BESTANDSPLAN FOR ELG KARASJOK SØR-KAUTOKEINO BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN

Transkript

1 BESTANDSPLAN FOR ELG KARASJOK SØR-KAUTOKEINO BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN Utarbeidet av Finnmarkseiendommen i samråd med bestandsplangruppa februar

2 Bestandsplan for Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde 1.0. Grunnlag 1.1. Avgrensning Bestandsplanen omfatter Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde, som i hovedsak dekker leveområdene for elgbestanden som kalles «Karasjok sør-kautokeino-stammen». Nabobestander er Alta-stammen i nordvest og Porsanger-stammen i nordøst. Stammen har som nabobestander Alta-stammen i nordvest og Porsanger-stammen i nordøst. Bestandsplanområdet omfatter Karasjok kommune sør for indre riksvei og hele Kautokeino kommune. Området avgrenses i vest av fylkesgrensa mot Troms, i nord av kommunegrensa mellom Kautokeino og Alta, og videre mot øst av kommunegrensa mellom Kautokeino og Karasjok sørover til indre riksvei. Denne veien danner nordgrensa videre østover til riksgrensa mot Finland, som utgjør grensa mot øst og sør. Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde er i planen delt inn i 5 vald (delbestander) med til sammen 91 jaktfelt i 2015; 1) Karasjok sør (39 felt), 2) Kautokeino nord (10 felt), 3) Kautokeino sørvest (13 felt), 4) Kautokeino sørøst (22 felt) og 5) Anarjohka (7 felt). Anarjohka-valdet omfatter Øvre Anarjohka nasjonalpark og deles mellom de to kommunene. I perioden - var Karasjok sør-valdet delt inn i 3 vald, dels på grunn av forskjeller i trekkforhold og dels på grunn av forskjeller i bestandsmålsetninger. Bestandsplanens varighet er 4 år, det vil si perioden Planen gjelder for de arealer innenfor planområdet som tilhører Finnmarkseiendommen, samt for annen privat grunn innenfor planområdet hvor Finnmarkseiendommen eventuelt inngår avtaler om elgjakt Organisering og planprosess Organiseringen av bestandsplanarbeidet er en videreføring av organiseringen som lå til grunn ved utarbeiding av foregående bestandsplaner for Finnmark. Planen er utarbeidet av en lokal bestandsplangruppe bestående av representanter fra grunneiere, kommuner og brukerinteresser. For planperioden består bestandsplangruppa av følgende medlemmer 1 : Evald Nordsletta, Karasjok kommune Arne Haugli, Karasjok kommune Jan Idar Somby, Karasjok EJF Kristian Guttorm, Karasjok EJF Anders A. Triumf, Kautokeino kommune Per Nils Saari, Kautokeino kommune Nils Ole Skum, Kautokeino EJF Jørgen Eira Solbakke, Finnmarkseiendommen Anders Aarthun Ims, Finnmarkseiendommen Sekretær for gruppen og ansvarlig for skriving av bestandsplanen har vært Anders Aarthun Ims. I det videre planarbeid legges det opp til årlige justeringsmøter, der FeFo i samråd med bestandsplangruppa evaluerer oppnådde resultater i forhold til mål, og videre innarbeider nødvendige justeringer i planen. 1 Bestandsplangruppas sammensetning skal være som følger: Finnmarkseiendommen (2 repr.), kommunene (2 repr. hvorav minst 1 fra administrasjonen), brukerforeninger (2 repr. hver). 34

3 2.0. Bestandsanalyse 2.1. Karasjok sør-kautokeino-stammen Litt jakt- og bestandshistorikk Kautokeino og Karasjok er blant de finnmarkskommunene som først åpnet for elgjakt i Det første året ble det bare felt 5 dyr, men etter få år var fellingstallet oppe i ca. 30 dyr. Fra 1987 og fram til i dag har bestanden og jaktuttaket økt sterkt, og i ble det felt 328 dyr i de to kommunene. Karasjok er blant kommunene i Finnmark hvor det felles flest elg, med 241 dyr i som rekordnotering så langt. I Kautokeino ble det i felt 103 dyr, hvorav nesten halvparten ble felt i nasjonalparken. En stor og økende vinterbestand av elg i Øvre Anarjohka nasjonalpark kom i fokus i årene etter årtusenskiftet. Dette fordi beitebelastningen på furuskogen i Anarjohkdalen, og da særlig i området omkring Helligskogen, hadde blitt for stor, samtidig som fredningsbestemmelsene ikke åpner for jakt på elg innenfor parken. Et merkeprosjekt viste at dyra som vinterbeiter i dette området trekker dels vestover og dels nordover på sommerbeite. Om sommeren og i jakttida stod omtrent halvparten av dyra inne i Øvre Anarjohka nasjonalpark og var dermed utilgjengelig for jakt. For å få kontroll med overbeiteproblemene i Anarjohkdalen har det derfor, på dispensasjon fra vernebestemmelsene, blitt organisert elgjakt i nasjonalparken nesten hvert år siden. Jakta har vært underlagt strenge dispensasjonsvilkår, med blant annet helikoptertransport av jegere, utstyr og felt elg i årene -10. I denne perioden bidro prosjektet til en viss beskatning av elgstammen som står i nasjonalparken (23-59 felte dyr årlig). Etter har det bare blitt jaktet i nasjonalparken ved to anledninger, i og, begge gangene i begrenset målestokk og i hovedsak i parkens randsone. Vernemyndighetene arbeidet i fram forslag til ny verneforskrift som også omfatter en utvidelse av nasjonalparken. Forslaget la opp til å åpne for elgjakt innenfor nasjonalparken. Det var imidlertid ikke avklart hvor strenge restriksjoner som eventuelt vil bli lagt på jaktutøvelsen innenfor eksisterende park og i det foreslåtte utvidelsesområdet. Saken har siden den gang ligget til behandling hos sentrale miljømyndigheter. Trekkforhold Etter trekkforhold kan Karasjok sør-kautokeino-stammen deles inn i 3 hovedområder: Område 1 omfatter Kautokeino nord-valdet. Elg som har sommerbeite i dette området trekker i hovedsak til nabokommuner på vinterbeite. En del dyr står igjen i området også om vinteren. Område 2 omfatter Kautokeino sørvest-valdet. Vintertrekket her går vestover til Troms eller sørover til Finland. En del dyr står igjen i området også om vinteren. Merkeforsøket i Kautokeino og Karasjok har vist at enkeltdyr fra område 3 har vandret over til vestsiden av riksvei 93. Område 3 omfatter valdene Kautokeino sørøst, Karasjok sør og Anarjohka. Merkeprosjektet i Kautokeino og Karasjok har vist at elg med sommerbeiter sørøst i Kautokeino og sør for indre riksvei i Karasjok, i stor grad trekker til vinterbeiter i Anarjohkdalen. Omtrent halvparten av de merkede dyrene stod innenfor Øvre Anarjohka nasjonalpark om sommeren. I områdene nærmest indre riksvei i Karasjok kommune er det også en betydelig andel dyr som blir værende igjen i området på vinterbeite. Fellings- og bestandsdata For Karasjok og Kautokeino kommuner foreligger det fellingsstatistikker tilbake til 1961, sett-elgdata tilbake til 1993 og systematiserte data for slaktevekter tilbake til For de enkelte vald foreligger det ikke systematiserte statistikker for felte dyr og slaktevekter fra tida før. Settelg-materialet for stammen som helhet er stort ( obs./år siste 15 år), og må kunne sies å gi et svært godt grunnlag for å si noe om utviklingen av elgbestanden i regionen. For Karasjok sør er materialet betydelig ( obs./år), mens for Kautokeino sørøst og sørvest er materialet noe mer begrenset ( obs./år). Brukt med forsiktighet kan likevel sett-elg-data si noe fornuftig om bestandsutviklingen. For Kautokeino nord er materialet relativt lite ( obs./år), mens det for Anarjohka er svært lite (0-200 obs./år). Her bør en se på data over flere år samlet for å kunne si noe om bestandsutviklingen. 35

4 KARASJOK SØR / KAUTOKEINO-STAMMEN Materialet for slaktevekter er stort nok på stammenivå. På valdnivå er materialet stort for Karasjok sør til å gi sikre indikasjoner på vektutviklingen, mens det for øvrige vald er heller tynt. For å øke datagrunnlaget kan en alternativt se på utviklingen i slaktevekter mellom perioder av flere år. I Karasjok er det foretatt flytellinger av elgbestanden hvert fjerde år siden 1997, med siste telling i (se nærmere omtale under Bestandsutvikling ). I Kautokeino ble siste flytelling gjennomført vårvinteren Flytelling ble vurdert også for, men bortprioritert på grunn av begrensede økonomiske ressurser. Flytelling som metode for kartlegge bestandsstørrelse og bestandsutvikling er ressurskrevende og beheftet med en del usikkerhetsfaktorer (se generell vurdering av metoden i kapittel 2.2 i rammeplanen). Dette gjør metoden mindre egnet for den løpende overvåkning av bestandsutviklingen av elg i Finnmark. Vurdering av elgbestanden i Karasjok/Kautokeino-stammen bør derfor for framtiden i hovedsak baseres på data fra sett-elg og trenden i utviklingen av sett elg per jegerdagsverk Felte elg i Karasjok og Kautokeino kommuner Felt elg i Karasjok sør / Kautokeinostammen Karasjok kommune Kautokeino kommune Figur Felte elg i Karasjok og Kautokeino kommuner, perioden 1990-, samt for Karasjok sør- Kautokeino bestandsplanområde samlet, perioden -14. Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter for Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde, perioden -14. okse ku ungokse fridyr TILDELTE KVOTER okse ku ungdyr kalv till.- dyr FELTE DYR kvige kalv FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 81 % Målprofil er satt for delbestander, % 83 % ikke for hovedbestand % 91 % % 95 % Fellingsprofil -06: Totalt % 88 % 54 % 13 % 66 % 32 % % 81 % Målprofil er satt for delbestander, % 94 % ikke for hovedbestand % 97 % % 87 % Fellingsprofil -10: Totalt % 90 % 54 % 19 % 56 % 26 % % 95 % Målprofil er satt for delbestander, % 89 % ikke for hovedbestand % 74 % % 82 % Fellingsprofil -14: Totalt % 85 % 57 % 17 % 58 % 27 % kalv 36

5 1993/ / / / / / / / / /03 /04 /05 /06 /07 /08 /09 /10 /11 /12 /13 /14 /15 KARASJOK OG KAUTOKEINO KOMMUNER Tabell Avgang utenom ordinær jakt i Karasjok og Kautokeino kommuner, perioden /04 - /15, fordelt på dyrekategori og tapsårsak. AVGANG UTENOM ORDINÆR JAKT SAK TOTAL AVGANG okse ku ungokse årsaker uttak avgang sum andre jakt- annen kvige kalv ukjent påkjørt / / / / Totalt / / / / Totalt / / / / Totalt Avgang utenom ordinær jakt Karasjok og Kautokeino kommuner 1990/91-/ Irregulær avgang totalt Trafikkdrept elg Figur Avgang utenom ordinær jakt i Karasjok og Kautokeino kommuner, perioden 1990/91-/15. Tabell Sett-elg-data for Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde, perioden KARASJ/KAUTO-STAMMEN Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,23 0,24 0,33 0,29 0,31 0,29 0,35 0,26 0,29 0,37 0,39 0,33 0,30 0,31 0,31 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,31 0,33 0,33 0,35 0,26 0,28 0,37 0,38 0,36 0,32 0,31 0,31 Sett kalv pr ku 0,47 0,69 0,67 0,67 0,60 0,60 0,61 0,49 0,62 0,59 0,62 0,58 0,54 0,50 0,71 Sett kalv pr kalvku 1,22 1,27 1,28 1,29 1,26 1,22 1,15 1,15 1,18 1,12 1,23 1,16 1,11 1,12 1,26 Andel ku med kalv 0,40 0,54 0,51 0,53 0,44 0,47 0,51 0,45 0,48 0,51 0,48 0,48 0,46 0,43 0,55 Sett ku per okse 1,05 1,07 1,03 1,01 1,10 1,01 1,18 0,93 1,06 1,00 1,03 0,98 0,90 0,80 0,89 Andel kalv i bestanden 19 % 26 % 25 % 25 % 24 % 23 % 25 % 19 % 24 % 23 % 24 % 22 % 20 % 18 % 25 % Andel okse i bestanden 39 % 36 % 37 % 37 % 36 % 38 % 35 % 42 % 37 % 39 % 37 % 39 % 42 % 45 % 40 % 37

6 KARASJOK SØR / KAUTOKEINO- STAMMEN ,7 0,6 0,5 Sett elg per jegerdagsverk* Karasjok sør / Kautokeino-stammen ,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur Sett-elg for Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde, perioden *Fra er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag. 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Sett elg - produksjonsdata Karasjok sør / Kautokeino-stammen Sett ku per okse Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku Figur Produksjonsdata for Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde, perioden Tabell Slaktevekter i Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde, perioden -14. GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kalv kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år+ 63, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

7 Gj.sn.sl.vekt for kalv Karasjok sør / Kautokeinostammen -14 kalv Gj.sn.sl.vekt for ungdyr Karasjok sør / Kautokeinostammen -14 ungokse kvige Figur Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr i Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde, perioden -14 Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde felt til sammen 782 dyr av en tildelt kvote på totalt dyr (se tabell 2.1.1). Uttaket var ca. 10 % høyere (75 dyr) enn i perioden -10. Fellingsprosenten endret seg lite, og var på 62 % av kvote og 85 % av fellingsmål. I planperioden er det videre registrert en avgang utenom ordinær jakt på 50 dyr i Karasjok 2 og Kautokeino kommuner, hvorav 36 dyr (drøyt 70 %) skyldes påkjørsler (se tabell og figur 2.1.2). Nesten 90 % av avgangen utenom ordinær jakt er registrert i Karasjok. I hele Kautokeino kommune er det registrert en avgang på bare 6 dyr. Bestandsplangruppa er imidlertid bekymret for at det også i Kautokeino skjer en betydelig avgang av elg utenom ordinær jakt. Nedgang både i sett-elg per jegerdag og i fellingsprosenter indikerer at bestanden har blitt redusert siden (se figur 2.1.3). Det høye jaktuttaket i og har nok hatt en avgjørende betydning her (se tabell 2.1.1). Ku/okse-forholdet har avtatt til 0,9:1 (se tabell 2.1.3), som er under gjennomsnittet for Finnmark (1:1). Dette på tross av høyt uttak av hanndyr (se tabell 2.1.1). Data over slaktevekter (tabell og figur 2.1.5) viser store variasjoner mellom år, antakelig på grunn av variasjoner i værforhold. Kalvevektene for ligger på samme gjennomsnitt som Finnmark, på tross av tidligere jakt i Karasjok og Kautokeino enn i resten av fylket. Evaluering av plangjennomføring I bestandsplan for -14 ble det satt opp bestandsmål for hvert enkelt vald (delbestand). En vurdering av bestandsutviklingen i forhold til disse målene er gitt under omtalen av de enkelte vald. I bestandsplanen ble det videre satt opp følgende tiltak for planperioden: Ekstraordinær avskyting av veinære elg langs utsatte veistrekninger i de tidsrom der faren for viltpåkjørsler er størst. I løpet av planperioden er det innenfor ordinær jakttid ikke gjort noe i forhold til dette. På tross av det har antall trafikdrepte elg gått ned med ca. 25 % gjennom siste planperiode. 2 Avgangen utenom ordinær jakt i Karasjok nord er medregnet. Denne lar seg bare delvis skille fra Karasjok sør fordi trafikkpåkjørsler utgjør hovedandelen av avgangen. Mange av påkjørslene skjer på indre riksvei mellom Suossjávri og grensa mot Finland, som utgjør grensa mellom Karasjok nord og Karasjok sør. 39

8 KARASJOK SØR 2.2. Karasjok sør-valdet Fellings- og bestandsdata En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Karasjok sør og øvrige vald i Karasjok sør- Kautokeino bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Karasjok sør Figur Felte elg i Karasjok sør, perioden -14. Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Karasjok sør, perioden -14. For ble målprofilen endret. fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kalv okse ku ungdyr till.- dyr Røde tall betyr avvik fra målprofilen. okse Tabell Sett-elg-data for Karasjok sør, perioden ku ungokse kvige kalv kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 95 % Ingen målprofil % 96 % Ikke etablert som eget vald før % 103 % % 109 % Fellingsprofil -06: Totalt % 101 % 51 % 15 % 65 % 35 % % 87 % Ingen målprofil % 111 % Ikke etablert som eget vald før % 114 % % 94 % Fellingsprofil -10: Totalt % 101 % 49 % 20 % 55 % 30 % % 98 % Målprofiler -14 (øv) og (ne): % 94 % max max min min % 71 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 97 % 60 % 15 % 50 % 35 % Totalt % 89 % Fellingsprofiler -14 (øv) og (ne) 55 % 17 % 59 % 29 % 67 % 11 % 66 % 34 % KARASJOK SØR Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,24 0,27 0,31 0,28 0,24 0,27 0,37 0,25 0,29 0,37 0,36 0,37 0,32 0,27 0,31 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,30 0,24 0,28 0,38 0,24 0,29 0,37 0,36 0,40 0,34 0,27 0,30 Sett kalv pr ku 0,60 0,69 0,85 0,75 0,81 0,70 0,72 0,51 0,67 0,63 0,65 0,65 0,58 0,53 0,73 Sett kalv pr kalvku 1,25 1,20 1,32 1,29 1,33 1,28 1,16 1,13 1,12 1,09 1,22 1,12 1,11 1,06 1,13 Andel ku med kalv 0,51 0,57 0,63 0,58 0,52 0,52 0,59 0,45 0,55 0,56 0,49 0,56 0,49 0,47 0,62 Sett ku per okse 1,13 1,15 1,05 1,17 0,94 1,01 1,25 0,94 1,05 1,22 1,26 1,04 1,09 0,85 0,84 Andel kalv i bestanden 24 % 27 % 30 % 29 % 28 % 26 % 28 % 20 % 26 % 26 % 27 % 25 % 23 % 20 % 25 % Andel okse i bestanden 36 % 34 % 34 % 33 % 37 % 37 % 32 % 41 % 36 % 34 % 33 % 37 % 37 % 43 % 41 % kalv 40

9 KARASJOK SØR ,7 0,6 0,5 Sett elg per jegerdagsverk* Karasjok sør ,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur Sett-elg for Karasjok sør, perioden Tabell Slaktevekter i Karasjok sør, perioden -14. GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kalv kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år+ 63, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 117 Tabell Flytellinger av vinterbestanden i Karasjok kommune, fordelt på valdene Karasjok nord og Karasjok sør, perioden Tellingene er gjennomført på vårvinteren. KARASJOK KOMMUNE Flytellinger (med og uten påslag) 2002 Karasjok sør (med påslag) Karasjok nord (med påslag) Karasjok kommune (med påslag) Karasjok kommune (telte dyr, uten påslag) Antallet dyr framkommer som faktisk telte dyr med skjønnsmessige påslag for «ikke-telte»-områder og/eller «ikke-funnede dyr». I henhold til siste rapport varierer påslagene veldig fra telling til telling (40 dyr i 2002, 140 dyr i, 460 dyr i og 15 dyr i ). Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Karasjok sør felt til sammen 494 dyr av en tildelt kvote på totalt 690 dyr (se tabell 2.2.1). Uttaket var på omtrent samme nivå som i foregående planperiode. Fellingsprosenten gikk noe ned og var på 72 % av kvoten og 89 % av fellingsmålet. I planperioden er det i hele Karasjok kommune (medregnet Karasjok nord) registrert en avgang utenom ordinær jakt på 44 dyr, hvorav 36 dyr (ca. 80 %) skyldes påkjørsler. Tapstallene utenom jakt er redusert med 12 % sammenlignet med perioden -10. Sett-elg-data bekrefter at det har skjedd en bestandsreduksjon i planperioden, og da særlig i første del av perioden (se figur 2.2.3). Sammensetningen av uttaket i, med nesten like mange felte voksne dyr som i på tross av vesentlig lavere totaluttak, støtter opp om dette (se tabell 2.2.1). Det samme gjorde helikoptertellingen som ble gjennomført våren 3, som indikerte en 3 Elgtelling Karasjok kommune år. Rapport av

10 klar nedgang i bestanden siden forrige telling fra (se tabell 2.2.5). En mer spisset tilleggsdyrtildeling i siste del av -sesongen og i, kombinert med redusert samlet uttak begge år (se tabell 2.2.1), har trolig bidratt til å hindre en ytterligere nedgang i bestanden. Fellingsprofilen for -14 (se tabell 2.2.1) er innenfor den opprinnelige målprofilen for planperioden. For det siste planåret ble fellingsprofilen endret i retning av mindre andel ku og større andeler av okse, kalv og ungdyr. Avskytingen i holdt seg innenfor den justerte målprofilen med unntak for okser. På tross av relativt høy andel okser i uttaket har ku/okse-forholdet sunket så lavt som 0,8:1 (se tabell 2.2.3). Dette til forskjell fra Karasjok nord, der ku/okse-forholdet paradoksalt nok økte til 1,5:1 med en markert lavere andel okser i uttaket enn i Karasjok sør. På den andre siden tyder observert økning i sett kalv per ku og tvillingrate (sett kalv per kalvku) at Karasjok sør har større andel produktive kyr enn Karasjok nord. Dette skyldes trolig forholdsmessig langt flere felte kviger i Karasjok sør enn i Karasjok nord. Data over slaktevekter (tabell 2.2.4) viste en positiv utvikling fra og fram til. For er vektutviklingen igjen negativ, men synes likevel å holde seg litt høyere enn i Karasjok nord. Evaluering av plangjennomføring For planperioden -14 var det satt som mål at elgbestanden i Karasjok sør skulle reduseres. Settelg-data, fellingsresultater og flytelling fra viser at bestanden midtveis i planperioden var blitt vesentlig redusert. Før siste planår ble det konkludert med at bestanden var redusert nok, og at det derfor var behov for justering av fellingsmål og fellingsprofil for å unngå ytterligere bestandsreduksjon. Dette ble fulgt opp av Finnmarkseiendommen gjennom en moderat og mer rettet avskyting i siste del av -sesongen og i. Den samlede avskytingen gjennom planperioden var stort sett innenfor målprofilen, både hva angår den opprinnelige profilen og den reviderte profilen for siste år. På tross av en noe høy andel okser i avskytingen, har det observerte ku/okse-forholdet kommet under 1:1. Det er imidlertid observert høy produktivitet på de kyrne som er i bestanden. Ku/okse-forholdet bør i neste planperiode ligge på minst 1:1. 42

11 KAUTOKEINO NORD 2.3. Kautokeino nord-valdet Fellings- og bestandsdata En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Kautokeino nord og øvrige vald i Karasjok sør/ Kautokeino bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Kautokeino nord Figur Felte elg i Kautokeino nord, perioden -14. Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Kautokeino nord, perioden -14. fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kalv okse ku ungdyr till.- dyr Røde tall betyr avvik fra målprofilen. okse ku ungokse kvige kalv kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr Målprofil -06: % 67 % % 56 % max max min min % 89 % 55 % 25 % 50 % 25 % % 100 % Fellingsprofil -06: Totalt % 78 % 50 % 11 % 82 % 21 % % 83 % Målprofil -10: % 92 % max max min min % 67 % 60 % 20 % 60 % 20 % % 50 % Fellingsprofil -10: Totalt % 73 % 69 % 11 % 46 % 17 % % 117 % Målprofil -14: % 67 % max max min min % 110 % 60 % 20 % 60 % 25 % % 60 % Fellingsprofil -14: Totalt % 89 % 69 % 10 % 49 % 18 % kalv Tabell Sett-elg-data for Kautokeino nord, perioden KAUTOKEINO NORD Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,23 0,22 0,50 0,35 0,33 0,33 0,53 0,44 0,33 0,33 0,38 0,29 0,28 0,33 0,28 Sett elg per 8-timers dag * * * 0,35 0,53 0,34 0,55 0,41 0,32 0,27 0,44 0,30 0,26 0,34 0,25 Sett kalv pr ku 0,10 0,32 0,42 0,55 0,55 0,49 0,49 0,58 0,58 0,39 0,45 0,60 0,33 0,42 0,49 Sett kalv pr kalvku 1,33 1,00 1,07 1,50 1,07 1,38 1,13 1,17 1,27 1,08 1,13 1,44 1,00 1,32 1,24 Andel ku med kalv 0,07 0,32 0,39 0,36 0,52 0,35 0,43 0,50 0,42 0,33 0,40 0,42 0,31 0,32 0,40 Sett ku per okse 1,28 1,16 1,21 0,52 1,71 1,32 0,95 0,75 0,82 1,00 0,63 1,10 0,94 0,74 1,10 Andel kalv i bestanden 5 % 15 % 19 % 16 % 26 % 22 % 19 % 20 % 21 % 16 % 15 % 24 % 14 % 15 % 20 % Andel okse i bestanden 42 % 40 % 37 % 55 % 27 % 34 % 42 % 46 % 44 % 42 % 52 % 36 % 44 % 49 % 38 % 43

12 KAUTOKEINO NORD ,7 0,6 Sett elg per jegerdagsverk* Kautokeino nord ,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur Sett-elg for Kautokeino nord, perioden Tabell Slaktevekter i Kautokeino nord, perioden -14. GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kalv kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år+ 62, , ,7 3 0, , , , , , , ,0 1 49,3 3 97, , ,0 1 43, , , , ,3 3 51, , , , ,5 4 54, , ,0 5 58, , ,0 3 43, , , , ,6 7 47, ,0 2 89, , , , , ,0 6 56, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 16 Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Kautokeino nord felt til sammen 39 dyr av en tildelt kvote på totalt 88 dyr (se tabell 2.3.1). Uttaket var 15 % høyere (5 dyr) enn i perioden -10. Fellingsprosenten var på 44 % av kvoten og 89 % av fellingsmålet. Den registrerte avgangen utenom ordinær jakt er minimal (bare 3 dyr for hele planperioden). Sett-elg-materialet fra Kautokeino nord er lite og må tolkes med varsomhet. Sett-elg-indeksen svinger mye fra år til år (se figur 2.3.3), men sett over tid ser det ut som bestanden holder seg på et noenlunde stabilt nivå. Fellingsresultatet for planperioden er stort sett utenfor målprofilen med unntak av for ku, som er godt innenfor (se tabell 2.3.1). Fellingsmål og fellingskvote ble i og satt lavere enn i opprinnelig avskytingsplan. Dette som en konsekvens av at kalver, etter sterkt ønske fra Kautokeino kommune, ble fjernet fra kvoten. Under jakta ble alle de voksne dyrene og bare få ungdyr på kvoten felt. Kvoteomleggingen bidro således til de «røde» tallene i fellingsprofilen. Dersom vi ser på produktivitetsindeksene (se tabell 2.3.3), så er ku/okse-forholdet likevel innenfor det akseptable (1,1:1), mens sett kalv per ku er godt under gjennomsnittet for Finnmark. Evaluering av plangjennomføring For planperioden -14 var det satt som mål at elgbestanden i Kautokeino skulle holdes stabil. Settelg-data indikerer at utviklingen er innenfor målsetningen. Fellingsprofilen er stor sett utenfor målprofilen, med unntak av for ku. Bestanden synes likevel å ha et tilfredsstillende ku/okse-forhold, mens produktiviteten per ku er mindre bra. En videre stabilisering av bestanden forutsetter at avskytingen i hovedsak rettes mot unge dyr. Avskytingen i neste planperiode bør videre ha som mål å holde ku/okse-forholdet over 1:1, samt å øke andelen med produktive kyr i bestanden. 44

13 KAUTOKEINO SØRVEST 2.4. Kautokeino sørvest-valdet Fellings- og bestandsdata En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Kautokeino sørvest og øvrige vald i Karasjok sør/ Kautokeino bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Kautokeino sørvest Figur Felte elg i Kautokeino sørvest, perioden -14. Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Kautokeino sørvest, perioden -14. TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT fridydyr dyr okse totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ okse ku ung- kalv till.- okse ku ung- kvige kalv kalv % 82 % Målprofil -06: % 100 % max max min min % 91 % 55 % 25 % 50 % 25 % % 60 % Fellingsprofil -14: Totalt % 81 % 77 % 5 % 72 % 23 % % 80 % Målprofil -10: % 80 % max max min min % 93 % 60 % 20 % 60 % 20 % % 113 % Fellingsprofil -10: Totalt % 92 % 64 % 13 % 69 % 18 % % 95 % Målprofil -14: % 90 % max max min min % 100 % 55 % 30 % 40 % 20 % % 111 % Fellingsprofil -14: Totalt % 99 % 61 % 14 % 61 % 21 % Røde tall betyr avvik fra målprofilen. FELLINGSPROFIL Tabell Sett-elg-data for Kautokeino sørvest, perioden KAUTOKEINO SØRVEST Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,25 0,23 0,33 0,30 0,57 0,39 0,50 0,22 0,33 0,55 0,45 0,43 0,35 0,35 0,45 Sett elg per 8-timers dag 0,21 0,32 0,37 0,27 0,28 0,36 0,65 0,41 0,44 0,40 0,37 0,47 Sett kalv pr ku 0,30 0,89 0,51 0,40 0,56 0,70 0,40 0,55 0,43 0,66 0,58 0,44 0,55 0,35 0,44 Sett kalv pr kalvku 1,21 1,55 1,24 1,25 1,42 1,19 1,26 1,18 1,19 1,29 1,15 1,22 1,10 1,13 1,29 Andel ku med kalv 0,25 0,59 0,41 0,32 0,42 0,54 0,30 0,52 0,34 0,51 0,48 0,36 0,48 0,29 0,34 Sett ku per okse 1,08 0,95 0,85 1,19 1,46 0,98 1,34 1,11 1,03 0,93 0,86 0,83 0,61 0,59 0,77 Andel kalv i bestanden 14 % 30 % 19 % 18 % 25 % 26 % 19 % 22 % 18 % 24 % 21 % 17 % 17 % 11 % 16 % Andel okse i bestanden 42 % 36 % 44 % 38 % 31 % 38 % 35 % 37 % 40 % 39 % 42 % 45 % 51 % 56 % 47 % 45

14 KAUTOKEINO SØRVEST ,7 0,6 0,5 Sett elg per jegerdagsverk* Kautokeino sørvest ,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur Sett-elg for Kautokeino sørvest, perioden Tabell Slaktevekter i Kautokeino sørvest, perioden -14. GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kalv kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år+ 62, , ,0 1 49, , , , , , , ,5 2 46, , , , ,5 2 60,5 2 99, , , ,5 2 51, , , , , , , ,6 5 67, , , , ,5 2 52, , , , ,5 8 58, , , , ,7 3 55, , , , ,8 4 60, , , , , , , , , ,2 9 59, , , , , , , , , ,5 19 Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Kautokeino sørvest felt til sammen 77 dyr av en tildelt kvote på totalt 128 dyr (se tabell 2.4.1). Uttaket var 40 % høyere (22 dyr) enn i perioden -10. Fellingsprosenten var på 60 % i forhold til kvote og 99 % i forhold til fellingsmål. Den registrerte avgangen utenom ordinær jakt er minimal (bare 1 dyr for hele planperioden). Sett-elg-data over tid viser at bestanden har vært i vekst, men med en viss indikasjon på stabilisering de siste årene (se figur 2.4.3). Dersom en sammenligner gjennomsnittlig sett-elg for de to siste planperiodene, så er den praktisk talt uforandret (fra 0,41 til 0,42). Relativt stabile fellingsprosenter over tid kan støtte opp om at det har vært en stabilisering de siste årene. Fellingsresultatet for planperioden er innenfor målprofilen med unntak av for okse (se tabell 2.4.1). På tross av at det er felt litt for mye okse, har det observerte ku/okse-forholdet lenge ligget urovekkende lavt (0,8:1 i, se tabell 2.4.3). En liknende men mindre tydelig utvikling kan observeres i nabobestanden Kautokeino sørøst (se tabellene og 2.5.3). Til forskjell fra Kautokeino sørøst er i tillegg produktiviteten haltende, med sett kalv per ku godt under gjennomsnittet for Finnmark. Fellingsmål og fellingskvote ble i og satt litt lavere enn i opprinnelig bestandsplan som en konsekvens av et sterkt ønske fra Kautokeino kommune om redusert antall kalv på kvoten. Evaluering av plangjennomføring For planperioden -14 var det satt som mål at elgbestanden i Kautokeino sørvest skulle reduseres. Sett-elg-data indikerer en stabilisering av bestanden. Reduksjonsmålet kan derfor ikke sies å være nådd. Fellingsprofilen har stor sett vært innenfor målprofilen, men bestanden synes å slite med et ku/okse-forhold på godt under 1:1 og med generelt lav produktivitet. Avskytingen i neste planperiode må ha som et viktig mål å øke produktiviteten ved å felle en større andel unge dyr. Videre må ku/okse-forholdet opp til minst 1:1. 46

15 KAUTOKEINO SØRØST 2.5. Kautokeino sørøst-valdet Fellings- og bestandsdata En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Kautokeino sørøst og øvrige vald i Karasjok sør/ Kautokeino bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Kautokeino sørøst Figur Felte elg i Kautokeino sørøst, perioden -14. Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Kautokeino sørøst, perioden -14. ungokse fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kalv okse ku ungdyr till.- dyr okse ku kvige kalv kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 54 % Målprofil -06: % 66 % max max min min % 71 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 100 % Fellingsprofil -06: Totalt % 73 % 50 % 19 % 54 % 27 % % 66 % Målprofil -10: % 68 % max max min min % 68 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 76 % Fellingsprofil -10: Totalt % 70 % 63 % 17 % 56 % 16 % % 82 % Målprofil -14: % 68 % max max min min % 55 % 55 % 30 % 40 % 20 % % 63 % Fellingsprofil -14: Totalt % 67 % 61 % 14 % 56 % 26 % kalv Røde tall betyr avvik fra målprofilen. Tabell Sett-elg-data for Kautokeino sørøst, perioden KAUTOKEINO SØRØST Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,20 0,17 0,31 0,30 0,35 0,30 0,24 0,25 0,26 0,32 0,41 0,24 0,23 0,35 0,29 Sett elg per 8-timers dag 0,40 0,70 0,56 0,33 0,28 0,26 0,32 0,43 0,25 0,25 0,34 0,30 Sett kalv pr ku 0,45 0,71 0,46 0,64 0,45 0,41 0,51 0,42 0,64 0,55 0,56 0,49 0,53 0,55 0,92 Sett kalv pr kalvku 1,08 1,44 1,31 1,23 1,15 1,03 1,10 1,20 1,34 1,11 1,30 1,16 1,18 1,18 1,51 Andel ku med kalv 0,42 0,47 0,36 0,56 0,37 0,38 0,49 0,41 0,47 0,48 0,44 0,37 0,43 0,46 0,60 Sett ku per okse 0,78 0,84 0,94 0,95 1,02 0,82 1,03 0,99 1,35 0,76 0,94 0,94 0,70 0,89 0,89 Andel kalv i bestanden 16 % 25 % 18 % 24 % 19 % 16 % 21 % 17 % 27 % 19 % 21 % 19 % 18 % 21 % 30 % Andel okse i bestanden 47 % 41 % 42 % 39 % 40 % 46 % 39 % 42 % 31 % 46 % 40 % 42 % 48 % 42 % 37 % 47

16 KAUTOKEINO SØRØST Figur Sett-elg for Kautokeino sørøst, perioden Tabell Slaktevekter i Kautokeino sørøst, perioden -14. GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kalv kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år+ 65, , , ,0 4 57, , , , ,7 7 55, , , , ,6 8 50, , , , ,9 9 60, , , , ,5 8 58, , , , ,5 8 65, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 33 Bestandsutvikling I planperioden -14 ble det i Kautokeino sørøst felt til sammen 161 dyr av en tildelt kvote på totalt 360 dyr (se tabell 2.5.1). Uttaket var 15 % høyere (22 dyr) enn i perioden -10. Fellingsprosenten endret seg lite og var på 45 % i forhold til kvoten og bare 67 % i forhold til fellingsmålet. Den registrerte avgangen utenom ordinær jakt er minimal (bare 2 dyr for hele planperioden). Sett-elg-data over den siste 10-årsperioden tid indikerer en avtakende bestandsreduksjon etterfulgt av en svak økning de siste årene (se figur 2.5.3). Store svingninger enkelte år kompliserer imidlertid vurderingen. Økt fellingsprosent og minkende andel ku i fellingsresultatet det siste året, på tross av stor fridyrkvote (se tabell 2.5.1), indikerer også at bestanden er i vekst. På bakgrunn av den vedvarende lave fellingsprosenten i forhold til fellingsmål, kunne en ha forventet en langt sterkere vekst i bestanden. Det er uklart om dette kan skyldes at fellingsmålet er satt for høyt eller om bestanden har en større udokumentert avgang utenom ordinær jakt. Det spekuleres i den sammenheng både i ulovlig jakt, vinterdødelighet, tap til bjørn og utvandring. Fellingsresultatet for planperioden er innenfor målprofilen med unntak av for okse (se tabell 2.5.1). På tross av at det er felt litt for mye okse, har det observerte ku/okse-forholdet ligget noe for lavt (0,9:1 i ) (se tabell 2.5.3). En liknende men enda tydeligere utvikling kan observeres i nabobestanden Kautokeino sørvest (se tabellene og 2.4.3). Til forskjell fra Kautokeino sørvest synes imidlertid produktiviteten å være i positiv utvikling, med sett kalv per ku og sett kalv per kalvku godt over gjennomsnittet for Finnmark i. Evaluering av plangjennomføring For planperioden -14 var det satt som mål at elgbestanden i Kautokeino sørøst skulle reduseres. Sett-elg-data indikerer en utflating/svak vekst i bestanden. Reduksjonsmålet kan derfor ikke sies å være nådd. Fellingsprofilen har stor sett vært innenfor målprofilen. Bestanden har et observert ku/okse-forhold på under 1:1, men ellers god produktivitet. Avskytingen i neste planperiode bør ha som mål å øke ku/okse-forholdet til minst 1:1. 48

17 ANARJOHKA 2.6. Anarjohka-valdet Fellings- og bestandsdata En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Anarjohka og øvrige vald i Karasjok sør-kautokeino bestandsplanområde er gitt i kapittel Felt elg Anarjohka Figur Felte elg i Anarjohka, perioden -14. Tabell Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosenter i Anarjohka, perioden -14. fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL ungdyr okse ku kalv till.- okse dyr Røde tall betyr avvik fra målprofilen. Tabell Sett-elg-data for Anarjohka, perioden -14. ku ungokse kvige kalv kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 33 % Målprofil -06: % 48 % max max min min % 70 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 74 % Fellingsprofil -06: Totalt % 54 % 49 % 28 % 42 % 24 % % 60 % Målprofil -10: % 84 % max max min min 55 % 30 % 40 % 25 % % 51 % Fellingsprofil -10: Totalt % 65 % 58 % 24 % 42 % 20 % Målprofil -14: max max min min % 20 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 45 % Fellingsprofil -14: Totalt % 27 % 64 % 26 % 26 % 26 % ANARJOHKA Antall observasjoner * 193 * * Sett elg per jegerdagsverk 0,27 0,38 0,31 0,36 0,28 0,26 * 0,40 * * 0,52 0,40 Sett elg per 8-timers dag 0,22 0,36 0,27 0,32 0,22 0,21 * 0,35 * * 0,39 0,38 Sett kalv pr ku 0,87 0,38 0,59 0,60 0,42 0,55 * 0,70 * * 0,46 0,67 Sett kalv pr kalvku 1,63 1,08 1,17 1,17 1,11 1,09 * 1,23 * * 1,00 1,20 Andel ku med kalv 0,53 0,33 0,47 0,51 0,40 0,38 * 0,54 * * 0,38 0,56 Sett ku per okse 0,65 1,18 1,34 1,18 0,81 0,94 * 0,89 * * 0,48 2,25 Andel kalv i bestanden 25 % 17 % 25 % 25 % 16 % 21 % * 25 % * * 13 % 32 % Andel okse i bestanden 45 % 38 % 32 % 35 % 46 % 41 % * 40 % * * 59 % 21 % kalv 0,7 0,6 0,5 Sett elg per jegerdagsverk* Anarjohka -14 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur Sett-elg for Anarjohka, perioden

18 ANARJOHKA Tabell Slaktevekter i Anarjohka, perioden -14. GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kalv kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år+ 63, , , , ,7 7 52, , , , ,4 7 61, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 1 Bestandsutvikling I og ble det gjennomført jakt i Anarjohka i begrenset omfang uten helikoptertransport av jegere inn og ut av parken (slik som i perioden -10). Det ble ikke arrangert elgjakt i nasjonalparken i og (og heller ikke i ) på grunn av store kostnader knyttet til helikoptertansport, samt liten interesse for å jakte i parken på de prismessige vilkår som var satt. I fikk et reiselivsfirma muligheten til å arrangere jakt i nasjonalparken, mens i gjennomførte Finnmarkseiendommen en tilnærmet ordinær jakt i parken uten helikoptertransport. I løpet av disse to årene ble det felt til sammen 19 dyr av en tildelt kvote på totalt 120 dyr (se tabell 2.6.1). Uttaket var ca. 85 % lavere enn i foregående planperiode, da det ble jaktet i 3 av 4 år og helikopter ble brukt for å frakte jegere og felt elg. Sett-elg-data fra Anarjohka er svært begrenset både på grunn årene uten jakt og på grunn av varierende omfang av jakta. Tidligere sett-elg-data fra årene -08 tyder på at jakta ikke ga noen bestandsreduksjon, men at den til en viss grad hindret fortsatt vekst. Økningen i sett-elg i, og (se figur 2.6.3) forteller mest om bestandssituasjonen etter et eller flere mellomår uten eller med begrenset jakt. Det må bemerkes at sett-elg-data fra og har begrenset verdi siden de er hentet fra to mindre områder i parken () eller utelukkende fra parkens randsone 4 (). Hovedmengden av data stammer fra den nordøstlige delen av nasjonalparken. Ut fra den begrensede jakta som har vært er det god grunn til å anta at bestanden har økt siden. Under den begrensede jakta i ble det observert et ku/okse-forhold på 2,3:1 i de områdene der det ble jaktet. I løpet av planperioden har det vært et noe intensivert jakttrykk i tilgrensende jaktfelt i Kautokeino sørøst (to-periode-jakt med forlenget jakttid). Jaktuttaket her kan ha bidratt til å bremse veksten i vinterbestanden av elg i Anarjohk-dalen. Evaluering av plangjennomføring Bestandsplanens mål for Anárjohka var at elgbestanden skulle reduseres. Med den begrensede jakta som har vært, og med forbehold om heller tynt datamateriale, er bestanden neppe redusert og bestandsmålet dermed ikke nådd. Med videreføring av jakt i samme omfang som i og vil bestandsreduksjon ikke være realistisk. På lengre sikt må bestanden i området reduseres for å unngå ytterligere beiteskader og vinterdødelighet. 4 I ble det jaktet i 4 jaktfelt i nasjonalparkens randsone mot Karasjok og Kautokeino. 50

19 3.0. Plan for mål og virkemidler 3.1. Mål for planperioden Det er satt opp følgende hovedmål og etterprøvbare delmål for planperioden : Elgbestanden i Karasjok sør-kautokeino-stammen skal forvaltes slik at beitegrunnlaget ikke overbelastes, verken på kort eller lang sikt. o Slaktevektene skal ikke reduseres. Ulemper for samfunn og miljø i form av trafikkulykker samt elg i tettbygd strøk skal begrenses til et minimum. o Avgang utenom ordinær jakt i Karasjok kommune skal ikke overskride 30 dyr i planperioden. Antall døde elg som følge av påkjørsler i Karasjok kommune skal ikke overskride 20 dyr i planperioden. Bestanden skal produsere et overskudd som kan høstes ved jakt til gode for befolkningen og grunneier. o o I de deler av planområdet der fellingsprosenten ligger omkring eller under 50 % av kvoten skal det tilstrebes en mer effektiv jakt. Effektiv jakt og høyere fellingsprosent gir rom for noe større andel kyr enn okser i bestanden. En moderat høy produktivitet skal sikres gjennom et ku/okse-forhold på mellom 1:1 og 1,5:1. Utover dette skal det ikke foretas vesentlige endringer i kjønnsforholdet i bestandene. Det skal tas hensyn til lokale forhold og legges opp til en differensiert forvaltning av det enkelte vald (delbestand). Bestandsstørrelsen i det enkelte vald skal endres slik det framgår av bestandsmålene under: o o o o o I Karasjok sør-valdet har elgbestanden blitt redusert i siste planperiode. For er det et mål å holde bestanden stabil. I Kautokeino nord-valdet har elgbestanden holdt seg noenlunde stabil i siste planperiode. For er det et mål å fortsatt holde bestanden stabil. I Kautokeino sørvest-valdet synes veksten i elgbestanden å ha flatet ut og stabilisert seg i løpet av siste planperiode. For er det et mål å holde bestanden stabil. Elgbestanden i Kautokeino sørøst-valdet har trolig økt i siste planperiode. For er det et mål å holde bestanden stabil. Elgbestanden i Anarjohka-valdet har økt i siste planperiode. For er det et mål å beskatte bestanden i sterkest mulig grad Virkemidler Elgbestandens størrelse og sammensetning styres i hovedsak av uttaket gjennom jakt. For enkelte vald er det imidlertid grunn til å tro at irregulær avgang også har vesentlig innvirkning. Gjennom regulering av beskatningstrykket på bestanden som helhet, og på de enkelte kjønns- og aldersgruppene i bestanden, skal bestandsplanens målsetning for hvert enkelt vald (delbestand) søkes oppnådd. Tildeling av tilleggsdyr etter hvert som jakta skrider fram brukes som et virkemiddel for å bidra til høyest mulig fellingsprosent, samtidig som det gir rom for å styre uttaket mot den ønskede fordeling på alder og kjønn. Gjennom vedtaket fra storvilthøringen -14 (styresak 7-) er det imidlertid bestemt at andelen tilleggsdyr ikke skal overskride 35 % av fellingskvoten. I forhold til tidligere praksis innebærer dette en reduksjon i andelen tilleggsdyr på kvoten i Karasjok kommune. Det har vist seg vanskelig å oppnå sterk nok beskatning på kalv i noen av valdene i dette området. Felleskvote kalv/ungdyr, og i noen vald også egen kalvekvote, er derfor tatt i bruk som et virkemiddel for å oppnå tilstrekkelig beskatning på de yngste dyra i bestanden, samtidig som en tilstreber å få tatt ut tilstrekkelig antall dyr til å oppfylle målsetningen. Bruk av slike kvoter er ikke begrunnet med at dette skal gi større kjøttavkastning. 51

20 3.3. Avskytingsplan Karasjok sør-valdet Bestandsmål: Elgbestanden i Karasjok sør skal i planperioden holdes stabil. Fellingsmål: Ut fra erfaringene fra foregående planperioder antar vi at et årlig uttak på 120 dyr vil kunne oppfylle målet om en stabil bestand. Et uttak på inntil 120 dyr kan oppnås med en årlig kvote på 135 dyr. For 4-årsperioden må FeFo derfor søke om en kvote på 540 dyr fra Karasjok kommune for dette valdet. Målprofil: Fellingsresultatet av de ulike kategorier av dyr skal holdes innenfor følgende ramme: Maksimum uttak av okser (1,5 år+) 60 % (av alle felte dyr 1,5 år+) Maksimum uttak av eldre kyr (2,5 år+) 15 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av kalv/ungdyr 50 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av kalv 35 % (av alle felte dyr) Kvote 1. år: For å oppnå fellingsmål på 120 dyr og målprofilen over kan den årlige kvoten på 135 dyr fordeles som følger det første året: 20 fridyr + 29 okser + 39 ungdyr + 47 tilleggsdyr = 135 dyr Påfølgende år må kvoten eventuelt justeres for å holde fellingsresultatet innenfor målprofilen. Kautokeino nord-valdet Bestandsmål: Elgbestanden i Kautokeino nord skal i planperioden holdes stabil. Fellingsmål: Ut fra erfaringene fra foregående planperioder antar vi at et årlig uttak på 10 dyr vil kunne oppfylle målet om en stabil bestand. Et uttak på inntil 10 dyr kan oppnås med en årlig kvote på 20 dyr. For 4-årsperioden må FeFo derfor søke om en kvote på 80 dyr fra Kautokeino kommune for dette valdet. Målprofil: Fellingsresultatet av de ulike kategorier av dyr skal holdes innenfor følgende ramme: Maksimum uttak av okser (1,5 år+) 60 % (av alle felte dyr 1,5 år+) Maksimum uttak av eldre kyr (2,5 år+) 15 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av kalv/ungdyr 60 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av kalv 30 % (av alle felte dyr) Kvote 1. år: For å oppnå fellingsmål på 10 dyr og målprofilen over kan den årlige kvoten på 20 dyr fordeles som følger det første året: 3 fridyr + 5 okser + 3 ungdyr + 3 kalver + 6 tilleggsdyr = 20 dyr Påfølgende år må kvoten eventuelt justeres for å holde fellingsresultatet innenfor målprofilen. Kautokeino sørvest-valdet Bestandsmål: Elgbestanden i Kautokeino sørvest skal i planperioden holdes stabil. Fellingsmål: Ut fra erfaringene fra foregående planperioder antar vi at et årlig uttak på 22 dyr vil kunne oppfylle målet om en stabil bestand. Et uttak på inntil 22 dyr kan oppnås med en årlig kvote på 34 dyr. For 4-årsperioden må FeFo derfor søke om en kvote på 136 dyr fra Kautokeino kommune for dette valdet. Målprofil: Fellingsresultatet av de ulike kategorier av dyr skal holdes innenfor følgende ramme: Maksimum uttak av okser (1,5 år+) 60 % (av alle felte dyr 1,5 år+) Maksimum uttak av eldre kyr (2,5 år+) 15 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av kalv/ungdyr 60 % (av alle felte dyr) Minimum uttak av kalv 30 % (av alle felte dyr) Kvote 1. år: For å oppnå fellingsmål på 22 dyr og målprofilen over kan den årlige kvoten på 34 dyr fordeles som følger det første året: 6 fridyr + 7 okser + 10 ungdyr + 3 kalver + 8 tilleggsdyr = 34 dyr Påfølgende år må kvoten eventuelt justeres for å holde fellingsresultatet innenfor målprofilen. 52