Glade barn. i vekst og balanse. Livsstilsendring for barn med overvekt

Transkript

1 Glade barn i vekst og balanse Livsstilsendring for barn med overvekt

2 Prosjektrapport Glade barn i vekst og balanse livsstilsendring for barn med overvekt (November januar 2011) Dette prosjektet er finansiert med midler fra: RBUP Nord Nordland fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland Bodø kommune, Helse- og sosialavdelingen og Oppvekst- og kulturavdelingen

3 Sammendrag Bodø kommune har igjennom dette prosjektet tilbudt et tverrfaglig opplegg for barn med overvekt og deres familier. Bakgrunnen for prosjektet er de utfordringer vi står overfor med hensyn til utvikling av overvekt i samfunnet. Planlegging av prosjektet kom i gang i februar 2008 etter en konferanse for helsepersonell Behandling for barn med overvekt/fedme (Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune). Det ble satt sammen en tverrfaglig arbeidsgruppe, inkludert foreldrerepresentant. Prosjektet ble forankret i Helsesøstertjenesten i Bodø kommune. I planleggingsfasen hentet vi ideer fra et forskningsprosjekt ved St. Olavs hospital ( Akkurat passe ). Vi søkte og fikk midler fra RBUP Nord, noe fra Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. En del av totalsummen ble dekket via eget budsjett i Bodø kommune. Vår prosjektgruppe besto av ernæringsfysiolog, fysioterapeut, helsesøster og spesialpedagog. Ansvar for barnegruppen var ernæringsfysiolog og fysioterapeut, mens helsesøster og spesialpedagog hadde ansvaret for voksengruppen. I tillegg har vi hatt samarbeid med Lærings- og mestringsenteret og barneavdelingen ved Nordlandssykehuset og Valnesfjord helsesportsenter, fastleger og Aktiv Hverdag (Et lavterskeltilbud om fysisk aktivitet i Bodø kommune). Prosjektet fikk navnet: Glade barn i vekst og balanse og startet opp i november 2008 med 7 barn. I 2009 ble 9 nye barn innlemmet i prosjektet. Prosjektet har hatt en varighet på ca. 2 ½ år. Deltagerne ble i hovedsak rekruttert til prosjektet via helsesøster ved barnets skole. Grunnet Barnevekststudien 1 (Folkehelseinstituttet, 2008) ble det enklere å henvise aktuelle barn til prosjektet. Kriterier for å delta i prosjektet var at barnet måtte ha en isobmi over 25, og at overvekten opplevdes som et problem for barnet. Barnets fastlege var medisinsk ansvarlig. Hovedmål med prosjektet var å fremme varig endring av livsstil gjennom positive opplevelser med fysisk aktivitet og et riktig sammensatt kosthold, samt bli bevisst å ta smarte valg i forhold til egen livsstil. Et mål på lang sikt var at deltagerne skulle få tilhørighet til, og delta på aktiviteter i lokale idrettslag. Flere av prosjektets mål kan sammenfattes til å gi hjelp til selvhjelp for å bedre livskvalitet, idet ligger behov for å tilføre ny kunnskap, slik at den 1 Vekststudie av tredjeklassinger i 10 fylker, gjennomført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med helsesøstre ved utvalgte skoler. 1

4 enkelte kan ta kontroll over eget liv. Foreldregruppen har hatt til hensikt å være en møteplass for erfaringsutveksling og drøfting av ulike tema (se side 9-10). Barnegruppen hadde samme møtefrekvens som foreldregruppen, og fokus var å oppleve mestring med fysisk aktivitet, samt bli i stand til å ta smarte valg i forhold til eget kosthold. Hver familie hadde tilbud om individuelle samtaler en gang i måneden. Barn og foreldre i gruppe 1 har hatt oppfølging hos skolehelsesøster 18 måneder frem i tid, mens gruppe 2 har ca.12 måneders oppfølging etter den intensive delen av prosjektet. Evalueringer viser at flertallet av foreldre og barn har vært fornøyd med å delta i prosjektet og ser nødvendigheten av et slikt tilbud. 2

5 Forord Denne rapporten er en beskrivelse og en oppsummering av et utviklingsprosjekt kalt Glade barn i vekst og balanse. Vi takker alle våre samarbeidspartnere, og deltagende familier som har bidradd i prosjektet underveis. Disse familiene har vært vår viktigste inspirasjon og kunnskapskilde og delt sine erfaringer med oss. Vi har med deres medvirkning måttet tenke nytt ved utfordringer og forandre på prosjektet underveis. Vi vil takke våre oppdragsgivere som har gitt oss mulighet til å være med å utvikle et helhetlig tilbud til overvektige barn, i nært samarbeid med barnets familie. Vi takker for tillit i en periode med nødvendig prøving og feiling. Vi takker arbeidsplass/kollegaer for interesse og støtte, og hverandre for et nyttig samarbeid. Vi som har samarbeidet nærmest i prosjektet er: Carina Ottesen, prosjekt leder/ernæringsfysiolog, leder barnegruppen Marianne Hustad, spesialfysioterapeut for barn, leder barnegruppen Anna Helene Johnsen, veileder i foreldregruppen, spesialpedagog/familieterapeut Kjellaug Lea, veileder i foreldregruppen, helsesøster med videreutdanning i psykisk helsearbeid 3

6 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Forord Innledning Bakgrunn for prosjektet Forekomst og utvikling av overvekt hos barn Begrepsavklaringer Prosjektets gjennomføring og metode Målsetting Kartleggingsverktøy Organisering av prosjektet Arbeidsmetoder Resultater og mål Resultater Resultater vurdert opp mot mål i prosjektet Andre viktige momenter i prosjektet Opphold på Valnesfjord helsesportsenter Kursdager på Lærings- og mestringssenter Aktivitet i regi av Aktiv hverdag (Bodø kommune) Selvhjelpsgrupper Samfunnsøkonomisk nytteverdi av prosjektet Drøfting Oppfølging Aktivitet og kosthold Fokus på Foreldre barn perspektiv og oppdragerrollen Forhold i og utenfor prosjektet Tverrfaglighet Forpliktelse Mål - endringer Oppsummering Referanser/ litteratur

7 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for prosjektet Et tverrfaglig tilbud til gruppen barn med overvekt ble etterlyst av fagfolk i Bodø kommune, og fra legehold ved barneavdelingen, Nordlandssykehuset. Tilbudet ved Nordlandssykehuset var ikke tilstrekkelig for denne gruppen, da de hadde behov for et annet opplegg og en annen oppfølging enn den sykehuset kunne tilby. I februar 2008 arrangerte Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune den første konferansen for helsepersonell som arbeidet med behandling/rådgivning for barn med overvekt/fedme. Som følge av konferansen ble det i april samme år opprettet en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av helsesøster/fagkoordinator for Helsesøstertjenesten, rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret, leder for Aktiv hverdag, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og foreldrerepresentant. Gruppen startet med å planlegge et prosjekt som skulle utvikle et tilbud til barn med overvekt/fedme. Prosjektet ble forankret i helsesøstertjenesten, OK- avdelingen Bodø kommune Forekomst og utvikling av overvekt hos barn Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert fedme som et av vår tids største helseproblemer (2000) ( ). Forekomsten av fedme har økt dramatisk de siste årene, og som del av denne utviklingen øker antallet barn med overvekt i store deler av verden (Ebbeling et al, 2002). Som nevnt, har det også i Norge vært en bekymringsfull utvikling med økende andel overvektige både blant barn og ungdom, og trenden synes å være mest alvorlig blant barneskolebarn (Andersen et al. 2005). Fedme i barneårene er relatert til en rekke negative fysiske helsetilstander (diabetes type 2, høyt blodtrykk, ortopediske sykdommer) (Reilly, m.fl., 2003). I amerikanske studier rapporteres det om en betydelig økning av Diabetes Type 2 blant overvektige barn. Dette ser vi ennå ikke i Skandinavia, men hvis vektutviklingen vi har sett de siste 10 år fortsetter, er det grunn til å anta at overvektsrelaterte komplikasjoner som Diabetes Type 2 og hjerte og karsykdom, vil utvikles mye tidligere i livet enn det som har vært vanlig fram til nå. Dette kommer i tillegg til de psykiske og psykososiale konsekvenser overvekt kan medføre, så som selvbilde/kroppsbildeproblematikk, angst, depresjon, spiseforstyrrelser og atferdsvansker (Zametkin et al., 2004). Økningen av overvektige barn er alarmerende, tall fra 2007 viste at 22 millioner barn under 5 år (estimert tall) på verdensbasis var overvektige. 5

8 Tall fra Barnevekststudien (2008) som Folkehelseinstituttet gjennomførte blant 3511 tredjeklassinger (8-9 år gamle) ved 127 skoler i 10 fylker i Norge, hvorav alle helseregionene var representert, viste at 18 % av jentene og 16 % av guttene ble definert som overvektige eller hadde fedme. Undersøkelsen ble gjort i samarbeid med Helsedirektoratet og helsesøstre ved skolene, nye tall i undersøkelsen kommer i april 2011 ( ). Tidligere tall fra Helsedirektoratet (2004) viste at barn i Norge mellom 9 og 15 år veide omtrent 3 kg mer enn 25 år tidligere. Videre har undersøkelser vist at 80 % av overvektige/fete 6-7 åringer fortsatt var overvektige/fete ved 15 års alder (Toschke 2002), mens 70 % av overvektige 14 -åringer fortsatt var overvektig ved 30 års alder (Kvaavik, Seppola og Klepp 2002). Tidligere studier viser også at de fleste overvektige barn forblir overvektige som voksne hvis det ikke settes inn spesifikke tiltak for å snu vektutviklingen. (Whitaker et al., 1997). Forebygging av overvekt i barnealder bør derfor prioriteres. Hovedsakelig ser det ut til at vektøkningen er et resultat av et høyt inntak av kaloririk mat med mye fett og sukker og lav fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2004). En stor del barn og unge spiser dessuten uregelmessige måltider, og flere unnlater å spise frokost (Helsedirektoratet, 2002), (Oellingrath, 2004), (Torsheim, 2004). Studier har vist en sammenheng mellom måltidsmønster der frokost utelates, usunt kosthold og overvekt hos barn (Andersen et al. 2005), (Ortega et al. 1998), (Sjøberg ett al. 2003). Inntaket av mettet fett og sukker er for høyt blant norske barn og unge (Helsedirektoratet, 2002), fysisk form er redusert, og omfanget av stillesittende aktiviteter har økt de siste årene (Departementene, 2005). Behandling av overvekt hos barn har tradisjonelt hatt barnet i fokus, med vekt på dietter og trening, og har ofte medført hospitalisering. Det finnes etter hvert mye dokumentasjon på at det er nødvendig å involvere foreldre i prosessen, og å tenke mer i retning av å endre omgivelsene og betingelsene rundt barnet (Golan et al, 2004) (Flodmark et. al., 1993). Intervensjoner som innebærer bruk av atferdsmetoder har gjennom mange år vist seg å være det mest effektive i behandlingen av overvekt hos barn. De behandlingsprogrammene som har vært evaluert er i hovedsak gruppebaserte program som også har inkludert individuell rådgivning (Robinson, 1999). 6

9 1.3. Begrepsavklaringer Overvekt hos voksne er definert som en kroppsmasseindeks (KMI) over 25 og fedme over 30. KMI beregnes ut fra formelen vekt(kg)/høyde x høyde(m) og International Obesity Task Force har utarbeidet aldersavhengige KMI-grenser for barn og ungdommer som tilsvarer henholdsvis 25 og 30 hos voksne (Iso-KMI 25 og 30) (Cole et al. 2000): Figur 1: 2. Prosjektets gjennomføring og metode 2.1. Målsetting 1. Prosjektet har hatt som hovedmål å fremme en varig endring av livsstil mht kost og aktivitet. Livsstilsendringen skulle oppleves på en lystbetont måte. Dette var avgjørende for å sikre at effekten kunne opprettholdes over tid. Det ble lagt vekt på å endre barnets og familiens vaner med hensyn til kost og aktivitet, og tenkning omkring dette. 2. Prosjektet har hatt en stor grad av foreldreinvolvering. Foreldre har en vesentlig rolle når det gjelder tilrettelegging i forhold til kost og aktivitet, det er derfor viktig å styrke foreldre som modeller og endringsagenter. Det handler om å redusere de situasjoner/muligheter som fører til høyt kalori inntak og inaktivitet, og å øke de situasjoner/muligheter som fører til valg av riktig mat og fysisk aktivitet. 3. Prosjektet har innbefattet styrking av generell foreldrekompetanse i tillegg til opplæring i forhold til kost og aktivitet. Det er ikke tilstrekkelig å gi opplæring med hensyn til hva som 7

10 er nødvendige endringer i livsstil, da hovedutfordringen er å klare å gjennomføre disse endringene. Trening i foreldreferdigheter fremmer denne prosessen. Ved å utvikle gode strategier for atferdsendring og opplevelse av mestring i forhold til dette, øker også sannsynligheten for at man klarer å opprettholde behandlingseffekt over tid. 4. Prosjektet har hatt til hensikt å bidra til at foreldre blir bevisst egne vaner og atferd som kan være med på å opprettholde overvekt hos barn. 5. Prosjektet har i hovedsak vært gruppebasert. En slik tilnærming er mer effektiv å administrere og er mindre kostnadskrevende, enn individuell behandling. Deltakerne kunne dra nytte av hverandres erfaringer og være viktige støttespillere for hverandre. For å sikre tilstrekkelig tilpasning har alle hatt individuell oppfølging med vekt på å utvikle individuelle planer for hver enkelt familie. 6. Prosjektet har hatt et mestringsfokus. Det anses som avgjørende at man i dette arbeidet fokuserer på det familien faktisk får til, og støtter barn og foreldre i å fokusere på egen mestring fremfor nederlagserfaringer. 7. Et mål på sikt har vært at deltagerne skulle få tilhørighet til og delta på aktiviteter i lokale idrettslag. Gjennom de erfaringer vi har gjort oss i prosjektet valgte vi å føye til dette siste målet underveis Kartleggingsverktøy Følgende kartlegginger ble utført ved oppstart og ved avslutning av intensiv periode og ved avslutning av prosjekt: Vekt, høyde, KMI Måling av fysisk aktivitet (spørreskjema/fysak) og Måling av fysisk form (Helsedirektoratet). Kostanamnese (brukt som spørreguide) Livskvalitet (barnets generelle trivsel) Kartleggingssamtale (et helhetlig perspektiv) 8

11 Medisinsk ansvarlig Fastlege har hatt ansvar for medisinsk vurdering av barnet før de gikk inn i prosjektet. Barnelege ved Nordlandssykehuset og kommunelege anbefalte at følgende blodprøver ble tatt: Fastende blodstatus; blodsukker, HbA1c, insulin, C-Peptid, blodlipider, TSH, ASAT/ALAT. Foreldrene har henvendt seg til barnets fastlege Organisering av prosjektet Individuelt Vi valgte å jobbe med en kombinasjon av individuelle samtaler og grupper. I de individuelle samtalene har fokus vært rettet mot det som familien selv satte seg som mål, og deres forutsetninger for endring. Sammensatte problemer og forskjellige utfordringer var en del av bildet. Det er krevende å få til endringer. Det er derfor av stor betydning at familien opplever å få tidlig hjelp vedrørende forhold som hindrer en positiv utvikling. Grupper Barn og foreldre møttes i separate gruppesamlinger annen hver uke de første 6 måneder av prosjektet (intensiv del). Det var totalt 10 samlinger med fastsatte temaer i foreldregruppa, og ulike aktiviteter for barna. Foreldresamlingene foregikk 2 timer på kveldstid, og barnesamlingene på ettermiddagstid. Hver foreldresamling hadde et hovedtema (se under). Dette temaet ble drøftet opp mot foreldrenes erfaringer og alle formulerte innledningsvis egne mål og forventninger. Vi ble enig om noen felles grupperegler. Foreldresamlingene ble hver gang avsluttet med en skriftlig evaluering av kvelden, og hjemmeoppgaver ble delt ut. Temaer som ble belyst i foreldregruppene: 1. Hvordan snakke med barn om overvekt? 2. Hverdagsaktivitet (hva er aktivitet?) 3. Kosthold i hverdagen 4. Mestring og motivasjon 5. Oppmuntring og grensesetting 6. Hvem skal være med på laget? Om søsken og andres involvering. 9

12 7. Foreldre i dag, barn i går; hva har man med seg av egne erfaringer mht overvekt, kost, aktivitet. 8. Selvbilde og kroppsbilde 9. Fest, fritid og høytid I barnegruppene var det matlaging, sammensetting av måltider, porsjonsstørrelser og ulike former for fysisk aktivitet som var på planen. Barnesamlingene ble i den første gruppen holdt parallellt med foreldregruppen på ettermiddagstid, mens den andre gruppen ble holdt etter skoletid, fra Barna har deltatt i følgende aktiviteter: 1. Badeland (fri aktivitet kombinert med styrt aktivitet i svømmebasseng) 2. Kjøkken/matlaging (enkel middag) 3. Inneaktivitet på step og ball m/musikk 4. Skøyter i Stordalen 5. Kjøkken (hva spiser vi etter skoletid og hvor mye, lage mellommåltid) 6. Skitur i lysløype. 7. Boksing med Bodø bokseklubb 8. Klatring med Bodø klatreklubb 9. Bratten aktivitetspark med omvisning og avslutning Oppfølging hos skolehelsesøster Barnet har hatt oppfølging hos skolehelsesøster etter de 6 intensive månedene. Fra prosjektet var det anbefalt å møte barnet ca. en gang hver måned, samt holde kontakt med foreldre. Helsesøstrene har hatt tre fagdager med tilknytning til prosjektet. Skolehelsesøstrene som har hatt barn i prosjektet har møttes i et erfaringsnettverk Arbeidsmetoder Prosjekt Glade barn i vekst og balanse har hatt som hovedmålsetting å fremme varig livsstilsendring hos barn med overvekt. I prosjektplanleggingen undersøkte vi ulike metoder som var benyttet til denne typen arbeid. Ved St. Olavs hospital i Trondheim fant vi forskningsprosjektet Akkurat passe. I september 2008 fikk vi hospitere en dag ved deres prosjekt, og hentet derfra nyttig infomasjon til bruk i vårt prosjekt. 10

13 Tverrfaglig samarbeid med følgende tilnærmingsmåter: Familieintenvensjon Gruppebasert Individuelle samtaler - Motiverende samtale Metodene er valgt utfra en forståelse om at livsstilsendring krever tverrfaglig tilnærming som er gruppebasert og bør omhandle hele familien. I samarbeid med foreldrene er det viktig å sette små konkrete mål i forhold til endring av livsstil (Haaland, 2005). Et overkommelig mål øker både motivasjonen og troen på egen evne til endring (Barth et al., 2001). I en endringsprosess er det viktig at familien opplever at de har kontroll over eget liv. Familiene må selv definere hvorvidt de har fått hjelp til en bedre livsstil, som på sikt vil gi ønskede varige resultater med hensyn til helsegevinst. Nyere forskning viser at fedme oppstår i samspill mellom flere faktorer og kan være forbundet med både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser (Ørtoft & Madsen, 2005). Det synes imidlertid å være stor forskjell på omfanget av disse konsekvensene. Noen ser ut til å være relativt upåvirket av sin fedme, mens andre gir uttrykk for vanskeligheter på mange plan (Fabricatore & Wadden, 2003). Ved å gi et tverrfaglig tilbud ønsket vi å tilby et helhetlig opplegg, der fysiske, psykiske og sosiale faktorer imøtekommes. Vaner (både de gode og de dårlige) er noe som innarbeides hele livet igjennom. Livsstilsendring er en krevende prosess som tar tid, det er derfor viktig å verdsette den innsatsen familiene gjør. De arvelige faktorers betydning kan lett bli neglisjert både blant helsepersonell og samfunnet forøvrig. Fordømmende og nedlatende holdninger til fedme er ikke ønskelig, de forverrer ytterligere livskvalitet hos barn med overvekt. Det er behov for oppfølging over tid. (Flodmark, 2005). Prosjektet Glade barn i vekst og balanse, hadde en total varighet på ca. 2,5 år. Annet Det ble ikke opprettet styringsgruppe ved oppstart av prosjektet. Prosjektmedarbeiderne har derfor hatt en relativt selvstendig rolle i sin planlegging og gjennomføring 11

14 3. Resultater og mål 3.1. Resultater I figurer nedenfor vises resultater fra tre av kartleggingene. Resultatene gir et bilde av hvordan utviklingen har vært i dette prosjektet. De andre kartleggingene hadde ikke høy nok svarprosent til å illustrere i figurer. Andre resultater er flettet inn i punkt 3.2. Resultatene vurdert opp mot målene i prosjektet. De resultatene vi har kommet frem til, er resultater samlet ved å vurdere barna både kvantitativt og kvalitativt ved hjelp av ulike kartleggingsvektøy (se punkt 2.2.). Vi har i denne rapporten valgt å se på resultatene i forhold til de sju målene prosjektet har. Barnets tanker om seg selv /Selvbilde 6 5 Likte jeg meg selv? 5 = alltid 4 = ofte 3 = av og til 2 = sjelden 1 = aldri Oppstart Avslutning 0 A B C D E F G H I J K Barn i prosjektet Figur 2: Likte jeg meg selv? Figuren beskriver forandringer som barna har opplevd fra oppstart i prosjektet til avslutning. Det er brukt et velprøvd alderstilpasset spørreskjema, der følgende seks aspekter av livskvalitet dekkes; fysisk velvære, psykisk velvære, selvbilde, familie, venner og skole. I denne figuren er endringer i spørsmålet Likte jeg meg selv? presentert. Vi fikk kartlagt oppstart og avslutning til 11 barn i forhold til dette skjemaet. 12

15 Fysisk form Måling av fysisk form Antall barn Samme resultat Bedre resultat Dårligere resultat Øvelse 1 Øvelse 2 Øvelse 3 Øvelse 4 Øvelse 5 Øvelse 6 Øvelse 7 Øvelse 8 Øvelse 9 Ulike øvelser (se beskrivelse) Figur 3: Måling av fysisk form Dette er ikke en standardisert test, men barnet blir målt opp mot seg selv. Vi ønsket å kartlegge fysisk form, for å se om denne var forbedret fra oppstart til avslutning. I alt har 14 barn deltatt i denne kartleggingen. (Øvelse 1 = Lengdehopp, øvelse 2 = Hopp på to ben 7 meter (fortest mulig), øvelse 3 = Hink på ett ben 7 meter (fortest mulig), øvelse 4 = Kast av tennisball, målt i meter, øvelse 5 = Stør av medisinball, øvelse 6 = Klatring i ribbevegg (Opp-bort-ned på tid), øvelse 7 = Pendelløp 10 x 5 meter, øvelse 8 = Hurtigløp, 20 meter, øvelse 9 = Sirkelløp 6 min) 13

16 Endringer i KMI (Kroppsmasseindeks) 40 Endringer i KMI fra oppstart til avslutning i prosjekt KMI (vekt/høyde2) Oppstart 6-7 mnd Avslutning Fra oppstart til avslutning A B C D E F G H I J K L M N O P Figur 4: Endringer i KMI fra oppstart til avslutning i prosjektet. Figuren viser endringer i KMI (målt i vekt/høyde 2 ) hos barna som har deltatt i prosjektet. Totalt har 16 barn blitt målt, og de ulike bokstavene illustrerer endringer for hvert barn. For tre av barna mangler tall fra avslutning siste tall er derfor brukt (dette gjelder for K, L, M) Resultater vurdert opp mot mål i prosjektet Fremme varig endring av livsstil (skal oppleves på en lystbetont måte) I lignende prosjekt som vårt har man hatt en intensjon om at barn/unge skal vokse seg inn i sin egen vekt. Det betyr at man forventer at barnet naturlig vokser i høyden, mens barnets vekt skal holde seg stabilt på samme nivå. Vi har erfart at det har vært et for ambisiøst mål tatt i betraktning at dette var barn i vekst. Det er mer interessant å vurdere endringer i KMI fra oppstart til avslutning. Ut fra endringene i figur 4 kan man se at KMI har holdt seg relativt stabil, med noe reduksjon hos enkelte de første 6 mnd. Deretter ser vi at de fleste holder en relativt stabil KMI i fortsettelsen, mens noen få får en klar økning når den mest intensive oppfølging i prosjektet er over. Det er bekymringsfullt selv om denne kraftige økning kun 14

17 omhandler to-tre barn, vi vet imidlertid ikke hvordan denne kurven hadde sett ut om barna ikke hadde deltatt i prosjektet. Alle barn/unge i prosjektet har fått til noen gode endringer i hverdagen, som kan gjøre en stor forskjell på sikt. Vi har fått tilbakemelding fra 8 familier hvor barnet har begynt med en ny aktivitet i lokalt idrettslag. Av kartleggingen test av fysisk form (se figur 3) kan vi se at en stor del av barna har forbedret sitt resultat fra oppstart til avslutning. Vi kan ane en tendens til at de yngre barna er mest interessert i å være i gruppe med andre barn, og opplever det lystbetont med nye aktiviteter, vi registrerer at flere barn liker seg selv bedre ved avslutning enn i starten av prosjektet. 7 av prosjektets barn har i denne perioden deltatt på Aktiv Hverdag sin bassengaktivitet. Nedenfor er utsagn fra foreldrene angående livsstilsendring: Barnet vårt har blitt flinkere til å prøve noe nytt. Det er akseptert at mamma og pappa bestemmer middag (slik at det ikke alltid blir spagetti og kjøttdeig), og barnet har blitt flinkere til å ikke småspise etter middag, men dette er fremdeles en utfordring. Ukeplanen med middagsforslag er fast hver uke, og tallerkenmodellen fungerer (dvs. det er alltid grønnsaker til middag), men er fortsatt vanskelig å stoppe å spise når noe er godt. Barnet er selv blitt mer bevisst, og går etter nøkkelhullet, Go og mager-merket eller grovhetsskalaen på butikken. Selv om barnet er mer bevisst, forstås ennå ikke linken mellom for mye mat og overvekt (ser ikke seg selv som veldi stor). Overspiser ennå. I evalueringen av barnegruppen som er gjort av ekstern fagperson med tanke på å få beskrivelser av barnas erfaringer med prosjektet oppga barna at prosjektet hadde vært meningsfullt for dem. De hadde opplevelsen av tilhørighet og tro på endring. Alle ungene var fornøyde med gjennomføringen av prosjektet. Barna uttrykte glede over å møtes som gruppe og uttrykte skuffelse over at prosjektet nå ble avsluttet. På direkte spørsmål svarte de at de ville anbefale andre å bli med på et slikt prosjekt. Felles for alle var at de hadde begynt med 15

18 nye aktiviteter. På spørsmål om hva de synes var positivt, gikk vennskap og det å lage taco i barnegruppen igjen (Lærings- og mestringssenteret). Ingen beskrev at kurset hadde vært negativt, og det mange var minst fornøyd med var at kursets intensive del var over. På spørsmål om hva de hadde lyktes best med var det mange som nevnte at de valgte nøkkelhullsmerket mat, andre hadde lyktes med å spise sunnere og være mer aktiv. Det barna syntes de hadde lyktes minst med var det å gå ned i vekt. Det kan virke som om at barna har hatt vektreduksjon som et uuttalt mål, til tross for at det ikke har vært tema fra vår side. Foreldreinvolvering For å ivareta målet om foreldreinvolvering har bl.a foreldresamlinger vært brukt som metode. Foreldregruppen har vært en møteplass for erfaringsutveksling og drøfting av ulike tema som angår foreldre til barn som strever med overvekt. Arbeidet har vært familierettet og hatt en løsningsorientert tilnærming, der den enkelte families kontekst har vært grunnlaget for samtale og drøfting. Fokus for gruppelederne har vært å få øye på mestring, mulige motivasjonsfaktorer og små endringer hos foreldre og barn. Til tross for at vi ikke hadde noe skriftlig kontrakt om oppmøte, var de fleste foreldrene til stede hver gang. Gjennomgående i hele prosjektarbeidet har ansvarsmobilisering av foreldrene vært sett på som viktig. Foreldrene har vist evne og vilje til å delta, og etter hvert var det stort engasjement rundt drøfting av hjemmeoppgaver. Foreldregruppen varte i to timer, dette var viktig for en god gruppeprosess med mulighet for refleksjon. For å involvere foreldrene hadde vi jevnlig målrettede samtaler, med foreldre alene og med barn og foreldre sammen (totalt tilbud om 6 samtaler). I de individuelle samtalene var det ønskelig at familien kom frem med sine egne endringsmål, med støtte fra ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Styrke generell foreldrekompetanse Vi laget en strukturert samtaleguide, der foreldrene ved å få gjennomgått spørreskjema med helsesøster, gjenga med egne ord hvordan de oppfattet barnets generelle trivsel/livskvalitet. Ved å sammenligne spørreskjema og barnets svar med hvordan foreldrene oppfattet barnet, ga det et mer helhetlig bilde av barnets trivsel. 16

19 Bidra til at foreldre blir bevisst egne vaner og atferd som kan være med på å opprettholde overvekt hos barn. For å ivareta målet om å styrke generell foreldrekompetanse har det vært drøftet flere relevante tema, deriblant grensesetting og motivasjon (se 2.3). Hovedfokus i foreldregruppen var å lytte til hverandre, at det ble satt av tid til å drøfte de utfordringene som var i gruppen på de ulike tidspunktene. En viktig funksjon i foreldregruppen var å romme diskusjonen om måter å løse en utfordring på, herunder å støtte foreldrene i den jobben de gjør, og understreke at det ikke finnes et fasitsvar på alt, men å hjelpe foreldrene i å skape nye rammer til nye situasjoner. De individuelle samtalene hadde som intensjon å støtte familien i den jobben de gjorde, ved å hjelpe dem å sette seg små konkrete mål som de selv mente var realistiske. Ved oppstart av foreldregruppe 2 tok helsesøster i prosjektet en kort samtale med foreldrene for å kartlegge familiesituasjonen fra et helhetlig perspektiv. Denne kartleggingssamtalen ble videre fulgt opp med begge veilederne i foreldregruppen til stede, på et litt senere tidspunkt. Dette gjorde oss bedre i stand til å skjønne den enkelte families utfordringer som ikke alltid kom frem i foreldregruppen. Gruppebasert tilnærming Vår erfaring er at de fleste vil dra nytte av å være i en foreldregruppe. Kommentarer fra foreldrenes evalueringer viser det: Flott å jobbe i grupper og knytte kontakter. Vi er litt forskjellig, og det er bra Svært positivt å høre hvordan andre har det. Jeg drøfta og evaluerte fikk øynene opp og skuldrene ned Vi har for lita tid, kunne utveksla erfaringer en time til Begynner å bli en sammensveiset gruppe, og mindre terskel for å åpne seg. Dermed mer nyttig for oss deltagerne. Vi opplevde etter hvert stor grad av åpenhet i gruppa. Mange sa at de lenge hadde savnet noen voksne å dele bekymringene angående barnets vektproblem med. Gruppen ble en møteplass for drøfting av felles tema, men også en sosial møteplass for å utvikle vennskap mellom voksne. Flere kunne komme til gruppa med fortvilelse og nederlagsfølelse. Gjennom drøfting av bearbeiding av tema kunne nye synspunkter komme fram og deres forståelse kunne ha fått nye perspektiv. Foreldrene ga gjennom sine tilbakemeldinger uttrykk for at de opplevde samværet i gruppa som en god møteplass i hverdagen. Barnegruppen har hatt tilsvarende effekt, i evalueringen av 17

20 barnegruppen oppga mange barn (på spørsmål om hva de var fornøyd med) at de hadde opplevd vennskap og fått mange nye venner (se mer under hovedmålet). Aktiv hverdag (Bodø kommune) startet underveis i prosjektperioden, et gruppetilbud til barn som sto i faresonen for å utvikle overvekt, Aktive barn i vann. Tilbudet gjaldt for barn mellom 9-12 år, barna i prosjektet vårt fikk prioritert plass og tilbudet har vært populært. Se egen evaluering fra Aktiv hverdag i punkt 3.3. Fokus på mestringsevne Fokus på mestringsevne har vært en grunnleggende holdning i prosjektet. Endring skjer i en prosess over tid og tilbakeskritt og ambivalens er en del av endringprosessen. Motiverende samtale er en arbeidsmetode som vi ble oss bevisst, og integrerte i arbeidet vårt underveis i prosjektperioden. Barnets opplevelse av livskvalitet var avhengig av hvordan det opplevde seg selv i forhold til familie, venner og skole. Det å bevare barnets selvfølelse og bidra til deres opplevelse av mestring underveis i prosjektperioden, ble grunnleggende viktig. Vi dannet oss et inntrykk av barnets livskvalitet ved å bruke et spørreskjema der barnet ble intervjuet i kjente omgivelser med skolehelsesøster til stede, ved oppstart og avslutning av prosjektet. Vi har valgt ut spørsmålet som forteller noe om hva barnet synes om seg selv. Ut fra figur 2 kan vi se de endringer som barna har opplevd i løpet av prosjektperioden. Skjemaet kan brukes for å skape relasjon til barnet og et verktøy for å måle endringer i en endringsprosess. I barnegruppen har vi prøvd ut ulike aktiviteter. Dette for å gi barna positive erfaringer med aktivitet, og få dem til å føle mestring med forskjellige aktiviteter. Tydelige tegn på at barna så ut til å oppleve mestring var at de tok mer og mer (aktivt) del i aktiviteten, og viste glede ved i å delta. Enkelte av barna har ikke prøvd så mange ulike aktiviteter tidligere, men ga uttrykk for at det var gøy å bevege seg. Vi hadde fokus på å finne en aktivitet som de hadde lyst til å fortsette med etter at prosjektperioden var over. At deltagerne skal få tilhørighet til, og delta på aktiviteter i lokale idrettslag. Et mål på sikt har vært at deltagerne skal få tilhørighet til og delta på aktiviteter i lokale idrettslag. Vi så at en del av deltagerne startet på aktiviteter som vi har prøvd ut under 18

21 prosjektperioden, som boksing og klatring. Det var flere barn i prosjektet som startet med en aktivitet i et lokalt idrettslag etter å ha prøvd nye aktiviteter i prosjektet og blitt gjort kjent med de ulike tilbudene i Bodø kommune. 8 av ungene har kommet i gang med egne aktiviteter. Ut fra svarene på spørreskjemaet Måling av fysisk aktivitet (se vedlegg) hadde de aller fleste økt sitt daglige aktivitetsnivå. I tillegg så det også ut til at barna hadde et mer positivt syn på aktivitet sammenlignet med før oppstart i prosjektet. 4. Andre viktige momenter i prosjektet 4.1. Opphold på Valnesfjord helsesportsenter Valnesfjord helsesportsenter ga et tilbud om 10-dagers opphold til barna i prosjektet. Oppholdet for den første gruppen var et familieopphold hvor hele familien kunne delta i andre uke, mens opphold for den andre gruppen var et treningsopphold. Ved første opphold var det anledning for fagpersoner rundt familiene å komme på kursdager, mens under andre opphold ble disse invitert til å hospitere en dag og være med på aktiviteter sammen med foreldre og barn. Evalueringer fra foreldrene viser at det var mye positivt med oppholdet, kanskje aller mest at familiene fikk tid til å være sammen, og at barn og foreldre kunne gjøre aktiviteter sammen. En utfordring ved Valnesfjord, som enkelte peker på, er at det er buffè som er tilgjengelig store deler av dagen hvor barna går opp og forsyner seg selv. Et av kriteriene for å få opphold ved Valnesfjord helsesportsenter er at kommunen må ha oppfølging i etterkant, ellers har et opphold liten hensikt. Familiene var stort sett fornøyde med oppholdet Kursdager på Lærings- og mestringssenter Lærings- og mestringssenteret, Nordlandssykehuset ga et tilbud om et to-dagerskurs med temaene kosthold, hverdagsaktivitet, motivasjon og selvbilde, samspill i familien, overvekt i et helseperspektiv og erfaringer fra en foreldrerepresentant. Kurset hadde et intensivt opplegg som var tenkt å fungere som en igangsetter for familiene. Foreldre og barn deltok i felles og parallelle grupper med gjennomgang av de ulike tema. Det var tydelig at aktiviteter hvor barn og foreldre var sammen ble godt mottatt. Gjennomgang av kurset ut fra deltakernes evalueringer viste at de aller fleste var tilfredse med innholdet slik det var. Dette var et godt konsept og deltakerne har gitt positive tilbakemeldinger også i etterkant. Presentasjonen av brukererfaring fra foreldrerepresentant var et viktig bidrag i kurset. 19

22 4.3. Aktivitet i regi av Aktiv hverdag (Bodø kommune) Aktiv hverdag har hatt tilbud om aktivitet i gymsal og aktivitet i basseng. Aktive barn i sal ble avsluttet etter en sesong på grunn av dårlig oppmøte, mens Aktive Barn i Vann har fungert veldig godt og har vært svært populært. Aktiviteten har vart i en og en halv time og det har vært fokus på lek i vann og mye teknikktrening. Barna har fått anledning til å ta svømmeknappen, noe som har økt motivasjonen og bedret svømmeteknikken. Tydelighet har vært viktig i forhold til regler i bassenget. Instruktørene skriver i sin evaluering at en utfordring har vært at enkelte av foreldrene etter gruppeaktiviteten belønnet barnet med is fra cafèen i svømmehallen Selvhjelpsgrupper Siste foreldregruppe tok utfordringen og gikk over til å bli en selvhjelpsgruppe. Selvhjelp bygger på en forståelse av at alle mennesker har potensial til selv å håndtere motgang og problemer. Det å ha deltatt i selvhjelpsgruppe kan bidra til å bevisstgjøre muligheten til å ta i bruk egne ressurser og søke støtte hos likemenn. Vi håper at foreldrene kan dra nytte av hverandre en tid fremover, vi tror dette kan være bra for motivasjonen Samfunnsøkonomisk nytteverdi av prosjektet Overvekt sammen med de komplikasjoner dette medfører, gir store kostnader for samfunnet. (Mossberg, 1989). Å starte behandlingen tidlig, er derfor hensiktsmessig også rent samfunnsøkonomisk. En familieintervensjonsstudie viste at langtidseffekt på vekt var bedre jo yngre barnet var under behandlingen (Campbell, Crawford, 2000). Erfaringer fra vårt prosjekt sammenlignet med tidligere undersøkelser viser at det kan være enklere å få til endring i livsstil i tidlig barneår. Vi ser også at arbeidet med disse barna gir positive ringvirkninger til hele familien. 5. Drøfting 5.1. Oppfølging Vi mener det er behov for et kommunalt tilbud til denne gruppen barn. Forebygging av større helseplager tilsier at barnet/familien bør få tilbud om tidlig hjelp. I prosjektet Glade barn i vekst og balanse så vi at familiene fikk til endringer, dette spesielt i den intensive perioden. 20

23 Når den intensive perioden av prosjektet (6 måneder) var over, kunne det se ut til at foreldre strevde med å holde på endringer. Kanskje burde gruppen en hatt lengre oppfølgingsperiode? 5.2. Aktivitet og kosthold Hvis man skal tenke i et større perspektiv på hva som får barn og unge i aktivitet, så må barnas nærmiljø være tilrettelagt med små løkker, isbaner og andre friområder som innbyr til aktivitet. I Bodø kommune har det i de siste årtider blitt en stor byfortetting, hvor mange friområdene er brukt til boligbygging. Trafikkforhold har ført til at foreldrene velger å kjøre barna til aktiviteter og skole. Konsekvensen av byfortetting gir mindre mulighet til lekbasert og variert aktivitet i nærmiljøet. Kanskje kan foreldre bli mer bevisst på at barn trenger frilek i nærområder sammen med andre barn og ikke bare tenke på at voksenstyrt idrett er nok. En time på trening to ganger i uken er for lite i forhold til barns behov for allsidig bevegelse. Vi tenker at idrettsskole fra 1. til 4. trinn vil inkludere flere barn. Norges idrettsforbunds bestemmelser for barneidrett er laget for å støtte en variert bevegelsesutvikling, samt ta vare på bredden i barns tidlige idrettserfaring. Dette gir et bedre grunnlag for valg av idrett senere. Barn i småskolealder trenger flere og mer varierte bevegelsesutfordringer uten for mye fokus på prestasjoner. I denne aldersgruppen må fysisk lek også få dominere mye av den fysiske aktiviteten. Barn som leker uten å bli styrt av voksne er ofte mer aktive. Kanskje vil flere barn forsette å være i aktivitet også i mellomtrinnet og på ungdomsskoletrinnet hvis de får positive erfaringer med aktivitet tidlig. Når tilbudet er variert uten fokus på konkurranse vil det favne flere. Fokus på prestasjon har vært lite vektlagt i våre aktiviteter i prosjektet, dette mener i har bidratt til økt bevegelsesglede. På de arenaer der barn og unge ferdes bør det legges til rette slik at gode og sunne valg er lett tilgjengelig. Det bør være mulig å velge sunn mat, og med god tilgang på frukt og grønnsaker Fokus på Foreldre barn perspektiv og oppdragerrollen I møte med de aktuelle familiene kunne vi noen ganger se at utfordringen med overvekt hos barnet kunne være en av flere sider som omhandlet forholdet foreldre og barn. Foreldrene kunne ha vansker med å sette grenser i forhold til spisevaner og nødvendig aktivitet. Det er ofte vanskelig å si nei til mat, og det kan være andre nærpersoner (besteforeldre, tante, onkel) 21

24 som ikke ser behovet for å begrense barnas matinntak. Vaner henger jo også sammen med i et tradisjonelt mønster som foreldre har med seg fra egen barndom. Foreldre opplever generelt at de har det travelt. Noen barn har uheldige spisevaner, det gjelder overspising, smugspising, trøstespising og mat som belønning. Foreldre i prosjektet har også strevd med å håndtere disse utfordringer. I de familiene der mor og far ikke bor sammen, ser vi at uenighet foreldrene i mellom ofte gjør det vanskeligere å endre på kosthold og aktivitet. Vi har sett nytten av at skilte foreldre har møtt opp samtidig i foreldregruppen Forhold i og utenfor prosjektet Vi opplever at enkelte foreldre sliter mer for å få til en krevende endring, og gir uttrykk for at de trenger mer individuell veiledning. Det kan skyldes uenighet rundt foreldresamarbeid, foreldre som har egne helseplager fysisk eller psykisk, eller det kan være barn med adferdsproblematikk som fører til samspillsvansker i familien. Behovet vil da være til stede for mer hjelp enn den som vi har kunnet tilby i foreldregruppen, og i prosjektet for øvrig. Vi ser at et tettere samarbeid Barne og ungdomspsykiatrien (BUP) eller psykolog i kommunen hadde vært nyttig. Vi ser ikke bort fra at enkelte barn som trøstespiser/overspiser sliter med problemer vi ikke klarer å få fatt i. Vi vil også understreke fastlegens rolle i avdekking og henvisning til 2.linjetjenesten, både til BUP og barneavdelingen ved Nordlandssykehuset Tverrfaglighet Vi har dratt stor nytte av å være en tverrfaglig prosjektgruppe som har jobbet sammen, både i planleggingsfasen og selve prosjektfasen. Vi har sett på utfordringer fra forskjellige faglige ståsted og har forsøkt å bidra til at ulike sider ved barnas overvekt kunne bli ivaretatt Forpliktelse For og lykkes er vi avhengig av et forpliktende samarbeid med familien, blant annet i forhold til oppmøte. Fra den første gruppen vi startet med, kom ingen barn til testing av fysisk form. Siden dette var ved prosjektets avslutning, var det uheldig i forhold til intensjonen med prosjektet. Vi fikk ikke målt om det var noen endring etter to år. Forpliktelsen må være tydelig for foreldrene/ barna når de deltar i et prosjekt, dette forteller oss en del om hvordan vi må tenke fremover i en slik jobb. Vi opplevde dårligere oppmøte på Aktiv Hverdag sitt tilbud (Barn i sal) enn forventet. Det førte til at Aktiv Hverdag la ned dette tilbudet. Vi ser at vi skulle vært mer tydelig på hva vi i prosjektet forventet med hensyn til oppslutning. 22

25 Tilbudet i svømmebasseng har imidlertid vært svært populært. Det må sies at noen barn hadde andre fritidsaktiviteter fra før, slik at det ble nok med en aktivitet i uka gjennom prosjektet Mål - endringer Vi ble underveis nødt til å forandre og tilføye mål. Mål nr. 4: Endre de forholdene ved foreldrenes atferd og tenkning som antas å være med på å opprettholde overvekt hos barna fordi formuleringen kunne virke stigmatierende. Nytt mål ble: Prosjektet har hatt til hensikt å bidra til at foreldre blir bevisst egne vaner og atferd som kan være med på å opprettholde overvekt hos barn. I tillegg ble mål nummer 7 formulert som et ekstra mål. 6. Oppsummering At valget falt på en familiebasert, tverrfaglig tilnærming mener vi er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Foreldrenes positive delaktighet i endringsprosessen var av største betydning. Vedrørende barnets alder mener vi å se at det er enklere å få til en forandring hos de barna som var yngst i prosjektet, mye grunnet at foreldrene har større myndighet i forhold til yngre barn. Når barna blir eldre tar de egne valg uten foreldrenes samtykke. Barn og unge må oppleve glede ved endring, og gradvis bli mer bevisst egne valg. Familier med overvektproblematikk etterlyser et koordinert tilbud fra helsevesenet. Et tilbud som er gitt gjennom vårt prosjekt må være i et samarbeid mellom 1. og 2.linjetjenesten. Det er kommet nye nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2010), ang forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Vi tolker av resultatet at de første intensive seks måneder bidro til å skape mer endring enn oppfølgingsperioden gjorde. Totalt sett kan det se ut til at både barn og foreldre har hatt nytte av prosjektet, men vi ser at det tar tid å gjøre en livsstilsendring. En familieintervensjon over lengre tid kan være mer hensiktsmessig. 23

26 Referanser/ litteratur Andersen, L. F. et al. (2005). Overweight and obesity among Norwegian schoolchildren: Changes form 1993 to Scan J Publ Health 33: Barth, Tom et.al. (2001) Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal Norsk Forlag AS. Departementene (2005). Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for fysisk aktivitet Ebbeling, C., Pawlak, D., Ludwig, D. (2002). Childhood Obesity: Public-Health Crisis, Common Sense Cure. Lancet, 360, Fabricatore, A.N, Wadden, T. (2003) Psychological Functioning of Obese Individuals I: Diabetes Spectrum: 2003:16:4: Flodmark, C.E., Ohlsson, T., Ryden, O., Sveger, T. (1993). Prevention of Progression to Severe Obesity in a Group of Obese Schoolchildren Treated with Family Therapy. Pediatrics, Vol. 91, (5), Flodmark, C-E (2005). Management of the obese child using psychological-based treatments. Golan, M. & Crow, S. (2004). Targeting parents in the Treatment of Childhodd Obesity: Long-term Results. Obesity Research, Vol. 12, (2), Haaland, Kirsti R. (2005) LØFT og narrativer i profesjonelle samtaler. Universitetsforlaget. Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Juliusson, P. B., Roelants, M., Eide, G. E., Hauspie, R., Waaler, P. E. & Bjerknes, R. (2007). Overweight and obesity in Norwegian children: Secular trends in weight-forheight and skinfolds. Acta Paediatrica, 96 (9), Kvaavik E, Seppola Tell G, Klepp K. Stabilitet i kroppsmasseindeks fra ungdom til voksen. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: Nowicka, P., Flodmark, C.- E., Barnövervikt i praktiken, Studentlitteratur AB, 2006) Oellingrath I.M. (2004). Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT-skrift sider. ISBN Ortega, R.M; Requejo, A.M; Lopez-Sobaler, A.M (1998). Difference in the breakfast habits of overwight/obese and normal weight school children. Int J Vitam Nutr Res. 68: Reilly, J. J., Methven, E., McDowell, Z. C., Hacking, B., Alexander, D., Stewart, L., et al. (2003). Health consequences of obesity. Archives of Disease in Childhood, 88 (9), Robinson, T.N. (1999). Behavioural treatment of childhood and adolescent obesity. International Journal of Obesity, 23, Suppl 2, Sjøberg, A; Hallberg, L; Høglund, D and Hulthén, L (2003). Meal pattern, food choice, nutrient intake and lifestyle factors in the Gøteborg Adolescence Study. Eur J Clin Nutr 57: Sosial- og helsedirektoratet (2004). Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten. Rapport nr ISBN: Sosial- og helsedirektoratet, Avdeling for ernæring (2002). Ungkost , 24

27 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge. Rapport. Oslo Torsheim, T., Samdal, O., Wold, B og Hetland, J. (2004). Helse og trivsel blant barn og unge. Norske resultater fra studien "Helsevaner blant skoleelever. En WHO-studie i flere land". HEMIL-rapport nr Universitetet i Bergen. HEMIL-senteret. Toschke AM, Vignerova J, Lhoska L, Osancova K, Koletzko B, von Kries R. Overweight and obesity in 6- to 14-year-old Czech children in 1991: Protective effect of breast-feeding. J Pediatr 2002; 141: Vilimas, K; Glavin, K; Donovan, M.L (2005). Overvekt hos åtte- og 12-åringer i Oslo i Tidsskr Norsk Lægefor 125: Whitaker, R. C., Wright, J. A., Pepe, M. S., Seidel, K. D. & Dietz, W. H. (1997). Predicting obesity in young adulthood from childhood and parental obesity. Zametkin, A. J., Zoon, C. K., Klein, H. W., Munsom, S. (2004). Psychiatric Aspects of Child and Adolescent Obesity: A review of the Past 10 Years. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 43, (2), Ørntoft, J.K., Madsen, B. (2005) Overvægt. Kroghs Forlag A/S. (Barnevekststudien) (obesity*children) (Testmaual)