Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg

Transkript

1 Planprogram Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg Nore og Uvdal kommune Dagalifjellet utarbeidet av Areal + AS Utlagt til offentlig ettersyn av formannskapet

2 Innholdsfortegnelse: INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET FØRINGER FOR PLANARBEIDET RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET LOKALISERING/ BESKRIVELSE NASJONALE RAMMER REGIONALE RAMMER KOMMUNALE RAMMER MÅL FOR PLANARBEIDET - KOMMUNEDELPLAN FOR DAGALIFJELLET STRATEGIER FOR PLANARBEIDET MÅL FOR ARBEIDET MED KOMMUNEDELPLANEN HOVEDMOMENT I PLANARBEIDET UTBYGGING OG BOSETTINGSMØNSTER NÆRINGSUTVIKLING HYTTEUTBYGGING LANDBRUK STEDSUTVIKLING FRILUFTSLIV, NATUR- OG MILJØVERN KULTURMILJØ OG KULTURMINNER SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP GEOLOGISKE RESSURSER UNIVERSELL UTFORMING KONKLUSJON KONSEKVENSUTREDNING AV PLANEN METODE KRAV TIL INNSPILL PLANPROSESSEN ORGANISERING OG MEDVIRKNING FREMDRIFT Side 2

3 INNLEDNING Planprogrammet er tredelt. Del 1 gjør rede for formålet med planarbeidet samt rammer og retningslinjer som gjelder for planarbeidet. Del 2 omhandler hvilke forhold som skal behandles i planen og utredes i konsekvensutredningen. Del 3 beskriver planprosessen. Planprogrammet er det første formelle dokumentet i prosessen som fører fram til en ny plan - i dette tilfellet en ny kommunedelplan. Planprogrammet skal også avgrense hvilke problemstillinger som skal tas opp i planen og hvilke som skal avvente videre planlegging og utredning. Hjemmelen for planprogram i kommuneplanprosessen går fram av plan- og bygningsloven (pbl.) 11-13: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Forskrift om konsekvensutredninger etter pbl., 6 Plan- eller utredningsprogram og 7 Høring, behandling og fastsetting av program, gir også juridiske og innholdsmessige rammer for planprogrammet. Planområdet 433 km 2 vist her: Side 3

4 DEL 1 1. Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å komme fram til en plan for langsiktig forvaltning av arealene i området Dagalifjellet. Kommunedelplanen skal være grunnlaget for arealpolitikken som skal føres, og planen - skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene (pbl. 11-5). Mer konkrete mål går fram senere i planprogrammet. Planprosessen fram mot godkjenningsvedtaket er viktig og vil gi forankring av planen hos politikere og innbyggere. Planprosessen er nærmere beskrevet i kapittel. 5. Prosjektet inngår som en del rulleringen av kommuneplanens arealdel i Nore og Uvdal kommune. Fra Slåtteli med Ruaåsen og Bergsjøåsen i bakgrunnen 1.1. Føringer for planarbeidet Nore og Uvdal kommunes målsettinger for utarbeidelse av kommunedelplan for Dagalifjellet: Kommunedelplan for Dagalifjellet skal bygge på kommunens satsingsområder: Folkehelse og bolyst - Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggerne og potensielle innflyttere i alle aldre - Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Side 4

5 - Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil - Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Næringsutvikling og arbeidsplasser - Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, - Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden - Nore og Uvdal skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte. Prosjektet inngår som en del rulleringen av kommuneplanens arealdel i Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune ligger øverst i Numedal med ca innbyggere. Kommunen har betydelige utmarksarealer, også innover Hardangervidda. Kommunen rullerer for tida kommuneplanens arealdel, som delplaner. - områdene mellom Uvdalselva i sør og Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden i øst og nord. Området består av store LNF-områder med noe spredt fritidsbebyggelse og noe høyere konsentrasjon av fritidsbebyggelse på Dagalifjellet. - Det er to alpinsenter innenfor planområdet, og deler av Øvre Uvdal er satsingsområde for reiselivsutvikling i Nore og Uvdal kommune. - Uvdal er ei aktiv fjellbygd med levende kulturlandskap, og mange, små gårdsbruk. - Planområdet inkluderer tettstedene Rødberg og Uvdal. - Arealet for det aktuelle området er daa. Planprosessen fram mot godkjenningsvedtaket er viktig og vil gi forankring av planen hos politikere og innbyggere. Prosessen er nærmere beskrevet i kap Rammer og retningslinjer for planarbeidet 2.1. Lokalisering/ beskrivelse Nore og Uvdal kommune ligger øverst i Numedal med ca innbyggere. Kommunen har betydelige utmarksarealer, også innover Hardangervidda. Kommunen rullerer for tida kommuneplanens arealdel, som delplaner. Planområdet Dagalifjellet dekker et areal på 433 km2, og omfatter området mellom Uvdalselva i sør/sørvest (samt Uvdal Alpinsenter), Lågen og Tunhovdfjorden i øst, Pålsbufjorden og mot kommunegrensa i nord samt noe av fjellområdet vest for RV40 og Torsetlia/Vasstulan. Planområdet inkluderer tettstedene Rødberg og Uvdal. Uvdal er ei aktiv fjellbygd med levende kulturlandskap, og mange små gårdsbruk. For Rødberg sentrum er det godkjent reguleringsplan i april Store deler av planområdet ligger innenfor grensene til forslag til Regional plan for Hardangervidda. Dette er en fylkesdelplan som omfatter 3 fylker, Buskerud, Telemark og Hordaland. Styringsgruppa oversendte 9. juni 2011 et enstemmig planforslag til behandling i tre fylkesting. Planen er senere vedtatt av alle 3 fylkesting. Dette planforslaget legger føringer for utarbeidelse av kommunedelplan for Dagalifjellet. Øvre Uvdal er satsingsområde for tyngre reiseliv i kommunen, og det ligger 2 alpinanlegg i planområdet med tilknyttende fritidsbebyggelse. Dette området ligger som reiselivssone i forslag til regional plan for Hardangervidda og inngår i kommunedelplan for Dagalifjellet. Øvrige deler av planområdet består av eksisterende fritidsbebyggelse langs FV 40 over Dagalifjellet, spredt fritidsbebyggelse og setereiendommer gjennom Smådøldalen til Rødberg. Side 5

6 2.2. Nasjonale rammer St.meld. nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Overordnet mål er å øke matproduksjonen i takt med etterspørselsveksten og opprettholde selvforsyningsgraden. Videre målsettinger er landbruk i hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regional-politikken: Meldingen inneholder mål, ambisjoner og rammer for et videre arbeid med distrikts- og regionalpolitiske utfordringer. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand: Meldinga legger vekt på at strandsoner, snaufjell og jordressurser skal vernes mot inngrep og utbygging. Den nasjonale arealpolitikken for areal og transport, for tettsteder, landskap, jordvern og hytteutbygging går derfor fram av dette dokumentet. Naturmangfoldsloven Ny lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) trådte i kraft 1. juli 2009, med unntak av kap. IV i loven. Den erstatter bla. naturvernloven. Formålet med loven er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern Regionale rammer Statlige og regionale retningslinjer for arealplanlegging: Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og planlegging (2008) RPR for vernede vassdrag (1994) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE retn.linje nr. 1/2008) Utkast til RPR for universell utforming - ikke vedtatt. Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommunedelplanen. Det kan gis grunnleggende bestemmelser om funksjonskrav, herunder universell utforming og tilgjengelighet til bygninger og arealer. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Retningslinje vedr. Flaum- og skredfare i arealplanar (2011) Regional planstrategi for Buskerud ( ) Vedtatt av fylkestinget i 2008 Visjonen er: En ønsket utvikling i Buskerud skal være bærekraftig og innovativ for å fremme næringsutvikling og bolyst. Satsingsområder: Klima og energi, Samferdsel med kollektivtrafikk, Satsingsområde for næringsutvikling, Læring hele livet, Kommuner med nedgang i folketallet, Hardangervidda, Vassdrag/vassbruk og Folkehelse. Regional delplan for reiselivet i Buskerud Vedtatt i fylkestinget høsten Planen slår fast at bærekraft skal ligge i bunnen for all fremtidig reiselivsutvikling i Buskerud. Andre satsningsområder er område- og reiselivsmålsutvikling, strategiske allianser, markedsføring og utvikling, produkt- og konseptutvikling, kompetanse, rolledeling Side 6

7 Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Forvaltningsplanen omfatter fem vannområder, herunder Numedalslågen. Godkjent av alle berørte fylkeskommuner i 2009 og endelig godkjent ved Kgl.res Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen består av de 7 ordførerne i regionen, herunder Nore og Uvdal kommune. Representantskapet består av formannskapene i de 7 kommunene. Regionrådet er et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene som skal: Arbeide for utvikling av regionen gjennom større grad av forpliktende samarbeid Ivareta interessene til regionen overfor fylket, stat og andre organer på regions-, fylkes- og riksplan Profilere regionen som et attraktivt boområde, arbeidsmarked og opplevelsesregion Arbeide for samordning og effektivisering av den kommunale tjenesteproduksjonen i regionen Utarbeide forslag til strategier for utvikling av regionen der regionen skaper verdier i samspillet teknologi-natur-kultur Regional delplan for Hardangervidda Vedtatt av fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Hordaland høsten Miljøverndepartementet ga fylkeskommunene i oppdrag, jfr. brev datert 12. april 2007, å utarbeide en plan som fastsetter langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. De vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Planene vil være et ledd i oppfølging av regjeringens samlede politikk for fjellområdene. Regional delplan er utarbeidet av de tre fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Hordaland. Hovedformålet med regional plan for Hardangervidda er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår. å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv. Det er gjennomført en bred lokal prosess med politisk behandling av lokale innspill i Nore og Uvdal. Dette førte til mange innspill fra grunneierhold, og flere av disse var i form av et samarbeid. Reiseliv og fritidsbebyggelse i øvre Uvdal og Dagalifjellet ble spesielt drøftet i forbindelse med planarbeidet. Planområdet Dagalifjellet er vist på plankartet til Regional plan for Hardangervidda Side 7

8 Planprogram kommunedelplan for Dagalifjellet Forstørret utsnitt som viser de forskjellige sonene i Dagalifjell-området. Kommunedelplan for Dagalifjellet er berørt av følgende soner: Sone C - Fjell og annen utmark. Dette er områder som ikke lenger vurderes som viktige områder for villreinstammen. Dagalitangen er en del av denne sonen. Retningslinjene åpner for videreutvikling av støler, etablering av næringsbygg for dokumenterbar næring, samt påbygg på eksisterende fritidsbebyggelse. Det tillates ikke nye fritidsbygg. SoneF - Fritidsbebyggelse. Denne sonen bærer preg av utbygging og er dominert av fritidsbebyggelse med gjennomgående grønnstruktur. I tillegg er noe service og reiselivsbedrifter etablert her. Områdene utløser mye ferdsel som må kanaliseres på en god måte. Sti- og løypeplaner skal være bindende for at disse områdene skal kunne videreutvikles. Retningslinjene åpner for at disse områdene kan videreutvikles, bebygges og fortettes. Omfang og lokalisering skal skje i kommunens videre planlegging, og rekkefølgekrav skal også vurderes. Det skal ikke etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting over tregrensa eller i det høyestliggende skogbeltet. Sone G - Reiseliv. Dette er områder som er dominert av reiselivsbedrifter og har store areraler for alpinanlegg, privat fritidsbebyggelse og grønne korridorer. Øvre Uvdal og Dagalifjellet er områder i planen. Bindende sti- og løypeplan skal følges mer med tanke på kanalisering av ferdsel. Retningslinjene åpner for at disse områdene kan videreutvikles, bebygges og fortettes. Omfang og lokalisering som i sone F Kommunale rammer Følgende kommunale planer ligger til grunn for arbeidet (navn og vedtaksdato for kommuneplaner): Kommuneplanens langsiktige del samfunnsdel , , sak 81/10. Kommuneplanens arealdel, , , sak 49/00. Utkast til bestemmelser - Føringer i påvente av endelige bestemmelser, Side 8

9 Kommuneplan for Nore og Uvdal samfunnsdelen Kommunedelplan for Dagalifjellet skal bygge på kommunens satsingsområder: Folkehelse og bolyst Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggerne og potensielle innflyttere i alle aldre Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Dagalifjellet fremstår i dag som et reiselivsområde. Denne utviklingen har forgått over lang tid, og er et resultat av bevisst satsing på Øvre Uvdal som område for tyngre reiselivsutvikling i Nore og Uvdal, og også gjennom reiselivsplan for Buskerud. Dagalifjellet er vist som område for reiselivsutvikling i Fylkesdelplan for Hardangervidda. Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med Prosjekt Masterplan Uvdal 2030 med den hensikt at en områdeplan skal utarbeides for Øvre Uvdal. Dette området er en del av kommunedelplanen for Dagalifjellet. Nore og Uvdal skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte. Arealplaner Arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal er godkjent i 26. juni I 2003 ble det bestemt at rullering av arealdelen av kommuneplan skulle skje gjennom utarbeidelse av 4 delplaner. Dette er senere utvidet til 6 delplaner. Kommunedelplan for Tunhovd - godkjent i 2006 Felles kommunedelplan for Trillemarka Rollag østfjell - godkjent i 2006 (deler av området er ikke godkjent) Kommunedelplan for Myrset Ånesgården - vedtatt i 2009 Side 9

10 Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest der ble planprogrammet vedtatt februar Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst m/ tettsted Norefjord har vært ute til offentlig ettersyn frem til , hvor det kom inn 75 innspill og merknader. Fylkesmannen har innsigelse til flere av byggeområdene. Kommunedelplan for Dagalifjellet m/tettsted Rødberg Andre arealplaner n(reg.planer/disposisjonsplaner) innenfor planområdet. Det er 77 PLAN-idnummer innenfor planområdet. Kart nedenfor hvor reguleringsplaner er markert med farga flater. Skiløyper er røde streker og turstier er grønne streker. Side 10

11 Plan ID Navn Vedtatt Merknad Nuten Seter Haugen - Kaggelien Syverud - Dagalifjell Brøstrud/Sønstebø Erstattet av ny plan, Bakkehaugan del Søre Brøstrud Slåtteli Seter Skogenområder Rødberg Uvdal Sentrum Trollstua Skytebane Vikangrend Uvdal Alpinsenter Gjermundrud boligfelt Slettemoen boligfelt Rødberg Sentrum Erstattet av ny plan, Øvre Smådøl Deler erstattet med nye planer Fønseth Numedal Høyfjellssenter Erstattet av ny plan Høk Smådølvollan motorbane Uvdal Alpinsenter Uvdal Alpinsenter - Nørstebø Buin Myran Skogen Gravikstrøm Øvre Korthaug Vestsida Risdalen/Mølhovda Lauvåsen Lunda Uvdal Alpinsenter Dagalifjell Hyttegrend Risdøla Brøstrud/Sønstebø Myrabakken Uvdal Alpinsenter - Bebyggelsesplan 14/ Uvdal Alpinpark Bakkehaugan del Uvdal Hyttegrend Høk Uvdal Herredshus Bekkeset - Frygne Larsseter Rødberg Fritidspark Erstattet av ID Brøstrudlia Rødberg Solheim Sameiget Bustrøm Vest Fjølabu Gallager - Frygne Side 11

12 Nordre Brøstrud Lomlia Nedre Bekkin Søre Bekkinseter Myrset Fausko del Fausko del Servicebygget Veraldrud Skogentippen Myran Bekkin Nuten Seterskog Uvdal Alpinsenter - Uvdaltunet Uvdal alpinkonsept leilighetsområde Fjellsnaret Bergsjø Myran felt H Alpinflata Lauvåsen Øst I Erstatter del av ID Del av Uvdal Hyttegrend Skogen Vest Nuten Seter Myran felt H2, H3, H Dagsvind Næringsområde Brugaard Myran II Erstatter del av ID Fjellsnaret Temaplaner og utredninger En rekke prosjekter/ registreringer er gjennomført: Kommunedelplan for stier og løyper, vedtatt i kommunestyret , sak nr 7/09. Vist i kommuneplanens arealdel. Kulturminneplan, vedtatt Vegplan, vedtatt i Trafikksikkerhetsplan, vedtatt Klima og energiplan, vedtatt Skogtakst er gjennomført for hele kommune inkludert miljøregistreringer. Tiltaksanalyse for Numedalslågen (fellesprosjekt gjennom Grønn Dal-samarbeidet) nov Kartlegging av biologisk mangfold (fellesprosjekt gjennom Grønn Dal-samarbeidet) Viltkartlegging. Dambrudsberegning utført av Numedals-Laugens Brugseierforening. Utmarksnæringer og LNF-begrepet i Nore og Uvdal, sluttført våren Side 12

13 2.5. Mål for planarbeidet - kommunedelplan for Dagalifjellet En positiv befolkningsutvikling er det viktigste for all videre vekst og utvikling i Nore og Uvdal. Deler av kommuneplanens satsningsområder kommer til anvendelse i denne kommunedelplanen. De viktigste utfordringene er: Bærekraftig utvikling - praktisering av vernepolitikken (bruk og vern) Utviklingen er bærekraftig når den nåværende generasjons behov ivaretas uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov. Fremtidig vernepolitikk må ikke bli slik at det hindrer gode samfunnsmessige utviklingstiltak. Lokal forvaltning må i størst mulig grad benyttes. Det må vektlegges mere samfunns- og næringsmessige interesser. Konkurransekraft/næringsutvikling Legge til rette for aktiv næringsutvikling. Kommunens totale attraktivitet er viktig, i tillegg til at lokalsamfunnet må ha tilgang på nødvendig arbeidskraft med rett kompetanse. Satsing på høyere kompetanse vil i fremtiden bli meget viktig. Nyskaping innen etablerte og nye næringer må prioriteres. Infrastruktur Utvikling av sti- og løypenettet og utvikling av vegnettet gjennom vedlikehold og utbedringer Strategier for planarbeidet De mest relevante utfordringer og strategiske satsingsområder for KDP Dagalifjellet er: Tilrettelegge for økt bosetting gjennom attraktive boligtilbud. Sikre arealer for videre næringsutvikling og som styrker bosettingen i kommunen. Legge til rette for en mest mulig bærekraftig hyttebygging innenfor definerte områder, som tar hensyn til bl.a. beite, natur og miljø. Gjennomføre en god planlegging i landbruks-, natur- og friluftsområder. Styrke en bærekraftig utvikling gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Rødbergs identitet som tettsted og regionalt senter skal styrkes. Tiltak for å fremme god folkehelse skal være prioritert oppgave. Disse vil i stor grad videreføres i målene som settes opp nedenfor Mål for arbeidet med kommunedelplanen Nore og Uvdal kommunes mål, som kommunedelplanen skal bidra til å oppfylle er: Planen skal gi rammer for en forsvarlig bærekraftig forvaltning av kommunens arealer. Planen skal gi grunnlag for en positiv utvikling i planområdet. Utvikling av reiselivet i Nore og Uvdal skal ha utgangspunkt i en natur- og kulturbasert opplevelsesregion. Planen skal vise muligheter for ny bosetting gjennom attraktive boligtomter tilknyttet grender/tun som tar hensyn til eksisterende bygningsmiljø og landskap. Planen skal vise areal med muligheter for utbygging av et variert næringsliv, både for nye etableringer og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Side 13

14 Planprogram kommunedelplan for Dagalifjellet Planen skal vise nye hytteområder i samsvar med overordna retningslinjer og i et omfang som står i forhold til eksisterende tomtereserve og forventa etterspørsel. Planen skal ta hensyn til Universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og samfunnssikkerhet og beredskap. Følgende hensyn skal ligge til grunn: Vern av dyrka og dyrkbar mark, biologisk mangfold, forsvarlig forvaltning av biologiske og mineralske ressurser og et mest mulig energi- og transporteffektiv utbyggingsmønster. Planen skal, på et tilpasset nivå, vise konsekvensene av nye utbyggingstiltak. DEL 2 3. Hovedmoment i planarbeidet Arealbruken i kommunedelplanen vil i all hovedsak vise eksisterende arealbruk i denne delen av kommunen. Kommunedelplanen vil derfor gi som resultat å la største delen av kommuneplanens arealdel bestå, og videreutrede og avklare mer avgrensede og konkrete deler av arealbruken i denne delen av kommunen på nytt. Hvilke nye deler som skal tas inn og utredes, er et politisk spørsmål. Det er derfor intensjonen at planprogram, planprosess og vedtak av planen brukes til å fastlegge en langsiktig arealpolitikk for denne delen av kommunen. Dette kapittelet av planprogrammet brukes til å avklare hva som skal være hovedmomentene i arbeidet. Dette vil gi føringer for hvordan arbeidet legges opp fra administrasjonens side. Side 14

15 3.1. Utbygging og bosettingsmønster Situasjonen De siste åra har boligbygging foregått med en blanding av spredt utbygging og noe tettbebyggelse i sentrumsnære områder. Mål Planen skal vise muligheter for ny boligutbygging som står i forhold til forventet behov. Det bør være tilgjengelige tomter i planperioden knyttet til etablerte boligområder og spredt utbyggingsområder / grender og tun. Utredningsbehov Ut fra en enkel boligbehovsberegning, må det avklares hvor mye nye arealer som trengs for ny boligutbygging i denne delen av kommunen. Det foreslås også å utrede om det kan være soner egna for spredt boligbygging etter pbl nr. 5a, der omfang og lokalisering er nærmere angitt Næringsutvikling Situasjonen Nore og Uvdal har et variert næringsliv, hyttenæringen og industriaktiviteten på Kongsberg har stor betydning for den positive utviklingen i de lokale næringene. Samtidig har det vært en betydelig reduksjon i antall aktive landbruksforetak, men likevel en mindre reduksjon enn nabokommunene i sør. Andelen offentlig sysselsatte var i %, den er høyere enn landsgjennomsnittet, men har sunket fra 52 % i Kommunesenteret i Rødberg med et bredt handelstilbud og Øvre Numedal som reiselivsdestinasjon er viktig for bosettingen og aktiviteten i næringslivet. Det er begrensa areal innen planområdet - det drives næringsvirksomhet på i dag. Mål Planen skal vise areal med muligheter for utbygging av et variert næringsliv, både for nye etableringer og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Utredningsbehov I planområdet må det gjøres avklaringer for nye utbyggingsarealer til næringsaktivitet, som utvidelsesmuligheter for eksisterende bedrifter og etableringer av nye, med særlig vekt på næringsområder i tilknytting til Rødberg. Side 15

16 3.3. Hytteutbygging Situasjonen Interessen for å utvikle hytte- tomter/områder i fjellet har vært økende de siste årene. En stor del av hyttene i planområdet har vært bygd ut med tradisjonell og lav standard. Dette bildet er under endring, og spesielt i området Øvre Uvdal er det etablert store områder for høystandardhytter. Hytteområdene kan også bygges ut i ei mellomstilling med felles gråvannsløsning. Mål Avklaring av nye hytteområder i kommunedelplanen skal foregå i samsvar med overordnede retningslinjer og i et omfang som står i forhold til eksisterende tomtereserve og forventet etterspørsel. Spesielt regional plan for Hardangervidda gir føringer for dette temaet. Utredningsbehov Nye eiendomsregistre gir mulighet for bedre oversikt over hyttetomtene - bebygde og ubebygde - i kommunen. En slik oversikt, sammen med planoversikt og antatt behov, vil være avgjørende for å vurdere hvor store arealer som evt. skal legges ut til nye hytteområder. Utredningen vil i stor grad innebære å sette sammen nåværende informasjon om eiendomsregistre og gjeldende reguleringsplaner og kommuneplan (arealdelen). Denne kommunedelplanprosessen bør brukes til å vurdere hvordan framtidige utbyggingsområder skal vises - som vanlige private tomter eller som utleie/ næringstomter som supplement til gardsdrifta eller annen næringsvirksomhet. Temaet kommunalteknisk standard egner seg for å utrede og avklare i kommunedelplanen. Plan- og bygningsloven gir muligheter for å sette inn hensynssoner der det ikke skal være tillatt å legge inn vann i hyttene dersom det er forhold i området som begrunner det. I hensynssone kan en også stille krav om fellesanlegg for vann og avløp Landbruk Situasjonen Jord- og skogbruket representerer en viktig del av næringslivet i kommunen, men sliter med nedgang i antall driftsenheter og stadig mindre økonomisk lønnsomhet. Landbruket i Nore og Uvdal har en betydelig rolle både som arealforvalter, matprodusent og som produsent av kulturlandskap, friluftsområder osv. I kommunedelplanen vil dette vises som LNF-områder med soner for prioritering av jordvern, seterområder, beitestrekninger, kulturlandskap, friluftsområder, eller områder egna for spredt bolig- og fritidsboligutbygging. Seterområdene har spesielle kvaliteter som kulturlandskap, men områdene er under press fra hytteutbygging eller ombygging av seterhusene. Avgangen av dyrka jord har vært begrenset. Mål Kommunedelplanen skal bidra til å sikre produksjonsgrunnlaget for jordbruket og skogbruket i kommunen. Forvaltninga av landbrukets arealressurser skal være i tråd med regionale og sentrale retningslinjer. Planen skal legge til rette for økt utnyttelse av jord-, skog- og utmarksressursene i et bærekraftig perspektiv, herunder bruk av bygningsmasse knyttet til utmark/ setre Utredningsbehov Avgrensing av hensynssoner og utforming av hensiktsmessige bestemmelser vil bli en viktig del av utredningsarbeidet for dette delområdet. Det bør vurderes om viktige produksjonsområder bør vises på temakart. Konklusjoner i LNF-prosjektet gjennomført i forbindelse med planprosessen knyttet til Regional plan for Hardangervidda brukes aktivt i utforming av plankart og bestemmelser. Det er angitt soner tidligere i planprogrammet som omfatter dette. Side 16

17 3.5. Stedsutvikling Situasjonen Kommunesenteret Rødberg ligger i planområdet. Deler av området er omfattet av reguleringsplan vedtatt Mål Videreutvikle grender med eksisterende og nye funksjoner etter en langsiktig målsetting med gode nærmiljøer med attraktive boligtomter. Utredningsbehov Arealbruken i deler av Rødberg er avklart gjennom vedtatt reguleringsplan i Videreutvikling, herunder kartlegge av boligbehov og behov for næringsareal knyttet til tettstedene, og særlig Rødberg må utredes som en del av denne kommunedelplanen Friluftsliv, natur- og miljøvern Temaet styres i stor grad gjennom sentrale vedtak og retningslinjer som legger føringer for lokal og regional planlegging. Kommunedelplanen vil innarbeide gjeldende planer for de tema som er nevnt nedenfor. Verna områder Innenfor kommunedelplanområdet Dagalifjellet finnes det ingen verna områder etter naturvernloven/naturmangfoldsloven. Verna vassdrag Rolv og Gvetaåi i Uvdal (verneplan IV) Vassdrag og strandsoner Nore og Uvdal kommune har håndhevet forbudet mot bygging i 100-meterbeltet langs vassdrag relativt strengt. Ny plan- og bygningslov har innskjerpet at det skal tas særlige hensyn i 100- meterbeltet langs sjø og vassdrag. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen i kommunedelplanen fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte tiltak ikke skal være tillatt (Pbl 1-8). Side 17

18 Viltområder og biologisk mangfold Temakart leveres fra Direktoratet for naturforvaltning og fra fylkesmannens naturtypekart og suppleres med lokalkunnskap. Kommunen har oversikt over Miljøregistreringer i skog (MIS). Villrein, leveområde. I regional plan for Hardangervidda er Dagalitangen tatt ut som villreinens leveområde. Løyper, stier, sykkelruter og friluftsområder Et viktig grunnlag for å kunne utøve friluftsliv både for fastboende og turister er tilrettelagte løyper, stier og sykkelruter i naturområder som er interessante og som gir opplevelser. I tillegg må planen avklare om det er deler av løypenettet som mangler lenker eller som kan være utsatt ved evt. brøyting av hytteveier eller lignende. Viktige friluftsområder, både i fjellområdene og i dalføret må sikres i plansammenheng. Nasjonal sykkelrute nr. 5 Numedalsruta - går gjennom Smådøldalen, se kart under: Syklistenes Landsforbund Skiløyper Dagalifjellet, utsnitt fra skiporet.no som viser maskinpreprarte løyper med gps-status Side 18

19 Mål Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser i planområdet på en aktiv og bærekraftig måte. Videreutvikle tilbudet innen friluftsliv. Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter. Øke informasjonsaktiviteten i forhold til biologisk mangfold. Hindre forfall og gjengroing av seterområder. Utredningsbehov Avgrensing av hensynssoner, legge inn nye tiltak, stier/løyper og utforming av hensiktsmessige bestemmelser. Systematisere og vurdere DN s registrerte biomangfold Kulturmiljø og kulturminner Nore og Uvdal kommune er rik på kulturminner både fra nyere og eldre tid. Kommunen har utarbeidet en kulturminneplan vedtatt av kommunestyret I arbeidet med kulturminneplanen er det også utarbeidet en database der kulturminnene er kartfestet, og denne informasjonen skal knyttes til kommuneplanen gjennom et temakart over alle kulturminnene som finnes innenfor planområdet. Det er også ønskelig å knytte bestemmelser til kulturminneplanens vernekategorier 1. Svært høy og 2. Høy. Uvdal stavkirke i Kirkebygda viktig kulturlandskap Mål Ivareta og forvalte mangfoldet i et rikt og variert kulturlandskap. Øke informasjonsvirksomheten i forhold til kulturminner i kommunen, med økt fokus på formidling etter prinsippene om vern gjennom bruk Utredningsbehov Avgrensing av hensynssoner kulturmiljø og utforming av hensiktsmessige bestemmelser i forhold til virksomhet og bruksressurser i områdene. Side 19

20 3.8. Samfunnssikkerhet og beredskap Kartlegging av fareområder foregår i regi av statlige fagdirektorat og data gjøres tilgjengelig kommunevis. Det skilles mellom områder med naturrisiko og områder med virksomhetsrisiko. Områdene skal vises som hensynssoner i plankartet, men det kan også være aktuelt å samle disse i temakart. Mest aktuelt er å vise naturrisiko i form av flomutsatte områder, rasutsatte områder (jord, stein, snø). Radonutsatte områder er ikke registrert systematisk i Nore og Uvdal. Generelt kan det i planlegging være fruktbart å skille mellom konsekvenser for planen og konsekvenser av planen. Det vil si at tidlig kartlegging av områder med fare, risiko og sårbarhet vil gi føringer for hvordan planen utformes, mens de områder som planen viser for ny utbygging skal gjennomgå ei risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen av planen. Mål Å forebygge uønskede hendelser og minske konsekvensene dersom de skulle oppstå. Utredningsbehov Gjennom lokal kunnskap, registre og nasjonale baser skal alle fareområder kartlegges og evt. synliggjøres i planen. ROS-analyser skal alltid gjennomføres Geologiske ressurser Det er en sparsom kartlegging av grus- og steinressurser i Nore og Uvdal som helhet. Dette gjør forvaltning av råstoffene vanskeligere. Det må vurderes om kommunen skal gjennomføre ei grundigere kartlegging av sand, grus og pukk. Mål Ha kortest mulig transportavstand vedr. innkjøring og utkjøring av råstoff/overskuddsmasser. Hensyn til landskap og inngrep skal veie tyngst i forhold til nye uttak. Utredningsbehov Kartlegge potensielle områder for fjell-/grusuttak og utforme bestemmelser i forhold til disse Universell utforming Universell utforming (UU) er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. I kommunedelplanen vil det være aktuelt å fastlegge rammer for UU i forbindelse med områder for bebyggelse og anlegg, for samferdselsanlegg og for grønnstruktur. Mål Dagalifjellet og Rødberg skal bli enda mer tilgjengelig og UU-bestemmelsene skal følges i forbindelse med ny planlegging/utbygging. Tilrettelegge spes. prosjekt innenfor området slik at alle som har spesielle behov får anledning til å delta. Utredningsbehov Innarbeide bestemmelser i kommunedelplanen. Registrere evt. spesielle behov som kan bidra til at enkeltprosjekt kan gjennomføres med hjemmel i kommunedelplanen. Dette kan eks. være tiltak i forbindelse med friluftsliv og aktiviteter. Side 20

21 3.11. Konklusjon I arbeidet med kommunedelplan for Dagalifjellet skal det legges vekt på følgende: Legge til rette for en mest mulig bærekraftig hyttebygging innenfor definerte områder, som tar hensyn til bl.a. beite, natur og miljø. Viktige områder for grøntstruktur, kultur, natur, landbruk og friluftsliv skal sikres i planen På grunnlag av antatt behov skal det sikres arealer for attraktive boligområder. I tillegg skal det utredes om det kan være områder egna for spredt boligbygging i planen. Næringsarealer må sikres for nye og eksisterende bedrifter. Utvikling av Rødberg som tettsted. Geologiske ressurser skal sikres og masseuttak søkes lagt slik at konfliktnivået blir lavt og transportbehovet begrenses. 4. Konsekvensutredning av planen Plan- og bygningslovens 4-2 annet ledd setter krav om konsekvensutredning: For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Det skal skilles mellom konsekvensutredning av planen som helhet og konsekvenser av bestemte utbyggingstiltak i planen. Det er utarbeidet forskrift til loven som gir nærmere regler for innhold og prosess ved konsekvensutredninger Metode For nye utbyggingsområder eller hvor det er foreslått en større endring av arealbruken, skal det lages en verdi- og konsekvensvurdering. For hvert av områdene skal det gjennomføres en forenklet verdivurdering. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konflikter knyttet til endring av arealbruken, skal konsekvensene vurderes. Vurderinger av verdi og konsekvenser skal baseres på kjente registreringer i kommunen, hos regionale myndigheter, faglig skjønn, befaringer i området og andre kjente opplysninger. I verdi- og konsekvensvurderingen bør følgende tema vurderes: Natur- og miljøressurser: Naturverdier, biologisk mangfold Jord- og skogbruksinteresser Landskap Kulturminner, kulturmiljø Forurensing, støy Evt. andre miljøkonsekvenser Samfunn: Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge Samfunnssikkerhet Tettstedsutvikling Infrastrukturbehov Næringsliv og sysselsetning Universell utforming Side 21

22 Disse temaene skal vurderes med en kortfattet beskrivelse og en sammenfatning etter en firedelt skala. For hvert område skal det vurderes hvor verdifullt området er for hvert tema. Deretter skal konsekvensene ved den foreslåtte arealbruk vurderes. Følgende skala benyttes ved vurdering av områdene: Verdivurdering Konsekvensvurdering Verdien vises med 1 til 4 stjerner - 4 = Svært store negative konsekvenser * = Liten verdi - 3 = Store negative konsekvenser ** = Middels verdi - 2 = Middels store konsekvenser *** = Stor verdi - 1 = Små negative konsekvenser **** = Svært stor verdi 0 = Ingen konsekvenser + 1 = Små positive konsekvenser + 2 = Middels store positive konsekvenser + 3 = Store positive konsekvenser + 4 = Svært store positive konsekvenser I de tilfeller hvor det ikke er mulig å vurdere verdier eller konsekvenser skal det heller ikke føres opp noen vurderinger. Det inngår en beskrivelse av konsekvensene og selve tiltaket i hver vurdering. Alle tiltakene med vurderinger vil bli illustrert med kart og fortrinnsvis foto fra det aktuelle stedet. Utgangspunktet er at denne framstillingen, sammen med tekstdelen til planen skal tilfredsstille kravene i 8 i forskrift om konsekvensutredninger. Side 22

23 4.2. Krav til innspill Ved private innspill om nye byggeområder innen kommunedelplanområdet, stilles det krav til dokumentasjonen som skal følge innspillet, jfr forskrift om konsekvensutredning 6 femte ledd. Nye innspill skal gjøre rede for følgende: 1. Områdebeskrivelse Hjemmelshaver(e) / grunneier (e) Størrelse i dekar Nåværende arealbruk (utmark/innmark, eksisterende bebyggelse) Terreng, vegetasjon, vassdrag (gjennomsnittlig helning, markdekke, vegetasjonstype, bekker, vann) Eksisterende adkomstveger, stier, løyper 2. Foreslått ny arealbruk Arealbruksformål etter plan- og bygningsloven 11-7 og evt. hensynssoner 11-8 Begrunnelse for endret arealbruk Antall nye enheter Tomtestørrelser, utnyttingsgrad Teknisk standard på veg (helårs- eller sommerveg), vann og avløp (separate eller offentlig anleggstilknytning) 3. Tenkt gjennomføring av planen 4. Vedlegg Tidshorisont for oppstart av detaljplanlegging og utbygging Mulige konsekvenser for lokale miljøverdier, friluftsinteresser og samfunnsinteresser. Kart i målestokk 1:5.000 eller bedre, kan tas ut fra kommunens kartportal: og det bør helst legges foto av området ved søknaden. Underskrift av grunneier(e) og forslagsstiller. Innspill kan avvises hvis de ikke er tilstrekkelig dokumentert jfr. kravene som er nevnt ovenfor. Innspill til kommunedelplan for Dagalifjellet sendes til Nore og Uvdal kommune, eller gjerne på e- post til postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no innen den fristen som er angitt i oversendingsbrevet. Side 23

24 DEL 3 5. Planprosessen Arbeidet med kommunedelplanen kan være en krevende øvelse. Gjennom den betydning planen har for kommunens innbyggere og for lokalt, regionalt og sentralt forvaltningssystem, er en god planprosess avgjørende for at planen skal ha legitimitet i alle grupper Organisering og medvirkning Forslag til kommunedelplanen utarbeides av engasjert konsulent Areal + AS i samarbeid med kommuneadministrasjonen, som samarbeider i internt planforum. Næring, miljø og kommunalteknikk har det daglige ansvaret og forbereder den politiske behandlingen av planen i Formannskapet. Kommunestyret vedtar planprogram og endelig plan med bestemmelser og konsekvensutredning. Kap 5 i plan- og bygningsloven setter krav om medvirkning i planleggingen, både for befolkningen generelt, for særskilte grupper som krever spesiell tilrettelegging, for private og offentlige organisasjoner og for lokale, regionale og statlige myndigheter. I begrepet medvirkning ligger også at planmaterialet skal være lett tilgjengelig og forståelig. Prosessen vil vekselsvis åpne og lukke seg. I de åpne fasene vil det bli arrangert åpne møter for innbyggerne og andre berørte. Mot de regionale og statlige myndighetene foregår mye av medvirkningen gjennom regionalt planforum Fremdrift Handling Planprogram Tidsrom Utarbeiding og behandling januar-mars 2012 Off. ettersyn / kunngjøring av oppstart april-mai 2012 Regionalt planforum Fastsetting, vedtak planprogrammet juni 2012 Kommunedelplan medvirkning - forslag Utarbeiding av første forslag til plan og KU mai sept Drøftinger i politiske og adm. fora, Grendemøter for lag, organisasjoner og særskilte grupper Regionalt planforum Ferdig og oversending planforslag Formell behandling Første gangs behandling, Offentlig ettersyn Andre gangs behandling Vedtak av kommunedelplanen i KST Side 24