R I G b e r g - R A P

Transkript

1 R I G b e r g - R A P Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Statens vegvesen Avrop rammeavtale SVV Rehabilitering av tunnel, Nes tunnel E-16 Tilstandsvurdering av bergkvalitet og eksisterende bergsikring Dato: 16. april 2012 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr Oppdragsleder: Espen Frodahl Larsen Sign.: efl Saksbehandler: Henki Ødegaard Sign.: heoe Kontaktperson hos Oppdragsgiver: Tore Braaten Sammendrag: Multiconsult har på oppdrag fra Statens vegvesen gjennomført tilstandsvurdering av geologi og bergsikring i Nes tunnel etter riving av vannog frostsikringskonstruksjonen. Tilstandsvurderingen har blant annet inkludert geologisk kartlegging av eksponert berg, systematisk bomkontroll av sprøytebetong samt visuell tilstandskontroll av bolter, bånd og nett. Selv om tilstanden på den eksisterende bergsikringen i Nes tunnel generelt er god, er omfanget av bergsikringen ikke i henhold til dagens standard. Følgende hovedmoment må utbedres for å oppgradere bergsikringen i Nes tunnel til gjeldende standard angitt i Håndbok 021: Tunnelen står flere steder helt uten sprøytebetongsikring Eksisterende sprøytebetongsikring er for tynn, og dekker stedvis for liten andel av profilet Det er generelt for lite boltet i henhold til Håndbok 021 Det er flere steder registrert nedfall bak vannog frostsikringen. Videre er det avdekket enkelte store flater med bom sprøytebetong, og enkelte uvirksomme bolter. Tiltak som beskrives for å oppgradere bergsikringen i Nes tunnel omfatter: Påføring av sprøytebetong på alle flater slik at minimumstykkelse = 80 mm sikres. Inkludert supplerende 60 mm sprøytebetong på alle eksisterende sprøytebetongflater Supplerende bolting som anvist Enkelte arbeider med fjerning og riving av uvirksom bolt og rester etter vannog frostsikring MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Forutsetninger Geologisk kartlegging og bergmasseklassifisering Innledning Registreringer Bergmasseklassifisering oppsummering Bergsikring Tilstandskontroll bergsikring Generelt Bolter Sprøytebetong Nett og bånd Prøveresultat Tiltak Fjerning av uvirksom bergsikring Prøving av eksisterende bergsikring Supplerende bergsikring Spesielle forhold Referanser Vedlegg A: Labrapport resultat fra svelleødometer /heoe 16. April 2012 Side 2 av 15

3 1. Innledning I forbindelse med rehabilitering av Nes tunnel er det foretatt tilstandsvurdering av hele eksisterende Nes tunnel etter riving av vannog frostsikringshvelv. Siden «som bygget» dokumentasjon for utført sikring og kartlagt geologi kun er delvis bevart fra byggeperioden har det vært nødvendig å gjennomføre en grundig registrering av både bergsikring og geologi. Geologi har kun vært mulig å registrere der berget har vært blottlagt. Følgende hovedmoment har blitt vurdert under tilstandsvurderingen: Geologi, med hovedvekt på svakhetssoner og andre strukturer som kan gi stabilitetsproblemer i tunnelen Tilstand og omfang av eksisterende boltesikring o Forankringstype o Korrosjon av bolter og tilbehør o Virkning av bolt o Spraymarkering av alle bergsikringsbolter som er synlige for senere registrering av plassering/antall bolt, sistnevnte i regi av Statens vegvesen og rapporteres ikke her Tilstand og omfang av eksisterende sprøytebetongsikring, herunder: o Kartlegging av omfang av sprøytebetongsikring i hele tunnelen o Systematisk bomkontroll med angivelse av partier med bom o Visuell kontroll av korrosjon på stålfiber Tilstand av bergbånd og nett 2. Forutsetninger Forutsetningene for tilstandsvurderingen er tidligere omtalt i RIGberg notat 001, datert 27. januar 2012, her følger noen supplerende momenter. Bergmasseklassifiseringen utføres etter Q-metoden og med inndeling i bergmasseklasse etter tabell 7.1 i Håndbok 021. Nødvendig sikringsomfang vil være differansen mellom foreskrevet bergsikring fra denne tabellen og den virksomme andelen av eksisterende bergsikring. Den virksomme andelen av eksisterende bergsikring er av oss definert som: Alle fullt innstøpte bolter Antar at 80 % av endeforankrede bolter er virksomme (verifiseres av prøvetrekking) For beregning av nødvendig sprøytebetongbehov, og uavhengig av faktisk tykkelse, settes tykkelsen av eksisterende sprøytebetong til 40 mm. Ved å sette minste påslagstykkelse ved supplering av eksisterende sprøytebetong lik 60 mm vil man være godt sikret at minimumstykkelse på 80 mm vil oppnås for alle flater. Den utførte bergmasseklassifiseringen er basert på kartlegging av eksponert berg, og vil ikke nødvendigvis være representativ for berget bak sprøytebetongen. I de områdene hvor berget er dekt av sprøytebetong fra såle til såle har bergmasseklassifiseringen av dette området blitt gitt /heoe 16. April 2012 Side 3 av 15

4 samme klassifisering som tilstøtende område med eksponert berg, noe som antagelig vil gi høyere Q-verdi for dette området enn det som ville fremkommet fra kartlegging av eksponert berg. Driving og sikring av nye tunneler og bergrom i forbindelse med rehabiliteringen omtales ikke her. 3. Geologisk kartlegging og bergmasseklassifisering 3.1 Innledning Nes tunnel er drevet gjennom flere ulike bergartstyper med sterkt varierende bergmassekvalitet, fra lite oppsprukket og kompetent rombeporfyr i sør og til tett oppsprukket og svake sedimentærbergarter i nord. Det eksisterer lite informasjon om kartlagt geologi fra driveperioden, men enkelte håndskrevne notater og noe geologisk kartlegging fra driveperioden har blitt bevart av Eystein Grimstad og gjort tilgjengelig for oss av Statens vegvesen. Registreringene fra driveperioden er fra området mellom pel Der sammenligning er mulig er det overensstemmelse mellom registreringer gjort i driveperioden og registreringene utført i forbindelse med rehabiliteringen av Nes tunnel. I regi av Statens vegvesen ble det i 2011 gjennomført geologisk inspeksjon av Nes tunnel. For å kunne inspisere tunnelen ble det etablert hull i vannog frostsikringskonstruksjon for stikkprøvekontroll, ref. rapport 2011/ Ved denne inspeksjonen ble det avdekket nedfall flere steder, ett av stedene med opptil 150 kg materiale som hadde falt ned på vannog frostsikringskonstruksjonen. Under arbeidene med riving av vannog frostsikringen ble det også observert en god del løst berg bak hvelvet, særlig bak veggene, men også enkelte steder i hengen. Det er rennende vannlekkasjer flere steder i Nes tunnel, de største enkeltlekkasjene er anslagsvis i størrelsesorden 1,5-2 l/min. Ingen av de observerte vannlekkasjene representerer noe stabilitetsproblem. Figur 1: Dryss av løst berg som har samlet seg bak vannog frostsikring /heoe 16. April 2012 Side 4 av 15

5 3.2 Registreringer Kartlegging av geologi og bergmasseklassifisering ble utført der berget ikke var dekket av sprøytebetong, både fra sålen og fra personløfter. Noen få geologiske strukturer var mulig å kartlegge bak sprøytebetong på grunn av markert geometri og/eller vanngjennomtrenging. I det etterfølgende presenteres hovedtrekkene fra registreringene utført i forbindelse med rehabiliteringen, fra portal i sør og nordover. Pel Mørk, brunrød rombeporfyr med brun-orange porfyrer. Uomvandlet, lite oppsprukket, sterk bergart. Q = 23 Bergmasseklasse: A/B Pel Mørk brunrød rombeporfyr med brun-orange porfyrer. Uomvandlet, lite oppsprukket, sterk bergart. Q = 11 Bergmasseklasse: A/B Pel Generelt lite eksponert berg, ellers: Mørk brunrød rombeporfyr med brun-orange porfyrer. Uomvandlet og generelt lite oppsprukket, sterk bergart. Noe tettere lokal oppsprekning i venstre side. Se bilde av bergart i Figur 2. Figur 2: Rombeporfyr ved ca pel 5020 høyre side Q = 5 Bergmasseklasse: C /heoe 16. April 2012 Side 5 av 15

6 Pel Mørkerød rombeporfyr. Uomvandlet, lite oppsprukket, sterk bergart. Lokalt mange druserom fylt med leir og kalsitt. Q = 23 Bergmasseklasse: A/B Pel Rombeporfyr. Uomvandlet, lite oppsprukket, sterk bergart. Borpiper synlige i store deler av profilet. Enkelte strømhorisonter Q = 95 Bergmasseklasse: A/B Pel Rombeporfyr. Uomvandlet, men på grunn av strømhorisonter er bergarten lokalt noe mer oppsprukket. Utenom strømhorisonter er bergarten lite oppsprukket. Sterk bergart. Q = 11 Bergmasseklasse: A/B Pel Rombeporfyr. Flere kryssende slepper i høyre vegg med moderat omvandling av berget inn mot sleppene. En del overberg på grunn av utfall fra slepper under driving. Bergmasseklasse: D Pel Rombeporfyr. Uomvandlet, lite oppsprukket, sterk bergart. Ei 5 cm tykk leirsleppe krysser tunnelen med ca 60 ved pel Q = 11 Bergmasseklasse: A/B Pel Rombeporfyr. Generelt bra og uomvandlet berg. Lite oppsprukket, sterk bergart. Q = 23 Bergmasseklasse: A/B /heoe 16. April 2012 Side 6 av 15

7 Pel Bergartsgrense mellom rombeporfyr og basalt ved pel Sterkt omvandlet berg i forbindelse med vertikal gangbergart som krysser tunnelen vinkelrett ved pel Q = 1,5 Bergmasseklasse: D Pel Overgangssone mellom rombeporfyr og basalt. Moderat oppsprukket berg. Q = 9 Bergmasseklasse: C Pel Basalt. Uomvandlet, meget sterk og moderat oppsprukket bergart. Lokalt sterkt oppsprukket i venstre vegg ved pel Q = 5 Bergmasseklasse: C Pel Bergartsgrense og overgangssone med basalt liggende under sandstein med konglomerat mellom. Markert flattliggende benking gir noe overberg i heng. Leir på sprekker mellom benkene i sandstein, se Figur 3. Det tas leirprøve ved pel 5725, se Kapittel 5 for resultat. Figur 3: Markert benking i sandstein, leir på sprekker Q = 1 Bergmasseklasse: D /heoe 16. April 2012 Side 7 av 15

8 Pel Det er sprøytet helt ned i såle, men benking er fremdeles godt synlig i veggen det kommer en del vann gjennom sprekk mellom benkene. Geologisk kartlegging er ikke mulig på grunn av sprøytebetong, og bergmasseklassifisering gjøres på bakgrunn av informasjon fra tilstøtende områder med eksponert berg. Q = N/A Bergmasseklasse: D Pel Lagdelt sandstein med vekslende røde og grå lag. Sterkt oppsprukket bergart. Q = 1,6 Bergmasseklasse: D Pel Det er sprøytet helt ned i såle. Geologisk kartlegging er ikke mulig og bergmasseklassifisering gjøres på bakgrunn av informasjon fra tilstøtende områder med eksponert berg. Q = N/A Bergmasseklasse: D Pel Lagdelt sandstein og siltstein i veksling. Markert foldning som gir noe uoversiktlig struktur, men relativt bra berg. Q = 5 Bergmasseklasse: C Pel Lagdelt sandstein og siltstein i veksling. Moderat oppsprukket berg. Q = 5 Bergmasseklasse: C Pel Lagdelt sandstein og siltstein i veksling. Moderat oppsprukket berg. To kryssende leirslepper i høyre vegg gir lokalt dårlig parti ved pel Q = 1,9 Bergmasseklasse: D /heoe 16. April 2012 Side 8 av 15

9 Pel Lagdelt sandstein og siltstein i veksling. Markert folding. se Figur 4. Moderat oppsprukket berg. Leirsleppe på 4 cm krysser vinkelrett tunnel ved Figur 4: Markert foldning i sandstein ved pel 6000 Q = 2,5 Bergmasseklasse: D Pel Det er sprøytet helt ned i såle. Geologisk kartlegging er ikke mulig og bergmasseklassifisering gjøres på bakgrunn av informasjon fra tilstøtende områder med eksponert berg Q = N/A Bergmasseklasse: D 3.3 Bergmasseklassifisering oppsummering Tabell 1: Samletabell bergmasseklassifisering Pelnummer Lengde Bergmasseklasse Q fra til A/B A/B C A/B A/B A/B D /heoe 16. April 2012 Side 9 av 15

10 A/B A/B D 1, C C D 1, D N/A D 1, D N/A C C D 1, D 2, D N/A Tabell 2: Samletabell fordeling av bergmasseklasse Bergmasseklasse Antall tunnelmeter i klassen A/B 622 C 253 D Bergsikring Tilgjengelig informasjon om utført bergsikring fra driveperioden har vært teknisk sluttrapport fra Statens vegvesen datert april 1989, se Tabell 3 hvor totalmengdene slik de fremkommer i sluttrapporten er presentert. Tabell 3: Sikringsmengder for Nes tunnel, fra teknisk sluttrapport Sikringsmiddel Mengde Endeforankret bolt (stk.) Fullt innstøpt bolt (stk.) Innstøpt rørbolt (stk.) 660 Fiberarmert sprøytebetong (m³) Tilstandskontroll bergsikring Generelt Tilstanden til eksisterende bergsikring ble vurdert for å bestemme hvor mye av eksisterende bergsikring som kan inngå i den nye permanentsikringen av Nes tunnel. Tilstandskontrollen ble utført fra såle og fra personløfter. Eksisterende bergsikring omfatter ulike typer bergbolter, nett, bånd og stålfiberarmert sprøytebetong. Da bergbolter og sprøytebetong er de klart dominerende sikringsmidlene i tunnelen vil foreliggende tilstandsvurdering fokusere på disse /heoe 16. April 2012 Side 10 av 15

11 Ved tilstandskontroll av bolt er følgende momenter blitt vurdert: Forankringstype, stikkprøvekontroll (innstøpt eller endeforankret) Virkning, stikkprøvekontroll o Ved innstøpt bolt: Visuell sjekk av innstøpning o Ved endeforankret bolt: Sjekk av at plate og mutter er uskadet og slutter plate godt til tunnelkontur Korrosjon, stikkprøvekontroll Ved tilstandskontroll av sprøytebetong har følgende blitt vurdert: Bomkontroll av alle sprøytede flater, systematisk Sjekk etter sprekker i alle sprøytede flater, systematisk Tykkelseskontroll, stikkprøver i eksisterende snitt (for eksempel i borhull og der sprøytebetong har blitt pigget ned) Korrosjon av stålfiber, stikkprøver Bolter Følgende hovedtrekk framkommer fra inspeksjonen: Bergsikringbolter er ikke i særlig angrepet av rust, og det observeres kun sjelden misfarging av bolt eller boltetilbehør som følge av rust. Det antas at det ikke er kapasitetsreduksjon av bergsikringsbolt forårsaket av rust. Fullt innstøpte bolter er godt forankret med boltemørtel, det antas at boltene har sin opprinnelige styrke og at boltene fullt ut kan regnes som bidrag til stabiliteten. Plater på endeforankrede bolter slutter for det meste tett til tunnelkonturen. Det observeres imidlertid flere vrakbolter hvor plate ikke slutter til tunnelkonturen slik at bolten ikke er virksom, enkelte av skadene har kommet i forbindelse med riving av det gamle vannog frostsikringshvelvet. Disse observasjonene sammenstilt med risiko for dårlig forankring av limbolt gjør at det vil være nødvendig med prøvetrekking av endeforankrede bolter for å bestemme kapasiteten. Et konservativt anslag vil være å anta at kun 80 % av de endeforankrede boltene har tilstrekkelig forankring og tilslutning til tunnelkonturen Sprøytebetong Ved gjennomføringen av bomkontroll var arbeidene med fjerning av de siste restene av vannog frostsikringskonstruksjonen ennå ikke helt ferdigstilt. Bom sprøytebetong som fungerte som brannsikring, og som dermed ligger utenpå PE-skum, er ikke anvist eller tatt med her. Manglende fjerning av vann og frostsikringskonstruksjon var av så lite omfang at det ikke hadde negativ innvirkning på bomkontrollen. Det ble gjennomført systematisk bomkontroll og sjekk etter sprekker på alle sprøytebetongflater. Det er avdekket 42 lokaliteter hvor område med bom er lik eller større enn 1 m², avgrensningen av disse områdene er anvist med hvit spray på tunnelkonturen som vist i Figur 5. De største områdene som ble avdekket var opp mot 40 m² og dekker således store deler /heoe 16. April 2012 Side 11 av 15

12 av profilet. Totalt er det avdekket i størrelsesorden 150 m² med bom sprøytebetong, fordelt slik det fremkommer av Tabell 4. Figur 5: Anvisning av bom i sprøytebetong Det er ikke foretatt boringer for tykkelseskontroll, men stikkprøver viser at tykkelsen varierer med et gjennomsnitt på 4-6 cm, som også er anslått ved tidligere geologisk inspeksjon i regi av Statens vegvesen, ref rapport 2011/ Betongen fremstår som sterk og intakt og ferske sår i sprøytebetongen viser ukorroderte stålfibre. Tabell 4: Registreringer fra bomkontroll Pel Registrering Plassering Størrelse (m²) 5218 Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong Høyre heng Bom sprøytebetong + sprekk Høyre heng Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Heng Bom sprøytebetong Høyre heng Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Høyre heng Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong Heng Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Heng Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Venstre vederlag /heoe 16. April 2012 Side 12 av 15

13 5688 Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong Venstre vegg Bom sprøytebetong Venstre vederlag Sprekk i sprøytebetong Heng N/A 5825 Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong Heng Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Heng Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong + sprekk Venstre heng Bom sprøytebetong Høyre vederlag Bom sprøytebetong Venstre heng Bom sprøytebetong Høyre heng Bom sprøytebetong Høyre heng Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Venstre vederlag Bom sprøytebetong Heng Nett og bånd Bergbånd er hovedsakelig benyttet for å henge opp forbolter i dårlige partier og båndene er som regel helt eller delvis innhyllet av sprøytebetong. Alle inspiserte bergbånd virker å være i god tilstand uten behov for tiltak. se Figur 6 for eksempel. Figur 6: Bergbånd delvis omhyllet av sprøytebetong Det er enkelte steder benyttet flettverksnett, og slikt nett står eksponert i tunnelen. Alle inspiserte nett er kraftig angrepet av rust med betydelig reduksjon av tverrsnittsareal, og må fjernes før det skal påføres sprøytebetong, se Figur /heoe 16. April 2012 Side 13 av 15

14 Figur 7: Eksempel på korrodert flettverksnett, utstikkende tråd er enkelt dratt ut for hånd 5. Prøveresultat Leirprøver fra to områder ble prøvetatt og undersøkt for svellepotensial. Resultatene oppsummeres i Tabell 5, og laboratorierapport presenteres i Vedlegg A. Tabell 5: Målt svelletrykk ved ødometertest Prøvelokalitet Svelletrykk Klassifisering av svelletrykk (Palmstrøm & Nilsen, 2000) Pel 5050 h.s. 0,13 MPa Moderat Pel 5725 h.s. 0,1 MPa Moderat 6. Tiltak 6.1 Fjerning av uvirksom bergsikring Bergsikring som er skadet og ødelagt, eller på annen måte ikke lengre har sin tiltenkte funksjon skal fjernes i den grad det lar seg gjøre. I korte trekk omfatter dette følgende: Pigging av all bom sprøytebetong, som anvist med hvit spray Fjerning av all nettsikring som ikke er dekt av sprøytebetong Kapping av utstikkende, løse, ender på bergsikringsbolter hvor plate ikke slutter til tunnelprofilet 6.2 Prøving av eksisterende bergsikring For å undersøke funksjonen på eksisterende endeforankret boltesikring skal et utvalg av disse boltene prøvetrekkes i henhold til prosesskoden. Byggherren anviser hvilke bolter som skal prøvetrekkes /heoe 16. April 2012 Side 14 av 15

15 6.3 Supplerende bergsikring Bergsikring i Nes tunnel skal oppgraderes til gjeldende standard i henhold til Håndbok 021. Dette vil omfatte: Påføring av sprøytebetong i 60 mm tykkelse på alle eksisterende sprøytebetongflater Påføring av sprøytebetong med minimum 80 mm tykkelse på alle eksponerte bergflater, med unntak av de to nederste meter av vegger i Bergmasseklasse A/B. Supplerende bergbolting med kombinasjonsbolt. Plassering anvises av ingeniørgeolog Spesielle forhold Leirsone pel 5050 h.s. Leir på tynn (< 10 cm) leirsleppe i forbindelse med strømflate i rombeporfyr, ødometertest av leirmaterialet indikerer moderat, på grensen til lavt, svelletrykk. Ingen spesielle tiltak nødvendig. Pel Det trengs ekstra sprut og bolt i området mellom i høyre side, anvises på stedet av byggherre. Pel Bergartsgrense mellom rombeporfyr og basalt ved pel Sterkt omvandlet berg i forbindelse med vertikal gangbergart som krysser tunnelen vinkelrett ved pel Det kreves ingen spesielle tiltak, men gammelt sikringsnett må fjernes før sprut. Leirslepper pel 5720 h.s. Leir på tynne slepper i forbindelse med lagdeling, ødometertest av leirmaterialet indikerer moderat, på grensen til lavt, svelletrykk. Ingen spesielle tiltak nødvendig. Pel 5820 Løst berg i heng. Berg skal pigges/renskes ned etter anvisning på stedet av byggherre. Pel 5915 Løs blokk i heng ved Blokk skal pigges/renskes ned etter anvisning på stedet av byggherre. 7. Referanser Palmström A. og Nilsen B.: Engineering geology and rock engineering. Handbook. Publ. No. 2, utgitt av Bergmekanikkgruppen, Statens vegvesen: Inspeksjon av bergforhold i Nestunnelen 9. mai 2010(!). Internt Notat 2011/ Statens vegvesen: Håndbok 021 Vegtunneler. Vegdirektoratet, 2010 Statens vegvesen: Teknisk sluttrapport for Nes tunnel, datert april /heoe 16. April 2012 Side 15 av 15

16 Vedlegg A MULTICONSULT Vedlegg A: Labrapport resultat fra svelleødometer

17 PRØVESTED: PROFIL: Pel 5050 H.S PRØVE DATO: FRI SVELLING, FS : 150 % FRITT SVELLEVOLUM, FSV: 400 % MÅLT MAKS SVELLETRYKK: 0,13 MPa Svelletrykk (MPa) Lite < 0,1 Moderat: 0,1-0,3 Stort: 0,3-0,75 Meget stort: > 0,75 2,00 Konsolidert ved 2 MPa 1,50 SVELLETRYKK MPa 1,00 0,50 0,00 0,001 0,01 0, TIMER C SVELLEEVNEFORSØK I ØDOMETER SVV NES TUNNEL E-16 MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: KONTR. DATO SK TEGNET ÅS REV. OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. SIDE

18 PRØVESTED: PROFIL: Pel 5725 H.S PRØVE DATO: FRI SVELLING, FS : 120 % FRITT SVELLEVOLUM, FSV: 300 % MÅLT MAKS SVELLETRYKK: 0,10 MPa Svelletrykk (MPa) Lite < 0,1 Moderat: 0,1-0,3 Stort: 0,3-0,75 Meget stort: > 0,75 2,00 Konsolidert ved 2 MPa 1,50 SVELLETRYKK MPa 1,00 0,50 0,00 0,001 0,01 0, TIMER C SVELLEEVNEFORSØK I ØDOMETER SVV NES TUNNEL E-16 MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: KONTR. DATO SK TEGNET ÅS REV. OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. SIDE

19 Arkivreferanser: Fagområde: Ingeniørgeologi Stikkord: Rehabilitering, bergsikring Land/Fylke: Norge/Buskerud Kartblad: 1814 IV Kommune: Hole UTM koordinater, Sone: 32 V Sted: Nes Øst: Nord: Distribusjon: Begrenset Intern Fri (Spesifisert av Oppdragsgiver) Dokumentkontroll: Dokument Revisjon 1 Revisjon 2 Revisjon april 2012 Dato Sign Dato Sign Dato Sign Dato Sign Forutsetninger Grunnlagsdata Teknisk innhold Utarbeidet heoe Kontrollert ph Utarbeidet SVV/NGI Kontrollert Utarbeidet heoe Kontrollert pebo 1 Format Utarbeidet heoe Kontrollert pebo Anmerkninger 1 Grunnlagsdata er gjennomgått Godkjent for utsendelse Dato: Sign.: (Oppdragsansvarlig) efl /heoe 16. April 2012