Regionplan Lindesnes.

Transkript

1 Regionplan Lindesnes. Utkast til plankapittel kommunikasjon og transport. Hovedmål. Kommunikasjon skal bygge regionen. For å oppnå Lindesnesregionens visjon må det i planperioden satses offensivt på en kvalitativt god og sammenhengende infrastrukturbygging. Våre nåværende og nye innbyggere skal føle regionen som trygg, sikker og attraktiv å bo og arbeide i. 1. Bakgrunn og utfordringer. Lindesnesregionen ønsker å fremstå som en robust og attraktiv bo-, arbeids-, utdannings- og serviceregion. God kommunikasjon vil være et vesentlig fundament og en forutsetning for å kunne nå dette ambisiøse målet. Dette vil omfatte både de tradisjonelle formene for kommunikasjon som vei, jernbane, havn og fly, men også innbefatte moderne former for kommunikasjon som informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Lindesnesregionen er krevende når det gjelder kommunikasjon sett på bakgrunn av en befolkningskonsentrasjon langs kysten i de to kystkommunene Lindesnes og Mandal og de mindre befolkede innlandskommunene Marnardal, Audnedal og Åseral. Dette stiller særlig store krav til veinettet i regionen. Tabellen nedenfor gir en oversikt over fordelingen av folketallet i regionen. Audnedal Lindesnes Mandal Marnardal Åseral 905 Sum Folketall pr Det er tre hovedtransportkorridorer gjennom regionen, E39 langs kysten, Rv42 i indre del av regionen og jernbanen som også i hovedsak ligger i indre del av regionen. Det faktum at størstedelen av befolkningen bor langs kysten tilsier også at det er i denne delen av regionen det er aktuelt å se på kollektive transportløsninger. Planen legger til grunn at i indre deler av regionen vil privatbilen fortsatt være hovedtransportmiddelet. Selv om kollektivtransport i vanlig forstand ikke er særlig aktuelt i innlandskommunene bør ulike former for bestillingstransport utredes som et alternativ til personer som ikke disponerer privatbil. Det må i denne sammenheng fokuseres særlig på å gi transporttilbud til felles regionale aktiviteter og tilbud. En utvidet bruk av Bygderuta Favoritten bør utredes. En utfordring vil også være å bedre de ordinære reisendes tilgang til det

2 omfattende nettet av skoleruter i denne delen av regionen. Tabellen nedenfor som viser pendling internt i Lindesnesregionen er også en klar indikator på at transportstrømmene er for små for kollektive transportløsninger. Tabellen vil bli utvidet til å omfatte inn- og utpendling til Lindesnesregionen med særlig fokus på Kristiansand og Lyngdal. Tabellen En tilsvarende utfordring vil gjelde en bedre utnytting av jernbanen. Traseen går gjennom den minst befolkede delen av regionen. Dette medfører at jernbanetilbudet stort sett benyttes til gjennomgående trafikk eller pendling ut av regionen, og i liten grad benyttes til interntransport. En region som i så liten grad kan satse på kollektivtransport vil naturlig ha et stort fokus på ulike problemstillinger knyttet til vei. Dette gjelder både stamvei, øvrige riksveier og fylkesveier. En stor utfordring for regionen vil være å komme frem til en samlet veistrategi, som også vil kunne ha som konsekvens at lokale prioriteringer på kommunenivå må vike for løsninger som samfunnsøkonomisk vil være bedre for regionen som helhet. Lindesnesplanen tar høyde for at det blir innført et nytt veiregime fra Etter 2010 vil øvrige riksveier bli overført til fylkeskommunene, noe som vil kunne påvirke prioriteringene på veinettet utenom stamvei. Trafikksikkerhet vil være et viktig tema i planen, og den nasjonalt vedtatte Nullvisjonen, en visjon hvor ingen blir drept eller varig skadd i trafikken, vil være overordnet i dette arbeidet. Fly tas ikke med i denne planen som et eget tema, men blir bare nevnt i forbindelse med et ønske i regionen om bedre tilbringertjeneste til Kjevik flyplass. Når det gjelder havn vil det være viktig å utvikle Mandal havn som en felles trafikkog industrihavn for Lindesnesregionen. Lindesnes havn vil ha et større fokus mot turisme og reislivsvirksomhet. Det vil i denne sammenheng også være viktig å sikre god kjøreatkomst til havna og sikre nødvendige arealer for videre utvikling av havneområdet. 2. Hovedområder strategier. - Vei og trafikksikkerhet - Kollektivtransport - Havn - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

3 2.1 Vei og trafikksikkerhet Veistrategi for Lindesnesregionen. Lindenesplanen vil fokusere på å utarbeide en veistrategi som legges til grunn for en samlet prioritering av vei-investeringene i regionen. Dette vil gjelde prioriteringer på stamvei, øvrige riksveier og fylkesveier. Beskrivelsen vil ta hensyn til at øvrige riksveier fra 2010 blir overført fylkeskommunene. På stamvei vil vi ha firefeltsvei fra Søgne grense til Mandal, og trefeltsvei med midtdeler fra Mandal til Lyngdal grense i overensstemmelse med nasjonale føringer i Norsk Transportplan. Strekningen fra Vigeland til Lyngdal har høyest prioritet. Riksvei 455 og 460 må ha god standard. Trafikkfarlige strekninger må utbedres og rasfarlige strekninger må sikres. Vi ønsker en økt andel fast dekke på fylkesveiene. Lindesnesregionen ber Statens Vegvesen Region Sør om å utarbeide en mulighetsstudie som viser hvordan en veipakke for Lindesnesregionen kan

4 gjennomføres og finansieres. Lindesnesregionen er innstilt på å akseptere delvis brukerfinansiering for å forsere veiutbyggingen i regionen. Sikre fylkeskommunal, kommunal og privat delfinansiering knyttet til lokale utbyggingsavtaler. Utarbeide en forpliktende prioriteringsliste for legging av fast dekke på fylkesveiene Sykkel. I noen områder av Lindenesregionen ligger det bra til rette for å benytte sykkel som alternativt transportmiddel. Mandal er utnevnt som en av flere nasjonale sykkelbyer, og vil kunne spille en viktig rolle i regionen som drivkraft for økt bruk av sykkel. Legge til rette for økt sykkelbruk i Lindesnesregionen. Arbeide for å sikre Mandal permanent status som sykkelby. Sikre sammenhengende sykkelveinett til skoler, trafikknutepunkt og andre sentrale tilbud i regionen. Sikre et godt vedlikehold av sykkelveinettet Trafikksikkerhet. Det er en høyt prioritert oppgave å redusere antall ulykker med personskade, særlig gjelder dette antall drepte og varig skadde. I fylkesdelplanen for samferdsel og transport en den overordnede målsettingen formulert slik: Transporten skal i fremtiden i langt mindre grad føre til død, livstruende skader eller varig helsetap. Myke trafikanter skal også føle seg trygge når de ferdes i trafikken. Lindesnesregionen ønsker et sterkere fokus på utbygging av gang- sykkelveinettet i regionen. Det må utarbeides er prioriteringsliste med ønsket fremdrift for de aktuelle strekningene. I områder hvor gang- sykkelveier ikke er aktuelt, kan veibelysning være et godt tiltak for økt trafikksikkerhet. Kommunene Åseral, Audnedal og Marnardal samarbeider i dag om et nullvisjonsprosjekt hvor fokus er rettet mot holdningsskapende arbeid og i mindre grad fysiske tiltak. For å imøtekomme målene i fylkesdelplanen for samferdsel og transport betyr dette at et økt fokus på trafikksikkerhet også må legges til grunn for Lindesnesplanen. Det må derfor i løpet av planperioden vurderes om nullvisjonsprosjektet i de tre ovennevnte kommunene bør utvides til å omfatte hele Lindesnesregionen.

5 Alle kommuner i Lindesnesregionen skal delta i Nullvisjonsprosjektet. Utbygging av gang- sykkelveier til skoler, barnehager og kollektivknutepunkt. Utbygging av gang- sykkelvei på strekningene Øyslebø Heddeland og Vigeland Snig har høyest prioritet. Bruk av veilys hvor gang- sykkelveier ikke er aktuelt, særlig langs skoleveier. Sikre finansiering av tiltakene 2.2 Kollektivtransport. Figuren nedenfor viser hovednettet for kollektivtrafikk i fylket. Tilpasning til Lindesnesregionen vil bli foretatt senere i prosessen.

6 2.2.1 Jernbane Buss. Sørlandsbanen går gjennom de to kommunene Marnardal og Audnedal. Alle avganger mellom Kristiansand og Stavanger stopper på Marnardal og Audnedal stasjon. Et mål for planen må være å opprettholde gjeldende togtilbud og sørge for at alle tog fortsatt vil stoppe på stasjonene i Marnardal og Audnedal. Det må også legges til rette for parkering og egnede venterom på stasjonene. Selv om tilbringertjenesten til stasjonene vil ikke være en prioritert oppgave i denne planen, må det eksisterende tilbudet markedsføres bedre. Godstransport på bane har vist en nedadgående tendens over lengre tid i regionen. Lindesnesregionen beklager denne utviklingen og vil henstille til regionale og sentrale myndigheter om å se på mulighetene for å endre denne utviklingen. Opprettholde dagens stoppmønster på stasjonene Marnardal, Breland og Audnedal. Publikumstilpasset ruteopplegg og stoppmønster. Økt fokus på lokal markedsføring av tilbudet bl.a. på kommunenes hjemmesider. Oppfordre befolkningen i Lindesnesregionen til økt bruk av tog. Langs E-39 skal kollektivtrafikken medvirke til å styrke bo- og arbeidsmarkedsregionene. Rutetilbudet skal binde byer og tettsteder sammen. Hvor godt tilbud som kan oppnås vil ha en sammenheng med trafikkgrunnlaget på de enkelte relasjonene. Det må være en forutsetning at publikum benytter seg av tilbudet som gis. Det regionale rutetilbudet skal gi et effektivt reisetilbud langs hovedtraséen. For indre deler av regionen er toget stamlinje og hovedtrase med korresponderende lokalruter. Det skal være en formålstjenlig knutepunktstruktur, med gode parkerings- og venteforhold. Disse tiltakene kan også legge til rette for økt kameratkjøring som et ledd i arbeidet for redusert bruk av privatbil. Samferdselsedepartementet har satt i gang en forsøksordning for transport i mindre befolkede områder. For kollektivtrafikken i Lindenesregionen kan vi se følgende utfordringer: Økt ressurstilgang for å sikre rutetilbudet Bedre tilrettelegging av infrastruktur Inngå samarbeidsavtaler om skoleskyss og kollektivtilbudet generelt med kommunene I Vest-Agder er det Agder Kollektivtrafikk A/S som har ansvaret for

7 kollektivtilbusdet. AKT A/S eies av Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Andre kommuner er invitert inn på eiersiden. Lindesnesrådet får ansvar for å vurdere om, og i tilfelle på hvilken måte regionen skal gå inn på eiersiden i AKT A/S. Etablering av park&ride og bike&ride anlegg vil være viktige forutsetninger for økt bussbruk i regionen. Det er behov for flere plasser på sentrale trafikknutepunkter, og det må også være en forutsetning at bruken av anleggene er gratis. Tilbudet for varetransport til næringsdrivende i innlandskommunene er blitt dårligere. Samferdselsdepartementets forsøksordning om kollektivtransport i mindre befolkede områder kan være aktuell for en søknad om et forsøksprosjekt. Opprettholde dagens gode tilbud på strekningen Mandal Kristiansand. Godt tilrettelagte kollektivknutepunkter med park&ride og bike&ride anlegg. Bedre tilbud for godstransport med buss i innlandskommunene. Skoleruter som har kapasitet tas inn i ruteplanene. Tiltak og områder for park&ride og bike & ride anlegg tas inn i kommunenes arealplanlegging. Markedsføring av tilbudet Taxi. 2.3 Havn. Taxi er en viktig del av transporttilbudet i Lindesnesregionen. Særlig i innlandskommunene er en god dekningsgrad for taxi en stor utfordring. Taxi er viktig for syketransport og beredskap generelt, og Lindesnesregionen vil derfor arbeide for at en tilferdsstillende dekningsgrad for taxi blir opprettholdt i regionen. Opprettholde en tilferdsstillende taxidekning i regionen. Bedre samordning av taxi og syketransport/pasientreiser. Arbeide for å finne nye løsninger for å utnytte taxi i transporttilbud til personer i de minst befolkede områdene som ikke har tilgang til privatbil. Det opereres med tre ulike nivåer eller klassifiseringer av havnene i Norge. Nasjonale havner eller knutepunkthavner, kommunale havner og private havner. Både Mandal og Lindesnes havn er kommunale havner. Mandal havn drives uten offentlig tilskudd. Lindesnesregionen har også to fiskerihavner i henholdsvis Båly i

8 Lindesnes og Gismerøya i Mandal. Mandal havn har tre driftsområder, småbåthavner, gjestehavn og trafikkhavn. Mandal havn skal være en havn for hele Lindesnesregionen. Lindesnes havn vil i større grad bli innrettet mot turisme og reiselivsvirksomhet. Både Mandal og Lindesnes havner er såkalte ISPS havner. Dvs. at havnene er terrorsikret i henhold til internasjonale sertifiseringskriterier. For havna er det viktig å ha tilstrekkelige arealer til lassing/lossing og lagerkapasitet i tilknytning til kaianleggene. Det er også viktig å sette av arealreserver for fremtidig utvikling og utbygging. Havnene er også helt avhengige av gode tilførselsveier. Dette gjelder både veikvalitet og ikke minst et veinett som har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere trafikken til og fra havnene. For Lindesnesregionen vil det være viktig å åpne opp for at innbyggere fra innlandskommunene kan søke om småbåtplass på like linje med innbyggere fra kystkommunene. Tilbudet om båtplasser vil også være en viktig del av oppgaven med å legge til rette for gode bokvaliteter i regionen. Her må det foretas en avveining av arealbehovet mot hensynet til reglene i plan- og bygningsloven om forbud mot bygging i 100 metersbeltet. Videre må det foretas kartlegging av marine naturtyper for å finne de beste lokalitetene for nye småbåtplasser. Opprettholde og utvikle Mandal havn som Lindesnesregionens havn. Bedre tilbudet om småbåtplasser i regionen, og åpne opp for at innbyggere i innlandskommunene kan søk om båtplass på like linje med innbyggerne i kystkommunene. Utarbeide felles strategi for havnene i Lindesnesregionen. Avklare arealbehov for etablering av nye og uvidelse av eksisterende småbåthavner i regionen. 2.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Mobildekning. Mobildekning er en stor utfordring i Lindesnesregionen og særlig behovet for flere master. Telenor og Netcom er operatørene som bygger ut nettverkene. De to store operatørene fordeler markedet mellom seg, og en av de største utfordringene er få flere til å bygge nettverk i regionen. En annen utfordring er å få ned byggekostnadene på infrastrukturen noe som igjen vil kunne føre til en mer omfattende utbygging av nettverkene. Dersom det blir aktuelt å gi kommunal støtte til infrastruktur må en sikre at alle aktører kan kjøpe seg inn i nettverkene over tid. Kommunene oppfordres også til å være imøtekommende overfor utbyggerne for å legge forholdene best mulig til rette for en raskere utbygging av mobilnettet i regionen.

9 2.4.2 Bredbåndsdekning. Prosjektet Digitale DistriktsAgder har vært en viktig arena for å sikre bredbåndsdekning til alle innbyggere i Lindesnesregionen som ønsker dette tilbudet. Garantien om full dekning innen utgangen av 2008 er på det nærmeste oppfylt. I den videre utbygging av bredbåndsnettet i regionen vil fiberløsninger være den foretrukne tekniske plattformen for bredbåndsleveranser til hovedmarkedet. Lindesnesregionen vil prioritere fiberløsninger til næringsområder og fastboende. Bredbåndsdekning til alle. Mobildekning i hele Lindesnesregionen. Oppfylle avtalen i Digitale DistriktsAgder prosjektet. Følge opp om konsesjonsvilkårene til leverandørene er oppfylt. Vurdere tilskudd til etablering av telemaster.