ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2016 Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap Utvalg/Råd Off. ettersyn Kommunestyre Rådmannens forslag

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord Innledning/sammendrag Sammenhengen mellom økonomiplan, budsjett og kommunens planverk... 7 a) Kommuneplan langsiktig del... 9 b) Sektorplaner Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling a.1. Utvikling i befolkningen a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter b.3. Eiendomsskatt b.4. Integreringstilskudd b.5. Finansutgifter og inntekter c) Øremerkede tilskudd d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift e) Statlige nyordninger, føringer, mv Drift a) Tjenesteproduksjon a.1. Sentraladministrasjon a.2. Oppvekst a.3. Helse og omsorg a.4. Teknisk og landbruk a.5. Kirke og andre religiøse formål a.6. Fellesansvar a.7. Værnesregionen b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter b.1. De enkelte tiltakene b.2. Beskrivelse av de prioriteringer som er gjort b.3. Ikke prioriterte tiltak c) Driftsoversikt c) Finansielle nøkkeltall Investeringer Likviditet og finansforvaltning Helse, miljø og sikkerhet Vedlegg Kommunale avgifter og gebyrer Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift (tall i tusen) Økonomisk oversikt investering(tall i tusen) Investeringsoversikt Nye låneopptak Selvkost Avløp Feiing Tiltaksbeskrivelser Driftstiltak Investeringstiltak Ikkekommunale barnehager

3 1. Forord 3 Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2016, og økonomiplan Det er tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan for , aktuelle politiske vedtak med økonomiske konsekvenser i perioden, samt endrede forutsetninger og rammebetingelser. Budsjettet er å oppfatte som en bevilgning av midler til enhetene, samt hvilken tjenesteproduksjon de skal gå til. Det er under hvert tjenesteområde på linje med forrige budsjett og økonomiplan, foreslått konkrete mål for tjenestekvalitet, effektivitet, ressursbruk mv. som vi aktivt iverksetter tiltak for å nå. Disse målene vil bli gjenstand for rapportering ift regnskap Endringer i drift eller prioriteringer skal fremkomme som egne tiltak i budsjettdokumentet, eller kommenteres særskilt. Budsjettprosessen startet med et temamøte for kommunestyret På bakgrunn av kommuneproposisjonen for 2016 med en beskrivelse av Frosta kommunes økonomiske stilling, ble det gjennomført gruppearbeid med fokus på bl.a. aktuelle tiltak og strategier for å oppnå positivt netto driftsresultat/bygge fondsreserver. Signalene fra gruppearbeidet er forsøkt fulgt opp i forslaget til budsjett og økonomiplan. Investering i barnehage var ønsket prioritert før helsehus m.v. Man ønsket ikke økning av eiendomsskatt ut fra signalene i kommuneproposisjonen for 2016, men heller moderate innsparingstiltak for å dekke prioriterte/ønskede investeringer. Signalene for 2016 så på dette tidspunkt ikke ut til å kunne medføre større endringer, men usikkerheten var mer knyttet til befolkningstall , oppgaveendringer og nytt inntektssystem fom. 2017, videre utvikling innen barnevern m.v. Økonomiplanens prioriteringer innen investering og driftstiltak vil måtte underkastes ny prioritering ift avklaring på disse punktene. Statsbudsjettet ble presentert på Steinkjer , og de overordna økonomiske rammene ble referert i kommunestyret Frosta kommune fikk en lavere inntektsvekst enn forventet i statsbudsjettet, med en negativ realvekst på 0,4 %. Nedgang i befolkningen med 10 innbyggere pr , endret demografi, utgiftsbehov og reduserte skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiveravgiftskompensasjon, bidro til dette. Rådmannens forslag innebærer en økning av eiendomsskatten med 1 promille fom Dette for å dekke opp kostnadsøkninger (pensjon, barnevern, BPA, ressurskrevende tjenester m.v.) og inntektssvikt i konsekvensjustert budsjett, samt prioritert avsetning til fond/reserver, investeringer og driftstiltak. Alternativet er fjerning av avsetninger og uendret eiendomsskatt, lavere prioritering av nye drifts og investeringstiltak, økte effektiviseringstiltak og henvise all økonomisk risiko til budsjettert avsetning til disposisjonsfond på vel 4,0 mill kr i 2015 For ytterligere prosess med planlagt politisk behandling vises det til dokumentets forside. Frosta Arne Ketil Auran Rådmann

4 2. Innledning/sammendrag 4 Budsjettet som legges frem til behandling, inkluderer en økning i eiendomsskatt fra 2 til 3 promille for å få budsjettet i balanse. Det er budsjettert med positivt netto driftsresultat og avsetninger til disposisjonsfond for 3 av 4 år i økonomiplanperioden, men ambisjonsnivået med hensyn til resultatgrad er ikke oppnådd. Alternativet til økning av eiendomsskatten vil være å la risiko barnevern ligge kun opp mot budsjettert avsetning disposisjonsfond som pr er estimert til i overkant av 4,0 mill. kr., utfasing av både driftstiltak og investeringstiltak som innebærer netto økte kostnader, og vurdere mottak av ytterligere antall flyktninger uten på kort sikt å forbruke tildelte midler, parallelt med utredning og innfasing av reduksjonstiltak I kommunestyrets septembermøte i 2014 ble det bestilt en rekke utredningstiltak. Dette inkluderte blant annet synliggjøring av reduksjon av 6 årsverk i kommunen, hvorav ca 4 årsverk av disse ble faset inn i 2015 som reduksjoner. Framtidig beslutning innen juni 2016 ift. Kommunereformen, vil også ha strategisk betydning her, da det ytes økonomisk kompensasjon som er større i en overgangsperiode etter eventuell sammenslåing. Det er slik mulig å opprettholde et noe høyere tjenestetilbud over tid. Konsekvenser av forslaget til nytt inntektssystem fra og med 2017 vil også kunne påvirke rammer og prioritering i økonomiplanperioden. Eventuelt mottak av flere flyktninger pr år enn eksisterende vedtak: 2014(10), 2015(10) og 2016 (10) vil også kunne påvirke situasjonen. Her er det slik at inntektene vil dekke kostnadene, med muligheter for netto merinntekt på kortere sikt. Kommunen mottar ny henvendelse fra IMDI om kort tid, og bør ta stilling til dette parallelt med budsjettarbeidet. Det vil slik være relevant å utarbeide tiltak for dette opp mot den politiske prosessen i behandlingen av budsjettet. Rådmannen påpeker at budsjettforslaget innebærer en årlig driftsmargin (0,5 % 0,1) som er under anbefalt måltall 2 %. Dersom man oppnår akkumulering av resultat for alle årene i perioden vil man ved utgangen av 2019 ha tilført disposisjonsfond på vel 1,0 mill Kr ( 0,5 %). (jf. Kap 5.b.3). Dersom man når budsjettmål for 2015 blir disposisjonsfondet på 4,5 mill Kr, noe som innebærer en reserve på 3 % av driftsinntektene. Dette er et annet utgangspunkt enn pr hvor det var 0,5 mill på disposisjonsfond. Frosta kommune benytter siste tilgjengelige prognose fra KS som grunnlag for budsjettering av frie inntekter. Frosta kommune hadde en negativ realvekst på 0,4 % i frie inntekter, noe som i stor grad er knyttet til redusert utgiftsutjevning. Det er videre varslet gradvis bortfall av skjønnsmidler på 2,8 mill. kr. over tre år, hvor 2016 er andre år. Øvrig nedjustering er hensyntatt i budsjettforslaget. De ulike tjenestene er under stadig endring og utvikling. I kapittel 5 har tjenesteområdene redegjort for dette, samt hva som ligger til grunn for prioriteringer fremover. I tillegg har enheter foretatt en nøkkeltallvurdering for Frosta over tid, samt KOSTRAsammenlikning mot sammenliknbare kommuner for regnskapsåret 2013.

5 Frosta kommune Hovedtall 5 Driftsbudsjettet for 2016 har en total netto ramme på 156,5 mill. kr. Beløpene er fordelt på følgende driftsrammer: Ramme Sentraladministrasjonen Oppvekst Helse og omsorg Teknisk og landbruk Kirke Fellesansvar Værnesregionen Beløp 25,0 mill. kr. 49,5 mill. kr. 51,3 mill. kr. 8,6 mill. kr. 2,1 mill. kr. 2,6 mill. kr. 17,4 mill. kr. Etter konsekvensjustering av budsjett og økonomiplan var det følgende ubalanse på resultatnivå: Over/underskudd konsekvensj. budsjett Foreslåtte driftstiltak gir følgende endringer på driftsrammene: Kapittelsummer for valgte tiltak 04 Teknisk og landbruk Finans og frie inntekter Økt eskatt Avsetning disp fond SUM driftstiltak Finans og frie inntekter inkluderer bruk av disposisjonsfond og økt eiendomsskatt. Investeringsbudsjettet for 2016 legger opp til en samlet investering i anleggsmidler på kr. 16,8 mill. kr, samt utlån og egenandel til pensjonsordning på 4,6 mill. kr. Finansieringen består av låneopptak (17,7 mill. kr), tilskudd/refusjoner (3,1 mill. kr.) og bruk av avsetninger med 0,6 mill. kr. For ytterligere spesifiseringer så vises det til vedlegg 3 og 4 i dokumentet. Investeringene har følgende driftsmessig konsekvenser:

6 Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Det er budsjettert med låneopptak til startlån med kr. 4,0 mill.kr. som er samme nivå som budsjettet for Dette er en videreføring av samme ramme som 2015 som følge av at midlene så å si er disponert fullt ut ved fremlegging av budsjettet.

7 7 3. Sammenhengen mellom økonomiplan, budsjett og kommunens planverk Kommunens plan og styringssystemet er i prinsippet todelt med en del som omfatter kommunal planlegging med strukturering i faser og nivå samt en del to med kommunal rapportering. Statistikk og annen faktisk informasjon om situasjonen i kommunen danner grunnlaget for de valg som tas i planverket. Kommunens planstrategi (Pbl5 33 og 101) viser det som er vurdert å være kommunens viktigste utfordringer framover. Med grunnlag i vurderingene av hvordan de fokuserte utfordringene skal behandles, gir planstrategien de politiske styringssignalene til organisasjonen i form av vedtatte mål og strategi for samfunnsutviklingen samt et konkluderende planprogram. Kommuneplanen samfunnsdel sine mål og strategier er videreført slik at planstrategiens styringssignaler kun vil legges til grunn i arbeidet med de øvrige kommunale planene i.e. kommunedelplaner, temaplaner og økonomiplan. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal (PBL 33, 111, 2, 3 og 4) presisere de politiske styringssignalene i form av visjon, langsiktige og overordnede satsingsområder og mål. Arealdelen av kommuneplanen (PBL 33, 111 og 2 og 115) er det juridiske dokumentet som skal ivareta at arealforvaltningen er i samsvar med den ønskede samfunnsutviklingen. Kommunedelplanenes formål (PBL 112 og 114) er å konkretisere de ulike sektorenes ansvar under de politiske føringene gitt i Planstrategien og Kommuneplanens samfunnsdel herunder beskrivelse av delmål, tiltaksplaner med 4 års horisonter og evt. målindikatorer. Kommunale temaplaner utarbeides når det er behov for planmessig utvikling i lengre tidsperspektiv innen drift og ansvarsområder i kommunen herunder også plankrav fra eksterne myndigheter.

8 Økonomiplan (Kl 44) og budsjett (Kl 45, 46 og 47) bygger på m.a. tiltak og mål i kommunens vedtatte planer. Den avgjørende behandlingen av tiltak i planene skjer her gjennom årlig vedtak om ressurstildeling og prioritering av tiltakene. 8 Målsettingene i økonomiplanen vurderes ikke i tilfredsstillende grad å være i tråd med prioriteringene i det langsiktige målbildet for Frosta kommune med å tilrettelegge for satsing og kapasitet på utvikling og vekst. Med en svak inntektsutvikling utfordres vi på ytterligere kostnadsreduksjoner og å ta i bruk ytterligere mulighet til inntektsøkninger dersom ambisjonsnivået på både investeringstiltak og iverksetting av nye driftstiltak/satsinger skal økes ift forslaget som nå fremmes av rådmannen. De økonomiske rammene i budsjett og økonomiplan viser imidlertid at det er nødvendig å ha beredskap for iverksetting av ytterligere reduksjoner i 2016 og framover i økonomiplanperioden for å nå måltall på driftsmargin. Innen barnevern stiger fortsatt utgiftene årvisst ut over kjent aktivitet som ligger til grunn for budsjettene i starten av året. I 2015 er budsjettet på barnevern økt med 1 mill ut over opprinnelig budsjett + en reserve på kr 1,3 mill. For 2016 legger rådmannen til grunn Forslaget på , samlet ut fra kjent aktivitet og en reserve på VRområdene på kr 1,0 mill. Det er arbeidet med fokus på økonomioppfølging og prioritert fokus på tiltak i familien som forventes får økt effekt for Denne økte totale ressursbruken arbeides det nå med å snu. Estimert regnskap for 2015 forventes å bli , lavere enn Rådmannen håper på at utviklingen med lavere regnskapsresultat fortsetter selv om man skal ha barnas beste i fokus. Tidlig og forebyggende innsats prioriteres i og utenfor barnevernstjenesten på tverrfaglig systematisk plattform Barnevern Reserve 1,0 mill regnskapsestimat T 2 Regnskap Budsjett(op)

9 9 Rådmannen understreker fortsatt med tyngde at det er behov for å redusere risikoen i budsjett og økonomiplan ift tidligere år. Det er behov for å ha noe å gå på/buffer jfr. bl.a. forslaget til budsjett innen barnevern, og de senere års avvik mellom opprinnelig budsjett og regnskap på dette området (Jfr. figuren over). Her er det budsjettert med en reservert bevilgning til å dekke høyere utgifter innen barnevern enn forslaget fra Værnesregionen Barnevernstjeneste (7,8 mill. kr.), som bare tar utgangspunkt i kjent aktivitet, og ikke tar høyde for nye tiltak. Rådmannen advarer mot å falle for fristelsen til å benytte denne bufferen til andre formål, og derigjennom øke risikoen i budsjettet. Vesentlige negative avvik i utgifter/inntekter i budsjettet kan komme i løpet av året f.eks. innen barnevern, svikt i frie inntekter m.v. Å ikke følge dette rådet vil gi lite handlingsrom til å dekke inn nødvendige ekstraordinære utgiftsendringer i løpet av året, og disponere reserver på disposisjonsfond I forslaget til budsjett og økonomiplan er det lagt opp til at barnehageområdet på bakgrunn av enstemmig kommunestyrevedtak sak 73/15 bidrar med en effektiviseringsgevinst som følge av bygging av ny barnehage til erstatning for Solvang og Folkheim. Rådmannen legger ikke skjul på at det er viktig at potensialet for effektivisering også tas ut også innen dette området. Forenkling av struktur/færre enheter vil kunne senke kostnaden pr barn i kommunale barnehager, muligheter til samordnet organisering av ressurskrevende spes.ped tiltak på barnehageområdet, rasjonalisere ressursbruken samlet på ledelse/administrasjon, og omfanget av økonomisk kompensasjon overfor private barnehager. Det må i det videre arbeid arbeides aktiv med organisasjonsutvikling for å ta ut størst mulig stordriftsgevinst her selv om man også har et kvalitetsfokus med mer egnede lokaliteter (Jfr. synliggjort investeringstiltak med driftskonsekvenser). Se kapittel 5.b.2. for ytterligere kommentarer knyttet til de prioriteringer som rådmannen har gjort. Samtidig med reduksjon av utgiftene i perioden, videreutvikles måltall og indikatorer for tjenestene, jfr. Kap. 5.a. innen det enkelte tjenesteområde. Dette på områder som bl.a. beskriver tjenestekvalitet, effektivitet og ressursbruk, brukerservice, sammenlignet med andre kommuner. Dette er et forbedringsarbeid som vi forventer vil ha sentral betydning for å score høyere på fremtidige brukerundersøkelser, attraktivitetsmålinger mv. Videreutvikling av måltall vil bli fulgt opp i medvirkningsprosesser med ansatte i de ulike tjenesteområdene, og resultatoppnåelse på det enkelte område vil være fokus i bl.a. medarbeidersamtaler. Dette arbeidet vil også bli videreutviklet med utarbeidelse av serviceerklæringer for på forhånd å formidle realistiske forventninger til brukerne av tjenestene. a) Kommuneplan langsiktig del Kommuneplanens langsiktige del omfatter mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i sak 50/09, den Den består av mål og strategier for utviklingen i kommunen, og handlingsprogrammet. Her legges det til grunn en ambisjon om positiv folketallsutvikling i retning 3000 innbyggere, som del av Trøndelags sterkeste vekstregion. Det forventes nå enda sterkere fokus på kommunesamarbeid og kommunestruktur. Dette vil være viktige grunnlag

10 for nødvendig revisjon av kommunens overordnede strategiske plan i perioden. Det bør tas stilling til når revisjon av kommuneplanens samfunnsdel skal gjennomføres senest ved planlagt revisjon av kommunal planstrategi i Prosessen med avklaring av Frosta sin tilnærming til framtidig kommunestruktur vil kunne levere endrede premisser for kommuneplanens overordnede samfunnsdel. Kommunestrukturprosessen vil kunne klargjøre og endre hva som i framtida gjøres i regi av en eventuell sammenslått kommune, og hva som det eventuelt likevel er behov for å løse i samarbeid mellom kommuner. Det tiltaket med direkte forankring i kommuneplanen som følges opp i dette forslaget til Budsjett og økonomiplan, er forslaget til utbygging av fiberbredbånd på samlet Kr 3,5.mill. fordelt over 3 år, noe som er vesentlig lavere enn tidligere forutsetninger i forrige økonomiplan. 10 b) Sektorplaner Her listes først opp sektorplaner som er vurdert fulgt opp med tiltak i dette forslaget til budsjett og økonomiplan. Deretter kommer en oversikt over planstrategien, planer som er vedtatt revidert i perioden kommentarer på oppfølging, og som vil kunne påvirke framtidige behov og prioriteringer i kommende budsjett og økonomiplaner for perioden vi er inne i. Barnehageplan/struktur. Situasjonen på barnehageområdet er endret ift beskrivelsen i planen. Den private barnehagen Grankongla ble lagt ned i 2013 og kapasiteten i eksisterende barnehager ser ut til å være maksimalt utnyttet. I løpet av 2015 har Borglia barnehage fått et tilleggsareal i form av ei skogstue. Rådmannen tilråder at videre utbygging av Borglia avventes inntil realisering av ny kommunal barnehage er realisert. Kommunestyret har i sak i møte vedtatt at det skal utredes bygging av ny kommunal barnehage til erstatning for Folkheim og Solvang. Helse og Omsorg Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten Planen legger grunnlaget for de planer enheten jobber mot. Den har noen konkrete forslag, og noen utfordringer som er mer usikker. Det som er sikkert er at antall eldre vil øke, og på Frosta gir dette størst utslag etter Etter hvert vil det bli behov for flere ansatte, men også viktig å rekruttere, mobilisere og beholde den fagkompetansen vi har. Om en ser for seg at kompleksiteten i oppgavene øker i langt større grad enn det en ser i dag, er samarbeid med andre kommuner og helseforetak en løsning. For Frosta er det vedtatt at samarbeidet skal være sammen med kommuner rundt sykehuset Levanger (Levanger og Verdal) og sykehuset Levanger. Når det gjelder innkjøp, barnevern og IKT samarbeider vi med Værnesregion. Helse og IKT knyttes tettere sammen i fremtidig velferdsteknologi. Dette kan bli utfordrende i fremtiden.

11 Planens første delmål er bygging av ca. 5 boliger i bofellesskap for unge funksjonshemmede Prosjektet er ferdigstilt og inngår i boligsosial handlingsplan som vedtatt i kommunestyret men saken er av kapasitetsmessige hensyn utsatt til utlegging på anbud 2015/2016. I påvente av Helsehuset, er det funnet en løsning for lavterskeltilbud for ulike grupper. Fra har kommunestyret vedtatt en omorganisering av lavterskeltilbud på Verket flerbrukshus. I korthet innebærer det at lavterskeltilbud flyttes til Varpet og samlokaliseres med Elvarheim bofelleskap og bolig for resurskrevende tjenester. dette innebærer at Helse og Omsorg reduserer fra 4 til 3 steder med bemanning som gir en bedre samling av kompetanse og mulighet for mer fleksibel bruk av personalet. Omsorgsboliger i bofellesskap for demente er foreslått ferdigstilt , dette ut fra gjennomført prioritering av barnehage før Helsehus, og skyve ut investeringen helt i slutten av økonomiplanperioden. Ut fra dagens situasjon hvor det er kapasitet på både boliger og institusjonsplasser, og antall eldre over 80 år går ned frem mot 2015, kan evt. ferdigstillelse av disse boligene settes til 2019/2020. Frosta har snart to års erfaring med Samhandlingsreformen. Så langt har kommunen fått pasienter utskrevet tidligere i forløpene enn tidligere. Det setter store krav til kompetanse og øker ressursbehovet i kommunen. Frosta kommune har siden gitt tilbud om kommunal ø. hjelp i samarbeid med Levanger og Verdal. Det er i dag for tidlig å vurdere om dette medfører færre sykehusinnleggelser. Pr. dags dato har Frosta kommune greid å ta i mot alle utskrivningsklare pasienter innen fristen. I konsekvensjustert budsjett er det en økning i ressursbehov form følge av ny avtale lokal legedekning 11 Øyeblikkelig hjelp Et samarbeid mellom Levanger, Verdal og Frosta vedrørende kommunal (24/7) ø.hjelp i henhold til Helse og Omsorgstjenestelovens 35. er satt i drift fra 2. juni Erfaringene så langt er begrenset men en videre evaluering av tilbudet er igangsatt. Kompensasjon for Ø hjelp er fra 2016 tatt ut som øremerkede midler og kompensert med Kr i økning i frie inntekter Helsetjenester Det er flere planer som setter for mål for helsetjenesten, men den planen som har størst fokus i dag er Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planen skal rullere og et arbeid er i gang med en nu plan som omfatter både rus og psykiatri. Prosessplanen er godkjent og behandlet av kommunestyret. Samordning opp mot Værnesregionmodellen for barn og unge igjenstår i forbindelse med ventet sluttbehandling av denne 2015/2016. Forebygging Forebygging blir viktig istedenfor å behandle. Både Folkehelseloven og Helse og omsorgstjenesteloven har tatt dette inn som viktige områder. Det blir utfordringer i forhold til blant annet helsestasjonsvirksomheten, som får nye oppgaver bl.a. veie/ måle program som er lovpålagt, og som krever ekstra ressurser. Med økende bekymring sees en sterk vekst i kostnader til barnevern. Et prosjekt har avklart organisering og sammensetning av systematiske team i kommunen. Elektronisk meldingsutveksling MUNT (Meldingsutveksling i NordTrøndelag)

12 Dette har vært under utredning og er implementert i løpet av våren Værnesregionen har allerede fått tilskudd for å ta ansvar som kompetanseorganisasjon. Årlige driftskostnader med deltakelse i en felles driftssentral med 24/7 beredskap ligger til grunn for en økning på VARIT fom Økt tilslutning fra andre kommuner vil bringe denne økningen ned framover i økonomiplanperioden. Rådmannen i vertskommunen følger opp dette. Kommunale helse og omsorgtjenester En jevn økning i behovet for tjenester skyldes en økende andel eldre, tidligere utskrivelse fra sykehus og at flere ønsker å leve lenger i egne hjem. Frosta har hatt en «lav terskel» for å innvilge tjenester. Egenandeler for har vært lave sammenlignet med våre nabokommuner. En vernepleier med kompetanse i offentlig forvaltning er tilsatt i avdelingen og deltar nå sammen med representant fra NAV Frosta i en etterutdanning i forvaltningsloven i regi av fylkeskommunen. En veileder for tildeling av helsetjenester og retningslinjer for tildeling er vedtatt i kommunestyret. For å «harmonisere» egenandeler med nabokommuner foreslås en betydelig økning for enkelte tjenester og enkelte grupper i budsjett for I konsekvensjustert budsjett ligger økt ressursbehov på disse områdene Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) BPA blir rettighetsfestet fra Økt oppmerksomhet omkring ordningen har medført flere søknader hvor bruker kan vise til rettighet. BPA er en måte å organisere tjenester på men kan gi betydelige kostnader i tiden som kommer. Dette kommenteres på økninger i konsekvensjustert budsjett. I Frosta kommune øker kostnaden med mer enn kr. 600` i 2016 som del av konsekvensjustert budsjett. Kompensasjonen i Statsbudsjettet som del av de frie inntektene er Kr 116 for Frosta. Oversiktsplan for Folkehelse Dette arbeidet er startet opp i 2015 i samhandling med den regionale ressursgruppa for folkehelse. Arbeidet i Frosta kommune er prosjektorganisert, og ambisjonene r å legge fram en forslag til plan som analyserer det lokale utfordringsbilde og anbefaler helhetlige og tverrfaglige strategier/tiltak Kulturplan Kommunal delplan for kulturområdet ble vedtatt i september 2012 og gjelder frem til Visjonen er at Vi skal skape en kulturhistorisk fremtid. Planen tar for seg ulike mål og satsningsområder for å kunne nå denne visjonen. Deler av disse områdene er innarbeidet som en del av budsjettgrunnlaget, som for eksempel uteområdet på Frosta skole, universell utforming og Frostastien. Eksempler på dette er ønske om økt samhandling mellom frivillighet og kommune for økt aktivitet i Magnushallen, videreføring av arbeidet med Frostastien og opprettholdelse av tilbud innenfor kulturskolen. Samtidig er det verdt å nevne at ikke alle tiltak har vært mulig å innarbeide i budsjettet. Dette gjelder for redusert ressurs til kulturområdet og foreslått nedjustering av kulturmidler. Kommunal Planstrategi Rullering av arealdelen ble besluttet prioritert ifbm. kommunestyrets budsjettvedtak i 2015, og det er behov for å rullere planstrategien tidligst mulig, etter gjennomført sluttbehandling av arealdelen juni Tabellen vil bli lagt til grunn for ny prioritering i egen sak som fremmes til kommunestyret. 12

13 13 Plan Planperiode Revisjonsbehov Diverse Prioritert Administrasjon Kommuneplanens arealdel Igang Økonomiplan Årlig Kommunal planstrategi HMSplan Plan for kommunikasjon og informasjon Kompetanseutviklingsplan Årlig Adm beslutning Kulturplan 2012 Anleggsplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø Barne og ungdomsplan ny 2012 TOL Hovedplan for veg og trafikk Hovedplan for avløp Årlig prioriteringsvedt ak Trafikksikkerhetsplan Under revisjon Årlig prioritering Beredskapsplan, kriseledelse Kommunal risiko og sårbarhetsanalyse Plan for vedl. og utvikling av kommunale bygg ny Boligsosial handlingsplan Bestandsplan for elg og hjort Kompetanseutviklingsplan Årlig Adm beslutning Helse, pleie og omsorg Psykiatriplan 2015 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2015 Kompetanseplan enhet pleie og omsorg 2007 Årlig Adm beslutning Barnehage Tilsynsplan Kompetanseutviklingsplan barnehage Årlig Adm beslutning Skole Plan for kompetanseutvikling Adm beslutning Sosial handlingsplan for Frosta skole Tiltak revideres jevnlig ny

14 14 4. Kommunens rammebetingelser Nedenfor følger en oversikt over kommunens rammebetingelser for økonomiplanperioden, samt en del forutsetninger som er lagt til grunn i budsjettarbeidet. a) Befolkningsutvikling 4.a.1. Utvikling i befolkningen Tabellen nedenfor viser utvikling i befolkningen fra 2003 og frem til i dag. Kommunen har over de siste årene hatt en positiv befolkningsvekst, selv om veksten har avtatt noe de siste årene og vi fikk en nedgang i Grupper år år år år år år år år år år eller eldre SUM I løpet av 2014 hadde Frosta en befolkningsnedgang på 1,1 %, eller 29 personer. I inntektssystemet for kommunene, er det befolkningssammensetning pr. 1.7 som legges til grunn. Frosta hadde en nedgang i perioden fra 1.1. til 1.7 med 18 personer. For effekt av sammensetningen og vektingen, vises til punkt 4.b. om frie inntekter. Befolkningssammensetning har betydning for hvilke tjenester kommunen skal yte. Tabellen nedenfor viser prosentvis endringer siste fem og ti år i de ulike befolkningsgruppene. Det har de siste fem årene vært vekst i gruppen som er i barnehagealder. Videre har det vært stor vekst i gruppen Begge disse økningene kan gi utfordringer med hensyn til infrastruktur. Det vises for øvrig til foreslåtte investeringstiltak tilknyttet barnehage og eldreomsorg i årets økonomiplan. Grupper Endring siste 5 år Endring siste 10 år 0 år 19 % 30 % 15 år 11 % 12 % 612 år 13 % 8 % 1315 år 2 % 9 % 1619 år 1 % 11 % 2044 år 12 % 2 % 4566 år 2 % 7 % 6779 år 17 % 38 % 8089 år 2 % 13 % 90 år eller eldre 28 % 61 % SUM 5 % 5 %

15 15 4.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Alder Endr. Neste 4 årendr, neste 10 år 0 år % 22 % 15 år % 9 % 612 år % 13 % 1315 år % 12 % 1619 år % 6 % 2044 år % 24 % 4566 år % 9 % 6779 år % 5 % 8089 år % 28 % 90 år eller eldre % 35 % SUM % 11 % Prognosen viser forholdsvis stabile tall for barn i barnehage og barneskolealder på kort sikt, selv om det er endringer i mellom aldersgruppene. Sammenliknes dette med tidligere års prognoser, er dette en nedjustering. Skulle anslagene slå til, vil behovet for barnehageplasser i kommunen reduseres i forhold til tidligere økonomiplaner. Videre viser oversikten at forventet befolkningsvekst i stor grad er knyttet til aldersgruppen 2066 og I aldersgruppen er det forventet økning både i økonomiplanperioden og på litt lengre sikt. I aldersgruppen 90+ er det forventet en nedgang. Dette samsvarer med tidligere planer om økt satsning på omsorgsboliger, men uendret antall institusjonsplasser. b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, kompensasjonsordninger og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Frosta kommune innførte i 2014 eiendomsskatt på all fast eiendom, med unntak av verker og bruk, samt næringseiendommer. Formelt eiendomsskattevedtak skal gjennomføres av kommunestyret hvert år, hvor blant annet skattesats og evt. bunnfradrag skal fastsettes. 4.b.1. Skatt og rammetilskudd Forslag til statsbudsjett ble lagt frem 7. oktober 2016, med føringer for inntekter og oppgaver for kommunene til neste år. For Frosta kommune innebærer forslaget en nominell vekst på 2,3 %, sett i forhold til inntektsanslag for I statsbudsjettet legges det opp til en forventet lønns og prisvekst på 2,7%, noe som gir en negativ realvekst på 0,4 % sett i forhold til anslaget for Til sammenlikning er realvekst på landsbasis anslått til 1,6 %, slik at Frosta har hatt en betydelig lavere vekst enn landet for øvrig. Frosta kommune benytter siste tilgjengelig KSmodell for budsjettering av frie inntekter. Denne modellen legger til grunn siste tilgjengelig befolkningstall ved beregning av forventet skatteinntekter og inntektsutjevning. Videre ligger skattesnitt for siste tre år som grunnlag i modellen. For 2016 er det et avvik i anslaget for frie inntekter mellom KSmodellen og statsbudsjettet. Anslag lagt til grunn i budsjettet er kr lavere enn grønt hefte i statsbudsjettet. Dette på grunn av korrigering av folketall til nivå m.v.

16 Frosta kommune har tidligere mottatt skjønnsmidler for å dekke opp økte utgifter som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Denne kompensasjonen utgjorde 2,8 mill. kr av skjønnsmidlene tidligere år, men for 2016 er det trukket 2/3 av denne kompensasjonen. Skjønnsmidler utgjør samlet 2,2 mill. kr. for Dette er i tråd med tidligere varslet nedtrapping av ordningen. Siste nedtrapping skjer i 2017 med kr 0,9 mill. Dette er det tatt høyde for i økonomiplanen. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er en ordning for å sikre skjerming mot uventet svikt i rammetilskuddet. Dette er en ordning som skal gi økt forutsigbarhet for kommunen, ved at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet som er lavere enn et gitt nivå i forhold til veksten på landsbasis. Ordningen finansieres med likt trekk pr. innbygger i alle landets kommuner. Til neste år mottar Frosta kommune midler fra ordningen med kr ,. INGAR beregnes for hvert statsbudsjett slik at det ikke foreligger tall for senere år i økonomiplanen. I rammeoverføringene fra staten ligger det til grunn en utgiftsutjevning mellom kommunene. Dette gjøres ut i fra fastsatte kriterier og demografiske variabler. Frosta kommune hadde i 2015 en sterk vekst knyttet til denne utjevningen. I 2016 er det en nedgang i utjevningen på kr , sammenlignet med I 2015 ble det forventet at gjennomsnittsinnbyggeren på Frosta kostet 15,68 % mer enn landsgjennomsnittet. Dette tallet er i 2016 redusert til 14,86 %. Det er flere forhold som påvirker utviklingen, men den enkeltfaktoren som bidrar mest til nedgangen i 2016 er «barn 1 år som ikke mottar kontantstøtte (reduksjon på 37%, fra 27 til 17 barn). Funksjonen «Skatteoppkrever» er i statsbudsjettet for 2016 foreslått overført fra kommunene til staten. Tilskudd vedrørende denne funksjonen er derfor tatt ut av de frie inntektene. For Frosta kommune utgjør dette kr ,. Da dette er en politisk omkamp der utfallet er usikkert, har vi valgt å øke de frie inntektene med nevnte beløp. Hvis resultatet blir at funksjonen blir vedtatt flyttet fra kommunene til staten, vil reduserte kostnader knyttet til Skatteoppkrever Værnesregionen for Frosta kommune,være høyere enn bortfall av tilskuddet på kr ,. Tabellen nedenfor viser utviklingen i frie inntekter for kommune fra 2013 frem til prognose for 2015 og 2016: kr Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 1,1 5,6 4,3 0,1 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 7,2 0,4 2,90 7,82 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) I økonomiplanen er følgende tall lagt til grunn for utvikling i skatt og rammeoverføringer:

17 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning INGAR 552 Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korrigering vedr. skatteoppkrever Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 0,1 1,6 0,0 0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 7,82 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Det er ikke budsjettert med inntektsøkninger som følge av befolkningsvekst, jf. tidligere økonomiplanvedtak. Dette betyr at man forutsetter at evt. økte inntekter dekker kostnadsbehovet for ny innbygger. 4.b.2. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter I budsjettet for 2016 er det budsjettert med rentekompensasjon på 1,88 mill. kr. I økonomiplanen er det justert for endring av rente og nedskrivning av grunnlaget for kompensasjonen. 4.b.2.1. Rentekompensasjon for investeringer Investeringskompensasjon Skole Type Grunnlag Rente Terminer Beløp Reform Investeringskomp , Investeringskomp. Avskr , Skoleprosjektet , Sum Investeringskompensasjon Omsorg Type Grunnlag Rente Beløp Investeringskomp , Investeringskomp. Avdr , ,00 000, Sum Rentekompensasjon Kirkebygg Type Grunnlag Rente Beløp Investeringskomp , Sum 5 100

18 Det er ikke budsjettert med endringer som følge av nye tiltak. Dette vil evt. komme som en del av investeringsbeslutningen b.3. Eiendomsskatt Frosta kommune innførte eiendomsskatt for fast eiendom i 2014, med unntak av verker/bruk og næringseiendom. Formuesgrunnlag fra skatteetaten er benyttet der hvor det er mulig. Rådmannens forslag til budsjett innebærer ingen endring i utskrivningsvalg eller bruk av bunnfradrag, men en økning i skattesats fra 2 til 3 promille. Opprinnelig budsjett for 2015 var på 4,2 mill. kr. Dette ble oppjustert til 4.3 mill. kr. i løpet av året. Denne endringen er konsekvensjustert inn i budsjettet. I tillegg er det lagt inn en økning med kr i forhold til anslag. En økning i skattesatsen som nevnt foran, vil beløpsmessig utgjøre ca. kr. 2,2 mill. Dette gir ny ramme for eiendomsskatt på kr , i For planperioden er det lagt inn en forsiktig økning pr. år med kr ,. Dette tar høyde for prisvekst for formuesverdiene, samt nye bygg. 4.b.4. Integreringstilskudd Frosta kommune mottok 10 flyktninger i 2014 og vil også motta totalt 10 flyktninger i Dette utløser integreringstilskudd fra staten. I økonomiplanen er det budsjettert med følgende inntekter igjennom denne ordningen: Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Tilskudd flyktninger Integreringstilskudd Sum ansvar I lys av den prekære flyktningsituasjonen, vil ytterligere mottak av flyktninger bli vurdert i tiden framover. Rådmannens forslag til økonomiplan tar kun høyde for situasjonen pr. i dag, dvs at det ikke er tatt høyde for ytterligere bosetting ut over 10 personer pr år i 2014, 2015 og Det er meldt at det kommer en ny henvendelse i november 2015 fra IMDI om ytterligere bosetting som kommunestyret må ta stilling til for 2016 og framover. Det vil da legges til grunn at det kommer merinntekter som dekker økte utgifter. Det vises for øvrig til kommentarer knyttet til utgifter innenfor sentraladministrasjonens driftsramme, pkt. 5.a.1. 4.b.5. Finansutgifter og inntekter Nedenfor følger forutsetninger for finansområdet som er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett.

19 Avdrags og renteutgifter 19 Konsekvensjustert budsjett er utarbeidet med bakgrunn i følgende rentesatser for økonomiplanperioden: ,7 % rente ,9 % rente ,0 % rente ,1 % rente Estimat for rentene er beregnet med utgangspunkt i anslag fra Norges Bank (pengepolitisk rapport nr. 3), SSB sine prognoser for NIBOR, samt estimater for marginpåslag. Frosta kommune har økt bindingsandelen på sine lån over de siste årene, og er slik sett mindre sårbar i forhold til rentesvingninger i planperioden. Ved nye investeringstiltak er langsiktig rente på 3,0 % benyttet ved budsjetteringen, med låneopptak i slutten av året ut fra en bedret likviditetsmessig situasjon. Det budsjetteres med følgende renteinnbetalinger for investeringslån i planperioden (tall i tusen): Beskrivelse Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Rådmannens foreslåtte investeringsplan legger opp til at netto lånegjeld øker med 12,2 mill. kr. i hele økonomiplanperioden, eller 7 %. Det vises for øvrig til nøkkeltall i kapittel 5.C og driftsoversikt i eget vedlegg. Renteinntekter, ledig likviditet og betingelser I budsjett for 2016 er det forutsatt en nedjustering av renteinntekter med kr Årsaken til nedgangen er at man forventer mindre ledig likviditet som følge av at etterslep på investeringer hentes inn, samt redusert rentenivå. På grunn av noe etterslep ift investeringsplan er det mindre sannsynlig at kommunen igjen kommer i en situasjon hvor det er behov for driftskreditt. Det er i budsjett for 2016 likevel foreslått en kredittramme på 5,0 mill. kr. til dette formålet. Etablering av rammen vil først gjennomføres når behovet oppstår. c) Øremerkede tilskudd Helse og omsorg Samlet refusjon til ressurskrevende brukere er beregnet til Kr , for 2016 og ut perioden. Dette ut fra tjenestebehov til aktuelle brukere Sentraladministrasjonen Statstilskudd til opplæring av voksne innvandrere utenfor EU/EØS.

20 20 d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns og prisvekst Forslag til statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober legger opp til en prisvekst for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,7 prosent. Lønnsvekst teller 2/3 i deflator, mens prisvekst teller 1/3. Kommunenes lønns og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Lønnsvekst 2,7 % Prisvekst 2,7 % Følgende utgifter dekkes ikke av deflatoren: Pensjonskostnader dekkes i den grad utgiftene ikke øker mer enn lønnsveksten. Situasjonen de siste årene, inkl. estimat for 2016, er at veksten er høyere enn ordinær lønnsvekst. Demografikostnader Rentekostnader For Frosta kommune er det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,7 % i budsjettet for Videre er det kun justert prisvekst på kjente avtaler og kontrakter. Forbruksutgifter er i stor grad videreført på samme nominelle nivå, med noen unntak. Dette innebærer i realiteten en reduksjon for tjenesteområdene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjett for 2016 er det aktuarberegninger fra KLP og SPK lagt til grunn for kostnadsberegningen. Denne tar utgangspunkt i følgende satser for pensjonskostnad: KLP Fellesordningen 17,78 % KLP Sykepleierordningen 18,24 % Statens pensjonskasse (lærere) 13,15 % Kostnadssatsene ovenfor inkluderer både arbeidsgivers og arbeidstakers andel. Estimat for pensjonskostnader 2016 innebærer en marginal endring totalt sett sammenlignet med I budsjettet for 2015 ble det gjennomført en prinsippendring i måten pensjonsutgifter belastes tjenesteområdene. Tidligere ble det budsjettert med premieinnbetaling på enhetene, med føring av premieavvik på ramme for fellesansvar. Nytt prinsipp innebærer at enhetene belastes med estimert pensjonskostnad (arbeidsgivers andel), og at øvrig premieinnbetaling og premieavvik føres på fellesramme. På den måten blir utgiftene mer forutsigbare for tjenesteområdene, ved at evt. økninger i bemanning kommer frem som et inndekkingsbehov. Videre vil svingninger mellom premieavvik og premieinnbetaling kunne håndteres innenfor samme budsjettramme, noe som vil lette budsjettoppfølging igjennom året. Dette er videreført fra 2016 og ut økonomiplanperioden.

21 21 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiftssatsen holdes uendret i For vår kommune øker budsjettert arbeidsgiveravgift med kr. 0,4 mill. kr. til totalt 15,8 mill. for budsjettåret. e) Statlige nyordninger, føringer, mv. Nedenfor følger statlige føringer fra statsbudsjett for Barnehage I forslag til statsbudsjett som omhandler barnehage står følgende: Det legges opp til et mer fleksibelt barnehageopptak. Målet om full likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager blir nådd i Finansieringsordningen for ikkekommunale barnehager foreslås lagt om. Regjeringen foreslår bl.a. endringer i beregningen av pensjons og kapitalkostnader som vil gi bedre samsvar mellom kostnadene i de ikkekommunale barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Det foreslås økte bevilgninger til kompetanse og kvalitet i barnehagene. Gjennom realfagstrategien for barnehagen og grunnopplæringen vil Regjeringen forbedre motivasjon, læring og resultater i realfagene. Det foreslås også en økt satsing på lesing og skriving gjennom kompetanseutvikling for lærere i barnehager og grunnopplæringen. Regjeringen viderefører det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for 4 og 5åringer (20 timer pr. uke) i barnehage for alle fire og femåringer i familier med inntekt under kroner. Makspris brukerbetaling i barnehage settes opp fra 2580 til 2655 kroner i måneden eller til kroner i året. Prisøkningen på 75 kroner er i tråd med forventet prisstigning dermed blir ikke oppholdsbetalingen reelt sett dyrere. Moderasjonsordningen, som tilsier at ingen skal betale mer enn 6 prosent av den samlede person og kapitalinntekten til husholdningen for en barnehageplass, videreføres. Helse og Omsorg Tidligere øremerket tilskudd til øyeblikkelig hjelp er fom 206 opphørt og inngår i beregningsgrunnlaget for frie inntekter.

22 5. Drift 22 a) Tjenesteproduksjon Nedenfor følger kommentarer og tall til hver driftsramme. Renhold er overflyttet fra budsjettramme Teknisk/landbruk til Sentraladministrasjonen i løpet av I tillegg er det som en del av budsjettrammen for Sentraladministrasjonen, etablert en egen organisasjon for å håndtere mottak og integrering av flyktninger. Det er for øvrig ikke gjort endringer i struktur for a.1. Sentraladministrasjon Rammen består i hovedsak av rådmannsfunksjonen, stabs/fellestjenester, politisk virksomhet. I tillegg er store deler av kulturområdet, inkl. kulturkoordinator og kulturskolen organisert under denne driftsrammen. Som nevnt foran er også et økt omfang av flyktningetjenesten en del av rammen for Sentraladministrasjonen, samt renhold. Tjeneste Overordnet styring og ledelse av kommunen Saksutredning og overordnet ansvar for iverksettelse av vedtak Overordnet økonomi, personalfunksjon, planarbeid og strategisk ledelse Budsjett; overordnet og egen driftsramme. Regnskapsfunksjon, inkl. lønn og fakturering. Servicekontor; kundemottak, sentralbord, merkantile oppgaver Sak/Arkiv: post og arkivhåndtering, møtesekretærer, merkantile oppgaver Generelt kulturarbeid; prosjekter, innholdsansvar Magnushallen ift. arrangementer, kulturmidler, spillemidler Kulturskole Eiendomsskatt Flyktningetjenesten Renhold Målgruppe Ledere og ansatte Politiske organer og innbyggere Ledere, ansatte, politisk nivå og innbyggere. Egen enhet, politikere og innbyggere Innbyggere, interne enheter, ansatte og politikere Innbygger, politikere, ansatte, deltidsfrostinger og besøkende/ eksterne henvendelser Ansatte, politikere, innbyggere Lag og foreninger, innbyggere og leietakere kulturbygg. Barn og unge Innbyggere Flyktninger Ansatte, interne enheter, innbyggere

23 5.a.1.1. Utviklingstrekk, prioritering 23 Utviklingstrekk Innføringsfasen av eiendomsskatt er avsluttet og ordinær drift er tatt inn som del av oppgaveporteføljen uten økte ressurser. Videre ble integreringstjenesten inklusiv voksenopplæring organisert som del av stab fom. juni Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 16,1 % av kommunens samlede driftsrammer i Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter (B) 11,6 % 12,6 % 10,85 % 10,53 % 12,3 % Reduksjon fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad overflytting av skatteoppkrever til ramme for Værnesregion, samt innfasing av bemanningsreduksjon. Til tross for økt ramme som følge av at flyktningetjenesten ble lagt til denne budsjettrammen i 2014, gikk den totale andelen ned i Dette skyldes gjennomførte innsparingstiltak høsten Økningen i budsjettrammen for 2015 og videre økning i budsjettrammen for 2016, skyldes i hovedsak økte rammer knyttet til arbeidet med integrering. I tillegg er rammen for renhold overflyttet fra Teknisk/landbruk til Sentraladministrasjonen i budsjettet for Vakansen i forhold til kulturkoordinator opphører tidlig i 2016 slik at vi får tilbake nødvendige ressurser til dette området. Dermed vil vi i 2016 ha ressurser både i forhold til kulturkoordinator og kulturskolerektor. 5.a.1.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt Nord Trøndelag og landsgjennomsnitt. Tabellen nedenfor viser utviklingstrekk for budsjettrammen over de siste tre år, samt siste år sammenliknet med fylket, kostragruppe 2 og landet (ekskl. Oslo). Frosta Frosta Frosta NordTr Kost.g.2. Landet År Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler, per innbygger år Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole, 28,6av antall barn 24,5i alderen 24,2 615 år 21,4 23,2 14,5 Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Kommentarer: Frosta kommune har hatt en svak økning på netto i utgifter knyttet til administrasjon og styring fra 2012 til 2014, jf. at det må tas hensyn til blant annet lønnsvekst. Kommunen bruker mindre ressurser til dette enn sammenliknbare kommuner i samme kostragruppe. Videre er det en nedgang i lønnsutgifter til administrasjon fra 2012 til Kommunen har god dekningsgrad innenfor kulturskolen, selv etter at vakanser har stått ledig. Videre bruker kommunen betydelig mindre enn kommuner i kostragruppe

24 2 på området. Årsaken er sannsynligvis måten Frosta organiserer tilbudet sitt, hvor enkelte tilbud gis til mange elever med lav ressursbruk. Frosta kommune bruker et vesentlig større kronebeløp på kulturaktiviteter og til kulturbygg, enn sammenliknbare kommuner. Under kulturaktiviteter ligger blant annet ressurser til koordinatorfunksjon og kulturmidler a.1.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.), ekskl. pensjon) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 15,79 15,79 15,87 15,87 Økning fra 2012 til 2013 gjelder kulturskole inn i SFO. Denne opphørte høst Økningen motvirkes av blant annet redusert ressurs til overformynderi og at enkelte prosjekter er faset ut. I 2012 ble rådgiverstilling oppvekst tilført rammen, mens skatteoppkrever overført til regionsamarbeidet. 5.a.1.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Avlegge fullstendig og avstemt regnskap innen fristen 15.02, uten revisjonsmerknader. Videreutvikling og full bruk av kvalitets og avvikssystem. Dette gjelder både for interne prosedyrer og for eksterne prosedyrer (som støttefunksjon for øvrige tjenesteområder). Etablere driftsrutiner for eiendomsskatt. Øke utleieinntekter på Magnushallen med 50 % i forhold til 2012tall. Inntektene er tenkt brukt til økt kulturell aktivitet/arr. Implementere nytt ehandelssystem inkl. nye rutiner. Oppnå 5 stjerner på difitesten for hjemmesider. Oversikt over sykefravær innenfor de enkelte områder utarbeides pr. kvartal, det etableres måltall for de enkelte virksomhetsområder i tillegg til det vedtatte måltallet for kommunen som helhet. Gjennomføring av medarbeiderundersøkelser minimum annethvert år Internnytt distribueres minimum hver annen måned Ytterligere mål vil bli vurdert/utarbeidet i felles planleggingsmøte innenfor enheten.

25 25 5.a.2. Oppvekst Enheten består av en skole og tre kommunale barnehager. Enhet barnehage er tilsynsmyndighet og utfører veiledning til privat og kommunale barnehager i kommunen. I barnehagene blir det gitt spesialpedagogisk tilbud etter behov. Det er ved inngangen til 2016 en privat barnehage i kommunen. Tjeneste Målgruppe Borglia barnehage 17 barn under 3 år 35 barn over 3 år Folkheim barnehage 6 barn under 3 år 12 barn over 3 år Solvang barnehage 11 barn under 3 år 6 barn over 3 år Juberg gårdsbarnehage 14 barn under 3 år 26 barn over 3 år Styrkingstiltak for barn med behov for ekstra hjelp 58 timer per uke og støtte i barnehage Spesialpedagogiske tiltak knyttet til barn med 71 timer per uke enkeltvedtak i barnehage ut fra opplæringsloven 57 Grunnskole 326 elever Antall kontaktlærergrupper 21 Elever med spesialundervisning Synkende SFO Åpent alle dager utenom skoletid. Voksenopplæring fremmedspråklige Ikke under skole. Kantine i samarbeid med LevaFro Ikke aktiv. Ungdomsklubb I underkant av 100 brukere. 5.a.2.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Barnehage Siste driftsår for barnehageområdet har vært preget av følgende: Skogstue på Borglia barnehage ble innflyttingsklar høsten Skogstua er et tilleggsareal til Borglia barnehage og gir mer netto lekeareal per barn enn minimum Jf barnehagenes vedtekter. Dette er i tråd med signaler gitt fra kommunestyret. Med mange barn under 3 år på Folkheim barnehage har utfordringene endret seg. Det ble derfor som strakstiltak satt opp gjerde rundt hele utelekeplassen. Det er også gjerde rundt utelekeplassen på de andre barnehagene i kommunen.

26 I utredningsarbeidet vedrørende ny organisering av barnehagene på Frosta, ble det avdekket stort behov for utbedringer av lokalene på Folkheim og Solvang. Kommunestyret har i kommunestyremøte bedt om at det utredes bygging ny kommunal barnehage til erstatning for Folkheim og Solvang. Borglia barnehage har tatt imot flyktningbarn. Det er tatt hensyn til bosetting av småbarnsfamilier og nærhet til barnehagen. Alle barn har fått barnehageplass i henhold til lovverket. Videre har kommunen etterstrebet å gi plass til barn også utenfor ordinært barnehageopptak. Dette er viktig for å unngå at familier benytter barnehageplass i private barnehager i andre kommuner, som igjen kan føre til at vi får regning fra kommunene for kommunal støtte til private barnehager. Det er en liten nedgang i barnetallet per sammenlignet med barnetallet per I 2015 ble det innført en nasjonal moderasjonsordning, som tilsier at ingen skal betale mer enn 6 prosent av den samlede person og kapitalinntekten til husholdningen for en barnehageplass. Det ble også innført en ordning om gratis kjernetid (20 timer pr. uke) i barnehage for alle fire og femåringer i familier med inntekt under kroner. I 2015 har vi fått tildelt kr , fra Barne, ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR) til foreldrestøttende tiltak. Samme beløp vil vi få tildelt i en 4års periode. I tillegg har vi i 2015 fått tildelt kr , til tolk. BUFDIR oppfordrer oss til å søke midler i 2016 til kompetanseheving og tolk, noe vi planlegger å gjøre. Målgruppen for foreldrestøttende tiltak er foreldre til barn i aldersgruppen 018 år. Mange tiltak er i gang både i barnehage og skole og nye ICDP (foreldreveiledningsgrupper) er satt i gang. Det er forsøk på gang for å videreutvikle/endre foreldremøtene. Det er en betydelig økning i antall timer benyttet til spesialpedagogiske tiltak sammenlignet med Prosjekt sammenhengen barnehage SFO skole er videreført i Fra høsten 2015 har vi igangsatt faste møter (ca hver mnd) der følgende møter: Styrerne fra de kommunale og privat barnehage, enhetsleder barnehage, rektor skole, fløyledere fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, SFOleder og leder biblioteket. I påvente av at Værnesregionen utarbeider forslag til tverrfaglig samarbeid (Værnesmodellen), har vi igangsatt tverrfaglige møter der følgende personer fra følgende enheter deltar: barnehagene, enhetsleder barnehage, PPT, fysioterapeut og barnevern. Frosta kommune har deltatt i Oppvekstprogrammet sin satsing på barnehagemyndighet/skoleeier. Skole Andelen av elever med spesialundervisning har stabilisert seg og er sakte på vei nedover. Dette er en trend som sannsynligvis vil fortsette, men man må huske at det er en «treghet» i systemet da sakkyndig vurdering har en 3årig virketid. Skolen har startet i den nasjonale satsingen «Vurdering For Læring». Hvor vi som skole skal bli bedre på vurdering. Vi får midler til å gjennomføre prosjektet. Midlene skal i første 26

27 omgang gå til å finansiere ressurspersoner og reiser/utdanning av disse. Mye av fellestiden vår på skolen går med i arbeidet med vurdering for læring og et kurs som heter MOOC. Veiledet lesing/skriving, dette satsingsområdet tar sikte på å bedre elevenes tidlige innlæring i lesing og skriving. Nasjonale prøver og resultater etter 10. følger samme trend som tidligere, dårlig i 5., litt bedre i 8., gjennomsnitt i 9. og bedre enn gjennomsnitt etter 10. Frosta bibliotek er både skole, og folkebibliotek i kommunen. Biblioteket er en lovpålagt oppgave. Vi forholder oss til Lov om Folkebibliotek og Opplæringsloven. Biblioteket er åpent 33 timer/uka med 1,27 årsverk. Vi har redusert åpningstider i skoleferier. Vår største lånegruppe er naturlig nok barn, da vår beliggenhet er midt i skolen. Nytt samarbeidsprosjekt startet 1.okt 13, «NordTrøndelag leser.» Et prosjekt hvor alle folkebibliotekene/kommunene i fylket deltar i en 3årig lesedugnad. Prosjektmidler både fra fylkeskommunen, fylkesmannen og nasjonalbiblioteket og egenandel fra kommunene. Hovedmålet er: Å sørge for at barn får gode bokopplevelser alle barn fortjener å bli lest for. For en liten kommune/bibliotek som Frosta, er det veldig inspirerende og lærerikt å delta i samarbeidsprosjekter med andre bibliotek. Folkebibliotekene i Værnesregionen startet opp med nettverksmøter/samarbeid i Å delta i disse prosjektene medfører flere utgifter, med tanke på møtevirksomhet og arrangementer, men gir oss mye tilbake som gagner biblioteket. Vi har hatt litt nedgang i utlånet fra 2014 til 2015, det lånes blant annet ut mye mindre film enn tidligere da filmer lastes ned fra nett i større grad enn før. Alle skolebøkene på ungdomstrinnet registreres i egen base og lånes ut gjennom bibliotekets utlånsordning, noe som fungerer veldig bra. Biblioteket merker også at kommunen har fått flere nye innbyggere fra fremmede land. Fjernlån fra andre bibliotek ei ordning som brukes daglig for våre brukere, og transportordningen mellom landets biblioteker er veldig bra for oss. Ny biblioteklov av , med viktig endring i formålsparagrafen; folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Vi har de siste 2 årene vært arrangør for flere forskjellige former for samtale og debatt, noe vi vil fortsette med. Biblioteket ønsker å være med på utviklingen og det er da viktig med handlingsrom til å kunne prioritere dette i budsjettet. Ungdomsklubben: Ungdomsklubben holder oppe en gang i uka med to ansatte, noe som er viktig å fortsette med da sikkerheten og intern diskusjon om felles utfordringer blir bedre ivaretatt. Klubben er viktig både for at ungdommene da har en uformell møteplass, men og for kommunen da den der kan møte ungdommene (spesielt de fra VGS). Vil spesielt rette oppmerksomheten mot de gangene vi har hatt tragiske ulykker hvor ungdom har vært innblandet. Da har klubben vært en fin støttespiller. Klubben har i gjennomsnitt ca. 50 brukere hver åpningsdag mens det totalt er ca. 100 forskjellige ungdommer innom i løpet av året. SFO: Har samme åpningstid som før. Gledelig nok har de hatt en markant økning antallet unger som er der. Det er viktig å få startet et arbeid hvor kvaliteten på tilbudet økes ytterligere og derfor er det foreslått å ta inn kursmidler i SFO budsjettet noe det ikke har vært før. 27 Prioritering/behov

28 28 Rammeområdets netto utgifter utgjør 31,7 % av kommunens samlede driftsrammer i Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: (B) Rammens andel av netto driftsutgifter 34,6 % 34,1 % 34,18 % 33,3 % 33,4% Økningen i rammens utgifter fra 2010 til 2011 har sammenheng med overgang fra øremerkede midler til rammeoverføringer. Det brukes mindre ressurser til spesialpedagogiske tiltak i a.2.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt Nord Trøndelag og landsgjennomsnitt. Skole Frosta Frosta Frosta NordTr. KG02 Landet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 615 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.4. trinn 5,6 10,3 11 6,6 7,1 5,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.7. trinn 14,7 17,6 10,3 12,6 11,8 9,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 18,3 19,6 20,6 14,4 12,2 10,7 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 24,4 19,2 41,6 21,1 19,3 17,6 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41, ,1 39, Kommentarer: Frosta skole drifter fortsatt lavt, også i forhold til kommuner i Værnesregionen. SFO driftes lavt. Når det gjelder spesialundervisning, er det stor sannsynlighet for at dette er en feilregistrering inn mot GSI og vil komme til syne neste år. Fakta er at vi har færre elever med spesialundervisning nå enn tidligere. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ligger godt over gjennomsnittet. (Siden vi har få elever er det bedre å bruke gjennomsnitt siste 5 år og dette tallet er litt over 1 poeng bedre enn snittet i landet) Barnehage: Utvikling av nøkkeltall over år: 1717 Frosta Kostragruppe Komm NT14 Landet 2014 Andel barn 15 år med barnehageplass 89,3 89,7 87,4 86,6 93,3 90,2 Andel barn 0 år med barnehageplass 4,5 3,3 4,8 2,1 4,0 3,6 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle 65,7 72,1 72, ,4 51,5

29 29 barn i barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 34 39,5 34,9 31,0 36,3 34,6 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene (%) 13,9 4,7 6,9 8,7 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 3 9,3 10,5 9,4 7,6 14,4 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, i forhold til alle barn i barnehage. 9 13,6 14,3 13,5 10,1 17,3 Kommentarer: Andel barn 15 år har gått litt ned. Vi ligger litt over kostragruppe 1 og noe under kommunene i NT og hele landet. Andel barn under 0 år. Her har dekningsgraden gått opp. Vi ligger over både kostragruppe 1, kommunene i NT og hele landet. Andel barn i kommunale barnehager er på ca samme nivå som året før. Vi ligger over både kostragruppe 1, kommunene i NT og hele landet. Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunene har stadig opp og vi ligger betydelig over både kostragruppe 1, kommunene i NT og hele landet. Dette kan bety at barnehagene har en bedre utnyttelse av kapasiteten enn de andre kommunene, eller relativt lavere bemanning. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager har gått opp og vi ligger litt under kostragruppe 1, kommunene i NT og hele landet. Vi har bedre utnyttelse av personalressursene i barnehagene i 2014 sammenlignet med 2013, så det må være andre utgifter som trekker opp driftsutgiftene i 2014 enn personalkostnadene. Kommunal overføring til private barnehager per korrigerte oppholdstime, ligger på samme nivå som Vi ligger langt høyere enn kostragruppe 1, noe høyere enn de andre kommunene i NT og noe høyere enn landet for øvrig. Andel ansatte med førskolelærerutdanning har gått ned, men vi har bemanning i tråd med lovkrav. Andel menn i barnehagen er på 13,9%. På Frosta er det relativt få ansatte i barnehagene, og noen få menn (6) får store utslag. Men, vi skiller oss ut i forhold til kostragruppe 1, kommuner i NT og landet for øvrig! Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, i forhold til alle barn i barnehagen øker fortsatt. Vi ligger likevel over kostragruppe 1 og kommunene i NT, men under landet for øvrig. Få barn gir store utslag i liten kommune med få barnehager. Men, dette er likevel et område vi må følge nøye med på fremover. 5.a.2.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk skole

30 30 Årsverk undervisningspersonalet(*) 2011/ / / /15 32,8 33, ,9 Lærertetthet 1.7. (*) 13,7 12,3 12,3 16,5 Lærertetthet 8.10 (*) 12,5 12,3 13,0 11,7 Undervisningspersonell 100 % 100 % 100 % 100 % med godkjent utdanning. Lærertimer som gis til undervisning *(Dette er ikke reelle tall, men tall som genereres av tot.ant. lærertimer + spesialundervisning) Utviklingstrekk barnehage Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) 2011 (årsverk per ) 2012 (årsverk per ) 2013 (årsverk per ) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 19,39 Av dette er renholdere 1,00. 19,82 Av dette er renholdere 1,00. 20,81 Av dette er renholdere 1, (årsverk per ) 23,54 Av dette er Renholdere 1,00 I tillegg er det 2,00 som er andre ressurser trolig lærlinger. I tillegg er det 3,0 som er andre ressurser trolig lærlinger. I tillegg er det 3,00 som er andre ressurser. I tillegg er det 2,80 som er andre ressurser. I tillegg kommer 1,0 årsverk til administrasjon I tillegg kommer 0,9 årsverk til administrasjon I tillegg kommer 0,95 årsverk til administrasjon I tillegg kommer 0,95 årsverk til administrasjon 5.a.2.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Skole: Minimum 95 % av lærerne ved Frosta skole skal ha utdanning fra universitet/høgskole og pedagogikkutdanning. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng skal ligge høyest av alle kommunene i NordTrøndelag.

31 I 2. trinn skal under 55 % av elevene ligge under kritisk grense på nasjonal lesetest for trinnet. I 5. trinn skal under 20 % av elevene være på laveste av de tre mestringsnivåene. Resultatene for nasjonale prøver i 8. klasse skal ligge på landssnittet. Andel elever direkte fra grunnskole til videregående opplæring skal ligge på snittet for NordTrøndelag. Det er et mål å innrette undervisningen i ordinær klassesituasjon på en måte som gir en nedadgående trend i behovet for spesialundervisning framover. Det er videre et konkret mål at Frosta kommer ned på gjennomsnittlig behov for spesialundervisning i NordTrøndelag. Utvikling og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak i skolen for å nå dette målet skal prioriteres. Barnehage: Ca. 1/3 av de ansatte i kommunale barnehager skal ha barnehagelærerutdanning. Det er lovpålagt at det skal være minimum en pedagog per 9 barn under 3 år og per 18 barn over 3 år. Barnehagene skal gjennom pedagogisk dokumentasjon følge barnets utvikling. Det skal gjennomføres en første foreldresamtale etter egen mal for alle nye foreldre. I tillegg skal det minimum gjennomføres 2 foreldresamtaler/foreldremedvirkningsmøter. Foreldremøtene skal videreutvikles, ICDP foreldreveiledning skal gjennomføres og foreldremedvirkning skal vektlegges. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigerte oppholdstime skal ligge under snittet for NT Alle barn som fyller 1 år i løpet av kalenderåret skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år. Forutsatt at dette kan gjennomføres innenfor økonomisk ramme a.2.5. Andre faktorer Barnehage: Vi står fortsatt ovenfor store utfordringer knyttet til barnevernsutgifter. Samarbeid på tvers av enheter er viktig for å kunne forebygge på best mulig måte. Prosjektet Foreldresamarbeid/foreldremedvirkning/foreldresamarbeid fortsetter med støtte fra BUFDIR. ICDP foreldreveiledning skal gjennomføres og foreldremøter skal videreutvikles. Prosjektet sammenhengen barnehage SFO skole videreføres. Enhet oppvekst skal ha faste felles møter. Med flere fremmedspråklige barn i barnehagene, må kompetansen økes til de ansatte. Det igangsettes opplæring for ICDPveiledere med fokus på flyktningebarn/foreldre og andre fremmedspråklige barn/foreldre. På oppfordring fra BUFDIR, søkes det økonomisk støtte fra BUFDIR.

32 5.a.3. Frosta kommune Helse og omsorg 32 Kvalitetsmål: Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Ansatte skal føle verdsatt og oppleve oppgavene som meningsfylte. Arbeidsmiljøet skal preges av samarbeid både innen og på tvers av avdelingene. «Den enes utfordring er alles utfordring». Helse og Omsorg skal til enhver tid inneha nødvendig kompetanse for å løse oppgaver på kvalitativ forsvarlig og effektiv måte. Økt fokus på forebygging av helseplager og sykdom. Tjenester Helsestasjon, skolehelsetjeneste, Helsestasjon for ungdom (NY), jordmortjeneste Miljøterapeut SLT (MT innehar rollen som koordinator) Legetjenesten Fysioterapitjenesten Frisklivsentralen Tjeneste for rus og psykisk helse Målgruppe Barn og unge 020 år. Helsekontroller Vaksinering Skolehelsetjeneste Helsestasjon for Ungdom fra Flykninger Svangerskapsomsorg Foreldreveiledning Ungdom 1224 år. Tett opp mot elever i ungdomsskolen; individuelt/ grupper/hele kull. Samordningsmodell for rus og kriminalitetsforebyggende innsats hos politi og kommune. Rettet mor barn og unge og deres foreldre/foresatte. Alle innbyggere med behov for helsehjelp. Kommuneoverlege, helsevern, smittevern Innbyggere med behov for rehabilitering/habilitering/hjelpemidler. Voksne og barn, i og utenfor institusjon. Folkehelsearbeid/ forebyggende arbeid. Forebygge sykdom, styrke helsen og fremme livsstilsendring. Målgruppe er ungdommer og voksne. Barn over 12 år, voksne og eldre med behov for samtaler, rehabilitering og \ eller behandling.

33 Krisesenter interkommunalt samarbeid Overgrepsmottaket Aktivitet/ tilrettelagt arbeidstilbud Rustjenester utenfor NAV alle tjenesteområder Institusjonstjeneste inkl. ø. hjelp Dagavdeling Demens Hjemmebaserte tjenester Hjelpemiddelformidling TrygghetsalarmerMottakssentral Kjøkken Matombringing Vaskeri Aktivisering lavterskel VARPET, LEVAFRO og «aktivitetsplikt» for mottagere av sosial stønad Forvaltning/saksbehandling Helse og Omsorg Koordinerende Enhet KE Støttekontakter, BPA, avlastning i heimen og i avlastnings bolig, fritid og arbeid Dagsverket Frosta Resurskrevende tjenester NAV kommune Barnevern 33 Alle aldre akutt behov for bistand Alle aldre utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner Personer som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet 18+ Mennesker som har eller er i risikosonen for å utvikle rusproblemer. Forebygging i forhold til barn og unge Innbyggere i Frosta som har behov for tjenester i forhold til aldring, sykdom og funksjonsnedsettelser. Frostatunet har 23 institusjonsplasser derav en ø. hjelpseng Dagtilbud til hjemmeboende demente. Alle aldre får den hjelpen som er nødvendig i heimen. Alle som har behov for hjelpemidler for å mestre hverdagen Hjemmeboende eldre som av ulike årsaker har behov for trygghet. Driftes og administreres av helse omsorg Eget kjøkken som distribuerer varm mat til hjemmeboende og i institusjonen. Bringes ut av Frivillighetssentralen Vask av privat tøy til beboere i institusjon Innbyggere som har behov for lavterskeltilbud og arbeidstreningstilbud bl.a. for å kunne delta og møte andre i trygge rammer Saksbehandle søknader om kommunale tjenester etter forvaltningsloven og veilede etter saksbehandlingsprinsipper En DØR til alle tjenester for brukere med sammensatte behov i forhold til habilitering og rehabilitering. Tiltak for mennesker med funksjonsnedsettelse alle aldre Lavterskeltilbud om arbeid for personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser. Prosjekt i samarbeid med LevaFro AS Personer med nedsatt funksjonsnedsettelse med langvarige, store og døgndekkende behov tjenester Alle med behov for sosiale tjenester 0 til 18 år med behov for hjelpe eller støttetiltak

34 34 5.a.3.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Frosta kommune, som mange andre kommuner, står ovenfor nye utfordringer i forbindelse med Samhandlingsreformen. To nye lovverk har fått konsekvenser for hva enheten må prioritere. ( Helse og omsorgsloven, Pasient og brukerrettighetsloven) I 2015 kom den første Primærhelsetjenestemeldingen " Fremtidens primærhelsetjenestenærhet og helhet» St.meld. 26 Utfordringsbildet som beskrives i meldingen er: Flere brukere med komplekse behov. Bærekraftutfordringer personellressurser og prioriteringer. Organisatorisk fragmentering, manglende helhetlig organisering av helsetjenester. Innovasjon og teknologi. Ledelsesutfordringer. Utfordringer i spesielle brukergrupper. Hvilke tiltak anbefales i meldingen: 1) Sterkere teamorganisering og økt grad av tverrfaglighet i teamene. 2) Nye arbeidsformer proaktivitet og forebygging. 3) Mer og bredere kompetanse i kommunene. 4) Bedre tilgjengelighet for brukerne. 5) Lederutvikling. 6) Bedre forvaltningen. 7) Tidlig avdekking og intervensjon når det gjelder barn og unge. 8) Styrke satsning på rus og psykisk helse 9) Videreføre kommunal ø.help 10) Styrke rehabilitering. 11) Øke kompetanse og innsats når det gjelder vold og overgrep. 12) Samlokalisering helhetlig tjeneste. Vi ønsker å møte fremtidens helseutfordringer med faglige kvalitative, robuste og bærekraftige helse og omsorgstjenester. Folkehelseperspektivet; forebygge fremfor å behandle/reparere er gjennomgående både i Folkehelseloven og Helse og omsorgsloven. Frosta kommune er kommet langt og har tidlig gjort grep og prioriteringer i tråd med dette. Samlokalisering av institusjon, hjemmetjenester og bemannede omsorgsboliger allerede fra 2002 har bidratt til en helhetlig omsorg og god ressursutnyttelse. De som blir syke i sin egen omsorgsbolig ønsker i mindre grad å flytte over i institusjon men vil ha nødvendig pleie, omsorg og behandling i sin egen bolig. Kommunen har tilpasset seg denne samhandlingen, ved å bygge kompetanse, tilsatt fast lege ved Frostatunet, utvikle en faglig kvalitativ god hjemmetjeneste, etablert kommunal øyeblikkelig hjelp.

35 35 Det er startet en dagavdeling til hjemmeboende med demenssykdom. Pr. i dag er det 6 plasser tre dager pr. uke. Behovet for en bredere og større kompetanse øker raskt. Dette gjelder spesielt innen områdene forvaltning, ledelse, rus, psykiatri, forebygging og teknologi i helse (velferdsteknologi) Det utredes en ytterligere samlokalisering av alle helsetjenestene inn under samme tak på Frostatunet. Et forprosjekt som skal ferdigstilles høsten Vi ser et økende omfang av saksbehandling i henhold til forvaltningsloven. Det gjøres ca. 500 enkeltvedtak årlig i Frosta kommune, enhet for helse. Flere kompliserte og sammensatte saker fordrer mer utredning. Vi ser også at flere saker påklages til fylkesmannen. Vi ser det som svært vesentlig å styrke kompetanse og prioritere en økning i resursene til kommunal saksbehandling. Det blir viktig med god og stabil legedekning, sett i sammenheng med at kommunen må løse flere oppgaver innen helsetjenestene. Folketallet øker og fastlege begynner å nærme seg maksimalgrensen for antall pasienter. Det vil bli behov for en tredje legehjemmel i løpet av en 5 års periode. Som en liten kommune med få fagfolk innen noen tjenesteområder vil det i fremtiden bli nødvendig å øke interkommunalt samarbeid. F.eks. psykiatritjeneste, helsestasjon, jordmortjenester og forebygging kan være områder som blir mindre sårbare med et tettere samarbeid. I dag samarbeider vi med Værnesregionen innen IT, PPT, barnevern og velferdsteknologi. Vi samarbeider med samkommunene Levanger og Verdal innen helse. Disse områdene er etter hvert vanskeligere å skille og det vil komme en dag hvor man må velge en «retning» å samarbeide med. Frosta har helsetjenester som publikum stort sett er fornøyd med. Et økende behov i kombinasjon med «statiske«rammer vil være utfordrende i fremtiden om kvaliteten i tjenestetilbudet skal kunne opprettholdes. Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 32,9 % av kommunens samlede driftsrammer i Foreløpige beregninger som innebærer en mulig feilmargin tyder på at nett utgifter i prosent av total ramme vil utgjøre 32,3 % av kommunens samlede driftsrammer i Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: (B) Rammens andel av netto driftsutgifter 49,94 34,0 36,34 36,72 32,3

36 Den store reduksjonen fra 2011 til 2012 skyldes at refusjonsinntekter knyttet til resurskrevende tjenester ble flyttet inn i rammen. Siden 2012 har rammens andel av netto utgifter vært ganske stabil. En omorganisering av enheten i 2014 med sammenslåing av institusjon og hjemmetjenesten samt en reduksjon til 2 nattbaser kan se ut til å ha redusert kostnadene i % av kommunens totale driftsutgifter ytterligere. 5.a.3.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt Nord Trøndelag og landsgjennomsnitt. 36 HELSE Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Frosta Verdal Namsos Levanger , , , , , , , , , , , ,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 7793Kommunehelse, kostra nivå , , , , , , , , , , , , , , , ,0 500, Frosta Verdal Namsos Levanger Frosta Frosta Frosta NordTr. Landet uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 4 3,9 4,2 4,7 4,5 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr. innbygger 05 år Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,4 11,3 11,4 10,6 10,4 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 10,6 9,2 8,9 9 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 05 år. Funksjon ,5 75,7 75,6 82,3 64,7 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,43 0,42 0,42 0,4 0,5 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,15 0,18 0,27 0,25 0,37 Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere 2,4 3,5 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere 7,6 7,5 7,6 5,5 4,4 Årsverk til rehabilitering pr innbyggere 13,7 14, ,7 11,7 Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere 7,6 7,5 7,6 9,8 8,5 Kommentarer: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner øker i takt med lønnsstigning fra 2012 til 2014, Frosta kommunes utgifter til helse er lavere enn gjennomsnittet for Nord Trøndelag. Kostnader til helsestasjon ligger likt med NordTrøndelag for øvrig målt i kostnader pr. barn 05 år

37 37 Årsverk til helsesøster ligger noe lavere inn i fylket for øvrig men resursen er økt i løpet av 2015 og ligger nå over. Legeårsverk ligger noe høyere enn i fylket for øvrig. Legetjenesten i Frosta har god kontinuitet og samarbeider tett med øvrige avdelinger. Frosta kommune ser ut til å ha en god dekning når det gjelder fysioterapi, det må sees i sammenheng med at Frosta ikke har ergoterapeut og at fysioterapeuter ivaretar også de oppgavene. Frosta har betydelige utfordringer når det gjelder rus og psykisk helse. Antall årsverk for psykiatrisk ligger noe over andre kommuner i NT når det gjelder antall stillinger pr innbyggere. Med de utfordringer vi har ansees det som nødvendig. PLEIE OG OMSORG Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 4905Pleie og omsorg nivå2, kostra 40,0 35,0 30,0 30,3 30,2 31,6 35,7 34,0 36,4 30,5 28,7 30,5 25,0 24,3 23,3 25,2 20,0 15,0 10,0 5, Frosta Meråker Levanger Stjørdal KOSTRA område Pleie og omsorg Datakilde: SSB Statistikkbank Frosta Frosta Frosta Meråker Nord Landet Kostra Trøndelag u. Oslo gr Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av 30,3 30,2 31,6 36,4 30,8 31, totale netto driftsutgifter Andel innbyggere 6779 år 11,4 12,6 13,1 11,8 11,2 10,1 12,1 Andel innbyggere 80 år og over 5,7 5,5 5,7 7 4,9 4,4 5,8 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr innbygger 67 år og over Institusjoner andel i % Tjenester til hjemmeboende andel i % Aktivisering Støttetjenester Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigert brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass. Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens ,0 81,0 81,0 86,0 80,0 75,0 78, ,0 100,0 100,0 100,0 79,8 84,0 87,7 17,4 17,4 13,0 10,0 9,0 7,7 30,4 30,4 30,4 35,0 20,5 24,5 27,2

38 38 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i 0,2 0,2 0,3 0,5 0,3 0,4 sykehjem Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ 82,0 81,0 81,0 86,0 80,0 75,0 fagutdanning Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel beboere 80 år og over i institusjoner 75,0 72,0 64,0 82,0 72,4 70,5 76,4 Kommentarer: Tall fra KOSTRA som viser Frostas utvikling fra 2012 til og med I tillegg vises sammenlignbare tall for Meråker (kommune i NT med ca. samme størrelse), tall fra NTrøndelag, Landet uten Oslo og utvalgte tall fra KOSTRA gr. 2. (Kommuner som er sammenliknbare med Frosta.) I forhold til andre kommuner i NT og i samme KOSTRA gruppe så har Frosta et høyt antall plasser til tidsbegrensede opphold. En økende andel får sine tjenester i hjemmet. Det viser at det er en god samhandling mellom hjemmesykepleie og institusjon. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter er stabilt men ligger litt over gjennomsnitt i NT men godt under gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner i KOSTRA GR.2 Det er lite «turnover» og høy kompetanse i enheten. Vi har derfor noe høyere lønnskostnader enn sammenlignbare kommuner og NT for øvrig. Dette gjør også at avansert pleie og behandling i stor grad kan foregå i brukeres egne hjem. En høyere kostnad pr. bruker/plass spesielt i institusjon gjenspeiler at vi har bra bemanning, kompetanse og lønnsnivå er høyt og brukere i institusjon kan derfor få avansert pleie og behandling. Frosta kommune har alltid kunne ta i møt utskrivningsklare pasienter fra sykehuset innen tidsfrist. 5.a.3.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.), ekskl. pensjon) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 52,80 56,80 58,49 65,09 Vikarutgifter er lavere enn i 2013 mens lønnskostnader øker. Det ble vedtatt opprettet 90 % stilling som sykepleier og 60 % stilling som helsefagarbeider den Utover det ligger det inne et vedtak om 30 % stilling som helsesøster. I tillegg er det justeringer av «små stillinger» etter rettighet i 1års regel og i 4 årsregelen som utgjør det økte forbruket til lønn utover generelle lønnstillegg.

39 Andre driftsutgifter er stabilt. Økningen på ca. 2,4 % og skyldes generelle prisøkninger på varer og tjenester a.3.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Mål for tjenesten Befolkningen skal oppleve å ha gode kommunale helse og omsorgstjenester når og hvor de trenger det. Alle enkeltvedtak skal gjøres innen frister i forvaltningsloven Dokumentasjon skal gjøres etter gjeldende krav og regelverk. Tjenestemål redusert sykefravær a) Fraværet totalt i enheten skal være < 7 % b) Korttidsfraværet skal være <1,2 % Måltall i forhold til lovverk a) Alle enkeltvedtak skal gjøres innen frister gitt i forvaltningsloven b) Koordinerende enhet (KE) skal ha full oversikt over antall IP, ansvarsgrupper og koordinatorer c) Alle nye IP (individuell plan) skal føres elektronisk i SAMPRO Måltall i forhold til personalet a) Alle ansatte skal ha fått tilbud om medarbeidersamtale min. x 1 pr. år b) Innføring av «årsturnus» i avdeling for pleie og omsorg. c) Redusere ufrivillig deltid gjennom gravis økning av stillingsstørrelser. Måltall i forhold til økonomi a) Prosentuell kostnad til Helse og Omsorg i forhold til kommunens totale driftsutgifter skal ligge under eller lik gjennomsnittet i NTrøndelag b) Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten skal ligge under gjennomsnittet av kommunene i sammenliknbar KOSTRA gruppe. 5.a.3.5. Andre faktorer Plan for Pleie og omsorgstjenesten beskriver oppgaver som må prioriteres i de nærmeste årene. Det er satt ned en prosjektgruppe som etter bestilling fra formannskapet som utreder en fremtidig samlokalisering av helsetjenestene i et Helsehus på Frostatunet.

40 Kommunal øyeblikkelig hjelp er fra en lovpålagt oppgave i kommunene og går fra prosjektfinansiering til at det skal finansieres over rammebevilgninger til kommunen. Tilskudd til resurskrevende brukere opprettholdes ved at 80 % av kostnader over innslagspunktet refunderes. Innslagspunktet øker fra kr , til kr ,. Dette medfører en økt kostnad for Frosta kommune på kr ,. Rettighetsfesting av BPA samt økende behov for avlasting og støttetiltak vil medføre varige økte kostnader for Frosta kommune i årene som kommer. Kompetansemobilisering (å ta i bruk ubrukt kompetanse hos personalet) og kompetansebygging for å takle nye utfordringer pågår kontinuerlig i enheten. Det er utarbeidet en kompetanseplan og individuell utvikling og kompetanse er en viktig del av medarbeidersamtaler (mål og utviklingssamtaler) som alle blir tilbudt. Kompetanseheving innen demensomsorgen og øyeblikkelig hjelp er prioritert. I tillegg deltar Helse og Omsorg i et kunnskapsnettverk for velferdsteknologi a.4. Teknisk og landbruk Resultatområdet er organisert med to underavdelinger; TOL Utvikling har ansvar for byggesaksbehandling, kart og oppmåling, landbruk og næring, plan og miljø. TOL Drift har ansvar for vei, avløp, kommunale bygningsmasse, brannvern/feiing. Etter at driftslederstillingen ble inndratt har enhetsleder personal og driftsansvar for begge avdelingene. Renholdspersonale er flyttet over til administrasjonsavdelingen. Tjeneste Næring og landbruk Naturforvaltning Plan og byggesak Kart og oppmåling Vei Avløp og renovasjon Brann og Feiing Drift og vedlikehold av eiendom Målgruppe Næringsliv, potensielle etablerere, gårdbrukere, eiere av landbruk og skogeiendom Innbyggere og besøkende, næringsliv turist og reiseliv Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendommer Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendom Alle trafikanter Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendommer Huseiere, eiere av fritidseiendom Ansatte i kommunen, beboere/brukere av kommunale bygg 5.a.4.1. Utviklingstrekk, prioritering

41 41 Utviklingstrekk Det er mer og mer krevende for små kommuner med mindre fagmiljø å ha faglig robusthet, kapasitet og kvalitet innen enhetens ansvarsområde. Det vises her til bakgrunnsanalysene for forprosjektering av pilot for vertskommunesamarbeid innen plan, byggesak, oppmåling landbruk, miljø området i Værnesregionen. Utviklingsavdeling: Planregister er kommet på plass i Avdelingen har fokus på effektivisering og kvalitetssikring av saksbehandling, men det krever tett oppfølging av ledelsen, noe som er vanskelig å finne tilstrekkelig med tid til når driftslederstillinga er dratt inn og enhetsleder i tillegg bruker mye av sin tid til jobbing med arealplanen. Det går mye ressurser på rullering av arealplanen og adresseringsprosjekt, spesielt har det tatt mye ressurser fra plan og byggesak, oppmåling og ledelse. Innenfor området næring begrenser arbeidet seg nå til behandling av søknader til næringsfondet. Presteboligen ble ferdig før sommerferien. Det har vært stort trykk på bygge og delingssaker og det er svært krevende å finne tid til oppfølging av alle utbyggings/investeringsprosjekter (ungbo, lager kirka). Vi ligger etter forventet fremdrift på flere områder som: Planarbeid jf. Kommunens planstrategi: hovedplan avløp, risiko og sårbarhetsanalyse, trafikksikkerhetsplan, hovedplan vann, anleggsplan for friidrett og friluftsliv, plan for avfallshåndtering i småbåthavner. Reguleringsplaner. Oppfølging av investeringsprosjekter. Ulovlighetsoppfølging gjelder både i forhold til forurensningslov, friluftslov og plan og bygningslov. Oppfølging av landbruksplan og næringsplan Informasjon til innbyggerne Drift Bemanningssituasjonen i 2015, ved at driftslederstillinga ble inndratt er svært utfordrende for drifta. Vi var i utgangspunktet underbemannet på vei og avløp, og situasjonen føles nå svært utfordrende. Derfor er det synliggjort forslag økt bemanning avløp/vei/ledelse. I mangel på v kompetanse og kapasitet innen prosjektering, planlegging, anbudskjøring mv innen avløp er Frosta kommune tvunget til å kjøpe disse oppgavene fra konsulentfirma for tilnærmet alle prosjektene som gjennomføres innen avløp. Det er prosjekter som inntil 2015 og fortsatt i en 10års periode må gjennomføres med om lag samme omfang. Omfanget vil bli redusert når alle avgreininger til eksisterende anlegg er sluttført. Kostnadene med kjøp av disse tjenestene blir vesentlig større enn om Frosta kommune disponerer den arbeidskraften og kompetanse gjennom en ansatt. Timesatsen er om lag kommunens timesats x 3. Kjøp av tjenestene påvirker videre effektivitet for de øvrige ansatte inne kommunens avløpssektor da disse må kontinuerlig levere realitetene for bearbeiding og bruk av de en kjøper «tjenestene»

42 Ved eventuell ansettelse må således kostnadene med denne balanseres opp mot den reduksjonen en da vil få i posten med kjøp av konsulenttjenester, prosjektering, arbeidsledelse mv. innen VA. Imidlertid adresseres i dag kjøp av konsulenttjenester på det enkelte investeringstiltak. Vi ligger etter forventet fremdrift på flere områder, bl.a: Bru/kulvert på Manneset Asfaltering av vei, både reasfaltering og nyasfaltering Omlegging av vei på Skaret Planlegging av avløpsanlegg på Manneset 42 Bygg: Frosta kommune har utfordringer knyttet til vedlikehold av kommunal eiendomsmasse. Budsjetterte rammer har over år vært for små til å hindre at vedlikeholdsetterslep øker. Å opprettholde nivået krever en årlig vedlikeholdsinnsats. Det er beregnet i en egen rapport til KS av Multiconsult og PwC at en årlig vedlikeholdskostnad inklusive nødvendige oppgraderinger bør være på 100 kr/m2 ved en 30 års levetid og 170 kr/m2 ved 60 års levetid (2011priser). Eks.: For Frostatunet, med 30 års levetid, vil vedlikehold utgjøre 3850 m2 * 100 kr = pr år. På kommunale formålsbygg utgjør driftskostnaden ca. 700 kr/m2 det vil for Frostatunet bety ca. kr Samlet drift og vedlikehold skulle til da vært på kr for å opprettholde nivået. Driftsbudsjettet for 2014 var totalt på kr Vei: Innenfor vei er situasjonen den samme. Det er behov for å styrke bevilgninger til sommervedlikehold hvis vi skal opprettholde og helst øke standarden på kommunale veier. Våre kommuneveier er stort sett viderebygd på «kjerreveger» som består av jord, greiner, trestammer og noe åkerstein, bygd på fjell, myr, morene og leire. Vi har etter hvert lagt på noen tynne lag grus om topplag. Topplag vaskes bort raskt pga. manglende grøfter. Mange bruker vegene som fotbenk, noe som vises godt og det blir hull og deformasjon av veglegeme. Bruk av fotbenk og pløying mot veiskulder legger igjen de små grøftene vi hadde. Frosta kommune eier få av sine kommunale veger. For å komme i gang med grøfting, som er nødvendig for stabilitet i alle slags byggematerialer til veger, må ervervelse av grunn prioriteres. For å opprettholde/forbedre standarden på vegene må oppbygging av bærelaget gjennomføres. Avløp: Kloakkanlegg driftes i dag med et absolutt minimum, kommunen klarer ikke oppfylle alle krav til tilsyn og sjekk i dag. Det er behov for økt ressurs, for å holde jevnt vedlikehold/reparasjoner/ fornying for å holde standarden vi har. For å unngå «skippertak» i nær fremtid. Økte utfordringer med overvann. Flere tette overflater og mer intenst nedbør gjør behovet for overvannshåndtering nødvendig. Vil øke ressursbehovet i årene fremover. Pr i dag har kommunen få offentlige løsninger.

43 Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 5,2 % av kommunens samlede driftsrammer i Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: (B) Rammens andel av netto driftsutgifter 8,13 9,26 9,46 % 8,74% 7,9% Nedgangen i enhetens andel av kommunens samlede driftsutgifter skyldes for en stor del at renhold ble flyttet fra ansvaret i 2015, og lagt inn under adm. Avdelinga (utgjør ca 4,8 mill). Utvikling: I tillegg til at vi nå jobber med rullering av arealplanen, er det også et krav om at nytt planprogram skal vedtas i løpet av første året i ny valgperiode. Adresseringsprosjektet vil fortsatt kreve mye ressurser, og vi ligger også etter med annet planarbeid. Vi burde også komme i gang med ulovlighetsoppfølging, men ut fra dagens ressurser ser det vanskelig ut. Arbeid i forhold til næringsutvikling ligger på et minimum. Et bidrag til å få på plass en næringsforening som kan fungere som arena for samarbeid og nettverk, samt en avtale med Proneo om førstelinjetjeneste vil kunne utgjøre en stor forskjell. Drift: Det er ønskelig med et større vedlikeholdsbudsjett på bygg. De viktigste utfordringene vi nå ser at det bør gjøres noe med nå er oppretting av avvik etter elkontroll og utskifting av ytterdører i BW bygget, i tillegg til generelt vedlikehold. Med stadig flere flyktningeboliger ser vi også at det etterspørres stadig mer vaktmestertjenester. Både på vei og avløpssiden henger vi etter med planlegging av prosjekter og vi er avhengige av å kjøpe inn mye tjenester for å få ting gjort. En styrking av enheten med ingeniørkompetanse på vei og avløp er sterkt ønskelig. Også det generelle vedlikeholdet på vei er for dårlig til å opprettholde standarden, og det er ønskelig med tilstrekkelig med midler til: 1. Årlig vedlikehold (i dag får vi gjennomført vedlikehold på enkelte vegstrekninger). 2. Eie våre egne veger med nok areal til grøfter veggrunn. 3. Grøfte og lede bort vann. 4. Bygge opp bærelag 5. Fast dekke 5.a.4.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt Nord Trøndelag og landsgjennomsnitt. Frosta Kostragr. 2 Nordtrøndelag Landet Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for septiktømming Årsgebyr for avfallstjenesten

44 44 Årsgebyr for feiing og tilsyn Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 73,8 73,8 73,8 483,6 63,5 33,2 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Saksbeh.gebyr privat reg.plan, boligformål Saksbeh.gebyr for oppføring av enebolig Standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt Antall utstedte målebrev pr 1000 eiendommer i kommunen Samlet areal på formålsbygg i kvm per innbygger 5,3 5,3 5,3 6,3 5,3 4,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning/m Kommentarer: Årsgebyr avløp ligger betydelig over sammenlignbare kommuner. Dette skyldes bl.a høye kostnader til slambehandling og at det har vært nødvendig med store investeringer. Det brukes fortsatt lite på vedlikehold av kommunale veier. Den tilsynelatende store økningen i brutto driftsutgifter pr km kommunal vei fra 2013 til 2014 skyldes at vi hadde en ekstraordinær utgift på kr 1,3 mill på gang og sykkelvei. Uten dette ville tallet vært på kr i kr pr km kommunal vei, dvs betydelig under både kostragruppen, fylket og landet. Andel kommunale veier uten fast dekke er høyere på Frosta enn kostragruppe 2, fylket og landet 5.a.4.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Kjøp av tjenesteprod Antall årsverk 21,7 21,7 21,7 Ingen endringer i antall årsverk fra Andre halvår 2014 var en stilling (driftsleder) vakant. Driftsutgifter og kjøp av tjenesteproduksjon gikk betydelig ned fra 2013 til 2014 som følge av en lang periode med innkjøpsstopp i a.4.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Gode rutiner og god kvalitet i saksbehandlinga. Søknader skal behandles etter relevant lovverk og i henhold til frister gitt i forvaltningsloven og annet relevant lovverk. Etablere gode rutiner på bruk av kvalitets og avvikssystem. Enheten vil ha fokus på godt arbeidsmiljø, det utarbeides IAmål for enheten og alle ansatte skal få tilbud om medarbeidersamtaler hvert år.

45 45 Unngå vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg. Opprettholde, og helst øke standarden på kommunale veier. Fullføre rørstrekk på allerede utførte avløpsanlegg, som i mange tilfeller vil betale seg selv med påkoblingsgebyrene. Fornye, vedlikeholde og fullføre hovedrørstrekk slik at utslippstillatelser og krav oppfylles

46 46 5.a.5. Kirke og andre religiøse formål Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 1,3 % av kommunens samlede driftsrammer i Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter (B) 1,8 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % Etter loven har kommunene ansvar for å sikre de økonomiske sidene gjennom rammeoverføringer til kriken. Det er kommunestyret selv som vedtar de årlige overføringene gjennom budsjettbehandlingen. Overføringene inkluderer et fast rammebeløp og en avtale om tjenesteyting mellom kommunen og fellesrådet. Overføringen har vært justert med deflator over de siste årene. Nedenfor er sammenlikning mellom Frosta, fylket og Kostragruppe 2 synliggjort for 2014 tallene: Det er i løpet av høsten gjennomført møter vedrørende budsjettsituasjonen mellom samarbeidskommunene og prostiet. Med bakgrunn i dette har kommunen fått oversendt budsjettønsker for 2016, jf. eget vedlegg som følger saken. Tiltaksønskene er synliggjort i saksfremlegget. I 2016 er tilskudd til kirken estimer til kr , samt et investeringstilskudd på kr (jf. kapittel om investering). Det legges opp til tilsvarende praksis som for 2015, hvor eventuell lønns og prisvekst ut over økningen må håndteres internt av kirken (jf. tilsvarende krav kommunen stilles overfor).

47 5.a.6. Frosta kommune Fellesansvar 47 Rammen ble opprettet i 2009, for å skille ut utgifter som ikke er direkte knyttet opp i mot tjenesteproduksjon på driftsrammene. Fellesrammen består av reserverte bevilgninger, samt en del andre fellesfunksjoner: Infrastruktur bredbånd Budsjettert med kr ut fra eksisterende avtale til å dekke utgifter tilknyttet abonnement på bredbåndsløsning for kommunale bygg. Kommunene i Værnesregionen har planlagt å gå ut på felles anbudsrunde for abonnement på bredbånd. Denne runden vil avklare om det er innsparingsmuligheter her. Reserverte bevilgninger lønn Avsetninger til lønn utgjør 2,15 mill. kr. for Det vises for øvrig til kommentarer for lønns og pensjonsutgifter i kapittel 4 d). Reserverte bevilgninger til formannskapet Formannskapets konto videreført i budsjettet til kr ,. Reserverte midler til felles kompetansehevning Reserverte midler til kompetanseheving videreføres med kr i Premieavviket, bruk av pensjonsfond, AFP og premieinnbetalinger Ny praksis vedrørende budsjettering og bokføring av pensjon ble innført i Driftsrammene belastes med kostnadsprosenter, mens avvik og egenandel AFP føres under ramme for fellesansvar. Nettoeffekten av føringene er tilnærmet uendret i budsjett 2016 ift Bedriftshelsetjenesten Budsjettert med kr til bedriftshelsetjeneste i 2016 Totalt utgjør fellesrammen 2,6 mill. kr. i 2016.

48 48 5.a.7. Værnesregionen Det vises til eget vedlegg som følger saksutredningen. Oversikten nedenfor viser samlet fremstilling av kostnader til VR etter innsparingstiltak på linje med det rådmannen i vertskommunen Stjørdal har forutsatt for de ulike tjenesteområdene i sitt budsjettforslag. Dette innebærer ved samme relative reduksjon i Frosta kommune sine rammer at Sekretariat, innkjøp, IKT og skatteoppkrever er redusert med ift. forslaget som ble behandlet i Arbeidsutvalget i Værnesregionen og referert i Regionrådet Budsjett 2016 Endring i kr Endring i % Tjenesteområdet Budsjett 2015 Barnevern Administrasjon ,002 % Tiltak i hjemme ,10 % Tiltak utenfor hjemmet ,56 % NAV Administrasjon ,8 % Sosial bistand ,21 % Sekretariat, innkjøp, personv.omb ,71 % IKT Værnesregionen ,26 % Skatteoppkrever ,00 % Arbeidsgiverkontroll ,49 % PPTjenesten ,81 % Kommentarer: Budsjettet for barnevern i 2016 er basert på dagens plasseringer Fellesramme på kr ,: Innkjøpssamarbeidet utgjør kr og sekretariatet kr Innen IKT viser forslaget til AU en vesentlig større økning enn synliggjort over. Dette gjelder etablering av MUNTprosjektet med elektronisk meldingssentral. Økningen er dedusert som følge av forutsetninger om salg av tjenester/deltakelse fra kommuner utenfor Værnesregionen. VARIT har her tatt et regionalt ansvar Rådmannen er videre gjort kjent med at rådmannen i Malvik kommune foreslår å avslutte samarbeidet om innkjøp i VR. Dette vil først få eventuell virkning fom 2017, men det jobbes aktivt med tilslutning av flere kommuner til innkjøpssamarbeidet i VR Barnevernsutgiftene er ihht. forslaget samlet på Kr , ut fra kjent aktivitet. I tillegg er det budsjettert med en årlig reserve som tidligere har vist seg nødvendig, på Kr 1,0 mill pr år under rammen for Værnesregionen. Dette for å dekke risiko for økte

49 barnevernsutgifter ut over kjent aktivitet, og risiko for lavere effektiviseringsgevinst enn forutsatt av vertskommunens budsjettframlegg (om nedtrekket på ikke blir mulig å nå) Rammen utgjør 11,15 % av samlede driftsrammer i Samlet en økning av rammen fra 2015 til 2016 på Kr , inklusiv 1,0 mill i reserve. 49

50 Frosta kommune 50 b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter Dersom dagens driftsnivå videreføres med de nye inntektsforutsetningene som staten legger opp til, tidligere gjennomført vedtak, så vil driften gi følgende ubalanse: Over/underskudd konsekvensj. budsjett Kommunestyret er i henhold til kommuneloven pålagt å legge fram en økonomiplan som er i balanse alle årene. Som tabellen over viser er det ubalanse mellom inntektene og utgiftene i årene Det foreslås derfor at tiltakene i pkt. 5.b.1 innarbeides for å kunne gjenopprette driftsbalanse: 5.b.1. De enkelte tiltakene I tillegg til prioriterte tiltak ovenfor, er det i kapittel 5.b.3 synliggjort tiltak som det ikke har blitt rom for, eller kutt som ikke er gjennomført. Med de prioriterte tiltak ovenfor kommer man frem til følgende totaloversikt: Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Rådmannens forslag til budsjett Teknisk og landbruk Reasfaltering fra ØP Fjerning av tiltak reasfaltering fra ØP Kjøp av førstelinjetjeneste næringsutvikling Pilot Arealplan Oppfølging avvik elkontroll Røykdykker sett, 3 stk Finans og frie inntekter Økning skattesats eiendomsskatt fra 2 til 3 promille Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond

51 2016 Frosta kommune Over/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over/underskudd budsjettversjon

52 52 5.b.2. Beskrivelse av de prioriteringer som er gjort Sentraladministrasjon Ingen endringer foreslått prioritert i Oppvekst Ingen endringer foreslått prioritert i Helse og omsorg Ingen endringer foreslått prioritert i Teknisk og landbruk Reasfaltering av kommunale veger er foreslått tatt ut for å redusere ubalansen i Dette anbefales finansiert ved behandling av eventuelt disponering av overskudd i regnskapsavslutningen for Det vil likevel bli tidsmessig mulighet til å gjennomføre dette på ettersommeren 2016 dersom dette prioriteres finansiert over drift. I tillegg er det prioritert videreføring av pilot på førstelinjetjeneste næringsutvikling, samt kjøp av tjenester vedrørende arealdelen i 2016 for å sikre sluttføring ihht. framdriftsplan. Videre avvik el. kontroll ut fra sikkerhetsaspektet ved Frosta skole, samt anskaffelse av 3 røykdykkersett for brannvesenet. Finans og frie inntekter Med bakgrunn i bl.a. negativ realvekst i frie inntekter i statsbudsjettet for 2016, og dermed lavere inntektsvekst enn meldt i kommuneproposisjonen for 2016 før sommeren 2015, har rådmannen foreslått å øke skattesatsen for eiendomsskatt fra 2 til 3 promille. Dette for å sikre dagens drift med alle lovpålagte oppgaver, gjennomføring av prioriterte investeringer fra tidligere og samtidig kunne budsjettere tilføring av midler til disposisjonsfond.. I tråd med dette er det satt av midler til disposisjonsfondet hvert år i planperioden bortsett fra i 2017 hvor forslaget innebærer bruk av disposisjonsfond med ca kr. 0,5 mill. Det ble i 2015 iverksatt stillingsreduksjoner etter gjennomført utredning. Eventuell ytterligere stillingsreduksjoner/effektivisering er sannsynligvis nødvendig dersom man ikke velger å øke eiendomsskatten, men dette bør da vurderes utredet og innfaset mot reduksjon i spesialundervisning i perioden, oppnådd effektivisering barnehage som følge av ny struktur kommunale barnehager, eventuelt mottak av ytterligere antall flyktninger, eventuell positiv befolkningsutvikling m.v. Kirke og fellesansvar Ingen endringer foreslått prioritert i Værnesregionen Det vises til egen beskrivelse av Værnesregionområdene under kapittel 5.a.7.

53 5.b.3. Frosta kommune Ikke prioriterte tiltak 53 Nedenfor følger tiltak som det ikke er funnet rom for, eller som ikke er innfaset. Det vises til detaljert beskrivelse i eget vedlegg. Generelt er det her mange gode forslag som det ikke er funnet økonomisk handlingsrom for å dekke inn. Rådmannen henviser til beskrivelsene på det enkelte tiltak. Men eksempelvis nevnes satsing ift. handlingsplanen for rus og psykiatri, noe som må sees i nærmere sammenheng med Værnesregionmodellen for barn og unge. Eventuell økt administrativ ressurs ved Borglia Barnehage må vurderes nærmere opp mot organisasjonsutviklingsprosess og effektivisering ved bygging av ny kommunal barnehage til erstatning for barnehagene Solvang og Folkheim. Budsjettet for innkjøp av IKTutstyr ved Frosta skole ble hevet med Kr , i siste økonomiplanperioden, og ligger inne i hele nåværende økonomiplanperiode. Ytterligere ønske om er det ikke funnet rom/prioritet for. Heller ikke i årlig tilskudd til etablering av næringsforening på Frosta. Det er videre et sterkt ønske om styrking av bemanning innen avløp/vei/ledelse som også må sees i sammenheng med synliggjort økt ressursbehov på overtidskostnad vei/avløp og vaktmestertjeneste skole og integrering (kan evt. løses ved beslutning om mottak av økt antall flyktninger til bosetting). En ressursskvis på teknisk område og landbruk er en sterkt medvirkende årsak til tidligere rapportering på lavere måloppnåelse på drifts og investeringssiden enn ønsket. Endelig stillingsdefinering på økt ressurs bør samordnes opp mot kommunestyrets beslutning ift samarbeidsprosjektet plan, byggesak, oppmåling, landbruk og miljø som er utredet i Værnesregionen. Ny ressurs bør tilpasses også de oppgaver som ikke skal overføres et eventuelt felles tjenestesenter på dette området. For 2016 inntil beslutning om igangsetting av PLMprosjektet er tatt av kommunestyret, og ny stillingsdefinering er tatt, er det mulighet til økt tjenestekjøp innen avløpsområdet ut fra selvkostberegningen. Innen avløp bør muligheten til økt innleie av bistand ut fra selvkostberegning benyttes midlertidig inntil beregning av ny avløpsperiode for fastsettes. I gjeldende reguleringsplaner langs strandsonen for planlagt trase for Frostastien er det de siste årene gitt trase og bestemmelser for å ivareta friluftslovens bestemmelser for allmennhetens ferdsel. Det er juridisk bindende bestemmelser. Slik rådmannen har forstått det er det ønske om midlertidig stopp i videreføring av Frostastien for å kunne prioritere vedlikehold av eksisterende tilrettelagte områder. Planbestemmelsene forutsetter at man senere følger opp tilretteleggingen i planlagte områder, ellers vil det bli behov for endringer i de aktuelle reguleringsplanene. Enkelte ettårige tiltak kan vurderes finansiert opp ved regnskapsavslutningen f.eks. reasfaltering av kommunale veier som er foreslått tatt ut av rådmannen i Enkelte må vurderes finansiert ved senere budsjettbehandlinger.

54 Frosta kommune 54 Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Sentraladministrasjon MIG Søknad om økt støtte Oppvekst Økning av adm. ressurs til styrer Borglia barnehage Gården som pedagogisk ressurs Helse og omsorg 130% stilling miljøarbeider % stilling ruskoordinator Saksbehandler 50 % stilling Teknisk og landbruk Gisline oppmålingsforretning program for saksoversikt Innleie plenklipping 5 mndr. 100% stilling Næringsforening på Frosta Oppgradering av funksjon og lyddemping for modul skilleveggene i BWbarneskolen Overtid Styrking av bemanning avløp/vei/ledelse Universell utforming parkering/oppkjørsel Borglia Videreføring av arbeidet med Frostastien 20% stilling Ytterdører Block Watne bygget (barneskolen) Økt vaktmesterressurs til integreringstjenesten

55 Beskrivelse Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Sum Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Netto Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk Netto Overført Til Sum Merforbruk/mindreforbruk Frosta kommune c) Driftsoversikt 55 Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift hvor alle årene i økonomiplanperioden balanserer etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet, lønns og prisvekst og tiltak for å balansere driften, er innarbeidet. Budsjettskjema 1A Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 på inntekt og formue rammetilskudd på eiendom direkte eller indirekte skatter generelle statstilskudd frie disponible inntekter og utbytte på finansielle instrumenter provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån finansinntekter/utgifter av tidl års regnskm merforbruk bundne avsetninger ubundne avsetninger av tidl års regnskm mindreforbruk av ubundne avsetninger av bundne avsetninger avsetninger til investeringsbudsjettet fordeling drift fordelt til drift fra skjema 1B Kommentarer: Det er budsjettert med avsetning til disposisjonsfond i hele planperioden forsett fra i 2017 hvor forslaget innebærer bruk av disposisjonsfond med ca kr. 0,5 mill.

56 56 Budsjettskjema 1B (tall i tusen) Linjenavn Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og omsorg Teknisk/landbruk Kirke Fellesansvar Værnesregion Sum fordelt fra skjema 1a

57 57 c) Finansielle nøkkeltall a) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat 0,4 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,3 % 0,3 % Kommunen budsjetter med et nøkkeltall på 0,4 % for I resten av planperioden ligger nøkkeltallet rundt 0. Sammenlikner man tilsvarende nøkkeltall for budsjett 2015, er utviklingen negativ. Det presiseres at nøkkeltallet er under anbefalt nivå for hele planperioden. b) Forholdet mellom samlede driftsinntekter og utgifter vises i grafen nedenfor: Driftsinntekter Driftsutgifter inkl. renter, avdrag, motpost avskrivn Brutto driftsutgifter Forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, viser kommunens handlingsrom til å håndtere kapitalutgiftene. Avviket mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkl. kapitalutgifter viser utviklingen av kommunens driftsresultat. For hele planperioden budsjetterer man med avsetning til disposisjonsfond med unntak for 2017.

58 58 c) Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene 2,6 % 2,5 % 2,5 % 2,4 % 2,4 % 2,3 % 2,3 % 2,2 % Disposisjonsfond i % av driftsinntektene Disposisjonsfondet er budsjettert til å utgjøre ca. 4,1 mill. kr. ved utgangen av Ved utgangen av 2016 er fondet budsjettert til å utgjøre ca. 5,3 mill. kr., eller 2,5 % av driftsinntektene. I planperioden er det planlagt bruk av fond i 2017 og en gradvis oppbygging igjen resten av perioden slik at fondet ved utgangen av 2019 vil være ca. på 5,1 mill. kr. dvs. 2,5% av driftsinntektene. Dette er positivt for likviditeten og gir kommunen økt handlingsrom til å håndtere midlertidige svingninger. d) Langsiktig lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) pr innbygger Gjeld pr innbygger Langsiktig lånegjeld pr. innbygger øker i Beregning er gjennomført med utgangspunkt i dagens befolkning. Til sammenlikning var budsjettert gjeld pr. innbygger for 2016 i forrige økonomiplan. Økningen skyldes hovedsakelig låneopptak i forbindelse med tiltak bygging av ny kommunal barnehage. I planperioden budsjetteres det av samme årsak, med ytterligere økning i lånegjeld pr. innbygger i 2017, men med en nedjustering igjen i 2018.