Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger. energieffektivitetsforskriften

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger. energieffektivitetsforskriften"

Transkript

1 Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger energieffektivitetsforskriften Norges vassdrags- og energidirektorat 2009

2 Dokument nr 11 Forskrift om energieffektivitet i bygninger Utgitt av: Redaktør: Norges vassdrags- og energidirektorat Olav Karstad Isachsen og Anne Cecilie L. Bondy Forfatter: Trykk: Opplag: Forsidefoto: NVEs hustrykkeri Sammendrag: Emneord: Energimerking, bygninger, tekniske anlegg, energibruk Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Juni 2009

3 Innhold Forord Innledning Bakgrunn Høringsinstansene Forslag til forskriftstekst og begrunnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser Forskriftens formål Bakgrunn Forslag til Forskriftens virkeområde Bakgrunn Forslag til Definisjoner Bakgrunn Forslag Kapittel 2. Energimerking av bygninger Plikt til å ha energiattest Bakgrunn Forslag til Energiattest ved salg av boliger eller bygninger Bakgrunn Forslag til Energiattest ved utleie av boliger eller bygning Bakgrunn Forslag til Oppføring av nye bygninger Bakgrunn Forslag til Krav til yrkesbygg over 1000 m Bakgrunn Forslag til Boliger og bygninger som er unntatt fra plikt til å ha energiattest Bakgrunn Forslag til Beregningsmåter for energiattesten Bakgrunn Forslag til Innholdet i energiattesten Bakgrunn Forslag til Registrering Bakgrunn...22

4 Forslag til Kapittel 3. Energivurdering av tekniske anlegg Energivurdering av tekniske anlegg Bakgrunn Forslag til Utarbeidelse av rapport Bakgrunn Forslag til Krav til gjennomføringen av energivurderingen Bakgrunn Forslag til Engangsvurdering av eldre varmeanlegg Bakgrunn Forslag til Registrering Bakgrunn Forslag til Kapittel 4. Kompetansekrav Kompetansekrav til å utføre energimerking Bakgrunn Forslag til Kompetansekrav til å utføre energivurdering Bakgrunn Forslag til Kapittel 5. Øvrige bestemmelser Register Bakgrunn Forslag til Overtredelsesgebyr Bakgrunn Forslag til Ikrafttredelse Bakgrunn Forsalg til bestemmelse Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til forskriftstekst Vedlegg Tekniske anlegg, oversikt over ordning, skjemaer og henvisning til maler... 38

5 Forord Norges vassdrags- og energidirektorat inviterer med dette til høring om forskriftene som regulerer den kommende energimerkeordningen for boliger og bygninger og de tilhørende ordningene for energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Denne saken har vært et langt lerret å bleke, og vi er derfor glad for å kunne beskrive den foreslåtte ordningen i detalj. Vårt utgangspunkt er at energimerking vil gi et viktig insentiv til aktørene i markedet for eiendom, varer og tjenester til å planlegge og investere for høyere energieffektivitet. NVE vil videreutvikle denne tjenesten slik at det blir lettere å få informasjon om hva som kan gjøres for energieffektivitet i boliger og bygninger. Forskriftene baserer seg på endringene i energiloven, vedtatt 24.april 2009, på grunnlag av Ot.prp. nr. 24 ( ) Om lov om endringer i lov 29.juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Lovforslaget var til høring i De samme instanser inviteres nå til å si sin mening om forskriftene. Parallelt med forskriftsarbeidet har NVE tatt i bruk Energimerkesystemet i pilotfase, slik at det har vært mulig for boligeiere å gjennomføre energimerking fra mars d.å.. I pilotfasen er det boligeiere i Trondheim og Elverum som utgjør målgruppen. Utover året vil dette systemet tas i bruk med større funksjonalitet og bredere målgrupper, dog hele tiden som en frivillig ordning. Erfaringene fra dette året vil, sammen med synspunkter fra høringen om forskriftene, i størst mulig grad brukes til å forbedre systemet frem til lov og forskrift trer i kraft. Vi ber om at kommentarer til dette forslaget sendes NVE innen 1.oktober NVE vil etter høringsfristens utløp vurdere de innkomne høringsuttalelsene og vedta forskriften med eventuelle endringer. Det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft 1.januar

6 6

7 1 Innledning I høringsdokumentet fremmes forslag til forskrift om energimerking av bygninger og regelmessig energivurdering av kjeler og klimaanlegg. Ordningen som innføres skal bidra til norsk gjennomføring av direktiv 2002/91/EF om energieffektivitet i bygninger (bygningsenergidirektivet). 1.1 Bakgrunn Forskriftsforslaget har hjemmel i energiloven 8-1 og 8-5, vedtatt , med ikrafttredelse Denne lovendringen er en del av den norske gjennomføringen av EUs bygningsenergidirektiv (2002/91/EF). Stortinget vedtok i 2003 at direktivet skulle gjennomføres i Norge (Innst. S. nr. 45( ). Ansvaret for gjennomføringen er delt mellom Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Endringen i energiloven og denne forskriften omhandler den del av direktivet som er Olje- og energidepartementets ansvar. Siden høsten 2004 har NVE, på oppdrag for Olje- og energidepartementet, utredet ulike alternativer for gjennomføringen og forberedt løsningen som er beskrevet i Ot. prp. nr. 24. Fra sommeren 2007 har en stor del av arbeidet vært å definere og beskrive ITløsningen med web-verktøy som er en forutsetning for at ordningen skal kunne etableres. En del av IT-løsningen er i mars 2009 tatt i bruk i pilotfase. Resten av dette året vil være en gradvis utvikling og lansering av løsningen, med tanke på at plikten til energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg skal kunne tre i kraft fra Forslaget til forskrift er en konkretisering av lovens kapittel 8 om energitilstand i bygninger og skal gi de rammer som er nødvendige for at plikten til energimerking og energivurdering skal kunne oppfylles på en rasjonell måte og slik at resultatet er til nytte for både eiere og samfunnet som helhet. 2 Høringsinstansene Adapt consulting Adax Anticimex Arkitektbedriftene i Norge Arkitektbedriftene i Norge Asplan Viak Astma- og Allergiforbund 7

8 Avantor Backegruppen AS Boligprodusentenes Forening Byggekostnadsprogrammet Byggemiljø Byggenæringens Landsforening (BNL) Byggevareindustriens Forening Byggmesterforbundet Choice Hotels Civitas AS Datatilsynet Det norske Veritas Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Ecobox NAL ECON Analyse AS Elverum kommune Energibedriftenes Landsforening Energibrukerne Enova SF Ensi AS Entra Eiendom AS Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) Erichsen og Horgen AS Feiemesternes landsforening Forbrukerrådet Foreningen Næringseiendom Foreningen Næringseiendom Forsvarsbygg Geelmuyden Kiese Glava AS GRIP senter 8

9 Grønn Byggallianse Grønn hverdag Gunnar Karlsen AS Helsedirektoratet Husbanken Huseiernes Landsforbund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo Innovasjon Norge KanEnergi AS Kommunenes Sentralforbund Krogsveen AS Kulde- og Varmepumpeentreprenørenes Landsforening (KELF) Lyskultur Mesterhus Norge Meteorologisk institutt Miljøstiftelsen Bellona MMI Multiconsult AS Natur og Ungdom Norges Norconsult AS Norges bygg- og eiendomsforening Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) Norges Eiendomsmeglerforbund Norges Forskningsråd Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) Norges Naturvernforbund Norges Takseringsforbund Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Norsk Akkreditering Norsk Bioenergiforening (NOBIO) Norsk eiendomsinformasjon 9

10 Norsk elvarmeforening Norsk Energi Norsk Fjernvarme Norsk innemiljøorganisasjon Norsk kommunalteknisk forening Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Solenergiforening Norsk Teknologi Norsk varmepumpeforening Norsk varmteknisk forening Norsk VVS Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening (NVEF) Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Norske arkitekters landsforbund Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS Norske Trevarefabrikkers Landsforbund NTL Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Olav Thon gruppen Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) PBL 2000 Rambøll Norge AS Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) Samtlige departementer Samtlige fylkeskommuner Samtlige fylkesmenn Selvaagbygg Siemens ASA SINTEF Byggforsk SINTEF Energiforskning Siste Skrik AS Software innovation 10

11 Standard Norge Statens bygningstekniske etat (BE) Statens forurensningstilsyn (SFT) Statens kartverk Statistisk sentralbyrå Statsbygg Stiftelsen byggsertifisering Stiftelsen miljømerking Stiftelsen returgass Stiftelsen Vekst Takentreprenørenes Forening (TEF) Teknisk Ukeblad Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO) Teknisk-Naturvitenskaplig Forening (TEKNA) Treindustrien Trondheim kommune Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund YIT ZERO 3 Forslag til forskriftstekst og begrunnelse 3.1 Kapittel 1. Innledende bestemmelser Forskriftens formål Bakgrunn Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg skal bidra til mer kunnskap og oppmerksomhet om energibruken i bygningsmassen, noe som igjen vil kunne føre til større interesse for å gjennomføre konkrete effektiviseringstiltak, og gi en riktigere verdsetting av bygninger når disse selges eller leies ut. Bygningseiere, leietakere og andre aktører i eiendomsmarkedet skal sikres grunnleggende informasjon om energitilstanden i bygningen. Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer energieffektivt og dermed redusere anleggets miljøbelasting. 11

12 Forslag til 1 Formålet med denne forskriften er å gi informasjon til markedet om bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete effektiviseringstiltak, og gi en riktigere verdsetting av bygninger når disse selges eller leies ut. Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning Forskriftens virkeområde Bakgrunn Energimerking skal gjelde alle boliger og bygninger. Det betyr at for eksempel yrkesbygninger, eneboliger, leiligheter og rekkehus faller inn under ordningen. Virkeområdet blir negativt avgrenset ved unntakene, jf. forskriftsutkastet 9. Bygningseiere som ikke har plikt til å foreta energimerking kan likevel legge inn dokumentasjon fra egen bygning og få en energiattest hvis de ønsker det. For noen bygningskategorier vil likevel energimerkesystemet ikke være godt egnet. For eksempel er det gitt unntak fra merkeplikten for visse industribygninger og driftsbygninger i landbruket. Energibruk i slike bygninger vil være svært avhengig av hvilken virksomhet som drives i bygningen, og rangeringen av energitilstanden kan dermed bli tilfeldig. Energivurdering av tekniske anlegg i bygninger har som formål å stimulere til energieffektiv installasjon, drift og vedlikehold. Plikten til energivurdering er begrenset til anlegg av en viss størrelse i bygninger og boliger som måtte ha slike anlegg. Forskriften kan ikke fravikes ved avtale. En selger og en kjøper kan for eksempel ikke avtale seg i mellom at det ikke skal fremlegges energiattest ved salg Forslag til 2 Denne forskrift regulerer energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i boliger og bygninger, hvis ikke noe annet er fastsatt. Denne forskriften kan ikke fravikes ved avtale Definisjoner Bakgrunn Med bygning menes en konstruksjon med tak og vegger som er varig forbundet med grunnen, der det brukes energi for å påvirke inneklimaet. Som bygning regnes også del av slik konstruksjon som er utformet eller endret for separat bruk. Kravet om at bygningen skal være varig forbundet med grunnen, tilsvarer vilkåret i avhendingsloven 1-1 første ledd, annet punktum. I vilkåret ligger det et krav både til styrken og til faktisk forbindelse. Kravet til faktisk forbindelse innebærer at bygninger og innretninger som lett kan tas bort, uten at det innebærer stort verditap, faller utenfor loven. Konstruksjoner som ikke oppfyller lovens krav vil for eksempel være mobile innretninger som vanlige campingvogner. Også mer permanent plasserte innretninger, som for eksempel brakker og bobilhjem, faller utenfor. 12

13 Bygninger som ikke har noen form for oppvarming, som for eksempel uisolerte garasjer, boder av forskjellige slag og lekestuer, faller utenfor lovens virkeområde. Yrkesbygg omfatter både private og offentlige bygg. Alle bygninger, uavhengig av eierform er ment omfattet av forskriften, så sant de ikke er spesifikt unntatt i forskriftsutkastet 9. Med bolig menes en bygning eller del av en bygning som utgjør en egen boenhet, for eksempel leiligheter. Med teknisk anlegg menes kjeler som oppvarmes med fossilt brensel, varmeanlegg og klimaanlegg i bygninger. Med kjel menes en kombinasjon av kjelbeholder, brenner, pumpe og automatikk som er konstruert for å overføre forbrenningsvarme til et vann- eller luftbasert oppvarmingssystem. Et eksempel er en kjel i forbindelse med oljefyringsanlegg. Med varmeanlegg tilknyttet en kjel, menes kjelanlegget sammen med varmedistribusjonsanlegget. Med klimaanlegg menes en kombinasjon av alle komponenter som er nødvendige for en form for luftbehandling, hvor temperaturen kontrolleres eller senkes, samt anlegg med regulering av ventilasjon, fukt og luftrensing. Klimaanlegg omfatter både kjøleanlegg og rene ventilasjonsanlegg. Kravet om å legge fram energiattest før avtale om salg blir inngått er i utgangspunktet pålagt eieren av bygningen. Hvem som er eier vil normalt gå frem av grunnboken. Det kan likevel tenkes at det er en annen som reelt eier bygningen enn det som fremgår av grunnboken. Den reelle eieren vil da være ansvarlig. Dette må løses ut fra alminnelige privatrettslige regler. Det er likevel presisert i forskriftsutkastet at det med eier av bolig menes alle private og juridiske personer som har rett til å disponere over eneboliger, leiligheter og rekkehus til boligformål, med unntak av disposisjonsrett som følger av leieavtale Forslag 3 Med bygning menes i denne forskrift: en konstruksjon med tak og vegger som er varig forbundet med grunnen, der det brukes energi for å påvirke inneklimaet. Som bygning regnes også del av slik konstruksjon som er utformet eller endret for separat bruk. Med bolig menes en bygning eller del av en bygning som utgjør en egen boenhet. Med tekniske anlegg menes i denne forskrift: kjeler som oppvarmes med fossilt brensel, varmeanlegg med kjeler og klimaanlegg i bygninger. Med kjeler menes en kombinasjon av kjelbeholder, brenner, pumpe og automatikk som er konstruert for å overføre forbrenningsvarme til et vann- eller luftbasert oppvarmingssystem. Med varmeanlegg tilknyttet en kjel, menes kjelanlegget sammen med varmedistribusjonsanlegget. 13

14 Med klimaanlegg menes en kombinasjon av alle komponenter som er nødvendige for en form for luftbehandling, hvor temperaturen kontrolleres eller senkes, samt anlegg med regulering av ventilasjon, fukt og luftrensing. Med eier av bolig menes alle private og juridiske personer som har rett til å disponere over eneboliger, leiligheter og rekkehus til boligformål, med unntak av disposisjonsrett som følger av leieavtale. Som eier av bolig regnes blant annet: - den som har grunnbokshjemmel som eier av boligen, jf. lov om tinglysing av 7. juni 1935 nr eier av sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen, jf. lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr andelseier, jf. lov om burettslag av 6. juni 2003 nr , - andelseier, jf. lov om bustadbyggjelag av 6. juni 2003 nr , - eier av aksje med tilknyttet borett, jf. lov om borettslag av 6. juni 2003 nr Kapittel 2. Energimerking av bygninger Plikt til å ha energiattest Bakgrunn Eieren skal sørge for at en bolig eller bygning har en energiattest i tilfeller som nevnt i forskriftsutkastet 5-9. For vurdering av hvem som er eier vises til punkt Dersom en eiendom består av flere enkeltbygninger, må hver enkelt bygning energimerkes. Der en enkeltbygning består av flere enheter, er det boligene enkeltvis som er objektet, dvs. hver leilighet i en boligblokk. Energiattesten er gyldig i 10 år forutsatt at det ikke er tatt ut en ny attest til erstatning. Ved salg eller utleie av bygninger flere ganger i løpet av en 10-årsperiode, kan dermed den samme energiattesten benyttes. For at energiattesten skal være mest mulig dekkende for boligens eller bygningens stand, bør likevel energiattesten være så oppdatert som mulig. Dersom det er gjennomført bygningsmessige endringer, så vil det kunne påvirke energitilstanden. Likeså kan det være endringer i byggeforskriftenes energikrav som innebærer at karakterskalaen blir justert. Energiattesten skal representere bygningen slik den står Forslag til 4 Eieren skal sørge for at en bolig eller bygning har en energiattest i tilfeller som nevnt i 5-9. Energiattesten skal bestå av et energimerke, en tiltaksliste for energisparetiltak, et oppvarmingsmerke og dokumentasjon av de faktiske opplysningene utregningen bygger på. Energiattesten er gyldig i 10 år fra dato for utstedelse, eller inntil ny energiattest er utstedt. 14

15 Energiattest ved salg av boliger eller bygninger Bakgrunn Kravet etter første ledd om å legge frem energiattest før avtale om salg blir inngått, er pålagt eieren av boligen eller bygningen. Eieren av en bolig eller bygning kan likevel når som helst utferdige en energiattest og plikten inntrer først ved salg av boligen eller bygningen. Formålet med bestemmelsen er å sikre at informasjonen i energiattesten er tilgjengelig for kjøper før kjøper fatter en beslutning. Med en slik bestemmelse vil man stimulere til at energiattesten blir en ordinær del av det materialet som legges frem i forbindelse med salg av boliger og bygninger. I de tilfeller selger ikke legger frem en energiattest før avtale inngås, vil dette kunne være en mangel som kan gi kjøper grunnlag for misligholdsbeføyelser etter privatrettslige regler. Dersom salget blir markedsført, skal energimerket være en del av markedsføringen. Typisk kan energimerket gjengis i prospekter og annen informasjon som utarbeides for salget. Kravet til å fremlegge energiattest gjelder bare ved overdragelser med grunnlag i frivillig salg. Reglene har dermed et snevrere anvendelsesområde enn avhendingsloven som gjelder for overdragelse som følge av frivillig salg, bytte eller gave, jf. avhendingsloven 1-1. Det foreligger heller ikke krav til å fremlegge energiattest ved eiendomsoverføring ved for eksempel tvangssalg, arv eller odel. Kravet gjelder også for salg av hytter og fritidsboliger Forslag til 5 Eieren av boligen eller bygningen skal legge frem energiattest for kjøper, før avtale om salg av boligen eller bygningen blir inngått. Dersom salget av bygningen markedsføres, skal energimerket være en del av denne markedsføringen. Bestemmelsen gjelder kun ved frivillig salg Energiattest ved utleie av boliger eller bygning Bakgrunn Plikten til å fremlegge energiattest ved utleie gjelder i utgangspunktet for avtaler om utleie av boliger og bygninger som er omfattet av husleieloven. Husleieloven gjelder leieavtaler om bruksrett til husrom mot vederlag, jf. husleieloven 1-1 første ledd. Begrepet husrom i husleieloven 1-1 er videre enn begrepet bygning slik det er definert i bygningsenergidirektivet artikkel 2 nr. 1, og kravet vil derfor ikke gjelde for alle avtaler om leie av husrom etter husleieloven, jf. unntakene i forskriftsutkastet 9. Plikten til å fremlegge energiattest ved utleie går derimot lengre enn husleielovens 1-1 bestemmelse om hvem husleieloven gjelder for. Direktivet åpner for at boliger som benyttes i høyden fire måneder i året kan unntas kravet om å legge frem energiattest. Utleie av boliger i en kortere periode enn fire måneder er dermed unntatt kravet om å fremlegge energiattest. Dersom utleie, eventuelt inkludert egen bruk av boligen strekker seg utover fire måneder vil boligen derimot omfattes av plikten. Utleier kan uansett på frivillig basis benytte energimerking i sin markedsføring. Ettersom alle yrkesbygg over 15

16 1000 m 2 skal energimerkes, vil for eksempel de fleste hotell hvor rom er midlertidig til utleie være energimerket, jf. 8. Dersom utleie blir markedsført, skal energimerket være en del av markedsføringen. Typisk skal energimerket gjengis i prospekter og annen informasjon som utarbeides for leieforholdet Forslag til 6 Eier skal legge frem energiattest for leietaker før avtale om utleie av boligen eller bygningen blir inngått. Dersom utleie av boligen eller bygningen markedsføres, skal energimerket være en del av denne markedsføringen. Bestemmelsen gjelder ikke for utleie av bolig og fritidsbolig som blir benyttet mindre enn fire måneder i året Oppføring av nye bygninger Bakgrunn Eieren av en bolig eller bygning skal sørge for at boligen eller bygningen har en energiattest ved salg eller ferdigstillelse. Dersom en eksisterende bolig eller bygning er ombygget etter plan- og bygningsloven 31-2 om hovedombygging, vil denne boligen eller bygningen likestilles med en ny bolig eller bygning. Mange nye boliger og bygninger selges fra utbygger til den som skal bruke boligen eller bygningen. Slikt salg utløser merkeplikten etter forskriftsutkastet 5. I de tilfellene hvor en bolig eller bygning ikke er gjenstand for salg, gjelder etter denne paragraf merkeplikten før ferdigstillelse. Plikten innebærer at utbygger gjennomfører energimerking og at energiattesten oversendes byggesaksmyndigheten senest i forbindelse med søknad om ferdigstillelse. Merking av nye boliger og bygninger kan i mange tilfelle være aktuelt før boligen eller bygningen er ferdig, for eksempel på bakgrunn av et prosjekt under utvikling. Energiattesten forutsettes da laget på bakgrunn av den prosjekterte eller planlagte boligen eller bygningen. Dersom prosjektet endres frem til ferdigstillelse plikter utbygger å utferdige en endelig energiattest som representerer boligen eller bygningen slik den er ved ferdigstillelsen. I og med at det for nybygg finnes detaljerte opplysninger om byggemåte og materialer, er det naturlig at slike bygg merkes på et detaljert nivå og i sammenheng med at byggeprosjektet blir energiberegnet i forhold til byggeforskriftenes krav. Bestemmelsen medfører ingen krav i forhold til plan- og bygningsloven. Brudd på bestemmelsen vil medføre sanksjonsmuligheter etter denne loven Forslag til 7 Eieren skal legge frem gyldig energiattest for nyoppført bolig eller bygning før ferdigattest etter lov av 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov (pbl) er utferdiget. Likestilt med nyoppført bolig eller bygning er hovedombygning av eksisterende bolig eller bygning, jf. pbl 87 nr 2 bokstav a. 16

17 Krav til yrkesbygg over 1000 m Bakgrunn Det stilles spesielle krav til yrkesbygninger over 1000 m 2. Slike bygninger skal alltid ha en gyldig energiattest. Det vil si at de må energimerkes minimum hvert tiende år. Det stilles ikke krav til energimerking av yrkesbygninger under 1000 m 2 med mindre disse på ordinære markedsvilkår selges, leies ut eller er nye, jf For yrkesbygninger med et samlet bruksareal på mer enn 1000 m 2 skal eieren sørge for at et sammendrag av gyldig energiattest for bygningen plasseres synlig for brukerne av bygningen. Typisk betyr dette at energimerket skal henges synlig i resepsjonen eller hovedinngangen for bygningen. Dersom bygningen har flere innganger skal energimerket plasseres der det er størst trafikk. Dersom en bygning brukes for mange ulike formål, skal energimerket som et minimum plasseres der annen offentlig informasjon om bygningen, er plassert. Kravet om å ha et synlig energimerke gjelder likevel ikke enkeltforretninger i større forretningsbygg. For yrkesbygg som er sammensatt av deler som tilhører ulike bygningskategorier, skal hver del merkes for seg. For eksempel skal en bygning med forretninger i første etasje og kontorer i etasjene over ha en energiattest for forretningsdelen og en for kontordelen. Arealgrensen gjelder for bygningen som helhet. Arealgrensen på 1000 m 2 referer seg til oppvarmet bruksareal. Bruksareal er det areal som ligger innenfor bygningens yttervegger. Sjakter, kanaler, skillevegger osv. inngår i bruksarealet. Areal som ikke er varmet opp, skal ikke regnes med i vurderingen av om en bygning ligger over arealgrensen Forslag til 8 Yrkesbygg over 1000 m 2 skal ha en energiattest. Energimerkingen skal være gjennomført innen to år etter at forskriften trer i kraft. Energimerket er gyldig i ti år fra dato for utstedelse, eller inntil ny energiattest er utstedt. Yrkesbygning over 1000 m 2 skal ha en energiattest eller et sammendrag av denne, synlig oppslått for brukerne av bygningen Boliger og bygninger som er unntatt fra plikt til å ha energiattest Bakgrunn For kravet om energimerking av bolig har det vært behov for en nedre grense mot garasjer, skur og lignende. Forskriftsutkastets 9 fastsetter at frittstående bygninger eller boliger mindre enn 50 m 2 ikke skal energimerkes. Plikten til å energimerke inntrer således ved samme arealgrense som er innført for energikrav etter forskrift om krav til byggverk og produkter i byggverk 22. januar 1997 nr. 33 (TEK). Eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål unntas fra merkeplikten. Dette kan for eksempel være eldre kirkebygninger. Slike bygninger vil være krevende å energimerke fordi det er store forskjeller med hensyn til byggekonstruksjoner og utforming. Det kan dessuten være vanskelig å gjennomføre energibesparende tiltak i for eksempel eldre kirker fordi det kulturhistorisk vil være av 17

18 stor interesse å holde på bygningens opprinnelige karakter og unike utforming. Tilsvarende vil kunne gjelde for museumsbygninger og andre bygninger av kulturhistorisk verdi. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om bygningen er egnet for energimerking. En arbeidskirke og menighetshus vil for eksempel i de fleste tilfeller kunne energimerkes. Bygninger som er offisielt vernet unntas fra merkeplikten. Energibesparende tiltak for slike bygninger ville kunne medføre at verneverdiene reduseres. Frivillig energimerking kan likevel være et bidrag til bevissthet om energibruk også i bygninger som er unntatt fra merkeplikten. Driftsbygninger i landbruket, industrianlegg og verksteder i noen tilfeller unntas fra merkeplikten. Energibruken kan være stor i industribygninger og enkelte landbruksbygninger. Bygningene er imidlertid svært ulike både i utforming og funksjon og energibruken avgjøres i hovedsak av den virksomhet eller prosess som foregår i bygningen. Merkeplikten gjelder likevel for lette industribygninger hvor energibruk ikke i vesentlig grad er styrt av den aktuelle prosessen. Dersom over halvparten av det samlede areal i en bygning brukes til formål som nevnt i forskriftsutkastet 9, er bygningen som helhet unntatt fra kravet om energimerking. Dersom overdragelse av bygning eller bolig skjer med henblikk på nedrivning, vil det ikke være hensiktsmessig å kreve at bygningen eller boligen energimerkes Forslag til 9 Dersom forskriften her ikke sier noe annet, gjelder ikke forskriften for: a) frittstående bygninger, boliger eller selvstendig enhet i bolig,, med bruksareal mindre enn 50m 2 b) selvstendig enhet i yrkesbygg hvor flere enheter har felles varmeanlegg c) eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål d) vernede bygninger, jf lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner og plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr nr. 6 e) museumsbygninger og andre bygninger av kulturhistorisk verdi f) driftsbygninger i landbruket g) industrianlegg og verksteder der energibruken er avhengig av den aktuelle prosessen h) bygning eller bolig som etter avtale selges for nedrivning Beregningsmåter for energiattesten Bakgrunn Beregningen av bygningens energitilstand vil i hovedsak skje i tråd med NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data, og på den måten sikre at de 18

19

20 for energimengde som ligger nærmest det som en etter et standardisert bruksmønster må påregne å kjøpe. De sentrale forutsetningene og grenseverdiene for beregningen skal offentliggjøres, slik at man i hovedsak kan vite hva som blir lagt til grunn for utregningene. I første rekke vil disse forutsetningene og grenseverdiene bli publisert på NVE vil kunne revidere disse forutsetningene på bakgrunn av utvikling i markedet eller andre forhold som skaper behov for revisjon. Endringene skal ta hensyn til behovet for kontinuitet i ordningen og forutsetninger for beregningene. NVE skal videre ha kontroll med hvilke forutsetninger som til enhver tid har vært gjeldende, slik at beregninger for historiske energiattester kan gjenskapes. Bruken av NVEs energimerkesystem vil sikre at utstedelsen av energiattesten skjer fra ett sted og at attestene lagres i en felles database. NVEs energimerkesystem vil gi brukerne mulighet til å registrere data på forskjellig nivå. De enkleste nivåene for registrering av data vil være forbeholdt boliger og enkle bygninger. For mer kompliserte bygninger, f.eks. der ventilasjonskjøling er aktuelt, vil det være krav til betydelig mer detaljerte data. For slike bygninger vil brukere ha valget mellom å rapportere de data som energimerkesystemet krever for en detaljert beregning, eller å bruke egne beregningsverktøy som også kan godtgjøres å beregne i henhold til NS I det siste tilfellet vil det være resultatet av beregningen som rapporteres til energimerkesystemet, som i sin tur beregner karakter og utsteder energiattest Forslag til 10 Energiattesten skal beregnes i samsvar med NS Vurderingsgrunnlaget for bygningens energitilstand er levert energi. Ytterligere sentrale forutsetninger og grenseverdier for beregningen fastsettes av NVE. Sentrale forutsetningene og grenseverdier for beregningen skal offentliggjøres. Utstedelse av energiattesten skjer med NVEs energimerkesystem. Andre beregningssystemer kan benyttes til registrering av informasjon og beregning, så fremt disse kan beregne energitilstanden i samsvar med NS 3031, er validert i henhold til denne standarden og kan overføre de nødvendige data til NVEs energimerkesystem. Ved bruk av eksterne systemer skal eier kunne legge frem dokumentasjon av grunnlaget for beregningen på forespørsel fra tilsynsmyndigheten eller i forbindelse med markedsføring Innholdet i energiattesten Bakgrunn Energiattesten gir en samlet fremstilling av de egenskaper ved bygningen, oppvarmingsløsningen og ventilasjonssystemet som har størst betydning for bygningens behov for levert energi ved et standardisert bruksmønster. Energimerket skal være en visuell fremstilling av bygningens energitilstand tilsvarende den som gjelder for merking av hvitevarer, og gir en indikasjon på om den aktuelle bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre bygninger. Pilens lengde og farge, sammen med bokstavkarakteren, indikerer karakteren. Bygninger som oppfyller gjeldende byggeforskrifters energikrav vil normalt få karakteren C eller D. 20

21 Karakterene A og B er dermed forbeholdt bygninger med en bedre energitilstand. Karakteren A kan ikke gis uten at det kan dokumenteres at det er gjennomført tetthetskontroll i henhold til NS-EN Denne standarden er det også vist til i NS Som et supplement til energimerket vil et oppvarmingsmerke gi en indikasjon på oppvarmingssystemets mulighet til å bidra til myndighetenes energiomlegging. Boligen eller bygningen vil rangeres på en skala med fem trinn etter en beregning i NVEs energimerkesystem og med vektingsfaktorer tilpasset formålet med oppvarmingsmerket. Godt oppvarmingsmerke gis til boliger eller bygninger som er energieffektivt bygget og med et system for rom- og tappevannoppvarming som er basert på fornybar energi. Oppvarming basert på fossilt brensel eller elektrisitet vil normalt gi et dårligere merke. Tiltakslisten skal gi en oversikt over energieffektiviseringstiltak som kan bidra til en mer energieffektiv drift og bedret energitilstand i bygningen. Tiltakene skal være mest mulig konkrete. Der en ekspert har gjennomført energimerkingen, vil tiltakslisten være basert på dennes skjønn. Ved selvangivelse uten ekspert, vil tiltakslisten bli generert i Energimerkesystemet ut fra de data som er registrert. Formålet med tiltakslisten er å gi eieren indikasjon på hva som synes å være aktuelle tiltak, disse må imidlertid vurderes helt konkret i det enkelte tilfelle for å fastslå kostnad, energieffekt og konsekvenser for fukt, inneklima m.m. Sammendraget av data som er registrert om boligen eller bygningen er en viktig dokumentasjon av grunnlaget for energimerket. I energiattesten vil et utvalg av grunnlagsdata være skrevet inn. Eier av bolig eller bygning vil kunne gå gjennom alle data som er registrert i NVEs database ved å hente opp den aktuelle energiattesten i Energimerkesystemet. Eieren er ansvarlig for at opplysningene er riktige. En kjøper eller leietaker som finner åpenbart uriktige opplysninger vil kunne stille selger eller utleier ansvarlig for dette Forslag til 11 Energiattesten skal inneholde: a) Et energimerke som skal gjengi resultatet av beregningen etter 10 i form av en skala fra A til G, hvor A er beste karakter. Karakteren gir en indikasjon på om boligen eller bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre boliger og bygninger innen samme bygningskategori. Karakter A kan ikke gis uten at det er gjennomført tetthetskontroll av bygningen. b) En tiltaksliste som skal gi oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak c) Et oppvarmingsmerke, som skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke varmebehovet i bygg med andre energikilder enn strøm, olje og gass. d) Dokumentasjon av de mest sentrale faktiske opplysninger utregningen bygger på. 21

22 Registrering Bakgrunn Eieren av boligen eller bygningen er ansvarlig for at nødvendig og korrekt informasjon blir registrert i energimerkesystemet slik at energiattest kan utstedes av NVE. Eieren kan utpeke en annen til å foreta registreringen, men eieren vil stå ansvarlig for at registreringen er foretatt. Slik delegering kan gjøres ved å la en annen person eller virksomhet få tilgang til boligen eller bygningen i energimerkesystemet. Det er likevel eieren som står ansvarlig for at opplysningene som er registrert om boligen eller bygningen er riktig. Ved at plikten også omfatter et ansvar for at informasjonen er korrekt, vil bevisst feilregistrering fra eiers side kunne utløse overtredelsesgebyr (se forslag til tilføyelse i 21) i tillegg til ordinære sivile reaksjoner som utløses ifbm eiendomsoverdragelser. Gyldig energiattest kan kun utstedes av NVEs energimerkesystem. Hva som er nødvendig informasjon er derfor bestemt av kravene som stilles i dette systemet. For boliger vil det være mulig å gjennomføre en svært enkel dataregistrering, men det er også mulig å gå lenger i å oppgi detaljer. For nye boliger er det naturlig at detaljerte data fra prosjekteringen blir benyttet, enten i eksternt beregningsprogram eller i energimerkesystemet. Dette vil gi en mer presis energiberegning og vil være en forutsetning for å oppnå de beste karakterene på skalaen. For yrkesbygg vil det stilles krav om kompetanse og en mer detaljert angivelse av data. Ekspertene vil ha valget mellom å registrere data som grunnlag for beregning i energimerkesystemet, eller å gjennomføre energiberegning i et eksternt beregningsverktøy for så å avgi resultatet av beregningen til energimerkesystemet. Energimerkesystemet fastsetter så karakter og utsteder energiattesten. Kompetansekravet refererer seg til den som eieren utpeker eller eieren selv, dersom eieren selv skal foreta registreringen Forslag til 12 Eieren av en bolig eller bygning plikter å sørge for at nødvendig og korrekt informasjon blir registrert i energimerkesystemet slik at energiattest kan utstedes av NVE, jf. 17. Registreringen gjøres av eieren selv eller den eieren gir fullmakt. Den som gjennomfører registreringen av yrkesbygg, skal tilfredsstille de kompetansekrav som stilles i Kapittel 3. Energivurdering av tekniske anlegg Energivurdering av tekniske anlegg Bakgrunn Energivurdering av tekniske anlegg er ordninger som er supplerende til energimerkeordningen. Energivurdering av tekniske anlegg har som hovedformål å stimulere til større energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold. 22

23 Kravet til energivurdering av tekniske anlegg er begrenset til anlegg over en viss størrelse. Bygninger som er unntatt fra plikten til energimerking er også unntatt fra plikten til energivurdering, jf. forskriftsutkastet 9. Energivurdering av tekniske anlegg omfatter tre ulike ordninger: 1. Energivurdering av kjelanlegg omfatter kjelanlegg som varmes opp med fossilt brensel. 2. Engangs energivurdering av varmeanlegg omfatter både kjeler og tilhørende varmedistribusjonssystem der kjelen er eldre enn 15 år og fyres med fossilt brensel. 3. Energivurdering av klimaanlegg omfatter kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg og kombinasjoner av disse. De fleste kjeler og klimaanlegg er gjenstand for vurdering og vedlikehold også i dag. Energivurderingen vil ta opp i seg elementer fra eksisterende ordninger som f.eks. Effektiv Oljefyring, men ordningen vil medføre at en rekke anlegg som ikke har vært tilfredsstillende kontrollert nå vil bli det. Målet er at energivurderingen skal inngå i et normalt ettersyn- og vedlikeholdsprogram for disse anleggene. Normalt vil det være ønskelig med hyppigere kontroll av anleggene enn det som denne forskriften medfører. Rapporten fra energivurdering av anleggene er primært et dokument for eieren av anleggene og hans eventuelle dokumentasjon overfor tredjepart. Rapporten skal likevel registreres i NVEs energimerkesystem som en oppfyllelse av plikten. Dette gjør også rapporten tilgjengelig for eieren, eller senere eiere, i ettertid. Eieren har ansvar for at energivurderingen blir gjennomført, men kan gi tredjepart i oppdrag å utføre energivurderingen. Forskriftsutkastet 14 beskriver det minimum som skal inngå i rapporten. NVE vil gjøre tilgjengelig en mal for hvordan data bør registreres, jf. vedlegg 1-5. Malen vil være i form av et regneark som fritt kan brukes for formålet. NVE vil i tillegg gi skriftlig veiledning for utfylling av dette. Energivurdering av kjeler og engangs energivurdering av varmeanlegg er delvis overlappende. Det vil derfor være hensiktsmessig å utføre disse samtidig. Videre er det et betydelig sammenfall mellom vurderingene av et teknisk anleggs tilpasning og dimensjonering for en bygning og de vurderingene som er nødvendig for å gjennomføre energimerking av bygningen. Det vil derfor også her være rasjonelt å legge opp til samordning av disse oppgavene. Gjennom energimerkesystemets database vil man ha tilgang til historiske rapporter fra energivurdering når energimerking gjennomføres og vise versa. Energivurderingen krever at det er installert og tatt i bruk måleutstyr på noen anlegg. Slikt måleutstyr er vanlig for nye anlegg, men kan være nødvendig å installere for eldre anlegg. For nærmere informasjon om bakgrunnen for behov for kontroll av tekniske anlegg vises til Ot.prp. nr. 24 punkt

24 Forslag til 13 Eieren plikter å gjennomføre en regelmessig energivurdering av tekniske anlegg når det i bygninger er: a) en kjel med fossilt brensel har en nominell nytteeffekt på over 20 kw, eller b) et klimaanlegg med en nominell effekt på over 12 kw. Energivurderingen (a og b) skal gjennomføres hvert fjerde år for bygninger med nevnte anlegg. For kjeler med effekt over 100 kw og som fyres med olje skal energivurderingen gjennomføres hvert andre år. Eier av kjeler med effekt over 100 kw må ha installert brenselsmengdemåler og varmemåler på anlegget. Eieren av klimaanlegg med effekt over 100 kw må ha installert energimåler på anlegget Utarbeidelse av rapport Bakgrunn Energivurderingen skal dokumenteres i en rapport som inngår i eierens dokumentasjon av sitt anlegg. Rapporten skal også registreres i NVEs energimerkesystem. Rapporten skal blant annet bestå av rapport om anleggets tilstand og en tiltaksliste over hva som er aktuelle forbedringstiltak. NVE vil på sine nettsider gjøre tilgjengelig en mal for gjennomføring av energivurdering etter de tre aktuelle ordningene. Malen vil bestå av et regneark som kan lastes ned og brukes fritt på lokale datamaskiner, og en veiledning for bruken av dette, jf. vedlegg 1-5. Bruken av denne malen vil sikre at plikten etter denne forskriften er oppfylt og vil gjøre det enkelt å sammenligne data fra ulike anlegg. Dersom eieren har, og ønsker å bruke, andre verktøy for samme formål, er det adgang til det såfremt dette sikrer en registrering av data i henhold til forskriftskravet, og vurdering av disse. Også med andre formater for rapportering, skal data og vurderinger gis på sammenlignbart nivå med NVEs mal. Når det er vunnet mer erfaring med ordningene, vil NVE vurdere å gjøre de aktuelle skjemaene obligatoriske ved energivurderingen Forslag til 14 Eieren skal utarbeide en rapport etter energivurderingen av tekniske anlegg. Eieren plikter på forespørsel fra NVE og interesserte kjøpere eller leietakere å vise frem rapporten. Rapporten fra energivurderingen skal minimum ha følgende innhold: a) bygningsidentifikasjon, herunder navn på eier b) anleggsbeskrivelse c) sammendrag av energivurderingen med angivelse av avvik fra normalsituasjonen. Energivurderingen skal omfatte tekniske data, dokumentasjon av anlegget og dets driftsopplegg, anleggets funksjon og dimensjonering d) dokumentasjon av registrert data 24

25 e) tiltaksliste med anbefalinger om forbedringer f) underskrift og opplysninger om den som er ansvarlig for vurderingen g) generell informasjon om energivurderingsrapporten Krav til gjennomføringen av energivurderingen Bakgrunn Formålet med energivurdering av de tekniske anlegg i bygningene er å stimulere til gode rutiner for ettersyn, service og vedlikehold for derved å sikre mest mulig energieffektiv drift. Gode driftsrutiner vil også bidra til lavere miljøbelastning. For å sikre rasjonelle rutiner for anleggseiere, er det lagt opp til at energivurderingene kan utføres av det samme personell som allerede er engasjert i ettersyn, drift og vedlikehold forutsatt at de har den nødvendige kompetanse, jf. forskriftsutkastet 19. Den som gjennomfører energivurderingen kan dermed trekke på erfaring med anlegget over tid, samtidig som det ikke er tvil om at vedkommende kan gjennomføre utbedrende tiltak mens han er på befaringen. Befaring av anlegget hvert femte år, som forskriftsutkastet legger opp til, kan ikke oppfattes som et tilstrekkelig nivå for faglig oppfølgning. Gode driftsrutiner krever hyppige besøk. Ved at energivurderingen inngår i disse rutinene, kan rapportene fra energivurderingene være et sentralt dokument som grunnlag for oppfølgingen. Forskriftsutkastet 14 angir det minimum som energivurderingen skal omfatte. Det er også krav til at det skal være gjennomført en befaring av anlegget som grunnlag for energivurderingen. I forskriftsutkastet 13 er det videre fastsatt hva slags fast måleutstyr som alle kjelanlegg og klimaanlegg skal ha montert for avlesning under energivurderingen. Videre kreves det at den eksperten som skal gjennomføre energivurderingen må ha og kunne bruke relevant og nødvendig måleutstyr for å gjennomføre energivurderingen. For energivurdering av kjelanlegg vurderes det som nødvendig å ha måleutstyr for å kunne fastslå fyrteknisk virkningsgrad, dvs. måleutstyr for O 2, CO og røykgasstemperatur. For klimaanlegg vurderes det som nødvendig å ha utstyr for å kunne måle lufthastigheter og temperatur Forslag til 15 Energivurderingen skal gjennomføres ved en fysisk befaring av anlegget og gjennomgang av foreliggende dokumentasjon. Registreringen av data kan skje med datautstyr og dataprogram som brukeren ønsker. Den som gjennomfører energivurderingen plikter å bruke nødvendig måleutstyr Engangsvurdering av eldre varmeanlegg Bakgrunn Engangsvurdering av varmeanlegg er etablert spesielt med tanke på eldre varmeanlegg, og hvor det kan være behov for på nytt å vurdere om anlegget er tilpasset det behov det skal dekke. Over tid vil det ofte være slik at varmebehovet endres i forhold til da anlegget ble installert, med den følge at anlegget kanskje ikke lenger kan drives optimalt. Med 25

26 engangsvurderingen gis en anledning til å vurdere anleggets samlede funksjon og egnethet. Engangsvurderingen av varmeanlegg er i noen grad overlappende både med energivurdering av kjelanlegg og energimerking av bygninger. For det første vil det være behov for de samme data og de samme vurderinger som ordinær kjelvurdering krever og for det andre vil det være behov for meget god oversikt over bygningens samlede energibehov for å kunne vurdere anleggets dimensjonering. Gjennom energimerkesystemets database vil rapporter fra de ulike ordningene være tilgjengelig. I tillegg vil det for mange anleggseiere være rasjonelt om disse energivurderingene og energimerkingen kan gjennomføres samtidig og med noe av det samme personell Forslag til 16 Eieren plikter å gjennomføre engangsvurdering av et varmeanlegg når dette har en kjel, basert på fossilt brensel, som er eldre enn 15 år, og som har en nominell nytteeffekt på over 20 kw. Engangsvurderingen skal omfatte både kjelens effektivitet, varmedistribusjonsanleggets funksjon og anleggets dimensjonering i forhold til varmebehovet. Vurderingen skal gjennomføres innen ett år etter at kjelen når en alder på 15 år. Det skal utarbeides en rapport fra engangsvurderingen Registrering Bakgrunn Rapporten fra energivurderingen vil være tilgjengelig for bygningseier og eventuelt den som bygningseier har gitt tilgang i NVEs energimerkesystem. Informasjonen vil dermed kunne benyttes neste gang bygningen skal merkes eller anlegget energivurderes. Den som er ansvarlig for energivurderingen må tilfredsstille kompetansekravene, angitt i forskriftsutkastet 19. Det er mulig å gjennomføre energivurderingen med et team av medarbeidere, så lenge den ansvarlige har den aktuelle kompetansen Forslag til 17 Rapporten fra energivurderingen og fra engangsvurderingen skal lagres i NVEs Energimerkesystem. Registreringen kan skje av eieren selv eller den som eieren utpeker. Registreringen må skje av en person som tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i Kapittel 4. Kompetansekrav Kompetansekrav til å utføre energimerking Bakgrunn Regjeringen har prioritert å lage en ordning som skal gjøre det enkelt og billig å få en energiattest for boliger. Det er derfor lagt opp til at boliger skal kunne energimerkes ved at eieren selv oppgir data over internett. Med en slik ordning vil det ikke kunne stilles kompetansekrav til den som gjennomfører merkingen, men det er intet i veien for at boligeier kan engasjere en ekspert. 26

27 For energimerking av yrkesbygninger er det nødvendig med faglig innsikt og erfaring for å kunne finne de relevante data og for å kunne anbefale tiltak for forbedring. Bare det å bruke energimerkesystemets system for merking av kompliserte bygninger vil kreve betydelig kunnskap. Kompetansebehovet vil naturlig variere med bygningens størrelse og kompleksitet. Det angitte kompetansekravet er derfor et minimumsnivå som neppe vil være tilstrekkelig for å utføre energimerking av de mest kompliserte bygningene. Kompetansekravet omfatter både utdanning og relevant yrkespraksis hos den som er ansvarlig for gjennomføringen av energimerkingen. Dette utelukker ikke at andre personer, f.eks. i samme foretak, kan utføre deler av oppdraget. Kravet til utdanning er sammenlignbart med det som kreves i Godkjenningsordningen for foretak i byggesaker (GOF) for Ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 2. Kravet til relevant yrkespraksis er lavere, og satt til tre år. Det er ikke lagt opp til at kompetansen skal godkjennes eller dokumenteres i det enkelte tilfelle. Det påligger imidlertid den som gjennomfører energimerking av slike bygninger å kunne dokumentere slik kompetanse overfor NVE som tilsynsmyndighet eller på forespørsel fra eier av bygningen Forslag til 18 For energimerking av yrkesbygninger kreves det bygningsteknisk- og energifaglig kompetanse på ingeniørnivå og minimum tre års praksis med energivurdering av bygninger med tekniske anlegg Kompetansekrav til å utføre energivurdering Bakgrunn For å sikre rasjonelle rutiner for anleggseiere, er det lagt opp til at energivurderingene kan utføres av det samme personell som allerede er engasjert i ettersyn, drift og vedlikehold forutsatt at de har den nødvendige kompetanse. Den som gjennomfører energivurderingen kan dermed trekke på erfaring med anlegget over tid, samtidig som det ikke er tvil om at vedkommende kan gjennomføre utbedrende tiltak mens han er på befaringen. Kompetansebehovet vil naturlig variere med anleggets alder og type, og det er ulike kompetansekrav for de ulike energivurderingsordningene. De angitte kompetansekravene er derfor et minimumsnivå. Kompetansekravet omfatter både utdanning og relevant yrkespraksis hos den som er ansvarlig for gjennomføringen av energivurderingen. Dette utelukker ikke at andre personer, f.eks. i samme foretak, kan utføre deler av oppdraget. De ulike kompetansekrav: a. For energivurdering av mellomstore kjelanlegg (mellom 20 og 100 kw) kreves det fyringsteknisk kompetanse og minst to års relevant yrkeserfaring. Med fyringsteknisk kompetanse menes kunnskap for ettersyn og vedlikehold av forbrenningsanlegg. Fyringsteknikere fra den frivillige ordningen effektiv oljefyring (EO) med relevant erfaring anses å være godt kvalifisert for slike oppdrag. 27

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften)

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 29.6.2010 i medhold av lov 29. juni 1990 nr. 50

Detaljer

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Forslag til endringer i forskrift av 18.12.2009 nr.1665 Anne Cecilie L. Bondy (red.) 7 2010 Energikarakter Energieffektiv Lite

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften).

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). 11.04.2016 Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). 1. Høringsnotatets hovedinnhold

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm Olav K. Isachsen Energimerking av bygninger Lillestrøm 03.09.2009 Er nye bygg energieffektive? Mulige årsaker Økt komfort økt bruk av kjøling Økt arealeffektivitet "flere enheter / m 2 Mer utstyr økt energibruk

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift av 18.12.2009 nr.1665

Forslag til endringer i forskrift av 18.12.2009 nr.1665 Forslag til endringer i forskrift av 18.12.2009 nr.1665 Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Olav Karstad Isachsen William Rode Anne Cecilie L. Bondy 6 2011 D O

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017

Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017 Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017 Om energimerkeordningen for bygninger Energimerkeordningen for bygninger trådte i kraft 1. januar 2010. Energimerking

Detaljer

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Agenda 1. Lovverket rundt energimerking 2. Ressursbehov for gårdeier ved merking 3. Kostnader for gjennomføring 4. Merverdi og nyttefunksjon

Detaljer

Innst. O. nr. 52. (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 24 (2008 2009)

Innst. O. nr. 52. (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 24 (2008 2009) Innst. O. nr. 52 (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen Ot.prp. nr. 24 (2008 2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50

Detaljer

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. Til Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. I det etterfølgende gis, på vegne av Norsk, kommentarer og uttalelser

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010 Forskriften kap III -energivurdering i av tekniske anlegg Mai 010 Hovedtrekk i forskriften kap III - energivurdering i av tekniske k anlegg Egne ordninger i tillegg til energimerking g Mål: Stimulere til

Detaljer

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Anne Cecilie L. Bondy (red.) 19 2009 ENERGIMERKE Energieffektivt Lite energieffektivt OPPVARMINGSMERKE Lav andel el og fossilt

Detaljer

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Anne Cecilie L. Bondy (red.) 19 2009 ENERGIMERKE Energieffektivt Lite energieffektivt OPPVARMINGSMERKE Lav andel el og fossilt

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Energidagene 2009 15.20.2009 William Rode, NVE Energivurdering av tekniske anlegg Tre ulike ordninger: Energivurdering av kjelanlegg Engangsvurdering

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Energimerking 13. April 2011

Energimerking 13. April 2011 Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Veileder til forskrift om energivurdering av tekniske anlegg og energimerking av bygninger

Veileder til forskrift om energivurdering av tekniske anlegg og energimerking av bygninger Veileder til forskrift om energivurdering av tekniske anlegg og energimerking av bygninger 5 2012 Energikarakter Energieffektiv Lite energieffektiv A Høy andel Lav andel Oppvarmingskarakter (andel el og

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. EKSBO konferanse 10.02.2010. William Rode

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. EKSBO konferanse 10.02.2010. William Rode Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg EKSBO konferanse 10.02.2010 William Rode Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske

Detaljer

energimerking av boliger - slik gjør du det

energimerking av boliger - slik gjør du det energimerking av boliger - slik gjør du det energimerke? Energiattesten gir relevant informasjon om boligens energistandard for de som skal kjøpe eller leie og for huseieren selv. Energimerkingen vil over

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg 07.01.2010. William Rode

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg 07.01.2010. William Rode Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Teknologidagene NTNU 07.01.2010 William Rode Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av

Detaljer

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m. Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Ot.prp. nr. 24 ( )

Ot.prp. nr. 24 ( ) Ot.prp. nr. 24 (2008 2009) Om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) Tilråding fra Olje- og energidepartementet

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Energivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo 14.12.2010

Energivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo 14.12.2010 Energivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo 14.12.2010 William Rode, NVE Energibruken i Norge skal ned Bygninger står for nesten 38 prosent av all energibruk i Norge Over 50% av stasjonær

Detaljer

Departementene (alle) Fylkesmennene (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Nasjonalbiblioteket Kommunal- og regionaldepartementet

Departementene (alle) Fylkesmennene (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Nasjonalbiblioteket Kommunal- og regionaldepartementet Departementene (alle) Fylkesmennene (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Nasjonalbiblioteket Kommunal- og regionaldepartementet Administrativt forskningsfond Advokatforeningen Akademikernes Fellesorganisasjon

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Sandalsveien 71 A Postnr 4022 Sted STAVANGER Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 3319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2013-309860 Dato 06.04.2013 Eier Innmeldt av TVETERAAS OVE Tor Arve

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Terje Stamer Wahl, NVE September 2005 Bakgrunn og formål med direktivet Bakgrunn: Energibruk i bygningssektoren står for ca. 40 % av energibruken

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Oppsummeringsrapport: Forslag til endring i økodesignforskriften og energimerkeforskriften for produkter

Oppsummeringsrapport: Forslag til endring i økodesignforskriften og energimerkeforskriften for produkter Oppsummeringsrapport: Forslag til endring i økodesignforskriften og energimerkeforskriften for produkter Endringer knyttet til økodesignkrav og energimerking for krafttransformatorer, komfyrer og energimerking

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Endringer i regelverket om konsekvensutredninger Høringsinstanser

Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Endringer i regelverket om konsekvensutredninger Høringsinstanser Høringsinstanser Offentlig sektor Departementene (alle) Fylkesmennene (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Direktiv om bygningers energibruk

Direktiv om bygningers energibruk Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EF Bakgrunn og innhold Seminar 13. mai 2004 Bakgrunn og formål Bakgrunn: Det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan

Detaljer

2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest

2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest 2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest Formål Statsbygg skal gjennomføre energimerking av bygninger og få utstedt energiattest etter Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering

Detaljer

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite Energimerking av privatbolig Det du trenger å vite «Alle boliger og fritidsboliger over 50 kvm som skal selges eller leies ut må energimerkes» Hva er energimerking? Energimerking er en indikator på hvor

Detaljer

Tiltak for bedre energieffektivitet

Tiltak for bedre energieffektivitet Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som

Detaljer

Energimerking & Energieffektivisering

Energimerking & Energieffektivisering Energimerking & Energieffektivisering Energi Norge 8. mars 2010 Gunnar Westgaard 8. mars 2010 Storyline Stange Energi SEEN Nordic Energimerking muligheter og utfordringer 8. mars 2010 Slide 2 Stange Energi

Detaljer

Energimerking av bygninger energivurdering av tekniske anlegg. FBA Faggruppe Bygg og Anlegg Energimerking og Energiledelse - Yrkesbygg Oslo 14.09.

Energimerking av bygninger energivurdering av tekniske anlegg. FBA Faggruppe Bygg og Anlegg Energimerking og Energiledelse - Yrkesbygg Oslo 14.09. Energimerking av bygninger energivurdering av tekniske anlegg FBA Faggruppe Bygg og Anlegg Energimerking og Energiledelse - Yrkesbygg Oslo 14.09.2010 William Rode, NVE Agenda FBA Energimerkeordningen Innføring

Detaljer

KMD/PLAN Sak 15/296. Høringsinstanser

KMD/PLAN Sak 15/296. Høringsinstanser KMD/PLAN Sak 15/296 Høringsinstanser Offentlig sektor Departementene (alle) Fylkesmannen (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

HØRINGSINSTANSER. Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift

HØRINGSINSTANSER. Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Advokatforeningen Akademikernes Fellesorganisasjon AOF Norge Arbeids- og velferdsdirektoratet Arkitektenes Fagforbund Arkitektbedriftene i Norge Arkitekthøgskolen i Oslo Arkitektnytt Asplan Viak AS Barneombudet

Detaljer

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED 13.05.2004 Enovas oppdrag Første forslag til sertifiseringsordning for nye og eksisterende bygg Hvordan de ulike ordninger kan innpasses

Detaljer

Høring, utkast til endring av energiloven - Energitilstand i bygninger

Høring, utkast til endring av energiloven - Energitilstand i bygninger Olje- og energidepartementet Postboks 8148 dep 0033 Oslo pop. I Ic]l J2I JFf \Sl KanEnergi as, Hoffsvei. TBf: (+47) 2 Faks: (+47) 22 06 57 6 ergi@kanen wvv:.kancnergi.no. Bank: 6228.05.599046..9 964. Rådgivere.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 Relevante arenaer VKE v/mats Eriksson er aktiv på følgende arenaer med relevans for Energivurdering av

Detaljer

B O L I G P R O D U S E N T E N E

B O L I G P R O D U S E N T E N E B O L I G P R O D U S E N T E N E Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref. Deres brev av Vår ref. Dato 200902521 L. Myhre 24.09.2011 er

Detaljer

Høringsinstanser - Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift

Høringsinstanser - Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift Høringsinstanser - Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift Massemedier Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Nasjonalbiblioteket Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite Energimerking av privatbolig Det du trenger å vite «Alle boliger og fritidsboliger over 50 kvm som skal selges eller leies ut må energimerkes» Hva er energimerking? Energimerking er en indikator på hvor

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Energimerking. Endringer siden sist og FAQ for yrkesbygg

Energimerking. Endringer siden sist og FAQ for yrkesbygg Energimerking Endringer siden sist og FAQ for yrkesbygg Endringer siden sist 2 Eksempler oppvarmingskarakter Grønt: Vannbåren oppvarming basert på biobrenselkjel, med elektrisitet som spisslast. Gult:

Detaljer

ENKELT Å være SERIøS 1. NY SENTrAL GоDKJENNING (nsg)

ENKELT Å være SERIøS 1. NY SENTrAL GоDKJENNING (nsg) Rapport fra bygge- og anleggsnæringens ekspertutvalg for godkjenning av kvalifikasjoner og innsats mot useriøse aktører ENKELT Å være SERIøS 1. NY SENTrAL GоDKJENNING (nsg) oktober 2015 DELrApporT 2 Registreringsordning

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Høringsinstanser Forslag til forenklinger og endringer i plan- og bygningsloven (byggsaksdelen)

Høringsinstanser Forslag til forenklinger og endringer i plan- og bygningsloven (byggsaksdelen) Høringsinstanser Forslag til forenklinger og endringer i plan- og bygningsloven (byggsaksdelen) Offentlig sektor Departementene (alle) Fylkesmannen (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Direktoratet

Detaljer

fiw i.._ i å består av en energikarakter Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, solene,-g _ bjgbrensef og fiemvarme_

fiw i.._ i å består av en energikarakter Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, solene,-g _ bjgbrensef og fiemvarme_ it f. k ~. W -» % zzwtfat e v» t! H v f i ` fk m Adresse Hausmannsgate Postnr 0182 3 ' Oslo i å Sted 40,Ieíl. 'i Leilighetsnr '. Ucl Gm. 208 E3 2 Bnr. -E 303 fl.i Seksjonsnr. g C UJ F estenr _ E? ' t,

Detaljer

Oppsummeringsrapport: Forslag til endringer i økodesignforskriften og energimerkeforskriften for produkter

Oppsummeringsrapport: Forslag til endringer i økodesignforskriften og energimerkeforskriften for produkter Oppsummeringsrapport: Forslag til endringer i økodesignforskriften og energimerkeforskriften for produkter Endringer knyttet til måletoleranser i økodesign- og energimerkeforordninger og ny forordning

Detaljer

Hvordan utnytte en energimerking av bygg og tekniske anlegg?

Hvordan utnytte en energimerking av bygg og tekniske anlegg? Hvordan utnytte en energimerking av bygg og tekniske anlegg? Muligheter og problemstillinger som byggeier bør være forberedt på. Hvordan sikre at merkeordningen bidrar til økt energieffektivitet? Tor Lindholt,

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Høringsinstanser Offentlig sektor

Høringsinstanser Offentlig sektor Høringsinstanser Offentlig sektor Departementene (alle) Fylkesmennene (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Flakstad kommune. Byggegebyr etter ny PBL gyldig fra Vedtatt i KS sak 43/16

Flakstad kommune. Byggegebyr etter ny PBL gyldig fra Vedtatt i KS sak 43/16 Flakstad kommune Dato: Vår ref: Arkivkode: 11.10.2016 16/3217 Saksbehandler: Flakstad kommune Byggegebyr etter ny PBL gyldig fra 01.06.2016. Vedtatt i KS sak 43/16-1 - 1. Tiltak som krever søknad om tillatelse

Detaljer

DEMO. Energimerkerapport

DEMO. Energimerkerapport Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av REJLERS Consulting AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert.

Detaljer

EU-Direktiv for Energibruk i bygg

EU-Direktiv for Energibruk i bygg EU-Direktiv for Energibruk i bygg Directive 2002/91/EC ble endelig vedtatt jan. 2004 målet er bedret energieffektivitet i bygninger Direktivet stiller (bl.a.) krav til Felles metode for kalkulasjon av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Erfaringer og videreutvikling energimerke-ordningen. Isolasjonsprodusentenes landsmøte 18.05.2011. William Rode, NVE

Erfaringer og videreutvikling energimerke-ordningen. Isolasjonsprodusentenes landsmøte 18.05.2011. William Rode, NVE Erfaringer og videreutvikling energimerke-ordningen Isolasjonsprodusentenes landsmøte 18.05.2011 William Rode, NVE Agenda Hvor mange har hørt om Energimerkeordningen? Energimerking bygninger? Energivurdering

Detaljer

Energimerkeordningen Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Driftskonferansen 2010 Color Fantasy Oslo 22.09.

Energimerkeordningen Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Driftskonferansen 2010 Color Fantasy Oslo 22.09. Energimerkeordningen Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Driftskonferansen 2010 Color Fantasy Oslo 22.09.2010 William Rode, NVE Agenda Driftskonferansen 2010 Energimerkeordningen

Detaljer

Per F Jørgensen, KanEnergi AS

Per F Jørgensen, KanEnergi AS Per F Jørgensen, KanEnergi AS Opplæring og godkjenning av energikonsulenter Grønn byggallianse, mars 2006 Bygningsenergidirektivetnoen stikkord... Mål: Effektivisere energibruk, redusere utslipp Konsekvenser:

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Grønn Byggallianse Energivurdering tekniske anlegg Erfaringer og veien videre 19.06.2013

Grønn Byggallianse Energivurdering tekniske anlegg Erfaringer og veien videre 19.06.2013 Grønn Byggallianse Energivurdering tekniske anlegg Erfaringer og veien videre 19.06.2013 William W Rode, EE, NVE m. bidrag figurer Mats Eriksson, VKE Bygningsenergidirektivet 2002 implementert i Norge

Detaljer

Gebyrregulativ for plansaker:

Gebyrregulativ for plansaker: Gebyrregulativ for plansaker: 1. a. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling. Faktureres når plansaken mottas til behandling. 10 740,- b. Arealgebyr: Inntil 5 daa kr./100m2 5 10 daa 10

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger Norges vassdrags- og energidirektorat nve@nve.no Att: Olav Isachsen Oslo, 1. oktober 2009 Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger Bakgrunn Det vises til høringsbrev fra Norges

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Forslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen

Forslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen Forslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen Tilleggshøring av krav til måling og avregning av plusskunder 10 2015 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv.

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. Innføring av nordisk balanseavregning og Elhub Høring om nettselskapets

Detaljer

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger?

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Problemstilling Totalt er ca 3.8 millioner bygninger registrert i Matrikkelen. Ifølge Enovas byggstatistikk for 2007 var det

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

8-1. Ferdigstillelse av tiltak

8-1. Ferdigstillelse av tiltak 8-1. Ferdigstillelse av tiltak Publisert dato 05.02.2015 8-1. Ferdigstillelse av tiltak (1) Kommunen skal etter søknad utstede ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak når vilkårene i plan- og bygningsloven

Detaljer

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Egenskaper blokk Elementer ID-kode / TAG Designegenskaper Areal leieavtale Vedlikehold Rapportering offentlige Kommune Arbeidstilsynet etc Digital dokumenter

Detaljer

Innst. 192 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:21 S (2014 2015)

Innst. 192 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:21 S (2014 2015) Innst. 192 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:21 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentanten

Detaljer

Kapittel 1. Felles bestemmelser

Kapittel 1. Felles bestemmelser Kapittel 1. Felles bestemmelser Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 18.09.2016 Kapittel 1. Felles bestemmelser Innledning Kapittel 1 har bestemmelser om formålet med forskriften og gir nærmere

Detaljer