Som medlemmer møtte: Torunn Hovde, Lars Halvard Wetterstad, Hanne Strøm, Gabriela Lundberg, Egil Chr. Hoen og Kjell Terje Løver

Transkript

1 1 av 9 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Buskerud Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Buskerud Bondelag Møtested Hønefoss Telefon Sak 11/01677 Som medlemmer møtte: Torunn Hovde, Lars Halvard Wetterstad, Hanne Strøm, Gabriela Lundberg, Egil Chr. Hoen og Kjell Terje Løver Forfall: Per H. Liahagen Fra sekretariatet: Erlend Stabell Daling, Eldor Bjerke og Sissel Røed Waaler Til behandling: Faste saker : 1/2012 Godkjenning av saksliste : Innkalling godkjennes. 2/2012 Godkjenning av protokoller av : Protokoll fra 5.mars godkjennes. 3/2012 Fylkeskontoret informerer Torunn Hovde informerte om ansettelse av ny org.sjef. 4/2012 Innspill fra styret 5/2012 Arbeidet i lokallagene Modum Bondelag har avholdt årsmøte 22.mars. 6/2012 Medlemsarbeid

2 Saker til behandling 21/12 11/ Buskerud Bondelags oppfølging av grunneierspørsmål og jordvern Buskerud Bondelag oppnevner Torunn Hovde som ansvarlig for oppfølging av grunneierspørsmål i Buskerud. Buskerud Bondelag vil støtte eventuelle lokale grunneierforum og grunneierutvalg og bistå med tekniske arrangement, informasjon og kontakter. Det opprettes en egen informasjonsdatabase om grunneiersaker i Buskerud I Handlingsplanen til Buskerud Bondelag for er grunneierrettigheter satt opp som en av 5 prioriterte saker. Konkret har vi vedtatt: Arbeide aktivt mot lokallagene om aktuelle kommuneplaner og reguleringsplaner. Etablere grunneierforum i fylket. Utfordringer Vi opplever at landbrukets arealer er under et sterkt press. Storsamfunnet trenger arealer til mange viktige formål og ulike interessegrupper slåss om de samme arealressursene. Grunneiere opplever ofte at de bare blir en av mange små brikker i det store spillet om arealene. Behovet for at grunneiere står sammen, at de har en organisasjon i ryggen og at de har fora der de kan diskutere sine erfaringer med likesinnede og andre i samme situasjon øker. Utfordringene i Buskerud er sammensatte. De store utfordringene er selvsagt knyttet til verneområdene og de store veg- og jernbanesatsingene. I tillegg er det en del utfordringer knyttet til strøm og teleleverandører og kommersielle aktørers ønsker og behov for master og linjefremføringer både i luften og i bakken. Vi har noen utfordringer knyttet til turisme og arrangementer, opplevelser og aktiviteter på annen manns grunn, litt i forhold til utvinning av mineraler og også en del knyttet til annen manns rettigheter til bruk av enkelte ressurser (beite, jakt, fiske, ved, veg osv.) I Buskerud henger grunneierrettigheter, landbruksinteresser og jordvern nøye sammen. Vi opplever et press større enn noen sinne på jordressursene. Ny E-16 gjennom Hole og Ringerike, fremføringen av Ringeriksbanen, utbedringer av Rv 7 og ny Rv 35 og 23, ny godsterminal for Drammensområdet og nytt regionsykehus for Vestre Viken, er alle store tiltak som med tilhørende infrastruktur vil kunne legge beslag på mye over 1000 dekar dyrket mark. I hvilken grad grunneiere makter å stå sammen mot presset, i hvilken grad vi greier å være tidlig ute og i forkant av prosessene og i hvilken grad vi evner å peke på realistiske og gode alternativer, skape allianser og ha en konstruktiv dialog med viktige beslutningstagere, vil med stor sannsynlighet være med å påvirke det endelige kartet. En ekstra utfordring er det at arealdisponeringen og prioriteringene i stor grad er avhengig av beslutninger lokalt. Nei hos politikerne i en kommune kan føre problemene over i nabokommunen. Lokal påvirkning er alfa og omega i arealpolitikken. 2

3 Oppfølging så langt Buskerud Bondelag har til nå hatt oppfølging av disse spørsmålene knyttet til enkeltsaker. Blant annet har vi organisert grunneierne rundt Tyrifjorden i forbindelse med verneplanen for Tyrifjorden. Erfaringene fra dette samarbeidet er positive. Både grunneierne, kommunene og vernemyndighetene mener det har vært positivt med en slik organisering. Grunneierne føler at de har blitt hørt og kommunene og vernemyndigheten mener det blir adskillig mer rasjonelt å forholde seg til et slikt organ enn mange forskjellige grunneiere med sprikende interesser. Vi har i kjølvannet av dette arbeidet stadig diskutert om vi skulle ha en mer strukturert organisering av dette arbeidet totalt både i styret, administrasjonen og i større fora. Det har vært argumenter for og i mot uten at vi har nærmet oss en modell. Buskerud Bondelag har derfor invitert til to møter med aktuelle krefter. Et på Vestfossen 20. oktober 2011 og et på Gol 14. februar i I begge møtene ble det konkludert med at det er viktig å arbeide videre med grunneierorganisering. Det er viktig at Buskerud Bondelag følger opp og bistår, men det er viktig med lokal forankring og lokal organisering i enkelt saker. Se vedlagt stikkordreferat fra grunneierforum på Vestfossen og Stikkordsreferat fra møte om grunneierforum på Gol. Lokallagene i Eiker har fulgt opp med å avholde et oppstartsmøte og nedsatt en arbeidsgruppe med to representanter fra Nedre Eiker, tre fra Øvre Eiker og en representant fra Naturvernforbundet. De følger nå tett opp med møter i arbeidsgruppa og skal ha møte med alle grunneierne i tilknytning til et av de større tiltakene; godsterminal på Semsmyrene. Gruppa arbeider videre med en bok om kulturlandskapene i de aktuelle områdene, folkemøte med tema jordvern og bruk av sosiale medier. Lokallagene i Hallingdal har også avtalt å møtes for videre oppfølging. Her er det foreløpig uklart om fremdrift og hvem som tar initiativ. Styret har tidligere vedtatt at det skal være en egen ansvarlig for dette arbeidet i styret. Fylkeskontoret vil også til enhver tid ha en saksansvarlig. Det blir ellers særs viktig med informasjonsdeling og kommunikasjon mellom de ulike aktørene i dette arbeidet. 22/12 11/ Konstituering 2012/2013 Styret konstituerte seg. Fordeling av ansvar og verv følger av egen liste som er vedlagt protokollen. Dokumentnr. 11/ Styret delegerer ansvaret til Forum for planteprodusenter for å finne en person til forumet. Konstituering av styret ble påbegynt 27.mars og fortsetter på styremøtet 23.april. 3

4 23/12 11/ Aktivitetsplan og handlingsplan Aktivitetsplanen endres i tråd med forslaget. AU og administrasjon får fullmakt til løpende justeringer i tråd med vedtatt handlingsplan og budsjett. Handlingsplanen til Buskerud Bondelag ble vedtatt på årsmøtet 27. mars. Aktivitetsplanen blir endret fortløpende. De siste endringene ble gjort i forbindelse med AUmøtet 7.mars. 24/12 11/ Aksjon 2012 Fremlagt aksjonsplan for Buskerud Bondelag vedtas. 25/12 11/ Ny styreinstruks for Buskerud Bondelag Ny styreinstruks for Buskerud Bondelag vedtas. Styret ønsker at styreinstruksen oversendes valgkomiteen i Buskerud Bondelag. Styret har tidligere hatt forskjellige forslag til styreinstruks til behandling. Det ble vedtatt å lage en instruks for styret i Buskerud Bondelag etter mal fra styreinstruks fra Agder. 4

5 26/12 12/ Arbeidsfordeling mellom administrasjon og tillitsvalgte Instruks for fylkeskontor og redegjørelse om arbeidsfordeling mellom fylkeskontor og tillitsvalgte i Norges Bondelag tas til etterretning. Det er laget en instruks for fylkeskontor i Norges Bondelag. Arbeidsdeling mellom administrasjon og tillitsvalgte vil i stor grad følge av denne. 27/12 12/ Gjensidigeavtale fylkeskontor Buskerud Bondelag godkjenner fremlagte forslag til avtale med Gjensidige Forsikring. Avtalen mellom Norges Bondelag og Gjensidige forsikring bestemmer at det hvert år skal inngås en samarbeidsavtale mellom fylkesleddene i Bondelaget og Gjensidige. Samarbeidet skal særlig fokusere på skadeforebyggende tiltak. Hensikten er at avtalen skal være en fordel for både Bondelagets medlemmer (veiledning, hjemmebesøk, gunstig forsikring) og Gjensidige (skadebegrensning som gir grunnlag for gunstig forsikring). Norges Bondelag er for tiden inne i en 10-årsavtale med Gjensidige, men har tatt initiativ til å se nærmere på enkelte elementer i denne. Inntil annet er avtalt gjelder den eksisterende avtalen. På bakgrunn av det ovennevnte fremlegges det avtaleforslag som er et resultat av møte mellom Buskerud Bondelag (Sissel Røed Waaler og Erlend S. Daling) og Gjensidige (Fagsjef Landbruk Per Asbjørn Andvik). 5

6 28/12 12/ Buskerud Bondelag. Høring om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Det utarbeides et høringsvar med de momenter som kom fram i diskusjonen i styret. Styret godkjenner høringssvaret på e-post. Dokument 12/ Forskrift om tilskott til organisert beitebruk ble fastsatt av Landbruksdepartementet siste gang Ved jordbruksoppgjøret 2004 ble det vedtatt å legge investeringstilskudd til organisert beitebruk inn under forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL forskriften) og dette ble gjennomført med virkning fra Ved jordbruksoppgjøret 2009 ble det bestemt å reetabler investeringstilskuddet som egen ordning, forvaltet av fylkesmannen. Ved etableringen av miljøprogram i 2005 ble driftstilskudd til beitelag overført til regionale miljøprogram, mens investeringstilskuddet blei lagt inn under SMIL-ordningen. I retningslinjene for regionale miljøprogram (nasjonalt miljøprogram) er det lagt til grunn at nye beitelag skal godkjennes av fylkesmannen. Det er videre satt som krav for å få tilskudd at alle beitelag er registrert i Enhetsregisteret. Disse retningslinjene er fulgt opp i forskriftene om regionalt miljøprogramtilskudd i de fylkene der det gis RMP-tilskudd til beitelag. Det foreliggende forslaget til ny forskrift viderefører samme retningslinjer og praksis. Dette ivaretar behovet for lokale tilpasninger. Det er lagt til grunn at fellestiltak fortsatt skal være et sentralt formål i ordningen. Etter at tilskuddet ble lagt inn under SMIL-forskriften, har det likevel vært åpnet for at enkeltforetak også kan søke dette investeringstilskuddet. Høringsutkastet er basert på at denne adgangen videreføres og formål og vilkår er utformet i tråd med dette. I 2010 ble det åpnet for tilskudd til investering i elektronisk overvåkningsutstyr for sau gjennom denne ordningen. Forskriftsutkastet viderefører denne muligheten med bakgrunn i tilbakemeldinger fra utprøving av slik teknologi i det Nasjonale Beiteprosjektet og evalueringsresultater som konkluderer med at radiobjeller og merkeavlesere kan være et nyttig verktøy i tråd med ordningens formål. Det bør også være åpent for at det kan gis tilskudd til nye teknologiske løsninger etter hvert som slike utvikles og en får tilfredsstillende erfaringsgrunnlag. Blant annet av denne grunn brukes det generelle begrepet elektronisk overvåkingsutstyr i forskriften. Adgangen til å få investeringstilskudd til elektronisk overvåkingsutstyr er i forskriftsutkastet begrenset til områder med store rovvilttap. Denne begrensningen følger av føringer fra jordbruksforhandlingene. Hva som er områder med store rovvilttap er ikke konkret definert. SLF antar at bestemmelsen vil la seg praktisere ut fra hva som er kjent når det gjelder tap til rovdyr i ulike områder, men ber høringsinstansene også vurdere dette. 6

7 29/12 12/ Søknader om økonomisk støtte AU i Buskerud Bondelag gis fullmakt til å avgjøre søknader om økonomisk støtte til andre organisasjoner, støtteannonser med videre, begrenset oppad til kr ,- i hvert enkelt tilfelle. Styret skal orienteres om at stønad er gitt på første styremøte etter bevilgningen. Det utarbeides retningslinjer om hvilke områder som skal prioriteres. Innkomne søknader: 4 H: Buskerud Bondelag bevilger 1500 kr til Buskerud Bondelags jordbrukspris Vårslepp: Avslag på søknad. Bevilgning av midler via aktive lokallagsmidler. Norsk Folkehjelp: Avslag. Budeieveven: Avslag og mangelfull søknad. Det vises til vedlagte søknader om økonomisk støtte til «Norsk Folkehjelp», «Budeieveven» og «Vårsleppet». Det kommer også forespørsel om støtteannonser i ulike publikasjoner, for eksempel fra 4H. De fleste sakene omhandler relativt små beløp, men til ulike formål. Fra tid til annen blir det søkt om støtte til markering av høytidsdager, se for eksempel søknadene til «Vårsleppet» og «Norsk Folkehjelp». Slike søknader kommer gjerne på et tidspunkt som gjør styrebehandling vanskelig. For å oppnå bedre effektivitet og kortere saksbehandlingtid, bes styret i Buskerud Bondelag å drøfte om AU skal gis fullmakt til å gi eller avslå økonomisk støtte til andre organisasjoner, begrenset oppad til kr ,-. 7

8 30/12 12/ Boplikt Ringerike Kommune Forslag til resolusjon vedtas. Årsmøtet i Buskerud Bondelag oversendte forslag til uttale om boplikt i Ringerike Kommune til styret i Buskerud Bondelag. fra årsmøtet: Forslaget til uttale oversendes styret årsmøtet anser saken som viktig og ber styret notere seg de momenter som kom frem i møtet. Konsesjonsloven 5 annet ledd krever at overtaker av «bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, 15 eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog,», selv må bo på eiendommen «i minst 5 år». Ringerike kommune vedtok i februar 2012 retningslinjer som i realiteten fritar fra personlig boplikt på gårdsbruk inntil 100 dekar full- og overflatedyrka jord eller dekar produktiv skog. Etter retningslinjene skal boplikten på disse eiendommene som hovedregel kunne oppfylles ved bortleie. Buskerud Bondelag ser med bekymring på en utvikling mot at kommunen gir et «generelt amnesti» fra boplikten på mindre eiendommer. En slik utvikling vil gjøre det vanskeligere for kommuner med bosettingsutfordringer å fastholde en streng praktisering av boplikten. Blant annet vil kommunen i alle saker hvor likebehandling er påberopt - måtte begrunne hvorfor akkurat denne eiendommen må bebos, samtidig som det er kurant å slippe boplikten på tilsvarende eller mer ressurssterke eiendommer i andre deler av fylket. Forslag til resolusjon: Buskerud Bondelag mener at Ringerike kommunes retningslinjer for boplikt innebærer en uthuling av det regelverket som skal sikre bosetting på landbrukseiendom. Dette er uheldig for landbruket og fremtidig norsk matproduksjon. Konsekvensen av at eier slipper boplikt på landbrukseiendommen er ikke bare mindre aktivitet i nærmiljøet, men lavere skatteinntekter i pressede lokalsamfunn og økt jordleieandel som følge av lavere utbud av jordbruksarealer. Erfaringen viser dessuten at jord som leies bort på ubestemt tid i hovedsak forringes i kvalitet, siden bortleier ikke ser seg tjent med å investere i grøfting og annet nødvendig vedlikehold. I tillegg vil retningslinjene gi grobunn for forskjellsbehandling mellom kommuner, noe som etter hvert vil gjøre det vanskelig for kommuner med bosetningsutfordringer å håndheve boplikten innenfor sine grenser. 8

9 Orienteringssaker Saknr Arkivsak Tittel 9/12 BU-strategi / Innovasjon Norge 10/12 Regionutvalget 24.mai. 11/12 Rullering av forvaltningsplan for rovdyr, Region 2 Møte avholdes 22.november. 12/12 HMS kampanje "Trygghet og helse i landbruket" 13/12 Årsmøtet i Norges Bondelag Forlag til innlegg: Opplyse om bopliktsaken Delingssak i Nore og Uvdal Ønske om 2 jordbruksfradrag for ektefeller 14/12 Ledermøte- avholdes i uke /12 Jordbruksforhandlingene 16/12 Foss Gård, reguleringsplan for nytt sykehus 17/12 Jordvernsaker i Nedre Buskerud Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 3/12 Rovviltmøte 26.mars 4/12 Fagmøte korn, 14.mars 5/12 Fagskole innen landbruk 23.mars 6/12 Årsmøtet i Viken Skog BA 28.mars 7/12 Påskeaksjonen 8/12 Stormøte Fossesholm "Hva vil de egentlig med norsk landbruk?" 9