Frosta kommune ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT Utvalg/komité: Saksnr. Dato

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap Utvalg/Råd Off. ettersyn Kommunestyre Rådmannens forslag

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord Innledning/sammendrag Sammenhengen mellom økonomiplan, budsjett og kommunens planverk... 7 a) Kommuneplan langsiktig del... 9 b) Sektorplaner Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling a.1. Utvikling i befolkningen a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter b.3. Eiendomsskatt b.4. Integreringstilskudd b.5. Finansutgifter og inntekter c) Øremerkede tilskudd d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift e) Statlige nyordninger, føringer, mv Drift a) Tjenesteproduksjon a.1. Sentraladministrasjon a.2. Oppvekst a.3. Helse og omsorg a.4. Teknisk og landbruk a.5. Kirke og andre religiøse formål a.6. Fellesansvar a.7. Værnesregionen b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter b.1. De enkelte tiltakene b.2. av de prioriteringer som er gjort b.3. Ikke prioriterte tiltak c) Driftsoversikt c) Finansielle nøkkeltall Investeringer Likviditet og finansforvaltning Helse, miljø og sikkerhet Vedlegg Kommunale avgifter og gebyrer Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift (tall i tusen) Økonomisk oversikt investering(tall i tusen) Investeringsoversikt Nye låneopptak Selvkost Avløp Feiing Tiltaksbeskrivelser Driftstiltak Investeringstiltak Ikkekommunale barnehager

3 3 1. Forord Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for, og økonomiplan 2018 Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan for , aktuelle politiske vedtak med økonomiske konsekvenser i perioden, samt endrede forutsetninger og rammebetingelser. Budsjettet er å oppfatte som en bevilgning av midler til enhetene, samt hvilken tjenesteproduksjon de skal gå til. Det under hvert tjenesteområde på linje med forrige budsjett og økonomiplan foreslått konkrete mål for tjenestekvalitet, effektivitet, ressursbruk mv. som vi aktivt iverksetter tiltak for å nå. Disse målene vil bli gjenstand for rapportering ift regnskap. Endringer i drift eller prioriteringer skal fremkomme som egne tiltak i budsjettdokumentet, eller kommenteres særskilt. Budsjettprosessen startet med et temamøte i august i år. På bakgrunn av et notat med en beskrivelse av Frosta kommunes økonomiske stilling med negativt netto driftsresultat over tid, ble det gjennomført gruppearbeid med fokus på aktuelle tiltak for iverksetting av innsparing i økonomiplanperioden. På bakgrunn av denne temadagen ble det for kommunestyret fremmet en konkret sak for prioritering av tiltak. Vedtaket er fulgt opp og synliggjort som tiltak i framlegget til budsjett og økonomiplan. Denne oppfølgingen har rådmannen fulgt opp i møter med tillitsvalgte og utvida ledergruppe. Enhetslederne har informert og har hatt medvirkning med tillitsvalgte videre i utredningsarbeidet i organisasjonen. Egen sak om prioritering av utredningstiltak Helse og omsorg ble behandlet av KO og er en del av konsekvensjustert budsjett. Barnehagestruktur ble også bestilt av KO og er under utredning og kommer som egen sak parallelt med budsjettbehandlingen og er derfor ikke synliggjort som eget tiltak i budsjettdokumentet. Dette vil kunne få konsekvenser for økonomiplanperioden avhengig av sluttbehandlingen. Statsbudsjettet ble presentert på Steinkjer , og de overordna økonomiske rammene med foreløpig konsekvensjustert budsjett og tiltaksliste ble behandlet i Formannskapet Selv om Frosta kommune fikk en inntektsvekst mer enn forventet i statsbudsjettet, var formannskapet tydelig på å opprettholde kommunestyrets utredningsvedtak ( ) på synliggjøring av forslag til reduksjoner i det budsjettdokumentet som nå fremmes. For ytterligere prosess med planlagt politisk behandling vises det til dokumentets forside. Frosta Arne Ketil Auran Rådmann

4 4 2. Innledning/sammendrag Budsjettet som legges frem til behandling er i balanse uten budsjettert økning i sats for eiendomsskatt. Det er budsjettert med positivt netto driftsresultat og avsetninger til disposisjonsfond for alle årene i økonomiplanen, men ambisjonsnivået med hensyn til resultatgrad er ikke oppnådd. Det presiseres at det er igangsatt arbeid for å effektivisere driften ytterligere i tiden fremover, uten at konsekvensene av dette er innarbeidet i økonomiplanen. I kommunestyrets septembermøte ble det bestilt en rekke utredningstiltak. Dette inkluderer blant annet synliggjøring av reduksjon av 6 årsverk i kommunen. Dette er utredet og lagt ved som eget vedlegg til saken som går til behandling. Deler av dette er innarbeidet i fremlagt budsjett. Det er i budsjettdokumentet synliggjort en del behov, som det ikke har blitt innarbeidet ut i fra gjeldende rammebetingelser. Rådmannens vurdering er at det er viktig å iverksette reduksjoner i årsverk nå i stedet for å skyve på dette til senere. Dette er bedre for organisasjonen enn å ha tilsvarende prosess med årsverksutredninger hvert år i kommende økonomiplanperiode. Dersom det er aktuelt å sette i verk tiltak med økt inntekt/eiendomsskatt i perioden, vil dette stille seg noe annerledes, samt at det kan åpne for noe mer ambisiøs gjennomføring av tiltak. Frosta kommunes tilnærming og framtidig beslutning ift kommunereformen vil også ha strategisk betydning her, da det ytes økonomisk kompensasjon som er større i en overgangsperiode etter eventuell sammenslåing. Det er slik mulig å opprettholde et noe høyere tjenestetilbud over tid. Rådmannen påpeker at budsjettforslaget innebærer en årlig driftsmargin (0,7 0,5 %) som er under anbefalt måltall 2 %. Dersom man oppnår akkumulering av resultat for alle årene i perioden vil man ved utgangen av 2018 ha et disposisjonsfond på 1,6 % av driftsinntektene. (jf. Kap 5.b.3) Frosta kommune benytter siste tilgjengelige prognose fra KS som grunnlag for budsjettering av frie inntekter. Frosta kommune hadde en svært god vekst i frie inntekter, noe som i stor grad er knyttet til økt utgiftsutjevning. Det er videre varslet gradvis bortfall av skjønnsmidler på 2,8 mill. kr. over tre år, hvor det første året er. Øvrig nedjustering er hensyntatt i budsjettforslaget. De ulike tjenestene er under stadig endring og utvikling I kapittel 5 har tjenesteområdene redegjort for dette, samt hva som ligger til grunn for prioriteringer fremover. I tillegg har enheter foretatt en nøkkeltallvurdering for Frosta over tid, samt KOSTRAsammenlikning mot sammenliknbare kommuner for regnskapsåret 2012.

5 Frosta kommune 5 Hovedtall Driftsbudsjettet for har en total ramme på 147,9 mill. kr. Beløpene er fordelt på følgende driftsrammer: Ramme Sentraladministrasjonen Oppvekst Helse og omsorg Teknisk og landbruk Kirke Fellesansvar Værnesregionen Beløp 18,2 mill. kr. 49,3 mill. kr. 47,8 mill. kr. 11,7 mill. kr. 1,9 mill. kr. 2,9 mill. kr. 16,0 mill. kr. Etter konsekvensjustering av budsjett og økonomiplan var det følgende ubalanse på resultatnivå: Over/underskudd konsekvensj. budsjett Etter gjennomført temamøte om økonomi, ble det lagt frem en egen politisk sak om mulige innsparingstiltak i kommunestyret. Dette er synliggjort som egne tiltak under driftsrammene, med unntak av reduksjon i årsverk. Dette er samlet under eget kapittel/redegjørelse. Etter at statsbudsjettet ble presentert og konsekvensjustert budsjett avsluttet, var det fortsatt behov for å gjennomføre tiltak for å skape balanse i driften. Disse tiltakene gir følgende endringer på driftsrammene: Kapittelsummer for valgte tiltak 01 Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og omsorg Teknisk og landbruk Finans og frie inntekter Bestilling septembermøte kommunestyret Fellestiltak inkluderer bruk av disposisjonsfond og mindre avdragsbetaling.

6 Frosta kommune Investeringsbudsjettet for legger opp til en samlet investering i anleggsmidler på kr. 12,2 mill. kr, samt utlån og egenandel til pensjonsordning på 5,2 mill. kr. Finansieringen består av låneopptak (15,5 mill. kr), tilskudd/refusjoner (1,4 mill. kr.) og bruk av avsetninger med 0,5 mill. kr. For ytterligere spesifiseringer så vises det til vedlegg 3 og 4 i dokumentet. Investeringene har følgende driftsmessig konsekvenser: Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Det er budsjettert med låneopptak til startlån med kr. 4,0 mill.kr. Dette er en økning som følge av at midlene så å si er disponert fullt ut ved fremlegging av budsjettet.

7 7 3. Sammenhengen mellom økonomiplan, budsjett og kommunens planverk Kommunens plan og styringssystemet er i prinsippet todelt med en del som omfatter kommunal planlegging med strukturering i faser og nivå samt en del to med kommunal rapportering. Statistikk og annen faktisk informasjon om situasjonen i kommunen danner grunnlaget for de valg som tas i planverket. Kommunens planstrategi (Pbl5 33 og 101) viser det som er vurdert å være kommunens viktigste utfordringer framover. Med grunnlag i vurderingene av hvordan de fokuserte utfordringene skal behandles gir planstrategien de politiske styringssignalene til organisasjonen form av vedtatte mål og strategi for samfunnsutviklingen samt et konkluderende planprogram. Kommuneplanen samfunnsdel sine mål og strategier er videreført slik at planstrategiens styringssignaler kun vil legges til grunn i arbeidet med de øvrige kommunale planene i.e. kommunedelplaner, temaplaner og økonomiplan. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal (PBL 33, 111, 2, 3 og 4) presisere de politiske styringssignalene i form av visjon, langsiktige og overordnede satsingsområder og mål. Arealdelen av kommuneplanen (PBL 33, 111 og 2 og 115) er det juridiske dokumentet som skal ivareta at arealforvaltningen er i samsvar med den ønskede samfunnsutviklingen. Kommunedelplanenes formål (PBL 112 og 114) er å konkretisere de ulike sektorenes ansvar under de politiske føringene gitt i Planstrategien og Kommuneplanens samfunnsdel herunder beskrivelse av delmål, tiltaksplaner med 4 års horisonter og evt. målindikatorer. Kommunale temaplaner utarbeides når det er behov for planmessig utvikling i lengre tidsperspektiv innen drift og ansvarsområder i kommunen herunder også plankrav fra eksterne myndigheter.

8 Økonomiplan (Kl 44) og budsjett (Kl 45, 46 og 47) bygger på m.a. tiltak og mål i kommunens vedtatte planer. Den avgjørende behandlingen av tiltak i planene skjer her gjennom årlig vedtak om ressurstildeling og prioritering av tiltakene. 8 Målsettingene i økonomiplanen vurderes i noen grad å være i tråd med prioriteringene i det langsiktige målbildet for Frosta kommune med å tilrettelegge for utvikling og vekst, selv om det i en prosess med kostnadsreduksjoner ikke samtidig er mulig å prioritere satsing og utvikling i samme grad. Vi utfordres på ytterligere kostnadsreduksjoner og å ta i bruk ytterligere mulighet til inntektsøkninger dersom ambisjonsnivået på både investeringstiltak og iverksetting av nye driftstiltak/satsinger skal økes ift forslaget som nå fremmes av rådmannen. De økonomiske rammene i budsjett og økonomiplan viser imidlertid at det er nødvendig å iverksette ytterligere reduksjoner i og framover i økonomiplanperioden for å nå måltall på driftsmargin. Tertialrapport 2 VRB Barnevern ,0 mill Regnskap Budsjett(op) Rådmannen understreker med tyngde at det er behov for å redusere risikoen i budsjett og økonomiplan ift tidligere år. Det er behov for å ha noe å gå på/buffer jfr. bl.a. forslaget til budsjett innen barnevern, og de senere års avvik mellom opprinnelig budsjett og regnskap på dette området (Jfr. figuren over). Her er det budsjettert med en reservert bevilgning til å dekke høyere utgifter innen barnevern enn forslaget fra Værnesregionen Barnevernstjeneste (6,5 mill. kr.), som bare tar utgangspunkt i kjent aktivitet, og ikke tar høyde for nye tiltak. Rådmannen advarer mot å falle for fristelsen til å benytte denne bufferen til andre formål, og derigjennom øke risikoen i budsjettet. Vesentlige negative avvik i utgifter/inntekter i budsjettet kan komme i løpet av året f.eks. innen barnevern, svikt i frie inntekter m.v. Å ikke følge dette rådet vil gi lite handlingsrom til å dekke inn nødvendige ekstraordinære utgiftsendringer i løpet av året, og øke risikoen for nødvendigheten av å iverksette innkjøpsog ansettelsesstopp som rammer tjenestetilbudet tilfeldig i året, på tvers av prioriteringene i det vedtatte budsjettet. Dette må ha et særlig fokus i en situasjon hvor vi skal dekke inn

9 tidligere underskudd fra 2013 for ikke å havne i ROBEK, og ikke har tilgjengelige midler av betydning på disposisjonsfond. Frosta kommune har satset omfattende på realisering av ny ungdomsskole, kulturskolelokaler og Magnushallen, dette binder opp handlingsrommet framover i tid. Økonomisk omstillingsbehov i perioden er ikke et resultat av dette, da vi i flere år har benyttet tidligere overskudd/disposisjonsfond til å opprettholde tjenestenivået ut over handlingsrommet ift. løpende inntekter i det enkelte budsjettår. Renteutgiftene til disse tiltakene er nå betydelig lavere enn det som var budsjettert når beslutningen om iverksetting ble gjort. Det er utfordrende å skape forståelse for nøkternhet ift. nye investeringer og nye driftstiltak. Dette innebærer bl.a. at fiberbredbåndsprosjektet og andre investeringer må tas over flere år, og at vi må være forberedt på å prioritere strengere enn før. Rådmannen ser at fiberbredbåndsprosjektet blir gjenstand for vurdering og prioritering opp mot andre investerings og driftstiltak. I forslaget til budsjett og økonomiplan er det ikke lagt opp til at barnehageområde i særlig grad bidrar til effektivisering/kostnadsreduksjoner. Det er satt i gang en utredning som kommer som egen sak parallelt med budsjett og økonomiplan, og vil kunne gi vesentlig effekt i økonomiplanperioden, avhengig av vedtak og tidspunkt for innfasing. Rådmannen legger ikke skjul på at det er viktig at potensialet for effektivisering også tas ut også innen dette området. Forenkling av struktur/færre enheter vil kunne senke kostnaden pr barn i kommunale barnehager, muligheter til samordnet organisering av ressurskrevende spes.ped tiltak på barnehageområdet, rasjonalisere ressursbruken samlet på ledelse/administrasjon, og omfanget av økonomisk kompensasjon overfor private barnehager. Utredningen som del av struktursaken vil belyse disse områdene Se kapittel 5.b.2. for ytterligere kommentarer knyttet til de prioriteringer som rådmannen har gjort. Samtidig med reduksjon av utgiftene i perioden, videreutvikles måltall og indikatorer for tjenestene, jfr. Kap. 5.a. innen det enkelte tjenesteområde. Dette på områder som bl.a. beskriver tjenestekvalitet, effektivitet og ressursbruk, brukerservice, sammenlignet med andre kommuner. Dette er et forbedringsarbeid som vi forventer vil ha sentral betydning for å score høyere på fremtidige brukerundersøkelser, attraktivitetsmålinger mv. Videreutvikling av måltall vil bli fulgt opp i medvirkningsprosesser med ansatte i de ulike tjenesteområdene, og resultatoppnåelse på det enkelte område vil være fokus i bl.a. medarbeidersamtaler. Dette arbeidet vil også bli videreutviklet med utarbeidelse av serviceerklæringer for på forhånd å formidle realistiske forventninger til brukerne av tjenestene. 9 a) Kommuneplan langsiktig del Kommuneplanens langsiktige del omfatter mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og

10 andre naturressurser. 10 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i sak 50/09, den Den består av mål og strategier for utviklingen i kommunen, og handlingsprogrammet. Her legges det til grunn en ambisjon om positiv folketallsutvikling i retning 3000 innbyggere, som del av Trøndelags sterkeste vekstregion. Det forventes nå enda sterkere fokus på kommunesamarbeid og kommunestruktur. Dette vil være viktige grunnlag for nødvendig revisjon av kommunens overordna strategiske plan i perioden. Det bør tas stilling til når revisjon av kommuneplanens samfunnsdel skal gjennomføres senest ved planlagt revisjon av kommunal planstrategi i. Prosessen med avklaring av Frosta sin tilnærming til framtidig kommunestruktur vil kunne levere endrede premisser for kommuneplanens overordna samfunnsdel. Kommunestrukturprosessen vil kunne klargjøre og endre hva som i framtida gjøres i regi av en eventuell sammenslått kommune, og hva som det eventuelt likevel er behov for å løse i samarbeid mellom kommuner. Det tiltaket med direkte forankring i kommuneplanen som følges opp i dette forslaget til Budsjett og økonomiplan er forslaget til utbygging av fiberbredbånd på samlet Kr 3,5.mill. fordelt over 3 år, noe som er vesentlig lavere enn tidligere forutsetninger i forrige økonomiplan b) Sektorplaner Her listes først opp sektorplaner som er vurdert fulgt opp med tiltak i dette forslaget til budsjett og økonomiplan. Deretter kommer en oversikt over planstrategien, planer som er vedtatt revidert i perioden kommentarer på oppfølging, og som vil kunne påvirke framtidige behov og prioriteringer i kommende budsjett og økonomiplaner for perioden vi er inne i. Barnehageplan for perioden Situasjonen på barnehageområdet er endret ift beskrivelsen i planen. Den private barnehagen Grankongla ble lagt ned i 2013 og kapasiteten i eksisterende barnehager ser ut til å være maksimalt utnyttet. I løpet av får Borglia barnehage et tilleggsareal i form av ei skogstue. Kommunestyret har i sak 55/14 vedtatt at det skal foretas en utredning av fremtidig struktur barnehage med utgangspunkt for økonomisk innsparing. Utredningen bør inkludere både antall, plassering og eierforhold. Helse og Omsorg Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten Planen legger grunnlaget for de planer enheten jobber mot. Den har noen konkrete forslag, og noen utfordringer som er mer usikker. Det som er sikkert er at antall eldre vil øke, og på Frosta gir dette størst utslag etter. Etter hvert vil det bli behov for flere ansatte, men også viktig å rekruttere, mobilisere og beholde den fagkompetansen vi har. Om en ser for seg at kompleksiteten i oppgavene øker i

11 langt større grad enn det en ser i dag, er samarbeid med andre kommuner og helseforetak en løsning. For Frosta er det vedtatt at samarbeidet skal være sammen med kommuner rundt sykehuset Levanger (Levanger og Verdal) og sykehuset Levanger. Når det gjelder innkjøp, barnevern og IKT samarbeider vi med Værnesregion. Helse og IKT knyttes tettere sammen i fremtidig velferdsteknologi. Dette kan bli utfordrende i fremtiden. Planens første delmål er bygging av ca. 5 boliger i bofellesskap for unge funksjonshemmede ferdigstilt Prosjektet er ferdigstilt og inngår i boligsosial handlingsplan som vedtatt i kommunestyret men saken er av kapasitetsmessige hensyn utsatt til. I påvente av Helsehuset, er det funnet en løsning for lavterskeltilbud for ulike grupper. Fra 1.1. har kommunestyret vedtatt en omorganisering av lavterskeltilbud på Verket flerbrukshus. I korthet innebærer det at lavterskeltilbud flyttes til Varpet og samlokaliseres med Elvarheim bofelleskap og bolig for resurskrevende tjenester. dette innebærer at Helse og Omsorg reduserer fra 4 til 3 steder med bemanning som gir en bedre samling av kompetanse og mulighet for mer fleksibel bruk av personalet. Omsorgsboliger i bofellesskap for demente er foreslått ferdigstilt Ut fra dagens situasjon hvor det er kapasitet på både boliger og institusjonsplasser, og antall eldre over 80 år går ned frem mot, kan evt. ferdigstillelse av disse boligene settes til 2018, eller vurdere all nybygging samlet. Frosta har snart to års erfaring med Samhandlingsreformen. Så langt har kommunen fått pasienter utskrevet tidligere i forløpene enn tidligere. Det setter store krav til kompetanse og øker ressursbehovet i kommunen. Frosta kommune har siden gitt tilbud om kommunal ø. hjelp i samarbeid med Levanger og Verdal. Det er i dag for tidlig å vurdere om dette medfører færre sykehusinnleggelser. Pr. dags dato har Frosta kommune greid å ta i mot alle utskrivningsklare pasienter innen fristen. Kommunal medfinansiering er foreslått tatt bort i nytt statsbudsjett. Rammene tilført kommunen ser ut til å reduseres med ca. kr 600` mer enn de faktiske utgiftene vi har hatt. Enhetens kompetanseplan danner grunnlaget for prioritering av kompetanseheving, sett i sammenheng med Samhandlingsreformen. Tre sykepleiere har fullført videreutdanning innen kunnskapsbasert metode. Fire ansatte har fullført etterutdanning i samfunnsplanlegging. I tillegg har ansatte deltatt på kurs i diverse aktuelle tema. Enheten deltar i et nettverk vedrørende velferdsteknologi og flere ansatte er i ferd med å tilegne seg kompetanse på feltet. Demens er et prioritert område. Det er etablert demensteam som har som oppgave å kartlegge, utrede og videreutvikle tilbudet til demente både i hjemmet og i institusjon. Øyeblikkelig hjelp Et samarbeid mellom Levanger, Verdal og Frosta vedrørende kommunal (24/7) ø.hjelp i henhold til Helse og Omsorgstjenestelovens 35. er satt i drift fra 2. juni Erfaringene så langt er begrenset men en videre evaluering av tilbudet er igangsatt. Helsetjenester Det er flere planer som setter for mål for helsetjenesten, men den planen som har størst fokus i dag er Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planen skal rullere og et arbeid er i gang med en nu plan som omfatter både rus og psykiatri. Prosessplanen er godkjent og presentert for kommunestyret. Aktuelle samarbeidspartnere og brukere er involvert og planen forventes ferdigstilt sent høsten

12 12 Forebygging Forebygging blir viktig istedenfor å behandle. Både Folkehelseloven og Helse og omsorgstjenesteloven har tatt dette inn som viktige områder. Det blir utfordringer i forhold til blant annet helsestasjonsvirksomheten, som får nye oppgaver bl.a. veie/ måle program som er lovpålagt, og som krever ekstra ressurser. Med økende bekymring sees en sterk vekst i kostnader til barnevern. Et prosjekt ser på organisering og sammensetning av ulike team i kommunen. Videre er en arbeidsgruppe i Værnesregionen i ferd med å se på alle forebyggende team, innholdet i disse og skal foreslå hvordan det skal satses vide i kommunene og på hvor det kan samarbeides i Værnesregion og Frosta for bedre å kunne forebygge. Elektronisk meldingsutveksling MUNT (Meldingsutveksling i NordTrøndelag) Dette har vært under utredning og er implementert i løpet av våren Værnesregionen har allerede fått tilskudd for å ta ansvar som kompetanseorganisasjon. Årlige driftskostnader med deltakelse i en felles driftssentral med 24/7 beredskap skulle avklares i 2014 men er ikke avklart pr. i dag. Kommunale helse og omsorgtjenester En jevn økning i behovet for tjenester skyldes en økende andel eldre, tidligere utskrivelse fra sykehus og at flere ønsker å leve lenger i egne hjem. Frosta har hatt en «lav terskel» for å innvilge tjenester. Egenandeler for har vært lave sammenlignet med våre nabokommuner. En vernepleier med kompetanse i offentlig forvaltning er tilsatt i avdelingen og deltar nå sammen med representant fra NAV Frosta i en etterutdanning i forvaltningsloven i regi av fylkeskommunen. En veileder for tildeling av helsetjenester og retningslinjer for tildeling er under utarbeidelse og skal politisk behandles før jul. For å «harmonisere» egenandeler med nabokommuner foreslås en betydelig økning for enkelte tjenester og enkelte grupper i budsjett for. Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) BPA blir rettighetsfestet fra Økt oppmerksomhet omkring ordningen har medført flere søknader hvor bruker kan vise til rettighet. BPA er en måte å organisere tjenester på men kan gi betydelige kostnader i tiden som kommer. I Frosta kommune øker kostnaden med mere enn kr. 600` i Kulturplan Kommunal delplan for kulturområdet ble vedtatt i september 2012 og gjelder frem til Visjonen er at Vi skal skape en kulturhistorisk fremtid. Planen tar for seg ulike mål og satsningsområder for å kunne nå denne visjonen. Deler av disse områdene er innarbeidet som en del av budsjettgrunnlaget, som for eksempel uteområdet på Frosta skole, universell utforming og Frostastien. Eksempler på dette er ønske om økt samhandling mellom frivillighet og kommune, videreføring av arbeidet med Frostastien og opprettholdelse av tilbud innenfor kulturskolen. Samtidig er det verdt å nevne at ikke alle tiltak har vært mulig å innarbeide i budsjettet. Dette gjelder for redusert ressurs til kulturområdet og foreslått nedjustering av kulturmidler.

13 Kommunal Planstrategi Hver kommune er i løpet av første år i en valgperiode forpliktet til å utarbeide en kommunal planstrategi (se figur under Kap. 3.) Kommunal planstrategi er nå vedtatt av kommunestyret i møte KOsak 19/13, og erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan og bygningslov. Planstrategien setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke kjøres mer omfattende enn nødvendig, noe som rådmannen vil legge til grunn ift. oppfølging av planstrategien kommunestyret har vedtatt. Prioriteringene framkommer av tabellen nedenfor. 13 Plan Planperiode Revisjonsbehov Diverse Prioriter t Administrasjon Kommuneplanens arealdel Økonomiplan Årlig Kommunal planstrategi HMSplan Plan for kommunikasjon og informasjon Kompetanseutviklingsplan Årlig Adm beslutning Kulturplan 2012 Årlig Anleggsplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø prioriteringsvedt 2014 ak Barne og ungdomsplan ny TOL Hovedplan for veg og trafikk Hovedplan for avløp Trafikksikkerhetsplan Under revisjon Årlig prioritering Beredskapsplan, kriseledelse Kommunal risiko og sårbarhetsanalyse Plan for vedl. og utvikling av kommunale bygg ny 2014 Boligsosial handlingsplan Bestandsplan for elg og hjort Kompetanseutviklingsplan Årlig Adm beslutning Helse, pleie og omsorg Psykiatriplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kompetanseplan enhet pleie og omsorg 2007 Årlig Adm beslutning Barnehage Tilsynsplan ny 2013 Kompetanseutviklingsplan barnehage Årlig Adm beslutning Skole Plan for kompetanseutvikling Adm beslutning Sosial handlingsplan for Frosta skole Tiltak revideres jevnlig 2012

14 14 Kommentarer planstrategi. Det har ikke vært kapasitet til å følge starte opp revisjon av opp følgende planer i 2013 og 2014 Kommuneplanens arealdel Barne og ungdomsplan Hovedplan for veg og trafikk Hovedplan for avløp Kommunal risiko på sårbarhetsanalyse Rådmannen ser behov for å rapportere og forankret prioritering av hvilke planer som haster mest å revidere nå på tampen av denne valgperioden i.

15 15 4. Kommunens rammebetingelser Nedenfor følger en oversikt over kommunens rammebetingelser for økonomiplanperioden, samt en del forutsetninger som er lagt til grunn i budsjettarbeidet. a) Befolkningsutvikling 4.a.1. Utvikling i befolkningen Tabellen nedenfor viser utvikling i befolkningen fra 2002 og frem til i dag. Kommunen har over de siste årene hatt en positiv befolkningsvekst, selv om veksten har avtatt noe de siste par årene. Grupper år år år år år år år år og eldre SUM I løpet av 2013 hadde Frosta en befolkningsvekst på 1,0 %, eller 26 personer. I inntektssystemet for kommunene, er det befolkningssammensetning pr. 1.7 som legges til grunn. Frosta hadde en nedgang i perioden fra 1.1. til 1.7 med 5 personer. Sammensetningen og vektingen har likevel hatt en positiv virkning for kommunen, jf. punkt 4.b. om frie inntekter. Befolkningssammensetning har betydning for hvilke tjenester kommunen skal yte. Tabellen til venstre viser prosentvis endringer siste fem og ti år i de ulike befolkningsgruppene. Det har de siste fem årene vært stor vekst i gruppen som er i barnehagealder. Videre har det vært stor vekst i gruppen Begge disse økningene kan gi utfordringer med hensyn til infrastruktur. Det er allerede bevilget investeringsramme til etablering av skogstue ved Borglia barnehage, jf. fjorårets budsjettvedtak. Det vises for øvrig til foreslåtte investeringstiltak tilknyttet barnehage og eldreomsorg i årets økonomiplan. Grupper Endring siste 5 år Endring siste 10 år 0 år 36,4 % 76 % 15 år 14,0 % 11 % 612 år 15,5 % 4 % 1315 år 19,3 % 5 % 1619 år 3,8 % 13 % 2066 år 7,6 % 7 % 6779 år 23,7 % 34 % 80 år + 3,3 % 2 % SUM 6,7 % 8 %

16 16 4.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Oversikten nedenfor viser prognoser for befolkningsvekst etter SSBs mellomvekstalternativ (publisert 17. juni 2014): Alder Endr. neste 4 år Endr. neste 10 år 0 år % 10 % 15 år % 8 % 612 år % 11 % 1315 år % 13 % 1619 år % 10 % 2066 år % 17 % 6779 år % 9 % 8089 år % 39 % 90 år eller eldre % 30 % SUM % 12 % Prognosen viser forholdsvis stabile tall for barn i barnehage og barneskolealder på kort sikt, selv om det er endringer i mellom aldersgruppene. Sammenliknes dette med tidligere års prognoser, er dette en nedjustering. Skulleanslagene slå til, vil behovet for barnehageplasser i kommunen reduseres i forhold til tidligere økonomiplaner. Videre viser oversikten at forventet befolkningsvekst i stor grad er knyttet til aldersgruppen 2066 og I aldersgruppen er det forventet økning både i økonomiplanperioden og på litt lengre sikt. I aldersgruppen 90+ er det forventet en nedgang. Dette samsvarer med tidligere planer om økt satsning på omsorgsboliger, men uendret antall institusjonsplasser. b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, kompensasjonsordninger og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Frosta kommune har i 2014 innført eiendomsskatt på all fast eiendom, med unntak av verker og bruk, samt næringseiendommer. Formelt eiendomsskattevedtak skal gjennomføres av kommunestyret hvert år, hvor blant annet skattesats og evt. bunnfradrag skal fastsettes. 4.b.1. Skatt og rammetilskudd Forslag til statsbudsjett ble lagt frem 8. oktober, med føringer for inntekter og oppgaver for kommunene til neste år. For Frosta kommune innebærer forslaget en nominell vekst på 7,1 %, sett i forhold til inntektsanslag for Det presiseres at kommunen har nedjustert frie inntekter betydelig i løpet av siste år, som følge av svikt i skatt og inntektsutjevning. Kompensasjon for dette tapet, ligger som vekst i forslag til statsbudsjett. I statsbudsjettet legges det opp til en forventet lønns og prisvekst på 3,0 %, noe som gir en realvekst på 4,1 % sett i forhold til anslaget for Dette skal dekke nye oppgaver og øvrige tjenester til befolkningsgruppene (demografiendringer). Til sammenlikning er realvekst på landsbasis anslått til 1,8 %, så Frosta har hatt en betydelig større vekst enn landet for øvrig.

17 Frosta kommune benytter siste tilgjengelig KSmodell for budsjettering av frie inntekter. Denne modellen legger til grunn siste tilgjengelig befolkningstall ved beregning av forventet skatteinntekter og inntektsutjevning. Videre ligger skattesnitt for siste tre år som grunnlag i modellen. For er det kun mindre avvik i anslag for frie inntekter mellom KSmodellen og statsbudsjettet. Anslag lagt til grunn i budsjettet er kr høyere enn grønt hefte i statsbudsjettet. Frosta kommune har tidligere mottatt skjønnsmidler for å dekke opp økte utgifter som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Denne kompensasjonen utgjorde 2,8 mill. kr av skjønnsmidlene tidligere år, men for er det trukket 1/3 av denne kompensasjonen. Skjønnsmidler utgjør samlet 3,1 mill. kr. for. Det er varslet at ordningen skal gradvis tas ut og kommunen forventer trekk på 0,9 mill. kr. for både 2016 og Dette er det tatt høyde for i økonomiplanen. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er en ordning for å sikre skjerming mot uventet svikt i rammetilskuddet. Dette er en ordning som skal gi økt forutsigbarhet for kommunen, ved at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet som er lavere enn et gitt nivå i forhold til veksten på landsbasis. Ordningen finansieres med likt trekk pr. innbygger i alle landets kommuner. Til neste år innbetaler Frosta kommune midler til ordningen med kr Beløpet er forholdsvis likt fjoråret og det er ikke lagt inn tall til INGAR i økonomiplanen ut i fra beløpets størrelse. I rammeoverføringene fra staten ligger det til grunn en utgiftsutjevning i mellom kommunene. Dette gjøres ut i fra fastsatte kriterier og demografiske variabler. Mye av den ekstra veksten Frosta kommune har i er knyttet til denne utjevningen. I 2014 ble det forventet at gjennomsnittsinnbyggeren på Frosta kostet 11,04 % mer enn landsgjennomsnittet. Dette tallet er i økt til 15,68 %. Det er flere forhold som gir økningen, men det er spesielt to faktorer som slår hardt ut. For det første er det eldre over 90 år, hvor vi har hatt en økning på 12 % (eller 4 personer pr. 1.7). For det andre er det kriteriet for barn 1 år som ikke mottar kontantstøtte. Økningen her har gått fra 9 barn til 27 barn, uten at totale barnetall viser tilsvarende økning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i frie inntekter for kommune fra 2012 frem til prognose for 2014 og : kr Sum "Bykletrekket" rammetilsk (anslag uten inntektsutj etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 1,1 5,3 4,6 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 7,2 0,86 4,93 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) I forbindelse med foreslått avvikling av kommunal medfinansiering i samhandlingsreformen, er det foretatt trekk i rammeoverføringene til kommunene. Dette trekket utgjør 3,34 mill. kr. for (inkluderer direkte uttrekk medfinansiering og uttrekk ved forventet innsparing øyeblikkelig hjelp). Frosta kommune budsjetterer med en utgift på 2,75 mill. kr. i 2014 til kommunal medfinansiering. Dette medfører en mindreinntekt for kommunen i, sett i forhold til opprinnelig budsjett 2014.

18 18 I økonomiplanen er følgende tall lagt til grunn for utvikling i skatt og rammeoverføringer: 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) 167 Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 4,6 0,5 0,9 0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 4,93 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Det er ikke budsjettert med inntektsøkninger som følge av befolkningsvekst, jf. tidligere økonomiplanvedtak. Dette betyr at man forutsetter at evt. økte inntekter dekker kostnadsbehovet for ny innbygger. 4.b.2. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter I budsjettet for er det budsjettert med rentekompensasjon på 1,27 mill. kr. Dette er kun mindre endringer i forholdt til opprinnelig budsjett for Det er søkt om kompensasjon hos Husbanken, men tilsagn er ikke gitt pr. i dag. I økonomiplanen er det justert for endring av rente og nedskrivning av grunnlaget for kompensasjonen. 4.b.2.1. Rentekompensasjon for investeringer Investeringskompensasjon Skole Type Grunnlag Rente Terminer Beløp Reform Investeringskomp , Investeringskomp , Skoleprosjektet , Sum Investeringskompensasjon Omsorg Type Grunnlag Rente Beløp Investeringskomp , Investeringskomp , Sum ,00

19 19 Rentekompensasjon Kirkebygg Type Grunnlag Rente Beløp Investeringskomp , Sum Det er ikke budsjettert med endringer som følge av nye tiltak. Dette vil evt. komme som en del av investeringsbeslutningen. 4.b.3. Eiendomsskatt Frosta kommune innførte eiendomsskatt for fast eiendom 2014, med unntak av verker/bruk og næringseiendom. Formuesgrunnlag fra skatteetaten er benyttet der hvor det er mulig. Rådmannens forslag til budsjett innebærer ingen endring i utskrivningsvalg, skattesats eller bruk av bunnfradrag. Opprinnelig budsjett for 2014 var på 3,1 mill. kr. Dette ble oppjustert til 3,8 mill. kr. i løpet av året. Denne endringen er konsekvensjustert inn i budsjettet. I tillegg er det lagt inn en økning med kr i forhold til anslag, samt kr som følge av regelendring med hensyn til sats for formuesgrunnlag (20 % økning for disse objektene). Dette gir ny ramme for eiendomsskatt på kr , i. For planperioden er det lagt inn en forsiktig økning pr. år med kr ,. Dette tar høyde for prisvekst for formuesverdiene, samt nye bygg. Det vises for øvrig til egen sak som fremmes parallelt med budsjettsaken, samt tiltak vedr. håndtering av eiendomsskatteområdet, jf. tidligere beslutning om ikke å øke ressursgrunnlaget. 4.b.4. Integreringstilskudd Frosta kommune mottok i flyktninger. Dette utløser integreringstilskudd fra staten. I økonomiplanen er det budsjettert med følgende inntekter igjennom denne ordningen: Budsjett 2014 Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Tilskudd flyktninger Integreringstilskudd Sum ansvar I løpet av våren skal det gjennomføres evaluering av ordningen og evt. besluttes videre mottak fremover. Rådmannens forslag til økonomiplan tar kun høyde for situasjonen pr. i dag. Det vises for øvrig til kommentarer knyttet til utgifter innenfor sentraladministrasjonens driftsramme, pkt. 5.a.1.

20 4.b.5. Finansutgifter og inntekter Nedenfor følger forutsetninger for finansområdet som er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett. Avdrags og renteutgifter Konsekvensjustert budsjett er utarbeidet med bakgrunn i følgende rentesatser for økonomiplanperioden: 20 2,40 % rente ,70 % rente ,10 % rente ,10 % rente Estimat for rentene er beregnet med utgangspunkt i anslag fra Norges Bank (pengepolitisk rapport nr. 3), SSB sine prognoser for NIBOR, samt estimater for marginpåslag. Frosta kommune har økt bindingsandelen på sine lån over de siste årene, og er slik sett mindre sårbar i forholdt til rentesvingninger i planperioden. Ved nye investeringstiltak er langsiktig rente på 3,10 % benyttet ved budsjetteringen, med låneopptak i februar. Tidlig låneopptak er vurdert som hensiktsmessig ut i fra kommunens likviditetsmessige situasjon, jf. årsrapport og tertialrapport behandlet i Det budsjetteres med følgende renteinnbetalinger for investeringslån planperioden (tall i tusen): Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Rådmannens foreslåtte investeringsplan legger opp til at netto lånegjeld øker med 1,4 mill. kr. i hele økonomiplanperioden, eller 0,8 %. Det vises for øvrig til nøkkeltall i kapittel 5.C og driftsoversikt i eget vedlegg. Renteinntekter, ledig likviditet og betingelser I budsjett for er det forutsatt en nedjustering av renteinntekter med kr Dette er en betydelig nedgang sett i forhold til opprinnelig budsjett Årsaken til nedgangen er at man forventer mindre ledig likviditet som følge av at etterslep på investeringer hentes inn. Estimat for er gjort med utgangspunkt i en rente på 2,5 % og snittbeholdning på 15,0 mill. kr. Når investeringer gjennomføres i henhold til planen, er det sannsynlig at kommunen igjen kommer i en situasjon hvor det er behov for driftskreditt. Det er i budsjett for foreslått en kredittramme på 5,0 mill. kr. til dette formålet. Etablering av rammen vil først gjennomføres når behovet oppstår.

21 c) Øremerkede tilskudd 21 Helse og omsorg Helsedir. og Helse Nord Trøndelag bidrar med kr , for drift av kommunal ø. hjelp seng i Frosta. Et beløp som skal inkluderes i rammeoverføringer fra I tillegg kommer økt satsning på investeringstilskudd for omsorgsboliger og institusjonsplasser. Oppvekst Statstilskudd til opplæring av voksne innvandrere utenfor EU/EØS. Et lite tilskudd til leirskole hvis dette gjennomføres. d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns og prisvekst Forslag til statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober legger opp til en prisvekst for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2014 til 3,0 prosent. Lønnsvekst teller 2/3 i deflator, mens prisvekst teller 1/3. Kommunenes lønns og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Lønnsvekst 3,3 % Prisvekst 2,5 % Følgende utgifter dekkes ikke av deflatoren: Pensjonskostnader dekkes i den grad utgiftene ikke øker mer enn lønnsveksten. Situasjonen de siste årene, inkl. estimat for, er at veksten er høyere enn ordinær lønnsvekst. Demografikostnader Rentekostnader For Frosta kommune er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 % i budsjettet for. Videre er det kun justert prisvekst på kjente avtaler og kontrakter. Forbruksutgifter er i stor grad videreført på samme nominelle nivå, med noen unntak. Dette innebærer i realiteten en reduksjon for tjenesteområdene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjett for er det aktuarberegninger fra KLP og SPK lagt til grunn for kostnadsberegningen. Denne tar utgangspunkt i følgende satser for pensjonskostnad: KLP Fellesordningen 18,01 % KLP Sykepleierordningen 20,36 % Statens pensjonskasse (lærere) 13,55 %

22 Kostnadssatsene ovenfor inkluderer både arbeidsgivers og arbeidstakers andel. Estimat for pensjonskostnader innebærer en økning med 1,1 mill. kr. (8, 8 %). Økningen består både økte stillingsressurser stillinger innenfor helse og omsorg og generell økning ut over prisvekst. 22 I budsjettet for neste år er det gjennomført en prinsippendring i måten pensjonsutgifter belastes tjenesteområdene. Tidligere ble det budsjettert med premieinnbetaling på enhetene, med føring av premieavvik på ramme for fellesansvar. Nytt prinsipp innebærer at enhetene belastes med estimert pensjonskostnad (arbeidsgivers andel), og at øvrig premieinnbetaling og premieavvik føres på fellesramme. På den måten blir utgiftene mer forutsigbare for tjenesteområdene, ved at evt. økninger i bemanning kommer frem som et inndekkingsbehov. Videre vil svingninger mellom premieavvik og premieinnbetaling kunne håndteres innenfor samme budsjettramme, noe som vil lette budsjettoppfølging igjennom året. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften holdes uendret i. For vår kommune øker budsjettert arbeidsgiveravgift med kr. 1,4 mill. kr. til totalt 15,4 mill. for budsjettåret. e) Statlige nyordninger, føringer, mv. Nedenfor følger statlige føringer ut fra statsbudsjett for. Barnehage I forslag til statsbudsjett som omhandler barnehage står følgende: Kvaliteten på barnehagetilbudet er avhengig av at personalet har god kompetanse. Regjeringen vil derfor øke bevilgningene til kompetanseheving med om lag 60 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgninger på 275 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene. Regjeringen ønsker økt fleksibilitet i barnehageopptaket og foreslår 100 mill. kroner til kommunene for mer fleksible opptaksordninger. Tiltaket legger til rette for redusert ventetid for barnehageplass. Maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager foreslås økt med 100 kroner reelt per måned, til kroner fra 1. januar. Regjeringen ønsker også en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår at familier med svak økonomi skjermes. Et forslag til en slik ordning sendes på høring høsten 2014, slik at den kan tre i kraft 1. august. Forslaget vil bidra til at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass. Lærerløftet, kompetanseheving og kompetansekrav for lærere i undervisningsstillinger fortsettes. Valgfag og utvidelse av skoledagen for ungdomstrinnet for alle trinn på ungdomsskolen fra høst2014.

23 Helse og Omsorg Intensjonene i samhandlingsreformen er en dreining mot det å forebygge fremfor det å «reparere». Kommunene har fått flere oppgaver som tidligere har vært ivaretatt av 2. linje tjenesten. Kommunal ø.hjelp er et eksempel hvor oppgaver og penger overføres til kommunene. Bortfall av kommunal medfinansiering gir ulike konsekvenser for de forskjellige kommunene. Det signaliseres i statsbudsjettet at det vil stimuleres til bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Det gis en tilsagnsramme på 4,0 mrd. Kr. på landsbasis til 2.500, samt forslag om å øke maksimal anleggskostnad pr. enhet. Refusjon for resurskrevende tjenester er en sterkt økende kostnad for staten. I statsbudsjettet for foreslås å øke innslagspunktet pr. bruker fra kr , til , Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere tjenester på. I prinsippet er det da brukeren som administrerer sine assistenter. Fra 1.1. blir ordningen rettighetsfestet for brukere som har store hjelpebehov. 23

24 5. Drift 24 a) Tjenesteproduksjon Nedenfor følger kommentarer og tall til hver driftsramme. Samarbeid innenfor PPtjenesten er overflyttet fra budsjettramme Oppvekst til Værnesregionen. Det er for øvrig ikke gjort endringer i struktur for. 5.a.1. Sentraladministrasjon Rammen består i hovedsak av rådmannsfunksjonen, stabs/fellestjenester, politisk virksomhet. I tillegg er store deler av kulturområdet, inkl. kulturkoordinator og kulturskolen organisert under denne driftsrammen. Tjeneste Overordnet styring og ledelse av kommunen Saksutredning og overordnet ansvar for iverksettelse av vedtak Overordnet økonomi, personalfunksjon, planarbeid og strategisk ledelse Budsjett; overordnet og egen driftsramme. Regnskapsfunksjon, inkl. lønn og fakturering. Servicekontor; kundemottak, sentralbord, merkantile oppgaver Sak/Arkiv: post og arkivhåndtering, møtesekretærer, merkantile oppgaver Generelt kulturarbeid; prosjekter, innholdsansvar Magnushallen ift. arrangementer, kulturmidler, spillemidler Kulturskole Eiendomsskatt Flyktningekoordinator Målgruppe Ledere og ansatte Politiske organer og innbyggere Ledere, ansatte, politisk nivå og innbyggere. Egen enhet, politikere og innbyggere Innbyggere, interne enheter, ansatte og politikere Innbygger, politikere, ansatte, deltidsfrostinger og besøkende/ eksterne henvendelser Ansatte, politikere, innbyggere Lag og foreninger, innbyggere og leietakere kulturbygg. Barn og unge Innbyggere Flyktninger 5.a.1.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Innføring av eiendomsskatt har krevd store interne ressurser i løpet av Det ble i kommunestyrets februarmøte besluttet at det ikke skulle rekrutteres stillingsressurs til håndtering av dette arbeidet. Det ble opplyst fra rådmannen i samme møte, at ressursbehovet på kort sikt ville bli løst med vakanser, men at det på lengre sikt måtte vurderes i forbindelse med budsjett for. I perioden fra august 2014 til juni har 40 % av vakanse innenfor kulturområdet blitt overført til håndtering av eiendomsskatt. Ressursbruken har frem til budsjettet legges fram oversteget dette betydelig, så dette har også medført konsekvenser for

25 andre saksområder i tillegg (lengre saksbehandlingstid, utsettelse av oppgaver der det er mulig, bruk av overtid osv.). Det er forventet at klagebehandling etter innføring vil være sluttført før neste utskrivning i, men nye regler for eiendomsskatteområdet medfører at det nå er anledning til å klage på vedtak årlig (men ikke på samme saksforhold). Dette vil medføre behov for ressurser til å håndtere dette. Videre krever selve utskrivningen av skatten til i underkant av 2000 eiendommer en god del arbeid. Dette gjelder både det formelle ved utskrivningen, men også håndtering med fakturering og innfordring av de kommunale kravene. I tillegg må det gjennomføres løpende taksering i løpet av året, med tilhørende møter i sakkyndig takstnemnd og klagenemnd. I budsjettet for er det fremmet to alternative tiltak for å håndtere dette. Det ene medfører at 40 % stilling blir tilført saksområdet fra 01.07, mens det andre tiltaket innebærer redusert åpningstid for servicekontoret i kommunen. Det er fortsatt noe usikkerhet om alternativ med ressursøkningen faktisk dekker hele behovet for saksområdet. Integreringsarbeid er håndtert av 50 % koordinatorfunksjon (fordelt på to ansatte), samt av engasjement av boveileder (60 %) og opplæringsressurs (80 %). Det ble i løpet av høsten 2014 bosatt 10 personer på Frosta, hvor evaluering og evt. beslutning om ytterligere bosetting er satt til vår. Ressursbruk til koordineringsarbeidet har vært betydelig over avsatt ressurs. Dette har blant annet gått på bekostning av prosjektarbeid knyttet til Bolyst og Frostatingsprosjektet. Det er også gitt tilbakemelding på at ressurs til koordinering kan videreføres på dagens nivå, men at det er ønskelig at det håndteres av kun en ansatt (eksternt rekruttert). Det er ikke funnet rom for dette i årets budsjett. Ved en eventuell beslutning om ytterligere bosetting, må ressursen og oppgaveløsningen vurderes i samme sak, opp i mot tilførsel av nye inntekter. Innenfor lønn og regnskap jobbes det aktivt med å effektivisere arbeidsoppgaver ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger. I løpet av året har kommunen tatt i bruk elektronisk mottak av fakturering mellom leverandører og kommune(b2b) fullt ut. Innenfor lønn har det vært mye arbeid med overgang til ny AAordning, som iverksettes fra. Videre har arbeidet med å innføre nye løsninger for ehandel og nytt reiseregninger startet opp, og vil være fullstendig operativt i løpet av neste år. I planlegges det egen kampanje for å få flere over på autogiro og efaktura. Antall papirfaktura har hatt en stor vekst etter at fakturamengden økte betydelig ved innføringen av eiendomsskatt, og det er svært arbeidsbesparende å få disse over på andre løsninger. Ansatte innenfor dette fagområdet har også bistått med arbeid tilknyttet innføringen av eiendomsskatt. Arkiv og postmottak er det fagområdet som har blitt mest utsatt for forskyvninger i oppgaver, som følge av ressursmangel. Mottak av post går som normalt, men en del andre oppgaver innenfor arkivområdet har blitt utsatt i tid. Videre benyttes en del ressurser til blant annet å ta i bruk ny versjon av saksbehandlingssystemet, nye funksjoner med elektronisk utsending av brev og andre oppgaver opp mot samarbeidet i Værnesregionen. Kulturområdet har i løpet av 2014 vært preget av vakanser og ansettelsesstoppen som ble innført i løpet av første halvåret. Frem til sommeren var 40 % av koordinatorstillingen vakant grunnet permisjon. Pr i dag er det 60 % vakanse innenfor koordinatorfunksjonen på 100 % (40 % benyttet til eiendomsskatt). Oppgavene har vært løst av eksisterende ansatte, men tjenestenivået har blitt noe redusert. Utleie og arrangement har i stor grad vært gjennomført som normalt i Magnushallen. Videre har det blitt opprettet et eget rådgivende brukerutvalg for kulturbygget, samt ansatt ny kursvert som bistår når eksterne/interne leietakere aktører ved behov. 25

26 Kulturskolen består av kulturskolerektor i 30 % stilling, samt lærer i mindre stillinger innen gitar, teater, sang, piano og kunst. Samarbeidet med SFO og korpset er avviklet, slik at det pr. i dag ikke tilbys treblåsopplæring, jf. eget vedtak i kommunestyret. Det er fortsatt vakanse på i overkant av 10 % innenfor kulturskolen, jf. tidligere tilbud for trommeundervisning. Videre vil rektorstilling ved kulturskolen være vakant fra årsskiftet. 26 Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 12,3 % av kommunens samlede driftsrammer i. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter (B) 11,9 % 11,6 % 12,6 % 10,85 % 11,6 % Reduksjon fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad overflytting av skatteoppkrever til ramme for Værnesregion, samt innfasing av bemanningsreduksjon. Økningen i 2014 skyldes i hovedsak at arbeidet med integrering er lagt til denne budsjettrammen. Det viktigst behovsønsket for budsjettrammene, er å få tilført ressurser til å kunne håndtere fagområdet for eiendomsskatt på en tilfredsstillende måte. Videre at ny tilførsel av ressurser vurderes hvis det skal bosettes flere flyktninger i, og at dette vurderes opp i mot økningen i integreringstilskuddet. I 2014 ble avsatt ramme til integreringsarbeid redusert med kr for å dekke andre budsjettavvik. Det er svært ønskelig at dette beløpet tilføres samme ramme i. Videre er det et stort behov for å kunne rekruttere i deler av vakansene innenfor kulturområdet fra årsskiftet. Det vil være vanskelig å kunne opprettholde et minimumsnivå på tjenestene, hvis både kulturskolerektor og kulturkoordinator skal holdes ubesatt over tid. 5.a.1.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt Nord Trøndelag og landsgjennomsnitt. Tabellen nedenfor viser utviklingstrekk for budsjettrammen over de siste tre år, samt siste år sammenliknet med fylket, kostragruppe 2 og landet (ekskl. Oslo). Frosta Frosta Frosta NordTr. Kost.gr.2 Landet År: Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto dr.utg. til kommunale musikk og kultursk., per innbygger 615 år Andel elever i grunnskolealder i musikk og kultursk., av antall barn 615 år Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Kommentarer: Frosta kommune har hatt en reell nedgang i utgifter knyttet til administrasjon og styring fra 2012 til 2013, jf. at det må tas hensyn til blant annet lønnsvekst. Kommunen bruker mindre ressurser til dette enn sammenliknbare kommuner i samme

27 kostragruppe. Videre er det en forholdsvis stor nedgang i lønnsutgifter til administrasjon fra 2012 til Kommunen har god dekningsgrad innenfor kulturskolen, selv etter at vakanser har stått ledig. Videre bruker kommunen betydelig mindre enn kommuner i kostragruppe 2 på området. Årsaken er sannsynligvis måte Frosta organiserer tilbudet sitt, hvor enkelte tilbud gis til mange elever med lav ressursbruk. Frosta kommune bruker et vesentlig større kronebeløp på kulturaktiviteter og til kulturbygg, enn sammenliknbare kommuner. Under kulturaktiviteter ligger blant annet ressurser til koordinatorfunksjon og kulturmidler a.1.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.), ekskl. pensjon) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 15,79 15,79 15,79 15,87 Økning fra 2012 til 2013 gjelder kulturskole inn i SFO. Denne opphørte høst Økningen motvirkes av blant annet redusert ressurs til overformynderi og at enkelte prosjekter er faset ut. I 2012 ble rådgiverstilling oppvekst tilført rammen, mens skatteoppkrever overført til regionsamarbeidet. 5.a.1.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Avlegge fullstendig og avstemt regnskap innen fristen 15.02, uten revisjonsmerknader. Videreutvikling og full bruk av kvalitets og avvikssystem. Dette gjelder både for interne prosedyrer og for eksterne prosedyrer (som støttefunksjon for øvrige tjenesteområder). Etablere driftsrutiner for eiendomsskatt. Øke utleieinntekter på Magnushallen med 50 % i forhold til 2012tall. Inntektene er tenkt brukt til økt kulturell aktivitet/arr. Utvide funksjonaliteten på tidsregistreringssystemet (kontering og fordeling av utgifter innenfor teknisk sektor), samt implementere nytt reiseregningssystem lokalt inkl. nye rutiner. Implementere nytt ehandelssystem inkl. nye rutiner. Oppnå 5 stjerner på difitesten for hjemmesider. Oversikt over sykefravær innenfor de enkelte områder utarbeides pr. kvartal, det etableres måltall for de enkelte virksomhetsområder i tillegg til det vedtatte måltallet for kommunen som helhet. Gjennomføring av medarbeiderundersøkelser minimum annethvert år Internnytt distribueres minimum hver annen måned Ytterligere mål vil bli vurdert/utarbeidet i felles planleggingsmøte innenfor enheten.

28 28 5.a.2. Oppvekst Enheten består av en skole og tre kommunale barnehager. Enhet barnehage er tilsynsmyndighet og utfører veiledning til privat og kommunale barnehager i kommunen. I barnehagene blir det gitt spesialpedagogisk tilbud etter behov. Det er ved inngangen til en privat barnehage i kommunen. Tjeneste Målgruppe Borglia barnehage 16 barn under 3 år 34 barn over 3 år Folkheim barnehage 7 barn under 3 år 17 barn over 3 år Solvang barnehage 6 barn under 3 år 15 barn over 3 år Juberg gårdsbarnehage 12 barn under 3år 24 barn over 3 år Styrkingstiltak for barn med behov for ekstra hjelp 55,5 timer per uke og støtte i barnehage Spesialpedagogiske tiltak knyttet til barn med 44 timer per uke enkeltvedtak i barnehage ut fra opplæringsloven 57 Grunnskole 340 elever Antall kontaktlærergrupper 22 Elever med spesialundervisning Synkende SFO Åpent alle dager utenom skoletid. Økende antall i SFO. Voksenopplæring fremmedspråklige Økende pga. mottak flyktninger Kantine i samarbeid med LevaFro AVSLUTTET Ungdomsklubb I underkant av 100 brukere. 5.a.2.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Barnehage Siste driftsår for barnehageområdet har vært preget av følgende: Bygging av Skogstue på Borglia barnehage ble forsinket. Som en midlertidig løsning har Borglia barnehage fått godkjent arealet forflere barn enn det vedtektene legger opp til. Dette er mulig når barnehagen kan benytte tilleggsareal inne på SFO på Frosta skole.

29 Det ble ikke bygget skogstue på Folkheim barnehage. Personalet synes det var mer formålstjenlig med gapahuk. Den er ikke bygget. Antall barn som er tatt opp på Folkheim barnehage er tilpasset arealet som er godkjent. Borglia barnehage har forberedt seg på opptak av flyktningbarn. Alle ansatte i alle barnehagene er med på internt kurs vedr mottak av flyktninger. Alle barn har fått barnehageplass i henhold til lovverket. Videre har kommunen etterstrebet å gi plass til barn også utenfor ordinært barnehageopptak. Dette er viktig for å unngå at familier benytter barnehageplass i private barnehager i andre kommuner, som igjen kan føre til at vi får regning fra kommunene for kommunal støtte til private barnehager. Barnetallet holder seg rimelig stabilt per og Prosjekt tilknyttet foreldreveiledning (ICDP)ble stoppet høsten 2014 på grunn av økonomiske besparelser. Dette videreføres neste år. Det er betydelig nedgang i antall timer benyttet til spesialpedagogiske tiltak og styrkingstiltak fra til det vi har av opplysninger nå om Prosjekt sammenhengen barnehage SFO skole er videreført i Ansatte fra barnehage, SFO og skole drar til Reggio Emilia på studietur. Vi har mottatt midler fra EU Erasmus+ mobilitetsmidler, midler fra Fylkesmannen og KS. Skole og barnehage har mottatt midler fra Nordpluss for å ta imot/dra på besøk til Litauen. Dette er et samarbeidsprosjekt med barnehage/skole på Ytterøya i Levanger kommune. 29 Skole Andelen av elever med spesialundervisning har stabilisert seg og er sakte på vei nedover. Dette er en trend som sannsynligvis vil fortsette, men man må huske at det er en «treghet» i systemet da sakkyndig vurdering har en 3 årig virketid. Skolen har startet i den nasjonale satsingen «Vurdering For Læring». Hvor vi som skole skal bli bedre på vurdering. Vi får midler til å gjennomføre prosjektet. Midlene skal i første omgang gå til å finansiere ressurspersoner og reiser/utdanning av disse. Veiledet lesing/skriving, dette satsingsområdet tar sikte på å bedre elevenes tidlige innlæring i lesing og skriving. Nasjonale prøver og resultater etter 10. følger samme trend som tidligere, dårlig i 5., litt bedre i 8., gjennomsnitt i 9. og bedre enn gjennomsnitt etter 10. Frosta bibliotek er både skole, og folkebibliotek i kommunen. Biblioteket er åpent 33 timer/uka med 1,27 årsverk. Det er reduserte åpningstider i skoleferier. Den største lånegruppe er naturlig nok barn, da beliggenheten er midt i skolen. De siste årene har vi merket oss at vi har fått flere brukere blant fritidsfrostingene. På avsluttet høsten 2013 prosjektet «Litteraturhus NordTrøndelag», som var et samarbeidsprosjekt mellom 8 folkebibliotek i NordTrøndelag og fylkesbiblioteket. Nytt samarbeidsprosjekt startet 1.okt 13, «NordTrøndelag leser.» Et prosjekt hvor alle folkebibliotekene/kommunene i fylket deltar i en 3årig lesedugnad. Prosjektmidler både fra fylkeskommunen, fylkesmannen og

30 30 nasjonalbiblioteket og egenandel fra kommunene. Hovedmålet er: Å sørge for at barn får gode bokopplevelser alle barn fortjener å bli lest for. For en liten kommune/bibliotek som Frosta, er det veldig inspirerende og lærerikt å delta i samarbeidsprosjekter med andre bibliotek. Folkebibliotekene i Værnesregionen har også startet opp med nettverksmøter/samarbeid i Å delta i disse prosjektene medfører en økning i budsjettet, med tanke på møtevirksomhet og arrangementer, men gir oss mye tilbake som gagner biblioteket. Biblioteket er så heldige å ha 3 4 frivillige leseombud som har ukentlige lesetimer til beboere på Frostatunet. Det har hatt litt nedgang i utlånet fra Alle skolebøkene på ungdomstrinnet registreres i egen base og lånes ut gjennom bibliotekets utlånsordning. Ungdomsklubben: Ungdomsklubben holder oppe en gang i uka med to ansatte, noe som er viktig å fortsette med da sikkerheten og intern diskusjon om felles utfordringer blir bedre ivaretatt. Klubben er viktig både for at ungdommene da har en uformell møteplass, men og for kommunen da den der kan møte ungdommene (spesielt de fra VGS). Vil spesielt rette oppmerksomheten mot de gangene vi har hatt tragiske ulykker hvor ungdom har vært innblandet. Da har klubben vært en fin støttespiller. Klubben har i gjennomsnitt ca. 50 brukere hver åpningsdag mens det totalt er ca. 100 forskjellige ungdommer innom i løpet av året. SFO: Har samme åpningstid som før. Gledelig nok har de hatt en markant økning antallet unger som er der. Det er viktig å få startet et arbeid hvor kvaliteten på tilbudet økes ytterligere og derfor er det foreslått å ta inn kursmidler i SFO budsjettet noe det ikke har vært før. Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 33,4 % av kommunens samlede driftsrammer i. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: (B) Rammens andel av netto driftsutgifter 31,8 % 34,6 % 34,1 % 34,18 % 34,04 % Økningen i rammens utgifter fra 2010 til 2011 har sammenheng med overgang fra øremerkede midler til rammeoverføringer. Det brukes mindre ressurser til spesialpedagogiske tiltak i.

31 31 5.a.2.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt Nord Trøndelag og landsgjennomsnitt. Skole Frosta Frosta Frosta NordTr. KG02 Landet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 615 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.4. trinn 5,6 10,3 11 6,6 7,1 5,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.7. trinn 14,7 17,6 10,3 12,6 11,8 9,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 18,3 19,6 20,6 14,4 12,2 10,7 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 24,4 19,2 41,6 21,1 19,3 17,6 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41, ,1 39, Kommentarer: Frosta skole drifter fortsatt lavt, også i forhold til kommuner i Værnesregionen. SFO driftes lavt. Når det gjelder spesialundervisning, er det stor sannsynlighet for at dette er en feilregistrering inn mot GSI og vil komme til syne neste år. Fakta er at vi har færre elever med spesialundervisning nå enn tidligere. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ligger godt over gjennomsnittet. (Siden vi har få elever er det bedre å bruke gjennomsnitt siste 5 år og dette tallet er litt over 1 poeng bedre enn snittet i landet) Barnehage: Utvikling av nøkkeltall over år: 1717 Frosta Kostragruppe Komm NT13 Landet 2013 Andel barn 15 år med barnehageplass 85,1 89,3 89, ,4 90 Andel barn 0 år med barnehageplass 4,2 4,5 3,3 3,2 7,4 3,2 Andel barn i kommunale barnehager av tot. bib 66,1 65,7 72,1 70,5 46,5 51,9 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Andel ansatte med førskolelærerutdanning 31, ,5 32,1 35,3 33,7 Andel MIB 8,3 7,3 11,8 4,1 6,7 8,7 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, i forhold til alle barn i barnehage. 8,7 9 13,6 15,4 11,8 18,3

32 Kommentarer: 32 Andel barn 15 år er ganske stabil. Vi ligger tett opp under vår kostragruppe og landet for øvrig. Andel barn under 0 år. Her har dekningsgraden gått ned, men antall barn under tre år i barnehage har gått opp med 4 barn. Åpen barnehage har ikke vært i ordinær drift, men det har vært gitt tilbud ved behov. Andel barn i kommunale barnehager har gått betydelig opp i 2012 og vi ligger litt over vår kostragruppe og landet for øvrig. Dette kan ha sammenheng med at Grankongla familiebarnehage var lagt ned på telletidspunktet og barna var stort sett overflyttet til kommunale barnehager. Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunene har gått opp. Vi ligger betraktelig over vår kostragruppe og landet for øvrig. Dette viser at barnehagene har en bedre utnyttelse av kapasiteten enn forrige år. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager har gått ned og vi ligger her betraktelig lavere enn vår kostragruppe og landet for øvrig. Dette har sannsynligvis sammenheng med oppholdstimer per årsverk siden personalkostnadene utgjør størst del av budsjettet. Kommunal overføring til private barnehager per korrigerte oppholdstime, har gått opp pga. nasjonale føringer for høyere prosentsats. Vi ligger langt høyere enn vår kostragruppe og noe høyere enn landet for øvrig. Fra 2014 har vi innført flere telletidspunkt, noe som kan få innvirkning. Andel ansatte med førskolelærerutdanning har hatt en jevn økning og vi ligger over vår kostragruppe og landet for øvrig. Dette kan ha sammenheng med at vi ikke har noen på dispensasjoner. Frosta ligger mellom to høgskoler for førskolelærerutdanning og det kan være årsaken til at rekrutteringen er god. Andel menn i barnehagen har gått opp. På Frosta er det relativt få ansatte i barnehagene og noen få menn (4) får store utslag. Men, vi skiller oss ut i forhold til vår kostragruppe og landet for øvrig! Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, i forhold til alle barn i barnehagen har gått betydelig opp. Vi ligger likevel under vår kostragruppe og landet for øvrig. 5.a.2.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk skole Årsverk undervisningspersonalet(*) 2010/ / / /14 33,1 32,8 33, Lærertetthet 1.7. (*) 13,4 13,7 12,3 12,3 Lærertetthet 8.10 (*) 13,2 12,5 12,3 13,0 Undervisningspersonell 100 % 100 % 100 % 100 % med godkjent utdanning. Lærertimer som gis til undervisning

33 33 *(Dette er ikke reelle tall, men tall som genereres av tot.ant. lærertimer + spesialundervisning) Utviklingstrekk barnehage Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) 2010 (årsverk per ) 2011 (årsverk per ) 2012 (årsverk per ) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 18,5 Av dette er renholdere 1,00. 19,39 Av dette er renholdere 1,00. 19,82 Av dette er renholdere 1, (årsverk per ) 20,81 Av dette er renholdere 1,00 I tillegg er det 2,50 som er andre ressurser trolig lærlinger. I tillegg er det 2,00 som er andre ressurser trolig lærlinger. I tillegg er det 3,0 som er andre ressurser trolig lærlinger. I tillegg er det 3,00 som er andre ressurser. I tillegg kommer 1,0 årsverk til administrasjon I tillegg kommer 1,0 årsverk til administrasjon I tillegg kommer 0,9 årsverk til administrasjon I tillegg kommer 0,95 årsverk til administrasjon 5.a.2.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Barnehage: Ca. 1/3 av de ansatte i kommunale barnehager skal ha barnehagelærerutdanning. Det er lovpålagt at det skal være minimum en pedagog per 9 barn under 3 år og per 18 barn over 3 år. Barnehagene skal gjennom pedagogisk dokumentasjon følge barnets utvikling. Det skal gjennomføres en første foreldresamtale etter egen mal for alle nye foreldre. I tillegg skal det minimum gjennomføres 2 foreldresamtaler/foreldremedvirkningsmøter. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigerte oppholdstime skal ligge under snittet for NT Alle barn som fyller 1 år i løpet av kalenderåret skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år. Forutsatt at dette kan gjennomføres innenfor økonomisk ramme.

34 34 5.a.2.5. Andre faktorer Barnehage: Vi står ovenfor store utfordringer knyttet til barnevernsutgifter. Samarbeid på tvers av enheter er viktig for å kunne forebygge på best mulig måte. Foreldresamarbeidet må videreutvikles i barnehagene og vi må vurdere en videreutvikling av foreldremøter til også å kunne omfatte foreldreveiledning. Kompetanseplanene i barnehagene må utvikles i tråd med barnehagenes målsettinger og sentrale føringer jf. forslag til statsbudsjett: Kvaliteten på barnehagetilbudet er avhengig av at personalet har god kompetanse. Prosjektet sammenhengen barnehage SFO skole videreføres. Tospråklig opplæring: Flere utenlandske (de fleste er litauere) arbeidstakere bosetter seg på Frosta. For å unngå at de kvier seg for å bosette seg da ungene deres ikke greier å tilegne seg kunnskap gjennom undervisningen inntil de behersker norsk godt nok, kunne det vært en tanke å innføre tospråklig undervisning til disse i starten. 5.a.3. Helse og omsorg Kvalitetsmål: Ansatte skal føle verdsatt og oppleve oppgavene som meningsfylte. Arbeidsmiljøet skal preges av samarbeid både innen og på tvers av avdelingene. «Den enes utfordring er alles utfordring» Helse og Omsorg skal til enhver tid inneha nødvendig kompetanse for å løse oppgaver på kvalitativ forsvarlig og effektiv måte Prosedyrer skal kvalitetssikre de oppgaver som utføres Dokumentasjon skal gjøres etter gjeldende krav og regelverk. Brukere skal oppleve å få gode kvalitative tjenester der de ønsker å få tjenestene Tjeneste Helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste Miljøterapeut Målgruppe Barn og unge 020 år. Helsekontroller, vaksinering, svangerskapsomsorg, oppfølging av foreldre/ familier, en sentral samarbeidspartner for kommunale tjenesteytere. Barn/unge 6 til 18 år, skoleelever i grunnskolen, overgang mellom ungdomsskole og

35 35 Legetjenesten Fysioterapitjenesten Frisklivsentralen Psykiatritjenesten Flyktning/Invandrertjeneste Krisesenter interkommunalt samarbeid Overgrepsmottaket Aktivitet/ tilrettelagt arbeidstilbud Rustjenester utenfor NAV alle tjenesteområder Institusjonstjeneste inkl. ø.hjelp Hjemmebaserte tjenester Hjelpemiddelformidling TrygghetsalarmerMottakssentral videregående, samt brukere av helsestasjon og fritidsklubb. Alle innbyggere med behov for helsehjelp. Kommuneoverlege, helsevern, smittevern Innbygger med behov for rehabilitering/habilitering. Folkehelsearbeid Voksne og barn, i og utenfor institusjon. Forebygge sykdom og bedre helsen. Målgruppe 18 til 67 år Barn over 6 år, unge og voksne med behov for behandling og oppfølging Asylsøkere og innvandrere Alle aldre akutt behov for bistand Alle aldre utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner Personer som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet 18+ Mennesker som har eller er i risikosonen for å utvikle rusproblemer. Forebygging i forhold til barn og unge Innbyggere i Frosta som har behov for tjenester i forhold til aldring, sykdom og funksjonsnedsettelser. Frostatunet har 23 institusjonsplasser derav en ø.hjelpseng Alle aldre får den hjelpen som er nødvendig i heimen. Alle som har behov for hjelpemidler for å mestre hverdagen Hjemmeboende eldre som av ulike årsaker har behov for trygghet. Overtatt fra Frosta

36 36 Kjøkken Matombringing Vaskeri Aktivisering lavterskel VERKET, LEVAFRO og «aktivitetsplikt» for mottagere av sosial stønad Koordinerende Enhet KE Støttekontakter, BPA, avlastning i heimen og i avlastnings bolig, fritid og arbeid Resurskrevende tjenester Kommunal øhjelp 24/7 NAV kommune Barnevern sanitetsforening, driftes og administreres av helse omsorg Eget kjøkken som distribuerer varm mat til hjemmeboende og i institusjonen. Bringes ut av Frivillighetssentralen Vask av privat tøy til beboere i institusjon Innbyggere som har behov for lavterskeltilbud og arbeidstreningstilbud bl.a. for å kunne delta og møte andre i trygge rammer En DØR til alle tjenester for brukere med sammensatte behov i forhold til habilitering og rehabilitering. Tiltak for mennesker med funksjonsnedsettelse alle aldre Personer med nedsatt funksjonsnedsettelse med langvarige, store og døgndekkende behov tjenester Brukere med avklarte, kjente lidelser med behov for akutt hjelp/observasjon Alle med behov for sosiale tjenester 0 til 18 år med behov for hjelpe eller støttetiltak 5.a.3.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Frosta kommune, som mange andre kommuner, står ovenfor nye utfordringer i forbindelse med Samhandlingsreformen. To nye lovverk har fått konsekvenser for hva enheten må prioritere. ( Helse og omsorgsloven, Pasient og brukerrettighetsloven) Vi ønsker å møte fremtidens helseutfordringer med faglige kvalitative, robuste og bærekraftige helse og omsorgstjenester. Folkehelseperspektivet; forebygge fremfor å behandle/reparere er gjennomgående både i Folkehelseloven og Helse og omsorgsloven.

37 Utskrivningsklare pasienter skal tas imot den dagen helseforetaket definerer pasienten som utskrivningsklar, har ikke kommunen mulighet, er kostnaden kr. 4000: pr. døgn. Kommunen medfinansiering er foreslått fjernet fra og med Det er ikke avklart om det kommer endring i regler vedrørende utskrivningsklare pasienter. Kommunen har tilpasset seg denne samhandlingen, ved å bygge kompetanse, tilsatt fast lege ved Frostatunet, utvikle en faglig kvalitativ god hjemmetjeneste, etablert kommunal øyeblikkelig hjelp og dette til sammen har reduserer presset på institusjonen Frostatunet. Institusjonsplassene blir mer til medisinske behandlingsplasser, observasjonsplasser, rehabilitering og mindre som et hjem/botilbud. Hjemmetjeneste og institusjon er i 2014 blitt organisert under felles ledelse. Dette skal gi bedre samarbeid og ressursutnyttelse og fremstå som en mer helthetlig tjeneste for brukerne. Flere eldre, flere med demenssykdom, kreft, livsstils sykdommer og kols er noe av utfordringsbildet vårt. Stadig flere ønsker å bo lengst mulig hjemme eller i omsorgsboliger med kvalitative og tilpassede tjenester livet ut. Det blir viktig med god og stabil legedekning, sett i sammenheng med at kommunen må løse flere oppgaver innen helsetjenestene. Utfordringene innen rus og psykiatri synes å utvikle seg i negativ retning. Det blir nødvendig å samhandle med andre for å kunne gi gode tjenester. Det må i fremtiden søkes et enda tettere samarbeid med frivillige organisasjoner. Lediggang og begrensede sosiale nettverk, spesielt blant unge er bekymringsfullt. Det mest vesentlige dreier seg om å føle seg sett, bli verdsatt og kunne bidra i samfunnet. Det å ha en jobb, et tilbud å gå til, sosiale felleskap og et samfunn hvor medborgere bryr seg vil i fremtiden være viktige faktorer for å stimulere til bedre helse. Det er ønskelig med et aktivitetskrav til mennesker som mottar sosial stønad. Målet er å bryte en «vond sirkel», skape en møteplass samt tilby meningsfylte aktiviteter med mål å få de over i ordinære arbeidsforhold., f.eks. i LevaFro. Lavterskeltilbud for flere grupper ivaretas i dag av Verket flerbrukshus, et kommunalt dagtilbud for mennesker som av ulike grunner har behov for sosialt fellesskap, har åpent 5 dager i uka, og er et lavterskeltilbud til flere grupper. Psykiatri, demente, rus, psykisk utviklingshemming, andre typer funksjonshemming og for ungdommer som av ulike årsaker trenger et sted å gå for å ha en meningsfull hverdag. Tilbudet er for voksne over 18 år Aktiviteter; Lage mat, spise sammen rundt et bord, fellesskap, kjøkkentjeneste, uteaktiviteter, trim, turer, glasskunst, håndarbeid, data, gårdsarbeid, og forøvrig gis det tilbud om aktiviteter ut fra brukerens ønsker og behov. Verket er vedtatt som omorganisert fra hvor lavterskel flyttes til og samlokaliseres med Elvarheim/Varpet. LevaFro er ikke et lavterskeltilbud, men gir tilbud om arbeid for de som trenger varig tilrettelagte arbeidsplasser eller arbeidspraksis, dette foregår i nært samarbeid med NAV. Pr. i dag har LevaFro et tilbud for ungdommer over 18 år med tilbud om VTA plasser (varig tilrettelagt arbeid) og APS plasser (arbeidspraksis for å komme ut i det ordinære arbeidsliv) Det er også innenfor dette området viktig å ha varierte og attraktive tilbud som bidrar til at NAV benytter tjenestene. 37 Frosta har helsetjenester som publikum stort sett er fornøyd med. Det er et økt press på alle tjenesteområdene. Flere oppgaver vil bli foreslått overført fra helseforetak til kommunene.

38 38 Psykiatri og rehabilitering diskuteres og planlegges overført kommunene i større grad enn i dag. De å satse på helsefremmende og forebyggende tjenester og folkehelsearbeid er helt nødvendig for å kunne møte fremtidens utfordringer. Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 32,3 % av kommunens samlede driftsrammer i. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: (B) Rammens andel av netto driftsutgifter 46,25 49,94 34,0 36,34 35,03 Den store reduksjonen fra 2011 til 2012 skyldes at refusjonsinntekter knyttet til resurskrevende tjenester ble flyttet inn i rammen. Siden 2012 har rammens andel av netto utgifter vært ganske stabil. 5.a.3.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt Nord Trøndelag og landsgjennomsnitt. Frosta Frosta Frosta NordTr. KG02 Landet Helse Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg til foreb., helsestasjons og skolehelsetj. pr. innb 020 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,5 11,4 11,3 10,1 12,8 10,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 9,9 10,6 8,6 9,8 8,9 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 05 år. Funksjon ,4 58,5 75,7 78, ,7 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) 7,6 7,6 7,5 4,8 5,6 4,2 Barnevern og sosialtjeneste Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 017 år 8,9 9,2 7,7 5,7 5,4 4,8 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 41,4 38,9 69,2 42,3 33,2 24,9 Netto driftsutgifter per innbygger 017 år, barnevernstjenesten Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2066 år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2066 år 3,7 3,5 4,2 : : 4,1 Pleie og omsorg Netto driftsutg. pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutg. 31,3 30,3 30,2 28,8 32,2 29,6 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,9 12,1 12,3 11,9 14,8 13,8 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av bef Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 34,8 34,8 34,8 22,6 17,8 18,1 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 066 år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Korr. brutto driftsutg.r pr. mottaker av pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kommentarer:

39 39 Helse: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner har økt fra 2011 til 2013, det skyldes primært samhandlingreformens krav om kommunal medfinansiering når det gjelder sykehusinnleggelser. Frosta ligger lavere enn kommunene i NT og i KOSTRA gr. 2. Legeårsverk ligger litt lavere enn i Kostragr.2. Legetjenesten i Frosta har god kontinuitet og samarbeider tett med øvrige avdelinger Frosta kommune ser ut til å ha en god dekning når det gjelder fysioterapi, det må sees i sammenheng med at Frosta ikke har ergoterapeut og at fysioterapeuter ivaretar også de oppgavene. Brutto driftsutgifter til forebyggende arbeid pr. innbygger øker noe fra 2011 etter etablering av frisklivssentral. Det er også en ønsket utvikling at man dreier fra behandling til forebygging. Sammenlignet med andre kommuner viser tabellen at det registres forskjellig og gir nok ikke et riktig bilde av virkeligheten Frosta har betydelige utfordringer når det gjelder rus og psykisk helse. Antall årsverk for psykiatrisk ligger noe over andre kommuner i NT når det gjelder antall stillinger pr innbyggere. Med de utfordringer vi har ansees det som nødvendig. Barnevern og sosialtjeneste Kostnader til barnevernstjenesten øker kraftig fra 2011, det er spesielt tiltak i fosterheim som er økende. Kostnaden er høyere enn gjennomsnitt i NT og i KOSTRA gr. 2 Økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 2066 år er s økende og ligger noe over gjennomsnitt for NT og KOSTRA gr. 2. Nesten på gjennomsnitt i landet. Pleie og Omsorg: I forhold til andre kommuner i NT og i samme KOSTRA gruppe så har Frosta et høyt antall plasser til tidsbegrensede opphold. Det viser at det er en god samhandling mellom hjemmesykepleie og institusjon. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter er stabilt men ligger noe over gjennomsnitt i NT men under KOSTRA GR.2 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottager er jevnt økende både i institusjon og i hjemmetjenester. Det skyldes lønnsvekst og i tillegg vil lav turnover bevirke lønnsvekst på grunn av ansiennitet. På grunn av kortere liggetid i sykehus og dårligere brukere i kommunale tjenester øker også bemannings og kompetansebehovet. 5.a.3.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk

40 40 Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.), ekskl. pensjon) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 5.a.3.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Tjenestemål redusert sykefravær a) Fraværet totalt i enheten skal være < 7 % b) Korttidsfraværet skal være <1,2 % Måltall i forhold til lovverk a) Alle enkeltvedtak skal gjøres innen frister gitt i forvaltningsloven b) Koordinerende enhet (KE) skal ha full oversikt over antall IP, ansvarsgrupper og koordinatorer c) Alle nye IP (individuell plan) skal føres elektronisk i SAMPRO Måltall i forhold til personalet a) Alle ansatte skal ha fått tilbud om medarbeidersamtale min. x 1 pr. år Måltall i forhold til økonomi a) Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten skal ligge under gjennomsnittet av kommunene i NT 5.a.3.5. Andre faktorer Plan for Pleie og omsorgstjenesten beskriver oppgaver som må prioriteres i de nærmeste årene. Nevner spesielt Ungboprosjektet og bygging av boenheter for demente, med bemanning. Helsehuset må også være med i planene videre fremover. Oppfatter tjenesten som kvalitativt god, bra dekningsgrad i forhold til omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie og institusjonsplasser, frem til Verket flerbrukshus, et kommunalt lavterskeltilbud for ulike grupper, med varierte oppgaver er omorganisert fra Lavterskeltilbud flyttes til Varpet og samlokaliseres med Elvarheim bofelleskap. Bolig for bruker tidligere ivaretatt av ML senteret AS videreføres i kommunal regi fra og samlokaliseres med Varpet og Elvarheim. En samling av kompetanse og resurser danner der en base/kompetansesenter for resurskrevende tjenester. Dette reduserer også antall enheter med heldøgns tilsyn i kommunen fra tre til to.

41 En brakke ivaretar økte behov for areal som en snar og midlertidig løsning men på lang sikt må det investeres i permanente lokaler. Kompetansemobilisering (å ta i bruk ubrukt kompetanse hos personalet) og kompetansebygging for å takle samhandlingsreformen og nye utfordringer pågår i enheten. Det er utarbeidet en kompetanseplan og individuell utvikling og kompetanse er en viktig del av medarbeidersamtaler (mål og utviklingssamtaler) som alle blir tilbudt. Kompetanseheving innen demensomsorgen og øyeblikkelig hjelp er prioritert. I tillegg deltar Helse og Omsorg i et kunnskapsnettverk for velferdsteknologi a.4. Teknisk og landbruk Resultatområdet er organisert med to underavdelinger; TOL Utvikling har ansvar for byggesaksbehandling, kart og oppmåling, landbruk og næring, plan og miljø. TOL Drift har ansvar for vei, avløp, kommunale bygningsmasse, brannvern/feiing. Driftsleder sluttet 1. september og stillingen står for tiden vakant. Tjeneste Næring og landbruk Naturforvaltning Plan og byggesak Kart og oppmåling Vei Avløp og renovasjon Brann og Feiing Drift og vedlikehold av eiendom Målgruppe Næringsliv, potensielle etablerere, gårdbrukere, eiere av landbruk og skogeiendom Innbyggere og besøkende, næringsliv turist og reiseliv Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendommer Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendom Alle trafikanter Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendommer Huseiere, eiere av fritidseiendom Ansatte i kommunen, beboere/brukere av kommunale bygg 5.a.4.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Utviklingsavdeling: Avdelingen har satt fokus på effektivisering og kvalitetssikring av saksbehandling, men det krever tett oppfølging av ledelsen, noe som er vanskelig å finne tilstrekkelig med tid til når driftslederstillinga har vært vakant. Vi har brukt mye ressurser på innføring av eiendomsskatt, spesielt har det tatt mye ressurser fra oppmåling, ledelse og merkantil, men også plan/byggesaksbehandler og landbruksrådgiver har vært involvert i arbeidet.

42 42 Det har vært vedtatt mange utbyggingsprosjekter, og kommunestyret har etterspurt flere utredninger enn vi har klart å levere. Oppfølging og initiering av nye pålegg om tilkobling av separate avløpsanlegg til offentlige anlegg har tatt mye tid, men mye arbeid gjenstår fortsatt. Prosjektet plan, miljø og landbruk i Værnesregionen har tatt og tar fortsatt mye tid Det har vært leid inn ekstern ressurs for å ta igjen etterslep på reguleringsplaner. En ligger etter forventet framdrift på flere områder som: Planarbeid jf. Kommunens planstrategi: hovedplan avløp, risiko og sårbarhetsanalyse, trafikksikkerhetsplan, kommuneplan, hovedplan vann, anleggsplan for friidrett og friluftsliv, plan for avfallshåndtering i småbåthavner. Oppfølging og initiering av nye pålegg om tilkobling av separate avløpsanlegg til offentlige anlegg Reguleringsplaner Ulovlighetsoppfølging gjelder både i forhold til forurensningslov, friluftslov og plan og bygningslov. Gårdskart og ajourhold av landbruksregisteret Oppfølging av landbruksplan og næringsplan Adresseringsprosjekt Planregister Prosjektrapporter med sluttregnskap for eksternt finansierte prosjekter Informasjon til innbyggerne Drift Bygg: Frosta kommune har utfordringer knyttet til vedlikehold av kommunal eiendomsmasse. Budsjetterte rammer har over år vært for små til å hindre at vedlikeholdsetterslep øker. Å opprettholde nivået krever en årlig vedlikeholdsinnsats. Det er beregnet i en egen rapport til KS av Multiconsult og PwC at en årlig vedlikeholdskostnad inklusive nødvendige oppgraderinger bør være på 100 kr/m2 ved en 30 års levetid og 170 kr/m2 ved 60 års levetid (2011priser). Eks.: For Frostatunet, med 30 års levetid, vil vedlikehold utgjøre 3850 m2 * 100 kr = pr år. På kommunale formålsbygg utgjør driftskostnaden ca. 700 kr/m2 det vil for Frostatunet bety ca. kr Samlet drift og vedlikehold skulle til da vært på kr for å opprettholde nivået. Driftsbudsjettet for 2014 var totalt på kr Vei: Innenfor vei er situasjonen den samme. Det er behov for å styrke bevilgninger til sommervedlikehold hvis vi skal opprettholde og helst øke standarden på kommunale veier. Innkjøpsstopp tidlig i 2014 gjorde at vi fikk gjort enda mindre vedlikehold enn ellers. Våre kommuneveier er stort sett viderebygd på «kjerreveger» som består av jord, greiner, trestammer og noe åkerstein, bygd på fjell, myr, morene og leire. Vi har etter hvert lagt på noen tynne lag grus om topplag. Topplag vaskes bort raskt pga. manglende grøfter. Mange bruker vegene som fotbenk, noe som vises godt og det blir hull og deformasjon av veglegeme. Bruk av fotbenk og pløying mot veiskulder legger igjen de små grøftene vi hadde. Frosta kommune eier få av sine kommunale veger. For å komme i gang med grøfting, som er

43 43 nødvendig for stabilitet i alle slags byggematerialer til veger, må ervervelse av grunn prioriteres. For å opprettholde/forbedre standarden på vegene må oppbygging av bærelaget gjennomføres. Avløp: Kloakkanlegg driftes i dag med et absolutt minimum, kommunen klarer ikke oppfylle alle krav til tilsyn og sjekk i dag. Det er behov for økt ressurs, for å holde jevnt vedlikehold/reparasjoner/ fornying for å holde standarden vi har. For å unngå «skippertak» i nær fremtid. Økte utfordringer med overvann. Flere tette overflater og mer intenst nedbør gjør behovet for overvannshåndtering nødvendig. Vil øke ressursbehovet i årene fremover. Pr i dag har kommunen få offentlige løsninger. Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 7,9 % av kommunens samlede driftsrammer i. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: (B) Rammens andel av netto driftsutgifter 11,82 8,13 9,26 9,46 % 8,49 % Tendensen er at enheten har en stadig mindre andel av kommunens samlede driftsutgifter. Det viktigste ønske både for drift og utvikling er å få beholde de ressursene en har på enheten, dette er helt nødvendig for at en skal kunne tilby befolkningen de lovpålagte tjenester, og holde vedlike bygningsmasse og veier. Ellers så er det flere oppgaver som krever ekstra ressurser som står foran oss. Utvikling: Det er helt nødvendig å få på plass et planregister, adresseringsprosjekt vil kreve mye ressurser og det er viktig å komme etter med planarbeid og ulovlighetsoppfølging. Drift: Det er ønskelig med et større vedlikeholdsbudsjett på bygg. Noen av utfordringene vi nå ser at det bør gjøres noe med nå er oppretting av avvik etter elkontroll, utskifting av ytterdører i BW bygget, taklekkasje over brunfløya. Også på vei er etterslepet på vedlikehold betydelig, og det er ønskelig med tilstrekkelig med midler til: 1. Årlig vedlikehold (i dag får vi gjennomført vedlikehold på enkelte vegstrekninger). 2. Eie våre egne veger med nok areal til grøfter veggrunn. 3. Grøfte og lede bort vann. 4. Bygge opp bærelag 5. Fast dekke 5.a.4.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt Nord Trøndelag og landsgjennomsnitt.

44 44 Frosta Kostragr Komm Landet NT Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (dager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, opprettelse av grunneiendom(dager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 73,8 73,8 73,8 52,8 63,8 33,1 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt m Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 5,4 5,3 5,3 6,6 5,2 4,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning /m Kommentarer: Årsgebyr avløp ligger betydelig over sammenlignbare kommuner. Dette skyldes bl.a. høye kostnader til slambehandling og at det har vært nødvendig med store investeringer. Det brukes lite på vedlikehold av kommunale veier: Kostnader i kr pr km vei har gått ned fra , og ligger omtrent på samme nivå som kostragruppe 2, men godt under andre kommer i NordTrøndelag, og betydelig under landsgjennomsnittet Andel kommunale veier uten fast dekke er høyere på Frosta enn de vi sammenligner oss med 5.a.4.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Kjøp av tjenesteprod Antall årsverk 21,7 21,7 Ingen endringer i antall årsverk fra Driftsutgifter og kjøp av tjenesteproduksjon går ned. 5.a.4.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Gode rutiner og god kvalitet i saksbehandlinga. Søknader skal behandles etter relevant lovverk og i henhold til frister gitt i forvaltningsloven og annet relevant lovverk. Etablere gode rutiner på bruk av kvalitets og avvikssystem. Enheten vil ha fokus på godt arbeidsmiljø, det utarbeides IAmål for enheten og alle ansatte skal få tilbud om medarbeidersamtaler hvert år.

45 45 Unngå vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg. Opprettholde, og helst øke standarden på kommunale veier. Fullføre rørstrekk på allerede utførte avløpsanlegg, som i mange tilfeller vil betale seg selv med påkoblingsgebyrene. Fornye, vedlikeholde og fullføre hovedrørstrekk slik at utslippstillatelser og krav oppfylles

46 46 5.a.5. Kirke og andre religiøse formål Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 1,3 % av kommunens samlede driftsrammer i. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter (B) 1,6 % 1,8 % 1,5 % 1,4 % 1,18 % Etter loven har kommunene ansvar for å sikre de økonomiske sidene gjennom rammeoverføringer til kriken. Det er kommunestyret selv som vedtar de årlige overføringene gjennom budsjettbehandlingen. Overføringene inkluderer et fast rammebeløp og en avtale om tjenesteyting mellom kommunen og fellesrådet. Overføringen har vært justert med deflator over de siste årene. Nedenfor er sammenlikning mellom Frosta, fylket og Kostragruppe 2 synliggjort for 2011 tallene: Frosta Frosta Frosta K.gr 2 Fylket Landet Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Sysselsatte i kirken i årsverk pr innbygger 1,53 1,14 1,51 1,68 1,24 1,14 Brutto investeringsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere 86,4 86,2 85, ,7 77,8 Kirkelige handlinger pr medlem 43,3 38, ,2 36,1 32,7 Deltakelse, gudstjenester søn og helligdag pr. innbygger 1,4 1,3 1,3 1,4 1 1 Det er i løpet av høsten gjennomført møter vedrørende budsjettsituasjonen mellom samarbeidskommunene og prostiet. Med bakgrunn i dette har kommunen fått oversendt budsjettønsker for, jf. eget vedlegg som følger saken. Tiltaksønskene er synliggjort i saksfremlegget. I er tilskudd til kirken estimer til kr , samt et investeringstilskudd på kr (jf. kapittel om investering). Det legges opp til tilsvarende praksis som for 2014, hvor eventuell lønns og prisvekst ut over økningen må håndteres internt av kirken (jf. tilsvarende krav kommunen stilles overfor). Videre legges det opp til at festeavgiften økes til med kr. 10 til, kr. 210, pr. år fra. Frosta kommune har videreført underskuddsinndekning på kr , som er inkludert i dette beløpet. Investeringsønsker er justert ned, men det er foreslått å gi et fast beløp på kr pr. år fra og med Det forutsettes at udekket beløp fra tidligere år dekkes inn over innvilget investeringstilskudd eller andre finansieringskilder.

47 5.a.6. Frosta kommune Fellesansvar 47 Rammen ble opprettet i 2009, for å skille ut utgifter som ikke er direkte knyttet opp i mot tjenesteproduksjon på driftsrammene. Fellesammen består av reserverte bevilgninger, samt en del andre fellesfunksjoner: Infrastruktur bredbånd Budsjettert med kr til å dekke utgifter tilknyttet bredbåndsløsning for kommunale bygg. Utbygging av stamfiber og/eller ny anbudsrunde vil kunne påvirke utgiftsbehovet i løpet av året. Reserverte bevilgninger lønn Avsetninger til lønn utgjør 2,35 mill. kr. for. Det vises for øvrig til kommentarer for lønns og pensjonsutgifter i kapittel 4 d). Reserverte bevilgninger til formannskapet Formannskapets konto videreført i budsjettet til kr , Reserverte midler til felles kompetansehevning Reserverte midler til kompetanseheving utgjør kr i. Dette er en økning med kr , ettersom det ble innført et ettårig reduksjonstiltak i Premieavviket, bruk av pensjonsfond, AFP og premieinnbetalinger Ny praksis vedrørende budsjettering og bokføring av pensjon blir innført i. Driftsrammene belastes med kostnadsprosenter, mens avvik og egenandel AFP føres under ramme for fellesansvar. Samlet utgjør føringene under 0,1 mill. kr. Bedriftshelsetjenesten Budsjettert med kr til bedriftshelsetjeneste i. Tjenesten er for tiden ute på anbud, så det er mulig at anslag må justeres i løpet av året. Totalt utgjør fellesrammen 2,9 mill. kr. i.

48 48 5.a.7. Værnesregionen Det vises til eget vedlegg som følger saksutredningen. Oversikten nedenfor viser samlet fremstilling av kostnader til VR etter innsparingstiltak. Budsjett Endring i kr Endring i % Tjenesteområdet Budsjett 2014 Barnevern Administrasjon ,51 % Tiltak i hjemme ,33 % Tiltak utenfor hjemmet ,54 % NAV Administrasjon ,21 % Sosial bistand ,62 % Sekretariat, innkjøp, personv.omb ,13 % IKT Værnesregionen ,81 % Skatteoppkrever ,75 % Arbeidsgiverkontroll ,00 % PPTjenesten ,71 % Kommentarer: I budsjettet for barnevern i er det lagt til grunn regnskapsestimat Opprinnelig budsjett fra tjenesteområdet tar ikke høyde for ytterligere plasseringer enn dagens, og rådmannen ønsker at det budsjettmessig er rom for å håndtere dette. I sum utgjør dette 1,5 mill. kr. for å håndtere denne usikkerheten. Fellesramme på kr ,: innkjøpssamarbeidet utgjør kr , personvern kr og sekretariatet kr PPtjenesten lå tidligere fordelt på barnehage og skole, under ramme for oppvekst. Fra denne tjenesten lagt til budsjettrammen for Værnesregionen. Beløpet har gått ned som følge av flere deltakerkommuner. Arbeidsgiverkontroll budsjetterer ikke med vekst, som følge av flere deltakerkommuner. Rammen utgjør 10,82 % av samlede driftsrammer i.

49 Frosta kommune 49 b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter Dersom dagens driftsnivå videreføres med de nye inntektsforutsetningene som staten legger opp til, tidligere gjennomført vedtak, så vil driften gi følgende ubalanse: Over/underskudd konsekvensj. budsjett Kommunestyret er i henhold til kommuneloven pålagt å legge fram en økonomiplan som er i balanse alle årene. Som tabellen over viser er det ubalanse mellom inntektene og utgiftene i årene 18. Det foreslås derfor at tiltakene i pkt. 5.b.1 innarbeides for å kunne gjenopprette driftsbalanse: 5.b.1. De enkelte tiltakene I tillegg til prioriterte tiltak ovenfor, er det i kapittel 5.b.3 synliggjort tiltak som det ikke har blitt rom for, eller kutt som ikke er gjennomført. Med de prioriterte tiltak ovenfor kommer man frem til følgende totaloversikt: Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Rådmannens forslag til budsjett Sentraladministrasjon Overflytting flyktningemidler Organisering eiendomsskatt alternativ Redusere kulturmidler Reduksjon Tilskudd kapitalutgifter lag og org Oppvekst Fritidsklubb Alt 1 Opprettholdes med økt ressurs Styrking IKT Frosta skole Reduksjon adm barnehage Ettårig tiltak Kommunal garnati Ungdomsklubben Mindre omfattende reduksjon Frosta skole 60 % Redusert innkjøp/kurs Barnehager

50 Frosta kommune 50 Valgte tiltak Helse og omsorg Vakanse Helsesøsterstilling Teknisk og landbruk Brannvern Opplæring brannmannskap opptrapping Oppsigelse Medlemskap i Naboer AB Planregister Reduksjon reiselivsatsning Ubesatt vakanse Driftsleder 80 % Adresseringsprosjektet Økt vedlikehold Kommunale bygg Innleie ekstern bistand Finans og frie inntekter Alt 2 Fjerning kostnadsdekning Selvkost avløp Avdragsutsettelse mot disposisjonsfond Avsetning disposisjonsfond Bestilling septembermøte kommunestyret Reduksjon Sentraladministrasjon 100 % Reduksjon kulturskolerektor 30 % Nedleggelse friklivssentralen 20 % Reduksjon Verket/Varpet 50 %stilling Alt 2 Frostastien opphør prosjektperiode 20 % Reduksjon stillingsressurs TOL 30 % Renhold/Kantine Reduksjon stilling TOL Driftsleder Vakanse Reduksjon Administrasjon barnehage Over/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over/underskudd budsjettversjon

51 5.b.2. Frosta kommune av de prioriteringer som er gjort 51 Sentraladministrasjon I tertialrapport nr ble det benyttet midler avsatt til integrering for å saldere negativt budsjettavvik. I budsjett for er det prioritert inn at integreringsarbeidet får tilført disse midlene igjen. Videre er det synliggjort to alternative tiltak for å organisere arbeidet med eiendomsskatt. Det ene alternativet innebærer redusert tilgjengelighet i servicekontoret, med åpningstid Sentralbordet vil foreløpig ikke bli berørt. Det andre alternativet innebærer at det avsettes en 40 % stillingsressurs til arbeidet fra sommeren. Det første alternativet, som ikke gir økonomisk merutgift, er prioritert inn som tiltak. I tillegg er det foreslått reduksjon av midler til kulturområdet, både i form av reduserte kulturmidler og redusert tilskudd til å dekke kapitalutgifter. Det vises for øvrig til egen utredning vedr. stillingsreduksjoner. Oppvekst I rådmannens forslag til budsjett er det foreslått å styrke innkjøp av IKTutstyr til Frosta skole med kr pr. år, jf. tidligere gjennomført temamøte. I tillegg er det tatt inn stillingsreduksjoner på 60 % skole (mindre enn synliggjort vedrørende bestillingen fra septembermøte) og 10 % stilling barnehageadministrasjon. Sistnevnte er foreslått gjort varig, jf. prioriteringer av reduksjon i årsverk. Frosta kommune har mottatt søknad om garanti for lån til Frostahallen, som vil medføre en redusert utgift ifbm leieavtale til ungdomsklubben. Øvrige vilkår og leiebeløp vil bli vurdert i egen sak. For er det foreslått en reduksjon innenfor innkjøp og variabel lønn for barnehage (ettårig tiltak). Reduksjoner til MOT og ungdomsklubb er synliggjort, men ikke lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Helse og omsorg Innenfor helse og omsorg er det foreslått å holde vakanse ledig i 6 måneder. Tidligere vedtatte reduksjoner i forbindelse med omorganisering er konsekvensjustert og utgjør 1,8 mill. kr. i besparelser. Det vises forøvrig til ytterligere stillingskutt, jf. 20 % til frisklivssentral og 50 % til Varpet/Elvarheim. Teknisk og landbruk I statsbudsjettet er det gitt oppgavemidler til å håndtere brannopplæring (kr ). Behovet overstiger dette beløpet, så det er foreslått at det samlet gis til opplæring av brannmannskap (økning på fra 2014). Enheten har synliggjort mange vedlikeholdsbehov som det ikke er funnet rom for. Det er allikevel foreslått en mindre økning i ressurser til vedlikehold av bygg. Videre er det forslått å sette av midler til planregister, samt engasjement til å håndtere adresseringsprosjektet over to år. Reduksjoner innenfor enheten er flere. For det første er det foreslått å trekke inn vakanse driftsleder med 80 %. Det settes av midler til ekstern innleie for å håndtere enkelte av oppgavene. Videre er det foreslått å avslutte reiselivsatsningen kommunen har, jf. tiltaksbeskrivelsen, samt at mant man sier opp medlemskap i Naboer AB i løpet av planperioden. Det vises for øvrig til egen utredning vedr. stillingskutt til renhold/kantine og avslutning prosjektledelse for Frostastien.

52 Frosta kommune Finans og frie inntekter Det er foreslått at kommunal finansiering av selvkostområdet avsluttes etter endt gebyrperiode. Det er foreslått å ha mindre avdragsbetaling i (underkant av 0,5 mill. kr.) enn konsekvensjustert budsjett legger opp til. Beløpet avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. Dette for å sikre at underskudd 2013 blir dekket inn i, selv om det er noen mindre budsjettavvik for øvrig. Videre er det avsatt midler til disposisjonsfond for alle år i planperioden. Kirke og fellesansvar Ingen endringer foreslått prioritert i. 52 Værnesregionen Ingen endringer foreslått prioritert i. Kommunestyrets septembermøte bestilling vedr. stillingsreduksjoner Det vises til egen utredning av stillingskutt, prioriterte tiltak (kap. 5.b.1) og ikke prioriterte tiltak (kap. 5.b.3). Arbeid med struktur barnehage er påbegynt, men evt. konsekvenser er ikke lagt inn i budsjett eller økonomiplan. Det er forventet at arbeidet skal resultere i en betydelig besparelse, og dette vil bidra til bedre resultatgrad i planperioden ut over gjeldende tall. Når det gjelder vurdering av nye interkommunale samarbeid, er dette ikke prioritert utredet etter beslutning i kommunens ledergruppe. Man ønsker å avvente et slikt arbeid, i påvente av resultatene av påbegynt kommunereform. 5.b.3. Ikke prioriterte tiltak Nedenfor følger tiltak som det ikke er funnet rom for, eller som ikke er innfaset. Det vises til detaljert beskrivelse i eget vedlegg. Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen 01 Sentraladministrasjon Organisering eiendomsskatt alternativ Vakanse Kulturkoordinator Opphør tilskudd Frosta frivillighetssentral MIG Søknad om økt støtte Oppvekst Tospråklig opplæring Frosta skole

53 Frosta kommune Teknisk og landbruk Brannvern Utstyrsbehov Reasfaltering kommunale veier Økt vedlikehold og utstyr Frosta skole/magnushallen Økt vedlikehold og utstyr til utleieboliger Gebyrøkninger oppmåling og byggesak Drenering PUboliger Innkjøp program/system Oppmålingsforretning Oppfølging Elkontroll Ulike bygg Nye dører barneskolen (BWbygget) Oppgradering funksjon/lyddemping skillevegg BWbygget Solskjerming BWbygget Kirke Fjerning av kommunal underskuddsdekning Fellesansvar Redusert avsetning lønnsoppgjør Redusert lønnsavsetning lønnsvekst 3,3 % Finans og frie inntekter Alt 1 Eiendomsskatt Promilleøkning Alt 1 Fjerning kostnadsdekning Selvkost avløp Alt 2 Eiendomsskatt Promilleøkning Eiendomsskatt Næring og Verker/bruk Bestilling septembermøte kommunestyret Fritidsklubb Alt 2 Avvikling 20 % Reduksjon Kulturskole 10 % Redusert forebyggende arbeid 30 % stilling Opphør MOTsamarbeid 10 % stilling Frosta skole/bibliotek Reduksjon 50 %stilling Reduksjon Frosta skole 120 %

54 Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Sum Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Netto Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk Netto Overført Til Sum Merforbruk/mindreforbruk Frosta kommune 54 c) Driftsoversikt Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift hvor alle årene i økonomiplanperioden balanse etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet, lønnsog prisvekst og tiltak for å balansere driften, er innarbeidet. Budsjettskjema 1A Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 på inntekt og formue rammetilskudd på eiendom direkte eller indirekte skatter generelle statstilskudd frie disponible inntekter og utbytte på finansielle instrumenter provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån finansinntekter/utgifter av tidl. års regnskm. merforbruk bundne avsetninger ubundne avsetninger av tidl. års regnskm. mindreforbruk av ubundne avsetninger av bundne avsetninger avsetninger til investeringsbudsjettet fordeling drift fordelt til drift fra skjema 1B Kommentarer: Inndekking av underskudd 2013 lagt i sin helhet i. Videre er det budsjettert med avsetning til disposisjonsfond i hele planperioden.

55 55 Budsjettskjema 1B (tall i tusen) Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Sentraladministrasjon g Oppvekst Helse og omsorg Teknisk/landbruk Kirke Fellesansvar Værnesregion SUM (Fordelt drift skjema 1a) c) Finansielle nøkkeltall a) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat 0,7 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Kommunen budsjetter med et nøkkeltall på 0,7 % for. Deretter er det en gradvis nedjustering i planperioden. Det presiseres at det er igangsatt prosess innenfor barnehage, for å øke resultatgraden i perioden. Sammenlikner man tilsvarende nøkkeltall for budsjett 2014, så er utviklingen positiv på kort sikt. Det presiseres at nøkkeltallet er under anbefalt nivå for hele planperioden.

56 56 b) Forholdet mellom samlede driftsinntekter og utgifter vises i grafen nedenfor: Driftsinntekter Driftsutgifter inkl. renter, avdrag, motpost avskrivn Brutto driftsutgifter Forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, viser kommunens handlingsrom til å håndtere kapitalutgiftene. Avviket mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkl. kapitalutgifter viser utviklingen av kommunens driftsresultat. For hele planperioden budsjetterer man med avsetning til disposisjonsfond. c) Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Disposisjonsfond i % av driftsinntektene Disposisjonsfondet er budsjettert til å utgjøre 0,5 mill. kr. ved utgangen av Ved utgangen av fondet budsjettert til å utgjøre 1,0 mill. kr, eller 0,5 % av driftsinntektene. I planperioden er det planlagt en avsetning for alle år, noe som medfører at man i 2018 er på et nivå på 1,6 % eller 3,0 mill. kr. Dette vil på sikt gi bedre likviditet og gi kommunen økt handlingsrom til å håndtere midlertidig svingninger. På kort sikt er handlingsrommet svært begrenset.

57 57 d) Langsiktig lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) pr innbygger Gjeld pr innbygger Langsiktig lånegjeld pr innbygger øker i. Beregning er gjennomført med utgangspunkt i dagens befolkning. Til sammenlikning var budsjettert gjeld pr. innbygger for i forrige økonomiplan. Årsaken til endringen reduksjonen i forhold til økonomiplanen, skyldes at kommunen fikk mindre lån til viderefordeling enn budsjettert, samt noe økt befolkning. I planperioden budsjetteres det samlet med en nedjustering av netto lånegjeld pr. innbygger. e) Netto lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser og fratrukket utlån) i % av driftsinntekter. Ubrukte lånemidler forutsatt forbrukt fullt ut i : Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 89,0 % 88,5 % 88,0 % 87,5 88,6 % 88,4 % 87,0 % 86,5 % 86,8 % 86,5 % 86,0 % 85,5 % Anbefalt nivå er på ca. 80 % av driftsinntektene. For kommunen var nøkkeltallet på 81,1 % i Tilsvarende nøkkeltall for fylket var på 77,2 % og for kostragruppe 2 på 65,6 %. Det er budsjettert med betydelig investeringer og låneopptak i I er det videre forventet en svak økning i dette nøkkeltallet, som følge av mer bruk av lån enn avdragsbetaling. Dette vil igjen reduseres i planperioden. Frosta kommune befinner seg over anbefalt nivå i hele planperioden.