årsrapport 2011 Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat, Torget, 9711 Lakselv l post@fefo.no l utgiver:

Transkript

1 Årsrapport 2011

2 årsrapport 2011 utgiver: Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat, Torget, 9711 Lakselv l post@fefo.no l forsidefoto: Lena Marianne Kristiansen design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Aurskog trykk: 07 Aurskog 2 Årsrapport 2011

3 Forord 2011 har vært et interessant år for FeFo. Gjennom planmessig arbeid har FeFo utviklet stor grad av legitimitet i hele befolkninga i Finnmark. I perioden fra 2006 til 2010 har FeFo vært opptatt av oppbygging av organisasjonen og utvikling av retningslinjer for forvaltning av de ulike ressursene på FeFo grunn. I 2011 har FeFo i større grad arbeidet med ordinære driftsoppgaver. FeFo har tilrettelagt for at finnmarkingene kan fiske, jakte, plukke bær og hente vinterveden, slik vi finnmarkinger alltid har gjort. De finnmarkinger som har ønsket å bygge, har fått tomt i samarbeid mellom kommunene og FeFo. Etter min vurdering er Finnmark et spennende, trygt og godt sted å leve og bo i. Jeg registrerer stadig færre negative utspill i media i forhold til FeFos virksomhet. De få utspillene kommer gjerne fra personer som har vært negative til opprettelsen av FeFo. Lite konstruktiv kritikk kan nok føles urettferdig og unødvendig, men er bidrag til at vi skjerper oss ytterligere og gjør en enda bedre jobb. Debatten om FeFo og dens eksistens er en del av ytringsfriheten i vårt demokrati. Selvfølgelig kunne man ønske at debatten skulle handle mer om virksomheten og litt mindre om etnisitet. Finnmarksloven er etnisk nøytral. Uavhengig av etnisk bakgrunn har alle som bor i Finnmark like rettigheter til å utnytte ressursene på FeFo grunn, selv om enkelte prøver å framstille det annerledes. Forhåpentligvis gir årsmeldingen leserne økt kunnskap om FeFos virksomhet. foto: arne johanson God lesning! Lakselv 15. april 2012 Jon Meløy direktør / tlf

4 årsrapport 2011 Dompap i all sin prakt. foto: håvard larsen Hva er FeFo? FeFo er et eget rettssubjekt med sete i Finnmark og som skal forvalte grunn og naturressurser mv. som den eier i samsvar med lovens formål og reglene i Finnmarksloven for øvrig. Konsekvensen av Finnmarksloven er at finnmarkingene utøver eierrådigheten, mens kommunale og statlige myndigheter utøver offentlig myndighet. I kommunikasjonen med befolkningen i Finnmark og med offentlige myndighetsorganer er det ofte nødvendig å understreke FeFos rolle som grunneier, da svært mange har en oppfatning om at FeFo utøver offentlig forvaltning og driver offentlig myndighetsutøvelse. Økonomi FeFo hadde i 2011 et overskudd på 2,4 mill kr før skatt, og betaler ca. 1,5 mill kr i skatt på inntekt og formue. En viktig konsekvens av Finnmarksloven og det regionale eierskapet til naturressursene, er at alle inntektene av grunneievirksomheten blir i Finnmark. FeFo har ansvar for verdier som tilhører alle finnmarkinger. Ved salg av areal eller utleie 4 Årsrapport

5 av rettigheter er det derfor viktig at FeFo krever en riktig pris, slik at FeFo ikke overfører verdier fra fellesskapet til den enkelte kjøper/leietaker, men sørger for at verdiene tilfaller hele Finnmarkssamfunnet. FeFo er selvfinansierende og mottar ingen driftstilskudd fra staten. Dette betyr likevel ikke at FeFo på alle områder er opptatt av å tjene mest mulig, men innebærer at FeFo må ha kontroll over egen økonomi. Årlige overskudd har bidratt til at FeFo har god og sunn økonomi. Når det gjelder de fornybare utmarksressursene: skog, vilt og fisk, har ikke FeFo som målsetning å få et overskudd. Rimelig jakt, fangst, fiske og hogst for finnmarkingene er videreført i Gebyrer og avgifter på disse produktene dekket kun deler av FeFos kostnader med å administrere ordningene. Underskuddet i driften av de fornybare utmarksressursene dekkes av overskuddet fra festeinntekter, grus og mineralinntekter. FeFo foretar en bevisst kryssubsidiering av utmarksaktivitetene med formål å holde et rimelig prisnivå. Innenfor de øvrige grunneierressursene som vind- og vannkraft, grus- og mineraler og eiendom vil FeFos fokus være å sikre langsiktige inntekter til fellesskapet. Det at FeFo er en aktiv grunneier er viktig for Finnmarks befolkning, fordi en aktiv grunneier tilrettelegger for lokalisering av nye arbeidsplasser, regionalt eierskap og bidrar til lokal verdiskapning. Samarbeid med andre FeFo har med bakgrunn i sin sammensatte virksomhet en stor kontaktflate med mange ulike samfunnsaktører. Det viktigste samarbeidet er med kommunene, som har det overordnede ansvaret for arealdisponeringen gjennom plan- og bygningsloven. Denne loven gir kommunene full styring med arealbruken uavhengig av hvem som er grunneier. FeFos rolle som grunneier er å følge opp kommunenes arealplaner innenfor rammen av Finnmarksloven. På andre områder har FeFo et omfattende samarbeid med offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, lokale organisasjoner og næringslivet. Som aktiv grunneier må FeFo gjennom samarbeid og partnerskap sikre at ressursutnyttelsen og verdiskapningen kommer befolkningen i Finnmark til gode. Ved eierengasjement og gode partnerskap fremmer FeFo utnyttelsen av grunnressursene på en bærekraftig måte og derved oppfyllelsen av Finnmarkslovens formål. Sammensetning og arbeidet i FeFos organer Styret Styret har hatt følgende sammensetning i 2011: FeFo samarbeider med Finnmarksløpet. foto: lena marianne kristiansen Oppnevnt av Sametinget: Nestleder Toril Bakken Kåven Isak Ole Hætta som personlig varamedlem Nils Johan Gaup Elisabeth Klogh Hegge som personlig varamedlem Klemet Erland Hætta Elin Henriksen som personlig varamedlem Oppnevnt av Finnmark fylkeskommune: Leder Harald Larssen Lisbeth Sandtrøen som personlig varamedlem Inga Manndal Knut Mortensen som personlig varamedlem Lise Svenning Svein Iversen som personlig varamedlem / tlf

6 årsrapport 2011 FeFo på befaring med Finnmarkskommisjonen på Stjernøya. foto: sverre pavel Arbeidet i styret Styret har avholdt sju ordinære styremøter og behandlet 105 saker. Av viktige saker, som har vært behandlet i styret i 2011 kan nevnes: l Høringsuttalelse med forslag til tiltak for begrensing av skadelig barmarkskjøring l Regulering av småviltjakta l Laksefiske i sjø og elv i Finnmark. Høringsuttalelse endring av forskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret l Høringsuttalelse til nye jakt- og fangsttider l Regulering av laksefiske i Vestre Jakobselv l Retningslinjer for midler avsatt i budsjettet til samarbeidstiltak l Reglement for FeFo med delegasjon fra styret til Direktøren l FeFos engasjement og ansvar i forhold til Finnmarkskommisjonens dokumentog faktainnsamling l Reguleringsplan og konsekvensutredning for Nussir offentlig ettersyn l Høring prinsipper for behandling av kontraktsløse byggverk i utmark l Krav til ettersøkshund ved søknad på elgjakt/ endring av retningslinjer for forvaltning av elg l Behandling av tilreisendes jakt på store rovdyr på Finnmarkseiendommen l Avtale med Statkraft om falleie for Offervann kraftverk l Avtale om leie av fallrettigheter til Luostejok Kraftverk l Avtale om leie av grunn til vindkraftverk mellom FeFo og Varanger Kraft produksjon AS l Feste/salg av Gakorimyra sør til Alta kommune drøftingssak l Forhandlingsfullmakt til direktøren for forhandlinger med Helse Finnmark om sykehustomt ved Andrevann i Sør Varanger l Etablering av fjernvarmeanlegg basert på skogflis på Svanvik FeFos deltakelse Styrets møter med andre Sametinget og fylkestinget er i Finnmarksloven gitt mandat til å oppnevne tre medlemmer hver til styret. For å sikre en god dialog mellom styret og oppnevningsorganene ble det i 2011 gjennomført to kontaktmøter på politisk nivå med Sametinget og fylkeskommunen, der utfordringene for FeFo ble drøftet. I tillegg ble det avholdt møter mellom fylkeskommunen, Sametinget og FeFo på administrativt nivå. Av saker som ble drøftet på kontaktmøtene var utkast til strategisk plan, samt nedsetting av en felles arbeidsgruppe, som skal arbeide med spørsmålet om hvordan et eventuelt framtidig overskudd i FeFo skal anvendes. 6 Årsrapport 2011

7 Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen hadde følgende sammensetning i 2011: Oppnevnt av staten: første halvår Kristin Bjella, leder andre halvår Marianne Olssøn Hans Petter Graver som personlig varamedlem Hans Petter Graver som personlig varamedlem Oppnevnt av Sametinget: Josef Vedhugnes Synnøve Solbakken- Härkönen som personlig varamedlem Oppnevnt av Fylketinget: Eva Danielsen Husby Einar Johansen som personlig varamedlem Arbeidet i kontrollkomiteen Kontrollkomiteen er et internt organ i FeFo som skal føre tilsyn med styrets virksomhet. Kontrollkomiteen går systematisk gjennom alle styreprotokoller for å påse at styrets vedtak er innenfor Finnmarksloven og annen lovgivning. I tillegg skal kontrollkomiteen godkjenne FeFos årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. Kontrollkomiteen har holdt tre møter i løpet av året, og har behandlet 14 saker. Prioriterte arbeidsoppgaver i 2011 I 2011 har arbeidet i FeFo vært preget av stabilitet. FeFo har i løpet av sine drøye fem år fått på plass retningslinjer og praksis for de ulike grunneierressursene i Finnmark. Dette gjør at det ikke har vært utviklet nye retningslinjer i Dog har det vært foretatt revideringer av noen av retningslinjene. Det viktigste arbeidet i 2011 har vært fullføringen av arbeidet med strategisk plan. Arbeidet med strategisk plan I 2010 ble det igangsatt et arbeid med fornying av FeFos strategiske plan. Grunnlaget for arbeidet var Norutevalueringen og de erfaringene som FeFo har hatt i forbindelse med oppfølgingen av den strategiske planen for Etter en omfattende prosess med en rekke åpne møter og høring ble FeFos strategiske plan vedtatt på styremøtet 1. april Den nye strategiske planen er styrets veivalg innenfor rammen av Finnmarksloven. Planen vil være styrende for FeFos virksomhet i årene framover. Informasjon FeFo har i 2011 spesielt arbeidet med forbedringer av ny internettside. I tillegg er det igangsatt arbeid med å utvikle en plan for informasjon og kommunikasjon, både eksternt og internt. Siktemålet er at planen skal behandles i styret i Ansatte FeFo har i 2011 hatt 35 ansatte. Det er en økning på en ansatt fra 2010 og innebærer økt bemanning ved hovedkontoret i Lakselv fra 1. januar Den nyansatte arbeider innenfor forvaltingen av de fornybare utmarks-ressursene. FeFo er i den heldige situasjonen at det har vært liten utskiftning av ansatte. Dette gir nødvendig stabilitet i organisasjonen, som er helt avhengig av personalets samlede faglige kompetanse og erfaring. Personalet er den viktigste ressursen for å ivareta de sammensatte og utfordrende arbeidsoppgaver FeFo er satt til å utføre. Det foretas en fortløpende vurdering av organisasjonens kompetansebehov og kapasitet uten at det pr. dato foreligger planer for en økning av antall ansatte. I 2011 fortsatte arbeidet med å forbedre hjemmesiden som ble lansert i FeFos nye strategiske plan ble vedtatt i første kvartal i Planen ble utgitt og distribuert over hele Finnmark i mai Strategisk plan vedtatt 1. april / tlf

8 virksomhetsområder Sverre Pavel leder for grunn og rettigheter Høyballer og nordlys. foto: lena marianne kristiansen FeFos virksomhet er delt inn i tre hovedområder grunn og rettigheter, næring og utmark. For øvrig finnes ulike stabsfunksjoner som økonomi, personal, informasjon, IKT og tolking. grunn og rettigheter FeFo har grunnbokshjemmelen, dvs. er eier av km 2 landareal eller ca 96 % av Finnmark fylke. Grunnforvaltningen er delt inn i følgende aktivitetsområder: l festekontrakter l festesøknader l eiendomssalg l eiendomsutvikling l eiendoms- og rettighetssikring I 2011 mottok FeFo i alt 1277 søknader om tillatelse til bruk av grunn og tilhørende rettigheter. Dette er omtrent det samme nivået som i 2010 da det kom inn 1274 søknader. Festekontrakter FeFo har i overkant av løpende festekontrakter. Formålet med kontraktene er utleie av FeFo-grunn til ulike tomteformål slik som boligtomter, hyttetomter, landbruksjord og næringstomter. Den som fester tomt betaler en årlig leie, festeavgift, for å disponere arealet. Forvaltning av kontraktsmassen består i saksbehandling i forbindelse med overføring av kontrakter når hus og hytter skifter eier ved salg eller arv, oppfølging av kontraktsvilkår, regulering og innkreving av festeavgift, oppdatering av festeregisteret og kontakt med advokater, eiendomsmeklere og Statens kartverk tinglysingen. I 2011 ble det ferdigbehandlet 370 saker om overføring av festerett, som innebærer en fortsatt nedgang i forhold til både 2009 og FeFo regulerer festeavgiftene i tråd med endring i kroneverdien dvs. i tråd med endring i konsumprisindeksen. Intervallene for regulering er fastsatt i festekontrakten. Festesøknader FeFo behandler søknader om grunn m.v. i tråd med Finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Som hovedregel vil FeFo at søknadene skal være i tråd med kommunale planer. Innvilges søknaden etableres et rettighetsdokument som normalt vil være en festekontrakt. I 2011 mottok FeFo 54 søknader om boligtomt, som er en liten oppgang i forhold til 2010 hvor det kom inn 50 søknader. Av de 54 er 41 innvilget og seks er under behandling. Fire søknader er avslått og tre har frasagt seg tomten eller trukket søknaden. Det kom inn 33 søknader om hyttetomter utenfor de utlyste hyttefeltene i 2011, noe som er en nedgang i forhold til Ni er innvilget, 13 er til behandling, tre er trukket/ uaktuelle og åtte er avslått. 8 Årsrapport 2011

9 Antall søknader om tilleggsjord eller beiteareal er åtte, som er en nedgang fra Av de åtte er én innvilget, fire avslått og tre er til behandling. Det ble i 2011 foretatt oppmåling av arealet i Silisområdet, som er avsatt til caravanoppstilling i gjeldende reguleringsplan. Det vil i løpet av kommende år bli opprettet festekontrakt med Norsk caravanklubb avdeling Alta for dette arealet. Arealet er opparbeidet med tilskudd fra FeFo. Et forslag til retningslinjer for FeFos behandling av kontraktsløse byggverk i utmark ble sendt på høring høsten Innspill fra høringen vil danne grunnlag for hvilke retningslinjer styret ønsker skal gjelde for FeFos behandling av kontraktsløse bygg. Saken vil bli behandlet av styret i Eiendomssalg I 2011 kom det 71 søknader om kjøp av grunn, som er en liten oppgang i forhold til 2010 da det kom inn 63 søknader. Dette betyr at nedgangen i antall søknader om kjøp som startet i 2008 har stoppet opp. Av de 71 søknadene er 39 innvilget og 12 avslått. De øvrige er fortsatt til behandling eller saken er avsluttet fordi søker ikke har akseptert tilbudet. I tillegg til ordinære eiendomssalg avstår FeFo grunn til offentlige vegformål. Et eksempel på dette er ny veg over Ifjordfjellet og oppgradering av E105 fra Hesseng til Storskog i Sør-Varanger kommune. FeFo har i forbindelse med opsjonsavtale, inngått med Helse Finnmark, vært i drøftinger om hensiktsmessig tomteavgrensning til nytt sykehus ved Andrevann i Sør- Varanger kommune. Det er i 2011 oppnådd enighet om hvilke arealer FeFo-grunn som skal avstås. Alta kommune har regulert et FeFo-areal til boligutbygging, Gakorimyra sør. Kommunen ga tidlig uttrykk for at man ville kjøpe arealet. Grunnlaget for prisforhandlingene er to uavhengig tomteverditakster. Det ble i 2011 forsøkt å komme til enighet om et salg, men partene var uenig om pris og forhandlingene førte ikke fram. Styret har derfor åpnet for et alternativ til salg som innebærer at kommunen får kjøpe arealer avsatt til infrastruktur og friområder til en lav pris og at FeFo inngår festekontrakt på vanlig måte med boligbyggerne. Kvalfjord på Stjernøya. foto: lena marianne kristiansen / tlf

10 virksomhetsområder kommune/område beløp merknad Alta Sentrumsområdene og Talvik, Rafsbotn og Bollo Porsanger og Lebesby Børselv til Veidnesklubben Sør-Varanger Sentrumsområdene og Høybuktmoen, Hesseng, Sandnes og Bjørnevatn Finnmark vest Hammerfest, Alta og Loppa laserskanning i alle kommunene og FKBdata Alta knyttet til ny E6 øst og vest for Alta Tana Tana bru-området Sør-Varanger Pasvik skogtakst 3-årig prosjekt tabell 1. FeFos andel i geovekstprosjektene i Kaffepause i høyonna. foto: arve johanson Eiendoms- og rettighetssikring FeFo, som stor og dominerende grunneier, deltar aktivt i kommuneplanprosessene for å ivareta FeFos interesser. Særlig er FeFo opptatt av å komme med relevante innspill til kommuneplanens arealdel. Den vil når den er vedtatt av kommunestyret bestemme hvordan arealbruken kan skje på all grunn, både privat og FeFo-grunn. Flere kommuner jobbet i 2011 med rullering av kommuneplanen og FeFo kom med sine innspill til bl.a. Hammerfest, Alta (LNFR- områdene), Vadsø og Kautokeino. Arbeidet opp mot Finnmarkskommisjonens kartlegging av rettigheter på FeFo-grunn har vært en viktig og prioritert oppgave i 2011 som det er brukt betydelige personellmessige ressurser på. Dette er en oppfølging av styrets føringer hvor det tidligere er bestemt at FeFo skal bidra til et best mulig faktagrunnlag i forhold til kommisjonens rapport. FeFo har deltatt på de tre åpne høringsmøtene som ble gjennomført for utredningsfeltene i Nesseby og Stjernøya/ Seiland. I den forbindelse har FeFo framskaffet en rekke relevante dokumenter som er overlevert kommisjonen. I etterkant av høringsmøtene er det blitt gjennomført befaringer i begge feltene som FeFo har deltatt på. I tillegg har FeFo deltatt i møter i tilknytning til individuelle krav som er fremmet for kommisjonen. FeFo har hatt eget møte med kommisjonen for å drøfte FeFos rolle, dokumentinnhenting, kildebruk og andre relevante problemstillinger. 10 Årsrapport 2011

11 FeFo deltok i mange Geovekstprosjekter i I prosjektene samarbeider en rekke aktører blant andre Statens kartverk, kommunene, vegvesenet, kraftlagene og FeFo om både revisjon og nykartlegging. Hensikten er å få alle som har nytte av gode og oppdaterte kart til å bidra. På denne måten får man kartlagt større områder enn det aktørene alene kunne fått til. Prosjektene som FeFo var med i 2011 var der hvor nytten for FeFo var relevant. Fordelingen av FeFos andel i de ulike Geovekstprosjektene er vist i tabellen til øverst til venstre på side 10. FeFo ble i 2011 stevnet som part i 19 jordskiftesaker. Til sammenlikning deltok FeFo i 2010 i 33 saker. En sak som vil ha prinsipiell betydning er jordskifterettens fastsettelse av bruksordning for Detsikavegen i Alta. Saken startet opp høsten 2011 og ventes avgjort i FeFo er part i Norge Digitalt, som er den nasjonale overbygningen for all innsamling og håndtering av stedfestet informasjon (geodata) i Norge. I denne sammenheng deltar FeFo i et fylkesgeodatautvalg. FeFo har et nært samarbeid med kommunene og Statens kartverk i Finnmark om kvalitetssikring av eiendomsdata (eiendomsgrenser, hjemmelsforhold m.v.) i matrikkelen. Eiendomsutvikling Det ble i 2011 foretatt tildeling av tomter i to nye hyttefelt. Det ene var Leirbotnvann Nord hyttefelt i Alta kommune. Her ble alle de 17 tomtene lyst ledig. Det kom inn 28 søknader. Hyttebygging i Repparfjordalen, Kvalsund. foto: jan henrik hætta / tlf

12 Veiutbygging over Ifjordfjellet/ Iddjavuonduottar. foto: lena marianne kristiansen Hyttebygging i Vuorašjavre, Kautokeino. foto: lena marianne kristiansen Tildeling skjedde ved loddtrekning. Kun fire søkere har akseptert tilbud om tomt. 13 har fått tilbud, men ikke svart. Det andre feltet var Kongsfjorddalen i Berlevåg kommune hvor det ble utlyst i alt 28 tomter. Innen fristen var det kommet inn 16 søknader. Hittil har kun tre søkere akseptert tilbudet om tomt. Etter at loddtrekning og tildeling til interesserte søkere er foretatt, vil eventuelle ledige hyttetomter annonseres på Utviklingen går i retning av høyere standard i hyttefeltene. Folk ønsker veg fram til hytta og gjerne innlagt strøm. Dette krever mer planlegging under reguleringsarbeidet og medfører høyere kostnader for tilrettelegging og derigjennom høyere inngangsbillett for hyttetomtene. Oversikten nederst til høyre viser hvilke reguleringsplaner for hyttefelt som det har vært jobbet med i Arbeidet med å finne praktiske løsninger på driftsansvaret for infrastruktur (veger og parkeringsplasser) i etablerte hyttefelt ble videreført i FeFo i samarbeid med Autsi-Silis hytteforening og Statens vegvesen foretok høsten 2011 befaring av avkjørsler og parkeringsplasser i tilknytning til hyttefeltene i Autsivann og Silisjavri. Det legges opp til et videre løp i tråd med veglovens prinsipper med overføring av driftsansvaret til hytteforeningen. I 2011 er det foretatt skilting av alle parkeringsplassene som tilhører disse hyttefeltene. Det er startet et planarbeid i Nedre Trangdal hyttefelt i Kvalsund kommune høsten 2011 med formål å rydde opp i veier og parkeringsplasser som er bygd uten tillatelser. Arbeidet skjer i nært samarbeid med kommunen og berørt reinbeitedistrikt. Det har vært forhandlet om opsjonsavtaler knyttet til ulike utbyggingsinteresser i Sør- Varanger kommune. Det ene prosjektet omfatter arealer til boligutbygging ved Sandnesvann. Det andre er industri/ næringsareal ved Pulknesset. Opsjonsavtalen med Norsk hytteutvikling om utbygging av et hyttefelt ved Holmfoss i Sør-Varanger ble forlenget i tabell 2. Reguleringsplaner for hyttfelt. kommune Berlevåg Kvalsund Lebesby Porsanger Sør-Varanger hyttefelt Molvik Øvre Skaidi lia Kunes Lavkavann Nord Elgbekken 12 Årsrapport 2011

13 virksomhetsområder NÆRING OG UTVIKLING Avdelingen for næring og utvikling har ansvaret for oppgaver av mer kommersiell karakter, herunder avtaler knyttet til vann- og vindkraft, mineralvirksomhet og kommersiell utnyttelse av barskogressursene. Vindkraft Varanger Kraftproduksjon AS fikk i 2010 konsesjon for vindkraftverk på Rákkucearru i Berlevåg kommune, og har i 2011 forhandlet med FeFo som grunneier om en avtale om leie av grunn og rettigheter. Partene er enige om vederlagsmodell og også om grunnlaget for beregning av vederlag, og avtale forventes tidlig i Finnmark Kraft AS har overtatt Statoils vindkraftportefølje i Finnmark, herunder Arctic Wind på Havøygavelen og tre konsesjonssøknader. For den ene av disse er det ventet positivt konsesjonsvedtak tidlig i Finnmark Kraft har dessuten i samarbeid med Fred Olsen Renewables AS søkt om konsesjon for to vindparker i Kvalsund, og forhandlinger med FeFo som grunneier vil bli igangsatt i Vannkraft Avtale med Luostejok Kraftlag om leie av fallrettigheter ble fornyet i FeFo har i 2011 vært i rettstvist med private grunneiere i Kvalsund om fallrettighetene i Korselva i Kvalsund. Tinfos AS har etter avtale med de private grunneierne søkt om konsesjon for kraftutbygging i elva. FeFo vant saken i tingretten, men saken er anket videre til lagmannsretten. FeFo og Porsa Kraftlag AS er uenige om forståelsen av avtale fra 1959 om leie av fallrettigheter tilknyttet kraftutbyggingene i Porsa-vassdraget i Kvalsund. Partene er enige om at tvisten skal løses gjennom voldgift, og en avklaring ventes i løpet av Finnmark Kraft planlegger flere nye småkraftutbygginger i Finnmark, og forhandlinger om grunneiervederlag til FeFo igangsettes i Søren Karlstrøm ass. direktør i fefo og leder for næring og utvikling Styrets befaring Kvalsund foto: jan henrik hætta foto: jan henrik hætta FeFos klage på NVEs vedtak om å gi Varanger Kraftproduksjon ekspropriasjonstillatelse ble avvist av Olje- og energidepartementet i / tlf

14 virksomhetsområder foto: lena marianne kristiansen Tynning av furu i Finnmark. alle foto: ole andre hestmo Skog Skogtaksering FeFo innledet samarbeid med Statens Kartverk for å få et godt datagrunnlag for en framtidig skogtakst i Sør- Varanger. Dette resulterte i at mesteparten av barskogarealene i Sør- Varanger ble laserskannet og omløpsfotografert i løpet av sommeren og høsten En anbudsinnbydelse på selve skogtaksten vil skje i løpet av første halvår Takstarbeidet vil sannsynligvis bli fordelt over minimum to år. Anslått areal som skal takseres er dekar. Når taksten i Sør-Varanger er gjennomført, vil all barskog tilhørende FeFo være taksert i løpet av de siste fem år. Juletrær Barskogen på FeFo grunn er i endring. Juletrær høster man på foryngelsesflater. Denne skogen er i dag nesten for stor til å hogge juletrær og dette gjør arbeidet med å hogge juletrær i større målestokk mer tidkrevende. Det ble solgt ca 500 juletrær på rot, henholdsvis 169 i Sør- Varanger og 330 i Karasjok. I tillegg ble det gitt bort en rekke trær til offentlige institusjoner, lag og foreninger i Finnmark som etter utvisning av oss fikk anledning til å hogge eget juletre. Skogkultur FeFo driver noe skogkultur på eiendommen, hovedsakelig tynning av produksjonsskog i barskog. Det ble tynnet totalt 1080 daa, 630 daa i Alta og 450 daa i Sør- Varanger. I Alta ble deler av dette arealet rammet av vindfall høsten 2010 og ca 600 daa med produksjonsskog ble blåst ned. Arbeidet med å rydde dette arealet startet umiddelbart og ble avsluttet i Virket blir nyttet til flisproduksjon i Alta. FeFo deltok også i 2011 i samarbeidsprosjektet med utsiktsrydding langs veiene i Finnmark. Det ble foretatt utsiktsrydding i Sør- Varanger, Tana, Alta og Loppa. Som en del av et større forskningsprosjekt i regi av NINA/ Universitetet i Tromsø igangsatte FeFo og Fylkesmannen i Finnmark ved Landbruksavdelingen i 2011 en studie der man ser på betydningen av mulige forvaltningstiltak som kan fremme skogens naturlige gjenvekst, heriblant hogst og forstyrrelse av vegetasjonsdekket. Prosjektet er flerårig. Rotsalg av furu og bjørk Rotsalg av hogstmoden furu har gått ned. I Sør- Varanger ble det hogd 64 kbm og i Karasjok ble det hogd 35 kbm. Nedgangen skyldes hovedsakelig tilgang til virke fra tynning. Noe av dette kan nyttes til trelast. I Alta ble det solgt 3462 m 3 tynningsvirke på rot, noe som er det høyeste på mange år. Dette skyldes behov for virke til flisfyringsanlegget i Alta sentrum. Rotsalg av bjørk fordelte seg på 130 kbm bjørk i Karasjok, 202 kbm i Porsanger og 190 kbm i Lebesby. Skogsbilveier Vegrådet for skogsbilveiene i Pasvik har også i 2011 drevet omfattende vedlikehold på deler av Sametiveien. Med egne midler og offentlige skogmidler ble det utført vedlikehold for kroner eks. mva. Dette inkluderer også oppsett av veibommer på samtlige skogsbilveier i Pasvik. Hensikten med disse er å kunne stenge veiene under vårløsningen for å forhindre unødvendig slitasje på veiene under denne perioden. Vedutvisning I 2010 innførte FeFo muligheten for å søke om vedteig for tre år av gangen. I 2011 søkte 525 personer om vedteig og det er nå 3164 aktive vedteiger på FeFo grunn. 14 Årsrapport 2011

15 Adamsfjord Man startet i 2011 et arbeid med å revidere vedutvisningen på FeFo grunn, dette arbeidet vil bli ferdigstilt neste år. Bioenergi I samarbeid med lokale næringsaktører, har FeFo undersøkt mulighetene for å restaurere en fliskjele i tilknytning til Byggmakker i Kirkenes. Kjelen var i drift fram til 1996, og planen var å benytte kjelen til å levere varme til omkringliggende forretningsbygg. Arbeidet strandet på at havnemyndighetene i Sør-Varanger ikke ga nødvendig tillatelse til adkomst til anlegget via kaiarealer. FeFo har tidligere i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Sør-Varanger kommune vurdert levering av varme til Pasvik folkehøgskole og Pasvik skole fra et flisfyringsanlegg. Prosjektet har imidlertid hatt for dårlig lønnsomhet. Levering av varme til ny grensevaktstasjon like ved folkehøgskolen bedrer imidlertid lønnsomheten. Beslutning om etablering vil bli tatt i Bergverk Både Sibelco på Stjernøya og Elkem Tana har hatt god produksjon i Natursteinnæringen sliter imidlertid fortsatt med vedvarende finanskrise i store deler av verden. Selskapet Kimberlitt AS som har opsjon på diamantforekomster i Sør-Varanger kommune, har hatt stor leteaktivitet i 2011 og melder om lovende funn. Universitetet for miljø- og biovitenskap har videreført sine undersøkelser av karbonatitten på Stjernøya i Grus og pukk Utbyggingen av sikringssoner ved småflyplassene i fylket går mot slutten, men det har i 2011 fortsatt vært betydelig leveranse av masse til Mehamn og Vardø flyplass. Stor byggeaktivitet i Alta og Kirkenes medfører også et stort behov for grus og pukk. I øvrige deler av fylket er behovet moderat. Et område like vest for Hjemmeluft i Alta er i kommuneplanens arealdel avsatt til råstoffutvinning (steinbrudd). Utviklingskostnadene for området er store, og FeFo har invitert lokale og nasjonale entreprenører til et samarbeid om utvikling av området. Valg av samarbeidspart vil bli gjort tidlig i FeFo har i samarbeid med Jørgensen Transport og Maskin AS fått utarbeidet drifts- og avslutningsplan for massedeponi i Skafferhullet i Sør-Varanger. Planen forutsetter uttak av anvendelige masser før deponering av uanvendelige masser. Leting etter mineraler med helikopter. foto: gudmund løvø/ngu Leting etter gull og kobber ved Biddjovagge. foto: norges geologiske undersøkelse Mineraleting på Nordkinn. foto: tor erik finne/ngu / tlf

16 virksomhetsområder Einar Asbjørnsen leder for utmarksavdelingen Elgjakt i Karasjok i foto: einar asbjørnsen UTMARK FeFo har grunneieransvaret for de fornybare ressursene som vilt, fisk og skog. Storviltjakt Storviltjakta på Finnmarkseiendommen omfatter i hovedsak elgjakt. I tillegg administrerer FeFo lisensfelling av bjørn, jerv og ulv, samt kvotejakt på gaupe. Forvaltningen av elgjakta er basert på 4- års-bestandsplaner. Hoved mål setningen i gjeldende bestandsplan ( ) er å stanse bestandsveksten og kont rollere de enkelte delbestandene ved jakt. I store deler av Finnmark (Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Lebesby, Tana og Berlevåg) er målet en bestandsreduksjon. I Alta, Nesseby, Nordkapp og Gamvik er målet en stabilisering, mens bestandene i Kvalsund, Båtsfjord, Sør-Varanger og Vadsø skal økes. Det ble lyst ut 277 jaktfelt for elgjakt. To felt var i tillegg avsatt til opplæringsjakt. Det kom inn søknader fra 399 jaktlag. Antallet elgjegere som søker jakt på Finnmarkseiendommen øker, i 2011 var det registrert 1950 jegere, som er drøyt 100 flere enn i 2010 (1840 jegere). I 2011 ble det felt 834 dyr på Finnmarkseiendommen av en kvote på 1164 dyr. Dette er det høyeste fellings resultatet som 16 Årsrapport 2011

17 bakgruinnsfoto: bernt suhr Felte elg figur 1. Felte elg i Finnmark i perioden er oppnådd så langt (se figur 1). Dette på tross av at jakta i Anarjohka ble kansellert på grunn av for lav oppslutning. Flest elg ble felt i Karasjok kommune, der det ble felt 245 elg i 2011 (figur 2). Det var 44 jegere som løste jaktkort for rovvilt i Det ble felt en bjørn, fem jerv og ti gauper under jakt på Finnmarkseiendommen. Skogsfugljakt i Sør Varanger. foto: yngve beddari Alta Kautokeino Karasjok Porsanger Lebesby Sør-Varanger Småviltjakt Nye retningslinjer for småviltjakta ble vedtatt av styret før jaktsesongen og det ble nå mulig å regulere jakta på et lokalt nivå ut fra jakttrykk, bestandssituasjon og hensyn til lokale brukere. Det ble også innført pliktig fangstrapportering med gebyr for manglende rapportering. Det ble registrert 5174 solgte jaktkort på Finnmarkseiendommen kalenderåret Det ble solgt 153 kort fra januar til mars (vintersesong) og 5021 fra august til desember (høstsesong) fordelt på: l 1450 fylkeskort l 1881 dagskort l 1690 kommunekort Nesseby Tana Vadsø Andre kommuner figur 2. Kommunevis fordeling av felte elg i Finnmark Rypejakt. foto: yngve beddari Anslagsvis 3150 finnmarkinger og 2000 personer bosatt utenfor Finnmark var på jakt i Det ble solgt 71 kommunekort, 69 fylkeskort og 17 dagskort til personer under 20 år. Av disse var 140 fra Finnmark. Samarbeidet med Statskog om nettportalen ble videreført. Totalt ble det solgt jaktkort for om lag 2,0 mill kr i Store mengder smågnagere bidro til at bestandstakseringer i august viste god / tlf

18 2010 virksomhetsområder FeFo har avtaler med lokale foreninger om gjennomføring av rypetakseringer. foto: jan henrik hætta produksjon av hønsefugl i det meste av Finnmark. Totalt ble det taksert 490 km linjer i Det ble på bakgrunn av takseringsresultatene innført dagskvote på fem ryper på hele Finnmarkseiendommen og i tillegg en skogsfugl i Karasjok og Sør-Varanger. På bakgrunn av kunnskap om jakttrykk og bestandssituasjon ble det innført dagskvote på tre ryper på Sørøya, Rolvsøy, Ingøy, Hjelmsøy og Måsøy og jakttiden for rype ble redusert på Sørøya (10. september til ANTALL KORT Finnmarkinger Tilreisende Sum figur 3. Antall solgte småviltjaktkort på Finnmarkseiendommen i perioden desember) og Rolvsøy og Ingøy (15. oktober til 23. desember) Fangstrapporteringen økte fra tidligere år og tydet på at takseringsresultatene ga godt bilde av bestandssituasjonen. Det ble aktivert ca jaktdager og 80 % av alle fangstrapporter kom inn. Totalt ble det registrert felte liryper og 6229 fjellryper høstsesongen 2011, og jegerne felte 0,9 lirype per dag. Rypejakt. foto: yngve beddari 18 Årsrapport 2011

19 Innlandsfiske Alle finnmarkinger fisker gratis etter innlandsfisk og er fritatt fra fiskekort. Personer bosatt utenfor Finnmark må kjøpe fiskekort personer løste fiskekort på Finnmarkseiendommen i kalenderåret Av disse ble 4481 kort solgt til utlendinger, mens det ble solgt 1107 kort til personer bosatt i Norge utenfor Finnmark. Kortsalget totalt har økt gradvis hvert år de siste 10 årene. Kortsalget i 2011 er første gang siden 2001 hvor man ser en nedgang i antall personer med fiskekort i forhold til året før. Tendensen fra 2005 viser at det er tilreisende bosatt utenfor Norge som i størst grad har stått for denne økningen. Verdt å merke seg er at fiskekort solgt til bosatte i Norge har hatt en stabil nedgang siden toppåret Gjennom fiskestangprosjektet «Lihkkuguolli Lykkefisken» delte FeFo ut fiskestenger og pilkestikker til barn og unge i løpet av Prosjektmålet var å stimulere barn og unge til å komme seg ut på tur og fiske mer. Konkurranser og utdeling skjedde i samarbeid med lokalavisene i Finnmark og lokale foreninger og lag. Til sammen ble det delt ut 500 fiskestenger og 200 pilkestikker i Disse fiskerne hadde papirene i orden. foto: elisabeth kvivesen tabell 4. Antall personer med fiskekort for innlandsfiske i perioden FeFos sommerkonkurranse Lihkkoguolli Lykkefisken fikk mange unger og familier ut på fisketur. foto: marit helene hætta tabell 3. Fiskekortsalg fordelt på salgskanal SMS salg Girosalg Websalg Lokal kortsalg Totalt årstall Personer bosatt i Norge utenfor Finnmark Utlendinger Totalt / tlf

20 virksomhetsområder Laksefiske i elv FeFo har forvaltningsansvaret for om lag 50 vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. I hovedsak utføres forvaltningen av lokale organisasjoner innenfor rammene av Lakseog innlandsfiskeloven, Finnmarksloven og retningslinjer vedtatt av styret i FeFo. Nok en gang er det lagt ned mye arbeid med nye reguleringer for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye. Denne gangen har FeFo vært del av en arbeidsgruppe som har jobbet et helt år med forslag til nye reguleringer for fisket i sjø og elv. Bygging av laksetrapp ved Reapparfjordelva. foto: jan henrik hætta 20 Årsrapport 2011

21 KG Totalvekt laks Laks under 3 kg Laks 3 7 kg Laks over 7 kg figur 4. Antall kg laks fanget i elver på Finnmarkseiendommen Det ble også i 2011 innført nye begrensninger i elver som ikke oppfyller gytebestandsmålet (GBM). Samtidig er det flere elver som oppfyller målet. I disse er begrensningene i fisket stort sett bevart. Sammen skulle dette gi gode forutsetninger for videre vekst i våre bestander. Sesongen 2011 ble nok et godt laksefiskeår (figur 4). For sjøørret er fangstene stabile mens dem for sjørøya er dårlige. Dessverre er også kunnskapen om disse to artene for dårlige. Det har de to siste årene blitt jobbet med bestandsundersøkelser på sjørøye i noen vassdrag. Disse viser positive resultater, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om bestandene av sjørøye og sjøørret. Det jobbes systematisk og godt i de forpaktede vassdragene på Finnmarkseiendommen. Dette vises i fangststatistikken og tilfanget av søknader til våre støtteordninger. FeFo er helt avhengig av dette frivillige arbeidet for å kunne forvalte våre felles ressurser. I november 2011 samlet FeFo alle forpaktere til seminar i samarbeid med Norske Lakseelver og Lakseelvene i Finnmark. Det var Far og datter på tradisjonell sjølaksefiske Varangerfjorden. foto: lena marianne kristiansen oppsyn som var hovedtema. 13 av våre 37 forpaktere stilte opp. De som kom var meget godt fornøyd. Sjølaksefiske På FeFos grunn finnes om lag 1600 registrerte lakseplasser. 433 av dem var utvist i 2011, og det var til sammen 271 sjølaksefiskere som fisket på Finnmarkseiendommen. I 2011 kom det inn 104 søknader. Alle lakseplassene i en kommune fornyes hvert tredje år, og i 2011 var det Alta, Nesseby, Nordkapp og Vadsø som sto foran fornying. I disse kommunene ble søknadene innvilget for tre år. Det kom også inn søknader om lakseplasser fra andre kommuner enn de som skulle fornyes, og i disse utvises lakseplasser for ett eller to år. Avtaler om lakseplass sendes ut årlig. Det er liten rekruttering til sjølaksefiske, og antall laksefiskere og laksebruk har falt betydelig de siste årene (se tabell 5 og 6). Offentlige innskrenkninger i fisketidene, dårligere priser på laks, færre utøvere innen primærnæring er noen av grunnene til at kommune antall Alta 40 Berlevåg 15 Båtsfjord 3 Gamvik 31 Hammerfest 4 Hasvik 15 Kvalsund 15 Lebesby 44 Loppa 19 Måsøy 25 Nesseby 9 Nordkapp 32 Porsanger 31 Sør-Varanger 100 Tana 39 Vadsø 10 Vardø 1 I alt 433 År Ant. pers tabell 5. Utviste sjølakseplasser. tabell 6. Antall sjølaksefiskere / tlf

22 årsrapport 2011 TONN Sjøfangst Elvefangst Alta Klatreklubb klatresamling i Himmeldalen klatrefelt i Alta med støtte fra grønne midler. foto: bjørnulf håkenrud Lembejavri Fiskarlag holder kurs i fiskestell og naturbruk for barn og unge i Kautokeino. foto: bendik hætta færre fisker laks i sjøen. Dette gjelder både de private fiskeplassene og lakseplasser på FeFo-grunn. Mengden laks som fanges i sjøen i Finnmark var i 2011 fortsatt høyere enn mengden som tas i elvefisket i Finnmark, se figur 5. Friluftsliv Grønne midler Grønne midler en støtteordning for lag og foreninger i Finnmark, der målet er å stimulere til friluftsaktivitet for alle grupper i befolkningen, som grunnlag for trivsel og bedre folkehelse. Siden ordningen ble innført i 2007 er det blitt delt ut 5,5 mill kr til ulike friluftsprosjekter. Sammen med andre sponsorer og iherdige dugnadsarbeidere har midlene bidratt til friluftstiltak for store verdier de siste fem år. Det er mottatt mange positive tilbakemeldinger på grønne midler, som at det engasjerer til lokal dugnadsaktivitet og gir mange muligheter for enkle friluftsaktiviteter i lokalmiljøet figur 5. Fangst av laks i Finnmark I år kom det inn i overkant av 200 søknader, hvorav ca. halvparten ble innvilget. Det ble delt ut kr i grønne midler til lag og foreninger. Blant de som fikk støtte var: l Berlevåg Turn- og Idrettsforening fikk støtte til aktivitetsdager for familien l Eiby Ungdomslag i Alta fikk støtte til villmarksleir og fluebindingskurs l Lembejavri Fiskarlag i Kautokeino for kurs i fiskestell og naturbruk for barn og unge l Hammerfest og omegn turlag fikk støtte til trimkonkurransen Turkortet 2011 og premier l NJFF Finnmark til ulike kurs og aktiviteter deriblant elgjaktopplæring for kvinner og ungdom Gapahuken i Vuorasjavri, Kautokeino foto: lena marianne kristiansen FeFo støtter byløperennet med nesten 3000 deltakere i Alta. foto: aase-kristin h. abrahamsen 22 Årsrapport 2011

23 FeFo barneskirenn ved Saami ski race. foto: jan henrik hætta VM i reinkappkjøring i Kautokeino. foto: jan henrik hætta l Ingøy Grendeutvalg fikk støtte til sporsetter l Finnmark Røde Kors fikk støtte til sommerleir for barn i Karalaks Se hele tildelingslisten på hjemmesiden Støtteordninger FeFos støtteordninger har bidratt til mange lokale arrangement og aktiviteter i Finnmark. Med virkemidler som sponsor/støtteordninger, grønne midler og prosjekter som «Lihkkuguolli Lykkefisken» vil FeFo bidra til aktiviteter, bolyst, bedre folkehelse, trivsel og levende lokalsamfunn i Finnmark. Formålet er også profilering og positiv omdømmebygging. FeFo ønsker å støtte mangfoldet og bredden innenfor idrett, kultur og andre gode tiltak med lokalt engasjement. Spesielt å støtte arrangementer som har barn og ungdom som målgruppe. Organisasjoner, lag og foreninger, grupper og enkeltpersoner som driver aktiviteter i tråd med Finnmarkslovens formål kan støttes. Virkemidlene bidrar også til å nå FeFos hovedmål om å styrke kulturmangfoldet, identitet og tilhørighet. FeFo støtter Jentebølgen i Alta. foto: susanne adler Verdensmesterne Håvard Klemetsen og Finn-Hågen Krogh sponses av FeFo. foto: jan henrik hætta Barvikmyra fuglekikkerskjul på Varangerhalvøya. Prosjektet «Naturarven som verdiskaper». foto: svein harald holmen FeFo støttet EM i scootercross i Lakselv. foto: jan henrik hætta / tlf

24 styrets årsberetning 2011 Harald Larssen finnmark fylkesting Toril Bakken Kåven sametinget Nils Johan J. Gaup reindriftsnæringens representant Opplysninger om virksomheten og lokalisering Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) er et selvstendig rettssubjekt opprettet i medhold av Finnmarksloven. FeFo er lokalisert med hovedkontor i Lakselv og avdelingskontorer i Vadsø, Alta, Kirkenes, Nesseby og Karasjok. FeFo har grunnbokshjemmel til 96 % av grunnen i Finnmark fylke og dette utgjør ca km 2. Virksomheten omfatter bortfeste av grunn til bolig-, fritids- og næringsformål, utleie av grus- og mineralforekomster, utleie av vind- og vannfallrettigheter, salg av eiendom og aktiviteter knyttet til jakt og fiske, samt skogsvirksomhet. Styrets og kontrollkomiteens arbeid Styret, som er oppnevnt av Sametinget og Finnmark fylkesting, har i 2011 bestått av: l Harald Larssen, leder l Toril Bakken Kåven, nestleder l Lise Svenning l Inga Manndal l Klemet Erland Hætta l Nils Johan Gaup Det har i 2011 vært avholdt sju styremøter og behandlet 105 saker. Styret har behandlet ulike saker knyttet til FeFos virksomhet. I tillegg har styret i 2011 vedtatt et eget styre- og delegasjonsreglement for FeFo. Styret har i 2011 gjennomført to kontaktmøter med Sametinget og Finnmark fylkesting. Viktige tema for disse møtene har vært sluttføringen av arbeidet med strategisk plan og oppnevning av arbeidsgruppe som har utredet spørsmål knyttet til FeFos eierstrategier og overskuddsanvendelse. I tillegg til styret, har FeFo en kontrollkomite på tre medlemmer, som er oppnevnt av Sametinget, fylkestinget og Kongen. Kontrollkomiteen fører tilsyn med at FeFos virksomhet drives i tråd med Finnmarksloven og annen lovgivning. Det har vært gjennomført tre møter hvor styreprotokollene gjennomgås løpende. Komiteen har behandlet 14 saksnummer. Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og det bekreftes at disse forutsetninger er til stede. Redegjørelse for årsregnskapet Årsregnskapet viser et overskudd på 2,4 mill kr før skatt og 0,9 mill kr etter skatt. Dette resultatet ligger ca. 2,2 mill kr under budsjettert resultat før skatt har vært et normalt driftsår. Det har ikke vært noen store transaksjoner knyttet til salg av arealer. Prosjekter knyttet til forskning og utvikling innen småvilt er videreført i 2011 med kostnader til løpende utgifter på til sammen 0,3 mill kr. Ordningen «Grønne midler» som har som formål å gi tilskudd til friluftsliv og fysiske aktiviteter, er videreført. Det er tildelt til sammen 1,5 mill kr i tilskudd. Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av FeFos eiendeler, gjeld og resultat. Styret vedtar at årets overskudd på kr overføres annen egenkapital. Eierandeler i andre selskap Sammen med de øvrige sju aksjonærene har FeFo i 2011 foretatt ytterligere emisjon og kapitalforhøyelse på til sammen kr i Finnmark Kraft AS. FeFos eierandel i selskapet er på kr og utgjør fortsatt 12,5 %. I tillegg har FeFo datterselskapet FeFo Energi AS med 100 % eierandel. 24 Årsrapport 2011

25 Finansiell, markeds- og likviditetsrisiko FeFos finansielle risiko er knyttet til plassering av overskuddslikviditet. Plasseringen er gjort i produkter med lav risikoprofil. FeFo har ingen lånefinansiering og vurderer selskapets likvide stilling som sunn og god. Organisasjon, miljø og likestilling I 2011 har FeFo hatt 35 medarbeidere, fordelt på 17 kvinner og 18 menn. Styret består av tre kvinner og tre menn og kontrollkomiteen av to kvinner og en mann. Organisasjonen har jobbet aktivt med egen likestillingsplan som ble sluttført i De lovmessige pålegg for ansattes pensjon er ivaretatt. Sykefravær i FeFo har i 2011 vært på 4,1 %, som er noe lavere enn i Det har ikke vært registrert noen arbeidsrelaterte ulykker eller skader i FeFo løpet av FeFo er en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA). Ytre miljø FeFo driver ikke virksomhet i egen regi som i betydelig grad påvirker det ytre miljøet. Andre aktører, både kommersielle og ikke kommersielle, driver imidlertid virksomhet basert på FeFos ressurser som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljøet. FeFo har i 2011 hatt spesiell fokus på forurensende virksomhet på FeFos grunn, spesielt på eiendommer som festes bort. Dette arbeidet videreføres i FeFo har i 2011 bidratt økonomisk til to oppryddingsaksjoner i regi av kommuner. Skogsdrift drives i samsvar med allment anerkjente bærekraftlige prinsipper i skogbruket, og under oppsyn av den offentlige skogmyndigheten. Jakt og fiske kan medføre en negativ bestandsutvikling for vilt- og fiskebestander, selv om høstingen skjer i samsvar med offentlige reguleringer. For å sikre en bærekraftig høsting av småviltressursene, har FeFo innført et nytt forvaltningsregime som innebærer at man har bedre kontroll med beskatning og jakttrykk i de enkelte områder. Dette medførte at noen få jaktfelt ble stengt for tilreisende jegere høsten 2011 pga. høyt jakttrykk. FeFo har et nært samarbeid med Direktoratet for mineralforvaltning om tilsyn med virksomhet basert på FeFos mineralressurser, for å påse at virksomheten drives forsvarlig både miljømessige og sikkerhetsmessige. I 2011 har FeFo hatt spesiell fokus på massetak som disponeres av Statens vegvesen, men som det etter utskillelsen av Mesta har vært minimal aktivitet i. I mange av disse er det behov for både opprydding og nedlegging. Endret bruk av utmark Søknader om grunn som ikke er i tråd med kommunale arealplaner behandles iht. Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. I 2011 omfattet dette 31 saker. Av disse er sju innvilget, tre avslått og resten er under behandling. I all hovedsak dreier det seg om små arealer i form av enkelttomter til for eksempel bolig og naust eller arealer til nydyrking/tilleggsjord. I saker hvor det søkes om større areal til arealbruk som ikke er i tråd med gjeldende arealplan setter FeFo vilkår om utarbeidelse av reguleringsplan. FeFo forutsetter at forslagsstiller utarbeider planen i samsvar med Finnmarksloven 4 og Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. Klemet Erland Hætta sametinget Inga Manndal finnmark fylkesting Lise Svenning finnmark fylkesting Alta, den 11. april / tlf

26 revisjonsberetning Årsrapport 2010

27 årsregnskap 2011 ommen Finnmarkseiendommen Resultatregnskap Årsregnskap 2011 p Resultatregnskap Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum inntekter Lønnskostnad riftsmidler og Avskrivning immaterielle på eiendeler varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Driftsresultat Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad kattekostnadordinært resultat før skattekostnad ært resultat Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat ltatet Anvendelse av årsresultatet Annen egenkapital Sum anvendelse For komplett årsregnskap 2011: se / tlf

28 28 årsregnskap 2011 Finnmarkseiendommen Finnmarkseiendommen Finnmarkseiendommen Årsregnskap Finnmarkseiendommen Årsregnskap 2011 Balanse Finnmarkseiendommen 2011 Årsregnskap 2011 Årsregnskap 2011 Balanse Årsregnskap 2011 Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse EIENDELER EIENDELER EIENDELER Finnmarkseiendommen Årsregnskap 2011 EIENDELER EIENDELER EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler eiendeler Immaterielle Fallrettigheter Immaterielle eiendeler eiendeler Immaterielle Fallrettigheter eiendeler eiendeler Fallrettigheter Utsatt Fallrettigheter skattefordel Utsatt Fallrettigheter skattefordel Utsatt skattefordel Utsatt skattefordel Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Sum Utsatt immaterielle skattefordel eiendeler Sum immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Sum Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler Grunneiendommer Varige driftsmidler Grunneiendommer Varige Sum driftsmidler immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Bygninger Grunneiendommer Bygninger Grunneiendommer Grunneiendommer Driftsløsøre, Bygninger inventar, verktøy, Driftsløsøre, Bygninger kontormaskiner inventar, verktøy, og lignende kontormaskiner og lignende Bygninger Driftsløsøre, inventar, verktøy, Driftsløsøre, Varige kontormaskiner driftsmidler inventar, verktøy, og lignende kontormaskiner og lignende Driftsløsøre, Sum inventar, varige verktøy, driftsmidler kontormaskiner Sum Grunneiendommer varige driftsmidler og og lignende Sum varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Sum Sum varige Finansielle driftsmidler anleggsmidler Finansielle Bygninger anleggsmidler Investeringer Finansielle anleggsmidler i aksjer og Investeringer Finansielle Driftsløsøre, andeler anleggsmidler aksjer inventar, og andeler verktøy, kontormaskiner og 102 lignende Investeringer Forskuddbetalte i aksjer kostnader og Forskuddbetalte Investeringer andeler vedr. hyttefelt i aksjer kostnader og andeler vedr. hyttefelt Finansielle Andre Forskuddbetalte anleggsmidler fordringer kostnader Andre Forskuddbetalte vedr. fordringer hyttefelt kostnader vedr. hyttefelt Investeringer Andre i i aksjer fordringer og og andeler Andre fordringer Forskuddbetalte Sum varige driftsmidler Sum finansielle kostnader anleggsmidler vedr. Sum hyttefelt finansielle anleggsmidler Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Sum anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Sum anleggsmidler Sum Sum finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Omløpsmidler Investeringer i aksjer og andeler Omløpsmidler Omløpsmidler Sum Sum anleggsmidler Varer Varer Forskuddbetalte kostnader vedr. hyttefelt Varer Varer Fordringer Fordringer Andre fordringer Omløpsmidler Kundefordringer Fordringer Kundefordringer Fordringer Andre Kundefordringer Andre Kundefordringer fordringer Varer Andre fordringer Andre Sum fordringer finansielle anleggsmidler Fordringer Sum fordringer Sum fordringer Sum fordringer Sum fordringer Kundefordringer Investeringer Investeringer Sum anleggsmidler Andre fordringer Andre Investeringer markedsbaserte finansielle Andre Investeringer markedsbaserte instrumenter finansielle instrumenter Andre markedsbaserte finansielle Andre markedsbaserte instrumenter finansielle instrumenter Sum Sum fordringer Sum investeringer Sum Omløpsmidler investeringer Sum investeringer Sum investeringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter Bankinnskudd, Varer og lignende kontanter og lignende Andre markedsbaserte Bankinnskudd, finansielle kontanter Bankinnskudd, instrumenter og lignende kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum omløpsmidler Sum omløpsmidler Sum Fordringer omløpsmidler Sum Sum investeringer Sum eiendeler Sum eiendeler Kundefordringer Sum eiendeler Sum eiendeler Bankinnskudd, kontanter og og lignende Andre fordringer Sum Sum omløpsmidler Sum fordringer Sum Sum eiendeler Investeringer Andre markedsbaserte finansielle instrumenter Sum investeringer Årsrapport 2011