BESTANDSPLAN FOR ELG TANA-VARANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN

Transkript

1 BESTANDSPLAN FOR ELG TANA-VARANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN Utarbeidet av Finnmarkseiendommen i samråd med bestandsplangruppa februar

2 Bestandsplan for Tana-Varanger bestandsplanområde 1.0. Grunnlag 1.1. Avgrensning Bestandsplanen omfatter Tana-Varanger bestandsplanområde, som i hovedsak dekker leveområdene for elgbestanden som kalles «Tana-Varanger-stammen». Tana, Nesseby og Vadsø utgjør hovedbestanden, mens Berlevåg og Båtsfjord er mer eller mindre isolerte delbestander med utspring fra hovedbestanden. Stammen har som nabobestander Porsanger-stammen i vest og Sør-Varangerstammen i sørøst. Bestandsplanområdet omfatter kommunene Tana, Nesseby, Vadsø, Berlevåg og Båtsfjord. Området avgrenses i sør av kommunegrensa for Nesseby mot Sør-Varanger og av riksgrensen mot Finland, i vest av kommunegrensa for Tana mot Karasjok, Porsanger, Lebesby og Gamvik, i nord av fjord og hav, og i øst av kommunegrensa for Båtsfjord og Vadsø mot Vardø, og i sørøst av Varangerfjorden. Tana-Varanger bestandsplanområde er i planen delt i 5 vald (delbestander), med til sammen 83 jaktfelt i 2015; 1) Tana (51 felt), 2) Nesseby (21 felt), 3) Vadsø (8 felt), 4) Berlevåg (2 felt), og 5) Båtsfjord (1 felt). Bestandsplanens varighet er 4 år, det vil perioden Planen gjelder for de arealer innenfor planområdet som tilhører Finnmarkseiendommen, samt for annen privat grunn innenfor planområdet hvor Finnmarkseiendommen eventuelt inngår avtaler om elgjakt Organisering og planprosess Organiseringen av bestandsplanarbeidet er en videreføring av organiseringen som lå til grunn ved utarbeiding av foregående bestandsplaner for Finnmark. Planen er utarbeidet av en lokal bestandsplangruppe bestående av representanter fra grunneiere, kommuner og brukerinteresser. For planperioden består bestandsplangruppa av følgende medlemmer 1 : Ansgar Aslaksen, Tana kommune Anne Smeland, Tana kommune Harald Persen, Tana EJF Birger Dervo, Tana JFF Harald Store, Nesseby kommune Jan Hansen, Nesseby kommune Tor Gunnar Henriksen, Nesseby EJF Torbjørn Bernhardsen, Vadsø kommune Rune Stock, Vadsø JFF Trond Atle Bernhardsen, Vestre Jakobselv JFF Knut Svendsen, Berlevåg kommune Sigve Franzen Berlevåg JFF Tony Petterson, Båtsfjord kommune Jon Ivar Kvivesen, Båtsfjord JFF Lena Kristiansen, Finnmarkseiendommen Anders Aarthun Ims, Finnmarkseiendommen Sekretær for gruppen og ansvarlig for skriving av bestandsplanen har vært Anders Aarthun Ims. I det videre planarbeid legges det opp til årlige justeringsmøter, der FeFo i samråd med bestandsplangruppa evaluerer oppnådde resultater i forhold til mål, og videre innarbeider nødvendige justeringer i planen. 1 Bestandsplangruppas sammensetning skal være som følger: Finnmarkseiendommen (2 repr.), kommunene (2 repr. hvorav minst 1 fra administrasjonen), brukerforeninger (1 repr. hver). I tillegg kan Varangerhalvøya nasjonalparkstyre stille på møtene ved behov. 82

3 2.0. Bestandsanalyse 2.1. Tana-Varanger-stammen Litt jakt- og bestandshistorikk Tana, Nesseby og Vadsø utgjør hovedbestanden i Tana-Varanger-stammen. Berlevåg og Båtsfjord en mer eller mindre isolerte delbestander med utspring fra hovedbestanden. Tana og Nesseby kommuner var to av fem finnmarkskommuner som startet opp med elgjakt i Vadsø kom etter i Fra en sped begynnelse, med under 10 felte dyr årlig i Tana og Nesseby til sammen, økte uttakene sakte i de neste 30 årene, til drøyt 34 dyr i Veksten var noe raskere i Nesseby enn i Tana. Fra ca har det vært en formidabel bestandsvekst i hovedbestanden, og da særlig i Tana. Bestandsutviklingen har foreløpig kulminert med fellingsrekorder på 224 dyr i Tana i, 123 dyr i Nesseby i og 41 dyr i Vadsø i. De siste årenes bestandsvekst skjedde samtidig med at lauvskogen i Øst-Finnmark ble rammet av flere omfattende bjørkemålerangrep. I de siste årene har bestanden i Vadsø blitt vesentlig redusert. Berlevåg og Båtsfjord har relativt nylig etablerte elgbestander, hvor jakt ble startet opp i (Berlevåg) og (Båtsfjord). Helt avgjørende for disse bestandene er Gulgodalen i Berlevåg og Syltefjorddalen i Båtsfjord. Begge dalfører, og da særlig Gulgodalen, er slitt som følge av at vinterbestanden tidligere har vært for stor. For å bøte på dette ble vinterbestanden i både Berlevåg og Båtsfjord redusert i perioden -06. I perioden -14 ble bestanden i Berlevåg på ny redusert, mens bestanden i Båtsfjord har økt litt. Trekkforhold Det generelle trekkmønsteret i hovedbestanden er at dyra står lengre mot nord og lengre til fjells om sommeren enn om vinteren. Elgen trekker innover langs Varangerfjorden fra Vadsø mot Nesseby og Tana på vinterbeite. Det har vært en tendens til at flere dyr oppholder seg i de ytre områdene over vinteren. Det forekommer trolig trekk av en del dyr ut av regionen på vinterbeite (over Tanaelva til Finland) og det spekuleres også i om det foregår trekk sørøstover til Sør- Varanger. Dette betyr i så fall at den jaktbare bestanden i stammen som helhet er høyere enn vintertellinger viser. Tana kommune utgjør i dag kjerneområdet for elgstammen i Tana-Varanger, og det er også her den største andelen av bestanden befinner seg i jakttida. I Nesseby kommune råder det betydelig usikkerhet hvor mye stasjonær elg som er i kommunen, og hvor mye elg som kommer trekkende fra nabovald i jakttida. I Vadsø kommune finnes det tradisjonelt lite elg om vinteren, men det har i seinere år vært en tendens til at noen dyr overvinter i Vadsø. Bestanden i Berlevåg har de fleste år vært konsentrert i Gulgodalen, men i siden er det også funnet dyr i regionen Kongsfjorddalen/Risfjorddalen. Bestanden i Båtsfjord har i all hovedsak tilhold i Syltefjorddalen. Fellings- og bestandsdata For Tana-Varanger-stammen foreligger det fellingsstatistikker tilbake til 1961, sett-elg-data tilbake til 1993 og systematiserte data for slaktevekter tilbake til Sett-elg-materialet for stammen som helhet er omfattende ( obs./år siste 15 år), og må kunne sies å gi et svært godt grunnlag for å si noe om utviklingen av elgbestanden i regionen. For valdene i Tana ( obs./år) og Nesseby ( obs. per år) er materialet også tilstrekkelig til å kunne trekke konklusjoner om bestandsutviklingen. For Vadsø er materialet langt mindre ( obs./år) og mer usikkert å tolke. For Berlevåg og Båtsfjord er materialet så lite (10-80 obs./år) at det knapt nok kan brukes for valdene isolert. Materialet for slaktevekter er stort for bestanden samlet og for Tana, og delvis også for Nesseby. For øvrige vald er materialet så lite at det må tolkes med stor varsomhet. Det ble foretatt flytellinger av hovedbestanden hvert fjerde år i perioden (se nærmere omtale under Bestandsutvikling ). Flytelling som metode for kartlegge bestandsstørrelse og bestandsutvikling er ressurskrevende og beheftet med en del usikkerhetsfaktorer (se generell vurdering av metoden i kapittel 2.2 i rammeplanen). Dette gjør metoden mindre egnet for den løpende overvåkning av bestandsutviklingen av elg i Finnmark. Vurdering av elgbestanden i Tana/ Varanger-stammen har derfor i siste planperiode, og bør også for framtiden i hovedsak baseres på data fra sett-elg og trenden i utviklingen av sett elg per jegerdagsverk. 83

4 TANA/VARANGER-STAMMEN TANA/VARANGER-STAMMEN Felt elg Tana/Varanger-stammen Figur Felte elg i Tana-Varanger bestandsplanområde, perioden Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter for Tana-Varanger bestandsplanområde, perioden -14. fridyr TILDELTE KVOTER till.- dyr FELTE DYR okse ku ungokse kvige FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 101 % Målprofil er satt for delbestander, % 106 % ikke for hovedbestand % 93 % % 98 % Fellingsprofil -06: Totalt % 99 % 68 % 13 % 60 % 38 % % 81 % Målprofil er satt for delbestander, % 90 % ikke for hovedbestand % 92 % % 96 % Fellingsprofil -10: Totalt % 89 % 75 % 8 % 59 % 39 % % 84 % Målprofil er satt for delbestander, % 90 % ikke for hovedbestand % 94 % % 94 % Fellingsprofil -14: Totalt % 90 % 56 % 16 % 59 % 26 % Tabell Avgang utenom ordinær jakt i Tana-Varanger bestandsplanområde, perioden /04 - /15, fordelt på dyrekategori og tapsårsak. JAKTUTTAK SAK TOTAL AVGANG okse ku ungdyr okse ku ungokse årsaker uttak avgang andre jakt- annen kvige påkjørt sum / / / / Totalt / / / / Totalt / / / / Totalt

5 / / / / / / / / / / /01 /02 /03 /04 /05 /06 /07 /08 /09 /10 /11 /12 /13 /14 / Avgang utenom ordinær jakt Tana/Varanger-stammen 1990/91-/15 Irregulær avgang totalt Trafikkdrept elg Figur Avgang utenom ordinær jakt i Tana-Varanger bestandsplanområde, perioden 1990/91-/15. Tabell Sett-elg-data for Tana-Varanger bestandsplanområde, perioden TANA/VARANGER-STAMMEN 2000 Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,40 0,52 0,56 0,46 0,53 0,62 0,61 0,33 0,40 0,44 0,55 0,46 0,53 0,48 0,45 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,47 0,60 0,69 0,68 0,36 0,42 0,47 0,61 0,48 0,54 0,53 0,48 Sett pr ku 0,70 0,73 0,70 0,71 0,79 0,71 0,70 0,63 0,79 0,79 0,74 0,73 0,83 0,71 0,76 Sett pr ku 1,28 1,32 1,32 1,26 1,31 1,22 1,25 1,21 1,26 1,34 1,29 1,25 1,31 1,30 1,26 Andel ku med 0,53 0,54 0,51 0,56 0,59 0,58 0,57 0,52 0,61 0,58 0,55 0,55 0,62 0,53 0,58 Sett ku per okse 1,18 1,25 1,21 1,17 1,13 1,28 1,32 1,27 1,25 1,28 1,24 0,99 1,13 1,10 0,98 Andel i bestanden 28 % 29 % 28 % 28 % 29 % 29 % 29 % 26 % 31 % 31 % 29 % 27 % 31 % 27 % 27 % Andel okse i bestanden 33 % 32 % 33 % 33 % 33 % 31 % 31 % 33 % 31 % 30 % 32 % 37 % 33 % 35 % 37 % 1,2 1,0 Sett elg per jegerdagsverk* Tana/Varanger-stammen ,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur Sett-elg for Tana-Varanger bestandsplanområde, perioden *Fra er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag. 85

6 TANA/VARANGER-STAMMEN ,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Sett elg - produksjonsdata Tana/Varanger-stammen Sett ku per okse Sett per ku Sett per ku Figur Produksjonsdata for Tana-Varanger bestandsplanområde, perioden Tabell Slaktevekter i Tana-Varanger bestandsplanområde, perioden GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Gj.sn.sl.vekt for Tana/Varanger-stammen Gj.sn.sl.vekt for ungdyr Tana/Varanger-stammen ungokse kvige Figur Gjennomsnittlige slaktevekter for og ungdyr i Tana-Varanger bestandsplanområde, perioden

7 Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Tana-Varanger bestandsplanområde felt til sammen dyr av en tildelt kvote på totalt dyr (se tabell 2.1.1). Uttaket tilsvarer en 5 % økning (63 dyr) fra perioden -10. Fellingsprosenten endret seg lite og var på 73 % i forhold til kvote og 90 % i forhold til fellingsmål. Det er i planperioden videre registrert en avgang utenom ordinær jakt på 74 dyr i hele planområdet, hvorav det aller meste (56 dyr) i Tana kommune (se tabell 2.1.2). Dette er omtrent samme nivå som i foregående planperiode. Påkjørsel var tapsårsaken i underkant halvparten av tilfellene. Dersom en ser hele Tana-Varanger-stammen under ett, tyder sett-elg data på at bestanden har stabilisert seg, men på et litt høyere nivå enn i foregående planperiode (se figur 2.1.3). Dette framkommer også dersom vi sammenligner gjennomsnittlig sett-elg per jegerdag for begge periodene (økning fra 0,46 til 0,50). Utviklingen har imidlertid vært ganske ulik valdene i mellom. Ku/okse-forholdet har ligget stabilt på 1:1 i hele planperioden (se tabell 2.1.3). Dette er noe lavere enn i perioden -10, da forholdet var på nærmere 1,3:1. Utviklingen i slaktevekter har vært generelt negativ i planperioden (se figur 2.1.4). For, ungdyr og ku var slaktevektene i de laveste som er registrert siden 2000 (se tabell 2.1.4). Evaluering av plangjennomføring I bestandsplan for -14 ble det satt opp bestandsmål for hvert enkelt vald (delbestand). En vurdering av bestandsutviklingen i forhold til disse målene er gitt under omtalen av de enkelte vald. I bestandsplanen ble det videre satt opp 3 aktuelle tiltak for planperioden: 1) Kartlegging av effekter av de det siste 5-10 årenes bjørkemålerangrep på elgbestandens vinterbeite. 2) Forskningsprosjekt for kartlegging av trekkforhold, både internt i bestanden og inn/ut av bestanden. 3) Forebygging av negative effekter av nytt reingjerde over Seidafjellet. 4) Vintertelling av bestandene Berlevåg og Båtsfjord. For tiltak 1 og tiltak 2, vedrørende effekter av bjørkemålerangrep og kartlegging av trekkforhold, har Tana kommune arbeidet aktivt overfor ulike forskningsmiljøer for å få igangsatt et forskningsprosjekt. Dette har gitt resultater, og et forprosjekt i regi av Bioforsk nord og finansiert gjennom regionale viltmidler, er gjennomført i. For tiltak 3, forebygge effekter av nytt reingjerde over Seidafjellet, er status at gjerdet på sørsiden av E6 nå er satt opp. Dette gjerdet har som funksjon å skille vinterbeiteområdene tilhørende reinbeitedistriktene 7-Rákkonjárga og 5D/6-Várjjatnjárga fra hverandre. Gjerdet er bygget uten viltporter og med en trasé som avviker fra kommunegrensa som forutsatt i vedtak fra Nesseby kommune. Dette på tross av at Nesseby kommune i høringen før utbyggingen anmodet ansvarlig utbygger, reinbeitedistrikt 7, om å ta kontakt med kommunene vedrørende plassering av viltporter. Nesseby kommune har sendt flere brev angående saken til distriktet uten å få svar. Gjerdet på nordsiden av E6, som skal skille distriktenes sommerbeiteområder, er ikke påbegynt. Tiltak 4, vintertellinger fra bakken, er gjennomført årlig både i Berlevåg og Båtsfjord. 87

8 TANA TANA Tana-valdet Fellings- og bestandsdata For Tana foreligger det fellingsstatistikker tilbake til 1961, sett-elg-data tilbake til 1993 og systematiserte slaktevekter tilbake til En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Tana og øvrige vald i Tana-Varanger bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Tana Figur Felte elg i Tana, perioden Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Tana, perioden -14. For -14 ble målprofilen litt endret (høyere oksenandel). TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL fridydyr dyr okse kvige totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / okse ku ung- till.- okse ku ung % 101 % Målprofil -06: % 106 % max max min min % 93 % 60 % 15 % 60 % 30 % % 98 % Fellingsprofil -06: Totalt % 99 % 61 % 13 % 61 % 31 % % 91 % Målprofil -10: % 99 % max max min min % 95 % 55 % 20 % 50 % 25 % % 105 % Fellingsprofil -10: Totalt % 97 % 51 % 18 % 63 % 30 % % 80 % Målprofiler -12 (øv) og -14 (ne): % 87 % max max min min % 92 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 102 % 60 % 30 % 40 % 25 % Totalt % 90 % Fellingsprofiler -14 (øv) og -14 (ne) : 57 % 18 % 55 % 25 % 56 % 19 % 54 % 27 % Røde tall betyr avvik fra målprofilen. Tabell Avgang utenom ordinær jakt i Tana, perioden /04 - /15, fordelt på dyrekategori og tapsårsak. JAKTUTTAK SAK TOTAL AVGANG okse ku ungokse kvige årsaker uttak avgang sum andre jakt- annen påkjørt / / / / Totalt / / / / Totalt / / / / Totalt

9 TANA Tabell Sett-elg-data for Tana, perioden TANA 2000 Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,54 0,60 0,63 0,50 0,62 0,80 0,78 0,49 0,57 0,60 0,85 0,53 0,65 0,61 0,58 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,51 0,67 0,85 0,87 0,55 0,61 0,66 0,95 0,57 0,64 0,65 0,60 Sett pr ku 0,78 0,74 0,76 0,80 0,81 0,79 0,75 0,64 0,79 0,89 0,76 0,74 0,84 0,77 0,75 Sett pr ku 1,26 1,29 1,35 1,28 1,34 1,26 1,26 1,19 1,25 1,34 1,31 1,23 1,31 1,36 1,25 Andel ku med 0,59 0,55 0,54 0,62 0,60 0,64 0,60 0,56 0,61 0,66 0,57 0,56 0,62 0,55 0,58 Sett ku per okse 1,17 1,17 1,25 1,16 1,08 1,41 1,30 1,25 1,24 1,21 1,24 0,95 1,10 1,06 0,94 Andel i bestanden 30 % 29 % 30 % 30 % 30 % 32 % 30 % 26 % 31 % 33 % 30 % 26 % 30 % 28 % 27 % Andel okse i bestanden 32 % 33 % 31 % 32 % 34 % 28 % 30 % 33 % 31 % 31 % 31 % 38 % 33 % 35 % 38 % 1,2 1,0 Sett elg per jegerdagsverk* Tana ,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur Sett-elg for Tana, perioden *Fra er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag. Tabell Slaktevekter i Tana, perioden GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Tana felt til sammen 842 dyr av en tildelt kvote på totalt dyr (se tabell 2.2.1). Uttaket var drøyt 10 % (83 dyr) høyere enn i perioden -10. Fellingsprosenten gikk noe ned, og var på 75 % i forhold til kvote og 90 % i forhold til fellingsmål. Det er i siste planperiode videre registrert en avgang utenom ordinær jakt på 56 dyr, hvorav påkjørsel var tapsårsaken i halvparten av tilfellene (se tabell 2.2.2). Det er verdt å merke seg at tapet utenom ordinær jakt har økt med ca. 45 % fra perioden -10. Tapet utgjør likevel bare ca. 7 % av jaktuttaket. Til sammenligning gikk det tapt like mange dyr i Alta utenom ordinær jakt, men her utgjorde dette tapet hele 30 % av jaktuttaket. Sett-elg per jegerdag indikerer at bestandsutviklingen har flatet ut siden. Den markerte oppgangen i sett-elg i skyldtes i hovedsak lavt jaktuttak i, som igjen var en direkte følge av det lave telleresultatet fra helikoptertellingen vårvinteren i. For den siste planperioden har settelg holdt et rimelig stabilt nivå (indeks på ca. 0,6). Rekordhøyt uttak i, kombinert med en klar økning i andelen felte kyr (se tabell 2.2.1), kan imidlertid forventes å ha gitt en ekstra reduksjonseffekt. Denne vil eventuelt framkomme av sett-elg-data først i Tana kommune har etter siste åres jakt beregnet bestanden før jakt til drøyt 900 dyr 2. Beregningen er gjort ut fra en modell som tar utgangspunkt i felte dyr og produksjonsindekser fra sett-elg-materialet fra perioden -14. Fellingsprofilen er innenfor innenfor målprofilen (se tabell 2.2.1). Ku/okse-forholdet har ligget stabilt på mellom 1,0:1 og 1,1:1 i hele planperioden (se tabell 2.2.3). Dette er noe lavere enn i perioden -10, da forholdet var på ca. 1,2:1. For øvrig har kyrne en produktivitet (sett per ku og sett per ku) som ligger på gjennomsnittet for Finnmark som helhet. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling gjennom hele planperioden (se tabell 2.2.4) på tross av at bestanden ikke synes å ha økt i særlig grad de siste årene Både for, kvige og ku var slaktevektene i de laveste som er registrert siden 2000 (se tabell 2.2.4). Det kan tolkes som at bestanden fortsatt er for høy i forhold til beitegrunnlaget. Samtidig har forskning vist at det ved bestandsreduksjoner ofte kan være en forsinket respons slaktevektene. Det er videre ikke utenkelig at de kraftige lauvmakkanagrepene i regionen ytterligere bidrar til å forsinke en forventet økning i slaktevekt. Evaluering av plangjennomføring I henhold til opprinnelig bestandsplan for Tana skulle bestanden reduseres ned til -nivå, det vil si en sett-elg-indeks på ca. 0,6. Som en følge av at dette nivået ble nådd allerede i, reviderte kommunen målsetningen og gjorde vedtak om fortsatt reduksjon av bestanden 3 gjennom resten av planperioden (se tabell 2.2.5). Tabell Reviderte mål for Tana, perioden -14. TANA - REVIDERTE MÅL Mål-parameter Revidert mål -14 Sett-elg per jegerdagsverk 0,5 Kvote/anbefalt kvote 260 dyr Sett ku per okse 1,2 Slaktevekt 67 kg Slaktevekt kvige 125 kg Slaktevekt ungokse 127 kg Sett per ku 0,8 Sett per ku 1,3 Andel ku med 61 % Sett-elg-data fra de siste årene tyder på en nokså stabil bestandsstørrelse omkring en sett-elgindeks på 0,6. Dette er noe høyere enn i den reviderte målsetningen (indeks på 0,5). Med et visst forbehold om effekten av siste års rekordhøye uttak, med stor andel felte kyr, synes målet om ytterligere bestandsreduksjon ikke helt å være nådd. Fellingsprofilen er innenfor den reviderte målprofilen. Når det gjelder produktivitetsmål er ku/okseforholdet for lavt (0,9:1 mot 1,2:1), mens sett per ku (0,8), sett per ku (1,3) og andel ku med (58 %) er omtrent på det nivået der de skal være. Dersom en så høy produktivitet per ku skal opprettholdes, må beskatningen av /ungdyr, og særlig, være sterkt. De gjennomsnittlige slaktevektene i bestanden har langt igjen til målet, spesielt for (54 kg i mot 67 kg i målet), men også for kvige (116 kg mot 125 kg) og ungokse (122 kg mot 127 kg). Det kan være på sin plasse å spørre om vektmålene kanskje er vel ambisiøse, spesielt for. 2 Målsettinger for elgforvaltningen i Tana kommune i perioden Saksframlegg til møte Vedtak i Tana kommune av

11 NESSEBY Nesseby-valdet Fellings- og bestandsdata For Nesseby foreligger det fellingsstatistikker tilbake til 1961, sett-elg-data tilbake til 1993 og systematiserte slaktevekter tilbake til En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Nessebyog øvrige vald i Tana-Varanger bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Nesseby Figur Felte elg i Nesseby, perioden Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Nesseby, perioden -14. fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 106 % Målprofil -06: % 99 % max max min min % 92 % 60 % 15 % 60 % 30 % % 78 % Fellingsprofil -06: Totalt % 92 % 55 % 14 % 64 % 33 % % 63 % Målprofil -10: % 81 % max max min min % 98 % 55 % 20 % 50 % 25 % % 88 % Fellingsprofil -10: Totalt % 78 % 50 % 14 % 69 % 25 % % 104 % Målprofil -14: % 107 % max max min min % 100 % 60 % 20 % 50 % 25 % % 87 % Fellingsprofil -14: Totalt % 99 % 50 % 13 % 72 % 28 % Tabell Sett-elg-data for Nesseby, perioden NESSEBY 2000 Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,34 0,55 0,54 0,39 0,46 0,53 0,55 0,20 0,29 0,35 0,39 0,43 0,41 0,35 0,33 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,42 0,56 0,63 0,63 0,22 0,30 0,36 0,43 0,45 0,44 0,39 0,37 Sett pr ku 0,63 0,72 0,62 0,58 0,76 0,72 0,64 0,69 0,77 0,68 0,64 0,72 0,80 0,65 0,76 Sett pr ku 1,31 1,35 1,26 1,17 1,24 1,20 1,24 1,25 1,24 1,28 1,20 1,28 1,29 1,15 1,28 Andel ku med 0,47 0,52 0,47 0,49 0,59 0,57 0,51 0,52 0,61 0,52 0,51 0,53 0,61 0,56 0,59 Sett ku per okse 1,26 1,50 1,29 1,38 1,28 1,31 1,46 1,35 1,52 1,29 1,43 1,19 1,24 1,34 1,14 Andel i bestanden 26 % 30 % 26 % 25 % 30 % 29 % 28 % 28 % 32 % 28 % 27 % 28 % 31 % 27 % 29 % Andel okse i bestanden 33 % 28 % 32 % 32 % 31 % 31 % 29 % 30 % 27 % 32 % 30 % 33 % 31 % 31 % 33 % 91

12 NESSEBY ,2 1,0 Sett elg per jegerdagsverk* Nesseby ,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur Sett-elg for Nesseby, perioden *Fra er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag. Tabell Slaktevekter i Nesseby, perioden GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 9 55, , , , ,6 9 57, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4 45 Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Nesseby felt til sammen 298 dyr av en tildelt kvote på totalt 400 dyr (se tabell 2.3.1). Uttaket var drøyt 10 % (33 dyr) høyere enn i perioden -10. Fellingsprosenten økte også og var på 75 % i forhold til kvote og 99 % i forhold til fellingsmål. Det er i siste planperiode registrert en avgang utenom ordinær jakt på 9 dyr, hvorav 1 trafikkdrept dyr. Sett-elg-data viser en veldig jevn bestandsutvikling for Nesseby, som har gått fra svak økning i perioden -11 til en svak nedgang de siste 3 årene (se figur 2.3.3). Redusert fellingsprosent de siste årene gir støtte til at bestanden har blitt noe redusert. Fordelingen av felte dyr (fellingsprofilen) er innenfor målprofilen med god margin for siste planperiode, som den også har vært i de to foregående planperiodene (se tabell 2.3.1). Ku/okse-forholdet er observert mellom 1,1:1 og 1,3:1 gjennom planperioden, mens per ku og per ku ligger i overkant av gjennomsnittet for Finnmark (se tabell 2.3.3). For slaktevekter (se tabell 2.3.4) er utviklingen for Nesseby i grove trekk en samme som i Tana, det vil si en generelt negativ utvikling, der vektene på og ungdyr er blant de laveste som er registrert siden Evaluering av plangjennomføring For planperioden -14 var det satt som mål at elgbestanden i Nesseby skulle stabiliseres/reduseres litt. Sett-elg-data tyder på at bestandsutviklingen har vært bra i samsvar med dette målet. Videre er fellingsprofilen i samsvar med målprofilen. Produktiviteten i bestanden er god, med produktive kyr og et ku/okse-forhold på drøyt 1:1. 92

13 VADSØ Vadsø-valdet Fellings- og bestandsdata For Vadsø foreligger det fellingsstatistikker tilbake til 1982, sett-elg-data tilbake til 1993 og systematiserte slaktevekter tilbake til En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Vadsø og øvrige vald i Tana-Varanger bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Vadsø Figur Felte elg i Vadsø, perioden Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Vadsø, perioden -14. fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT Røde tall betyr avvik fra målprofilen. okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 91 % Målprofil -06: % 93 % max max min min % 90 % 60 % 15 % 60 % 30 % % 83 % Fellingsprofil -06: Totalt % 89 % 67 % 7 % 63 % 26 % % 84 % Målprofil -10: % 65 % max max min min % 66 % 60 % 20 % 50 % 25 % % 59 % Fellingsprofil -10: Totalt % 70 % 62 % 15 % 52 % 18 % % 72 % Målprofil -14: % 94 % max max min min % 94 % 60 % 15 % 60 % 20 % % 65 % Fellingsprofil -14: Totalt % 81 % 57 % 9 % 72 % 18 % Tabell Sett-elg-data for Vadsø, perioden VADSØ 2000 Antall observasjoner * Sett elg per jegerdagsverk 0,20 0,18 0,33 0,36 * 0,44 0,31 0,25 0,13 0,17 0,09 0,12 0,18 0,11 0,09 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,33 * 0,48 0,31 0,26 0,14 0,18 0,10 0,12 0,20 0,12 0,10 Sett elg per jegerdagsverk 0,20 0,18 0,33 0,33 * 0,48 0,31 0,26 0,14 0,18 0,10 0,12 0,20 0,12 0,10 Sett pr ku 0,53 0,58 0,64 0,46 * 0,41 0,62 0,44 0,91 0,64 0,83 0,91 0,90 0,39 0,77 Sett pr ku 1,35 1,26 1,32 1,06 * 1,03 1,21 1,14 1,48 1,64 1,27 1,43 1,38 1,17 1,25 Andel ku med 0,39 0,37 0,48 0,44 * 0,40 0,54 0,36 0,58 0,39 0,61 0,64 0,62 0,33 0,62 Sett ku per okse 1,00 0,87 0,81 0,84 * 0,89 1,32 1,40 0,96 1,75 0,50 0,58 0,95 1,20 0,72 Andel i bestanden 21 % 21 % 22 % 17 % * 16 % 26 % 20 % 31 % 29 % 22 % 25 % 31 % 18 % 24 % Andel okse i bestanden 40 % 42 % 43 % 45 % * 44 % 32 % 33 % 35 % 26 % 52 % 48 % 35 % 38 % 44 % 93

14 VADSØ ,2 1,0 Sett elg per jegerdagsverk* Vadsø ,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur Sett-elg for Vadsø, perioden *Fra er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag. Tabell Slaktevekter i Vadsø, perioden GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , ,8 9 55, , , , , , , , , ,8 9 64, , , , ,2 9 53, , , , ,3 9 64, , , , ,8 9 68, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 6 65, , , , ,0 7 60, , , , ,0 1 55, , , , ,3 4 50, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 12 Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Vadsø felt til sammen 57 dyr av en tildelt kvote på totalt 94 dyr (se tabell 2.4.1). Dette gir en samlet fellingsprosent på 61 % i forhold til kvote og 81 % i forhold til fellingsmål. Det er i siste planperiode registrert en avgang utenom ordinær jakt på 3 dyr, hvorav 2 påkjørte. Sett-elg-data for Vadsø er noe begrenset og vurderes å gi et usikkert grunnlag for å trekke for bastante konklusjoner om bestandsutviklingen. Det er imidlertid liten tvil om at den observerte nedgangen i sett-elg per jegerdag og fallende fellingsprosent gjenspeiler at bestanden i Vadsø er redusert de siste 10 årene (se figur 2.4.3). I siste planperiode har bestanden ikke klart å ta seg opp igjen på tross av at uttaket er halvert (se tabell 2.4.1). Fordelingen av felte dyr (fellingsprofilen) er innenfor målprofilen med unntak av for (se tabell 2.4.1). Det observerte ku/okse-forholdet svinger mye mellom år (fra 0,6:1 til 1,2:1, se tabell 2.4.3). Slike variasjoner er nok mest av alt en effekt av en liten bestand. Andre produktivitetsindekser som per ku og per ku ligger omtrent på gjennomsnittet for Finnmark. Evaluering av plangjennomføring For planperioden -14 var det satt som mål at elgbestanden i Vadsø skulle økes. Sett-elg-data tyder på at bestandsutviklingen ikke er i samsvar med dette målet. Fellingsprofilen er i samsvar med målprofilen med unntak av for lav eandel. Med unntak av et observert ku/okse-forhold på under 1:1 synes produktiviteten i bestanden å være grei. I tida framover vil det være avgjørende viktig at produktiviteten per ku opprettholdes, at ku/okse-forholdet økes, samt at det settes større andel på kvoten. 94

15 BERLEVÅG 2.5. Berlevåg-valdet Fellings- og bestandsdata For Berlevåg foreligger det fellingsstatistikk, sett-elg-data og systematiserte slaktevekter tilbake til. En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Berlevåg og øvrige vald i Tana-Varanger bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Berlevåg, Figur Felte elg i Berlevåg, perioden -14. Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Berlevåg, perioden -14. fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL Røde tall betyr avvik fra målprofilen. okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige Tabell Sett-elg-data for Berlevåg, perioden -14. kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr Målprofil -06: % 106 % % 44 % max max min min % 70 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 50 % Fellingsprofil -06: Totalt % 72 % 57 % 15 % 70 % 36 % % 75 % Målprofil -10: % 50 % max max min min % 125 % 60 % 15 % 60 % 30 % % 90 % Fellingsprofil -10: Totalt % 86 % 62 % 16 % 68 % 32 % % 80 % Målprofil -14: % 80 % max max min min % 100 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 30 % Fellingsprofil -14: Totalt % 73 % 60 % 14 % 55 % 31 % BERLEVÅG Antall observasjoner * Sett elg per jegerdagsverk 1,20 0,88 0,71 0,09 0,52 0,63 * 1,05 0,78 0,46 0,45 0,71 0,47 0,08 Sett elg per 8-timers dag * * 0,71 0,10 0,58 0,50 * 1,24 0,97 0,49 0,46 0,83 0,62 0,07 Sett pr ku 1,13 0,35 0,83 0,00 0,29 0,70 * 0,33 0,43 1,08 1,17 1,43 0,75 0,50 Sett pr ku 1,39 1,17 1,50 1,00 1,17 * 1,00 1,29 1,22 1,40 1,67 1,20 1,00 Andel ku med 0,78 0,30 0,55 0,00 0,29 0,60 * 0,33 0,33 0,69 0,83 0,86 0,63 0,50 Sett ku per okse 1,35 1,67 1,45 0,33 0,94 0,91 * 0,60 2,63 1,08 0,67 1,00 1,60 2,00 Andel i bestanden 39 % 18 % 33 % 0 % 13 % 25 % * 11 % 24 % 36 % 32 % 42 % 32 % 25 % Andel okse i bestanden 26 % 31 % 27 % 75 % 45 % 39 % * 56 % 21 % 31 % 41 % 29 % 26 % 25 % 95

16 BERLEVÅG 1,4 1,2 1,0 Sett elg per jegerdagsverk* Berlevåg -14 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur Sett-elg for Berlevåg, perioden -14. *Fra er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag. Tabell Slaktevekter i Berlevåg, perioden -14. GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år+ 63, , , , ,3 3 56, , , ,0 2 81, , , , ,5 2 59, , , ,5 2 55, , , , , ,0 1 49, , , ,0 1 68, , , ,0 1 53, , , , ,0 1 56, , , ,0 2 57, , , , ,5 2 57, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 9 Tabell Bakketellinger av vinterbestanden i Berlevåg, perioden -14 (gjennomført i mars). BAKKETELLINGER BERLEVÅG Observert antall dyr Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Berlevåg felt til sammen 29 dyr av en tildelt kvote på totalt 52 dyr (se tabell 2.5.1). Uttaket var ca. 50 % (10 dyr) høyere enn i planperioden -10. Fellingsprosenten gikk imidlertid ned og var på 56 % av kvoten og 73 % av fellingsmålet. Det er i siste planperiode registrert en avgang på 5 dyr utenom ordinær jakt, hvorav 2 påkjørte. Bakketellinger gjennomført i Berlevåg viser en jevn nedgang i bestanden siden (se tabell 2.5.5). Tallmaterialet for sett-elg er lite og usikkert. Sett-elg holdt seg på et nokså stabilt nivå i første del av planperioden før det ble et markert fall i (se figur 2.5.3). Dette sammen med nedgang i fellingsprosenten (se tabell 2.5.1) indikerer at det har vært en reell bestandsreduksjon. Fordeling av uttaket på de ulike dyrekategorier (fellingsprofilen) er godt innenfor målprofilen med unntak av for høy andel okser i avskytingen (se tabell 2.5.1). Det kan se ut som at den høye andelen okser i uttaket har bidratt til at det observerte ku/okse-forholdet har økt fra 0,7:1 til 2:1 i løpet av planperioden (se tabell 2.5.3). De høye slaktevektene som framkommer i tabell for planperioden -06 er et typisk eksempel på slaktevekter for en nyetablert bestand med urørte beiter. Evaluering av plangjennomføring I bestandsplanen for -14 var det et mål at bestanden i Berlevåg skulle reduseres slik at den ikke overbelaster beitegrunnlaget. Bakketellinger, sett-elg-data og fellingsprosent viser en utvikling i samsvar med målet. For øvrig virker bestandens produktivitet totalt sett å være tilfredsstillende. Ku/okse-forholdet bør imidlertid ikke overskride dagens observerte forhold på 2:1. 96

17 BÅTSFJORD 2.6. Båtsfjord-valdet Fellings- og bestandsdata For Båtsfjord foreligger det fellingsstatistikk, sett-elg-data og systematiserte slaktevekter tilbake til. En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Båtsfjord og øvrige vald i Tana-Varanger bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Båtsfjord, -14 Figur Felte elg i Båtsfjord, perioden -14. Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Båtsfjord, perioden -14. fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT Røde tall betyr avvik fra målprofilen. okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku / totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 108 % Målprofil -06: % 100 % max max min min % 100 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 25 % Fellingsprofil -06: Totalt % 92 % 57 % 26 % 43 % 39 % % 100 % Målprofil -10: % 120 % max max min min % 80 % 60 % 15 % 60 % 30 % % 100 % Fellingsprofil -10: Totalt % 100 % 69 % 10 % 60 % 35 % % 40 % Målprofil -14: % 25 % max max min min % 60 % 60 % 15 % 60 % 30 % % 100 % Fellingsprofil -14: Totalt % 58 % 75 % 18 % 36 % 27 % Tabell Sett-elg-data for Båtsfjord, perioden -14. BÅTSFJORD Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,62 0,15 0,19 0,38 0,38 0,43 0,27 0,21 0,13 0,09 0,62 0,70 Sett elg per 8-timers dag 0,76 0,14 0,25 * 0,40 0,52 0,28 0,20 0,14 0,09 0,70 0,78 Sett pr ku 1,04 0,57 0,75 * 1,00 0,73 0,00 0,67 0,00 0,00 0,04 0,76 Sett pr ku 1,80 1,00 1,50 * 2,00 1,17 * * * * 1,00 1,60 Andel ku med 0,58 0,57 0,50 * 0,43 0,55 0,00 0,44 0,00 0,00 0,04 0,48 Sett ku per okse 0,93 0,88 0,67 0,00 0,50 0,92 0,82 1,29 0,33 0,50 0,67 0,95 Andel i bestanden 33 % 21 % 23 % 0 % 25 % 26 % 0 % 27 % 0 % 0 % 2 % 27 % Andel okse i bestanden 35 % 42 % 46 % 100 % 50 % 39 % 55 % 32 % 75 % 67 % 59 % 37 % 97

18 BÅTSFJORD 1,4 1,2 1,0 Sett elg per jegerdagsverk* Båtsfjord -14 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur Sett-elg for Båtsfjord, perioden -14. Tabell Slaktevekter i Båtsfjord, perioden -14. GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år+ 78, , ,8 4 55, , , ,0 1 69, , , ,0 1 76, , ,0 2 51, , , , , ,0 1 67, , , , , , , ,0 2 67, , , , , , , , , , , , , , , ,4 5 Tabell Bakketellinger av vinterbestanden i Båtsfjord, perioden -14. Nasjonalparken har ikke blitt befart. BAKKETELLINGER BÅTSFJORD Observert antall dyr 9* * I ble bare nedre del av Syltefjorddalen telt. Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Båtsfjord felt til sammen 11 dyr av en tildelt kvote på totalt 20 dyr (se tabell 2.6.1). Uttaket ble halvert (9 dyr) i forhold til perioden -10. Fellingsprosenten totalt sett gikk også ned og var på 55 % i forhold til kvote og 58 % i forhold til fellingsmål. Det er i siste planperiode registrert avgang på 1 okse utenom ordinær jakt. I løpet av planperioden er det årlig gjennomført bakketellinger i Syltefjorddalen (se tabell 2.6.5). Det foreligger også et begrenset sett-elg-materiale (se tabell 2.6.3). Disse, i kombinasjon med økende fellingsprosent (se tabell 2.6.1), indikerer at bestanden har økt i planperioden. Økningen synes å ha kommet på tross av at fellingsprofilen er utenfor målprofilen for alle kategorier (se tabell 2.6.1). Det har i planperioden vært en uheldig aldersfordeling i uttaket, med for stor andel voksne dyr, særlig okse, og for lite ungdyr og. Avslutningen i var derimot bra, med 3 av 5 felte dyr. Sett per ku og per ku ku ligger høyt, og det høye okseuttaket har økt det observerte ku/okse-forholdet fra bare 0,3:1 til 0,8:1 (se tabell 2.6.3). Datamaterialet er for begrenset til å trekke noen sikre konklusjoner. Evaluering av plangjennomføring I bestandsplanen for -14 var det et mål at bestanden i Båtsfjord skulle økes moderat. Settelg-data, telleresultat og fellingsprosent fra siste år indikerer en utvikling i samsvar med målet. For øvrig virker bestandens produktivitet totalt sett å være rimelig bra på tross av skjev aldersfordeling i uttaket. 98

19 3.0. Plan for mål og virkemidler 3.1. Mål for planperioden Det er satt opp følgende hovedmål og etterprøvbare delmål for planperioden : Elgbestanden i Tana-Varanger-stammen skal forvaltes slik at beitegrunnlaget ikke overbelastes, verken på kort eller lang sikt. o o Kalvevektene skal økes. For Tana-valdet er det satt følgende målvekter: 67 kg, kvige 125 kg, ungokse 127 kg. Ulemper for samfunn og miljø i form av trafikkulykker samt elg i tettbygd strøk skal begrenses til et minimum. Bestanden skal produsere et overskudd som kan høstes ved jakt til gode for befolkningen og grunneier. o o Effektiv jakt og høyere fellingsprosent gir rom for noe større andel kyr enn okser i bestanden. En moderat høy produktivitet skal sikres gjennom et ku/okse-forhold på mellom 1:1 og 1,5:1. Utover dette skal det ikke foretas vesentlige endringer i kjønnsforholdet i bestandene. For Tana-valdet er det satt som mål at ku/okse-forholdet skal holdes på 1:1, mens sett per ku og sett per ku skal holdes på henholdsvis 0,8 og 1,3. Det skal tas hensyn til lokale forhold og legges opp til en differensiert forvaltning av det enkelte vald (delbestand). Bestandsstørrelsen i det enkelte vald skal endres slik det framgår av bestandsmålene under: o Elgbestanden i Tana-valdet har trolig ikke blitt redusert nok i siste planperiode. For er det et mål at bestanden skal reduseres moderat «fra estimert 907 dyr i til 800 ved utgangen av planperioden» (se fotnote 4 for ordlyden i vedtaket). o o o o Elgbestanden i Nesseby-valdet har blitt redusert litt i siste planperiode. For er det et mål å holde bestanden stabil. Elgbestanden i Vadsø-valdet har ikke økt i siste planperiode. For er det et mål å øke bestanden. Elgbestanden i Berlevåg-valdet har blitt redusert i siste planperiode. For er det et mål å holde bestanden stabil. Elgbestanden i Båtsfjord-valdet har økt i siste planperiode. For er det et mål å holde bestanden stabil Virkemidler Elgbestandens størrelse og sammensetning styres i all hovedsak av uttaket gjennom jakt. Gjennom regulering av beskatningstrykket på bestanden som helhet, og på de enkelte kjønns- og aldersgruppene i bestanden, skal bestandsplanens målsetning for hvert enkelt vald oppnås. Fellingsprosenten i planområdet, og da særlig Tana, har i foregående planperioder vært høy. Dette er blant annet oppnådd gjennom utstrakt bruk av tilleggsdyr. I tillegg er elgjakta administrert på en fleksibel måte, der jegerne har hatt gode muligheter til å bytte jaktfelt og inngå samjakt. I Nesseby og spesielt Vadsø har fellingsprosenten falt en del i siste planperiode, som for en stor del kan tilskrives bestandsreduksjon. Gjennom planperioden -06 var egen ekvote i bruk for å sikre høyt nok uttak av. For påfølgende to planperioder var målet for andelen i uttaket redusert i tråd med at bestanden som helhet skulle reduseres. Det ble derfor åpnet for muligheten til å bruke felleskvote / ungdyr. Dette på bakgrunn av en antakelse at jegerne ved høye kvoter ville benytte alle muligheter som byr seg til å felle. I Tana og Nesseby har dette i stor grad vist seg å holde stikk. I 4 Tana kommunes fastsatte hovedmål lyder som følger (jf. vedtak av : «Elgbestanden skal reduseres fra estimert 907 dyr til 800 dyr ved utgangen av planperioden. Dette skal skje ved økte årlige fellingskvoter og opprettelse av noen nye egnede jaktfelt. Hensikten med moderat reduksjon av elgbestanden er å forbedre kvaliteten på dyrene, samtidig som andre natur- og samfunnsmessige hensyn ivareats på en god måte.» 99

20 Nesseby ble det riktignok lagt på kvoten noen få år på grunn av for lav eavskyting, men dette endret seg etter hvert i riktig retning. På bakgrunn av dette legges det opp til videreføring av /ungdyr-kvoten i Tana og Nesseby. I Vadsø har det siden vært et mål at bestanden skal økes. Med dette som utgangspunkt tilrådde FeFo derfor både i og 2015 en økning av euttaket i målprofilen samt innføring av ekvote. Etter sterke motforestillinger fra kommunen har FeFo ved begge anledninger gått med på å opprettholde en lav eandel i målprofilen og fjerne fra kvoten. Dette har gjort det nødvendig å redusere totalkvoten ytterligere. Gjennom foregående planperiode var en forsiktig med å ta ut produktive kyr for ikke å redusere produksjonsevnen i stammen. I periodene -10 og -14 var målet å redusere stammen, spesielt i Tana, og andelen voksen ku i fellingsmålet ble satt høyere. Dette for i større grad å gjennomskyte stammen. For kommende planperiode er målsetningene delvis endret. I Tana, hvor en ennå ikke har oppnådd ønsket reduksjon, opprettholdes høye andel voksen ku i fellingsmålet. For ikke å overbeskatte oksene og utilsiktet forskyve kjønnsforholdet i stammen i Tana, bør voksne dyr i utgangspunktet tildeles som frie dyr. Det er videre viktig å unngå at bestanden blir så produktiv at det gjennom tilgjengelig jakttrykk blir enda mer krevende å få tatt ut det tilstrekkelige antall dyr. I Nesseby hvor målet er stabilisering, legges det opp til en lavere andel ku i fellingsmålet og større andel ungdyr på kvoten. I Vadsø, hvor målsetningen er økning av en bestand som sliter tungt, har en vurdert det som helt nødvendig med svært lav andel ku i fellingsmålet. Etter sterkt ønske fra kommunen består kvoten for 2015 av bare hanndyr Avskytingsplan Tana-valdet Bestandsmål: Elgbestanden i Tana skal i planperioden reduseres moderat «fra estimert 907 dyr i til 800 ved utgangen av planperioden». Fellingsmål: Ut fra erfaringene fra foregående planperioder antar vi at et årlig uttak på 235 dyr vil kunne oppfylle målet om en moderat redusert bestand. Et uttak på inntil 235 dyr kan oppnås med en årlig kvote på 280 dyr. For 4-årsperioden må det derfor søkes om en kvote på dyr fra Tana kommune for dette valdet. Målprofil: Fellingsresultatet av de ulike kategorier av dyr skal holdes innenfor følgende ramme: Maksimum uttak av okser (1,5 år+) 55 % (av alle felte dyr 1,5 år+) Maksimum uttak av eldre kyr (2,5 år+) 20 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av /ungdyr 50 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av 30 % (av alle felte dyr) Kvote 1. år: For å oppnå fellingsmål på 235 dyr og målprofilen over kan den årlige kvoten på 280 dyr fordeles som følger det første året: 112 fridyr + 70 ungdyr + 98 tilleggsdyr = 280 dyr Påfølgende år må kvoten eventuelt justeres for å holde fellingsresultatet innenfor målprofilen. Dersom bestandsutviklingen underveis i planperioden indikerer at det planlagte uttaket ikke gir tilstrekkelig reduksjon, må fellingsmålet eventuelt oppjusteres. Nesseby-valdet Bestandsmål: Elgbestanden i Nesseby skal i planperioden holdes stabil. Fellingsmål: Ut fra erfaringene fra foregående planperioder antar vi at et årlig uttak på 64 dyr vil kunne oppfylle målet om en stabil bestand. Et uttak på inntil 64 dyr kan oppnås med en årlig kvote på 80 dyr. For 4-årsperioden må det derfor søkes om en kvote på 320 dyr fra Nesseby kommune for dette valdet. Målprofil: Fellingsresultatet av de ulike kategorier av dyr skal holdes innenfor følgende ramme: Maksimum uttak av okser (1,5 år+) 60 % (av alle felte dyr 1,5 år+) Maksimum uttak av eldre kyr (2,5 år+) 15 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av /ungdyr 50 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av 25 % (av alle felte dyr) Kvote 1. år: For å oppnå fellingsmål på 64 dyr og målprofilen over kan den årlige kvoten på 80 dyr fordeles som følger det første året: 7 okser + 35 fridyr + 21 ungdyr + 17 tilleggsdyr = 80 dyr Påfølgende år må kvoten eventuelt justeres for å holde fellingsresultatet innenfor målprofilen. 100