Energimerkeordningen Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Driftskonferansen 2010 Color Fantasy Oslo

Transkript

1 Energimerkeordningen Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Driftskonferansen 2010 Color Fantasy Oslo William Rode, NVE

2 Agenda Driftskonferansen 2010 Energimerkeordningen Innføring i hva ordningen går ut på, hvem som kan energimerke, hvilken kompetanse som kreves og hva ordningen vil bety for og byggeiere, utleiere, rådgivere og entreprenører. Fokus på drift: Energivurdering av klima- og kjelanlegg Innføring i hva ordningen går ut på, hvem som kan energimerke, hvilken kompetanse som kreves. Spesielt større bygningseiere og rådgivere, men også entreprenører og leverandører (Praktisk bruk av Energimerkesystemet) Webbaserte Energimerkesystemet som er et gratis verktøy tilgjengelig for alle som skal energimerke bygningen sin. Det blir fokus på autentisering, innlogging via MinId for personer og AltInn for virksomheter, enkel registrering ( selvangivelse ), detaljert registrering ( selvangivelse )

3 Energibruken i Norge skal ned Bygninger står for nesten 38 prosent av all energibruk i Norge Over 50% av stasjonær energibruk (ca 80 TWh av 147 TWh) Energimerking er et konkret tiltak og katalysator for å redusere og legge om energibruken Bedre ressursutnyttelse Minde/bedre bruk av hver enkelt energivare ( Tørrår eks. vinteren 2003/2004, vinteren 2006/2007) Mindre nettbelastninger (eks. vinteren 2009/2010) Mer bruk av lokale energikilder (eks Midt Norge) Lavere globale og lokale utslipp (eks. Bergen vinteren 2010) Årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader tekniske anlegg sort hull for mange God økonomi for eiere av boliger og bygg

4 Gode pumper er god økonomi i vannbårne anlegg Med moderne frekvensstyrte pumper er det mulig med strømbesparelse på % Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Cirka 20% av verdens forbruk av energi går til drift av pumpesystemer. Cirka 80% av levetidsomkostningene til en pumpe er energikostnader

5 God økonomi i isolering Besparelse ved å isolere 18mm rør fra varmtvannsbereder Ved å isolere 10 m rør fra varmtvannsbereder kan du over en 20 års periode spare ca kroner ved å isolere rørene med 30mm isolasjon Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Isolasjonstykkelse Energitap Totalkostnad Uisolert 2823 kwh/år 2823 kr/år Glava (TapeLock Rørskål 30mm) 630 kwh/år 630 kr/år Økonomisk isolasjon Rørtype Rørdiameter Inndataverdier Rørledning 18 mm Medietemp. (rør/bereder) 72 C Romtemperatur 20 C Driftstid Energipris 8760 timer/år 100 øre/kwh

6 God økonomi i isolering vannbårne anlegg Besparelse ved å isolere en 35 mm ventil 1 ventil = 3 meter rør. Medietemp: 70 C Omgivelsestemp: 20 C Driftstid: 8 måneder Energipris: 100 øre/kwh Kostand pr. ventil uisolert 1038 kr/år Kostand pr. ventil isolert 166 kr/år Besparelse 872 kr/år

7 God økonomi i gode ventilasjonsanlegg God design og installasjon samt innregulering forutsetning Lave SFP tall Høy varmegjenvinning Effektive el.motorer i vifter Behovsstyrt ventilasjon VAV Variable Air Volume Dårlig installasjon med en livslengde på 20 år kan ha en slik kostnadsfordeling Energi 90% Vedlikehold 5% Investering 5%

8 Krav til ventilasjonsanlegg SFP (spesifikk vifte effekt) kw/(m 3 /s) Varmegjenvinning Årsmiddel Gamle TEK 1997 TEK 07 TEK 2010 Ingen krav (normal standard) ca 3,0 2,0 2,0 Ingen krav 70% 80%*

9 Stor interesse for energimerking og energieffektivisering Åtte av ti ønsker å redusere energibruken Tre av ti planlegger investering i tiltak for en energieffektiv bolig Seks av ti tror at energimerkeordningen vil bidra til redusert energibruk Annenhver boligeier mener energimerket vil ha betydning neste gang de kjøper bolig Undersøkelse gjennomført av Sentio desember 2009, 2100 intervjuer

10 Hva sier vi? Hva gjør vi? Gjør ikke som jeg gjør, gjør som jeg sier ROT Rehabilitering, Tilbygg, Ombygging Kilde Prognosesenteret AS ROT boliger: ca. 50 milliarder året : 36,5-2000: 40,6-2005: 46,8-2010: 52,0-2011: 53,6 ROT yrkesbygg: ca. 50 milliarder året : 49, : 56, : 52, : 51,179 ENOVA, avkastningen på 2,4 milliarder - Fornybar - Omlegging - Effektivisering

11 Energimerking skal sette energi på dagsorden i eiendomsmarkedet Krav om informasjon i form av energiattest ved markedsføring Selger, utleier, nybygger av bygning og bolig Yrkesbygg over 1000 kvm Kjøper, leietaker Bruker, publikum

12 Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Trådte i kraft Plikt til å merke ved nybygg, salg og utleie fra Energiattester fra er gyldige Endringer i forskrift etter høring til , ny forskrift

13 Fra direktiv til norsk ordning Direktiv 2002/91/EF januar 2003 Stortinget vedtok innføring; St.prp. nr. 79 ( ) juni 2003 Lovforslag for energimerking sendt på høring; 2007 Ny målrettet høring 2008, fokus blant annet nytt beregningspunkt Lovforslag vedtatt i Stortinget; Ot.prp. nr. 24 ( ) mars 2009, energikomiteen i Stortinget anbefaler lovforslag enstemmig, blant annet beregningspunkt Forskrift på høring i juni 2009 Forskrift vedtatt desember 2009 Trådte i kraft, Endringer i forskrift på høring vedtatt, gjeldende fra

14 Forskriftsendring etter , Definisjoner, innebærer ingen materiell endring. 8 Energiattest for yrkesbygg over 1000 m² innebærer at grensen for energimerking etter denne paragrafen settes til 1000 kvm samlet bruksareal, og ikke oppvarmet bruksareal. 9 d Unntak innebærer at bygninger som allerede er vernet etter tidligere plan- og bygningslovgivning også er omfattet av unntakene. 10 Beregningsmetoder innebærer endringer i energimerket. 11 Innholdet i energiattest innebærer endringer i energimerket. 13 Energivurdering innebærer at kravet til installert målerutstyr fjernes i visse tilfeller. 18 Kompetanse er ment som en tydeliggjøring av hvem som har kompetanse til å utføre energimerking. 21 Overtredelsesgebyr innebærer klargjøring av hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av overtredelsesgebyr. 22 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser innebærer en presisering av at pliktene etter forskriften har trådt i kraft fra med unntak av pliktene etter 5 7.

15 Formålet med energimerking bygg Fra lov og forskriftsdokumentene:.informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand mulighetene for forbedring..større interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak....riktigere verdsetting av bygninger. Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet

16 Eksisterende bygningsmasse største potensial Målgruppe web basert løsning 98 % av bygningsarealet er eksisterende Energibruk i eksisterende bygningsmasse bolig Kilde: Husbanken, EKSBO Bygningsmasseanalysen Bolig Blokk 15% Småhus 85% Egne kommersielle løsninger for nybygg og komplekse yrkesbygg

17 Gratis ordning for boligeiere, selgere, utleiere Data om bygget legges inn i et dataprogram, som beregner byggets energitilstand og lager en energiattest

18 Hva er resultatet av den første forskriftshøringen? Ca. 60 uttalelser; stort og smått Krevende å gi høringsuttalelse; Noe var allerede vedtatt i loven Oppvarmingsmerket ikke utfyllende beskrevet En oppsummering finnes bak i presentasjonen

19 Forskriftsdokument med merknader Selve forskriften ligger på Lovdata Utfyllende dokument Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg ment%202009/dokument19-09.pdf Struktur på oppdatert høringsdokument (leses best bakfram ) Paragraf for paragraf - Høringsforslag - Høringsinstansenes innspill - NVEs merknader Særmerknader, Paragraf for paragraf Forskriftstekst, Paragraf for paragraf

20 Hovedtrekkene i merkeordningen (1) Både boliger og yrkesbygg skal merkes Merkeplikt ved nybygg, salg og utleie Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig, energimerke skal plasseres synlig Eier er ansvarlig for at riktige data er brukt Det er bygningen/boligen som merkes og ikke brukeren Merkingen skjer med et gratis web-basert verktøy Der det kreves dynamiske beregninger i TEK brukes kommersielt tilgjengelige verktøy + overføring til gratis web basert verktøy

21 Hovedtrekk i merkeordningen (2) Selvangivelse for boliger og yrkesbygg Kompetansekrav for merking av yrkesbygg og nye boliger Beregning skjer i henhold til NS 3031:2007 Energimerket er en matrise: Energikarakter og oppvarmingskarakter Energikarakteren fastsettes på grunnlag av beregnet levert energi Oppvarmingskarakteren skal vise muligheten til oppvarming uten el, olje og gass

22 Hovedtrekk i merkeordningen (3) Energivurdering for kjel fossilt brennstoff > 400 m², klima > 500 m² Informasjonen tas vare på i NVEs database for energiattester Enova Svarer gir førstelinje-hjelp til brukere

23 Energivurdering tekniske anlegg vs TEK 07 / TEK 10 Ventilasjon og Kjøl BYGNING INSTALLASJON U T - SFP (effektivitet av viften) U V n U vi - (virkningsgrad varmegjennvinner) - Q C,nd (energi til kjøling) U G Figur fra J-V Thunes, Sweco

24 Energivurdering av tekniske anlegg Egne ordninger i tillegg til energimerking Regelmessig vurdering, dvs. ikke i forbindelse med salg/utleie Alle bygninger, yrkesbygg (og boligbygg) Kjelanlegg over 20 kw og klimaanlegg > 12 kw BRA over 400 kvm, BRA over 500 kvm Mål: stimulere til god og energieffektiv drift ettersyn og vedlikehold, og riktig dimensjonering Lite politisk debatt og oppmerksomhet Ikrafttredelse (ingen overgangsordning) av denne forskrift (5 år for anlegg installert etter )

25 Gjennomføring energivurdering Fysisk befaring med målinger Rapporten skal gjengi sentrale data og forslag til tiltak Rapport skal finnes både hos anleggseier og i NVEs database Rapport lastes opp til Energimerkesystemet EMS Krav til kompetanse hos den som gjør vurderingen Informasjonen fra energimerking av bygning gjøres tilgjengelig ved energivurdering av tekniske anlegg, og vice versa NVE har lagt ut anbefalte elektroniske skjema, mal Oppdateres mai 2010 basert på tilbakemeldinger Fokus på at bygningseier får informasjon om, og tar eierskap til, anbefalinger og forbedringspunkter

26 Energivurdering av kjeleanlegg Anlegg for fossilt brensel over en viss størrelse [400 kvm], både yrkesbygg og boligbygg Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4.år for gasskjel og oljeanlegg > 400 kvm hvert 2.år for oljeanlegg > 2000 kvm Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av forskrift) Utgangspunkt i etablerte ordninger for ettersyn og service Effektiv Oljefyring: EO ordningen Kompetansekrav: > 400 kvm: fyringsteknisk kompetanse og minst to års erfaring fra ettersyn og drift, > 2000 kvm: ditto og minst 5 års erfaring

27 Engangsvurdering av varmeanlegg Anlegg med kjel fossilt brensel > 400 kvm og >15 år, yrkesbygg og boligbygg Engangsvurdering Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Omfatter varmeanlegget som helhet, dvs. inkludert dimensjonering i f.t. behov Hovedmål: Erstatte gamle og dårlig tilpassede anlegg Kompetansekrav: Byggteknisk-/energifaglig kompetanse på ingeniørnivå eller 2 årig yrkesfaglig i relevant fagretning, begge med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygg Kjel skal vurderes av folk med fyringsteknisk kompetanse

28 Kompetansekrav energivurdering kjel Type anlegg Type kompetanse Krav til nivå/type utdannelse Type erfaring Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 400 m 2 kjelanlegg Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 2000 m 2 store kjelanlegg Engangsvurdering av varmeanlegg med kjel, for areal over 400 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk Bachelor Energiberegnin g for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. Lengde yrkeserfaring 2 år 5 år 2 år 2 / 5 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegnin g for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. 2 år 2 / 5 år

29 Energivurdering av ventilasjons- og kjøleanlegg Anlegg > 500 kvm alle yrkesbygg og boligbygg Kjøleanlegg og ventilasjonsanlegg, både kjøleaggregat og distribusjon skal inkluderes Rene ventilasjonsanlegg skal vurderes, inklusive de med balansert ventilasjon Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4. år Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Utgangspunkt med etablert ettersyn og service: Norsk Teknologi s godkjenningsordning kulde og varmepumpe entreprenører (TELFO/KELF ordningen) Kompetanse: 2 årig yrkesfaglig kompetanse i relevant fagretning (NOKUT godkjent) med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygninger eller byggteknisk-/energifaglig på ingeniørnivå med min to års yrkeserfaring installasjon eller vurdering av slike anlegg

30 Kompetansekrav energivurdering klima Ventilasjonsanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor Installasjon eller vurdering av ventilasjonsanleg g 2 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. 2 år Kjøleanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor Installasjon eller vurdering av kjøleanlegg 2 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. 2 år

31 Ordning Skjemaer energi- og engangsvurdering Skjema

32 Energivurdering skjema Hvorfor enkelt skjema? Teknologi skal ikke være barriere Varierende miljø i tekniske rom Usikker på utbredelse og grad av automasjon i Sentrale Driftskontroll anlegg (SD) og Energi Oppfølgings System (EOS) Muligheten til å ta ut rapporter Usikker på IT kompetanse på de som i dag drifter anlegg Skjema lagt ved som vedlegg til høringsnotat forskrift Mal kan lastes ned fra Energivurdering av tekniske anlegg - Maler tilgjengelig i Excel

33 Spesielle tema energivurdering tekn.anl. kompetansekrav energivurdering klimaanlegg minimum godkjent toårig teknisk fagskole i relevante fag arealgrense i stedet for effektgrense for energivurdering kjel fossilt brensel, over 400 kvm over 2000 kvm (20 og 100 kw) kjøle, ventilasjonsanlegg eller kombinasjon 500 kvm (12 kw) måling, adekvat måleutstyr for å måle virkningsgrad, mobilt eller fast Nye kjeler: fast måleutsyr; eksisterende kjeler der det er mulig, eller ved modulerende kjeler. Mobilt måleutstyr og tilnærmete metoder ved f.eks. vanskelig etter-installasjon, Ventilasjon, mobilt utstyr for eksempel ved vanskelig etterinstallasjon Endringer mai 2010: bør i stedet for skal til fast målerutstyr på eksisterende anlegg: sannsynliggjøre at det ikke er lønnsomt med fast utstyr, ikke bare kostnader til installasjon, men ta med forventet innsparing ved bedre måling, innstilling, regulering og drift.

34 13 Plikt til energivurdering tekniske anlegg (1) Eier plikter å gjennomføre en energivurdering av tekniske anlegg når det i bygningen er: a) en kjel for fossilt brensel og det oppvarmede bruksareal er over 400 m2, eller b) et klimaanlegg og det oppvarmede bruksareal er over 500 m2. Energivurderingen etter første ledd skal gjennomføres hvert fjerde år. For kjeler med kapasitet til å dekke over 2000 m2 oppvarmet bruksareal, og som fyres med olje skal energivurderingen gjennomføres hvert andre år.

35 13 Plikt til energivurdering tekniske anlegg (2) Eier av kjeler med kapasitet til å dekke over 400 m2 oppvarmet bruksareal må ha installert brenselsmengdemåler på anlegget. Eier av kjelanlegg og klimaanlegg bør ha installert energimåler på anlegget der mobilt måleutstyr ikke er tilstrekkelig for å måle medgått energi. Både nødvendig energi til å drive anlegget samt produsert varmeenergi eventuelt kjøleenergi i anlegget bør måles. Eier av nye anlegg skal ha installert energimåler på anlegget for å måle medgått energi. Unntakene i 9 første ledd f til h og andre ledd, gjelder tilsvarende etter denne bestemmelsen.

36

37 Energivurdering kjel & engangsvurdering varme Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Anleggsinformasjon Systeminformasjon Oppsummering kjelanlegget Data Sjekkliste Teknisk kjel Dokument kjel Fullstendighet kjel Engangsvurdering varmeanlegg Anbefalinger kjel Anbefalinger varmeanlegg

38 Tekniske data energivurdering kjel Hva blir kjelen brukt til oppvarming direkte ventilasjon tappevann Identifikasjon Effekt Kjeltemperatur Røykgasstemperatur O2 CO2 CO Sottall Virkningsgrader Gangtid etc

39 Dokumentasjon energivurdering kjel Spesifisert liste tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll Energistatistikk Oversikt Energimålere, plassering, verdier, beregnete & historiske verdier Tegninger Områdedekning Oversikt driftstider Temperaturregulering Vedlikeholdsprotokoll

40 Fullstendighetskontroll energivurdering kjel Kjelidentifikasjon brenner på tekn data Styring, regulering Visuell kontroll

41 Energivurdering teknisk anlegg Er utført når fysisk kontroll er gjort Rapport(er), en pr. system, er lagret hos bygningseier Rapport(er), en pr. system, er lastet opp i EnergiMerkeSystemet EMS på

42 Energivurdering Forberedelsesfase Energivurdering på stedet Etterarbeide Kommunikasjon forbedringspunkter til bygningseier Pålogging og opplasting av energivurdering (formell kvittering)

43 Energimerket, energiattesten Alle yrkesbygg over 1000 kvm BRA skal ha presentasjon av energimerke synlig I neste utgave av bygningsenergidirektivet senkes kravet først til 500 kvm, så 250 kvm

44 Forskriftsendring gjeldende fra Viktigste synlige endring er nytt samlet energimerke; viser både energikarakter og oppvarmingskarakter, en konsekvens av endringer i 10 Beregningsmetoder og 11 Innholdet i energiattest

45 Noen eksempler av Energimerket Energimerke grønn A; energikarakter A tilsvarer veldig effektivt bygg og oppvarmingssystem og grønn oppvarmingskarakter kan tilsvare VP med spisslast fjernvarme, eller VP med spisslast bio Energimerke gul C; energikarakter C tilsvarer bygg på TEK 07 nivå og med bio og VP oppvarmingssystem, og gul oppvarmingskarakter kan tilsvare bio, LL VP med høy strøm spisslast Energimerke rød A; energikarakter A tilsvarer veldig effektivt bygg og oppvarmingssystem og rød oppvarmingskarakter kan tilsvare oppvarming med kun strøm Energimerke; viser både energikarakter og oppvarmingskarakter

46 Kortversjonen av energimerket bygg Energikarakter: Bokstav A G Oppvarmingskarakter: Grønn til rød (fem trinn) Instruks: Energimerket med begge karakterene skal alltid brukes ved markedsføring av ordningen

47 Energikarakteren supplement til energikrav i byggeforskriftene (TEK) Motivasjon til å gå lengre enn TEK 2007 NB: TEK har krav til netto energi, energikarakteren er basert på levert energi NB energi karakter viktig også for eksisterende bygg som kan ha begrensninger i utbedring av klimaskjerm

48 Oppvarmingskarakteren - supplement til fornybarkravet i TEK Forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn) Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Motivasjon til å tilfredsstille fornybarkrav i TEK, nye bygg; kravet til annet en el, olje og gass netto varmebehov 40% < 500 m², 60% > 500 m², o BRA, NB oppv.karakter også for eksisterende bygg (unntak for nye bygninger: netto varmebehov < kwh/år eller merkost LCC, umulige naturforhold)

49 Oppvarmingskarakteren Definisjon av varmebehov: Netto energibehov til oppvarming (varmt tappevann, ventilasjons- og romoppvarming). Oppvarmingskarakter: Beregnes ut fra hvor stor andel av varmebehovet som dekkes av annet enn lokal bruk av elektrisitet, olje og gass. Høy andel gir dårlig oppvarmingsmerke. Oppvarmingskarakter også for eksisterende bygg: Viser ny fornybar andel (ikke el., olje og gass), selv om det oppvarmingssystemet ikke tilfredsstiller kravet til TEK 07 TEK 10

50 Oppvarmingskarakteren Supplerer energikarakter forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn) Oppvarmingskarakter skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

51 Andeler referert i oppvarmingskarakter netto oppvarmingsbehov Valgt skala hensyn til systemløsninger mulig å oppnåbeste karakter El VP El Dir Olje FV Bio 1. 5: 5: 1. < % < 100 % Biokjel Netto energibehov til oppvarming - Ventilasjonsvarme - Romoppvarming - Varmtvann 1. 4: 4: 1. < 1. 82,5 < % 82,5 % 1. 3: 3: ,0 < % 65,0 % 1. 2: 2: ,5 < % 47,5 % 1. 1: 1. < 30,0% 1: < 30,0% Panel1. - Varme1. ovner - og pumpe el.bereder Oljekjel Fjern1. - varme 30% olje/el 1. bak1. FV Spisslast olje/el 1. Oppvarmingsskala

52 Energiattesten er resultatet av energimerking Energimerket med energikarakter og oppvarmingskarakter basert på normalisert bruk og normalisert klima Målt energi obligatorisk for yrkesbygg. Frivillig men sterkt anbefalt for bolig ved detaljert merking Tiltaksliste skal gi eieren veiledning om mulige tiltak for å oppnå mer effektiv energibruk Dokumentasjon som gir ny eier mulighet til å kontrollere oppgitte data

53 Beregnet levert energi, simulert vs. målt Bygningen merkes, ikke bruken Systemgrense, Bergvarmepumpe i en kjeller, fordeles til fire bygninger

54 Energimerke er komplementær til TEK Både rammekravsmodell og krav til fornybar andel Bygger på den samme standarden, NS3031:2007 Samme formelverk, helt til netto energibehov divideres med virkningsgrad til oppvarmings/kjølesystem For enkel og detaljert registrering velges kombinasjoner av andeler av oppvarmingssystem og total systemvirkningsgrad innen bygg / systemgrense over året Utgangspunkt virkningsgraden til et godt bioanlegg, total systemvirkningsgrad over året ca 0,77 (Innen bygget: Produksjons*distribusjons*regulerings virkningsgrad) Fornuftige antagelser er gjort med hensyn til hovedlast og spisslast SINTEF Byggforsk modellbygg brukt, Eksempel: småhus 2 etasjer 2x80 kvm

55 Beregningsstandard NS3031:2007 Basert på europeiske standarder norsk tilpasning Omfatter alle bygningens energiposter Tillegg A: For kontroll mot offentlige krav: Standardiserte inndata for uteklima, innetemperatur, driftstider og internlaster Netto energi: TEK Levert energi: EMS

56 TEK, PH og LE kriterier, E-merke samme standard Dokumentasjon: Energikrav -TEK Energikrav Lavenergi Passivhus NS 3700 Beregning NS 3031 Varmetapsbudsjett Energibudsjett Netto energi Levert energi Energimerke A - G endringer tilpasninger alternative løsninger Primærenergi CO 2 -utslipp

57 Trias Energetica Husk at merkeordningen gjelder nye og eksisterende bygninger Energimerke bygg TEK, LE, PH

58 Energimerke komplementær til TEK TEK E-merke 1 Passiv solvarme, kjøling og dagslys 3 4 Varmetap Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Kjøling Belysning Byggets energiposter Netto energibehov 2 Bygning Varmesystemets energiomdanning Utvinning Omdanning Tap Levert energi Omdanning primærenergi Ikke fornybar Fornybar (Bio, FV) Primærenergi VV, utstyr Internt varmetilskudd (personer) Systemtap VP el. Sol

59 Karakterskala Bygningskategori A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Bygningskategori kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 Småhus Ingen grense Boligblokker Ingen grense Barnehager Ingen grense Kontorbygg Ingen grense Skolebygg Ingen grense Universitets- og høgskolebygg Ingen grense Sykehus Ingen grense Sykehjem Ingen grense Hoteller Ingen grense Idrettsbygg Ingen grense Forretningsbygg Ingen grense Kulturbygg Ingen grense Lett industri, verksteder Ingen grense Nivå for TEK Basert på 2007 energirammekrav TEK 07 / virkningsgrad Levert Energi

60 Energimerkesystemet Datafangst Beregninger Resultat A U T E N T I S E R Data fra I sluttbruker N G E K S P E R T Spesialist med ekstern beregningsprogram Dess mer data sluttbruker avgir, dess mindre behov for data fra bibliotek Avansert registrering II Avansert registrering I Enkel registrering Tiltaks Beregninger Beregningskjerne Attestgenerator Preprosessering Tiltaksliste Avlevert e data.... Bibliotek Attest Reg.

61 Brukstilfeller 1. Salg/utleie eksisterende bolig, selvangivelse (98-99% av eksisterende bygningsmasse, 85% av energibruken i uproff, uorg. eierskap, 15% av energibruken er i organisert profesjonelt eierskap, kilde Husbanken EKSBO) Enkel Detaljert 2. Ny bolig, ekspert 3. Yrkesbygg, registreringsskjema 4. Yrkesbygg, eksternt beregningssystem

62 Valgmuligheter - bolig 1. Selvangivelse, enkel registrering på nett 2. Selvangivelse, detaljert registrering på nett 3. Gi annen person tilgang til å merke din bolig (tilgangskode via e-post) 4. La konsulent, takstmann e.l. merke boligen, se pkt. 3 eller egen pålogging 5. Papirskjema, enkel registrering

63 Hvor skal jeg begynne? Eier/selger Avgjør om du skal merke selv eller bruke andre Vurder tiltaksforslagene Kjøper/leietaker Megler Etterspør energiattest Sjekk at nøkkelinformasjon er riktig Minn selger om plikten til energimerking Gi råd om hvordan Ekspert Forvisse seg om at kompetansen er tilstrekkelig på alle fagfelt, hvis ikke samarbeide eller kvalitetssikre hos tredjepart

64 Pålogging EMS 1) 2) Autentisering a. Person: MinID b. Virksomhet: AltInn 3) Delegering a. Personlig eier : Gi tilgang i Energimerkesystemet b. Virksomhet som eier : Delegasjon i AltInn eller i Energimerkesystemet 4) Ekspert? Ja/Nei 5) Velg eiendom osv. i EMS

65 Enkel registrering er enkelt

66 Detaljert registrering tar lengre tid, men vil ofte gi bedre karakter

67 Registrering for eksperter Dynamisk metode Vises kun for bygningseksperter Kun aktuell for boliger Månedsbasert metode

68 Dokumentasjon Biblioteker og annen dokumentasjon om EMS legges ut på I tillegg ligger rapporter som er utarbeidet tatt frem som vurderingsgrunnlag for ordningene lagt ut

69

70 Oppsummering Åpent for energimerking fra Plikt å energimerke fra Ingen overgangsordninger Vårhalvåret har vært brukt til aktivt til å spre informasjon, dialog og høste erfaringer NVE ser frem til samarbeid med ulike bransjer Første gang NVE henvender seg direkte til publikum Målet er at ordningen på sikt vil føre til redusert energibruk i bygninger.

71 Direktivet - konsekvenser for mange Bygninger/Tekniske anlegg - merking/energivurdering i parentes: ~ 2 mill. boliger ( pr år) ~ yrkesbygg ( pr år) ~ fritidsboliger ( pr år) ~ kjelanlegg > 100 kw ~ : 20 kw < nominell effekt <100kW ~ kjøle- og ventilasjonsanlegg Mellom kjøleanlegg av de Energirådgivere: Behov for kompetanse til yrkesbygg og tekniske anlegg Bygge- og eiendomsmarkedet: Bygningseiere, utbyggere, rådgivere, meglere, takstmenn, leverandører HAR DU TID TIL Å VENTE?

72 Takk for meg William Rode Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU Info og Raymond Nilsson/SINTEF Kommunikasjon, Gemini NTNU

73 Utfyllende opplysninger Tilbakemeldinger fra høring forskrift 2009 Fokusområder forskriften høsten 2009

74 Hva er resultatet av høringen? Ca. 60 uttalelser; stort og smått Krevende å gi høringsuttalelse; Noe er allerede vedtatt i loven Oppvarmingsmerket ikke utfyllende beskrevet

75 Hva er resultatet av høringen? Viktige tema, energimerking: Vurderingsgrunnlag (les: levert energi) og samordning med TEK (netto energi) Oppvarmingsmerke Kompetansekrav vs. selvangivelse Terminologi og diverse små forslag til forbedringer Gjennomføringsfrist yrkesbygg > 1000 kvm Annet: Attestens gyldighetsperiode Kvm-grense for store yrkesbygg Krav til å oppgi målt energibruk Tidspunkt for ikrafttredelse

76 Hva er resultatet av høringen? Viktige tema, energivurdering: Gjennomføringsfrist, innen to år Krav til fastmontert måleutstyr, spesielt eksisterende anlegg Effektgrense for energivurderingsplikt, ev. arealgrense Inkludere andre varme- og kjøleanlegg, bio, sol, VP Krav til kompetanse Ikke utelukke enkelte kompetente miljøer Inkludere relevant yrkesfaglig bakgrunn klimaanlegg Skjema Noen få konkrete og spesifikke tilbakemeldinger Skille service og energivurdering Skjematekniske kommentarer

77 Spesielle tema forskrift energimerking(1) Frivillig fra , utsettelse plikt til NÅ: energimerkeskala skal baseres på TEK 07, - ingen automatisk samkjøring med TEK 10 - Virkningsgrad varmegjenvinner 70 til 80 % - Endringer internlaster i Tilegg A i NS3031:2007 Oppvarmingskarakter, matrise med energikarakter Vedfyring: bedre oppvarmingskarakter for lukket ildsted (ovn, peisovn, vedovn) inntil 20 % av totalt netto oppvarmingsbehov (25% av ren oppvarming) Kompetansekrav merking av nybygg, bolig kompetanse iht. til GOF tiltaksklasse 1 for småhus, tiltaksklasse to/tre for boligblokker + relevant erfaring Yrkesbygg relevant ingeniørkompetanse bachelornivå, pluss relevant erfaring

78 Spesielle tema forskrift energimerking(2) systemgrense bygning varmeforsyning til et mindre antall bygninger, typisk 4-5, eller innen samme virksomhet fjernkjøling eller frikjøling kan regnes som lokal kjølemaskin(er)