Energimerking av bygninger energivurdering av tekniske anlegg. FBA Faggruppe Bygg og Anlegg Energimerking og Energiledelse - Yrkesbygg Oslo
|
|
- Jorun Carlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Energimerking av bygninger energivurdering av tekniske anlegg FBA Faggruppe Bygg og Anlegg Energimerking og Energiledelse - Yrkesbygg Oslo William Rode, NVE
2 Agenda FBA Energimerkeordningen Innføring i hva ordningen går ut på, hvem som kan energimerke, hvilken kompetanse som kreves og hva ordningen vil bety for og byggeiere, utleiere, rådgivere og entreprenører. Energivurdering av klima- og kjelanlegg Innføring i hva ordningen går ut på, hvem som kan energimerke, hvilken kompetanse som kreves. Spesielt større bygningseiere og rådgivere, men også entreprenører og leverandører Praktisk bruk av Energimerkesystemet Webbaserte Energimerkesystemet som er et gratis verktøy tilgjengelig for alle som skal energimerke bygningen sin. Det blir fokus på autentisering, innlogging via MinId for personer og AltInn for virksomheter, enkel registrering ( selvangivelse ), detaljert registrering ( selvangivelse )
3 Energibruken i Norge skal ned Bygninger står for nesten 38 prosent av all energibruk i Norge Over 50% av stasjonær energibruk (ca 80 TWh av 147 TWh) Energimerking er et konkret tiltak og katalysator for å redusere og legge om energibruken Bedre ressursutnyttelse Minde/bedre bruk av hver enkelt energivare ( Tørrår eks. vinteren 2003/2004, vinteren 2006/2007) Mindre nettbelastninger (eks. vinteren 2009/2010) Mer bruk av lokale energikilder (eks Midt Norge) Lavere globale og lokale utslipp (eks. Bergen vinteren 2010) God økonomi for eiere av boliger og bygg
4 Stor interesse for energimerking og energieffektivisering Åtte av ti ønsker å redusere energibruken Tre av ti planlegger investering i tiltak for en energieffektiv bolig Seks av ti tror at energimerkeordningen vil bidra til redusert energibruk Annenhver boligeier mener energimerket vil ha betydning neste gang de kjøper bolig Undersøkelse gjennomført av Sentio desember 2009, 2100 intervjuer
5 Energimerking skal sette energi på dagsorden i eiendomsmarkedet Krav om informasjon i form av energiattest ved markedsføring Selger, utleier, nybygger av bygning og bolig Yrkesbygg over 1000 kvm Kjøper, leietaker Bruker, publikum
6 Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Trådte i kraft Plikt til å merke ved nybygg, salg og utleie fra Energiattester fra er gyldige Endringer i forskrift etter høring til , ny forskrift
7 Fra direktiv til norsk ordning Direktiv 2002/91/EF januar 2003 Stortinget vedtok innføring; St.prp. nr. 79 ( ) juni 2003 Lovforslag for energimerking sendt på høring; 2007 Ny målrettet høring 2008, fokus blant annet nytt beregningspunkt Lovforslag vedtatt i Stortinget; Ot.prp. nr. 24 ( ) mars 2009, energikomiteen i Stortinget anbefaler lovforslag enstemmig, blant annet beregningspunkt Forskrift på høring i juni 2009 Forskrift vedtatt desember 2009 Trådte i kraft, Endringer i forskrift på høring vedtatt, gjeldende fra
8 Forskriftsendring etter , Definisjoner, innebærer ingen materiell endring. 8 Energiattest for yrkesbygg over 1000 m² innebærer at grensen for energimerking etter denne paragrafen settes til 1000 kvm samlet bruksareal, og ikke oppvarmet bruksareal. 9 d Unntak innebærer at bygninger som allerede er vernet etter tidligere plan- og bygningslovgivning også er omfattet av unntakene. 10 Beregningsmetoder innebærer endringer i energimerket. 11 Innholdet i energiattest innebærer endringer i energimerket. 13 Energivurdering innebærer at kravet til installert målerutstyr fjernes i visse tilfeller. 18 Kompetanse er ment som en tydeliggjøring av hvem som har kompetanse til å utføre energimerking. 21 Overtredelsesgebyr innebærer klargjøring av hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av overtredelsesgebyr. 22 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser innebærer en presisering av at pliktene etter forskriften har trådt i kraft fra med unntak av pliktene etter 5 7.
9 Formålet med energimerking bygg Fra lov og forskriftsdokumentene:.informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand mulighetene for forbedring..større interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak....riktigere verdsetting av bygninger. Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet
10 Eksisterende bygningsmasse største potensial Målgruppe web basert løsning 98 % av bygningsarealet er eksisterende Energibruk i eksisterende bygningsmasse bolig Kilde: Husbanken, EKSBO Bygningsmasseanalysen Bolig Blokk 15% Småhus 85% Egne kommersielle løsninger for nybygg og komplekse yrkesbygg
11 Gratis ordning for boligeiere, selgere, utleiere Data om bygget legges inn i et dataprogram, som beregner byggets energitilstand og lager en energiattest
12 Hva er resultatet av den første forskriftshøringen? Ca. 60 uttalelser; stort og smått Krevende å gi høringsuttalelse; Noe var allerede vedtatt i loven Oppvarmingsmerket ikke utfyllende beskrevet En oppsummering finnes bak i presentasjonen
13 Forskriftsdokument med merknader Selve forskriften ligger på Lovdata Utfyllende dokument Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg ment%202009/dokument19-09.pdf Struktur på oppdatert høringsdokument (leses best bakfram ) Paragraf for paragraf - Høringsforslag - Høringsinstansenes innspill - NVEs merknader Særmerknader, Paragraf for paragraf Forskriftstekst, Paragraf for paragraf
14 Hovedtrekkene i merkeordningen (1) Både boliger og yrkesbygg skal merkes Merkeplikt ved nybygg, salg og utleie Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig, energimerke skal plasseres synlig Eier er ansvarlig for at riktige data er brukt Det er bygningen/boligen som merkes og ikke brukeren Merkingen skjer med et gratis web-basert verktøy Der det kreves dynamiske beregninger i TEK brukes kommersielt tilgjengelige verktøy + overføring til gratis web basert verktøy
15 Hovedtrekk i merkeordningen (2) Selvangivelse for boliger og yrkesbygg Kompetansekrav for merking av yrkesbygg og nye boliger Beregning skjer i henhold til NS 3031:2007 Energimerket er en matrise: Energikarakter og oppvarmingskarakter Energikarakteren fastsettes på grunnlag av beregnet levert energi Oppvarmingskarakteren skal vise muligheten til oppvarming uten el, olje og gass
16 Hovedtrekk i merkeordningen (3) Energivurdering for kjel fossilt brennstoff > 400 m², klima > 500 m² Informasjonen tas vare på i NVEs database for energiattester Enova Svarer gir førstelinje-hjelp til brukere
17 Forskriftsendring gjeldende fra Viktigste synlige endring er nytt samlet energimerke; viser både energikarakter og oppvarmingskarakter, en konsekvens av endringer i 10 Beregningsmetoder og 11 Innholdet i energiattest
18 Noen eksempler av Energimerket Energimerke grønn A; energikarakter A tilsvarer veldig effektivt bygg og oppvarmingssystem og grønn oppvarmingskarakter kan tilsvare VP med spisslast fjernvarme, eller VP med spisslast bio Energimerke gul C; energikarakter C tilsvarer bygg på TEK 07 nivå og med bio og VP oppvarmingssystem, og gul oppvarmingskarakter kan tilsvare bio, LL VP med høy strøm spisslast Energimerke rød A; energikarakter A tilsvarer veldig effektivt bygg og oppvarmingssystem og rød oppvarmingskarakter kan tilsvare oppvarming med kun strøm Energimerke; viser både energikarakter og oppvarmingskarakter
19 Kortversjonen av energimerket bygg Energikarakter: Bokstav A G Oppvarmingskarakter: Grønn til rød (fem trinn) Instruks: Energimerket med begge karakterene skal alltid brukes ved markedsføring av ordningen
20 Energikarakteren supplement til energikrav i byggeforskriftene (TEK) Motivasjon til å gå lengre enn TEK 2007 NB: TEK har krav til netto energi, energikarakteren er basert på levert energi NB energi karakter viktig også for eksisterende bygg som kan ha begrensninger i utbedring av klimaskjerm
21 Oppvarmingskarakteren - supplement til fornybarkravet i TEK Forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn) Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Motivasjon til å tilfredsstille fornybarkrav i TEK, nye bygg; kravet til annet en el, olje og gass netto varmebehov 40% < 500 m², 60% > 500 m², o BRA, NB oppv.karakter også for eksisterende bygg (unntak for nye bygninger: netto varmebehov < kwh/år eller merkost LCC, umulige naturforhold)
22 Oppvarmingskarakteren Definisjon av varmebehov: Netto energibehov til oppvarming (varmt tappevann, ventilasjons- og romoppvarming). Oppvarmingskarakter: Beregnes ut fra hvor stor andel av varmebehovet som dekkes av annet enn lokal bruk av elektrisitet, olje og gass. Høy andel gir dårlig oppvarmingsmerke. Oppvarmingskarakter også for eksisterende bygg: Viser ny fornybar andel (ikke el., olje og gass), selv om det oppvarmingssystemet ikke tilfredsstiller kravet til TEK 07 TEK 10
23 Oppvarmingskarakteren Supplerer energikarakter forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn) Oppvarmingskarakter skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.
24 Andeler referert netto oppvarmingsbehov Valgt skala hensyn til systemløsninger mulig å oppnå beste karakter El VP El Dir Olje FV Bio 1. 5: 5: 1. < % < 100 % Biokjel Netto energibehov til oppvarming - Ventilasjonsvarme - Romoppvarming - Varmtvann 1. 4: 4: 1. < 82,5 1. < % 82,5 % 1. 3: 3: 1. 65,0 1. < % 65,0 % 1. 2: 2: 1. 47,5 1. < % 47,5 % 1. 1: 1. < 30,0% 1: < 30,0% Panel1. - Varme 1. ovner - og pumpe el.bereder Oljekjel Fjern1. - varme 30% olje/el 1. bak1. FV Spisslast olje/el 1. Oppvarmingsskala
25 Energiattesten er resultatet av energimerking Energimerket med energikarakter og oppvarmingskarakter basert på normalisert bruk og normalisert klima Målt energi obligatorisk for yrkesbygg. Frivillig men sterkt anbefalt for bolig ved detaljert merking Tiltaksliste skal gi eieren veiledning om mulige tiltak for å oppnå mer effektiv energibruk Dokumentasjon som gir ny eier mulighet til å kontrollere oppgitte data
26 Beregnet levert energi, simulert vs. målt Bygningen merkes, ikke bruken Systemgrense, Bergvarmepumpe i en kjeller, fordeles til fire bygninger
27 Energimerke er komplementær til TEK Både rammekravsmodell og krav til fornybar andel Bygger på den samme standarden, NS3031:2007 Samme formelverk, helt til netto energibehov divideres med virkningsgrad til oppvarmings/kjølesystem For enkel og detaljert registrering velges kombinasjoner av andeler av oppvarmingssystem og total systemvirkningsgrad innen bygg / systemgrense over året Utgangspunkt virkningsgraden til et godt bioanlegg, total systemvirkningsgrad over året ca 0,77 (Innen bygget: Produksjons*distribusjons*regulerings virkningsgrad) Fornuftige antagelser er gjort med hensyn til hovedlast og spisslast SINTEF Byggforsk modellbygg brukt, Eksempel: småhus 2 etasjer 2x80 kvm
28 Beregningsstandard NS3031:2007 Basert på europeiske standarder norsk tilpasning Omfatter alle bygningens energiposter Tillegg A: For kontroll mot offentlige krav: Standardiserte inndata for uteklima, innetemperatur, driftstider og internlaster Netto energi: TEK Levert energi: EMS
29 TEK, PH og LE kriterier, E-merke samme standard Dokumentasjon: Energikrav - TEK Energikrav Lavenergi Passivhus NS 3700 Beregning NS 3031 Varmetapsbudsjett Energibudsjett Netto energi Levert energi Energimerke A - G endringer tilpasninger alternative løsninger Primærenergi CO 2 -utslipp
30 Trias Energetica Husk at merkeordningen gjelder nye og eksisterende bygninger Energimerke bygg TEK, LE, PH
31 Energimerke komplementær til TEK TEK E-merke 1 Passiv solvarme, kjøling og dagslys 3 4 Varmetap Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Kjøling Belysning Byggets energiposter Netto energibehov 2 Bygning Varmesystemets energiomdanning Utvinning Omdanning Tap Levert energi Omdanning primærenergi Ikke fornybar Fornybar (Bio, FV) Primærenergi VV, utstyr Internt varmetilskudd (personer) Systemtap VP el. Sol
32 Karakterskala Bygningskategori A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Bygningskategori kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 Småhus Ingen grense Boligblokker Ingen grense Barnehager Ingen grense Kontorbygg Ingen grense Skolebygg Ingen grense Universitets- og høgskolebygg Ingen grense Sykehus Ingen grense Sykehjem Ingen grense Hoteller Ingen grense Idrettsbygg Ingen grense Forretningsbygg Ingen grense Kulturbygg Ingen grense Lett industri, verksteder Ingen grense Nivå for TEK Basert på 2007 energirammekrav TEK 07 / virkningsgrad Levert Energi
33 Energimerkesystemet
34 Brukstilfeller 1. Salg/utleie eksisterende bolig, selvangivelse (98-99% av eksisterende bygningsmasse, 85% av energibruken i uproff, uorg. eierskap, 15% av energibruken er i organisert profesjonelt eierskap, kilde Husbanken EKSBO) Enkel Detaljert 2. Ny bolig, ekspert 3. Yrkesbygg, registreringsskjema 4. Yrkesbygg, eksternt beregningssystem
35 Valgmuligheter - bolig 1. Selvangivelse, enkel registrering på nett 2. Selvangivelse, detaljert registrering på nett 3. Gi annen person tilgang til å merke din bolig (tilgangskode via e-post) 4. La konsulent, takstmann e.l. merke boligen, se pkt. 3 eller egen pålogging 5. Papirskjema, enkel registrering
36 Hvor skal jeg begynne? Eier/selger Avgjør om du skal merke selv eller bruke andre Vurder tiltaksforslagene Kjøper/leietaker Megler Etterspør energiattest Sjekk at nøkkelinformasjon er riktig Minn selger om plikten til energimerking Gi råd om hvordan Ekspert Forvisse seg om at kompetansen er tilstrekkelig på alle fagfelt, hvis ikke samarbeide eller kvalitetssikre hos tredjepart
37 Pålogging EMS 1) 2) Autentisering a. Person: MinID b. Virksomhet: AltInn 3) Delegering a. Personlig eier : Gi tilgang i Energimerkesystemet b. Virksomhet som eier : Delegasjon i AltInn eller i Energimerkesystemet 4) Ekspert? Ja/Nei 5) Velg eiendom osv. i EMS
38 Enkel registrering er enkelt
39 Detaljert registrering tar lengre tid, men vil ofte gi bedre karakter
40 Registrering for eksperter Dynamisk metode Vises kun for bygningseksperter Kun aktuell for boliger Månedsbasert metode
41 Energivurdering av tekniske anlegg Egne ordninger i tillegg til energimerking Regelmessig vurdering, dvs. ikke i forbindelse med salg/utleie Alle bygninger, yrkesbygg (og boligbygg) Kjelanlegg over 20 kw og klimaanlegg > 12 kw BRA over 400 kvm, BRA over 500 kvm Mål: stimulere til god og energieffektiv drift ettersyn og vedlikehold, og riktig dimensjonering Lite politisk debatt og oppmerksomhet Ikrafttredelse (ingen overgangsordning) av denne forskrift (5 år for anlegg installert etter )
42 Energivurdering tekniske anlegg vs TEK 07 / TEK 10 Ventilasjon og Kjøl BYGNING INSTALLASJON U T - SFP (effektivitet av viften) U V n U vi - η (virkningsgrad varmegjennvinner) - Q C,nd (energi til kjøling) U G Figur fra J-V Thunes, Sweco
43 Gjennomføring energivurdering Fysisk befaring med målinger Rapporten skal gjengi sentrale data og forslag til tiltak Rapport skal finnes både hos anleggseier og i NVEs database Rapport lastes opp til Energimerkesystemet EMS Krav til kompetanse hos den som gjør vurderingen Informasjonen fra energimerking av bygning gjøres tilgjengelig ved energivurdering av tekniske anlegg, og vice versa NVE har lagt ut anbefalte elektroniske skjema, mal Oppdateres mai 2010 basert på tilbakemeldinger Fokus på at bygningseier får informasjon om, og tar eierskap til, anbefalinger og forbedringspunkter
44 Energivurdering av kjeleanlegg Anlegg for fossilt brensel over en viss størrelse [400 kvm], både yrkesbygg og boligbygg Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4.år for gasskjel og oljeanlegg > 400 kvm hvert 2.år for oljeanlegg > 2000 kvm Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av forskrift) Utgangspunkt i etablerte ordninger for ettersyn og service Effektiv Oljefyring: EO ordningen Kompetansekrav: > 400 kvm: fyringsteknisk kompetanse og minst to års erfaring fra ettersyn og drift, > 2000 kvm: ditto og minst 5 års erfaring
45 Engangsvurdering av varmeanlegg Anlegg med kjel fossilt brensel > 400 kvm og >15 år, yrkesbygg og boligbygg Engangsvurdering Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Omfatter varmeanlegget som helhet, dvs. inkludert dimensjonering i f.t. behov Hovedmål: Erstatte gamle og dårlig tilpassede anlegg Kompetansekrav: Byggteknisk-/energifaglig kompetanse på ingeniørnivå eller 2 årig yrkesfaglig i relevant fagretning, begge med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygg Kjel skal vurderes av folk med fyringsteknisk kompetanse
46 Kompetansekrav energivurdering kjel Type anlegg Type kompetanse Krav til nivå/type utdannelse Type erfaring Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 400 m 2 kjelanlegg Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 2000 m 2 store kjelanlegg Engangsvurdering av varmeanlegg med kjel, for areal over 400 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk Bachelor Energiberegnin g for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. Lengde yrkeserfaring 2 år 5 år 2 år 2 / 5 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegnin g for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. 2 år 2 / 5 år
47 Energivurdering av ventilasjons- og kjøleanlegg Anlegg > 500 kvm alle yrkesbygg og boligbygg Kjøleanlegg og ventilasjonsanlegg, både kjøleaggregat og distribusjon skal inkluderes Rene ventilasjonsanlegg skal vurderes, inklusive de med balansert ventilasjon Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4. år Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Utgangspunkt med etablert ettersyn og service: Norsk Teknologi s godkjenningsordning kulde og varmepumpe entreprenører (TELFO/KELF ordningen) Kompetanse: 2 årig yrkesfaglig kompetanse i relevant fagretning (NOKUT godkjent) med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygninger eller byggteknisk-/energifaglig på ingeniørnivå med min to års yrkeserfaring installasjon eller vurdering av slike anlegg
48 Ventilasjonsanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer Kompetansekrav energivurdering klima 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor Installasjon eller vurdering av ventilasjonsanleg g 2 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. 2 år Kjøleanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor Installasjon eller vurdering av kjøleanlegg 2 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. 2 år
49 Ordning Skjemaer energi- og engangsvurdering Skjema
50 Energivurdering skjema Hvorfor enkelt skjema? Teknologi skal ikke være barriere Varierende miljø i tekniske rom Usikker på utbredelse og grad av automasjon i Sentrale Driftskontroll anlegg (SD) og Energi Oppfølgings System (EOS) Muligheten til å ta ut rapporter Usikker på IT kompetanse på de som i dag drifter anlegg Skjema lagt ved som vedlegg til høringsnotat forskrift Mal kan lastes ned fra Energivurdering av tekniske anlegg - Maler tilgjengelig i Excel
51 Spesielle tema energivurdering tekn.anl. kompetansekrav energivurdering klimaanlegg minimum godkjent toårig teknisk fagskole i relevante fag arealgrense i stedet for effektgrense for energivurdering kjel fossilt brensel, over 400 kvm over 2000 kvm (20 og 100 kw) kjøle, ventilasjonsanlegg eller kombinasjon 500 kvm (12 kw) måling, adekvat måleutstyr for å måle virkningsgrad, mobilt eller fast Nye kjeler: fast måleutsyr; eksisterende kjeler der det er mulig, eller ved modulerende kjeler. Mobilt måleutstyr og tilnærmete metoder ved f.eks. vanskelig etter-installasjon, Ventilasjon, mobilt utstyr for eksempel ved vanskelig etterinstallasjon Endringer mai 2010: bør i stedet for skal til fast målerutstyr på eksisterende anlegg: sannsynliggjøre at det ikke er lønnsomt med fast utstyr, ikke bare kostnader til installasjon, men ta med forventet innsparing ved bedre måling, innstilling, regulering og drift.
52 13 Plikt til energivurdering tekniske anlegg (1) Eier plikter å gjennomføre en energivurdering av tekniske anlegg når det i bygningen er: a) en kjel for fossilt brensel og det oppvarmede bruksareal er over 400 m2, eller b) et klimaanlegg og det oppvarmede bruksareal er over 500 m2. Energivurderingen etter første ledd skal gjennomføres hvert fjerde år. For kjeler med kapasitet til å dekke over 2000 m2 oppvarmet bruksareal, og som fyres med olje skal energivurderingen gjennomføres hvert andre år.
53 13 Plikt til energivurdering tekniske anlegg (2) Eier av kjeler med kapasitet til å dekke over 400 m2 oppvarmet bruksareal må ha installert brenselsmengdemåler på anlegget. Eier av kjelanlegg og klimaanlegg bør ha installert energimåler på anlegget der mobilt måleutstyr ikke er tilstrekkelig for å måle medgått energi. Både nødvendig energi til å drive anlegget samt produsert varmeenergi eventuelt kjøleenergi i anlegget bør måles. Eier av nye anlegg skal ha installert energimåler på anlegget for å måle medgått energi. Unntakene i 9 første ledd f til h og andre ledd, gjelder tilsvarende etter denne bestemmelsen.
54
55 Energivurdering kjel & engangsvurdering varme Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Anleggsinformasjon Systeminformasjon Oppsummering kjelanlegget Data Sjekkliste Teknisk kjel Dokument kjel Fullstendighet kjel Engangsvurdering varmeanlegg Anbefalinger kjel Anbefalinger varmeanlegg
56 Tekniske data energivurdering kjel Hva blir kjelen brukt til oppvarming direkte ventilasjon tappevann Identifikasjon Effekt Kjeltemperatur Røykgasstemperatur O2 CO2 CO Sottall Virkningsgrader Gangtid etc
57 Dokumentasjon energivurdering kjel Spesifisert liste tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll Energistatistikk Oversikt Energimålere, plassering, verdier, beregnete & historiske verdier Tegninger Områdedekning Oversikt driftstider Temperaturregulering Vedlikeholdsprotokoll
58 Fullstendighetskontroll energivurdering kjel Kjelidentifikasjon brenner på tekn data Styring, regulering Visuell kontroll
59 Energivurdering teknisk anlegg Er utført når fysisk kontroll er gjort Rapport(er), en pr. system, er lagret hos bygningseier Rapport(er), en pr. system, er lastet opp i EnergiMerkeSystemet EMS på
60 Energivurdering Forberedelsesfase Energivurdering på stedet Etterarbeide Kommunikasjon forbedringspunkter til bygningseier Pålogging og opplasting av energivurdering (formell kvittering)
61 Dokumentasjon Biblioteker og annen dokumentasjon om EMS legges ut på I tillegg ligger rapporter som er utarbeidet tatt frem som vurderingsgrunnlag for ordningene lagt ut
62
63 Oppsummering Åpent for energimerking fra Plikt å energimerke fra Ingen overgangsordninger Vårhalvåret har vært brukt til aktivt til å spre informasjon, dialog og høste erfaringer NVE ser frem til samarbeid med ulike bransjer Første gang NVE henvender seg direkte til publikum Målet er at ordningen på sikt vil føre til redusert energibruk i bygninger.
64 Direktivet - konsekvenser for mange Bygninger/Tekniske anlegg - merking/energivurdering i parentes: ~ 2 mill. boliger ( pr år) ~ yrkesbygg ( pr år) ~ fritidsboliger ( pr år) ~ kjelanlegg > 100 kw ~ : 20 kw < nominell effekt <100kW ~ kjøle- og ventilasjonsanlegg Mellom kjøleanlegg av de Energirådgivere: Behov for kompetanse til yrkesbygg og tekniske anlegg Bygge- og eiendomsmarkedet: Bygningseiere, utbyggere, rådgivere, meglere, takstmenn, leverandører
65 Takk for meg William Rode Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU Info og Raymond Nilsson/SINTEF Kommunikasjon, Gemini NTNU
66 Utfyllende opplysninger Tilbakemeldinger fra høring forskrift 2009 Fokusområder forskriften høsten 2009
67 Hva er resultatet av høringen? Ca. 60 uttalelser; stort og smått Krevende å gi høringsuttalelse; Noe er allerede vedtatt i loven Oppvarmingsmerket ikke utfyllende beskrevet
68 Hva er resultatet av høringen? Viktige tema, energimerking: Vurderingsgrunnlag (les: levert energi) og samordning med TEK (netto energi) Oppvarmingsmerke Kompetansekrav vs. selvangivelse Terminologi og diverse små forslag til forbedringer Gjennomføringsfrist yrkesbygg > 1000 kvm Annet: Attestens gyldighetsperiode Kvm-grense for store yrkesbygg Krav til å oppgi målt energibruk Tidspunkt for ikrafttredelse
69 Hva er resultatet av høringen? Viktige tema, energivurdering: Gjennomføringsfrist, innen to år Krav til fastmontert måleutstyr, spesielt eksisterende anlegg Effektgrense for energivurderingsplikt, ev. arealgrense Inkludere andre varme- og kjøleanlegg, bio, sol, VP Krav til kompetanse Ikke utelukke enkelte kompetente miljøer Inkludere relevant yrkesfaglig bakgrunn klimaanlegg Skjema Noen få konkrete og spesifikke tilbakemeldinger Skille service og energivurdering Skjematekniske kommentarer
70 Spesielle tema forskrift energimerking(1) Frivillig fra , utsettelse plikt til NÅ: energimerkeskala skal baseres på TEK 07, - ingen automatisk samkjøring med TEK 10 - Virkningsgrad varmegjenvinner 70 til 80 % - Endringer internlaster i Tilegg A i NS3031:2007 Oppvarmingskarakter, matrise med energikarakter Vedfyring: bedre oppvarmingskarakter for lukket ildsted (ovn, peisovn, vedovn) inntil 20 % av totalt netto oppvarmingsbehov (25% av ren oppvarming) Kompetansekrav merking av nybygg, bolig kompetanse iht. til GOF tiltaksklasse 1 for småhus, tiltaksklasse to/tre for boligblokker + relevant erfaring Yrkesbygg relevant ingeniørkompetanse bachelornivå, pluss relevant erfaring
71 Spesielle tema forskrift energimerking(2) systemgrense bygning varmeforsyning til et mindre antall bygninger, typisk 4-5, eller innen samme virksomhet fjernkjøling eller frikjøling kan regnes som lokal kjølemaskin(er)
Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg 07.01.2010. William Rode
Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Teknologidagene NTNU 07.01.2010 William Rode Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av
DetaljerEnergimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. EKSBO konferanse 10.02.2010. William Rode
Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg EKSBO konferanse 10.02.2010 William Rode Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009
Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv
DetaljerBygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg
Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross
DetaljerEnergivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo 14.12.2010
Energivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo 14.12.2010 William Rode, NVE Energibruken i Norge skal ned Bygninger står for nesten 38 prosent av all energibruk i Norge Over 50% av stasjonær
DetaljerEnergimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?
Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm
Olav K. Isachsen Energimerking av bygninger Lillestrøm 03.09.2009 Er nye bygg energieffektive? Mulige årsaker Økt komfort økt bruk av kjøling Økt arealeffektivitet "flere enheter / m 2 Mer utstyr økt energibruk
DetaljerEnergimerkeordningen Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Driftskonferansen 2010 Color Fantasy Oslo 22.09.
Energimerkeordningen Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Driftskonferansen 2010 Color Fantasy Oslo 22.09.2010 William Rode, NVE Agenda Driftskonferansen 2010 Energimerkeordningen
DetaljerForskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010
Forskriften kap III -energivurdering i av tekniske anlegg Mai 010 Hovedtrekk i forskriften kap III - energivurdering i av tekniske k anlegg Egne ordninger i tillegg til energimerking g Mål: Stimulere til
DetaljerDrift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg
Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg
DetaljerErfaringer og videreutvikling energimerke-ordningen. Isolasjonsprodusentenes landsmøte 18.05.2011. William Rode, NVE
Erfaringer og videreutvikling energimerke-ordningen Isolasjonsprodusentenes landsmøte 18.05.2011 William Rode, NVE Agenda Hvor mange har hørt om Energimerkeordningen? Energimerking bygninger? Energivurdering
DetaljerBygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg
Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Energidagene 2009 15.20.2009 William Rode, NVE Energivurdering av tekniske anlegg Tre ulike ordninger: Energivurdering av kjelanlegg Engangsvurdering
DetaljerMai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg
Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging
DetaljerEnergivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger. Trondheim 04.01.2011
Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Markedsmuligheter for aktørene innen byggforvaltning og rådgivning Kompetansekrav til energirådgivere /assessorer Trondheim 04.01.2011 William
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger
DetaljerBirger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering
Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet
DetaljerEnergimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008
Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross
DetaljerEnergimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg
Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk
DetaljerForskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften)
Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 29.6.2010 i medhold av lov 29. juni 1990 nr. 50
DetaljerStatus Energimerkeordningen. Energimerking og fjernvarme
Status Energimerkeordningen Energimerking og fjernvarme Fjernvarmedagene 2011,Ullevål 28.september 2011 William W Rode, NVE Agenda Hvem er målgruppen for energimerking? Hva er rammebetingelsene, mandatet?
DetaljerPrisstigningsrapport nr. 8-2009
OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,
DetaljerFrokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier
Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Agenda 1. Lovverket rundt energimerking 2. Ressursbehov for gårdeier ved merking 3. Kostnader for gjennomføring 4. Merverdi og nyttefunksjon
DetaljerEnergimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg
Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi
DetaljerFå et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte
DetaljerEnergimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene
Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene
DetaljerStatus Energimerkeordningen forslag til endringer
Status Energimerkeordningen forslag til endringer Energimerkeordningen markedsdriver eller «red tape»? Frokostmøte 21.september 2011 William W Rode, NVE Målene for ordningen, mandat Gi indikasjon på bygningers
DetaljerDrift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg
Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering
DetaljerEnergimerking av bygninger
Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2
DetaljerEnergimerking 13. April 2011
Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon
DetaljerOlav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.
Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som
DetaljerGrønn Byggallianse Energivurdering tekniske anlegg Erfaringer og veien videre 19.06.2013
Grønn Byggallianse Energivurdering tekniske anlegg Erfaringer og veien videre 19.06.2013 William W Rode, EE, NVE m. bidrag figurer Mats Eriksson, VKE Bygningsenergidirektivet 2002 implementert i Norge
DetaljerVedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017
Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017 Om energimerkeordningen for bygninger Energimerkeordningen for bygninger trådte i kraft 1. januar 2010. Energimerking
Detaljer28 medlemmer 23 mill m²
MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin
DetaljerHøringsnotat. Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften).
11.04.2016 Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). 1. Høringsnotatets hovedinnhold
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Regimentveien 20 Postnr 4045 Sted HAFRSFJORD Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1984 Seksjonsnr. 2 Festenr. Bygn. nr. 300339775 Bolignr. Merkenr. A2018-899284 Dato 14.06.2018 Innmeldt av Gisle Fossmark
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Sandalsveien 71 A Postnr 4022 Sted STAVANGER Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 3319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2013-309860 Dato 06.04.2013 Eier Innmeldt av TVETERAAS OVE Tor Arve
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt
Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.
Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt
Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN
Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år
Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn
DetaljerTiltak for bedre energieffektivitet
Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
Detaljerbygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.
Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND
Detaljerbygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.
Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerEnergimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Hoffsveien 1A Postnr 0275 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 3 Bnr. 624 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-6783 Dato 01.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND EIENDOM NORGE AS Evotek
DetaljerEnergimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Ullerudveien 25-26 Postnr 1443 Sted Drøbak Leilighetsnr. Gnr. 69 Bnr. 39 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2017-823494 Dato 10.10.2017 Eier Innmeldt av Frogn kommune SWECO Norge
DetaljerHøringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.
Til Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. I det etterfølgende gis, på vegne av Norsk, kommentarer og uttalelser
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING
DetaljerByggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF
Byggmakker Fagdag Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak Erling Weydahl Rådg. ing. MRIF Innhold Innledning Bygningsenergidirektivet med ny Teknisk Forskrift Rammen rundt energimerkeordningen
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år
Adresse Møllergata 24 Postnr 0179 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 208 Bnr. 426 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-9877 Dato 15.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND KONTOR OSLO SENTRUM
Detaljerbygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.
Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerRENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson
RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 Relevante arenaer VKE v/mats Eriksson er aktiv på følgende arenaer med relevans for Energivurdering av
Detaljerboligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.
Adresse Nedre Lunds vei 10 Postnr 4630 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 152 Bnr. 1015 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 168230931 Bolignr. Merkenr. A2017-841002 Dato 18.12.2017 Eier Privat. Innmeldt
DetaljerEnergimerking for fremtiden
Energimerking for fremtiden Agenda Om SEEN Nordic AS Hva kreves for å energimerke yrkesbygg? Hva slags bygningsinformasjon bør du ha klart før du bestiller energimerking? Praktisk eksempel på energimerking
Detaljerboligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.
Adresse Solbergliveien 89 B Postnr 0683 Sted Oslo Leilighetsnr. 1070 Gnr. 144 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2016-649490 Dato 31.03.2016 Eier Innmeldt av Ardalan Fadai OBOS
Detaljerboligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.
Adresse Sandveien 2 B Postnr 4330 Sted Ålgård Leilighetsnr. Gnr. 7 Bnr. 40 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2018-843540 Dato 04.01.2018 Eier Innmeldt av Skårland Bolig AS TM Byggtek AS
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.
Adresse Frydenbergveien 60 Postnr 0575 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 126 Bnr. 163 Seksjonsnr. 81 Festenr. Bygn. nr. Bolignr. H0401 Merkenr. A2010-52398 Dato 22.12.2010 Ansvarlig Utført av SKANSKA BOLIG
DetaljerNorske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Tastatunet 16 Postnr 4027 Sted STAVANGER Leilighetsnr. 2009 Gnr. 28 Bnr. 3648 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2017-811902 Dato 07.09.2017 Eier Innmeldt av Espen Liland OBOS Prosjekt
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Lørenveien 43A Postnr 0585 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 124 Bnr. 27 Seksjonsnr. 83 Festenr. Bygn. nr. 300155949 Bolignr. Merkenr. A2013-339460 Dato 19.06.2013 Eier Innmeldt av Privat Multiconsult
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt
Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år
Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år
Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt
Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter
Adresse Hjortefaret 87 Postnr 3176 Sted UNDRUMSDAL Leilighetsnr. Gnr. 142 Bnr. 68 Seksjonsnr. 25 Festenr. Bygn. nr. 300493650 Bolignr. H0102 Merkenr. A2016-714343 Dato 20.10.2016 Eier Innmeldt av SOLRIKE
Detaljerboligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.
Adresse Mellombølgen 26 Postnr 1157 Sted Oslo Leilighetsnr. 412 Gnr. 159 Bnr. 137 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2016-641010 Dato 29.02.2016 Eier Innmeldt av Sofie Sørum OBOS Prosjekt
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år
Adresse Frederiks gate 3 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 27 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80486448 Bolignr. Merkenr. A2011-102475 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE
NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år
Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Arnljot Gellines vei 31 Postnr 0657 Sted Oslo Leilighetsnr. 120 Gnr. 135 Bnr. 15 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. H1004 Merkenr. A2018-878334 Dato 27.04.2018 Innmeldt av OBOS Prosjekt AS
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerEU- energidirektivet setter spor i norske bygg
EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og
DetaljerMedlemsmøte 23. mars 2006
Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.
Adresse Blindernveien 42 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL32 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104943 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerEnergimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.
Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
Detaljer