Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat, Torget, 9711 Lakselv l l ÅRSRAPPORT utgiver:

Transkript

1 Årsrapport 2014

2 utgiver: Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat, Torget, 9711 Lakselv l post@fefo.no l forsidefoto: Anne Olsen Ryum design og ombrekning: Trykkeriservice AS 2 ÅRSRAPPORT 2014

3 Forord I 2014 har retningslinjer for forvaltning av elgjakt, sjølaksefiske og laksefiske i forpaktede vassdrag vært oppe til revisjon. Revisjon av innlandsfiskeforvaltningen startet opp i 2014 og vil sluttføres i I forbindelse med disse revisjonene er det holdt møter med brukere, rettighetshavere og andre interessenter før forslag sendes ut på høring. Dette viser hvordan FeFo tilrettelegger for medvirkning fra ulike interessenter, samtidig som FeFo er ansvarlig for at dette skjer innenfor rammen av Finnmarksloven. Vi er svært opptatt av å ha et godt samspill med lokalbefolkningen, brukere og Finnmarksbefolkningen for øvrig. Derfor arbeider vi stadig med å utvikle dette samspillet basert på de erfaringer vi høster og i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig. En ny forskningsrapport fra Norut Alta og UiT Norges Arktiske Universitet viser at det fortsatt er mange som er motstandere av FeFo og Finnmarksloven. Den lave støtten i befolkningen generelt skyldes i stor grad holdninger tilknyttet samepolitikken skapt i lang tid før Finnmarksloven ble vedtatt og før etableringen av FeFo. Dette er forhold FeFo ikke kan påta seg ansvaret for. Hvor stor støtte FeFo har i befolkningen har betydning for hva FeFo kan være både for det samiske samfunn og Finnmarkssamfunnet som helhet. Derfor er det viktig å arbeide målrettet med å øke forståelsen for FeFos rolle og hvilke muligheter FeFo gir fylket vårt. Ansvaret for dette kan ikke FeFo påta seg alene. Vi skal imidlertid gjøre det vi kan. I 2014 igangsatte vi et prosjekt med formål å gjøre FeFo bedre i stand til å kommunisere med sine omgivelser. Vi håper resultatene av dette arbeidet vil komme til syne allerede i 2015, selv om vi er klar over at dette er et langsiktig arbeid. Undersøkelsen viste at de som kjenner FeFo godt, våre brukere og kunder, er godt fornøyd med FeFo. De er tilfreds den service som FeFo gir og hvordan FeFo løser sine oppgaver. Det er et svært gledelig resultat for oss fordi dette er forhold vi har direkte innvirkning på. Dette viser at det arbeidet vi legger ned i å skape en god dialog med våre brukere og kunder bærer frukter. FeFo vil i framtiden fortsatt prioritere gode prosesser, samarbeid og dialog. Den organisasjonsmessige utvikling i FeFo har gjort det nødvendig med plass til flere ansatte på hovedkontoret i Lakselv. Etter grundig prosess for vurdering av ulike alternativ valgte styret å gå inn for at det skal bygges ett helt nytt bygg i Lakselv. Styret la særlig vekt på det langsiktige perspektivet i sin vurdering, samt de muligheter et nybygg vil gi. I 2014 er det også lagt betydelig med ressurser til å oppgradere saksbehandlingsog regnskapssystemene for å sikre at FeFo har gode digitale systemer. Dette er gjort for å ha effektive og framtidsrettede datasystemer som sikrer at vi kan levere gode tjenester til befolkningen på en tilfredsstillende og effektiv måte. Laksefisker i Vestre Jakobselv. foto: steinar normann christensen Mer om virksomheten vår kan du lese i denne årsrapporten. Lakselv 16. mars 2015 Jan Olli Direktør / tlf

4 årsrapport 2014 Hva er FeFo? FeFo er et selvstendig rettssubjekt som forvalter grunn og naturressurser mv. som den eier i samsvar med lovens formål og reglene i Finnmarksloven for øvrig. Konsekvensen av Finnmarksloven er at finnmarkingene gjennom FeFo utøver grunneierrollen, mens kommunale og statlige myndigheter utøver offentlig myndighet som setter de ytre rammer for hvordan FeFo kan utnytte grunn og øvrige rettigheter. FeFo må som alle grunneiere forholde seg til lover og regler som bestemmer grunneiers handlefrihet. FeFo er ikke et offentlig forvaltningsorgan og har heller ingen myndighetsrolle. Organisasjon Ved utgangen av 2014 hadde FeFo 36 ansatte inkl. 1 vikariat. Det er det samme antall ansatte som i FeFo er en kompetansedrevet virksomhet som forutsetter høy kompetanse innenfor spesielle fagfelt. Endrede krav fra samfunnet har over tid bidratt til at det stilles høyere krav til FeFo når det gjelder den kompetanse virksomheten er nødt til å anskaffe. Utfordringene er å rekruttere, samt holde på, kompetente medarbeidere. Det er stor konkurranse i arbeidsmarkedet om den fagkompetansen FeFo etterspør. FeFo har etablert en god og effektiv organisasjon som er tilpasset den aktiviteten som FeFo er ansvarlig for iht. Finnmarksloven og strategisk plan. Samarbeid med andre FeFo har et tett samarbeid med kommunene innenfor en rekke fagområder der kommunen er offentlig myndighet. Kommunen er bl.a. plan- og bygningsmyndighet, oppmålingsmyndighet, matrikkelmyndighet, landbruksmyndighet, viltmyndighet og friluftsmyndighet. FeFo gjennomfører jevnlig møter med kommunene i Finnmark, og ledelsen har i 2014 hatt møter med Hammerfest kommune, Nordkapp kommune, Kautokeino kommune, Kvalsund kommune og Vadsø kommune. FeFo har faste treffpunkt med fylkeskommunen og Sametinget hvor FeFos virksomhet drøftes. Brukerorganisasjonene utgjør en viktig samarbeidspart for FeFo, særlig innenfor jakt og fiske. Samarbeid og dialog med rettighetshaverne er også av stor betydning for FeFo. Utover dette har FeFo samarbeid med ulike institusjoner og organisasjoner. Sammensetning og arbeidet i FeFos organer Styrets sammensetning Styret har hatt følgende sammensetning i 2014: Oppnevnt av Sametinget: Leder Marit Kirsten Anti Gaup - Ronny Wilhelmsen som personlig varamedlem Nestleder Hartvik Hansen Mathis Nilsen Eira - Inger Lise Singer som personlig varamedlem - Ellinor Guttorm Utsi som personlig varamedlem foto: anne olsen ryum 4 ÅRSRAPPORT 2014

5 Oppnevnt av Finnmark fylkeskommune: Harald Larssen - Svein Oddvar Iversen som personlig varamedlem Bente Haug Raymond Robertsen - Veronica Andersen som personlig varamedlem - Ingolf Erling Eriksen som personlig varamedlem Arbeidet i styret Styret har avholdt 6 styremøter og behandlet 71 saker. Av viktige saker, som har vært behandlet i styret i 2014 kan nevnes: l 5-kilometersonen for utlendingers innlandsfiske l Revisjon av retningslinjer for storviltjakt l Finnmarkkommisjonens rapporter for felt 2 Nesseby, felt 3 Sørøya l Revisjon av retningslinjer for sjølaksefiske l Prosjekt på forbedring av informasjonsarbeidet (omdømmeprosjekt) l Finnmark kraft l Grunneieravtaler vind- og vannkraft (Vindkraft Nord AS, Porsa) l Formalisering av samarbeid mellom FeFo og Norges Jegerog Fiskerforbund og NJFF Finnmark l Revisjon av retningslinjer ved forpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen l Nye lokaler for hovedkontoret i Lakselv Saker av betydning som styret har fått orientering om er: l Tildeling elgjakt 2014 l Orientering ny småviltportal l Kartlegging innlandsfiske l Priser og prispolitikk l MIS (miljøregistrering i skog) i Pasvik l Skjønnssak ny sykehustomt i Kirkenes l Elgjakt i Anarjohka nasjonalpark l Sportsfiskets år 2014 l Stevninger for Utmarksdomstolen Styrets møter med andre Sametinget og fylkestinget oppnevner 3 medlemmer hver til styret. Siden oppstarten i 2006 har det vært gjennomført ett til to kontaktmøter på politisk nivå med Sametinget og fylkestinget. I 2014 har det blitt gjennomført 2 kontaktmøter på politisk nivå med Sametinget og fylkestinget. FeFo har utstrakt samarbeid med kommune gjennom året. I tillegg er dette samarbeidet formalisert gjennom en årlig ordførerkonferanse hvor en tar opp tema av felles interesse. Styret har i 2014 fått orientering fra følgende aktører: l Finnmark Miljøtjeneste AS l Finnmark Kraft AS l Protect Sapmi l Gambit H+K Strategies som orienterte om omdømmeprosjekt l Nussir ASA Styret har besøkt Metsä Hallitus (finske Statskog) i Rovaniemi. Kontrollkomiteens sammensetning Kontrollkomiteen hadde følgende sammensetning i 2014: Oppnevnt av staten: Leder Marianne Olssøn Oppnevnt av Sametinget: Klemet Erland Hætta - Varamedlem Hans Petter Graver - Varamedlem Åshild Joks Andresen Oppnevnt av Finnmark fylkeskommune: Eva Danielsen Husby - Varamedlem Einar Johansen Arbeidet i kontrollkomiteen Kontrollkomiteen er et internt organ i FeFo som skal føre tilsyn med styrets virksomhet. Kontrollkomiteen går systematisk gjennom alle styreprotokoller for å påse at styrets vedtak er innenfor Finnmarksloven og annen lovgivning. I tillegg skal kontrollkomiteen godkjenne FeFos årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. Kontrollkomiteen har holdt 3 møter i 2014, og behandlet 17 saker. Prioriterte arbeidsoppgaver i 2014 I tillegg til løpende drift har det i 2014 vært fokus på følgende: l Finnmarkkommisjonens rapporter for felt 2 Nesseby, felt 3 Sørøya og felt 5 Varangerhalvøya øst l Nye forpaktningsregler for lakseelver l Nye kontorlokaler i Lakselv l Innføring av nytt saksbehandlingssystem, regnskapssystem og Intranett Informasjon FeFo vektlegger av at organisasjonen er åpen og tilgjengelig for alle. Vi deler informasjon og har aktiv dialog med mange brukere via aktiv møtevirksomhet, bruk av hjemmesider, presse, sosiale medier og flere digitale kanaler. Vi har hele tiden fokus på å utvikle og vedlikeholde godt samspill, klar og imøtekommende holdning overfor ulike interessegrupper og samarbeidspartnere. FeFo arbeider kontinuerlig med å forbedre informasjonsarbeidet både internt og eksternt. I 2014 er det igangsatt et omdømmeprosjekt med ekstern bistand. / tlf

6 virksomhetsområder Sverre Pavel leder for grunn og rettigheter Gamme - kontraktløse bygg i Finnmark. foto: statens naturoppsyn FeFos virksomhet er delt inn i tre hovedområder grunn og rettigheter, næring og utmark. GRUNN OG RETTIGHETER FeFo har grunnbokshjemmelen og er eier av km 2. Eiendommene utgjør ca. 95 % av Finnmark fylkets landareal. Grunnforvaltningen er delt inn i følgende aktivitetsområder: l festekontrakter l festesøknader l eiendomssalg l eiendomsutvikling l eiendoms- og rettighetssikring I 2014 mottok FeFo i alt 1410 søknader om tillatelse til bruk av grunn og tilhørende rettigheter. Dette er på samme nivå som i Da det kom inn 1456 søknader. Festekontrakter FeFo har i overkant av aktive festekontrakter. Formålet med kontraktene er utleie av FeFo-grunn til ulike tomteformål slik som boligtomter, hyttetomter, landbruksjord og næringstomter. Fester betaler en årlig festeavgift for å disponere tomta. Kontraktsarbeidet består i saksbehandling i forbindelse med overføring av kontrakter når hus og hytter skifter eier ved salg eller arv, oppfølging av kontraktsvilkår, regulering og innkreving av festeavgift, oppdatering av festeregisteret og kontakt med advokater, eiendomsmeklere og Statens kartverk tinglysingen. I 2014 ble det ferdigbehandlet 428 saker om overføring av festerett. Det innebærer en oppgang på 14 % i forhold til Festesøknader Alle søknader om grunn eller rettigheter behandles i tråd med Finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. I 2014 mottok FeFo 32 søknader om boligtomt. Det er en oppgang i forhold til 2013 hvor det kom inn 26 søknader. Av de 32 er 18 innvilget. 6 var uaktuelle. 2 søknader er avslått. 5 har ikke svart eller betalt behandlingsgebyr. Det kom inn 49 søknader om hyttetomter i Det er samme nivå som i 2013 da det kom inn 50 søknader. 26 er innvilget, 13 er avslått og de øvrige er til behandling eller uaktuelle. Antall søknader om tilleggsjord eller beiteareal er 5. Det er en fortsatt nedgang fra 2013, da det kom 6 og i 2012 da kom 10 søknader. Av de 5 er 2 innvilget og 3 er til behandling. 6 ÅRSRAPPORT 2014

7 Eiendomssalg I 2014 kom det 89 søknader om kjøp av grunn. Det er en oppgang på 22 % fra Av de 89 søknadene er 43 innvilget og 23 avslått. De øvrige er tilbudt feste i stedet for kjøp, saken er fortsatt til behandling eller saken er avsluttet fordi søker ikke har akseptert tilbudet eller er avsluttet av andre grunner. De fleste sakene gjelder salg av bebygde boligtomter. Eiendoms- og rettighetssikring FeFo ble i 2014 stevnet som part i 32 nye jordskiftesaker. Til sammenlikning ble FeFo i 2013 stevnet i 30 saker. Det har over tid vært en økning i antall saker for jordskifteretten, noe som innebærer en god del merarbeid for FeFo. Sakene må forberedes, dokumenter innhentes og analyseres. På bakgrunn av dette må FeFos grunneierinteresser ivaretas i samtlige saker. FeFo har i 2014 etablert et prosjekt med bakgrunn i kommunenes eiendomsskattekrav. I forbindelse med kravene ble det avdekket en rekke bygg uten avtale med grunneier. I prosjektet følger FeFo dette opp systematisk kommune for kommune. FeFo samarbeider tett med den kommunale matrikkelmyndigheten som sitter på grunnlagsdataene. Resultatet av arbeidet blir enten at det opprettes festekontrakt med byggets eier eventuelt at det foretas arronderingssalg for å få deler av bygning på rett eiendom. En direkte følge av prosjektet blir at matrikkelen også blir rettet opp. FeFo, som stor og dominerende grunneier, bidrar aktivt i kommuneplanprosessene. Særlig er FeFo opptatt av å komme med relevante innspill til kommuneplanens arealdel og ivareta FeFos grunneierinteresser generelt. Kommuneplanen vil når den er vedtatt av kommunestyret bestemme hvordan arealbruken kan skje på all grunn i kommunen, både privat og FeFo-grunn. I 2014 har FeFo deltatt på en del møter om ulike planer. Bl.a. deltok FeFo på møte om konseptvalgutredning i Sør-Varanger kommune som gjelder valg av ny innfartstrase for E6 til Kirkenes. FeFo er en etablert part Geovekstsamarbeidet. I Geovekstprosjektene samarbeider mange parter blant andre Statens kartverk, kommunene, vegvesenet, kraftlagene og FeFo om både revisjon av eksisterende kart Geografiske oppmålinger i samarbeid med Geovekst. grafikk: kartverket / tlf

8 virksomhetsområder Samarbeidsprosjektet utsiktsrydding langs riksveiene. foto: helge molvig og nykartlegging. Gjennom et slikt spleiselag får man kartlagt større områder enn det partene alene kunne fått til. Et oppdatert og mer detaljert kartgrunnlag er en forutsetning for all samfunnsplanlegging. To nye Geovekstprosjekter ble startet opp i Den ene var ajourføring rundt Alta tettsted, det andre berørte restarealer i til sammen 12 kommuner. Her var eksisterende standard og alder varierende. Hovedsakelig dreide dette seg om stripekartlegging langs veistrekninger med utvidelser der det var behov. FeFo er part i Norge Digitalt, som er den nasjonale overbygningen for all innsamling og håndtering av stedfestet informasjon (geodata) i Norge. FeFo har et nært samarbeid med kommunene og Statens kartverk i Finnmark om kvalitetssikring av eiendomsdata (eiendomsgrenser, hjemmelsforhold m.v.) i matrikkelen. Eiendomsutvikling Det ble i 2012 fremmet en søknad fra Norterminal AS om opsjon på et ca dekar stort område på Tømmernesset i Sør- Varanger kommune. Arealet er tenkt utviklet 8 ÅRSRAPPORT 2014

9 til oljeomlastingsterminal. Forhandlingene startet opp på slutten av 2012 og ble sluttført i Resultatet var at det ble inngått en opsjonsavtale med Norterminal. Området var sammen med Pulkneset og forsvarets skyte- og øvingsfelt gjenstand for kommunal planlegging og omregulering i Planen ventes vedtatt i Det ble i 2014 foretatt utlysning av 5 ledige hyttetomter i Aitejohka i Tana og 4 ledige tomter i to eldre felt, Årøya i Alta og Store Molvik i Berlevåg. Det ble også tildelt 2 tomter i Aksla hyttefelt i Vadsø og noen tomter i Roddenes i Porsanger. Utviklingen går i retning av høyere standard i hyttefeltene. Dette krever mer omfattende planlegging under reguleringsarbeidet og medfører høyere opparbeidingskostnader. Konsekvensen blir at inngangsbillett for hyttetomtene er høyere enn tidligere. I tillegg kommer det jevnlig forespørsel om fremføring av strøm og veier i eldre hyttefelt. I en del tilfeller registreres veibygging uten at det på forhånd er innhentet nødvendige tillatelser fra FeFo som grunneier og kommunen som plan- og bygningsmyndighet. Oversikten nedenfor viser hvilke reguleringsplaner for hyttefelt som det har vært jobbet med i FeFo har i 2014 fortsatt arbeidet med å finne praktiske løsninger på driftsansvaret for infrastruktur (veger og parkeringsplasser) i etablerte hyttefelt. I den forbindelse ble det opprettet og registrert veilag i Aitejohka hyttefelt i Tana kommune. Sykehustomta i Kirkenes. foto: geir koppen, as oscar sundquist KOMMUNE Alta Kautokeino Tana HYTTEFELT Bolloseter, plan vedtatt Vuorasjavri, reguleringsendring søkt om flytting av 5 tomter Aksla, oppmåling av tre tomter i tråd med eldre plan TABELL 1. Reguleringsplaner for hyttefelt i / tlf

10 virksomhetsområder Kate Persen leder for næring NÆRING FeFos aktivitet innenfor næring er primært knyttet til mineraler, grus og pukk, naturstein, skogsdrift, vann- og vindkraft. Mineraler Finnmark har store mineralressurser. Det meste av ressursene er på FeFos grunn, og vi har ansvar for å stille områder til rådighet for uttak av masser til bygge- og anleggsbransjen, vegbygging og annen næringsutvikling. Her jobber FeFo i nært samarbeid med kommunenes planavdelinger og Mineraldirektoratet. Grus og pukk Økt byggeaktivitet i Vadsø har medført økt behov for grus og pukk innen kommunen. De fleste grustakene i Vadsø er snart tømt, og entreprenørbransjen etterspør nå nye uttak. I øvrige deler av fylket har behovet vært omtrent som de foregående årene. Strenge krav til masser til bruk ved asfalt- og betongproduksjon gjør at det er økt etterspørsel etter masser utvinnet av fast fjell. Mange av dagens grustak har ikke masser med tilstrekkelig kvalitet til en slik produksjon, og nye massetak i fast fjell vil i framtiden kunne gi kvaliteter som oppfyller kvalitets-kravene. Stor aktivitet i byggebransjen medfører stort forbruk av filler til betongproduksjon spesielt i Alta. Filler benyttes også i forbindelse med avfallsdeponering på Stengelsen. Dette behovet er i dag ikke dekket tilstrekkelig. Masser til utbedring av fiskerihavner I nasjonal transportplan har regjeringen satt av nærmere 300 mill. kroner til fiskerihavner i Finnmark. Flere av prosjektene omfatter utbedring eller bygging av molo. Dette vil kreve store mengder masse. I 2014 ble det utført utbedring av moloen i Breivikbotn. Blokkene er hentet fra Håen massetak. Andre arbeider på moloen skal fortsette i Arbeidet med å utbedre moloen i Berlevåg ble påbegynt i 2014, og skal sluttføres i Honningsvåg Maskinstasjon AS har levert masser fra «Kobbhullet» i Honningsvåg. De ønsker nå å overta Nordkapp kommunes uttak i Nordmannset, for uttak av nye masser til dette og andre tiltak i regionen. Oversikt fra Kystverket viser at det i årene framover skal utføres arbeid på moloene i Mehamn og Kamøyvær og senere også i Gamvik og på Svartnes. Her vil det være behov for store mengder masser. Bergverk MQ Granite AS tar ut steinprodukter av forekomsten grønn kvartsitt i Kautokeino. De har nå søkt om en reguleringsendring for å utvide sitt område. Denne er på høring og fortsatt ikke avgjort. Skiferindustrien i Alta har omorganisert sin virksomhet, der Alta Skiferbrudd SA står for uttak, og Minera Skifer AS står for videreforedling. Datterselskapet til disse to selskapene, Altaskifer AS er nå salgsleddet i Norge. Uttakene er som tidligere år. Kimberlitt AS har fortsatt avtale om leting etter mineralforekomster i Sør-Varanger kommune, og har nå søkt om tillatelse til boring i forbindelse med ressurskartlegging av diamantforekomster. Boringen er planlagt i Varangerstein AS tar ut masser fra uttaket i Nyelv, i 2014 blant annet som fundament til den nye skolen i Vadsø. Gruvedrift Et av verdens største kvartsittbrudd ligger i Austertana. Elkem Tana AS tar ut kvartsitt til ferrosilisiumindustrien i hele verden. Årlig 10 ÅRSRAPPORT 2014

11 Tømmertransport i Pasvik. foto: ole andré hestmo skipes det ut mellom 800 1,2 mill tonn kvartsitt. Med et årlig uttak på ca 1 mill tonn vil Elkem kunne drive 20 år framover. Forekomsten er større, og driften vil kunne utvides og fortsette også utover dette. Elkem Tana AS sysselsetter idag ca 40 ansatte. Gruveselskapet Sibelco Nordic på Stjernøya i Alta kommune er en av verdens største produsenter av mineralet nefelin syenitt. Virksomheten sysselsetter ca 100 ansatte. Det årlige uttaket er på ca 300 tusen tonn og forekomsten på hele tusen tonn. Nussir AS arbeider fortsatt med å få på plass de nødvendige tillatelsene fra myndighetene, for å kunne utvinne kobbermalm fra forekomstene på Nussir og Ulveryggen i Kvalsund. Forekomstene er uten sidestykke Norges største kobberforekomst noensinne. Kobbermalm er statens mineraler. Dersom det blir utvinning av kobbermalm vil Nussir måtte svare for en mindre grunneieravgift til FeFo (0,75 % av brutto omsetning). Vindkraft og Vannkraft Som grunneier har FeFo som målsetning at størst mulig andel av næringsutvikling og verdiskapningen kommer Finnmarkssamfunnet til gode. Nettopp derfor ble Finnmark Kraft stiftet i Selskapet er eid av syv kraftselskap i Finnmark, kraftselsekapet Ymber fra nord Troms og FeFo. Selskapet har til formål å utvikle, bygge, eie og drive produksjonsanlegg for vann- og vindkraft og er gitt eksklusiv rett til å utnytte vindog fallrettigheter på FeFo grunn. Bakgrunnen for at en slik avtale om enerett er inngått, er å sikre lokal utnyttelse av ressursene, der verdiskapningen tilfaller Finnmarkssamfunnet. Finnmark Kraft har gjennom hele 2014 jobbet med å prosjektere Hamnefjell Vindpark i Båtsfjord kommune. Planlagt byggestart var i 2015, men på grunn av lave priser på el-sertifikater er planlagt byggestart utsatt til Anlegget vil / tlf

12 Elkem Tana utskipningshavn. foto: elkem tana kunne produsere strøm for om lag hussstander. Havøygavelen vindpark drives av Arctic Wind et selskap i Finnmark Kraft konsernet. Anlegget har en kapasitet på 40,5 Mw, og har 16 turbiner I drift. I tillegg til å ha lykkes med driften siden overtagelsen i 2011, har virksomheten også gitt Finnmark Kraft nyttig erfaring. Aurora Vindkraft eies av Finnmark Kraft og Fred Olsen Renewablers. Selskapet fikk i januar 2013 konsesjon av NVE til bygging og drift av et vindkraftverk på inntil 180 MW i området ved Fálesrášša i Kvalsund. Klager på NVEs vedtak ble tatt til følge av Olje- og energidepartementet, som i 2015 avslo søknaden med endelig virkning. Raggovidda Vindkraftverk ble offisielt åpnet 25. september vindmøller er nå i produksjon på Rakkučearro i Berlevåg kommune. Som grunneier får FeFo grunneiervederlag fra Varanger Kraftvind, som er eier av vindkraftverket. Varanger Kraftvind eies av Varanger Kraft. I Finnmark har vi et 20 talls vannkraftverk i drift. Der FeFo eier fallrettighetene betaler kraftlagseierne en årlig avgift for leie av grunn og rettigheter til FeFo. Grunneieravgiften er en viktig inntektskilde for FeFo. Holdningen hos FeFo er at vi helst gjør avtaler med lokale selskap for å holde verdiskapningen i Finnmark. Finnmark Kraft, Ymber og Alta Kraftlag har søkt om konsesjon for utbygging av til sammen syv småkraftverk i fylket. Dette gjelder Hamnaelva kraftverk, Tverrfjordelva kraftverk, Kjerringelva kraftverk, Indre Erdal kraftverk, Korselva kraftverk, Bergsfjord kraftverk og Stjernevatn kraftverk. FeFo er dominerende grunneier i alle prosjektene. Det er ikke inngått avtale med FeFo for noen av småkraftverkene enda. 12 ÅRSRAPPORT 2014

13 Alta Kraftlag har søkt om utbygging av Langfjordhamn kraftverk i Loppa kommune. NVE har anbefalt saken ovenfor Olje- og energidepartementet. Utbygginga vil gi en årlig produksjon på omlag 16,5 GWh, tilsvarende strømbruk for om lag 825 husstander. Skog Fefo gjorde i 2012 en avtale med Allskog om taksering av barskogen i Sør-Varanger. Arbeidet vil avsluttes i Når skogtaksten er ferdig vil all barskog tilhørende FeFo være taksert. Takstene er nødvendig for å sikre en fornuftig og langsiktig forvaltning av ressursene. FeFo har i 2014 inngått nye avtaler om hogst av tynningsvirke i Pasvik, Karasjok, Porsanger og Alta. Med unntak av et lite volum sagtømmer går alt virke til varmesentraler i Sør- Varanger, Porsanger, Karasjok og Alta. En undersøkelse gjort i regi av Finnmark Treforum viser at det er interesse for skogsdrift i Sør-Varanger, mens det er svært få aktører i området. En lignende undersøkelse skal i 2015 gjennomføres for Vest-Finnmark. Vinteren 2014/2015 vil det bli hogd om lag m3 tømmer som skal benyttes til bioenergi. Det er liten etterspørsel etter sagtømmer. Det finnes fortsatt noen mindre sagbruk i drift i Finnmark, men der er liten rekruttering til denne næringen. All virksomhet i Pasvik vinterstid krever åpne skogsbilveier. FeFo utfører nødvendig vedlikehold og holder veiene åpne for tømmertransport. Her brukes både egne midler og offentlige skogmidler. Arbeidet med rydding av skog langs riksvegnettet i Finnmark er videreført i Utsiktsryddingen er et samarbeidsprosjekt mellom FeFo, Fylkeskommunen, Statens vegvesen, Skogbruksjefen og kommunene. Arctic Bio AS fra Alta har fått oppdraget i tiden I 2014 er det ryddet ca 560 dekar langs riksvegene i Alta, Tana, Porsanger, Sør-Varanger, Karasjok og Lebesby. Nærmest all vedutvisning skjer nå gjennom vedportalen no. I 2014 ble det registrert 1323 teiger i portalen, mot 1716 teiger i Kun et tyvetall av disse søknadene behandles nå utenom vedportalen. Hytter og ødestuer FeFo har i alt ni åpne hytter i Finnmark de fleste i Pasvik, men også i Karasjok, Porsanger, og Båtsfjord. I tillegg til disse har FeFo flere hytter i Pasvik der noen leies ut til ulike reiselivsbedrifter. En av disse, «Gjøkhotellet», brant dessverre ned 22. desember Hytten vil ikke bli bygget opp igjen. Grus og masseuttak til bl.a. veiutbygging. foto: lemminkäinen norge as / tlf

14 virksomhetsområder Einar Asbjørnsen leder for utmark Jeger tar pause i elgjakta. foto: ken-gøran grøtte pedersen UTMARK FeFo forvalter utmarksaktivitetene jakt, fiske og friluftsliv på Finnmarkseiendommen. Utmarksforvaltningen er delt inn i følgende aktivitetsområder: l Innlandsfiske l Laksefiske i elv l Sjølaksefiske l Storviltjakt l Småviltjakt l Friluftstiltak Finnmarksloven legger føringer for forvaltningen av utmarksaktivitetene. I tillegg har styret vedtatt nærmere retningslinjer for det enkelte produkt. I 2014 ble retningslinjene for storviltjakt, for forpaktning av laksefiske i elv og for sjølaksefiske revidert. Innlandsfiske Alle finnmarkinger fisker gratis etter innlandsfisk og trenger heller ikke et fiskekort. Personer bosatt utenfor Finnmark må kjøpe fiskekort for å fiske på Finnmarkseiendommen. Alle tall som presenteres her er på bakgrunn av fiskekortsalget. De som fisker gratis og dermed ikke trenger et fiskekort (finnmarkinger og tilreisende yngre enn 16 år og eldre enn 67 år) er ikke med i denne oversikten fiskekort ble solgt på Finnmarkseiendommen i kalenderåret Av disse var 4818 solgt til utlendinger og 1185 til bosatte i Norge. Det ble solgt 5141 kort til enkeltperson, og 862 familiekort. Familiekort gjelder for ektefeller/samboere og barn under 18 år. 14 ÅRSRAPPORT 2014

15 Antall solgte fiskekort Norske Utlendinger Totalt Fangst av laks i forpakta vassdrag Vekt laks i kg Antall laks FIGUR 1. Antall solgte fiskekort fordelt på nordmenn og utlendinger. FIGUR 2. Antall og kg laks fanget i elver på Finnmarkseiendommen Siden 2000 har det vært en jevn og stabil økning i antallet solgte fiskekort totalt. I 2014 ble det innført pliktig aktivering av alle dagskort, tredagers kort og ukekort. Dette ga FeFo en oversikt over fordelingen av fiskepresset mellom forhåndsdefinerte områder. Aktivering av innlandsfiskekort var delt opp etter kommunenivå. De kommunene som hadde flest aktiverte dager var Kautokeino, Porsanger, Alta og Lebesby. Laksefiske i elv FeFo forpakter bort fiskeretten i om lag 50 vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. I hovedsak forvaltes fiskeretten av lokale organisasjoner innenfor rammene av Lakse- og innlandsfiskeloven med forskrifter, Finnmarksloven og retningslinjer vedtatt av styret i FeFo. Sesongen 2014 ble nok en god sesong. I både antall og kg er det den nest beste som FeFo har registrert (figur 2). De lokale forpakterne jobbet godt også i 2014, og etter bred høring og mye diskusjon ble reviderte retningslinjer vedtatt av styret på høsten. Fangstene av sjørøye fortsetter å øke mens fangsten av sjøørret ble redusert med 45 % i forhold til Det jobbes med kartlegging av sjørøye rundt om i våre vassdrag, men det er lite fokus på sjøørret. Kunnskapen om disse to artene er fortsatt for dårlig til å kunne forklare endringene vi opplever. I 2014 ble det solgt fiskekort for 9,65 mill. kr. Dette er en liten økning siden i fjor. Av kortsalget henter FeFo inn forpaktningsavgift på 1,7 mill. kr. I 2014 ble det gitt kr i tilskudd til de forpaktende foreningene. Dette gikk i hovedsak til oppsyn og bestandskartlegging. Det ble også brukt til sammen kr på oppsynskurs og samling for forpakterne. Storviltjakt Storviltjakta på Finnmarkseiendommen omfatter i hovedsak elgjakt. I tillegg administrerer FeFo lisensfelling av bjørn, jerv og ulv, samt kvotejakt på gaupe. Forvaltningen av elgjakta er basert på 4-års-bestandsplaner. Hovedmålsetningen i bestandsplanen for var å stanse bestandsveksten og kontrollere de enkelte delbestandene ved jakt. I 2014 lyste FeFo ut 296 elgjaktfelt (inkl. 2 felt avsatt til opplæringsjakt) med en samlet kvote på dyr. FeFo gjenopptok jakta i Anarjohka, men denne gang som en mer ordinær jakt uten organisert helikoptertransport av jegere, utstyr og felt vilt. FeFo mottok elgjaktsøknader fra 415 jaktlag med til sammen 2147 jegere. Dette var en klar reduksjon fra foregående år, spesielt i antall søkerlag (488 jaktlag og 2262 jegere i 2013). Under jakta i 2014 felte jegerne til sammen 750 dyr, hvorav 9 dyr i Anarjohka. Dette er en fortsettelse av nedgangen etter de rekordstore uttakene i perioden (849 dyr i 2012, se figur 3). Flest elg ble felt i Tana kommune (ny fellingsrekord på 224 dyr). I den andre store elgkommunen Karasjok gikk antall felte dyr vesentlig ned i 2014 (148 dyr mot 189 i 2013). / tlf

16 virksomhetsområder Felte elg i Finnmark Laksetrapputbygging i Kongsfjordelva i Berlevåg. foto: steinar normann christensen FIGUR 3. Felte elg i Finnmark i perioden Dette som følge av at reduksjonsmålet for kommunen ble vurdert å være nådd før jakta. Fellingsmålene i antall dyr derfor ble tatt ned. I kalenderåret 2014 var det 44 jegere som løste jaktkort for rovvilt på Finnmarkseiendommen. I tillegg kommer et ukjent antall elgjegere som har løst lisens og jaktet rovvilt innenfor sitt elgjaktfelt uten å måtte kjøpe eget rovviltkort. Til sammen ble det felt 1 bjørn, 5 jerv og 5 gauper under lisens-/ kvotejakta i Småviltjakt Småviltjakta i Finnmark foregår i perioden 15. juli- 15. april. Jakt på lirype, fjellrype, skogsfugl og hare er mest utbredt for småviltjegerne på Finnmarkseiendommen. Det ble registrert 5593 solgte jaktkort på Finnmarkseiendommen i kalenderåret Disse fordelte seg på 143 kort solgt i vintersesongen (januar-april) og 5450 kort solgt i høstsesongen (august desember). Det ble solgt 1684 dagskort, 695 ukekort, 1778 kommunekort og 1353 fylkeskort, 39 små rovviltkort og 44 rovviltkort. Kortsalget fordelte seg på 3060 jaktkort solgt til bosatte i Finnmark, og 2533 jaktkort 16 ÅRSRAPPORT 2014

17 Felte elg per kommune Alta Kautokeino Karasjok Porsanger Lebesby Sør- Varanger Nesseby Tana Vadsø Andre kommuner FIGUR 4. Kommunevis fordeling av felte elg i Finnmark solgt til personer bosatt utenfor Finnmark (figur 1). Totalt 172 ungdommer under 20 år løste jaktkort i 2014, av disse var 125 jegere fra Finnmark. Det ble solgt jaktkort for 3,37 mill kr i De aller fleste jegerne benyttet småviltportalen til kjøp av jaktkort, aktivering og fangstrapportering. Takseringene viste litt under middels tettheter av lirype og skogsfugl i år. Samlet i hele Finnmark viste beregninger 10 ryper per km 2 og 3,8 kyllinger per høne. Totalt ble det taksert 474 km linjer, fordelt på 13 kommuner. På bakgrunn av takseringsresultatene og i samarbeid med Norges Jeger og Fiskerforbund Finnmark, Vest-Finnmark Fuglehundklubb og Sami Bivdo ja Meachastansearvi, ble det innført en dagskvote på 5 ryper per jeger per dag på Finnmarkseiendommen. I Karasjok og Sør- Varanger kommune ble det innført en dagskvote på 5 hønsefugl totalt - hvorav inntil 2 skogsfugl (storfugl, orrfugl og jerpe). På Sørøya, Rolvsøy, Ingøy, Hjelmsøy og Måsøy ble dagskvote satt til 5 ryper per jeger per dag, hvorav inntil 3 liryper. Jakttiden på rype på øyene i Vest- Finnmark var i perioden 10. september- 23. desember. Det ble i tillegg satt jakttrykksbegrensning på inntil 2 jaktdag/km 2 i hvert jaktfelt for tilreisende jegere. Totalt ble det aktivert jaktdager i kalenderåret 2014, fordelt på 1057 aktiverte dager i vintersesongen og i høstsesongen. Av aktiverte jaktdager ble det levert fangstrapport for 85%. Det ble i kalenderåret 2014 registrert felt liryper, fjellryper, 320 skogsfugl og 1007 harer. FeFo tok i bruk en ny portal for salg av jaktkort denne sommeren. Fra ble alle rovviltkort og småviltkort solgt via www. natureit.no. FeFo har dermed nå fått en samlet portal for kjøp av jaktkort. For vintersesongen (januar-april) ble derimot småviltkort solgt via den tidligere portalen og rovviltkortene ble solgt via Sjølaksefiske Sjølakseplasser på Finnmarkseiendommen tildeles etter retningslinjer gitt av styret. Av om lag 1600 lakseplasser var 397 utvist i 2014, og det var til sammen 253 sjølaksefiskere som fisket på Finnmarkseiendommen. 12 av disse var nye sjølaksefiskere. I 2014 kom det inn 109 søknader. Alle lakseplassene i en kommune fornyes hvert tredje år, og i 2014 var det Alta, Nesseby, Nordkapp og Vadsø som som sto foran fornying for sesongene I disse kommunene innvilges søknadene for tre år. / tlf

18 Antall jaktkort Småviltkortsalg i Finnmark Bosa0e i Finnmark Tilreisend e Totalt FIGUR 5. Solgte jaktkort for småvilt fordelt på bosted i perioden Laksefiske i Syltefjordelva. foto: steinar normann christensen Avtaler om lakseplass sendes ut årlig. Færre fisker laks i sjøen og gjennomsnittsalderen på sjølaksefiskerne er høy. Det er flere som faller i fra enn nye som kommer til. Offentlige innskrenkninger i fisketidene, dårligere priser på laks, dårlig lønnsomhet er noen av grunnene til at færre fisker laks i sjøen. Nedgangen gjelder både på privat grunn og FeFo-grunn. Nedgangen i antall registrerte plasser er større på privat grunn enn på FeFo-grunn. 18 ÅRSRAPPORT 2014

19 Mengden laks som fanges i sjøen i Finnmark har vært høyere enn mengden som tas i elvefisket i Finnmark. Friluftsliv Hvert år deler FeFo ut Grønne midler til lag og foreninger i Finnmark. Målet er å stimulere til friluftsaktivitet for alle grupper i befolkningen, som grunnlag for trivsel og bedre folkehelse. Siden ordningen ble innført i 2007 har det vært satt av 8,5 millioner kroner til ulike friluftsprosjekter. Sammen med samarbeidspartnere, sponsorer og iherdige dugnadsarbeidere har midlene bidratt til mange friluftstiltak de siste 8 år. Tilskuddsordningen bidrar til økt friluftstilbud i nærmiljøet, blant annet turkasseordninger, villmarksleire, turarrangementer og kurs i naturbruk. FeFo får mange gode tilbakemeldinger på ordningen og mange sier at midlene bidrar til at det settes i gang friluftstiltak som ellers ikke hadde vært mulig å gjennomføre. I 2014 kom det inn 135 søknader og 88 ble innvilget. Blant de som fikk støtte var Finnmark Røde kors til prosjektene til topps og friluftscamp for barn og undom, Hammerfest og omegn turlag til kurs i kart og kompass, Tana JFFs villmarksleir for barn og ungdom, Karasjok pensjonistforenings aktivitetsdag med 5. klasse og Norges Blindeforbund Finnmark fikk til turaktiviteter. Det ble delt ut til sammen kr grønne midler til ulike frilufts prosjekter og turskiltprosjektet. FeFo gikk inn med grønne midler i turskiltprosjektet hvor formålet er å få merket og skiltet turløyper i Finnmark. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Gjensidigestiftelsen, FeFo og Finnmark fylkeskommune. Til sammen er 2,7 millioner delt ut til kommuner, idrettslag, turlag og reiselivsorganisasjoner i Finnmark i 2013 og Prosjektet videreføres i FeFo eier seks ødestuer i Pasvik som er åpne for overnatting hele året. Det blir fraktet tørr ved til ødestuene hvert år. Hvert kontor låner ut lavvuer til bruk ved friluftarrangementer. I 2014 ble det lånt ut lavvu til blant annet VAKE, Norges Jeger- og Fiskeforbund Finnmark og Anarjohka Velforening. Finnmarksfamilie på tur. foto: ken-gøran grøtte pedersen foto: øyvind zahl arntzen / / tlf

20 FeFos arbeid i forhold til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008 og bestod av leder Jon Gauslaa og medlemmene Hilde Heggelund, Ole Henrik Magga, Kjell Næss og Anne Marit Pedersen. Kjell Næss fratrådte kommisjonen , mens Anne Marit Pedersen fratrådte Veronika Andersen erstattet 11.november 2014 Kjell Næss, mens erstatter for Anne Marit Pedersen enda ikke er oppnevnt. Kommisjonens oppgave er å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk. Kartleggingen skjer på grunnlag av gjeldende nasjonal rett og er begrenset til grunnen som FeFo overtok ved Finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli FeFo er positiv til at de som har bruks- og eierrettigheter på dagens FeFo grunn får disse anerkjent. Som forvalter på vegne av fellesskapet har imidlertid FeFo en plikt til å påse at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for disse rettighetene, slik at ingen får rettigheter de ikke skal ha etter nasjonal rett. Pr har Finnmarkskommisjonen lagt fram fire rapporter, felt 1 Stjernøya/ Seiland (2012), felt 2 Nesseby (2013), felt 3 Sørøya (2013) og felt 4 Varangerhalvøya-øst (2014). Styret i FeFo har i sakene 32/2013 og 17/2014 tatt stilling til Finnmarkskommisjonens konklusjoner i Nordkapp. foto: venke sofie johnsen nikkinen 20 ÅRSRAPPORT 2014

21 rapportene for felt 1 Stjernøya/Seiland for felt 2 Nesseby. Arbeidet med rapportene for felt 3 Sørøya og felt 4 Varangerhalvøya- øst er i gang og vil bli sluttført i Styret i FeFo er enig med Finnmarkskommisjonen i at FeFo er eier av den grunn som FeFo overtok fra Staten ved Finnmarkslovens ikrafttredelse og at det innenfor de feltene som kommisjonen har kartlagt eksisterer ervervede bruksrettigheter med ett selvstendig rettsgrunnlag utenom Finnmarksloven. Disse rettighetene går ikke lenger enn de rettighetene som er kodifisert i Finnmarkslovens 22 og 23. Utmarksdomstolen for Finnmark Utmarksdomstolen ble ved kongelig resolusjon 7. mars 2014 oppnevnt og består av lagdommer Nils Asbjørn Engstad (leder), sorenskriver Marit Nervik(nestleder) og medlemmene advokat Benny Solheim, seniorforsker Jan Åge Riseth og arkeolog/gårdbruker Kirsti Schanche. Utmarksdomstolen skal behandle tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt. Ved årsskifte hadde Norges Jeger og fiskeforening, reindriften på Stjernøya, Aslak Loso, Nesseby bygdelag, John Georg Dikkanen og Ellen Marie Store Olsen stevnet tvister inn for Utmarksdomstolen. Disse stevningene vil bli behandlet i Utmarksdomstolen i løpet av 2015 og parter kan deretter klage dommen fra Utmarkdomstolen for Finnmark inn for Høyesterett. FeFos virksomhet og kartslegging av eksisterende bruks- og eierretttigheter Finnmarkskommisjonen har i rapportene for felt 1 Stjernøya/Seiland, for felt 2 Nesseby, felt 3 Sørøya og felt 5 Varangerhalvøya- øst enstemmig konkludert med at FeFo er grunneier. Krav om eiendomsrett for utmarksområder fra andre har ikke ført fram. Mye tyder på at FeFo også, etter at eventuelle krav om eiendomsrett er avgjort i Utmarksdomstolen for Finnmark, vil være en betydelig grunneier i Finnmark. Direktøren registrer at det i debatten om FeFo stadig brukes argumentasjon om at FeFo kun er en midlertidig eier og forvalter grunnen i Finnmark på vegne av de «egentlige eierne» og av den grunn ikke bør tillate at utmarksarealer disponeres til andre formål. I forarbeidene til Finnmarksloven og i selve Finnmarksloven er det ikke en slik virksomhetsbegrensing for FeFo. Finnmarksloven gir derimot et lovmessig grunnlag for endret bruk av utmark, der Sametingets rettlingslinjer og formålet med Finnmarksloven, gir føringer for FeFo. I tillegg sikrer avstemningsreglene i Finnmarksloven 10 at hensynet til samiske næringer og samisk kultur ivaretas. Både Sametinget og Finnmark fylkesting har med stort flertall godtatt Stortingets vedtak om Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) og Finnmarkslovens føringer for FeFos forvaltning av arealene. FeFos forvalting av arealene på grunnlag av Finnmarksloven ivaretar både samiske rettigheter og er i henhold til folkeretten. / tlf

22 styrets årsberetning Harald Larssen finnmark fylkesting Marit Kirsten Anti Gaup sametinget Mathis Nilsen Eira reindriftsnæringens representant Opplysninger om virksomheten og lokalisering Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) er et selvstendig rettssubjekt opprettet i medhold av Finnmarksloven. FeFo er lokalisert med hovedkontor i Lakselv og avdelingskontorer i Vadsø, Alta og Kirkenes. FeFo har grunnbokshjemmel til 95 % av grunnen i Finnmark fylke og dette utgjør ca km 2. Virksomheten omfatter bortfeste av grunn til bolig-, fritids- og næringsformål, utleie og salg av grus- og mineralforekomster, utleie av vind- og vannfallrettigheter, salg av eiendom og aktiviteter knyttet til jakt og fiske, samt skogsvirksomhet. Styrets og kontrollkomiteens arbeid Styret, hvor Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner tre representanter hver, har i 2014 bestått av: l Marit Kirsten A. Gaup, leder l Hartvik A. Hansen, nestleder l Mathis Nilsen Eira l Raymond Robertsen l Bente Haug l Harald Larssen I tillegg møter de ansattes representant på styremøter, og har tale- og forslagsrett i saker som angår de ansattes arbeidssituasjon. l Erik Sundland, ansattrepresentant I 2014 er det avholdt 6 styremøter og behandlet 72 saker. FeFo har en kontrollkomite på tre medlemmer, som er oppnevnt av Sametinget, fylkestinget og Kongen. Kontrollkomiteen fører tilsyn med at FeFos virksomhet drives i tråd med Finnmarksloven og annen lovgivning. Kontrollkomiteen har i 2014 avholdt 3 møter hvor samtlige styreprotokoller er gjennomgått og det har vært behandlet 17 saker. Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og styret bekrefter at forutsetningene er til stede. Redegjørelse for årsregnskapet FeFo hadde et driftsresultat på 7,0 mill kroner i Dette er en nedgang på 0,7 mill kroner fra Resultat før skatt var 8,8 mill kroner og årets resultat etter skatt er 7,6 mill kroner. Dette er 0,3 mill kroner lavere enn i I 2014 er det sluttført et større takserings prosjekt av barskogen i Sør-Varanger kommune, et prosjekt som har pågått over fire år. Skogtakseringen, som er et samarbeids prosjekt med Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), har hatt en total kostnadsramme på 5,3 mill kroner og FLMA har bidratt med 50 % tilskudd til finansieringen. Forskningsprosjekter FeFo har også i 2014 gitt bidrag til utvikling av hønsefuglportalen, en nasjonal database for hønsefugltakseringer drevet av Norsk institutt for naturforskning. Prosjekter utenfor drift Ordningen «Grønne midler» har til formål å bidra til friluftsliv og fysiske aktiviteter. FeFo inngikk i 2013 et 2 årig samarbeidprosjekt med Finnmark fylkeskommune og Gjensidige stiftelsen for merking av turstier. Prosjektet har hatt en årlig kostnadsramme på 1 mill og FeFo har i bidratt med 0,25 mill kroner hvert av årene. Prosjektet videreføres i I tillegg til dette prosjektet, har FeFo gitt 0,8 mill kroner i støtte til ulike aktiviteter og det er totalt utbetalt 1 mill kroner gjennom denne ordningen. Blant aktivitetene som ble støttet var markeringen av sportsfiskets År 2014 der FeFo i samarbeid med lokale brukerforeninger arrangerte isfiskekonkurranser rundt omkring i fylket. FeFo har også i 2014 gjennom samarbeidsprosjekter videreført støtten til barneidretten og bidratt til utsiktsryddingen langs utvalgte veistrekninger, begge på samme nivå som tidligere år. I 2014 har FeFo også deltatt med støtte til arrangementet sykkelløpet «Arctic Race». Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av FeFos eiendeler, gjeld og resultat. Det er ikke inntruffet andre forhold etter regnskapsårets avslutning som har betydning for det fremlagte årsregnskapet. 22 ÅRSRAPPORT 2014

23 Disponering av resultat Styret vedtar følgende disponering av årets resultat: Overføring annen egenkapital ,- Eierandeler i andre selskap Det ble i 2014, gjennom en rettet emisjon, foretatt en økning av FeFos eierandel i Finnmark Kraft AS fra 12,5 til 13,4437 %. I tillegg har FeFo datterselskapet FeFo Energi AS med 100 % eierandel. Finansiell, markeds- og likviditetsrisiko FeFos finansielle risiko er knyttet til plassering av overskuddslikviditet. Plasseringen er gjort i produkter med lav risikoprofil. I årsregnskapet er investeringene bokført etter laveste verdis prinsipp. FeFo har ingen lånefinansiering og selskapets likvide stilling vurderes som sunn og god. Organisasjon, miljø og likestilling Ved utgangen av 2014 hadde FeFo 35 medarbeidere, fordelt på 17 kvinner og 18 menn. Styret har i perioden bestått av 2 kvinner og 4 menn. Kontrollkomiteen har bestått av 2 kvinner og 1 mann. FeFo har utarbeidet en egen likestillingsplan. Denne er i løpet av 2014 blitt revidert og det er satt nye mål for likestillingsarbeidet i organisasjonen. De lovmessige pålegg for ansattes pensjon er ivaretatt. Sykefraværet i FeFo har i 2014 vært på 6,6 %, noe som er en nedgang med 2,1 prosentpoeng fra Andelen av langtidssykemeldte utgjør 2,0 prosentpoeng. FeFo har i 2014 videreført HMS-arbeidet og har gjennomført avdelingsvise personalutviklings kurs for alle ansatte med fokus på den enkelte ansattes. Det har ikke vært registrert noen arbeids relaterte ulykker eller skader i FeFo løpet av FeFo er en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA). Ytre miljø FeFo driver ikke virksomhet i egen regi som i betydelig grad påvirker det ytre miljøet. Andre aktører, både kommersielle og ikke kommersielle, driver imidlertid virksomhet basert på FeFos ressurser som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljøet og her har FeFo fokus på forurensende virksomhet på FeFos grunn, spesielt på eiendommer som festes bort. Skogsdrift drives i samsvar med allment anerkjente bærekraftige prinsipper i skogbruket, og under oppsyn av den offentlige skogmyndigheten. FeFo har i 2014 bidratt økonomisk til opprydding av området ved Hamnbuktbakken i Porsanger. Endret bruk av utmark Søknader om grunn som ikke er i tråd med kommunale arealplaner behandles iht. Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. I 2014 omfattet dette 29 saker. I all hovedsak dreier det seg om små arealer i form av enkelttomter til for eksempel bolig og små utmarksbygg eller arealer til nydyrking/tilleggsjord. I saker hvor det søkes om utnyttelse av større areal til bruk som ikke er i tråd med gjeldende arealplan setter FeFo vilkår om utarbeidelse av reguleringsplan. FeFo stiller som krav at forslagsstiller utarbeider planen i samsvar med Finnmarksloven 4 og Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. Store utbygginger vil i tillegg medføre krav om utarbeidelse av konsekvensutredninger hvor virkningene for berørte samiske interesser vil være et viktig tema som må vurderes. FeFo legger disse utredningene til grunn for vår behandling av saken etter Finnmarksloven. Ingen slike store saker ble behandlet i Bente Haug finnmark fylkesting Hartvik Hansen sametinget Alta, 10. juni 2015 Raymond Robertsen finnmark fylkesting / tlf

24 revisjonsberetning ÅRSRAPPORT 2014

25 / tlf

26 foto: lena marianne kristiansen