Forvaltningsplan for fv 63 Geirangervegen, objekt nr 146 i Vegvalg, Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.

Transkript

1 Statens vegvesen Forvaltningsplan for fv 63 Geirangervegen, objekt nr 146 i Vegvalg, Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Bilde 1 Geirangervegen med alle sine buktningar i storslagen natur Revidert LARROD Gj.gått LMR For vidaresending LMR teb Region midt, Sunnmøre distrikt HAVARD LIVRUI

2 2 Region midt, Sunnmøre distrikt HAVARD REV. ENDRING - ERSTATNING DATO SIGN. KONTR. INNHALD 1 GODKJENNING: 3 2 IDENTITET: 3 3 GENERELT: Formålet med forvaltningsplanen Overordna mål med vern av objekta i Verneplanen Vernemyndigheit: Prosedyrar i Statens vegvesen: 4 4 OBJEKTET: Lovgrunnlag: Verneverdi: Formål med vernet: 5 5 SKILDRING: Skildring av vegminnet Skildring av området 5 6 FØRESEGNER: Generelle Kva er tillate Kva er ikkje tillate 7 7 PLANAR: Det må søkast dispensasjon frå vernemyndigheitene for alle andre tiltak: Behov og planar for tiltak på sikt: 8 8 VEDLEGG: Rekkverkstypar Kart: 10

3 3 8.3 Foto 11 1 Godkjenning: Forvaltningsplan godkjend av Riksantikvaren Dato: 2 Identitet: 2.01 NVP nr: Namn: Geirangervegen Nr. viser til objektnummer i Vegvalg Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (2002), ISBN , ( der objektet er nærare omtala og identifisert med foto og kart. I tillegg ligg alle relevante opplysningar, fotografi og kartkoordinatar i register ved Vegdirektoratet Kilometrering Vegnr., hp. og kilometer Frå 1) Fv63 HP01 km 5,0 2) Fv63 HP01 km 19,50 til 1) Fv63 HP01 km 19,50 2) Fv63 HP02 km 0, Koordinatar EUREF 89, med UTM sone 33 Fra X 1) ) Y 1) ) Koordinatar EUREF 89, med UTM sone 33 Til X 1) ) Y 1) ) Bru nr G.nr. /b.nr Bygning nr GAB 2.10 Kategori Veg, bru 2.11 Type objekt Køyreveg med hvelvbru 2.12 Eigar Statens vegvesen 2.13 Byggeår Region(ar) Region midt 2.15 Distrikt/ Sunnmøre 2.16 Fylke(r) Møre og Romsdal 2.17 Kommune(r) Stranda 2.18 Fylke nr Kommune nr Stadnamn Geirangervegen og Knuten (bru) 2.22 Registreringsdata, referansar 2.23 Vedtakstidspunkt 2.21 Lokalt namn Geirangervegen og Knuten V Distribusjon Region, jf 2.14 og distrikt jf i tillegg til Miljø- og planveven 2.25 Dokumentet er lagra slik: Arkivert i Sveis

4 4 3 Generelt: 3.1 Formålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er ei oppfølging av vernevedtak etter Lov om Kulturminner (KML) og ei utdjuping og presisering av verneformålet, samt eit praktisk hjelpemiddel til å oppretthalde og fremje verneformålet. Planen skal sikre ei heilskapeleg forvaltning ved å gje nærare konkrete retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehald, når det gjeld vern, gjenoppretting og vidareutvikling av objektet. Forvaltninga skal sikre at dei kulturhistoriske verdiane som knyter seg til objektet blir tekne vare på både på kort og lang sikt. 3.2 Overordna mål med vern av objekta i Verneplanen Fredinga /vernet har som formål å sikre og verne eit utval vegar, bruer og vegrelaterte bygningar og anlegg med teknisk utstyr, installasjonar m.m. som er representative for den historiske utviklinga av vegnettet i Noreg frå omkring 1537 og fram til i dag. Kulturminna er av nasjonal interesse og er knytt til Statens vegvesens si verksemd over heile landet. Det grunnleggande prinsippet for vedlikehald av objektet er å bevare mest mulig av den definerte tilstand. 3.3 Vernemyndigheit: Kulturminneloven Riksantikvaren er sakshandsamar for saker som er knytt til bygg og anlegg som er freda etter 15, 19 eller 22a. 3.4 Prosedyrar i Statens vegvesen: Alle tiltak, ut over dei som dette dokumentet gir høve til, som vedkjem bygg og anlegg som anten er freda etter KML eller regulert til bevaring etter PBL - skal meldast til Vegdirektoratet v/ Miljøseksjonen. Dette skal gjerast så tidleg som råd og før planarbeidet startar, sidan vernet er og skal vere ein grunnleggande premiss som legg føringar for aktuelle løysingar. Miljøseksjonen deler på oppgåvene mellom seg og Norsk vegmuseum på fylgjande måte: - Miljøseksjonen har ansvar for vegar, bruer og bygningar i drift. - Norsk vegmuseum har ansvar for nedlagde vegar, bruer og bygningar. Desse to seksjonane kan elles gi råd med (for)tolkingar og/eller råd i planprosessen. Dei gjennomfører handsaminga mot vernemyndigheitene. Alle godkjende tiltak skal dokumenterast i samsvar med det som blir bestemt spesifikt for tiltaket. Tiltak som følgje av naudssituasjonar skal straks meldast til Miljøseksjonen, jf. nedanfor. Dette skal dokumenterast på vanleg måte i vegvesenet sine ordinære arkivsystem. Dersom objektet eller anlegget vert selt ut av statens eige, skal fredinga tinglysast, jf. KML 22 nr. 5. Vilkåra i 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, og 22 nr. 4 gjeld tilsvarande. Fredingsvedtaket blir lagra hos Riksantikvaren, fylkeskommunen, kommunen, Vegdirektoratet.

5 5 4 Objektet: 4.1 Lovgrunnlag: Kulturminneloven Heimla i lov av 9. juni 1978 nr. 50: Lov om kulturminner 22a, jf. 15, og forskrift av 9. februar 1979 nr om fagleg ansvarsdeling mm etter kulturminneloven Verneverdi: Objektet har nasjonal verdi som veghistorisk kulturminne. Vegbyggingsteknikk/arkitektonisk verdi: Veganlegget ble sett på som stor ingeniørkunst med si plassering i landskapet og med landets første trafikkmaskin Knuten. Samfunnshistorie: Veganlegget fekk gullmedalje på Verdsutstillinga i Paris i 1900, og går for å vere eit av vegdirektør Krag sine store byggverk. Anleggets utvikling/endring: Vegen er representativ for utviklinga av vegnettet i landet og for den tids byggeteknikk og nyare endringar. 4.3 Formål med vernet: Formålet med fredinga er å bevare eit kulturminne som, då det vart bygd, var eit av Noregs største veganlegg. Fredinga omfattar vegens linjeføring, tverrprofil og vegutstyr. Inkludert i fredinga er vegens konstruksjon, hovuddelar, alle ytre og indre flater, sideterreng som murar, stikkrenner, rekkverk med alle detaljar med den overflatehandsaminga og det preg dei har. I tillegg omfattar vernet dei gamle vegsløyfene inkludert kvelvbrua. 5 Skildring: 5.1 Skildring av vegminnet Geirangervegen går i dag stort sett i same trase som den opphavlege, men under utbetringane på 1960-talet blei einskilde stader av vegen lagt om, og mindre parsellar blei liggande igjen som restar etter den første vegen. Ein av desse parsellane er Knuten der vegen går i sløyfe. Vegsløyfa vert mykje nytta av turistar. På fjellet er det restar etter gamle moldhus som vart brukt til lagring av jord som blei strødd på snøen for å hjelpe snøsmeltinga om våren. Vegen er vinterstengd, men er ein svært attraktiv turistveg. Vegen er ein del av rv 63. Strekninga er om lag 16,3 km lang. 5.2 Skildring av området Strekninga inngår i forslag til Nasjonal turistveg Geiranger-Trollstigen. Hovudverdien ved strekninga også i den samanheng ligg i å ta vare på og stadfeste det nære tilhøvet mellom spesiell fjell- og fjordkultur og den opphavlege vegføringa. Strekninga inngår i verdsarvområdet i Stranda kommune.

6 6 6 Føresegner: 6.1 Generelle - Forvaltning, drift og vedlikehald skal skje gjennom etatens ordinære styringsdokument og gjennom ordinære rutinar (jfr, H111), med dei avvik/særvilkår som det er gjort greie for i dette dokumentet. - Forvaltning, drift og vedlikehald skal skje på ein måte som er tilpassa objektet sin eigenart, med materialar og metodar, slik at objektet sine arkitektoniske og definerte kulturhistoriske verneverdiar blir oppretthaldne, jf. hensikt og føremål lenger framme. - Det må ikkje gjerast tiltak som kan motvirke formålet med vernet. - Ingen må rive, flytte, bygge på, endre, skifte material eller farger eller gjere andre endringar som går utover vanleg vedlikehald. - Det er ynskjelig å oppretthalde same bruk som på vedtakstidspunktet. - Objektet skal vedlikehaldes og driftast slik at det ikkje forfell. - Det er eigar som har ansvar for det daglege vedlikehaldet. Tiltak som i eventuelle naudtilhøve (ras, ulykker, flaum o.l..), må gjerast av omsyn til tryggleik eller av andre årsaker som vil kunne skade kulturminnet, kan gjennomførast utan dispensasjon. I slike situasjonar skal det, så langt det er mulig, takast omsyn til objektet sin verneverdi. Tiltak skal straks meldast til Miljøseksjonen som i sin tur varslar vernemyndigheitene. Tiltak ut over det som er nemnt i dette dokumentet, krev løyve av vernemyndigheit. I særlege tilfelle kan vernemyndigheitene gjere unntak dersom tiltaket ikkje fører til vesentlege inngrep i det freda kulturminnet. 6.2 Kva er tillate Strekninga HP01 km 5,0-19,50 får strengast vern. Strekninga HP01 km19,50 - HP02 km 0,10 har eit mindre strengt vern. Innanfor denne overordna todelinga gjeld fylgjande: Gjennomføre vanleg drift og vedlikehald (jf. Hb111). Setje i verk mellombelse strakstiltak for å førebygge skade av vatn, frost, råte, vind eller anna. Bygge opp att veggrunnen ved utgliding, fundamentering og setningsskadar m.m. under føresetnad at det er same utføring, materialbruk og utsjånad som tidlegare. Pr. dato (juni 2007) har særleg muren ved HP01 ca. km 12,8 (Uragjerdet) fare for utgliding (sjå foto). Reparere stikkrenner under føresetnad at synleg del (utføring, materialbruk og utsjånad) er som tidlegare. Reparasjon og skifte av rekkverk: Sjå også vedlegg 8.1 om ulike typar rekkverk. 1. Strekninga HP01 km 5,0 17,05. Snøtilhøva gir nokre stader behov for forsterka rekkverk. Ved reparasjon skal det nyttast anten type 1 eller 5. Type 4 og 7 er i dag ved to bruer. Ved utskifting skal desse erstattast med type Strekninga hp01 KM 17,05-19,5. Ved Flydalsjuvet utsiktspunkt (km 17,05-17,30) er det opphøgd skulder med gangrekkverk på utsida (type 8). Dersom dette rekkverket må skiftast på grunn av tekniske problem med vedlikehaldet (stålvaier), kan det nyttast rekkverk med anna utforming, men samstundes må det vere "luftig". Type 6 kan med fordel skiftast, i nærleiken av busetnad bør ein nytte type Strekninga HP01 km 17,50-. Type 6 bør endrast til type 9 eller 12 (der det er mykje gangtrafikk) gamle vegsløyfer. Tre av vegsløyfene skal rehabiliterast med stabbestein der dette framleis manglar (type 13, jf. vedlegg). Dette er HP01 ca km 6,1 / 6,7 / 15,5 (Knuten). Den fjerde vegsløyfa (Uragjerdet) HP01 ca km 12,85, har type 2, 13 og 14. Alle har behov for reparasjon, og skal skiftast med tilsvarande (lik utforming og materialbruk). Strekninga har fleire stopplommer, nokre er grusa. Somme stader er stopparealet utflytande.

7 7 Dette kan avgrensast og justerast ved hjelp av revegetering og/eller minimal utviding av stopparealet. Vegskråningar kan revegeterast der det er lagt på stein/pukk, t.d. ved Blåfjellbrakka. Sjå også foto. Djupvasshytta er utanfor fredingsstrekninga. I samband med oppgradering av uteområdet her er det tenkt ein gangtilkomst til Schwitterssvingen, HP01 km 5,1. Denne blir lagt utanfor vegarealet og tilpassa terrenget slik at det ikkje øydelegg linjeføringa. Ved Blåfjellbrakka (Objekt 147 i NVP, HP01 km 7,47) kan tilkomsten til brakka betrast ved parkeringsarealet vert utvida og avkøyringsområdet vert grusa. Ved Hestbrehola (HP01 km 9,1) skal det etablerast eit enkelt utsiktspunkt på utsida av vegarealet. Dagens utflytande og utfylte område skal utvidast MEN avgrensast betre enn i dag. Ved Hotell Utsikten (HP01 km 17,5-17,6) kan trafikk på fv63 bli betre avgrensa mot hotelleigedomen. Dette blir gjort ved å legge kantstein/fortau. Ved Hotell Union (HP01 km 20,0-20,1) kan trafikk på fv63 bli betre avgrensa mot hotelleigedomen. Dette blir gjort ved å legge kantstein/fortau. Ved hotellet er det tidlegare søkt om (og godkjent) ei justering av fv63. Vegen blir flytta noko nærare elva, jf. SVEIS 2004/ Trafikkareala på begge sider av fv63 kan regulerast for å gjere det ryddigare og meir oversiktleg. Frå Union Hotell og ned til sentrum (HP01 km20,0-21,0) kan det etablerast fortau, jf. SVEIS 2004/ Det kan gjerast tiltak ved MIL-tomta (HP01 km21,0). Nye kryss og avkøyrsler kan etablerast dersom dei kan godkjennast ut frå vegtekniske og tryggleiksmessige vurderingar. Utforminga må ikkje øydelegge vegen sin eigenart. Offentlege trafikkskilt skal i utgangspunktet vere etter gjeldande retningslinjer, jf. Hb050. Av estetiske omsyn kan plassering, storleik og valg av type ha avvik frå standard skilting. Oppsetjingsutstyr (jf. Hb062) kan avvikast med omsyn til deformasjon og energiabsorpsjon. Private skilt kan nyttast der dette er eit alternativ til offentlege trafikkskilt (gjeld vegvising). Fredinga inneber at godkjenning av slike skilt ikkje berre omfattar vurdering ut frå Veglova Kva er ikkje tillate Fjerne delar av veggrunnen, murar, element eller andre detaljar som til dømes stikkrenner m.m. som er nemnt i omfanget av fredingsvedtaket. Endre utsjånad ved tildekking eller endring av overflater, overflatehandsaming, annan materialbruk eller teknisk utføring. Montere tekniske anlegg eller konstruksjonar som medfører nye inngrep eller endring av utsjånaden. Skifte ut eller reparere element (rekkverk, murar, stikkrenner m.m.) på annan måte enn det er sagt i denne planen. Gjere utviding eller utbetring utan etter dispensasjon (sjå pkt.7) Reparere etter ras og flaum utan å konferere med byggherren. Utføre grunnarbeid og liknande som kan føre til setningar eller sprekkdanningar i byggverket. 7 Planar: 7.1 Det må søkast dispensasjon frå vernemyndigheitene for alle andre tiltak: Vernemyndigheita kan i særlege tilfelle gjere unntak frå fredinga og fredingsvilkåra for tiltak som ikkje fører til vesentlege inngrep i kulturminnet og som ikkje er i strid med formålet med vernet. Tilbakeføring der det er gjort endringar i seinare tid kan gjennomførast dersom det kan gjerast på eit sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjenning frå antikvarisk myndigheit. Om. prosedyre, sjå pkt 3.4

8 8 7.2 Behov og planar for tiltak på sikt: Evt. gjennomføring av desse tiltaka kan først gjerast etter godkjenning av vernemyndigheit, som dispensasjon, og ut i frå dei vilkår og rammer som vert sett. Vedkomande prosedyre, sjå pkt Vedlegg: 8.1 Rekkverkstypar Nr Rekkverkstype Parsell HP01 km 5,0-17,3 Parsell HP01 km17,3-19,5 Parsell HP01 km19,5- Gamle vegsløyfer 1 Vanleg rekkverk, tre- og stålstolpe 2 Lav betong (gammal, kvit) 3 Høg betong (New Jersey, grå 4 Lav betong for bru (gammal, kvit) 5 Betongkant med toppmontert vanleg rekkverk 6 Betongkant med stabb 7 Gammalt brurekkverk med sideplassert vanleg 8 Gangrekkverk med horisontalmontert stålvaier (nytt) 9 Steinkant med stabb og toppmontert tynt rør 10 Stabb og toppmontert tynt rør 11 Betongkant og gammalt brurekkverk 12 Betonkant med toppmontert to tynne og eitt tjukt rør (ny type) 13 Stabb 14 Stabb med sidemontert vinkeljarn 15 Gangrekkverk med horisontalmontert tynne rør

9 9 Type 1 Type 2 Type 3 Type 4 Type 5 Type 6 Type 7 Type 8 Type 9 Type 10 Type 11 Type 12 Type 13 Type 14 Type 15 Fotoliste: Type 1 12, 15: Svv Vidkon 2006 Type 13, 14: Håvard Parr Dimmen, 2006

10 Kart: Figur 1 Oversiktskart

11 Foto 1: Knuten 2: Veggarasje, HP01, km 19,55 3: Objekt 147, Blåfjellbrakka 4: Uragjerdet 5: Mur med utgliding,uragjerdet 6: Gammal vegsløyfe på fjellet 7: Trafikkareal ved Hotell Union 8: Strekning som kan få fortau 9: Trafikkareal, Hotell utsikten Fotoliste: 1. Historisk foto 2. Håvard Parr Dimmen, Håvard Parr Dimmen, Håvard Parr Dimmen, Håvard Parr Dimmen, Håvard Parr Dimmen, Svv Vidkon, Svv Vidkon, Svv Vidkon, 2006