Framlagt på møte juni 2013 Styresak 34/2013 Saknr. 13/00920 Arknr.

Transkript

1 Storvilthøring 2013 Organisering av elgjakt i Finnmark Innledning Storviltjakt på Finnmarkseiendommen er en rettighet som ligger til alle personer bosatt i Finnmark. Denne retten er lovfestet i Finnmarkslovens 23: Rettigheter for personer bosatt i Finnmark I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor de rammer som følger av annen lovgivning, har de som er bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseiendommens grunn, rett til: a) jakt på storvilt b) jakt og fangst av småvilt c) fiske i vassdrag med stang og håndsnøre d) plukking av multer og e) uttak av trevirke til husflid Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor buskap som kan vinterføes på eiendommen. Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) gjennomførte i 2009 en større revisjon av storviltjakta. En viktig grunntanke i storvilthøringen var at flest mulig av fylkets jegere skulle kunne komme seg ut på elgjakt. Av den grunn ble regelverket endret til å bli mer fleksibelt i forhold til endring av jaktlaget. Prinsippet er også nedfelt i FeFos strategiske plan punkt Meahcástallat/utmarkshøsting: FeFo vil forvalte elgjakta slik at flest mulig av fylkets innbyggere får anledning til å drive elgjakt. Direktøren registrerer nå at det er et økende gap mellom tilbud og etterspørsel hva angår elgjakt på Finnmarkseiendommen. Antall jaktlag på reservelista har passert 200 de siste to årene. Direktøren ønsker å treffe tiltak som kan bidra til å gi en større andel av søkende jaktlag tilbud om jakt. Flere typer tiltak vurderes hvorav flere av dem vil kunne kombineres. I tillegg vurderer direktøren tiltak for å øke rekrutteringen til elgjakta, særlig av unge jegere, samt tiltak for mer miljøtilpasset elgjakt. Revisjonen av 2009 innebar også en videreføring av eksisterende ordning om at inntil 60 % av fellingskvoten kan forbeholdes lokale jaktlag (den såkalte 60/40-ordningen ). Denne ordningen ble påklaget til departementet av Alta elgjegerforening, men etter flere runder stadfestet til slutt departementet FeFos praksis (jf. brev av , vedlegg 1). Det legges ikke opp til å endre denne praksisen i kommende høring. Direktøren ser imidlertid behov for å få på plass noen grunnprinsipper for kvotefordeling for den enkelte kommune. Dette gjelder både hvor mange jakttilbud som skal legges opp ut fra total fellingskvote, og hvor stor andel av total fellingskvote som skal kunne tildeles som tilleggsdyr. Dette fordi antall jakttilbud og andel av tilleggsdyr praktiseres ulikt i de forskjellige kommuner i dag, og dette påvirker fordelingen av elgjakta. I enkelte kommuner er det nå flere tilleggsdyr enn fast kvote. Direktøren ser her gode muligheter for å gi flere jaktlag tilbud om elgjakt. Side 1 av 9

2 I sak (vedlegg 2) vedtok styret å forskyve tidspunktet for dokumentasjon av godkjent ettersøksekvipasje fra søknadstidspunkt til kontraktstidspunkt. Direktøren vil understreke at kravet til dokumentasjon ikke ble endret ved denne regelendringen. På FeFos grunn gjelder fortsatt det samme kravet om at hvert lag skal disponere egen godkjent ettersøksekvipasje. FeFo vil generelt understreke at hundekravet er begrunnet ut fra dyrevelferdsmessige hensyn, og at kravet prinsipielt ikke ønskes brukt som grunnlag for å gi enkelte jaktlag fortrinn i søkeprosessen. Regelendringen har dessuten bidratt til mindre jaktadministrasjon enn tidligere (ingen dispensasjonsøknader å behandle). Med ett unntak greide alle jaktlag som takket ja til jaktfelt i 2012 (det første året etter regelendringen) å framskaffe egen ettersøksekvipasje til kontraktstidspunktet. Tilhengere av tidligere hundekrav hevder at kravet motvirket økning i antall søknader og graden av oppsplitting. Direktøren vil i høringspunktene fremme forslag til alternative tiltak som vil være både mer presise og mer effektive i forhold til disse utfordringene enn gjeninnføring av tidligere hunderegel. I det følgende vil direktøren presentere forslaget til høringspunkter. Bakgrunn Interessen for elgjakt har økt vesentlig siden 2008 (tabell 1). FeFo sitt jakttilbud har også økt noe i samme periode (+5 %), men ikke på langt nær i samme omfang som økningen i antall søkende jaktlag (+33 %). Dette har resultert i en 87 % økning i antall lag som har havnet på reservelista etter ordinær tildeling. Dersom en holder Anarjohk-jakta utenfor, er økningen i jakttilbud fra 2008 til 2013 på 13 %. Tabell 1. Antall jakttilbud, antall søkerlag, antall jegere og antall lag på reservelista, perioden UTVIKLING I JAKTTILBUD, SØKERLAG OG JEGERE 2008* * 2011* Antall jakttilbud Antall søkerlag Antall jegere på søknader Antall jegere per søknad 5,0 5,5 4,9 4,9 4,6 4,6 Antall lag på reservelista * For 3 av årene har jakttilbudet også omfattet jakt Ánarjohka (20 tilbud i 2008, 14 i 2011 og 10 i 2012). FeFo har mottatt mange bekymringsmeldinger fra jegerstanden på denne utviklingen, og da særlig til den sterke økningen i antall lag på reservelista. Det reises fra jegerhold påstander om at jaktlag splitter opp i mindre lag ( strategisk oppsplitting ), og at eventuell mangel på jegere kompenseres gjennom å fylle opp med personer som ikke har tenkt seg på jakt (såkalte papirjegere ). Dette gjøres for å sikre flere lodd i potten ved jaktfelttrekning, samtidig som FeFo sine søknadsvilkår skal tilfredsstilles. Påstanden om oppsplitting av lag støttes av resultatene i tabell 1, hvor det framgår at det har blitt færre jegere per søknad de siste årene (antall jegere per lag har gått fra 4,9 til 4,6). For å møte den økende interessen for elgjakt hadde FeFo før jaktsesongen 2013 planlagt å øke jakttilbudet vesentlig, fortrinnsvis gjennom todeling av mange jaktfelt i rom og/eller tid. Forslaget møtte sterk motstand fra brukerforeninger i Tana, Karasjok og Porsanger, mens brukerne i andre kommuner og Finnmark NJFF ga støtte til forslaget. Det ble derfor besluttet at forslaget først skulle ut på høring før en eventuell realisering fra og med jaktsesongen Side 2 av 9

3 Som en oppfølging av dette har direktøren nå utarbeidet forslag til en del tiltak, som brukerforeningene med dette inviteres til å fremme synspunkter til. Tiltakene har som mål å gi et større antall av søkende jaktlag tilbud om jakt, slik at reservelista blir kortere. Et av forslagene er en økning i antall jakttilbud. Av erfaring ser direktøren det som viktig at prinsipper for hvor mange jakttilbud som skal tilbys jegerne basert på fellingskvote og hvor stor andel av kvoten som kan gis som tilleggsdyr, forankres i styret. I tillegg vil direktøren høre på tiltak for å øke rekrutteringen av jegere, spesielt unge jegere, samt forslag til tiltak for mer miljøtilpasset elgjakt. HØRINGSPUNKT 1 GRUNNPRINSIPPER I KVOTEFORDELINGEN Kommunen som offentlig viltmyndighet tildeler en total fellingskvote for fire år basert på godkjent bestandsplan, utarbeidet av jaktrettshaver (i Finnmark skjer dette i samråd med bestandsplangruppe). Innenfor denne rammen kan jaktrettshaver (FeFo) velge å fordele kvoten mellom en andel forhåndstildelt fast kvote fordelt på jaktlag og en andel tilleggsdyr som tildeles fortløpende til de jaktlag som er først ferdige med sin fastkvote. I flere av kommunene er det relativt få jakttilbud i forhold til samlet kvote, mens i andre kommuner er det motsatt. Videre har noen kommuner tradisjonelt hatt en svært høy andel av tilleggsdyr på kvoten, mens andre kommuner har ingen tilleggsdyr på kvoten. Direktøren mener at dette overskuddet av ufordelt kvote som enkelte kommuner har bør kunne nyttes til å gi flere jaktlag tilbud om elgjakt. Forhold mellom fellingskvote og antall jakttilbud Av tabell 3 framgår det at noen kommuner har et langt lavere jakttilbud i forhold til kvote enn andre kommuner. For halvparten av elgkommunene i Finnmark ligger antall jakttilbud i forhold til fellingskvoten på over 25 %. Det betyr at det i gjennomsnitt kan felles under fire elg per jaktlag i disse kommunene. Blant disse er viktige elgkommuner som Alta og Sør- Varanger, som begge har et antall jakttilbud som tilsvarer over 40 % av kvoten (ca. 2,5 elg per jakttilbud). Av kommunene som ligger under 25 % i antall tilbud i forhold til kvote, ligger Karasjok og Tana klart lavest, med henholdsvis 18 % og 17 % (mer enn fem elg per jakttilbud). Tabell 3. Status per 2013 for antall jakttilbud og kvote fordelt på kommuner, og potensiale for nye jakttilbud gitt en minimum tilbud på 25 % av fellingskvoten (2013-kvote). Side 3 av 9

4 STATUS POTENSIALE, 25 % tilbud av kvote Kommune Tilbud/ kvote Kvote/ tilbud Jakttilbud Fellingskvote Tilbud/ kvote Kvote/ tilbud Samlet tilbud Nye tilbud Kvalsund 50,0 % 2, ,0 % 4,0 2,0 Sør-Varanger 42,9 % 2, ,0 % 4,0 15,8 Alta 40,7 % 2, ,0 % 4,0 14,8 Vadsø 34,8 % 2, ,0 % 4,0 5,8 Kautokeino 34,0 % 2, ,0 % 4,0 35,3 Nordkapp 33,3 % 3, ,0 % 4,0 0,8 Nesseby 27,0 % 3, ,0 % 4,0 25,0 Porsanger 25,0 % 4, ,0 % 4,0 28,0 Berlevåg 21,4 % 4, ,0 % 4,0 3,5 1 Lebesby 20,0 % 5, ,0 % 4,0 10,0 2 Gamvik 20,0 % 5, ,0 % 4,0 1,3 Båtsfjord 20,0 % 5, ,0 % 4,0 1,3 Karasjok 18,3 % 5, ,0 % 4,0 75,0 20 Tana 16,9 % 5, ,0 % 4,0 65,0 21 Direktøren mener at jakttilbudet i den enkelte kommune må stå i forhold til den samlede kvoten for kommunen. Dette kan oppnås ved å sette et minimumskrav til antall jaktfelt i forhold til fellingskvote. I tabell 3 er det gjort en beregning av antall potensielle nye jakttilbud dersom en legger inn et minstekrav på at det skal tilbys et antall jakttilbud som tilsvarer 25 % av totalkvoten (dette tilsvarer 4 dyr per jakttilbud). På grunnlag av 2013-kvoten vil dette kunne gi 44 nye jaktfelt, hvorav 41 i Tana og Karasjok og 3 i øvrige kommuner. En del kommuner har allerede økt antall jakttilbud de siste årene på tross av et i utgangspunktet høyt jakttilbud i forhold til fellingskvote. For disse kommunene kan direktøren derfor ikke se at det per i dag er kvotemessig grunnlag til å øke antall tilbud ytterligere. Prinsipp 1: Direktøren foreslår at antall jakttilbud i den enkelte kommune skal tilsvare minst 25 % av total fellingskvote for kommunen. Dette tilsvarer maksimalt 4 dyr per tilbud. FeFo ønsker brukernes synspunkter på dette. Forhold mellom total fellingskvote og tilleggskvote Tabell 4 viser at det er betydelige forskjeller mellom de ulike kommuner i hvor stor andel av total fellingskvote som er fordelt til grunnkvote og tilleggskvote. Grunnkvoten er den andelen av totalkvoten som før jakta er fordelt på jaktfelt/jaktlag. Tilleggskvoten er derimot ikke forhåndsfordelt på jaktfelt, og vil kunne tildeles fortløpende under jakta til lag som har felt hele kvoten sin. Tilleggsdyrkvoten har som funksjon å muliggjøre ekstra uttak av dyr i jaktfelt der det står mye dyr, samt at den under jakta muliggjør løpende justering av aldersog kjønnsfordeling av felte dyr ( fellingsprofilen ) i forhold til målsatt fordeling ( målprofilen ). Tabell 4. Fellingskvote for 2013 fordelt på de ulike kommuner og fordelt på grunnkvote og tilleggskvote. Side 4 av 9

5 FELLINGSKVOTE 2013 Kommune Grunnkvote Tilleggskvote Totalkvote Andel tilleggskvote (%) Karasjok* % Gamvik % Porsanger % Lebesby % Båtsfjord % Kautokeino % Nordkapp % Tana % Berlevåg % Nesseby % Vadsø % Alta % Kvalsund % Sør-Varanger % HELE FINNMARK % *Karasjok er medregnet jaktfeltet Iesjavri nord, som ligger i Alta, men forvaltes fra Karasjok. Direktøren mener at det i mange kommuner er viktig å ha en tilleggsdyrkvote, spesielt der det er en reduksjonsmålsetning og således behov for å ta ut mange dyr der de faktisk oppholder seg under jakta. På den annen side kan direktøren ikke se noen faglig god grunn til at andelen tilleggsdyr skal være mer enn 25 % av total fellingskvote, så lenge det er mange jaktlag som står på venteliste for å få tilgang til elgjakt. De siste årene har elgbestanden vokst, og i enkelte kommuner har økt kvote blitt fordelt som økt antall tilleggsdyr. Her ser direktøren behov for en justering. Enkelte kommuner har ønsket å ikke ha mer enn 2 dyr på fastkvoten på de enkelte jaktfelt, selv om det ut fra fellingshistorikk er grunnlag for både 3- og 4-dyrs-felt. En måte å imøtekomme både ønsket om lav grunnkvote på det enkelte jaktfelt og behovet for høyt uttak og flere jakttilbud, er å gjøre en del av tilleggskvoten om til fastkvote for nye jakttilbud. Prinsipp 2: Direktøren foreslår at andel tilleggsdyr i den enkelte kommune ikke skal overskride 25 % av total fellingskvote for kommunen. FeFo ønsker brukernes syn på dette. HØRINGSPUNKT 2 TILTAK FOR Å GI EN STØRRE ANDEL AV SØKENDE JAKTLAG TILBUD OM JAKT At flere finnmarkinger vil ut på elgjakt er noe direktøren ser svært positivt på og ønsker å legge til rette for. Samtidig ønsker direktøren gjennom de følgende forslag til tiltak å gjøre det mindre attraktivt å splitte opp jaktlag og/eller fylle på med papirjegere på søknad. De foreslåtte tiltakene har som mål å motvirke slike uønskede strategiske tilpasninger for å få elgjakt, samtidig som dagens fleksibilitet i regelverket ivaretas best mulig. Tiltakene er på den ene siden rettet mot å øke tilbudet (flere jaktfelt). På den andre siden foreslås tiltak for å Side 5 av 9

6 redusere etterspørselen (antall søkende jaktlag), men uten samtidig å redusere antall reelle jegere. Alle de foreslåtte tiltakene under dette høringspunktet vil kunne fungere både enkeltvis og samlet, med unntak av alternativ 1 og 2 under tiltak 2, som ikke vil kunne realiseres samlet. En kombinasjon av mange tiltak vil være klart mer effektivt enn et eller noen få utvalgte tiltak. Tiltak 1: Øke antall jakttilbud I 2013 tilbyr FeFo 279 jaktfelt til jegerne i Finnmark. Med en samlet fellingsmålsetning på over 900 dyr og fellingskvote på over dyr, hvorav nesten 40 % er ufordelt tilleggsdyrkvote, mener direktøren at det er det grunnlag for å tilby flere jaktlag elgjakt på Finnmarkseiendommen. Med dette mål for øye ønsker direktøren å høre brukergruppene på følgende tiltak: Alternativ 1: Antall jakttilbud økes ved at eksisterende jaktfelt deles geografisk. Alternativ 2: Antall jakttilbud økes ved at eksisterende jaktfelt todeles i tid. I praksis vil det være noen felt som er mer egnet for geografisk todeling enn for todeling i tid, og motsatt. Det kan også tenkes at noen felt kan deles både i rom og tid. Antall tilbud vil økes ut fra fordeling som er beskrevet i høringspunkt 1, i de kommunene det er aktuelt. FeFo vil på bakgrunn av tidligere års fellingsstatistikk og i samråd med brukerne vurdere hvilke felt som er mest hensiktsmessige å dele. Tiltak 2: Øke størrelsen på jaktlaget ved søknad. Antall søknader (og oppsplittingen av lag) kan effektivt reduseres gjennom tiltak som øker antall jegere på søknaden. Direktøren ønsker tilbakemelding fra brukerne på følgende alternativer til tiltak: Alternativ 1: Minstekravet til antall jegere på søknaden økes fra 4 til 6. Minst 6 av de som stod på søknaden skal også stå på kontrakten med godkjent oppskyting. Alternativ 2: Minstekravet til 4 jegere på søknaden videreføres, men jaktlag med 8 jegere eller mer på søknaden prioriteres foran jaktlag med færre enn 8 medlemmer. For de prioriterte jaktlagene må minst 8 av jegerne på søknaden stå på kontrakten med godkjent oppskyting. For ikke-prioriterte lag gjelder dette minst 4 av jegerne på søknaden. NB! Alternativene vil ikke kunne realiseres sammen. En viktig forskjell mellom de to alternativene er at alternativ 2 ikke ekskluderer jaktlag med 4 eller 5 medlemmer fra å søke. For ett-dyrs-felt blir vilkårene som før, det vil si minst 2 jegere per lag. I tabell 2 har vi gjort en beregning av hvordan antall søknader vil kunne utvikle seg ved de ovennevnte alternativene til tiltak. For begge alternativene har vi beregnet gevinsten i innsparte søknader ved ulikt antall jegere, mens for alternativ 2 har vi beregnet gevinsten med ulikt antall store jaktlag. Tabell 2. Potensiell effekt på antall søknader ved valg av alternative tiltak som nevnt over. Side 6 av 9

7 Alt. 1 Alt. 2 Framlagt på møte juni 2013 ANTALL SØKNADER GITT ULIKE FORUTSETNINGER 2260 jegere 2300 jegere 2400 jegere 2500 jegere 4,6 jegere i snitt per lag (som i 2011 og 2012) ,6 jegere i snitt per lag ,6 jegere i snitt per lag lag med 9 jegere i snitt, resten med 4, lag med 9 jegere i snitt, resten med 4, lag med 9 jegere i snitt, resten med 4, NB! De forutsatte snittstørrelsene på jaktlagene er i tabellen satt noe over minstekravene til antall jegere på laget. Dette bygger på at mange jaktlag til en viss grad vil gardere seg mot å miste medlemmer mellom søknad og kontrakt. Tabellen viser at det er en stor potensiell effekt av både alternativ 1 og alternativ 2. Med krav om minimum 6 jegere på laget ved søknad (alternativ 1), vil antall søknader kunne reduseres med opp til 30 % (fra 488 til 342, gitt samme jegerantall som i 2013). Alternativ 2 vil kunne ha tilsvarende eller større effekt dersom flere enn 150 lag med minst 8 medlemmer på søknaden. Alternativ 1 har tidligere blitt drøftet med Finnmark-NJFF, som på møte i Lakselv , uttrykte støtte til et slikt tiltak. Enkelte brukerforeninger har gjennom media også uttrykt støtte til et slikt tiltak. Alternativ 2 har tidligere ikke blitt drøftet med brukerne. Tiltak 3: Gjøre det mindre attraktivt å splitte jaktlag og å si opp jaktfelt. Direktøren ønsker å gjøre det mindre attraktivt å splitte opp jaktlag i den hensikt å få flere lodd i potten ved trekning. Direktøren vil videre oppfordre jaktlag til å søke på jaktfelt de kan tenke seg å jakte i, og la være å søke på jaktfelt det er en viss sannsynlighet for at de vil takke nei til. Direktøren ønsker tilbakemelding fra brukerne på følgende alternativer til tiltak: Alternativ 1: Medlemmer av jaktlag som sier fra seg et tildelt jaktfelt, vil først kunne melde seg på andre jaktlag etter 15. jaktdag (eventtuelt etter 8. jaktdag i felt med todelt jakt). Alternativ 2: Et jaktlag kan etter søknadstidspunktet og fram til 1. juli ta med inntil 2 nye jegere på laget. I tillegg tillates jaktlaget å ta inn nye jegere etter 10. jaktdag (eventuelt etter 5. jaktdag i felt med todelt jakt). HØRINGSPUNKT 3 TILTAK FOR Å STIMULERE TIL REKRUTTTERING FeFo har ikke systematiserte data over hvordan aldersfordelingen er blant elgjegerne i Finnmark, og heller ikke i hvilken retning den har utviklet seg. Ut fra nasjonale statistikker er det likevel grunn til å anta at gjennomsnittsalderen også øker for elgjegerne i Finnmark. Som ellers i landet vil det derfor være viktig også her å tenke rekruttering av unge jegere. FeFo har over lang tid lagt til rette for nyrekruttering av jegere gjennom tilrettelegging av jaktfelt for opplæringsjakt i regi av lokale brukerforeninger. De siste årene har nye jegere hatt tilbud om slik opplæringsjakt i et felt i Alta (i regi av Alta EJF og Alta JFF) og i et felt i Tana (i regi av Finnmark NJFF). Fram til 2010 hadde Karasjok EJF et tilsvarende tilbud i et felt i Karasjok. Side 7 av 9

8 Alternativ 1: Direktøren ønsker gjennom høringen å oppfordre lokale brukerforeninger til å foreslå opplæringsfelt i flere kommuner. Det vil trolig også være behov for rekrutteringstiltak utenom opplæringsjakta. Direktøren mener at slike tiltak i så fall bør innrettes ved å gi rekrutterende jaktlag konkurransefortrinn i tildelingen av jakt framfor billigere jakt. Alternativ 2: Direktøren foreslår at jaktlag, hvor minst en tredjedel av medlemmene er 18 eller 19 år, og hvor jaktlaget teller minst 6 medlemmer, skal prioriteres foran andre jaktlag. Hvordan prioriteringen skal gjennomføres i praksis må vurderes i sammenheng med andre tiltak som det skal høres på (eksempelvis hvis prioritering av jaktlag med minst 8 medlemmer også skal gjennomføres). Siden slike fortrinnsgivende ordninger kan være utsatt for spekulasjon, vil det være noe større behov for evaluering og justering av ordningen underveis. Kvinnelige elgjegere utgjør i dag bare en liten andel av elgjegerne i Finnmark. Direktøren har per nå ikke vurdert konkrete forslag til tiltak for hvordan andelen kvinnelige jegere kan økes utover de ovennevnte rekrutteringstiltakene for unge jegere. Alternativ 3: Direktøren vil utfordre brukerforeningene til å foreslå tiltak for øke rekrutteringen av kvinnelige elgjegere. HØRINGSPUNKT 4 TILTAK FOR MER MILJØTILPASSET ELGJAKT Det er i dag en kjensgjerning at elgjakta medfører utstrakt bruk av motorisert transport i utmark, og at dette sliter på utmarka. Motorisert transport er også i stor grad blitt nødvendig siden over 800 elg, med en totalvekt på over 100 tonn, årlig skal transporteres over til dels store avstander gjennom til dels tungt framkommelig utmark. Den motoriserte uttransporten av felt vilt er direkte hjemlet i motorferdselsloven. I tillegg kan kommunene, i medhold av samme lov, gi dispensasjon til motorisert transport av utstyr inn til leirplasser langs godkjente traséer. Kontroller under elgjakta gjennomført av reinpolitiet/sno har dessverre vist at det i Finnmark også foregår kjøring utenom lovhjemler og dispensasjoner. Alternativ 1: Direktøren foreslår at det etableres faste leirplasser og faste dispensasjonstraséer for inn- og utkjøring av leirutstyr. Direktøren registrerer at det også finnes jegere/jaktlag som ønsker å være mindre avhengig av motorisert hjelp. Direktøren er svært positiv til denne typen holdninger og initiativ. Direktøren ønsker derfor å ha ut på høring forslag til tiltak som imøtekommer denne jegergruppen, og som på sikt også kan bidra til rekruttere flere jegere til en mer miljøtilpasset elgjakt. Alternativ 2: FeFo avsetter et utvalg av attraktive og veinære jaktfelt som miljøtilpassede jaktfelt, der det ikke tillates å bruke motorisert kjøretøy utenom vei for transport av leirutstyr inn i feltet. Tiltaket bør i første omgang innføres som en 3 års prøveordning med utgangspunkt i en kommune. Begge alternativene til tiltak vil kreve samordning med kommunene, som er lokal forvaltningsmyndighet etter motorferdselsloven. Blant annet er det en forutsetning for alternativ 2 at kommunen ikke innvilger dispensasjon for motorferdsel inn i miljøtilpassede jaktfelt. Dette tiltaket vil videre kreve særskilt oppsyn under jakta. Brudd på vilkårene for Side 8 av 9

9 motorisert transport vil i tillegg til offentlige sanksjoner medføre strenge privatrettslige sanksjoner, som vesentlig økning i kilopris og/eller utestengelse fra elgjakt. HØRINGSFRIST Direktøren tar sikte på å sende forslag til tiltak på høring i løpet av juni 2013, med høringsfrist 1. oktober Høringsparter vil bli lokale brukerforeninger innen jakt og fiske, kommuner, fylkeskommune og fylkesmann i Finnmark. Eventuelle enkeltjegere som ønsker å avgi uttalelse oppfordres til å samordne dette gjennom brukerforeningene. Saken forventes behandlet av styret i FeFo tidlig i FORSLAG TIL INNSTILLING Med bakgrunn i Finnmarkslovens 27 gis direktøren fullmakt til å gjennomføre en høring på forslag til 1) grunnprinsipper for fordeling av kvote og tilleggsdyr, 2) tiltak for å gi en større andel av søkende jaktlag tilbud om elgjakt, 3) tiltak for å øke rekrutteringen av jegere, og 4) tiltak for mer miljøtilpasset elgjakt. Styret vil fatte vedtak i saken første styremøte INNSTILLING Side 9 av 9