger av letekostnader Antall Pst. Antall petroleumsselskap som fikk utbetal letekostnader Andel av petroleumsselskapene som får utbetalt letekostnadene Figur 4.11 Utviklingen i antall og andel petroleumsselskap som fikk utbetalt skatteverdien av letekostnadene Kilde: Oljeskattekontoret. Utbetalingene av skatteverdien av leteutgifter har i takt med økningen i antallet leteselskaper, økt betydelig siden innføringen av ordningen, jf. figur I innføringsåret ble det utbetalt om lag 42 mill. kroner over ordningen, mens samlet utbetaling i 28 blir på om lag 6,3 milliarder kroner til 38 selskaper, hvorav 19 selskaper vil motta over 1 mill. kroner hver. Av disse vil om lag halvparten få utbetalt 3 mill. kroner eller mer. Figur 4.12 viser også reduksjonen i utbetalingene som følge av kontorets gjennomgang av selskapenes påstand. For 28 er selskapenes krav om utbetaling redusert med 211 mill. kroner i forbindelse med ligningskontrollen. 19

20 Utviklingen i utbetaling av letekostnader Utbetaling av letekostnader.mill. kroner Samlet utbetalig for letekostnader. Redusert utbetaling av letekostander etter ligningskont. Figur 4.12 Utbetaling av leteutgifter og redusert utbetaling som følge av ligningskontroll Kilde: Oljeskattekontoret Redusert utbetaling etter lign.kontr. MIll. kroner 2

21 5 Statens pensjonsfond Utland (SPU) Statens pensjonsfond - Utland (SPU), tidligere Statens petroleumsfond («Oljefondet»), ble opprettet ved lov i 199 og har som formål å forvalte den norske finansielle formuen som stammer direkte fra petroleumsvirksomheten. Finansdepartementet er ansvarlig for forvaltning av fondet, men har delegert utførelsen av den løpende forvaltningen til Norges Bank. Alle fondets midler er plassert i utenlandske obligasjoner og aksjer. 5.1 Ressursrenten og avsetninger til SPU Begrenset tilgang på ikke fornybare olje- og gassressurser danner grunnlaget for en ekstraordinær avkastning til arbeidskraft og kapital, utover den som er vanlig i andre næringer. Denne ressursrenten kan betraktes som inntekter uten opphav til produktiv virksomhet. Ressursrenten er mao. ikke inntekt ordinær forstand, men må ses på som et mål på omplassering av olje- og gassressursene fra bakken til banken. Figur 5.1 viser utviklingen i ressursrenten i petroleumssektoren som andel av BNP. Ressursrenten 11 er anslått til om lag 18,4 pst i 28, eller om lag 467 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på vel 33 pst. eller nær 117 milliarder kroner fra 27. Ressursrenten i 28 er like høy som rekordnivået i 26. Pst Ressursrenten i petroleumssektoren målt som andel av BNP Figur 5.1 Utviklingen i ressursrenten i petroleumssektoren Pst. I prinsippet skal hele ressursrenten overføres eller avsettes til SPU, men i retningslinjene for bruken av petroleumsinntekter er det åpnet for at bruken i det enkelte år må tilpasses konjunktursituasjonen. Med andre ord i gode tider holdes det igjen på bruken av petroleumsinntekter, mens det i dårligere tider er åpnet for at det kan brukes mer enn den forventede fondsavkastning eller normalavkastningen. Dette innbærer at avsetningene til SPU i enkelte år kan være både høyere og lavere enn ressursrenten. 11 Statistisk sentralbyrå definerer ressursrenten som driftsresultat i petroleumssektoren inklusive indirekte skatter, fratrukket kapitalslit og antatt normal realavkastning på 4 prosent på kapitalen. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 21

22 Siden loven om SPU trådte i kraft i 199, har statsregnskapet vist overskudd fra og med Det første innskuddet i fondet var derfor overskuddet for Figur 5.2 viser at avsetningene til fondet på 199-tallet, eller overskuddet på statsbudsjett inkl. rente- og utbytteinntekter fra fondet, varierte mellom 3 milliarder kroner i 1995 til om lag 8 milliarder kroner i Samlet for årene ble det avsatt 26 milliarder kroner. Petroleumsskatten utgjorde til sammenligning samlet sett om lag 145 milliarder kroner på 199-tallet. På 2-tallet har avsetningene til fondet økt betydelig, og for årene har avsetningene vært høyere det enkelte år enn avsetningene samlet sett var på 199-tallet. På 2-tallet er det avsatt til sammen om lag 21 milliarder kroner på fondet. Samlet for årene 1995 til 25 er det avsatt om lag 2 36 milliarder kroner på fondet. Avsetning til Statens pensjonsfond - Utland og utlignet petroleumsskatt Mrd. kroner Avsetninger til statens pensjonsfond-utland. Statsregnskapet. 28- kroner Utlignet petroleumsskatt. 28-kroner Figur 5.2 Utviklingen i avsetningene til Statens pensjonsfond - Utland (SPU) og petroleumsskatten kroner. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oljeskattekontoret Uviklingen i beholdningsverdien av SPU og akkumulert petroleumsskatt Ifølge statsregnskapet for 29 var beholdningsverdien av SPU ved inngangen av året milliarder kroner, jf. figur 5.3. Veksten i SPU har som nevnt vært særlig høy i de senere år som følge av den høye ressursrenten, jf. figur 5.1. At petroleumsskatten i perioden 1995 til 28 har vært en viktig faktor for veksten i SPU, framgår også av figur 5.3. I perioden er utlignet petroleumsskatt på til sammen milliarder kroner. 22

23 Utviklingen i Statens pensjonsfond - Utlands beholdningsverdi og akkumulert utlignet skatt over perioden 1995 til Mrd. kroner Akkumulert utlignet skatt 28-kroner. Mrd. kroner Beholdning på statens pensjonsfond - Utland ved inngangen av året 29. Figur 5.3 Utviklingen Statens pensjonsfond - Utland (SPU) og akkumulert utlignet petroleumsskatt Milliarder 28-kroner. 5.3 Anslått formue av den framtidige petroleumsvirksomheten Finansdepartementet anslår totalformuen av framtidig petroleumsvirksomheten i Nasjonalbudsjettet for 21, dvs. definert som nåverdien av framtidig årlig kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fra og med 21, til milliarder 21-kroner. I tråd med tidligere praksis er det lagt til grunn en realrente på 4 pst. i beregningene av denne formuen. Statens del av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås til 4 89 milliarder 21-kroner. Den anslåtte formuen gir grunnlag for en permanentinntekt på om lag 19 milliarder kroner, hvorav statens andel utgjør om lag 164 milliarder kroner. 23

24 6 Om ligningen 6.1 Antallet fravikelser ved ligningsbehandlingen Figur 6.1 viser at antallet fravikelser ved ligningsbehandlingen i perioden Ved ligningsbehandlingen for 28 har Oljeskattenemnda vedtatt fravikelser fra selskapenes selvangivelser på i alt 25 enkeltpunkter. Fravikelsene gjelder delvis uomtvistelige feil som selskapene har gjort, og delvis gjelder de spørsmål der nemnda er uenig i selskapenes regnskapseller skatterettslige vurderinger. Antall fravikelser Figur 6.1 Antall fravikelser i perioden 1998 til 28. Kilde: Oljeskattekontoret. 6.2 Økt inntekt som følge av Oljeskattekontorets gjennomgang av petroleumsselskapene Inntektstillegg i særskatten utgjorde i alt 1,8 milliarder kroner i 28. Figur 6.2. viser at inntektstilleggene i de senere å har blitt noe mindre. En vesentlig årsak til dette er bl.a. at de såkalte nedstengningssakene som har vært en gjenganger over flere år, og som har resultert i betydelige tillegg, har falt bort som følge av ny lovgivning. Merk for øvrig at figuren kun viser inntektstillegg for selskap som er i skatteposisjon eller som kommer i skatteposisjon med inntektstillegget. For selskap som kommer i skatteposisjon når inntektstillegget inkluderes, er videre kun den delen av inntektstillegget som blir gjenstand for skatt inkludert. Selskap som er og som forblir i underskuddsposisjon med inntektstillegget, er i sin helhet utelatt i figuren. 24

25 Inntektstillegg med særskatt 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Figur 6.2 Inntektstillegg med særskatt i perioden 1998 til 28. Milliarder kroner Kilde: Oljeskattekontoret. 6.3 Tilleggesskatt som følge av fravikelser Figur 6.3 viser samlet tilleggsskatt som Oljeskattenemda har ilagt selskapene som følge av uriktige eller ufullstendige opplysninger i perioden 2 til 28. For inntektsåret 28 ila Oljeskattenemnda 3 selskaper tilleggsskatt for ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Til sammen utgjorde tilleggsskatten 13 millioner kroner for 28. For 27 ble det ilagt kun én halv mill. kroner i tilleggsskatt. Tilleggsskatt. Mill. kroner Figur 6.3 Tilleggskatt i perioden Mill. kroner. Kilde: Oljeskattekontoret. 25

26 7 Vedlegg - petroleumsskattereglene 1) Særregler ved beskatningen a) Skattesatser Av inntekt fra sokkelvirksomhet skal det betales alminnelig selskapsskatt, som de siste årene har vært 28 pst. Beregningen av alminnelig inntekt tar utgangspunkt i skattelovens vanlige regler i den utstrekning ikke annet følger av særreglene i petroleumsskatteloven. I tillegg skal det svares særskatt av virksomheten. Denne er begrunnet i de spesielt gode fortjenestemulighetene ved sokkelvirksomhet (grunnrenten). Satsen fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak, og har vært 5 pst. siden Sokkelselskapenes marginalskatt er derved 78 pst. I beregningsgrunnlaget for særskatten gis det et særskilt fradrag kalt friinntekt, jf. nedenfor. På grunn av friinntekten er gjennomsnittlig skattesats lavere enn marginalskattesatsen. b) Normpriser Selskapene selger ofte utvunnet petroleum til beslektede selskaper. For ligningsmyndighetene ville det vært en svært vanskelig oppgave å vurdere om avtalt pris for det enkelte salget var markedsmessig. For å unngå dette problemet gir derfor loven hjemmel for at det kan fastsettes normpriser som ved ligningen skal erstatte den faktiske inntekten fra salget. Normprisen fastsettes av Petroleumsprisrådet, og skal tilsvare den prisen petroleum kunne vært omsatt til mellom uavhengige parter. Hittil har det bare vært fastsatt normpriser for råolje. Bruk av normpris fører til at faktisk salgsinntekt blir skattefri i den utstrekning den overstiger normprisen, mens en lavere salgsinntekt vil innebære at selskapet beskattes for en inntekt det ikke har hatt. c) Avskrivninger De viktigste driftsmidlene i sokkelvirksomheten, nemlig rørledninger og produksjonsinnretninger, kan avskrives med inntil 16 2/3 pst. årlig, med andre ord lineært over 6 år. Også starttidspunktet for avskrivning er gunstigere for disse driftsmidlene enn for andre, idet avskrivning kan påbegynnes etter hvert som utgiftene blir pådratt. Ved tilvirkning av for eksempel en plattform kan det derved foretas avskrivninger også i byggeperioden. De særlige avskrivningsreglene gjelder bare for faste anlegg på sokkelen. Andre driftsmidler avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven. d) Friinntekt Friinntekten er et særlig inntektsfradrag i grunnlaget for beregningen av særskatten. Friinntekten beregnes på grunnlag av de samme investeringene som kan avskrives over 6 år, jf. ovenfor, det vil si av investeringer i produksjonsanlegg og rørledninger. Den kan derfor anses som et ekstra avskrivningsfradrag i særskattegrunnlaget. Friinntekten utgjør 7,5 prosent i 4 år, dvs. til sammen 3 prosent. e) Finansposter Med virkning fra inntektsåret 27 foreligger det nye regler som begrenser retten til skattemessig fradrag for finansposter i særskattepliktig inntekt. Etter de tidligere reglene skjedde det en forholdsmessig fordeling av netto finansposter (finansutgifter minus finansinntekter) mellom hhv. sokkeldistriktet (78 prosent skatt) og landskatteregimet (28 prosent skatt). Fordelingsnøkkelen var basert på skattemessige formuesverdier. For å motvirke insentivet til høyest mulig gjeld skjedde det dessuten en avkorting av fradraget i sokkelinntekt dersom selskapet hadde en regnskapsmessig egenkapitalandel som var lavere enn 2 prosent. Etter de nye reglene gis det fradrag for renteutgifter og valutaposter som tilhører rentebærende gjeld, men begrenset til en gjeld som tilsvarer 5 prosent av skattemessige sokkelverdier. Rentebærende gjeld beregnes som et gjennomsnitt gjennom året, og det skal anvendes gjennomsnittlige valutakurser dersom gjelden er i utenlandsk valuta. Andre finansposter enn dem som henføres til sokkeldistriktet, kommer til fradrag 26

27 eller til inntekt med en skatteeffekt lik den alminnelige selskapsskattesatsen primært i landskatteregimet, men på sokkelen dersom det ikke foreligger tilstrekkelige inntekter på land. I tilknytning til den nye bestemmelsen om beregning av sokkelfradraget er den tidligere regelen om avkorting som følge av lav regnskapsmessig egenkapitalandel, opphevet. f) Overdragelser Dersom overdragelser på sokkelen skulle vært behandlet etter vanlige regler, kunne de skattemessige effektene blitt betydelige til selskapenes fordel eller ulempe. For å unngå at skattereglene skal virke som insentiv eller disinsentiv til omstruktureringer, er det gitt regler om at overdragelser ikke kan skje uten at Finansdepartementet har samtykket i de skattemessige virkningene. I såkalte 1-vedtak fastsetter departementet skattemessige vilkår for den enkelte overdragelsen for å sikre provenynøytralitet. g) Underskudd og utbetalingsordning Underskudd i sokkelvirksomhet fremføres med tillegg av rente som legges til det akkumulerte underskuddet ved utgangen av hvert inntektsår. Ved realisasjon av virksomheten, eller ved sammenslutning av selskapet med et annet, kan underskuddet overføres til det overtakende selskapet. Tilsvarende regler gjelder for ubenyttet friinntekt. I den grad et sokkelunderskudd skyldes utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster, kan selskapet som et alternativ til underskuddsfremføring årlig kreve utbetalt fra staten skatteverdien av direkte og indirekte utgifter av denne art. Ved opphør av sokkelvirksomhet kan selskapet kreve utbetaling av skatteverdien av udekket underskudd. Reglene tar sikte på å senke inngangsbarrierene for nye selskaper på sokkelen. h) Terminskatt Sokkelselskapenes løpende skatteinnbetalinger kalles terminskatt. Terminskatten blir fastsatt på basis av det enkelte selskapets opplysninger om forventet inntekt det aktuelle året. Med virkning fra inntektsåret 28 skal terminskatten betales i seks terminer hhv. 1. august, 1. oktober og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. april og 1. juni i det påfølgende året. Det er anledning til å gjøre høyere innbetalinger enn de utskrevne beløpene. Etter ligningsbehandlingen avregnes innbetalt terminskatt mot utlignet skatt. Restskatt skal innbetales (og overskytende skatt skal utbetales) tre uker etter utlegging av ligningen. Det er gitt bestemmelser om renteberegning for å motvirke at selskapene skal se seg tjent med at terminskatten blir fastsatt for lavt. i) Forhåndsuttalelser Sokkelselskapene kan be om bindende forhåndsuttalelse fra Oljeskattenemnda vedrørende de skattemessige virkningene av en konkret, forestående disposisjon. Denne ordningen er i hovedsak tilsvarende den ordningen som gjelder innenfor det alminnelige skatteregimet. I tillegg er det innført en mulighet for å be om en bindene uttalelse fra Oljeskattekontoret om hvilken pris som vil bli lagt til grunn ved ligningen for en konkret avtale om salg av naturgass til et beslektet selskap. 2) Petroleumsskattemyndighetene Oljeskattekontoret ble opprettet som et sentralskattekontor i Kontoret holder til på Brynseng i Oslo. De første årene hadde kontoret en underavdeling i Sandnes, men denne ble senere skilt ut som et selvstendig kontor (Sentralskattekontoret for Utenlandssaker). Oljeskattekontoret har 46 ansatte og ledes av oljeskattedirektør Torstein Fløystad. Alle saksbehandlere ved kontoret er siviløkonomer, sosialøkonomer eller jurister. Kontoret er administrativt underlagt Skattedirektoratet, men står faglig direkte under Finansdepartementet. Kontorets primære oppgave er å være saksforberedende organ for vedtak som fattes av de særskilte nemndene. I tillegg har kontoret betydelige oppgaver ved rettssaker om ligningsfastsettelsen. Kontoret yter også bistand til Finansdepartementet i forskjellige sammenhenger. 27

28 Avgjørelser under ligningsbehandlingen tas av Oljeskattenemnda. Nemnda kan også fatte endringsvedtak om tidligere års ligningsfastsettelser. Oljeskattenemnda har fem medlemmer og ledes av advokat Ragnar Østensen. Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans for avgjørelser som er fattet av Oljeskattenemnda. Klagenemnda har syv medlemmer og ledes av lagdommer Anne Magnus. 28