Deanu gielda - Tana kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deanu gielda - Tana kommune"

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Ulf Ballo Leder Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 48/2013 PS 49/2013 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 50/2013 Godkjenning av protokoll fra PS 51/2013 PS 52/2013 PS 53/2013 Høring- lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) Finnmarkseiendommens storvilthøring- organsering av storviltjakta. Rapport fra prosjektgruppa for forprosjektering av Norsk Laksesenter: innspill fra Tana kommune. 2012/ / /993 PS 54/2013 Referatsaker / Orienteringer - MLU 2013/96 RS 22/2013 RS 23/2013 RS 24/2013 Klagebehandling - søknad om seljakt i Tanamunningen naturreservat Høring av forslag endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyer Svar på anmodning om å gjeninnføre 5-km regelen for utlendingers fiske 2013/ / /2840 RS 25/2013 Gjeninnføring av 5-kilometersonen i Finnmark 2011/2840 RS 26/2013 RS 27/2013 Utsendelse av protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 den Protokoll fra møtet i rovviltnemnda for region 8 den / /322 Side 3

4 PS 48/2013 Godkjenning av innkalling PS 49/2013 Godkjenning av saksliste PS 50/2013 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget 51/ Kommunestyret Høring- lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune viser til Miljøverndepartementets høring om forslag til ny Tanalov (lov om fiskeretten i Tanavassdraget). Generelt er det positivt at Tanaloven nå revideres, at gjeldende forvaltningspraksis lovfestes og at lovteksten får en moderne ordlyd. Utover dette har kommunen følgende merknader til lovforslaget: Sametingets forslag om forholdet til folkeretten tas inn som en egen paragraf med følgende ordlyd: Forholdet til folkeretten: Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 160 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter og bestemmelser i overenskomster med Finland om fisket i grensevassdraget. Saksopplysninger Miljøverndepartementet har sendt på høring et utkast til ny Tanalov (lov om fiskeretten i Tanavassdraget). Høringsfristen er 15. oktober Om høringsforslaget: Forslaget fra departementet er basert på endringene i Finnmarksloven som ble fremmet for Stortinget i Prop. 86 L ( ) og innstillingen 88L ( ). Stortinget ønsket under sin behandling at forslaget om endringer i finnmarksloven ble tatt ut av Prop 86 L, slik at Tanaloven videreføres som en særlov. Komiteen hadde ikke materielle innvendinger til forslaget, men ba regjeringen komme tilbake med forslag til endringer i Tanaloven, slik at Side 5

6 endringene kan ivaretas uten samordning i Finnmarksloven. Det er dette forslaget som nå sendes på høring til den offentlige miljøforvaltningen, berørte kommuner, Finnmarkseiendommen, frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer. I tillegg til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget, bes høringsinstansene særskilt om å vurdere et forslag fra Sametinget om at det tas inn en egen bestemmelse om forholdet til folkeretten. Det nye lovforslaget vil erstatte nåværende Tanalov (Lov om Retten til Fiskeri i Tanavassdraget i Finmarkens Amt av nr. 01). Denne loven sammen med finnmarksloven og lakse-og innlandsfiskeloven hjemler forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget. Tidligere behandling i Tana kommune: Tana kommune har tidligere behandlet revideringen av Tanaloven som sak (kommunestyresak 63/2012, ), med bakgrunn i en henvendelse fra Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) datert xx. Det ble fattet følgende vedtak: Tana kommunestyre mener at Finnmarksloven må inneholde en henvisning til Tanaloven. Tana kommunestyre mener at da store deler av vassdraget er grenseelv formoder vi at det for Finland og Norge vil være lettere å forholde seg til en egen Tanalov, ved fremtidig forhandlinger. Tana kommunestyre viser til høringsuttalelse fra Tanavassdragets fiskeforvaltning, av , angående revisjon av Tanaloven. Tana kommunestyre gir sin tilslutning til nevnte høringsuttalelse. Styret i TF fattet den 18/9-12 vedtak om at TF vil fraråde forslaget til opphevelse av Tanaloven av 1888 og innføre ny hjemmel for fiskeretten i Finnmarksloven. TF foreslår at Tanaloven av 1888 videreføres som særlov for fiskeretten i Tanavassdraget. TF fikk, som beskrevet overfor, gjennomslag i Stortinget for at Tanaloven skal videreføres som egen særlov. I tillegg kom TF med et lengre konkret forslag til hvordan Tanaloven kunne endres, med bakgrunn i Tanautvalgets innstilling. Vurdering Rådmannen vil framheve at det er positivt at Tanaloven nå revideres. Det har lenge vært behov for en revisjon av lovteksten. Lovteksten fra 1888 har et utdatert språk og det henvises i gjeldende lov til 1800-tallets forvaltningssystem ( fogden ). Den nye loven har en moderne ordlyd og lovteksten vil være i samsvar med den lokale fiskeforvaltningens rolle i fiskeforvaltningen og Sametingets rett til konsultasjoner. Lovens oppbygning vil også være i samsvar med det som er vanlig i dag. Loven blir også utvidet med flere paragrafer. Det forslaget som departementet nå legger fram er basert på forslagene fra Tanautvalget og deretter fra TF den 18/ En viktig endring med den nye loven er at stangfiskeretten for lokalbefolkningen lovfestes ( 4). Å ta denne sedvaneretten inn i lovteksten ble foreslått av et enstemmig Tanautvalg i Etter tidligere praksis har lokalbefolkningen hatt adgang til billige sesongkort. Rettsvernet for stangfiskerne styrkes nå gjennom at denne sedvaneretten lovfestes. Side 6

7 Når det gjelder garnfiskeretten ( 3), foretas det også flere viktige endringer. Flere bestemmelser fra gjeldende fiskeforskrifter og forvaltningspraksis tas nå inn i loven. I gjeldende Tanalov er det for eksempel ikke spesifisert krav til avling (2000 kg høy i året eller tilsvarende mengde grovfor). Det tas videre inn krav om at eiendommen skal ligge mindre enn to kilometer fra elvebredden. I tillegg til en klarere lovfesting av rammene for laksebrevet, innebærer forslagene også at regelverket for fisket blir mer oversiktelig å finne fram i enn det er i dag. Øvrige lokal medvirkning på fiskeforvaltningen styrkes også gjennom forslaget. Det lovfestes i 5 at forskrifter og forhandlinger med Finland skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) og Sametinget, noe som følgelig ikke er spesifisert i gjeldende lov. I dagens lov er det i 1 fastsatt en grense mellom elv og sjø (rett linje fra Grønnesodden til Skuggemælen). Kommunene har etter delegasjoner av lakse- og innlandslovens 31c rett til å fastsette grensen mellom elv og sjø dersom fiskerettshaverne ber om det. Det er uavklart om denne retten gjelder i Tanavassdraget, på grunn av 1888-lovens 1 om grense elv/sjø. I den nye Tanaloven oppheves denne bestemmelsen, og kommunen kan dermed fastsette grensen. Det har allerede kommet inn en henvendelse fra Tanavassdragets fiskeforvaltning om Grønnesodden (30/1-2012). Denne saken er etter råd fra Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) stilt i bero til den nye Tanaloven er vedtatt. Rådmannen vurderer det som en fordel at den nye loven også stadfester forholdet til folkeretten, jmf. Sametingets forslag. Side 7

8 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget 52/ Finnmarkseiendommens storvilthøring- organsering av storviltjakta. Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune har følgende merknader til Finnmarkseiendommens høring om forvaltning av storviltjakten i Finnmark: 1. Tana kommune støtter Finnmarkseiendommens forslag om å øke jakttilbudet, gjennom en kombinasjon av todeling av jakten geografisk (oppdeling av jaktfelt) og i tid (to-delt jaktperiode). Bakgrunnen er at jaktuttaket i Tana de siste årene har vært mye lavere enn fellingsmålet, og at en økning i jakttilbudet vil være nødvendig for å nå de kommunale målsettingene om reduksjon av elgbestanden. Kommunen støtter med bakgrunn i dette også forslagene til grunnprinsipper for kvotetildeling. 2. Tana kommune støtter videre forslaget om faste leirplasser og faste traséer for inn- og utkjøring av utstyr. I Tana foretas allerede tildelingen av motorferdselsdispensasjoner etter en slik praksis. Saksopplysninger Finnmarkseiendommen har sendt på høring et forslag til endring av regelverket for storviltjakten i Finnmark. Høringsparter er lokale brukerforeninger innen jakt og fiske, kommuner, fylkeskommunen og Fylkesmannen. Høringsfristen er 1.oktober, men Tana kommune har fått innvilget utsatt høringsfrist til 3.oktober. Bakgrunnen for forslaget er FeFo s strategiske plan (punkt 5.4.2) hvor det er et prinsipp at FeFo vil forvalte elgjakta slik at flest mulig av fylkets innbyggere får anledning til å drive elgjakt. De siste årene har antall jaktlag på reservelisten for tildeling økt til over 200. Antall søkende jaktlag har de siste årene økt mye raskere enn jakttilbudet. Økningen i antall søkerlag skyldes delvis økt interesse for elgjakt (flere jegere), og dels at størrelsen på søkerlagene har Side 8

9 blitt mindre (færre jegere per søknad). Det har kommet inn bekymringsmelding fra jegere om at splittes opp i mindre lag ( strategisk oppsplitting ), og at eventuell mangel på jegere kompenseres gjennom å fylle opp med personer som ikke har tenkt seg på jakt ( papirjegere ). For å møte den økende interessen for elgjakt ønsker FeFo nå å øke jakttilbudet. FeFo har derfor utarbeidet forslag til en del tiltak som høringspartene bes om å komme med innspill til. Tiltakene er gruppert i 4 hovedpunkter som er nærmere beskrevet nedenfor og i vedlagte høringsdokument. 1. Grunnprinsipper i kvotetildelingen Forholdet mellom fellingskvote og antall jakttilbud Bestandsplanen for elg i Finnmark fastsetter at jaktuttaket skal reguleres gjennom en forhåndfordelt fast kvote fordelt på og en andel tilleggsdyr som tildeles fortløpende til de som først blir ferdige med sin fastkvote. Virkemiddelet brukes for å regulere fellingsprofilen (hvilke type dyr som tas ut) i forhold til kommunens bestandsmålsettinger (reduksjon, stabilisering eller økning i bestanden). Fordelingen på fastkvote og tilleggsdyr medfører imidlertid at det er store forskjeller mellom kommunene i forhold til jakttilbud. Tana er den kommunen som har lavest jakttilbud (antall jaktlag) i forhold til samlet kvote, mens det i andre kommuner er motsatt. I Tana er forholdet mellom tilbud og kvote på 16,2% mens det i for eksempel i Sør-Varanger er på 42, 9%. Med bakgrunn i dette ønsker FeFo å innføre et grunnprinsipp om at antall jakttilbud i den enkelte kommune skal tilsvare minst 25 % av total fellingskvote for kommunen. Forslaget vil innebære at jakttilbudet i Tana må økes. Forholdet mellom total fellingskvote og tilleggskvote FeFo dokumenterer i høringssaken (se vedlegg) at det er betydelige forskjeller mellom de ulike kommuner i forhold til hvor stor andel av total fellingskvote som er fordelt på fastkvote og tilleggskvote (-dyr). I kommuner som Tana, hvor det er mål om reduksjon av elgbestanden, vil det være viktig å ha en del dyr på tilleggskvote. Samtidig mener FeFo at det ikke er noen god faglig grunn til at andelen dyr på tilleggskvoten skal være på mer enn 25 % så lenge det er mange som står på venteliste for å få tilgang til elgjakt. Man ønsker derfor å innføre et prinsipp om at andelen tilleggsdyr i den enkelte kommune ikke skal overskride 25 % av total fellingskvote for kommunen. I Tana er andelen tilleggsdyr på 31 % og forslaget vil dermed innebære at jakttilbudet må økes i Tana. 2. Tiltak for å gi en større andel av søkerne tilbud om jakt Tiltak 1. Øke antall jakttilbud, Her foreslås det to alternativer: 1) Antall jaktfelt økes ved at eksisterende jaktfelt deles geografisk eller 2) Antall jakttilbud økes ved at eksisterende jaktfelt deles i tid ( to-delt jakt ). I praksis vil det være noen felt som er mer egnet for geografisk todeling enn for todeling i tid, og motsatt. Tiltak 2: Øke størrelsen på et ved søknad. Her foreslås det to alternativer: 1) Minstekravet til antall søkere økes fra 4 til 6 personer, og 2) Minstekravet på 4 personer videreføres, men med 8 jegere eller mer prioriteres foran lag med færre enn 8 medlemmer. Side 9

10 Tiltak 3: Gjøre det mindre attraktivt å splitte opp og si opp jaktfelt Det foreslås følgende alternativer: 1) Medlemmer av som sier fra seg et tildelt jaktfelt, vil først kunne melde seg på andre etter 15. jaktdag, og 2) Et kan etter søknadstidspunktet og fram til 1. juli ta med inntil 2 nye jegere på laget. I tillegg tillates et å ta inn nye jegere etter 10. jaktdag. 3. Tiltak for å stimulere til økt rekruttering Ut ifra nasjonale statistikker er det grunn til å anta at gjennomsnittalderen blant jegerne også i Finnmark er økende. Det er derfor viktig for FeFo å rekruttere flere unge til elgjakt i Finnmark. Det foreslås to alternativer: 1) Det etableres flere opplæringsfelt 2) hvor minst en tredjedel av medlemmene er 18 eller 19 år, og hvor et teller minst 6 medlemmer, prioriteres i tildelingen foran andre 3) FeFo ønsker også forslag til hvordan rekrutteringen av kvinnelige jegere kan økes. 4. Tiltak for mer miljøtilpasset elgjakt For å redusere slitasje fra motorisert ferdsel, foreslår FeFo at det etableres faste leirplasser og faste dispensasjonstraséer for inn- og utkjøring av utstyr. Vurdering Rådmannen har i sin vurdering av høringsforslaget lagt vekt på kommunens rolle som del av den offentlige viltforvaltningen. Jaktrettshaveren (FeFo) forvalter selve organiseringen av jakta, mens kommunen i sin overordnete forvaltning skal ta hensyn til ulike samfunnsinteresser. Det innebærer at kommunen i tillegg til jegerinteressene også ta hensyn til trafikksikkerhet, folks sikkerhet, vegetasjon, andre næringer og annet vilt i sin forvaltning av elgbestanden. Med bakgrunn i dette har vi som kommune interesser i at våre målsettinger for utviklingen av elgbestanden oppnås av jaktrettshaveren (FeFo). Hvordan jaktrettshaveren detaljert regulerer jakten er primært brukerforeningenes interessefelt. Rådmannen har derfor ikke gitt noen nærmere vurdering av tiltak 2.2 og 2.3 i høringen (øke antall jegere per /hindre oppsplitting av lag). Når det gjelder høringspunkt 3, har vi allerede et opplæringsfelt i Tana, og vi har derfor ikke vurdert dette nærmere. Øke jakttilbudet I Tana har vi etter revisjonen av bestandsplanen våren 2013 (MLU sak 4/2103, ) en fortsatt målsetting om reduksjon av elgbestanden for årene Dette er begrunnet i trafikksikkerhet, samt et ønske om å bedre kondisjonen i bestanden. Vi har fastsatt fellingskvoter som det er viktig blir oppnådd for at vi skal kunne klare å redusere bestanden. I perioden var fellingsprosenten på gjennomsnittlig 97 % av fellingsmålene. Til sammenligning var fellingsprosenten på 80 % i 2011 og 87 % i På grunn av reduksjonsmålsettingene, har kvotene og fellingsmålene økt de siste årene. Jaktuttaket har imidlertid ikke holdt tritt med høyere kvoter. Kvoten var i 2012 på 300 dyr og målet på 250 dyr, men det ble kun felt 217 dyr. Det historisk høyeste uttak som noen gang har vært i Tana er 220 dyr som ble felt i Side 10

11 Rådmannen vurderer det slik at jakttilbudet i kommunen pt. ikke er stort nok for at de høye fellingsmålene kan nås. Med bakgrunn i dette mener rådmannen det er viktig at jakttilbudet økes. Ikke primært for å gi flere tilgang til jakt, men for å oppnå fellingsmålene. I praksis vil det innebære at man må dele jakten både geografisk (flere jaktfelt) og i tid (todeling), avhengig av de ulike områdene. To-delt jakt er lite ønsket av jegerne i Tana, men rådmannen vurderer det slik at det vil være nødvendig for å nå fellingsmålene og for dermed å kunne ivareta andre samfunnsinteresser. For å ivareta lokale jegeres interesser, kan to-delt jakt (i tid) erstattes og/eller kombineres med todeling av jaktfelt (geografisk) der hvor dette er aktuelt. En to-deling i tid vil kunne vurderes på nytt når målsettingene om reduksjon av elgbestanden er oppnådd. Faste leirplasser og dispensasjonstraséer for motorferdsel Dispensasjonsutvalget i Tana kommune forvalter allerede dispensasjoner til motorferdsel i forbindelse med elgjakt etter faste traséer og til dels også til faste leirplasser. Det er behov for en gjennomgang av traséene, men kommunen har generelt gode erfaringer med ordningen. Rådmannen anbefaler derfor at man støtter FeFo s forslag om faste traséer. Side 11

12 Storvilthøring høringsbrev ( ) 07/06 Vår dato/min beak» Vår ref./min 13/00920 AIM Finnmarkseiendommen Finnmårkkuopmodat Deres dato/din beaiv D(e),,-esref./Din Se adresseliste STORVILTHØRING ORGANISERING AV STORVILTJAKTA Vedlagt følger forslag fra FeFo til endringer av regelverket for storviltjakt i Finnmark. Styret i FeFo har i møte gitt samtykke til at disse forslagene kan sendes ut på høring. Høringsparter er lokale brukerforeninger innen jakt og fiske, kommuner, fylkeskommune og fylkesmann i Finnmark (se adresseliste under). Eventuelle enkeltjegere som ønsker å avgi uttalelse oppfordres til å samordne dette gjennom brukerforeningene. Uttalelser skal sendes skriftlig til Finnmarkseiendommen, Postuttak, 9509 Alta innen Saken forventes behandlet av styret i FeFo tidlig i Ved spørsmål, kontakt saksbehandler Anders Aarthun Ims på telefon eller e-post Med hilsen/dearvvuodaiguin EinarJ. Asbjørnsen/sign. leder - utmark Anders Aarthun Ims/sign. utmarksforvalter Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSO Telefaks/Telfåksa NO MVA Side 12

13 Storvilthøring høringsbrev ( ) 07/06 Adressel iste: Høringsnotatet sendes direkte til alle brukerforeninger som deltar i bestandsplanarbeidet, samt til NJFF Finnmark, Finnmark elghundklubb, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og kommunene. FeFo forutsetter at NJFF-Finnmark distribuerer videre til andre lokale JFF-lag som høringen er relevant for. Alta elgjegerforening v/ Kolbjørn More, Langnesveien 333, 9540 TALVIK Alta 3FF v/ Knut Kjeldsberg, Skillemoveien 27, 9518 ALTA Kautokeino elgjegerforening v/ Per Nils Saari, Ajagohpi 6, 9520 KAUTOKEINO Karasjok elgjegerforening v/ Jan Idar Somby, Rahangurra 6, 9730 KARASJOK Porsanger elgjegerforening v/ Trygve Myrmel, Smørstad, LAKSELV Tana elgjegerforening v/ Sverre Pedersen, Smalfjord, 9845 TANA Tana 3FF v/ Jonny Wosnitza, Rustefjelbma, 9845 TANA Nesseby elgjegerforening v/ Gunnar Noste, Soltunveien 5, 9840 VARANGERBOTN Vadsø3FF v/ Kristian Klogh, Postboks 116, 9811 VADSØ Vestre Jakobselv JFF v/ Nikolaj Christiansen, Lilledalsveien 13, 9802 VESTRE JAKOBSELV Sør-Varanger JFF v/ Terje Aslaksen, Pasvikveien 27, 9900 KIRKENES Neiden & Omegn 3FF v/ Geir Thrane, Myrullsvingen 8, 9912 HESSENG Pasvikdalen JFF v/ Jim-Roger Friskilæ, Skogfoss, 9925 SVANVIK Finnmark NJFF, Postboks 26, 9915 KIRKENES Finnmark elghundklubb v/ Bjørnar Borch-Raudajohki, Isak Sabas gate 3, 9800 VADSØ Alta kommune, Postboks 1403, 9506 ALTA Berlevåg kommune, Torget 4, 9980 BERLEVÅG Båtsfjord kommune, Postboks 610, 9991 BÅTSFJORD Gamvik kommune, Postboks 174, 9770 GAMVIK Hammerfest kommune, Postboks 1224, 9616 HAMMEERFEST Hasvik kommune, Postboks 43, 9593 BREIVIKBOTN Karasjok kommune, Postboks 84, 9735 KARASJOK Kautokeino kommune, Bredbuktnesveien 6, 9520 KAUTOKEINO Kvalsund kommune, Rådhusveien 18, 9620 KVALSUND Lebesby kommune, Postboks 38, 9790 KJØLLEFJORD Loppa kommune, Parkveien 1/3, 9550 ØKSFJORD Måsøy kommune, Torget 1, 9690 HAVØYYSUND Nesseby kommune, Rådhuset, 9840 VARANGERBOTN Nordkapp kommune, Rådhusgata 12, 9750 HONNINGSVÅG Porsanger kommune, Rådhuset, 9712 LAKSELV Sør-Varanger kommune, Postboks 406, 9915 KIRKENES Tana kommune, Rådhusveien 24, 9845 TANA Vadsø kommune, Rådhusgata 5, 9800 VADSØ Vardø kommune, Kirkegata 4, 9950 VARDØ Fylkesmannen i Finnmark, Statens Hus, Damsveien 1, 9815 VADSØ Finnmark fylkeskommune, Fylkeshuset, 9815 VADSØ Hovedkontor Laksek/ Telefon/Telefovdna post fefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSO 7"e1efaks/Teif8ksa NO MVA Side 13

14 Storvilthøring høringsbrev ( ) 07/06 STORVILTHØRING 2013 ORGANISERING AV ELGJAKT I FINNMARK BAKGRUNN FOR H RING Storviltjakt på Finnmarkseiendommens grunn er en lovfestet rettighet som gjelder for personer som er bosatt i Finnmark (jf. Finnmarkslovens 23). I tillegg er lokale jegere tilgodesett gjennom langvarig praktisering av den såkalte den såkalte "60/40-ordningen", som sikrer at inntil 60 % av fellingskvoten kan forbeholdes innenbygds jaktlag. I 2009 gjennomførte Finnmarkseiendommen Finnmårkkuopmodat (FeFo) en større revisjon av storviltjakta. En viktig grunntanke i denne storvilthøringen var at flest mulig av fylkets jegere skulle kunne komme seg ut på elgjakt. Av den grunn ble regelverket endret til å bli mer fleksibelt i forhold til endring av jaktlaget. Prinsippet er også nedfelt i FeFos strategiske plan punkt Meahcåstallat/utmarkshøsting: FeFo vil forvalte elgjakta slik at flest mulig av fylkets innbyggere får anledning til å drive elgjakt. Direktøren registrerer at avstanden mellom tilbud og etterspørsel hva angår elgjakt på FeFos grunn har økt vesentlig de siste årene (se tabell 1), og at antall jaktlag på reservelista nå har passert 200. Det store "gapet" skyldes at antall søkende jaktlag har økt mye raskere enn jakttilbudet. Økningen i antall søkerlag skyldes dels økt interesse for elgjakt (flere jegere), og dels at størrelsen på søkerlagene har blitt mindre (færre jegere per søknad). Tabell 1. Antall jakttilbud, antall søkerlag, antall jegere og antall lag på reservelista, perioden Antall jakttilbud Antall søkerlag Antall jegere påsøknader Antall jegere per søknad 5,0 5,5 4,9 4,9 4,6 4,6 Antall lagpåreservelista * For 3 av årene har jakttilbudet også omfattet jakt Ånarjohka (20 tilbud i 2008, 14 i 2011 og 10 i 2012) FeFo har mottatt mange bekymringsmeldinger fra jegerstanden på denne utviklingen, og da særlig til den sterke økningen i antall lag på reservelista. Det reises fra jegerhold påstander om at jaktlag splitter opp i mindre lag ("strategisk oppsplitting"), og at eventuell mangel på jegere kompenseres gjennom å fylle opp med personer som ikke har tenkt seg på jakt (såkalte "papirjegere"). Dette gjøres for å sikre "flere lodd i potten" ved jaktfelttrekning, samtidig som FeFo sine søknadsvilkår skal tilfredsstilles. Påstanden om oppsplitting av lag støttes av resultatene i tabell 1. For å møte den økende interessen for elgjakt hadde FeFo før jaktsesongen 2013 planlagt å øke jakttilbudet vesentlig, fortrinnsvis gjennom todeling av mange jaktfelt i rom og/eller tid. Forslaget møtte sterk motstand fra brukerforeninger i Tana, Karasjok og Porsanger, mens brukerne i andre kommuner og Finnmark NUFF ga støtte til forslaget. Det ble derfor besluttet at forslaget først skulle ut på høring før en eventuell realisering fra og med jaktsesongen Som en oppfølging av dette har direktøren nå utarbeidet forslag til en del tiltak, som brukerforeningene med dette inviteres til å fremme synspunkter til. Flere typer tiltak vurderes - hvorav flere av dem vil kunne kombineres. De fleste tiltakene sikter mot å gi et større andel av søkende jaktlag tilbud om jakt, slik at reservelista blir kortere. I tillegg vurderer direktøren tiltak for å øke rekrutteringen til elgjakta, særlig av unge jegere, samt tiltak for mer miljøtilpasset elgjakt. Tiltakene er i det følgende gruppert i 4 høringspunkter. Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna post(afefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSC) Telefaks/Telféksa NO MVA Side 14

15 Storvilthønng hønngsbrev ( ) 07/06 H RINGSPUNKT 1 - GRUNNPRINSIPPER I KVOTEFORDELINGEN Kommunen som offentlig viltmyndighet tildeler en total fellingskvote for fire år basert på godkjent bestandsplan, utarbeidet av jaktrettshaver (i Finnmark skjer dette i samråd med bestandsplangruppe). Innenfor denne rammen kan jaktrettshaver (FeFo) velge å fordele kvoten mellom en andel forhåndstildelt fast kvote fordelt på jaktlag og en andel tilleggsdyr som tildeles fortløpende til de jaktlag som er først ferdige med sin fastkvote. I flere av kommunene er det relativt få jakttilbud i forhold til samlet kvote, mens i andre kommuner er det motsatt. Videre har noen kommuner tradisjonelt hatt en svært høy andel av tilleggsdyr på kvoten, mens andre kommuner har ingen tilleggsdyr på kvoten. Direktøren mener at dette "overskuddet" av ufordelt kvote som enkelte kommuner har bør kunne nyttes til å gi flere jaktlag tilbud om elgjakt. Forhold mellom fellin skvote o antall.akttilbud Av tabell 3 framgår det at noen kommuner har et langt lavere jakttilbud i forhold til kvote enn andre kommuner. For halvparten av elgkommunene i Finnmark ligger antall jakttilbud i forhold til fellingskvoten på over 25 %. Det betyr at det i gjennomsnitt kan felles under fire elg per jaktlag i disse kommunene. Blant disse er viktige elgkommuner som Alta og Sør- Varanger, som begge har et antall jakttilbud som tilsvarer over 40 % av kvoten (ca. 2,5 elg per jakttilbud). Av kommunene som ligger under 25 % i antall tilbud i forhold til kvote, ligger Karasjok og Tana klart lavest, med henholdsvis 18 % og 17 % (mer enn 5 elg per jakttilbud). Tabell 3. Status per 2013 for antall jakttilbud og kvote fordelt på kommuner, og potensiale for nye jakttilbud gitt en minimum tilbud på 25 % av fellingskvoten (2013-kvote). Kvalsund 50,0 % 2, ,0 % 4,0 2,0 Sør-Varange 42,9 % 2, ,0 % 4,0 15,8 Alta 40,7 % 2, ,0 % 4,0 14,8 Vadsø 34,8 % 2, ,0 % 4,0 5,8 Kautokei no 34,0 % 2, ,0 % 4,0 35,3 Nordkapp 33,3 % 3, ,0 % 4,0 0,8 Nesseby 27,0 % 3, ,0 % 4,0 25,0 Porsanger 25,0 % 4, ,0 % 4,0 28,0 Berlevåg 21,4 % 4, ,0 % 4,0 3,5 1 Lebesby 20,0 % 5, ,0 % 4,0 10,0 2 Gamvi k 20,0 % 5, ,0 % 4,0 1,3 Båtsfj ord 20,0 % 5, ,0 % 4,0 1,3 Karasjok 18,3 % 5, ,0 % 4,0 75,0 20 Tana 16,9 % 5, ,0 % 4,0 65,0 21 Direktøren mener at jakttilbudet i den enkelte kommune må stå i forhold til den samlede kvoten for kommunen. Dette kan oppnås ved å sette et minimumskrav til antall jaktfelt i forhold til fellingskvote. I tabell 3 er det gjort en beregning av antall potensielle nye jakttilbud dersom en legger inn et minstekrav på at det skal tilbys et antall jakttilbud som tilsvarer 25 % av totalkvoten (dette tilsvarer 4 dyr per jakttilbud). På grunnlag av 2013-kvoten vil dette kunne gi 44 nye jaktfelt, hvorav 41 i Tana og Karasjok og 3 i øvrige kommuner. En del kommuner har allerede økt antall jakttilbud de siste årene på tross av et i utgangspunktet høyt jakttilbud i forhold til fellingskvote. For disse kommunene kan direktøren derfor ikke se at det per i dag er kvotemessig grunnlag til å øke antall tilbud ytterligere. Hovetkontor LaKs.ev postttfefo.no Pcs.c!resse PCR78'.-.Ks VA:050 Te'e=eL.sfrc,'`.%.s NO MVA Side 15

16 Storvilthøring høringsbrev ( ) 07/06 Prinsipp 1: Antall jakttilbud i den enkelte kommune skal tilsvare minst 25 % av total fellingskvote for kommunen. Dette tilsvarer maksimalt 4 dyr per tilbud. FeFo ønsker brukernes synspunkter på dette. Forhold mellom total fellin skvote o tille skvote Tabell 4 viser at det er betydelige forskjeller mellom de ulike kommuner i hvor stor andel av total fellingskvote som er fordelt til "grunnkvote" og "tilleggskvote". Grunnkvoten er den andelen av totalkvoten som før jakta er fordelt på jaktfelt/jaktlag. Tilleggskvoten er derimot ikke forhåndsfordelt på jaktfelt, og vil kunne tildeles fortløpende under jakta til lag som har felt hele kvoten sin. Tilleggsdyrkvoten har som funksjon å muliggjøre ekstra uttak av dyr i jaktfelt der det står mye dyr, samt at den under jakta muliggjør løpende justering av aldersog kjønnsfordeling av felte dyr ("fellingsprofilen") i forhold til målsatt fordeling ("målprofilen"). Tabell 4. Fellingskvote for 2013 fordelt på de ulike kommuner og fordelt på grunnkvote og tilleggskvote. Karasjok* % Gamvik % Porsanger % Lebesby % Båtsfjord % Kautokeino % Nordkapp % Tana % Berlevåg % Nesseby % Vadsø % Alta % Kvalsund % Sør-Varanger % HELEFINNMARK % *Karasjok er medregnet jaktfeltet Iesjavri nord, som ligger i Alta, men forvaltes fra Karasjok. Direktøren mener at det i mange kommuner er viktig å ha en tilleggsdyrkvote, spesielt der det er en reduksjonsmålsetning og således behov for å ta ut mange dyr der de faktisk oppholder seg under jakta. På den annen side kan direktøren ikke se noen faglig god grunn til at andelen tilleggsdyr skal være mer enn 25 % av total fellingskvote, så lenge det er mange jaktlag som står på venteliste for å få tilgang til elgjakt. De siste årene har elgbestanden vokst, og i enkelte kommuner har økt kvote blitt fordelt som økt antall tilleggsdyr. Her ser direktøren behov for en justering. Enkelte kommuner har ønsket å ikke ha mer enn 2 dyr på fastkvoten på de enkelte jaktfelt, selv om det ut fra fellingshistorikk er grunnlag for både 3- og 4-dyrs-felt. En måte å imøtekomme både ønsket om lav grunnkvote på det enkelte jaktfelt og behovet for høyt uttak og flere jakttilbud, er å gjøre en del av tilleggskvoten om til fastkvote for nye jakttilbud. Prinsipp 2: Andel tilleggsdyr i den enkelte kommune ikke skal overskride 25 % av total fellingskvote for kommunen. FeFo ønsker brukernes syn på dette. Hovedkontor Laksey Postadresse FeFo, Pos0j.'.2ks 133, 9311 VADSO Te.:e`ak5/Teår-, NC MVA Side 16

17 Storvilthoring høhngsbrev ( ) 07/06 H R1NGSPUNKT 2 - TILTAK FOR Å GI EN ST RRE ANDEL AV S KENDE JAKTLAG TILBUD OM JAKT At flere finnmarkinger vil ut på elgjakt er noe direktøren ser svært positivt på og ønsker å legge til rette for. Samtidig ønsker direktøren gjennom de følgende forslag til tiltak å gjøre det mindre attraktivt å splitte opp jaktlag og/eller fylle på med "papirjegere" på søknad. De foreslåtte tiltakene har som mål å motvirke slike uønskede strategiske tilpasninger for å få elgjakt, samtidig som dagens fleksibilitet i regelverket ivaretas best mulig. Tiltakene er på den ene siden rettet mot å øke tilbudet (flere jaktfelt). På den andre siden foreslås tiltak for å redusere etterspørselen (antall søkende jaktlag), men uten samtidig å redusere antall reelle jegere. Alle de foreslåtte tiltakene under dette høringspunktet vil kunne fungere både enkeltvis og samlet, med unntak av alternativ 1 og 2 under tiltak 2, som ikke vil kunne realiseres samlet. En kombinasjon av mange tiltak vil være klart mer effektivt enn et eller noen få utvalgte tiltak. Tiltak 1: Øke antall jakttilbud I 2013 tilbyr FeFo 279 jaktfelt til jegerne i Finnmark. Med en samlet fellingsmålsetning på over 900 dyr og fellingskvote på over dyr, hvorav nesten 40 % er ufordelt tilleggsdyrkvote, mener direktøren at det er det grunnlag for å tilby flere jaktlag elgjakt på Finnmarkseiendommen. Med dette mål for øye ønsker direktøren å høre brukergruppene på følgende tiltak: Alternativ 1: Antall jakttilbud økes ved at eksisterende jaktfelt deles geografisk. Alternativ 2: Antall jakttilbud økes ved at eksisterende jaktfelt todeles i tid. I praksis vil det være noen felt som er mer egnet for geografisk todeling enn for todeling i tid, og motsatt. Det kan også tenkes at noen felt kan deles både i rom og tid. Antall tilbud vil økes ut fra fordeling som er beskrevet i høringspunkt 1, i de kommunene det er aktuelt. FeFo vil på bakgrunn av tidligere års fellingsstatistikk og i samråd med brukerne vurdere hvilke felt som er mest hensiktsmessige å dele. Tiltak 2: Øke størrelsen på jaktlaget ved søknad. Antall søknader (og oppsplittingen av lag) kan effektivt reduseres gjennom tiltak som øker antall jegere på søknaden. Direktøren ønsker tilbakemelding fra brukerne på følgende alternativer til tiltak: Alternativ 1: Minstekravet til antall jegere på søknaden økes fra 4 til 6. Minst 6 av de som stod på søknaden skal også stå på kontrakten med godkjent oppskyting. Alternativ 2: Minstekravet til 4 jegere på søknaden videreføres, men jaktlag med 8 jegere eller mer på søknaden prioriteres foran jaktlag med færre enn 8 medlemmer. For de prioriterte jaktlagene må minst 8 av jegerne på søknaden stå på kontrakten med godkjent oppskyting. For ikke-prioriterte lag gjelder dette minst 4 av jegerne på søknaden. NB! Alternativene vil ikke kunne realiseres sammen. En viktig forskjell mellom de to alternativene er at alternativ 2 ikke ekskluderer jaktlag med 4 eller 5 medlemmer fra å søke. For ett-dyrs-felt blir vilkårene som før, det vil si minst 2 jegere per lag. I tabell 2 har vi gjort en beregning av hvordan antall søknader vil kunne utvikle seg ved de ovennevnte alternativene til tiltak. For begge alternativene har vi beregnet "gevinsten i innsparte søknader" ved ulikt antall jegere, mens for alternativ 2 har vi beregnet gevinsten med ulikt antall "store" jaktlag. Hovedkontor Laksolv Telefon/Teletovdna Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSO Telefaks/Te!faka NO MVA Side 17

18 Storvilthøring høringsbrev ( ) 07/06 Tabel/ 2. Potensiell effekt på antall søknader ved valg av alternative tiltak som nevnt over. 2260jegere 2300jegere 2400jegere 2500jegere 4,6jegere i snitt per lag (som i 2011og 2012) ,6jegere i snitt per lag ,6jegere i snitt per lag lag med 9jegere i snitt, resten med 4, lag med 9jegere i snitt, resten med 4, lag med 9jegere i snitt, resten med 4, NB! De forutsatte snittstørrelsene på jaktlagene er i tabellen satt noe over minstekravene til antall jegere på laget. Dette bygger på at mange jaktlag til en viss grad vil gardere seg mot å miste medlemmer mellom søknad og kontrakt. Tabellen viser at det er en stor potensiell effekt av både alternativ 1 og alternativ 2. Med krav om minimum 6 jegere på laget ved søknad (alternativ 1), vil antall søknader kunne reduseres med opp til 30 % (fra 488 til 342, gitt samme jegerantall som i 2013). Alternativ 2 vil kunne ha tilsvarende eller større effekt dersom flere enn 150 lag med minst 8 medlemmer på søknaden. Alternativ 1 har tidligere blitt drøftet med Finnmark-NJFF, som på møte i Lakselv , uttrykte støtte til et slikt tiltak. Enkelte brukerforeninger har gjennom media også uttrykt støtte til et slikt tiltak. Alternativ 2 har tidligere ikke blitt drøftet med brukerne. Tiltak 3: Gjøre det mindre attraktivt å splitte jaktlag og 3 si opp jaktfelt. Direktøren ønsker å gjøre det mindre attraktivt å splitte opp jaktlag i den hensikt å få "flere lodd i potten" ved trekning. Direktøren vil videre oppfordre jaktlag til å søke på jaktfelt de kan tenke seg å jakte i, og la være å søke på jaktfelt det er en viss sannsynlighet for at de vil takke nei til. Direktøren ønsker tilbakemelding fra brukerne på følgende alternativer til tiltak: Alternativ 1: Medlemmer av jaktlag som sier fra seg et tildelt jaktfelt, vil først kunne melde seg på andre jaktlag etter 15. jaktdag (eventtuelt etter 8. jaktdag i felt med todelt jakt). Alternativ 2: Et jaktlag kan etter søknadstidspunktet og fram til 1. juli ta med inntil 2 nye jegere på laget. I tillegg tillates jaktlaget å ta inn nye jegere etter 10. jaktdag (eventuelt etter 5. jaktdag i felt med todelt jakt). H RINGSPUNKT 3 TILTAK FOR Å STIMULERE TIL REKRUTTTERING FeFo har ikke systematiserte data over hvordan aldersfordelingen er blant elgjegerne i Finnmark, og heller ikke i hvilken retning den har utviklet seg. Ut fra nasjonale statistikker er det likevel grunn til å anta at gjennomsnittsalderen også øker for elgjegerne i Finnmark. Som ellers i landet vil det derfor være viktig også her å tenke rekruttering av unge jegere. FeFo har over lang tid lagt til rette for nyrekruttering av jegere gjennom tilrettelegging av jaktfelt for opplæringsjakt i regi av lokale brukerforeninger. De siste årene har nye jegere hatt tilbud om slik opplæringsjakt i et felt i Alta (i regi av Alta EJF og Alta JFF) og i et felt i Tana (i regi av Finnmark NJFF). Fram til 2010 hadde Karasjok EJF et tilsvarende tilbud i et felt i Karasjok. Alternativ 1: Direktøren ønsker gjennom høringen å oppfordre lokale brukerforeninger til å foreslå opplæringsfelt i flere kommuner. Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna postfefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSO Telefaks/Telfaksa NO MVA Side 18

19 Storvilthøring høringsbrev ( ) 07/06 Det vil trolig også være behov for rekrutteringstiltak utenom opplæringsjakta. Direktøren mener at slike tiltak i så fall bør innrettes ved å gi "rekrutterende jaktlag" konkurransefortrinn i tildelingen av jakt framfor billigere jakt. Alternativ 2: Direktøren foreslår at jaktlag, hvor minst en tredjedel av medlemmene er 18 eller 19 år, og hvor jaktlaget teller minst 6 medlemmer, skal prioriteres foran andre jaktlag. Hvordan prioriteringen skal gjennomføres i praksis må vurderes i sammenheng med andre tiltak som det skal høres på (eksempelvis hvis prioritering av jaktlag med minst 8 medlemmer også skal gjennomføres). Siden slike "fortrinnsgivende" ordninger kan være utsatt for spekulasjon, vil det være noe større behov for evaluering og justering av ordningen undervetis. Kvinnelige elgjegere utgjør i dag bare en liten andel av elgjegerne i Finnmark. Direktøren har per nå ikke vurdert konkrete forslag til tiltak for hvordan andelen kvinnelige jegere kan økes utover de ovennevnte rekrutteringstiltakene for unge jegere. Alternativ 3: Direktøren vil utfordre brukerforeningene til å foreslå tiltak for øke rekrutteringen av kvinnelige elgjegere. H RINGSPUNKT 4 TILTAK FOR MER MIL) TILPASSET ELGJAKT Det er i dag en kjensgjerning at elgjakta medfører utstrakt bruk av motorisert transport i utmark, og at dette sliter på utmarka. Motorisert transport er også i stor grad blitt nødvendig siden over 800 elg, med en totalvekt på over 100 tonn, årlig skal transporteres over til dels store avstander gjennom til dels tungt framkommelig utmark. Den motoriserte uttransporten av felt vilt er direkte hjemlet i motorferdselsloven. I tillegg kan kommunene, i medhold av samme lov, gi dispensasjon til motorisert transport av utstyr inn til leirplasser langs godkjente traser. Kontroller under elgjakta gjennomført av reinpolitiet/sno har dessverre vist at det i Finnmark også foregår kjøring utenom lovhjemler og dispensasjoner. Alternativ 1: Direktøren foreslår at det etableres faste leirplasser og faste dispensasjonstraser for inn- og utkjøring av leirutstyr. Direktøren registrerer at det også finnes jegere/jaktlag som ønsker å være mindre avhengig av motorisert hjelp. Direktøren er svært positiv til denne typen holdninger og initiativ. Direktøren ønsker derfor å ha ut på høring forslag til tiltak som imøtekommer denne jegergruppen, og som på sikt også kan bidra til rekruttere flere jegere til en mer miljøtilpasset elgjakt. Alternativ 2: FeFo avsetter et utvalg av attraktive og veinære jaktfelt som "miljøtilpassede" jaktfelt, der det ikke tillates å bruke motorisert kjøretøy utenom vei for transport av leirutstyr inn i feltet. Tiltaket bør i første omgang innføres som en 3 års prøveordning med utgangspunkt i en kommune. Begge alternativene til tiltak vil kreve samordning med kommunene, som er lokal forvaltningsmyndighet etter motorferdselsloven. Blant annet er det en forutsetning for alternativ 2 at kommunen ikke innvilger dispensasjon for motorferdsel inn i "miljøtilpassede" jaktfelt. Dette tiltaket vil videre kreve særskilt oppsyn under jakta. Brudd på vilkårene for motorisert transport vil i tillegg til offentlige sanksjoner medføre strenge privatrettslige sanksjoner, som vesentlig økning i kilopris og/eller utestengelse fra elgjakt. Hovedkontor Lakselv Telefon/Teiefovdna postfefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADS0 Telefaks/Te!faksa NO MVA Side 19

20 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: U02 Arkivsaksnr: 2013/993-6 Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget 53/ Rapport fra prosjektgruppa for forprosjektering av Norsk Laksesenter: innspill fra Tana kommune. Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune viser til invitasjon fra Miljødirektoratet til å fremme innspill til rapport fra prosjektgruppa for forprosjektering av Norsk Laksesenter (NLS). Kommunen er generelt svært positiv til at miljømyndighetene fremmer forslag om etablering av et Norsk Laksesenter med ulike regionale enheter, herunder en enhet i Tana. Et slikt senter vil utgjøre et viktig bidrag til formidling av kunnskap om villaks til ulike grupper i samfunnet. Utover dette har vi følgende merknader til forprosjektrapporten: 1. Rolle og mål: Det anbefales at NLS har ansvar for de ville laksestammene av både villaks, sjøørret og sjørøye, slik prosjektgruppa foreslår. 2. Geografiske enheter: Tana kommune er svært positive til at det etableres en enhet i Tana. Tradisjonelt kulturbetinget fiske, utnyttelse i elv og sjø, grenseoverskridende samarbeid og sjørøye er naturlige satsingsområder, slik foreslått. Grenseoverskridende samarbeid og laksens betydning for elvesamisk kultur bør i tillegg framheves ytterligere. 3. Ledelse: Tana kommune anbefaler at en av de daglige lederne ved de regionale enhetene bør få funksjon som senterleder. Dette for å kunne få en effektiv ledelse av organisasjonen. 4. Fagråd: Prosjektgruppa foreslår at det etableres et fagråd for senteret, som skal gi innspill til styret og de ulike enhetene. Tana kommune anbefaler, som prosjektgruppa foreslår, at et fagråd inngår i senterets organisering og finansiering. Side 20

21 Saksopplysninger Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) oppnevnte i mars 2013 en prosjektgruppe for å utrede etablering av Norsk Laksesenter (NLS). Prosjektgruppen leverte sin forprosjektrapport til Miljødirektoratet 1. juli 2013 (se vedlegg). Direktoratet inviterte deretter til et åpent møte den 11/ om forprosjektet. Møtet ble imidlertid avlyst, men Direktoratet har gitt de ulike partene mulighet til å komme med sine innspill til rapporten innen den 10. oktober Direktoratet vil deretter fremme sin anbefaling til Miljøverndepartementet i saken. Utgangspunktet har vært at NLS skal utvikles med bakgrunn i de eksisterende kompetansesentrene for villaks; Norsk Villakssenter (Lærdal), Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (Namsos) og det planlagte Joddu i Tana. Prosjektgruppa har derfor bestått av representanter for de tre miljøene i Lærdal, Namsos og Tana, samt Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Villreinsenter. Tana kommune oppnevnte Hans Erik Varsi fra Tanavassdragets fiskeforvaltning som sin representant i prosjektgrippa. Prosjektgruppas mandat har vært å vurdere mål, innhold, oppgaver, geografiske enheter, organisering og kostnader knyttet til et framtidig NLS. Vedlagte prosjektrapport gir en nærmere beskrivelse av gruppens vurderinger og forslag. Hovedkonklusjonene fra forprosjektet oppsummeres nedenfor. 1. Rolle og mål: Norsk Laksesenters skal være et villaksens ombud, som blant annet på eget initiativ skal ta opp viktige spørsmål knyttet til villaks overfor ansvarlige myndigheter og berørte parter, for å fremme bærekraftig forvaltning av villaksen og dens leveområder. NLS skal være en uavhengig og nøytral aktør i forhold til de interesser og samfunnssektorer som har ansvar for å fatte beslutninger for villaksen og dens leveområder. I tillegg til villaks, skal det også fokuseres på ville stammer av sjøørret og sjørøye. 2. Geografiske enheter og organisering: Prosjektgruppa foreslår 4 geografiske enheter: NLS- vest (Lærdal), NLS-midt (Namsos), NLSsør (Agder, uavklart lokalisering) og NLS-nord (Tana). Prosjektgruppa anbefaler at NLS etableres som en stiftelse, og at staten ved Miljøverndepartementet står som stifter. Det settes ned et stiftelsesstyre samt at det etableres et fagråd for senteret. Prosjektgruppen går ikke i detalj i forhold til hvilken ordning som bør velges for daglig ledelse av senteret, men anbefaler et samarbeidende lederteam. Det skal være en daglig leder på hver enhet. 3. Oppgaver: Senterets oppgaver er knyttet til formidling av kunnskap til ulike målgrupper (barn og unge, private og offentlige beslutningstakere, fiskere og allmennheten for øvrig). Kunnskapsformidlingen skal omfatte biologi (laksens miljøkrav og sårbarhet), fangst og utnyttelse, påvirkninger på laksen og aktuelle kompensasjonstiltak. De ulike geografiske enhetene vil ha noe ulike oppgaver basert på regionale forskjeller. For NLS-nord lokalisert til Tana foreslås følgende hovedfokus i tillegg til den felles grunnpakken: tradisjons- og kulturbetinget fangst av laskefisk effekter av beskatning i elv og sjø grenseoverskridende samarbeid, og sjørøye. Senteret i Tana vil primært ha Troms og Finnmark som geografisk ansvarsområde. Side 21

22 NLS skal kunne samarbeide med ulike opplevelses- og turistsentre som fremmer informasjon om villaks, men det legges ikke opp til etablering av egne utstillinger. Det foreslås et samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO) om naturveiledere tilknyttet NLS. Det er ikke nevnt særskilt i rapporten, men det følger av dette at det i Tana kan være aktuelt med et samarbeid med museumssiidaen, herunder bla. Tana museum. Det foreslås samlokalisering av kontoret med andre institusjoner. For Tanas del foreslås det en samlokalisering med SNO og Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF). Kostnader: Kostnadene til drift av sentrene skal finansieres over statsbudsjettet. Det er beregnet årlige driftutgifter samlet for alle 4 senter på kr ,- fordelt på felles og enhetsutgifter. I tillegg er det budsjettert med kr ,- til investeringer i infrastruktur og koordinering. Det er budsjettert med om lag 2 stillinger per enhet. Prosjektgruppa foreslår videre at NLS selv ikke står som eier av bygg, men leier hos andre. Det skal settes av mindre midler til oppgradering av eksisterende utstillinger og utstyr, men det legges opp til at større utstillingsprosjekter skal finansieres utenom NLS budsjett. Vurdering NLS har et fokus på naturforvaltning, og herunder kultur knyttet til fisket. Konseptet bak Joddu er bredere, med fokus på lokal kultur, reiseliv og næringsutvikling i tillegg til formidling av kunnskap om laks. Rådmannen vurderer det som en fordel at Joddu-konseptet avgrenses og konkretiseres ytterligere, da det vil være vanskelig å finansiere og etablere en institusjon med et svært bredt fokus. Etter rådmannens vurdering bidrar de ulike elementene i prosjektgruppas rapport til å konkretisere ønsket om et kompetansesenter for laks utover det som har vært gjort tidligere, blant annet i forhold til mål, oppgaver, arbeidsmåte og organisering. MLU må derfor ta stilling til om man vil anbefale etablering av et senter som i hovedsak konsentrer seg om å formidle kunnskap om villaks, og hvor eksempelvis reiselivsutvikling ikke er en primær del. Rådmannen vurderer det videre slik at dersom Joddu skal kunne realiseres, vil det avhenge av at man er en del av et nasjonalt fagmiljø og nettverk slik som NLS. Etablering av et Norsk Laksesenter med en enhet i Tana vil være svært positivt for lokalsamfunnet, både i form av nye arbeidsplasser og i forhold til styrking av eksisterende fagmiljø innen lakseforvaltning og elvesamisk kultur. Det er et stort behov i lokalsamfunnet for formidling av kunnskap om laksens biologi, ressursutnyttelse og påvirkningsfaktorer. Det har de senere år vært sterke konflikter i lokalsamfunnet knyttet til hvordan laksen skal forvaltes. Mye av det forskningsmaterialet som foreligger er i liten grad tilpasset formidling til allmennheten. Et kunnskaps- og formidlingssenter vil kunne gi viktige bidrag inn i denne situasjonen. Rådmannen vurderer derfor at kommunen bør anbefale NLS etablert etter prosjektgruppas modell. Side 22

23 Det ligger i prosjektgruppas forslag at enheten i Tana skal formidle kunnskap om tradisjonelt fiske. Laksens betydning for elvesamisk kultur bør imidlertid kunne framheves ytterligere. Når det gjelder ledelsesform anbefales det at en av enhetslederne får funksjon som senterleder. Dette for at senteret skal få en effektiv og avklart ledelsesform og ansvarsfordeling. Side 23

24 Rapport fra prosjektgruppa for forprosjektering av Norsk Laksesenter Tor G. Heggberget Karl Baadsvik Alf Olsen jr. Frode Staldvik Hans-Erik Varsi Anne Lise Sørensen Side 24

25 Sammendrag Direktoratet for naturforvaltning (DN) oppnevnte i mars 2013 en prosjektgruppe for å utrede etablering av Norsk Laksesenter (NLS), med frist for å levere sluttrapport til DN 1. juli Prosjektgruppa har bestått av representanter fra ulike deler av landet og har hatt 3 møter. Hovedvekten er lagt på laks, men også sjøørret og sjørøye er inkludert i utredningen. Den atlantiske villaksen er generelt i sterk tilbakegang og Norge har et spesielt internasjonalt bevaringsansvar. Prosjektgruppa har tatt utgangspunkt i at NLS skal bli et nytt og viktig verktøy i arbeidet for å bevare villaksen, ved at formidling av relevant kunnskap styrkes, regionaliseres og blir mer tilgjengelig. NLS skal utvikles med bakgrunn i de eksisterende kompetansesentrene for villaks; Norsk Villaksenter (Lærdal), Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (Namsos) og det planlagte Joddu (Tana). Rammen for arbeidet ble trukket opp i notat fra DN datert 21/ Prosjektgruppa har vurdert mål, innhold, oppgaver, geografiske enheter, organisering og kostnader knyttet til et framtidig NLS. Prosjektgruppas anbefalinger er enstemmig og har følgende hovedkonklusjoner; NLS skal: representere en økt nasjonal og regional satsing på villaks, og skal bidra til å sikre bærekraftige bestander av disse artene være et uavhengig ombud for laksefisk, med hovedvekt på villaks være kompetansesenter, og ha formidling om biologi, utfordringer og muligheter, tiltak, samfunnsnytte, kultur, tradisjoner og opplevelser som viktige oppgaver bidra til økt fokus og økt verdiskaping knyttet til villaks fungere i skjæringspunktet mellom forskning og forvaltning med høy faglig integritet fange opp regionale utfordringer og muligheter knyttet til villaks, og sette disse inn i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv ha en tydelig brukerorientering og ha ansvar for å gjøre tilgjengelig relevant kunnskap om villaks gjennom ulike kanaler til bruk lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt bli en ny arena for samling av forskjellige interesser og aktører knyttet til villaks dekke de geografiske forskjeller knyttet til villaks, og betydningen av villaks i ulike deler av Norge, derfor foreslås NLS etablert med 4 geografiske enheter NLS sin viktigste rolle skal være å opptre som villaksens ombud, og skal bl.a. på eget initiativ ta opp viktige spørsmål knyttet til villaks overfor ansvarlige myndigheter og berørte parter, for å fremme bærekraftig forvaltning av villaksen og dens leveområder. NLS skal være en uavhengig og nøytral aktør i forhold til de interesser og samfunnssektorer som har ansvar for å fatte beslutninger med betydning for villaksen og dens leveområder. 2 Side 25

26 Prosjektgruppa foreslår følgende enheter hvor vi indikerer noen hovedoppgaver: NLS sør: forsuring, kalking, reetablering, landbruksforurensing. NLS - vest: Gyrodactylus salaris og bekjempelse, sykdommer, sjøørret, studier av levende villaks. NLS - midt: Effekter av vassdragsreguleringer og fysiske inngrep. Interaksjoner mellom villaks og akvakultur. NLS - nord: Tradisjons- og kulturbetinget fangst av laksefisk, effekter av beskatning i elv og sjø, grenseoverskridende samarbeid, sjørøye. Prosjektgruppa anbefaler at NLS sine enheter har arbeidsoppgaver som består av en felles grunnpakke, og at de ulike enhetene i tillegg har forskjellige oppgaver med utgangspunkt i geografiske ulikheter når det gjelder utfordringer og muligheter for villaks. Prosjektgruppa foreslår at NLS: skal ha et tett samarbeid med naturveiledningen i Statens Naturoppsyn (SNO), og anbefaler en samlokalisering med, og styrking av SNOs naturveiledere knyttet til villaks etablerer et samarbeid mellom NLS og både eksisterende og nye opplevelsessentre for villaks organiseres i en felles stiftelse med en felles ledelse (styre), for å sikre uavhengighet, god koordinering, samarbeid og effektivisering av NLS som organisasjon blir stiftet av staten v/miljøverndepartementet blir behandlet på lik linje som Norsk Villreinsenter når det gjelder spørsmålet om autorisasjon tar den nasjonale rollen som ligger i god kvalitet og stabilitet på hver enkelt enhet. Dette krever stabile økonomiske rammer og et fagmiljø av tilstrekkelig størrelse, samt variert og høy kompetanse. Dette får man ved å ha en viss grad av spesialisering og god koordinering mellom enhetene. Samlokalisering med beslektede fagmiljø vil gi større miljø og stimuli til samspill og utvikling 3 Side 26

27 Innhold Sammendrag... 2 Innhold... 4 Forord Innledning Bakgrunn for NLS DNs oppgitte formål med NLS Prosjektgruppas kommentarer til DNs formål Prosjektgruppas konkretisering av formål og rolle Villaks - status, kulturelle og økonomiske betydning Status Laks Sjøørret Sjørøye Verdiskaping Eksisterende og planlagte driftsenheter NVS KLV Joddu senteret i Tana Foreslått enhet på Sørøstlandet Arbeidsoppgaver og oppgavefordeling Arbeidsoppgaver for NLS Arbeidsoppgaver med bakgrunn i regionale forskjeller Etablering av NLS Organisasjonsform Kriterier som bør legges til grunn ved valg av organisasjonsform Mulige organisasjonsformer for NLS Driftsenheter Styret Daglig ledelse Fagråd Nyetablering eller sammenslåing? Tilknytning til andre typer sentre Naturveiledning som en del av NLS Organisasjonskart Lokalisering og infrastruktur Lokalisering Geografiske ansvarsområder Infrastruktur Kontorer, bygninger, potensielle samlokaliseringer Økonomi og framdriftsplan Økonomi Driftskostnader Side 27

28 7.1.2 Investeringsbehov Framdriftsplan Merkevare- og kommunikasjonsstrategi NLS et kompetansesenter Side 28

29 Forord Direktoratet for naturforvaltning (DN) oppnevnte i mars 2013 en prosjektgruppe med oppdrag å utrede etablering av Norsk Laksesenter, heretter benevnt som NLS. Det legges hovedvekt på laks, men også de to andre anadrome laksefiskene sjøørret og sjørøye omfattes av prosjektgruppens arbeid. I denne rapporten blir disse tre artene omtalt som villaks der annet ikke er angitt. Utgangspunktet for initiativet med NLS, er at det i dag eksisterer ulike former for kompetansesentre og visningssentre knyttet til villaks på ulike steder i Norge. Disse har ulik organisering og faglig innhold. Det er et generelt ønske å koordinere informasjons- og formidlingsvirksomheten knyttet til villaks, og ikke minst, å kvalitetssikre dette til beste for villaksen. Det er spesielt tatt utgangspunkt i de to eksisterende sentrene; Norsk Villakssenter i Lærdal (NVS), Kunnskapssenter for laks og vannmiljø i Namsos (KLV), og det planlagte Joddu i Tana. Disse sentrene har ulik historie, status, organisering og finansiering, men har til felles at de driver formidling av kunnskap om villaksen. Situasjonen for norsk villaks er dramatisk i mange deler av landet, og årsakene til den vanskelige situasjonen er forskjellige, men har også mange likhetstrekk i de ulike delene av landet. Det vil derfor være viktig å koordinere framtidig formidling og kunnskap om problemer, muligheter og tiltak knyttet til villaks i forskjellige deler av landet og sette dette inn i et nasjonalt, og til dels et internasjonalt perspektiv. Prosjektgruppa har derfor tatt utgangspunkt i at det skal etableres en organisasjon med en felles ledelse (styre) som skal bestå av geografiske driftsenheter, som til sammen skal dekke de viktigste områder og utfordringer for villaks i Norge. Denne organisasjonen skal fange opp regionale utfordringer for villaksen, samtidig som disse skal kunne settes inn i et nasjonalt perspektiv. I tillegg til de nevnte kompetansesentrene ovenfor, eksisterer det noen visningssentre for laks, og noen planlagte sentre basert på lokale/regionale initiativ. Prosjektgruppa diskuterer hvilke enheter som bør omfattes av NLS og mulig organisatorisk tilknytning til disse i et framtidig NLS. Prosjektgruppa har hatt 3 møter og et møte med styringsgruppa og referansegruppa oppnevnt av DN. Prosjektgruppas anbefalinger er enstemmige. Prosjektgruppa takker DN for oppdraget med å utrede NLS, og ser fram til at NLS kan bidra til økt fokus og nye muligheter for norsk villaks. Trondheim juni 2013 Tor G. Heggberget (leder) Karl Baadsvik Alf Olsen jr. Frode Staldvik Hans-Erik Varsi Anne Lise Sørensen (sekretær) 6 Side 29

30 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for NLS Våren 2012 ble det foretatt en gjennomgang av mulighetene for å få en bedre samkjøring av kunnskaps- og informasjonssentre Norsk villaksenter i Lærdal (NVS), Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø i Namsos (KLV) og det planlagte sentret i Joddu i Tana knyttet til villaks. Ideen ble diskutert i de tre enhetene i Lærdal, Namsos og Tana. Det ble også holdt to møter med politisk og administrativ ledelse i Miljøverndepartementet (MD), hvor ideen om et Norsk Laksesenter (NLS) ble presentert. På bakgrunn av denne ideen ba MD, høsten 2012, DN om å utrede mulighetene for etablering av et NLS nærmere. Den 6. mars 2013 ble prosjektgruppa for utredning av NLS oppnevnt av DN, med følgende prosjektmål gitt i notat, datert 21/3-13, Forprosjektering av Norske Laksesenter: «Utforming av Norsk Laksesenter skal resultere i et uavhengig ombud for villaks som skal gi en merverdi for ville laksestammer i forhold til eksisterende institusjoner og organisasjoner som arbeider med villaksspørsmål. Forprosjekteringen skal i løpet av første halvår 2013 resultere i en anbefaling av hvordan Norsk Laksesenter kan organiseres, driftes og ledes, identifisere sentrale arbeidsoppgaver og arbeidsmåter samt skissere hvordan arbeidsfordelingen bør være mellom de aktuelle underenhetene og eventuelt andre etablerte sentre som helt eller delvis arbeider med vill anadrom laksefisk.» Prosjektgruppas oppnevning og sammensetning er gjort av DN ved at DN inviterte Tana kommune, KLV og NVS til å utpeke hver sin representant til prosjektgruppa. Følgende personer er oppnevnt i prosjektgruppa: - Tor G. Heggberget, Norsk institutt for naturforskning, leder av gruppa - Karl Baadsvik, styreleder Norsk Villreinsenter - Alf Olsen jr. Lærdal kommune, tidligere styreleder og daglig leder for Norsk Villakssenter - Frode Staldvik, daglig leder for Kunnskapssenter for laks og vannmiljø i Namsos - Hans-Erik Varsi, direktør for Tana fiskeforvaltning Gunnbjørn Bremset, DN, fungerte som gruppas sekretær i starten av arbeidet, og i slutten av april ble Anne Lise Sørensen, DN, oppnevnt som sekretær for arbeidsgruppen. 1.2 DNs oppgitte formål med NLS I DN notat, datert 21/3-13, antyder DN følgende formål: Foreløpig ser en for seg at formålet med et slikt senter vil kunne være å fremme villaksbestandene og kulturen knyttet til disse, og stimulere til vern og bruk av villaksressursene gjennom blant annet: Formidling av kunnskap om laksens miljøkrav og sårbarhet, Formidling av kunnskap om menneskelige aktiviteter knyttet til fangst og utnyttelse, 7 Side 30

31 Formidling av kunnskap om påvirkningsfaktorer og aktuelle kompensasjonstiltak, Arbeid for at villaksinteressene blir ivaretatt i forhold til andre samfunnsinteresser. 1.3 Prosjektgruppas kommentarer til DNs formål Prosjektgruppa oppfatter formål i 1.2 som ramme for gruppas arbeid. Prosjektgruppa definerer kulepunkt 4, under formål, som at NLS skal påse at hensynet til villaksen blir ivaretatt ved alle aktiviteter som kan ha konsekvenser for villaksen. I tillegg til NVS, KLV og det planlagte sentret i Joddu i Tana, har prosjektgruppa diskutert og foreslått en fjerde enhet på Sørøstlandet. 1.4 Prosjektgruppas konkretisering av formål og rolle Prosjektgruppa foreslår følgende konkretisering av formål og rolle for NLS: Formål NLS skal bidra til bevaring av egenart og produksjonsevne til den norske villaksen, slik at bestandene gir grunnlag for bærekraftig høsting, rekreasjon, verdiskaping og bevaring av kultur knyttet til villaksen. Dette innebærer at NLS skal: ha et ansvar for å gjøre relevant kunnskap om villaks og dens leveområder tilgjengelig til bruk lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt sørge for at formidling, opplæring og rådgiving tilpasses de ulike brukergruppenes forkunnskaper og interessefelt fremme villaksens interesser på et faglig grunnlag og arbeide for at villaksens leveområder og bestander blir ivaretatt i forhold til andre samfunnsinteresser utgjøre en viktig merverdi i forhold til forvaltning og forskning, særlig når det gjelder kommunikasjon med allmennheten gjennom naturveiledning skape interesse og entusiasme hos barn og unge for å bevare villaksen og dens leveområder være en arena for meningsutvekslinger knyttet til villaksen bidra til å vise villaksen kulturelle og samfunnsmessige betydning 8 Side 31

32 Rolle NLS sin viktigste rolle skal være å opptre som villaksens ombud, og skal bl.a. på eget initiativ ta opp viktige spørsmål knyttet til villaks overfor ansvarlige myndigheter og berørte parter for å fremme bærekraftig forvaltning av villaksen og dens leveområder. NLS skal være en uavhengig og nøytral aktør i forhold til de interesser og samfunnssektorer som har ansvar for å fatte beslutninger med betydning for villaksen og dens leveområder. 2 Villaks - status, kulturelle og økonomiske betydning 2.1 Status NLS skal fokusere på villaks, det vil si ville stammer av laks, sjøørret og sjørøye. Prosjektgruppa har ikke vurdert om svalbardrøye skal bli en del av ansvarsområde til NLS, men prosjektgruppa anbefaler at styret i NLS tar stilling til det. Det som kjennetegner villaksen er at de fødes i ferskvann og vandrer ut i sjøen på næringsvandring for så å komme tilbake til vassdraget de er født i for å gyte. Dette har resultert i at arvematerialet hos villaks i et vassdrag eller forskjellige deler av et vassdrag er forskjellig fra arvematerialet hos villaks i et annet vassdrag. Det er bestandenes egenart som er viktig å bevare. Nedenfor har vi beskrevet status for laks, sjøørret og sjørøye. Statusbeskrivelsen er hentet fra DNs Villaksportal med data for bestandsstatus for Laks 20 prosent av de totalt 481 registrerte laksebestandene i Norge er vurdert som tapt, truet eller å ha svært dårlig bestandstilstand (lakseregisteret) på grunn av menneskelig påvirkning (figur 1 og tabell 1). Så langt har 46 laksebestander i Norge gått tapt, i all hovedsak på grunn av vassdragsutbygginger (23 bestander), forsuring (14 bestander) og parasitten Gyrodactylus salaris (8 bestander). Åtte bestander er vurdert til å være kritisk truet eller tapt på grunn av innblanding av rømt oppdrettslaks. DN har foretatt en vurdering av laksebestandene basert på menneskeskapte faktorer som påvirker produksjonen av fisk, og dermed bestandenes levedyktighet og evne til å produsere et høstbart overskudd. Bestandenes genetiske tilstand er vurdert i forhold til påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tilstandsinndelingen for laksevassdragene er gruppert i følgende kategorier: 9 Side 32

33 Figur 1. DNs vurdering av bestandstilstanden for arten villaks i norske vassdrag. Tabell 1. DNs tilstandsklasser for Norsk villaks og deres beskrivelse av dem (2012). Tilstand Kritisk eller tapt Svært dårlig Dårlig Moderat påvirket Beskrivelse Vassdrag hvor bestanden anses som tapt på grunn av for liten gytebestand, eller hvor opprinnelig bestand har høy sannsynlighet for å gå tapt eller er tapt på grunn av vedvarende svært svært høy prosentandel rømt oppdrettslaks (beregnet gjennomsnitt over årene er mer enn 35%). Vassdrag hvor bestanden er truet og kan gå tapt hvis påvirkningen vedvarer eller øker. Gjelder for eksempel vassdrag med G. salaris eller med vedvarende meget høy prosentandel rømt oppdrettslaks (beregnet gjennomsnitt over årene er %). Vassdrag hvor bestanden er sårbar og kan bli truet hvis påvirkningen vedvarer eller øker. Gjelder også vassdrag med vedvarende høy prosentandel rømt oppdrettslaks (beregnet gjennomsnitt over årene er prosentandel rømt oppdrettslaks i bestanden på 8,7-20 %). Vassdrag med betydelig redusert høstbart overskudd, redusert 10 Side 33

34 ungfiskproduksjon (over 10 %) og/eller for liten gytebestand, eller vassdrag med vedvarende moderat prosentandel rømt oppdrettlaks (beregnet gjennomsnitt over årene er 3,3-8,7 %). God Svært god Vassdrag hvor bestanden er hensynskrevende på grunn av påvirkning eller fordi bestanden er liten fra naturens side, eller med lav prosentandel rømt oppdrettslaks (beregnet gjennomsnitt over årene er 1,6-3,3 %). Vassdrag med naturlig stor bestand og som er svært lite påvirket. Innslag av rømt oppdrettslaks er ikke observert eller er beregnet til under 1,5 % i gjennomsnitt over årene Påvirkning på produksjon Med bakgrunn i fangststatistikk, vitenskapelige undersøkelser og rapporter fra Vitenskapelig råd for lakseforvalting, er det vurdert hvor mye de menneskeskapte påvirkningsfaktorene virker inn på produksjonen av laks i vassdragene. Vassdragsregulering, forsuring, Gyrodactylus salaris og økt smitte av lakselus fra oppdrettsanlegg er eksempler på menneskeskapte påvirkningsfaktorer som virker negativt på produksjonen av laks. Påvirkning fra rømt oppdrettslaks Samtidig som produksjonen av laks er sentral for bestandene, er også genetisk variasjon og integritet avgjørende. Rømt oppdrettslaks kan krysse seg med villaksen og skape genetiske endringer i villaksbestandene. Vurderingen av påvirkning fra rømt oppdrettslaks er basert på registrering av rømt laks i et stort antall elver og modellering utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Til grunn for beregningene ligger skjellprøver av over laks fra sportsfisket om sommeren, og prøvefiske på gyteplassene om høsten i perioden Påvirkning fra rømt oppdrettslaks vurderes ut fra den kunnskapen og de metodene vi har i dag. Det vil si vitenskapelige arbeider, overvåkingsdata og modellverktøy. Det er under utvikling genetiske verktøy som kan sette oss bedre i stand til å måle andelen oppdrettsgener i villfisk i ulike vassdrag. Når disse metodene er ferdig utviklet vil de tas i bruk i vurderingen av påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Betydningen av de ulike påvirkningsfaktorene Tabell 2 viser de ulike påvirkningsfaktorene som er vurdert for kategoriplasseringen av laksevassdragene. Den viser også at det finnes tydelige forskjeller mellom landsdelene. Jfr. figur Side 34

35 Tabell 2. DNs vurdering av avgjørende menneskeskapte påvirkningsfaktorer for Norsk villaks (Norge samlet) og for de geografiske ansvarsområdene til NLSs enheter (etter lakseregisteret). Påvirkningsfaktorer (avgjørende) Norge samlet NLS sør NLS vest NLS midt NLS nord % av 481 vassdrag Antall vassdrag % av 42 vassdrag Ant. Vassdr. % av 278 vassdr. Ant. vassdr. % av 310 vassdr. Ant.l vassdr. % av 113 vassdr. Ant. vassdr. Vassdragsreg. 23 % Fysiske inngrep 12 % Forsuring 9 % Jordbrukstilsig 4 % Forurensning 4 % Gyrodactylus salaris 5 % Lakselus 39 % Overfiske 6 % Andre forhold 6 % Rømt oppdrettslaks 71 % Et vassdrag kan ha mer enn én påvirkningsfaktor som har like stor betydning for kategoriplasseringen, for eksempel vassdragsreguleringer, forsuring og lakselus. Derfor blir prosenten mer enn 100, og det totale antall vassdrag mer enn 481 dersom kolonnene i tabell 2 summeres Sjøørret DN oppgir at det er 1161 vassdrag som har hatt en selvreproduserende sjøørretbestand i Norge (figur 2). Av disse oppgir DN at 28 har gått tapt på grunn av ulike menneskeskapte påvirkninger, 18 er truet, 68 er sårbare og nær tålegrensen, ytterligere 18 er sårbare, men blir opprettholdt ved ulike tiltak. 199 har redusert ungfiskeproduksjon, 39 har redusert voksen fiskebestand, 606 blir ansett som spesielt hensynskrevende, mens bare 52 ikke er spesielt hensynskrevende. I tillegg er det 133 bestander som DN ikke kjenner status til. Av påvirkningsfaktorene har vassdragsinngrep hatt størst påvirkning, men forsuring, forurensing og lakselus er også sterkt inne i bildet (tabell 3). Mens man vet mye om vassdragsinngrep, har man mangelfull kunnskap om virkningen av lakselus og bestandsnivå, og man vet nesten ingenting om virkningen av fiskesykdommer på ville bestander. Sjøørretfangstene er nær halvert på Vestlandet og i Midt-Norge de siste 8 årene. Det er sterke indikasjoner på at bestandsutviklingen de senere årene skyldes redusert sjøoverlevelse. Hovedårsakene synes å være spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg sammen med dårligere næringstilgang og klimaendringer (DN notat ). 12 Side 35

36 Figur 2. DNs vurdering av bestandstilstanden for sjøørret i 1162 norske vassdrag (2012). Tabell 3. DNs vurdering av avgjørende menneskeskapte påvirkningsfaktorer for sjøørret i vassdrag (2012). Påvirkningsfaktor Prosent av 1162 vassdrag Antall vassdrag (avgjørende) Vassdragsreguleringer 15 % 177 Fysiske inngrep 18 % 214 Forsuring 4 % 47 Jordbrukstilsig 9 % 104 Forurensning 6 % 64 Gyrodactylus salaris 0 % 0 Lakselus 50 % 578 Overfiske 1 % 11 Ukjente faktorer 7 % Sjørøye På fastlandet har sjørøya utbredelse fra Bindal og nordover, og DN oppgir at det finnes ca. 100 vassdrag i landsdelen som har en noenlunde livskraftig bestand av sjørøye. I de siste 20 årene har fangstene av sjørøye variert betydelig, og da spesielt i Troms og Finnmark. Både i Nordland, Troms og Finnmark har det vært en nedgang i fangstene av sjørøye de siste årene, dvs. siden 2001 i Nordland, og siden 2003 i Troms og Finnmark. DN oppgir at tre bestander er tapt (figur 3). Det antas at sjørøye klarer seg relativt dårligere enn både sjøørret og laks. Tabell 4 viser menneskeskapte påvirkningsfaktorer Samlet konklusjon fra alle datakilder var at antallet sjørøyer har avtatt i mange vassdrag. I de innsjøbaserte bestandene har mengden sjørøye avtatt uten at laks og sjøørret har økt merkbart, mens i de rene elvebestandene har rekrutteringen av røye avtatt samtidig som laksen har hatt økt rekruttering (NINA rapport 780). 13 Side 36

37 Figur 3. DNs vurdering av bestandstilstanden for sjørøye i 110 vassdrag på det norske fastlandet (2012). Tabell 4. DNs vurdering av avgjørende menneskeskapte påvirkningsfaktorer for sjørøye i 110 vassdrag på det norske fastland (2012). Påvirkningsfaktor (avgjørende) Prosent av 110 vassdrag Antall vassdrag Vassdragsreguleringer 5 % 6 Fysiske inngrep 7 % 8 Forsuring 0 % 0 Jordbrukstilsig 0 % 0 Forurensning 0 % 0 Gyrodactylus salaris 0 % 0 Lakselus 38 % 42 Overfiske 33 % 36 Ukjente faktorer 32 % 35 Andre forhold 5 % Verdiskaping Villaksen representerer store verdier for arbeidsplasser, inntekter, trivsel og identitet. Norge er det landet ved Nord-Atlanteren der det foregår mest laksefiske, og i alt ble det fisket 495 tonn laks, sjøørret og sjørøye i de norske elvene i 2012 (Statistisk sentralbyrå). I sjøen ble det rapportert i underkant av 260 tonn laks og sjøørret. Det er omtrent mennesker som deltar på laksefisket hvert år. Laksen skaper inntekter, naturopplevelser og friluftsliv, og det er lange tradisjoner og kultur knyttet til villaks. Forvaltning av villaks, og ulike former for tiltak for å redusere negative effekter på villaksen og opprettholde bærekraftige bestander, representerer viktige bidrag for å opprettholde og videreutvikle verdien av villaksen. 14 Side 37

38 Laksefisket representerer betydelige ringvirkninger i lokalsamfunnene, og beregninger indikerer at omkring 25 prosent av omsetningen havner hos rettighetshaverne, mens de resterende summene legges igjen i reiselivsbedrifter, matbutikker, bensinstasjoner, sportsforretninger mv. Den primære oppgaven for NLS er å bidra til å sikre og utvikle bærekraftige bestander av villaks. Høstbare villaksbestander er hele grunnlaget for verdiskaping. Ved at laksefisket skaper ringvirkninger i lokalsamfunnet vil det innebære et større engasjement for å ta vare på villaksen, og det skapes en lokal bevissthet og engasjement for å ta vare på den. NLS bør bli en viktig aktør i arbeidet med å synliggjøre effektene bevaring av villaks har for verdiskaping både lokalt, regionalt og nasjonalt. 3 Eksisterende og planlagte driftsenheter I DNs notat, datert 21/3-13, framkommer det at et NLS skal være et uavhengig ombud for villaks som skal gi en merverdi for villaks i forhold til eksisterende institusjoner og organisasjoner som jobber med villaksspørsmål. I DN notatet er tre sentre nevnt spesielt og disse er beskrevet under. 3.1 NVS NVS er et kunnskaps- og formidlingssenter med levende villaks, biologiske-, naturvitenskaplige og kulturhistoriske utstillinger. I tillegg vises film om villaksens livssyklus og utfordringer sett med villaksens øyne. Senteret inneholder også bl.a. verksted for fluebinding og konferansefasiliteter. Senterets kino og konferansesal rommer inntil 150 personer. NVS åpnet i 1996 med besøkende. Erfaringer fra årene etter viser et realistisk besøkspotensial mellom per år. Annethvert år arrangerte senteret nasjonale villaksseminar. Senteret ble etablert og drevet av Stiftelsen Norsk Villakssenter, men er i dag eiet og drevet av Lærdal kommune. Den faglige aktiviteten har vært liten de senere år og det er gjort lite for å modernisere utstillingene. Stiftelsens rolle er nå todelt; å ivareta fiskevelvære og fiskehold i senteret, og å støtte opp om arbeidet for reetablering av laksestammen i Lærdalselvi etter behandling av vassdraget mot G. Salaris. Villaksen i regionen er i sterk tilbakegang og flere har etterlyst at senteret må øke aktiviteten og ta en større rolle i arbeidet for villaksen. Lærdal kommune har tatt initiativ til å revitalisere senteret for å sikre eksisterende og utvikle nye arbeidsplasser. Bygget rommer også Lærdal kulturhus, Sogn kunstsenter og Lærdal turistkontor. 3.2 KLV Stiftelsen KLV er en godt etablert og fast nasjonal samarbeidsarena i laksespørsmål der de viktigste villakseinteressene deltar. Driften ved stiftelsen har siden starten i 2005 vært knyttet til leide lokaler ved Høgskolen i Nord-Trøndelag campus Namsos. KLV har uten ekstra kostnader tilgang til bibliotek, kantine og en rekke møterom og auditorier, det største med plass til 150 personer. 15 Side 38

39 KLVs rolle er å være et nasjonalt ombud for villaksen og KLVs visjon er formulert slik: Med omforent kunnskap for livskraftige villaksstammer. Visjonen viser KLVs ansvar for vår felles naturarv, villaksen, dens egenverdi og egenart. Alle villaksens interesser skal fremmes på et faglig objektivt og oppdatert grunnlag, og senteret skal bidra til at disse ivaretas på alle aktuelle samfunnsområder. Styret og fagrådets entusiastiske arbeid gjennomføres som gratis dugnadsinnsats. Senteret har to fast ansatte og et viktig bidrag til driften er årlig statsstøtte på en million kroner. Landets eneste Statens naturoppsyn (SNO) ansatte naturveileder, med hovedfokus på villaks, er samlokalisert med KLVs ansatte, og disse utgjør et felles fagmiljø. Senteret har over flere år hatt stor aktivitet innen kunnskapsformidling på mange ulike arenaer. Hele laksens livssyklus og alle dens viktigste utfordringer blir ivaretatt. 3.3 Joddu senteret i Tana Tanalaksen har til alle tider vært selve grunnlaget for mye av bosettingen både på norsk og finsk side av vassdraget. Dette har gitt en spesielt sterk kultur knyttet til tradisjonell høsting av laksen i innvandringsruten fra kyst og opp til det indre av Finnmark og finsk lappland. Tana er Norges viktigste laksevassdrag, med om lag 1/3 av all norsk laksefangst. I de mange sideelvene og i hovedelva er det hittil registrert mer enn 30 genetisk unike laksestammer. På grunn av for høy beskatning over tid er laksebestandene i Tanavassdraget langt under gytebestandsmålene og flere av bestandene står i fare for å forsvinne. De naturgitte, kulturelle, etniske og internasjonale forhold setter Tanalaksen i særlig utfordrende stilling og likevel har det fram til nå manglet en fast samarbeidsarena for kunnskapsutveksling og informasjon. Lokale og regionale lakseinteresser har over flere år lagt et godt grunnlag for å få etablere Joddu, et kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur. Joddu er den samiske betegnelsen på en garnpose i stengslet, en fangstmåte det er lange tradisjoner for i Tana. Ved hjelp av kjennskap til lokale forhold skal man fange inn kompetanse, for å bevare Tanalaksen og videreføre laksens betydning i elvedalens område. 3.4 Foreslått enhet på Sørøstlandet Prosjektgruppa mener det bør være et mål at NLS dekker de viktigste faglige og geografiske forskjeller knyttet til villaks i Norge. De foreslåtte tre enheter dekker ikke Sørøstlandet, hvor det er en del spesielle forhold og utvikling knyttet til villaks som det er naturlig å inkludere da NLS skal ha et nasjonalt perspektiv på villaksen. Fra Fylkesmannen i Aust-Agder er det kommet en henvendelse til MD om deltagelse i NLS. Utgangspunktet er den positive utviklingen i sørlandselvene og at det er et betydelig lokalt og regionalt engasjement for å delta i NLS. Prosjektgruppa anbefaler at det etableres en enhet av NLS på Sørøstlandet, og det vises bl.a. til kap 4. Etableringen vil ha budsjettmessige konsekvenser, jfr. kap. 7. Prosjektgruppa har ikke diskutert lokalisering av en enhet på Sørøstlandet, og foreslår at det gjennomføres en 16 Side 39

40 egen prosess på dette dersom det blir aksept for å etablere en enhet av NLS i dette området av landet. I det videre arbeidet med rapporten når det gjelder beskrivelse av, og fordeling av arbeidsoppgaver, tar vi derfor utgangspunkt i at NLS vil bestå av 4 enheter. 4 Arbeidsoppgaver og oppgavefordeling 4.1 Arbeidsoppgaver for NLS Hovedoppgaven til NLS vil være å fremme bevaring og bærekraftig bruk av villaks. Basisen for å ivareta den nasjonale rollen er at det er en regionalisert aktivitet for å nå ut til alle målgrupper i alle deler av landet. I dette ligger regionale møteplasser og formidlingsaktiviteter. Det er også i regionene vi finner det spesifikke engasjementet for de ulike laksestammer og vassdrag. Regional tilstedeværelse er derfor en viktig forutsetning for både å vedlikeholde og skape engasjement rundt villaksen. Dette kommer også til uttrykk i forhold til samfunnsplanlegging. Det er på det regionale nivået man vil klare å holde best oversikt over de planleggingsprosesser og tiltak som påvirker leveforholdene til de ville laksestammene. I forhold til å ivareta ombudsrollen står dette sentralt. I og med at NLS blir bestående av flere enheter, anser prosjektgruppa det som viktig at styret utarbeider tydelige faglige og organisatoriske retningslinjer, slik at NLS framstår som ett senter og med en stemme. NLS bør bli en attraktiv møteplass for aktører som arbeider med villaksrelaterte spørsmål som for eksempel forskning, forvaltning, næringsinteresser og organisasjoner. Dette er et viktig argument for prosjektgruppa når det konkluderes med å anbefale at NLS blir etablert med kontorer i fire regioner. I tabell 5 har prosjektgruppa laget et forslag til rammer for både sentrale arbeidsoppgaver, arbeidsmåter til NLS og arbeidsfordeling mellom de fire enhetene. I 4.2 blir arbeidsoppgavene med bakgrunn i regionale forskjeller omtalt. 4.2 Arbeidsoppgaver med bakgrunn i regionale forskjeller Generelt er villaks i sterk tilbakegang, og årsakene til dette er mange. Det er også flere eksempler på at tiltak har gitt gode effekter på laksebestander, og det er viktig at også dette kommer fram som en del av konseptet med NLS. Noen menneskeskapte påvirkninger på villaksen er mer uttalte i enkelte landsdeler eller av mer lokal eller regional karakter. Det er derfor avgjørende at NLS har en lokal og regional forankring for å løse de nasjonale utfordringene villaks står overfor. Under følger en regionvis illustrasjon (figur 4) av de viktigste påvirkningsfaktorene for villaks (illustrasjonen er hentet fra DNs lakseregister): 17 Side 40

41 Rømt oppdrettslaks Andre forhold Beskatning Lakselus Gyrodactylus salaris Annen forurensing Jordbruksforurensing Forsuring Andre fysiske inngrep Vassdragsregulering Nord Midt Vest Sør % Figur 4. Avgjørende menneskeskapte påvirkningsfaktorer for arten villaks vist prosentvis for vassdragene i de fire geografiske ansvarsområdene til NLS enheter (etter opplysninger gitt i DNs lakseregister). Se kap 6.2 for nærmere beskrivelse av enhetenes geografiske ansvarsområder. Se også statusbeskrivelsen i kapittel 2 og tabell 2. På tross av en del geografiske forskjeller, så er det mange fellestrekk når det gjelder villaks. De ulike enhetene i NLS bør derfor ha en felles «grunnpakke», samtidig som forskjellene mellom enhetene reflekterer spesielle regionale forhold og utfordringer. Eksempler på slike forskjeller kan være internasjonalt forvaltningssamarbeid (Tana, Neiden og Grense Jakobselv) og urfolks rettigheter og tradisjoner er spesielt knyttet til den nordligste landsdelen. Villaksens historiske, kulturelle og økonomiske betydning er også ulik landsdelene imellom. Som for eksempel Lærdalselva, pionerelva for den fluefiskende tilreisende engelske adel, den levende tradisjonelle elvesamiske fangstkulturen langs Tana, den tidlige utviklingen av sjølaksefiske langs Trøndelagskysten eller «nyetablering av laksekultur» i de inntil nylig forsurede og fisketomme sørlandsvassdragene. For å heve den samlede kompetansen til NLS bør det være en viss grad av spesialisering mellom enhetene, og for å oppnå en fullstendig geografisk og faglig dekning foreslår prosjektgruppa at det bør etableres en fjerde enhet på Sørøstlandet, med fokus på forsuringsproblematikk og reetablering. Foruten en felles grunnpakke, foreslår prosjektgruppa følgende hovedfokus for menneskeskapte trusler og avbøtende tiltak ved enhetene: NLS sør: forsuring, kalking, reetablering, landbruksforurensing. NLS - vest: Gyrodactylus salaris og bekjempelse, sjukdommer, sjøørret, studier av levende villaks. NLS - midt: Effekter av vassdragsreguleringer og fysiske inngrep. Interaksjoner mellom villaks og akvakultur. NLS - nord: Tradisjons- og kulturbetinget fangst av laksefisk, effekter av beskatning i elv og sjø, grenseoverskridende samarbeid, sjørøye. 18 Side 41

42 Prosjektgruppa har i tabell 5 foreslått hvilke arbeidsoppgaver og arbeidsmåter NLS bør ha. I tillegg har vi foretatt en vurdering på hvor stor vekt (gitt i form av antall kryss) arbeidsoppgavene og arbeidsmåtene bør ha i de ulike regionene. Forslaget er laget med utgangspunkt i dagens situasjon for villaks, og trusselvurderingene til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har vært sentrale for prosjektgruppas forslag til vektlegging. Prosjektgruppa mener at villaksens biologi, økologi og leveområder bør være de viktigste temaene for alle enhetene og har derfor gitt de tre kryss hver. For eksempel så har bergverk fått ett kryss, fordi bergverksdrift er et problem for få vassdrag, men eksisterer i alle regionene. Lakselus kan være et eksempel på en trussel som berører langt flere bestander og særlig fra Rogaland til Sør-Troms. Lakselus er derfor gitt to kryss for enhetene Vest og Midt, mens kun ett kryss for enhetene Sør og Nord. Prosjektgruppa antar at styrken i nevnte trusselfaktorer raskt kan endres og at nye kan komme til. NLS bør derfor være faglig oppdatert, og endre sine strategi- og virksomhetsplaner etter hvert som ny kunnskap blir innhentet. Prosjektgruppa anbefaler at styret tar utgangspunkt i denne tabellen når arbeidsoppgaver, arbeidsmåter og arbeidsfordeling diskuteres. Tabell 5. Forslag til vektlegging av oppgaver i forhold til geografiske enheter. Tre kryss antyder størst vektlegging. Arbeidsoppgaver og måter for NLS og enhetenes Nord Midt Vest Sør vektlegging. Formidling Natur og miljø Villaksens biologi, økologi og leveområder xxx xxx xxx xxx Sjøørretens biologi, økologi og leveområder xxx xxx xxx xxx Sjørøyas biologi, økologi og leveområder xxx xxx Namsblankens, biologi, økologi og leveområder xx Bygglandsbleka, biologi, økologi og leveområder xx Bestandsutviklinger xxx xxx xxx xxx Formidling Trusselfaktorer og tiltak Vassdragsreguleringer/fysiske inngrep x xx xx xx Gyrodactylus salaris x x xx x Andre fiskesykdommer x xx xx x Rømt oppdrettslaks x xx xx x Lakselus xx xx xx x Sur nedbør x xx Overfiske, bifangst xx x x x Fremmede arter x x x x Bergverk x x x x Formidling Kultur og historie Elvesamisk og sjøsamisk laksefiske xx Tradisjonell fangst i sjø og elv xx xx xx xx Historisk sportsfiske x x xx x Moderne sportsfiske xx xx xx xx 19 Side 42

43 Formidling Forvaltning Internasjonale avtaler og forpliktelser, politiske xx xx x x utredninger og utvalg, lovarbeider. Lover, forskrifter, retningslinjer xx xx xx xx Lokale fiskeregler x x x x Vannforskriften x x x x Vitenskapelig råd for lakseforvalting xx xx xx xx Risikovurdering av oppdrettsnæring, Nasjonal x xx xx x overvåking av lakselus Kvalitetsnorm for laks xx xx xx xx Arealplanlegging xx xx xx xx Formidling Forskning Oppdatert og tilrettelagt innen alle relevante felt for xx xx xx xx enheten Involvering i ulike planprosesser xx xx xx xx Arenaer Naturen, naturveiledning xx xx xx xx Konferanser og møter xx xx xx xx Egne utstillinger xx Dags- og ukepresse x xx x x Hjemmeside, Wikipedia, sosiale medier xx xx xx xx Barnehager, grunnskoler videregående skoler, xx xx xx xx høgskoler Møteplasser for ulike lakse- og næringsinteresser. xx xx xx xx Målgrupper Barn og unge xx xx xx xx Beslutningstakere, privat og offentlig xx xx xx xx Sportsfiskere xx x xx x Utøvere av tradisjonelt fiske i elv og sjø xx x x Samisk befolkning xx Allmennhet xx xx xx xx Turister x x xx xx Samarbeidspartner Forskningsinstitusjoner, NINA, HI, VI mfl. xx xx xx xx MD, LMD, KRD, OED, FKD, SNO, DN, UD, NVE, xx xx xx xx Fylkeskommuner, kommuner Sametinget xx Internasjonalt samarbeid xx x x Universitet, høgskoler, VGS, grunnskoler. xx xx x x Regulanter xx xx xx xx Oppdrettere x xx xx Bergverk x x x x Statskog, Finnmarkseiendommen x x Visningssentra for laks, reiselivsnæring, museer xx xx xx xx 20 Side 43

44 Lokale, regionale og nasjonale lakseråd og utvalg xx xx xx xx Forvaltningsstøtte Utredninger, overvåking, kartlegging, registre, biobank, ta initiativ til og bistå forskningsprosjekter xx xx xx xx 5 Etablering av NLS 5.1 Organisasjonsform Kriterier som bør legges til grunn ved valg av organisasjonsform Gruppen har lagt følgende kriterier til grunn: faglig uavhengighet i forhold til forvaltning/myndighetsutøvelse organisatorisk og styringsmessig uavhengighet i forhold til andre institusjoner bidra til profilering og utvikling av identitet best mulig symmetri mellom driftsenhetene i NLS non-profit virksomhet, samfunnsnytte kunne ivareta både lokale, regionale og nasjonale oppgaver internasjonal orientering og samarbeid kunne ivareta arbeidsgiveransvar på en god måte kunne ivareta økonomistyring og håndtere (offentlig) støtte godt og riktig en kostnadseffektiv administrasjon, herunder kunne kjøpe administrative tjenester fleksibilitet til oppgaver og samarbeid, herunder kunne håndtere vekst i omfang og dekning, for eksempel utvidelse til flere driftsenheter Mulige organisasjonsformer for NLS Prosjektgruppa har vurdert følgende organisasjonsformer for NLS: Aksjeselskap (AS) NLS organisatorisk knyttet til eksisterende institusjoner Stiftelse Nedenfor følger en gjennomgang av disse organisasjonsformene. Aksjeselskap (AS) Etablering av NLS som er aksjeselskap vil innebære at man får en organisasjon som har en eller flere eiere, og at organisasjonen vil måtte følge bestemmelsene i aksjeloven (lov av 13. juni 1997 om aksjeselskaper). Det synes naturlig at staten i så tilfelle står som største eier og har over 50 % av aksjene. Andre eiere kan være kommuner, fylker med flere. 21 Side 44

45 Et AS kan bidra til å skape eierskap og forpliktelse, og alle eiere er med i generalforsamlingen der bl.a. styret velges. Det er i utgangspunktet relativt enkelt å etablere et AS, og om nødvendig er for eksempel vedtektsendringer lettere å håndtere enn i en stiftelse. På den andre siden kan et AS virke som en unaturlig løsning, ikke minst fordi et aksjeselskap i utgangspunktet dannes for å drive næringsvirksomhet i et konkurransemarked, og forventes å skulle levere økonomisk utbytte til eierne. Et aksjeselskap kommer således i særlig konflikt med Non- profit - kriteriet. Det finnes ingen kjente sammenlignbare virksomheter som er organisert på denne måten. Ut fra formål og oppgaver virker det derfor lite hensiktsmessig å organisere NLS som et aksjeselskap, og dette alternativet blir ikke vurdert nærmere av gruppen. Norsk Laksesenter organisatorisk knyttet til eksisterende institusjoner Her kan det være tale om å etablere NLS som en organisasjon knyttet til kommuner, fylker, nasjonalparksentra, DN, NINA mv. En slik løsning er i utgangspunktet enkel administrativt sett og med hensyn til etablering, men har sine klare ulemper. Å gjøre laksesenteret til en institusjon på kommune- eller fylkesnivå kan lett komme til å gjøre det vanskelig å sikre at nasjonale (og internasjonale) oppgaver ivaretas og at det statlige engasjement videreføres. En tilknytning til for eksempel DN eller NINA vil kunne ivareta nasjonale oppgaver. På den annen side kan det bli problematisk å ivareta lokale og regionale interesser godt nok. Ut fra senterets rolle kan det heller ikke sies å være naturlig med en slik tilknytning. NLS skal ikke ha forvaltningsoppgaver i form av myndighetsutøvelse, og heller ikke være en forskningsenhet. Det skal også være faglig og organisatorisk uavhengig, noe som blir problematisk med en slik tilknytning. Dersom NLS blir del av en eksisterende institusjon vil det være en reell fare for at moderinstitusjonen styringsmessig vil komme til å prege NLS mer enn ønskelig er. Prosjektgruppa vil ikke anbefale å knytte NLS organisatorisk til eksisterende institusjoner. Stiftelse Generelt om stiftelser: En stiftelse er i stiftelsesloven av 15. juni 2001 nr definert som: en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Når en stiftelse er opprettet, har oppretteren ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen ( 2). Alle stiftelser skal registreres i et sentralt register som føres av Stiftelsestilsynet. Det er krav om at en rekke opplysninger om organiseringen av stiftelsen, og stiftelsens vedtekter skal registreres i registeret. Ved opprettelse av en stiftelse skal den ha en grunnkapital på minst kroner for alminnelige og kroner for næringsdrivende stiftelser. Kapittel 4, i stiftelsesloven, stiller krav til organisering av stiftelser. Enhver stiftelse skal ha et styre. Minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket ( 27). Styret er stiftelsens øverste organ og har ansvaret for forvaltningen av stiftelsen. Styret kan ansette en daglig leder som står for den daglige ledelse av stiftelsens virksomhet. Daglig leder skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Stiftelser kan omdannes og oppheves etter reglene i lovens kapittel Side 45

46 Statskonsult sin rapport 2006:19 om Statens bruk av stiftelser gir en grundig gjennomgang av dette temaet. Målsettingen med denne rapporten var å få en oversikt over statens bruk av stiftelser og den forvaltningspolitiske utvikling på området. Av Statskonsults rapport 2006:19 framgår følgende (sitat i kursivert skrift): De grunnleggende krav til en virksomhet som skal være en stiftelse i formell og rettslig forstand er: at den er en reelt selveiende institusjon og et selvstendig rettssubjekt at det eksisterer et grunnfond for stiftelsens virksomhet at det er fastlagt formål for virksomheten Stiftelser opprettes ved at det skytes inn en grunnkapital som innskyteren etter etableringen er avskåret fra å disponere over. Dette gjelder også stiftelser som staten har tatt initiativ til. Utdeling fra stiftelsen skal være i samsvar med stiftelsens formål, og kan ikke foretas til oppretteren. Stiftelsesformen er brukt på en rekke organisasjoner som det kan være aktuelt å sammenligne NLS med. Dette gjelder bl.a. Norsk Villreinsenter, alle miljøinstituttene (NINA, NIVA, NILU, CICERO, GRIP-senteret og Polaria), samt de internasjonale sekretariatene til AMAP, GRID Arendal og verdensarvstiftelsen. Det finnes i dag mer enn 100 stiftelser med statlig tilknytning innenfor en rekke områder, blant annet innenfor forskning, kultur, helse og miljø. Stiftelsesformen benyttes likevel mindre i dag enn tidligere, blant annet på grunn av at organisering innenfor staten er blitt mer fleksibel enn tidligere og at stiftelsesloven har blitt endret slik at selvstendighetskriteriet har blitt styrket. Det betyr at stifteren har begrensede styringsvirkemidler, både når det gjelder styrerepresentasjon og omdannings-muligheter. Statskonsult peker mellom annet på at den som har opprettet stiftelsen ikke lenger har myndighet til å omorganisere stiftelsen. Endring av formålet med en stiftelse regnes som en omdanning av virksomheten, og stifteren har ikke myndighet til å endre virksomhetens formål. Statskonsult sier derfor at de ikke vil anbefale stiftelse der staten har styringsinteresse. Hvis man derimot ikke har slike interesser, men tvert imot ønsker at virksomheten skal være mest mulig frikoblet fra forvaltningen, vil stiftelser fortsatt være en egnet organisasjonsform. Stiftelsen er organisatorisk fristilt fra staten/forvaltningen og oppfyller dermed kriteriet om faglig og organisatorisk uavhengighet fra forvaltningen. Det er videre satt klare rammer for opprettelse og organisasjon iht. stiftelsesloven av Stiftelsesformen er brukt for de andre organisasjoner/institusjoner som det er aktuelt å sammenligne med, og er således en velprøvd form for denne typen virksomhet. Stifteren har begrensede styringsmuligheter. Styringsmulighetene er i hovedsak knyttet til: a) vedtektene b) oppnevning av styret og c) føringer som er knyttet til de bevilgninger som stilles til rådighet fra stifteren. Myndigheten/stifteren kan ha liten mulighet til styring overfor stiftelsen, hvis man skulle ønske å endre kursen på det arbeid og prioriteringer som gjøres av stiftelsen. Det vil imidlertid være mulig å bruke føringer knyttet til bevilgningene for å fremme langsiktige politiske målsettinger. Ettersom uavhengighet overfor forvaltning/myndighetsutøvelse er et viktig 23 Side 46

47 kriterium i forhold til NLS, så bør det være en fordel at myndigheter/stifter har begrensede styringsmuligheter Prosjektgruppa mener stiftelsesalternativet kommer godt ut i forhold til de fleste av kriteriene nevnt i Konklusjon Prosjektgruppa anbefaler at NLS etableres som en stiftelse, og at staten ved MD står som stifter. Sett i forhold til formålet må det være et klart utgangspunkt at staten ikke skal ha styringsinteresser i NLS, som forutsettes å være et uavhengig ombud for villaksen. 5.2 Driftsenheter NLS vil i utgangspunktet bestå av driftsenhetene: NLS - vest - NVS NLS - midt - KLV NLS - nord Joddu- senteret i Tana NLS - sør Når det gjelder NLS sør viser vi til prosjektgruppas forslag for etablering av denne i pkt En nærmere omtale av driftsenhetenes arbeid og faglige profil finnes i kap Styret Styret for NLS bør etter gruppens syn oppnevnes av den som står som stifter. Prosjektgruppa vil i denne sammenheng framheve at det vil kreve stor omtanke i å sette sammen et styre og få til mekanismer som på samme tid ivaretar lokale, regionale og nasjonale interesser på en tilfredsstillende måte. Prosjektgruppa antar at et styre på 7-9 personer vil kunne ivareta de ulike hensynene på en tilfredsstillende måte. Det kan være hensiktsmessig at hver av vertskommunene oppnevner, evt. nominerer, et medlem av styret. Dette vil bidra til å sikre lokal og regional forankring. Norsk Villreinsenter har en tilsvarende ordning og har gode erfaringer. Det er videre meget viktig å understreke at lokale/regionale styrerepresentantene må ha et helhetlig perspektiv og dermed et ansvar for hele stiftelsens virksomhet. For øvrig kan det være naturlig at styret består av representanter som i særlig grad bør ivareta nasjonale og internasjonale perspektiver. Stifter bør oppnevne styrets leder. Med stor geografisk spredning mellom enhetene er styring og samordning sentralt for å fylle den nasjonale rollen som NLS skal ha som ombud. Det er også viktig for å få til en fornuftig spesialisering og arbeidsdeling. Det bør derfor legges inn en felles styringsressurs i form av en felles ledelse. Selv om dette vil være kostnadsdrivende, så er målet om samordning og spesialisering for å fylle den nasjonale rollen viktigere. 24 Side 47

48 5.4 Daglig ledelse Prosjektgruppa ønsker ikke å gå i detalj når det gjelder hvilken ordning man bør velge når det gjelder daglig ledelse. En ordning med fire enheter vil kreve en god koordinering og ledelse av enhetene. Det er primært et anliggende for det kommende styret å finne en god løsning på dette. Vi vil imidlertid fraråde en ordning som innebærer å ansette en egen daglig leder på toppen av de daglige lederne ved driftsenhetene. Dette vil bli en topptung og kostbar løsning med en leder som i tillegg vil kunne få problemer med å være tett på. Prosjektgruppa ser det som avgjørende at de daglige lederne ved driftsenhetene utgjør et tett samarbeidende lederteam. Det bør legges til rette for teknologiske løsninger i form av videokonferanseutstyr mellom enhetene. Slike investeringer bør på plass så raskt som mulig etter etablering. 5.5 Fagråd NLS skal hovedsakelig arbeide med kunnskapsaggregering og formidling. Popularisering av fagstoff, samt å sørge for at fagstoff blir lettere tilgjengelig vil være viktige oppgaver. Eksempelvis kan det være aktuelt å lage en felles portal som omfatter vassdragsstatus og oversikter over litteratur og arbeid som er gjort i ulike vassdrag. Anvendelse av sosiale media og avanserte IT-metoder vil være aktuelle verktøy. NLS vil ha klare faglige oppgaver når det gjelder informasjon, og et fagråd vil være et svært nyttig organ både for styret i NLS og de enkelte enhetene i NLS. Derfor anbefaler prosjektgruppa at det etableres et fagråd i NLS. Et bredt sammensatt fagråd, med høy kompetanse innenfor relevante områder for NLS, vil derfor være et viktig bidrag for å løse disse oppgavene for NLS. Faglig integritet vil også bli en viktig faktor for at NLS skal lykkes, og et bredt sammensatt fagråd vil bidra til at den faglige integriteten opprettholdes. Aktuelle oppgaver for et fagråd vil være å bistå de enkelte enheten i å kvalitetssikre det faglige grunnlaget, være en støttespiller, være inspirator, bidra til faglig samarbeid mellom enhetene, og å komme med ideer til hva som bør tas opp i NLS. Videre blir det viktig at NLS bidrar til å etablere nye samarbeidsarenaer og møteplasser, f.eks. arrangement av seminarer og symposier. Formelt bør det være opp til styret i NLS å vurdere om det skal opprettes et fagråd, og hvordan dette skal sammensettes. Dersom et fagråd opprettes, anbefaler prosjektgruppa at dette har en bred sammensetning, både av hensyn til integritet og faglig bredde. Et slikt fagråd bør ha både et nasjonalt og regionalt perspektiv, og besitte biologisk og samfunnsfaglig kompetanse, samtidig som kunnskap om de ulike sektorenes påvirkning av villaksen vil være nyttig for arbeidet i NLS. Prosjektgruppa har i forslag til driftsbudsjett tatt høyde for at det kommende styre ønsker å opprette et fagråd. 5.6 Nyetablering eller sammenslåing? Per i dag er situasjonen den at NVS og KLV i Namsos er egne stiftelser. En opprettelse av stiftelsen NLS kan i prinsippet foregå på to måter: a) De eksisterende stiftelsene slås sammen samtidig som en ny stiftelse etableres, og som tar opp i seg den sammenslåtte stiftelsen og nye enheter, b) De eksisterende stiftelsene nedlegges og én ny stiftelse etableres. 25 Side 48

49 Stiftelsestilsynet anbefaler løsning a). Det er en formelt enklere løsning, og tilsynet legger vekt på at de eksisterende stiftelsene har overordnede mål som ikke avviker vesentlig fra hverandre. I denne utredningen går vi ikke inn på den videre prosess med etablering av stiftelsen NLS og hvilken dokumentasjon som kreves i den sammenheng. 5.7 Tilknytning til andre typer sentre Kunnskapsformidling skal være en hovedoppgave for NLS. Et viktig virkemiddel for å nå flest mulig av senterets målgrupper, og et størst mulig publikum, kan være å etablere ulike former for samarbeid med private og offentlig eide sentra som på en eller annen måte profilerer villaks. Den korte prosjektperioden har ikke gitt prosjektgruppen rom for en nøyaktig kartlegging av aktuelle sentra. Prosjektgruppen og DN har også mottatt henvendelser fra noen av dem vedrørende etablering av NLS, bl.a. fra Marnar Laksesenter, Marnardal kommune i Vest-Agder. Det kan også finnes sentra under planlegging, og som er ukjente for prosjektgruppen. Framtidig samarbeid mellom NLS og andre type sentra bør kunne gi klare gjensidige fordeler. NLS kan nå flere målgrupper og et større publikum og besøkssentrene kan få flere besøkende og/eller økte inntekter, og hjelp av NLS til faglig kvalitetssikring og oppdateringer. Prosjektgruppa har vært i kontakt med tre sentra som kan være aktuelle samarbeidspartnere, alle i Midt-Norge. Disse er Lakseakvariet i Namsen/Grong Fritid, Gaula natursenter og Trondheim og omland fiskeadministrasjon (TOFA) ved Nidelva. De to førstnevnte er mest like. Disse er turistdestinasjoner med henholdsvis omkring 25 og besøkende, som blant annet driver med formidling av laksefiske, informasjon om villaks, salg av suvernirer og matservering. Ansatte bidrar i tillegg i lokal lakseforvaltning og i forskningsprosjekter. TOFA driver blant annet med salg av laksefiske, lokal lakseforvaltning og formidling til barn og unge. TOFA deltar også i forskningsprosjekter og det foreligger planer om mer turistpregete aktiviteter. Samtalene med disse tre har gitt viktige opplysninger til prosjektgruppas arbeid, men forholdet til denne og andre type sentra bør utredes nærmere. Ved å ta en aktiv samarbeidsrolle, kan NLS styrke både kvalitet og omfang av informasjon om villaks som gis av ulike type sentra med profilering av villaks. Å utrede behov og muligheter for at andre ulike type laksesentra kan inngå i et felles faglig orientert informasjonsnettverk er en naturlig oppgave for NLS. NLS kan her ta en knutepunktrolle. Videre bør NLS vurdere å: tilby informasjonsmateriell og eventuelt leie «hylleplass» for informasjon tilby å bidra i kvalitetssikring av opplevelsessentras informasjon tilby interaktiv online informasjon om villaks tilby tilrettelagte undervisningsopplegg for besøkende barnehager og grunnskoler legge noen av egne aktiviteter til ulike sentra, som møter, seminarer, naturveiledning osv. bidra i opplevelsessentras egne fagorienterte aktiviteter kjøpe ulike tjenester hos opplevelsessentra til støtte for NLS faglige aktiviteter NLS bør også vurdere å samarbeide med andre type naturinformasjonssentra (nasjonalparksentra o.l.) og opplevelsessentra (akvarier o.l.) om kunnskapsformidling. KLV har for eksempel i samarbeid med bl.a. Namsskogan familiepark gjennomført et prosjekt for å 26 Side 49

50 øke oppmerksomheten rund den truede dverglaksen Namsblanken. Flere museer har utstillinger av gjenstander og informasjon om kulturhistorie knyttet til laksefiske langs kyst og vassdrag. Disse kan også være naturlige samarbeidspartnere for NLS. Det blir viktig å unngå at NLS bidrar til å gi noen opplevelsessentre økonomiske konkurransefortrinn framfor andre. 5.8 Naturveiledning som en del av NLS Prosjektgruppa ser det som svært viktig at driftsenhetene i NLS utvikler seg til å bli sentra med bred og tung kompetanse, og at det utvikles fagmiljøer som gjør det attraktivt å søke seg til de enkelte enhetene. Dette er en forutsetning for at NLS kan bli en aktør med nødvendig innflytelse, noe som igjen krever kompetanse, kapasitet og tyngde innen formidling. Gruppavil her spesielt peke på de gode erfaringer som Norsk Villreinsenter har gjort. Der man med stort hell har knyttet naturveiledere ansatt i SNO til de regionale driftsenhetene, på en slik måte at stiftelses ansatte og naturveilederne som formelt er knyttet til SNO utgjør et felles kompetanse team. Prosjektgruppa vil anbefale at denne modellen også gjøres gjeldende for NLS, noe som innebærer at det knyttes 2 naturveiledere fra SNO til hver av driftsenhetene. Prosjektgruppa anbefaler derfor en konkret satsing på naturveiledning knyttet til villaks fra SNOs side, og at dette bygges opp i forhold til enhetene knyttet til NLS. KLV i Namsos har allerede inngått et slikt samarbeid med SNO, og erfaringene derfra kan legges til grunn for videre utvikling av samarbeidet mellom NLS og SNO. Slik veiledning kan spesielt knyttes til forvaltningen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, men vil også være relevant for øvrige vassdrag og fjordsystem. Kostnadene med dette vil da dekkes over SNOs budsjett. 5.9 Organisasjonskart Figur 5. Viser prosjektgruppas forslag på organisasjonskart med forslag på plassering av et fagråd og plassering av 4 enheter, hvor NLS sør kommer inn som en ekstra enhet. Når det gjelder tilknytning til lokale naturopplevelses sentra, er dette ikke spesifisert, da prosjektgruppa ikke har hatt mulighet til å skaffe seg fullstendig oversikt over hvor disse befinner seg. 27 Side 50

51 Stifter, MD Utnevner styrets leder og 3-5 styremedl. Styre Vertskommuner utnevner ett styremedlem hver Fagråd NLS Nord daglig leder rådgiver NLS Midt daglig leder rådgiver NLS Vest daglig leder rådgiver NLS Sør daglig leder rådgiver Tana fiskeforvaltning Andre type lokale og regionale laksesentra SNOs lokale avdelinger Museer og turistdestinasjoner Lokale kompetanse- institusjoner Figur 5. Forslag til organisasjonskart - NLS Lokalisering og infrastruktur 6 Lokalisering og infrastruktur 6.1 Lokalisering For etablering av NLS har DN tatt utgangspunkt i eksisterende eller planlagte kompetansesentra som er Joddu i Tana, KLV i Namsos og NVS i Lærdal. Av disse er det bare KLV som i dag har fast ansatte, og bare Villakssenteret i Lærdal som har tilgang til et spesielt utformet attraksjonsbygg. Joddu har over flere år blitt utredet og planlagt, og lokaliseringen til Tana kommune er godt forankret både lokalt og regionalt, samt i Sametinget. DN har ikke bedt arbeidsgruppen om å utrede alternative lokaliseringer. Prosjektgruppa vil likevel peke på at disse tre enhetene, et i nord, et i midt og et på Vestlandet i hovedsak gir god geografisk spredning og både nærhet til villaksens viktigste utfordringer og NLS viktigste målgrupper. Dette gir et godt og nødvendig utgangspunkt for å kunne fylle rollen som «et ombud for villaksen». Villaksens situasjon på Sørøstlandet skiller seg likevel mye fra den på Vestlandet, Midt- og Nord-Norge. Prosjektgruppa vil derfor på eget initiativ anbefale etablering av en lignende enhet, som de nevnt over, etableres på Sørøstlandet og kan utgjøre en enhet i det nasjonale NLS. Stortingets viktigste beskyttelsestiltak for villaksen er opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Alle de tre enhetene hvor lokaliseringen er bestemt ligger ved viktige nasjonale laksevassdrag, og enhetene i Namsos og Lærdal ligger i tillegg ved breddene av nasjonale laksefjorder. Dette er i seg selv viktig for å bidra til å bevare og høyne statusen til Stortingets vedtak. 28 Side 51

52 6.2 Geografiske ansvarsområder For å signalisere NLSs enhetenes ulike regionale ansvarsområder foreslår arbeidsgruppa å bruke navnene: NLS, nord NLS, midt NLS, vest NLS, sør Ut fra geografiske, faglige og kulturelle hensyn anbefales følgende geografiske ansvarsområder (tabell 6, figur 6). Tabell 6. NLSs enheter foreslås å ha ansvar for følgende fylker: Enhet Fylker NLS, nord Troms og Finnmark NLS, midt Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag NLS, vest Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland NLS, sør Vest- og Øst-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold 29 Side 52

53 Figur 6. Forslag til geografiske ansvarsområder for de fire enhetene i NLS. Enhetene i Lærdal, Namsos og Tana er merket med fylte stjerner. Geografisk lokalisering av en fjerde enhet på Sørøstlandet (åpen stjerne) bør være gjenstand for kommende prosesser knyttet til etablering av NLS. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er vist i kartet. 30 Side 53

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 01.10.2013 Tidspunkt: 10:00 12:40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 01.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

Protokoll fra TF styremøte 17.-18. september 2012 på Elva hotell Tana.

Protokoll fra TF styremøte 17.-18. september 2012 på Elva hotell Tana. Protokoll fra TF styremøte 17.-18. september 2012 på Elva hotell Tana. Møtetid: 17. september 09.30 17.05, 18. september 09.00 17.10 Møteleder: Styreleder Helge Samuelsen Møtende styremedlemmer: Ulf T.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 05.03.2013 Tidspunkt: 10:00 12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) mandag 24. tirsdag 25.februar 2014, på Lakselv hotell.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) mandag 24. tirsdag 25.februar 2014, på Lakselv hotell. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) mandag 24. tirsdag 25.februar 2014, på Lakselv hotell. Møtested: Lakselv hotell, Lakselv Møtetid: 25.februar 2014 kl. 08.00 16.00

Detaljer

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Etter hjemmel i forskrift om fisk og fisket i Tanavassdraget, FOR 2011-02-04 nr. 119 og FOR 2014-06-20-787 6 femte ledd ble det

Detaljer

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752 Uttalelse til prosjekt barmarkskjøring i Finnmark 2010 1. Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk i januar 2010 i oppdrag fra MD å etablere et prosjekt med formål å redusere den skadelige

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Viltnemnda Utvalg: Møtested: Møterom 2.etg. Administrasjonsbygget, Bygg- og anleggsavd. Dato: 14.12.2010 Tidspunkt: 10:00 11:30 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kommunal utvikling 39/14 13.08.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kommunal utvikling 39/14 13.08.2014 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2013/80-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kommunal utvikling 39/14 13.08.2014 Bruk av snøscooter

Detaljer

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen. Evenstad, 03.06.2015 Even Borthen Nilsen

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen. Evenstad, 03.06.2015 Even Borthen Nilsen Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen Evenstad, 03.06.2015 Even Borthen Nilsen 1 Hva er FeFo? Finnmarksloven trådte i kraft 1.juli 2006 Tidligere statsgrunn i Finnmark overført til ny grunneier. Norges

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Havneutvalget Møtested: Møterom 2. etg., Bygg- og anleggsavdelingen Dato: 09.11.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Klagenemnda Møtested: Tana Rådhus, Rådhussalen Dato: 27.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen

Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen Referanse Dato Notat 2013/2319-0 10.11.2014 Tilleggsdokumentasjon til kommunestyrets behandling av sak 69/2014, 13.11.2014 (søknad om endring i gjeldende

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter

Detaljer

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 5.-6. desember 2014 på Ivalo hotel

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 5.-6. desember 2014 på Ivalo hotel Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 5.-6. desember 2014 på Ivalo hotel Møtetid: 5. desember kl. 11.30 20.00, 6. desember kl.09.30 15.50 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 Bestandsplan for Porsanger bestandsplanområde 1.0. Grunnlag 1.1. Avgrensning Bestandsplanen omfatter Porsanger bestandsplanområde, som

Detaljer

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr 04/7176- Dato 04.09.06 Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 Dato: 24.08.06. Sted: Vadsø Tilstede: Nemnda: Runar

Detaljer

Protokoll fra TF møte 11. oktober 2011 på Levajok fjellstue

Protokoll fra TF møte 11. oktober 2011 på Levajok fjellstue Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Protokoll fra TF møte 11. oktober 2011 på Levajok fjellstue Møtetid: kl. 10 16.25 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende TF medlemmer:

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Havneutvalget Møtested: Møterom 2. etg., Bygg- og anleggsavd. Dato: 06.05.2014 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus Alta Kirkenes... 2 Berlevåg Kirkenes... 2 Båtsfjord Kirkenes... 2 Gamvik (Mehamn) Kirkenes... 2 Hasvik Kirkenes... 3 Havøysund Kirkenes... 3 Karasjok Kirkenes...

Detaljer

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning 17. oktober 2013 på Elva hotel Tana bru

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning 17. oktober 2013 på Elva hotel Tana bru Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning 17. oktober 2013 på Elva hotel Tana bru Møtetid: kl. 10.00 17.45 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende TF medlemmer: Mari Trosten, Bjarne Rikardsen,

Detaljer

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 Referatsaker Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Kommunene i Finnmark 0 OT-UJ-ir JAN 2012 I Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2011/4206 Ark 111 Vår dato 05.01.2012

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 24.04.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00

Detaljer

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning - TF 15. mai 2012 på Levajok fjellstue

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning - TF 15. mai 2012 på Levajok fjellstue Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning - TF 15. mai 2012 på Levajok fjellstue Møtetid: 09.10 15.15 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende TF medlemmer: Ulf T. Ballo, Bjarne Rikardsen,

Detaljer

Årsrapport 2012 for Tanavassdragets fiskeforvaltning - Deanučázádaga guolástanhálddahus

Årsrapport 2012 for Tanavassdragets fiskeforvaltning - Deanučázádaga guolástanhálddahus Årsrapport 2012 for Tanavassdragets fiskeforvaltning - Deanučázádaga guolástanhálddahus Behandlet ved møte 19.-20. mars, sak 14/2013. Lokal forvaltning av fisket i Tanavassdraget Forskrift om lokal forvaltning

Detaljer

Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: Mandag 28.06.2004 Tidspunkt: Kl.10:00 Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling

Detaljer

Barmarkskjøring i Finnmark 2010. Tematiske møter oktober 2010. Formål/nytte Skader Status Formål med møtet

Barmarkskjøring i Finnmark 2010. Tematiske møter oktober 2010. Formål/nytte Skader Status Formål med møtet Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Tematiske møter oktober 2010 Formål/nytte Skader Status Formål med møtet Formål med møtet Informasjon om prosjektet Status motorisert ferdsel på barmark Hva vet vi Holdninger

Detaljer

Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell

Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell Møtested og møtetid: Styreseminar 27.04 kl. 15.00-18.40 og 28.04

Detaljer

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring vassdrags- og energidirektorat lanorges N V E Til adresseliste Vår dato: 2 3 SEPT2011 Vår ref.: 201103565-3 ki/frgm Arkiv: 313 Saksbehandler: Deres dato: 01.09.2011 Fredrik Glenne Myhre Deres ref.: 22

Detaljer

PROTOKOLL. HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn. Formannskapet. Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Vara Medlem

PROTOKOLL. HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn. Formannskapet. Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Vara Medlem Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.02.2010 Tid: Kl. 11.20 HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn PROTOKOLL Formannskapet Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Vara Medlem Navn Eva D. Husby Gunnar

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 29. september 2011 på Skaidi

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 29. september 2011 på Skaidi Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 29. september 2011 på Skaidi Møtested : Skaidi Hotel Møtetid: 29.09. 2011 kl. 0920-1145 Møteleder: Styreleder Harald Larssen Møtende

Detaljer

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 24. februar 2015 på Fefo-bygget i Karasjok

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 24. februar 2015 på Fefo-bygget i Karasjok Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 24. februar 2015 på Fefo-bygget i Karasjok Møtetid: 10.00-17.00 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende TF medlemmer: Bjarne Rikardsen, Elin

Detaljer

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Eventuelle spørsmål besvares pr. telefon: 91328614. Saksliste Utvalgssaksnr ST 7/13 Innhold Lukket

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 05.12.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200.

Detaljer

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014 Folkebibliotekstatistikken 203-204 Folkebibliotek i Finnmark, endring 203-204 Finnmark sett opp mot Norge 204 2 Finnmark 203-204 3 Åpningstider 50 45 40 35 30 25 20 5 0 5 0 Timer totalt åpent 203 Timer

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/465-5 4218/2013 Hilde R. Kirkvold

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/465-5 4218/2013 Hilde R. Kirkvold TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø Miljøverndepartementet P.B.8013 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/465-5 4218/2013 Hilde R. Kirkvold 08.07.2013 Tlf. 73 815954 Høringsuttalelse

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 20.03.2014 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 20.03.2014 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 20.03.2014 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Galleri Martin, Miljøbygget Dato: 30.09.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d.

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/5056-2 Arkiv: K01 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING ENDRING I FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG INVITASJON TIL Å SØKE OM Å DELTA I FORSØKSORNING

Detaljer

Årsrapport 2014. Behandlet ved møte 8. - 9. april 2014, sak 20/2014. Lokal forvaltning av fisket i Tanavassdraget

Årsrapport 2014. Behandlet ved møte 8. - 9. april 2014, sak 20/2014. Lokal forvaltning av fisket i Tanavassdraget Deres ref: Saks nr.: 21/2014 Dato: Deatnu/Tana: 18.05.2015 Årsrapport 2014 Behandlet ved møte 8. - 9. april 2014, sak 20/2014. Bilder fra befaringer i sideelvene i 2014 (foto: Narve Stubbraaten Johansen)

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Møterom 3 etg, Herredshuset Dato: 18.12.2008 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Magnus Tiller

Detaljer

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mars 2004 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende

Detaljer

Natur og ressursforvaltningsutvalget

Natur og ressursforvaltningsutvalget Porsanger kommune Møteprotokoll Natur og ressursforvaltningsutvalget Utvalg: Møtested: Studierom 2 på biblioteket, Porsanger rådhus Dato: 10.09.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Tom Robert

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.12.2005 Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL

Detaljer

Møteinnkalling. Kåfjord Hovedutvalg for Drift. Utvalg: Møtested:, Telefonmøte Dato: 01.09.2014 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Kåfjord Hovedutvalg for Drift. Utvalg: Møtested:, Telefonmøte Dato: 01.09.2014 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested:, Telefonmøte Dato: 01.09.2014 Tidspunkt: 09:00 Kåfjord Hovedutvalg for Drift Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77719000. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Referatsaker MLU 04.09.2012

Referatsaker MLU 04.09.2012 Referatsaker MLU 04.09.2012 CZ6veMeiti ktiv&ktm LcQU Kultur- og næringsavdeling Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien 3 9845 TANA Vår ref 2012/320-2/K40 Deres ref: Saksbehandler Dato Nils Aslak Boine 23.05.2012

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Saksnummer 46/2015 Saksansvarlig: Økonomisjef Stein Erik Breivikås Møtedato: 18.

Detaljer

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: FOR-2002-03-22-314 MD (Miljøverndepartementet) Dir. for naturforvaltning PUBLISERT: I 2002 hefte 3 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015

Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015 Halden kommune Miljø og landbruk Høringsparter Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015 Høring på utvidet jakttid på elg i Halden Halden kommune v/vilt-

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet. Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 epost postmottak@notteroy.kommune.no

Møteinnkalling for Formannskapet. Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 epost postmottak@notteroy.kommune.no Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 30.10.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 17:30 Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 epost postmottak@notteroy.kommune.no

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 10.09.2015 Tid: 10:00

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 10.09.2015 Tid: 10:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 10.09.2015 Tid: 10:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:

Detaljer

Godkjenning av innkalling og sakliste

Godkjenning av innkalling og sakliste Sak nr.: 23/15 Møtedato: 30.11.15 Saksbehandler: Arkiv nr. 012.1 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksopplysninger: Møteinnkalling og sakliste er utsendt på e-post før møtet. Møteinnkalling og sakliste

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1 Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Henriette Othilie Bøe Kildahl Dato: 18.08.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 Nasjonalparkstyret

Detaljer

MØTEBOK. Fra adm. (evt. andre): Kontorsjef Marita Jakola Skansen Konsulent Toril Ongamo. Behandlede saker: Sak nr./år 96/07 til og med 98/07

MØTEBOK. Fra adm. (evt. andre): Kontorsjef Marita Jakola Skansen Konsulent Toril Ongamo. Behandlede saker: Sak nr./år 96/07 til og med 98/07 Styre, råd, utvalg m.v. Formannskapet Møtested Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 15.10.2007 Fra kl. 1000 Til kl. 1230 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Parti Funksjon Forfall Møtt for Svein Dragnes

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Galleri Martin, Miljøbygget Dato: 17.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom i 2. etg. Seida skole Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Saksprotokoll saksnr. 29/2010 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget - 15.11.2010

Saksprotokoll saksnr. 29/2010 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget - 15.11.2010 Saksprotokoll saksnr. 29/2010 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget - 15.11.2010 Behandling AP v/ulf Ballo fremmet følgende forslag: Det settes i gang et forarbeid med sikte på å lage en utmarksplan

Detaljer

Tilskudd til vilttiltak 2015

Tilskudd til vilttiltak 2015 Saknr. 14/12339-26 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Tilskudd til vilttiltak 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål, til følgende tiltak: Skogbrukets kursinstitutt,

Detaljer

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/1658 ART-VI-JPB 15.02.2011 Arkivkode: 445.22 Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Se adresseliste Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/2750 Anne Fløgstad Smeland, tlf.: 46400264 10.11.2014 Høring av ny grense mellom sjø og

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klubbvik beitelag v/ Øystein Kristiansen 9840 VARANGERBOTN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 21.07.2014 Sak 2014/3479

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 23.05.2013 Tidspunkt: 10:00 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hartvik

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 2/2015 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.03.2015 Tid: Fra kl.: 10:00 - til kl.: 12:25 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Randi Solli Pedersen

Detaljer

PROTOKOLL HASVIK KOMMUNE. Formannskapet. Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Medlem Medlem. Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn

PROTOKOLL HASVIK KOMMUNE. Formannskapet. Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Medlem Medlem. Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.03.2011 Tid: Kl. 09.00 HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn PROTOKOLL Formannskapet Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Medlem Medlem Navn Eva D. Husby Gunnar

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 10.10.2013 Tidspunkt: 10:00 16:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Frank

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 6. desember tirsdag 7. desember 2010 på Lakselv hotell.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 6. desember tirsdag 7. desember 2010 på Lakselv hotell. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 6. desember tirsdag 7. desember 2010 på Lakselv hotell. Møtested : Lakselv hotell Møtetid: 6.desember kl.12.00 7.desember 2010

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-22 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 40/13 18.04.2013 Kommunestyret 32/13 29.04.2013 Forslag om kommunal

Detaljer

SAKSDOKUMENT. MØTEINNKALLING Ekstraordinært møte: Dispensasjonsutvalget har møte. den 28.08.2014 kl. 10:00. i møterom Toften

SAKSDOKUMENT. MØTEINNKALLING Ekstraordinært møte: Dispensasjonsutvalget har møte. den 28.08.2014 kl. 10:00. i møterom Toften SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Ekstraordinært møte: Dispensasjonsutvalget har møte den 28.08.2014 kl. 10:00 i møterom Toften Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 20.06.2013 Tid: 08:30

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 20.06.2013 Tid: 08:30 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 20.06.2013 Tid: 08:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Roger Hansen, Per Carstens, Inga Manndal, Harald Hansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Roger Hansen, Per Carstens, Inga Manndal, Harald Hansen Gamvik kommune Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.2007 Tid: 10.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Ikke møtt Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Roger

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 15.08.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

MØTEBOK. Leder Medlem Nestleder Medelem

MØTEBOK. Leder Medlem Nestleder Medelem Styre, råd, utvalg m.v. Innlandsfiskenemda Møtested Rådhuset Møtedato: 06.03.2008 Fra kl. 1400 Til kl. 1500 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Odd Erik Rønning Toril Dahl Aud Dolonen Siren Jankila Parti

Detaljer

PROTOKOLL: FFN MØTE 05.03.2015

PROTOKOLL: FFN MØTE 05.03.2015 PROTOKOLL: FFN MØTE 05.03.2015 Sted Scandic Karasjok Dato 05.03.2015-06.03.2015 Tid Dag 1: 09:00 14:30 Dag 2: 08:30 10:00 Tilstede fra FFN Geir Tommy Pedersen (leder) Bente Aasjord Trond-Einar Karlsen

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 24.03.2015 Møtested:

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune Rådmannen Utvalg: Næringsstyret Møtested: rådhuset Møtedato: 22.05.2008 Klokkeslett: e.formannskapet MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 72. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonsutvalget har møte. den 15.10.2014 kl. 14:00. i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonsutvalget har møte. den 15.10.2014 kl. 14:00. i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Dispensasjonsutvalget har møte den 15.10.2014 kl. 14:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Utvalg: Møtested: 3. etg., Kristiansund Rådhus Dato: 28.01.2009 Tidspunkt: 14:00

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Utvalg: Møtested: 3. etg., Kristiansund Rådhus Dato: 28.01.2009 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Møtested: 3. etg., Kristiansund Rådhus Dato: 28.01.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 84 monica.aarones@kristiansund.kommune.no

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet. Tilstede: Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Olsen, Gunn Marit Nilsen, Stein Kollstrøm Forfall: Morten Andrsen

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet. Tilstede: Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Olsen, Gunn Marit Nilsen, Stein Kollstrøm Forfall: Morten Andrsen Båtsfjord kommune HOVEDUTSKRIFT Formannskapet Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 16.08.2012 Fra: 0920 Til: 1100 Tilstede: Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Olsen, Gunn Marit Nilsen, Stein Kollstrøm

Detaljer