Videoovervåking av eremittens hule

Transkript

1 Videoovervåking av eremittens hule Anders Endrestøl Ronny Steen Magne Flåten

2 Endrestøl, A., Steen, R., Flåten, M Videoovervåking av eremittens hule - NINA Minirapport s. Oslo, desember 2015 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Anders Endrestøl (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Fylkesmannen i Vestfold KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Erik Johan Blomdal NØKKELORD - Norge, Vestfold, Tønsberg - Eremitt Osmoderma eremita - Videoovervåking - Habitatforsterkende tiltak KEY WORDS - Norway, Vestfold county, Tønsberg municipality - The Hermit beetle Osmoderma eremita - Video monitoring - Habitat enhancement measures NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon:

3 Innhold Innhold... 3 Forord Bakgrunn Materiale og metode Resultater Diskusjon Konklusjon og videre anbefalinger Referanser Vedlegg Forord Denne MINI-rapporten omhandler en oppfølging av et habitatforsterkende tiltak for eremitt Osmoderma eremita som ble igangsatt på Tønsberg gamle kirkegård i Prosjektet har vært gjennomført med støtte fra «tilskuddsordningen for truete arter». Vi vil takke Kirkegårdsledelsen i Tønsberg v/ Arne Book for velvillighet til prosjektet og til praktisk gjennomføring av montering av kabelskap med kabelgrøft til eikestokken. Dette gjorde hele prosjektet enklere å gjennomføre, og gjør det svært enkelt å videreføre. Takk til Oddvar Hanssen, NINA, for vurderinger av opptakene. Videre vil vi takke Tønsberg Blad v/ Morten Børsum for flott oppslag om prosjektet, og tilslutt vil vi takke Erik Johan Blomdal ved Fylkesmannen i Vestfold for godt samarbeid. Oslo, 1. desember 2015 Anders Endrestøl Prosjektleder Anders Endrestøl, NINA, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo, anders.endrestol@nina.no Ronny Steen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Postboks 5003 NMBU,1432 Ås Magne Flåten, Flåten Naturformidling, Sundveien 14, 3128 Nøtterøy 3

4 1 Bakgrunn Eremitten Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) er en stor, brunsvart bille i familien skarabider, Scarabaeidae. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa (Nieto et al. 2010). I Norge ble den antatt å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008 (Flåten & Fjellberg 2008), som fortsatt representerer den eneste kjente norske populasjonen. Den er listet i kategori kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen & Hilmo 2015), og er prioritert art (fredet) i Norge. I tillegg er den vurdert som nær truet (NT) på global rødliste (Nieto et al. 2010). Den er også listet i vedlegg II og IV i EUs habitatdirektiv (EU 2007). Et faglig grunnlag for en handlingsplan for arten er publisert (Sverdrup-Thygeson et al. 2010) og handlingsplanen ble offentliggjort av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2011 (DN 2010). Eremitten ble ved egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 «Naturmangfoldloven» (Lovdata 2011). Formålet med forskriften er å ivareta eremitt i samsvar med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven 5 første ledd. Dette forvaltningsmålet sier at «artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder». I årene er det gjennomført overvåking av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård, og gjort ytterligere søk etter arten i andre områder ved Oslofjorden (Hanssen & Sverdrup-Thygeson 2009, Reiråskag et al. 2010, Sverdrup-Thygeson et al. 2011, Endrestøl & Flåten 2012, Endrestøl et al. 2012, 2013, 2014, 2015a). Det er også i 2015 gjort oppfølgende undersøkelser på Tønsberg gamle kirkegård (Endrestøl et al. upubl). Habitatforsterkende tiltak på Tønsberg gamle kirkegård ble nevnt som en av de viktigste tiltakene for å sikre artens overlevelse i handlingsplanen fra 2010 (DN 2010). Flere av tiltakene gikk på å bevare de eksisterende hule trærne og sikre at forholdene rundt disse var optimale (blant annet gjennom krattrydding for økt solinnstråling). Ytterligere konkrete anbefalinger for skjøtsel av eksisterende trær på Tønsberg gamle kirkegård er gitt i Orre (upubl.). Samtidig ble det også allerede i handlingsplanen nevnt at man burde vurdere å øke substrattilgangen gjennom «kunstige» hule trær (DN 2010). Gjennomføringen av et slikt prosjekt er beskrevet i Endrestøl et al. (2015b) der en hul eikestokk ble tilpasset og montert på Tønsberg gamle kirkegård med støtte fra tilskuddsordningen for truete arter, der en av tildelingskriteriene blant annet er til biotopforbedrende tiltak (Lovdata 2014). Eikestokken sto ferdig i november 2014, og det ble fylt på eikemuld i den 3. desember 2015 (Figur 1). I januar 2015 ble det søkt om nytt tilskudd over samme tilskuddsordning til videoovervåking og ytterligere tilpasninger av eikestokken. Tilskuddet ble innvilget. Hovedformålet med prosjektet er å vurdere hvorvidt det må gjøres ytterligere fysiske tilpasninger til eikestokken, hvorvidt det må etterfylles muld eller monteres tak med mer. Videre ville vi forsøke videoovervåking av hulheten for om mulig fange opp den første koloniseringen, se hvor mange individer som (eventuelt) kommer og samle data om billens aktivitetsmønstre. En slik type overvåking er det lite erfaring med i Norge, og det må derfor anses som et pilotprosjekt. Infrastrukturen til slik overvåking er delvis en engangsutgift og fremtidig overvåking kan derfor benytte dette oppsettet. Videre ønsket vi å logge temperaturen og fuktigheten i mulda i eikestokken, for å se om denne er vesensforskjellig fra andre hulheter med muld på Tønsberg gamle kirkegård (som grunnlag for fremtidige modifikasjoner av eikestokken). 4

5 Figur 1. Eikestokken rett etter den var montert på Tønsberg gamle kirkegård november Foto: Magne Flåten. 5

6 2 Materiale og metode I løpet av våren 2015 ble alt nødvendig utstyr for videoovervåkingen anskaffet. Ulike alternativer for oppsett med tanke på kableføring og strøm ble diskutert i samråde med Kirkegårdsledelsen, og det ble besluttet at det mest hensiktsmessige ville være å grave ned en kabel fra nærmeste 220V punkt og montere et kabelskap med stikkontakt direkte på eikestokken (Figur 2). Dette ble organisert og montert av Kirkegårdsledelsen i samråd med Flåten Naturformidling i juli Figur 2. Kabelskap montert på eikestokken juli Foto: Anders Endrestøl. 6

7 Figur 3. Montering og kalibrering av videoutstyr for overvåking av eremitt I. Foto: Anders Endrestøl. Den 22. juli 2015 ble videoutstyret montert i eikestokken på Tønsberg gamle kirkegård (Figur 3-7). I forkant ble det vurdert at nivået av muld ikke var sunket nevneverdig og at det derfor i denne omgang ikke var nødvendig å etterfylle muld. Figur 4. Montering og kalibrering av videoutstyr for overvåking av eremitt II. Foto: Anders Endrestøl. 7

8 Figur 5. Montering og kalibrering av videoutstyr for overvåking av eremitt III. Foto: Ronny Steen. 8

9 Figur 6. Montering og kalibrering av videoutstyr for overvåking av eremitt IV. Her ser man to kamera (oransje) montert i ulik høyde med patentbånd. Det ble benyttet to kamera for å dekke en større del av «veggen» i eikestokken. Foto: Anders Endrestøl. Figur 7. Montering og kalibrering av videoutstyr for overvåking av eremitt V. Her ser man opptaksenheten Sunluxy 4 Channel D1 som ble benyttet. I denne monterte vi en 250GB SSD harddisk. Foto: Ronny Steen. 9

10 Det ble montert 2 stk HD 600TVL 1/3" CMOS 6mm IR kamera i ulik høyde i eikestokken. Disse ble festet med patentbånd, slik at de både var fleksible nok til å justeres, samtidig som de satt stødig nok til at små forstyrrelser ikke vil endre utsnittet. Det første kamera ble plassert slik at utsnittet akkurat dekket muldoverflaten. Den andre kamera ble plassert noe høyere, slik at det dekket det første kamera og større deler av «veggen» ned mot muldoverflaten (Figur 6). Dette ble gjort for å fange opp individer som kanskje ville snu på vei nedover. Kabler (CCTV DVR Video DC Power) ble lagt i kabelskinne fra kamera og ned til kabelskapet, der de ble tilsluttet en opptaksenhet (Sunluxy 4 Channel D1) med en 250GB SSD harddisk (Samsung SSD 850 EVO). Figur 8. Ferdig montert videoovervåkingsutstyr med kabelskap, opptaksenhet, kableskinne med kabler til 2 stk HD 600TVL 1/3" CMOS 6mm IR kamera. Foto: Anders Endrestøl. 10

11 Opptaket ble igangsatt 22. juli :34:00. Kamera var da oppsatt på å ta 10 FPS (frames per second- bilder pr. sekund), med en middels kvalitet (bitrate CBR 1M). Den 7. august 2015 ble opptaket kontrollert og harddisk ble byttet til tilsvarende ny, samtidig som opptakene ble justert til 3 FPS og med høyeste kvalitet (bitrate CBR 2M). Utstyret ble demontert den 1. oktober Samtidig ble en temperatur- og fuktighetslogger (ibcod Thermo-Button 22L, Figur 8) plassert noen cm ned i mulda. Denne ble satt til å logge temperatur og fuktighet ca. hver tredje time i ett år. Det ble også plassert ut to logger i andre hulheter med muld på kirkegården som referanser. Disse vil bli avlest og kontrollert i august Resultatet fra disse loggerne vil også gi en antydning om hvorvidt det vil være behov for en tak på stokken. Vi har vurdert det dit hen at det enn så lenge ikke er hensiktsmessig med lokk eller tak, fordi det fort kan bli for tørt i mulda. Angående inspeksjonsluker og ekstra inngangshull, har vi også valgt å avvente og lage til dette gitt at mulda enda står nokså høyt i stokken (og man kan fylle på mer) og at toppen pr. i dag fungerer greit til inspeksjon og som inngangshull for billene. Opptakene ble siden analysert og gjennomgått med programvare integrert i opptaksenheten (Figur 9). Denne gir muligheter for 16x avspillingshastighet, samt ulike søkefunksjoner og mulighet for å ta ut backup som kan vises i andre spillere (*.avi format). Figur 8. Temperatur- og fuktighetslogger ibcod Thermo-Button 22L 11

12 3 Resultater Da utstyret ble sjekket den 7. august 2015, viste det seg at harddisken var full. Opptaket hadde da gått fra :34:00 og ble avsluttet :30:19. Det ble derfor besluttet å anskaffe en ny harddisk og sette ned FPS, men heller justere opp kvaliteten noe i håp om at dette ville gi en lengre periode med opptak. Opptaket ble derfor i gang satt igjen :09:10. Når utstyret ble demontert den 1. oktober 2015, og opptakene studert, viste det seg at harddisken var full (og opptaket stoppet) :30:00. Første innspillingsperiode (juli) varte dermed i totalt 205 timer og 50 minutter. Andre innspillingsperiode (august) varte i 117 timer og 21 minutter. Totalt 323 timer og 11 minutter, ca to uker (13 og et halvt døgn). Det har ikke vært mulig å gjennomgå alt materiale i detalj på grunn av ressursbruken (se diskusjon). Hele siste periode er gjennomgått, samt de to første og de to siste dagene av første periode ( og ), totalt 160 timer og 15 minutter. Det har dessuten vist seg vanskelig å kunne slå fast med 100% sikkerhet at det er eremitten som er filmet eller om det er en annen svart bille (eksempelvis Prionychus ater). Dette skulle man ikke tro skulle by på problemer, men på grunn av dårlig kvalitet på opptaket og mangel på klare størrelsesreferanser er det ikke helt rett frem. Dessuten blir perspektivet og kvaliteten på objektet på veggen mye dårligere jo nærmere det kommer. I tillegg er det totalt lite tid man ser biller klart (ca. 5 minutter fordelt på fire sekvenser, se under). I første periode ble det ikke funnet sekvenser med større biller som ble tatt ut fra det materialet som ble gjennomgått. I andre periode ble det tatt ut tre sekvenser hvor det forekom større biller: 9. august 2015: 22:00:00 en bille går inn nedover veggen og snur like før bunn og går opp igjen. Varighet: 1 minutt og 10 sekunder. 9. august 2015: 22:05:04 en bille går inn langs veggen og helt ned på bunnen før den snur og går ut igjen. Varighet: 1 minutt og 28 sekunder. 9. august 2015: 23:03:15 - en bille går inn nedover veggen og snur før bunnen og går opp igjen. Varighet: 27 sekunder. 11. august 2015: 22:30:11 en bille detter ned og blir liggende å kave på edderkoppspinn. 22:31:37 detter den ned på bunnen. 22:33:48 går den ut og forsvinner. Varighet: 3 minutter og 37 sekunder. Figur 9. Videomaterialet ble analysert på programvare integrert i opptaksenheten. Denne gav mulighet for 16x avspillingshastighet og mulighet for å analysere fire kamera samtidig. Foto: Anders Endrestøl. 12

13 4 Diskusjon Opptaksinnstillinger Av resultatene er det tydelig at kvalitetsøkningen (i bitrate) i andre periode har gjort opptakene tyngre enn reduksjonen i FPS utgjorde. Kvalitetsforskjellen mellom de to periodene var heller ikke åpenbar rent visuelt ved gjennomgang av opptakene, slik at det spørs om det gav noe særlig mer å gå opp i kvalitet. Samtidig er kvaliteten generelt nok for dårlig til at man kan se detaljer godt nok. Det betyr at man nok bør se på andre typer kamera som gir bedre oppløsning og som har mer IR. Tre FPS er nok for påvise eremitt eller store biller, men om man skal kunne gjøre mer nøyaktige studier på atferd og lignende, vil det være en stor fordel å gå opp i antall for å få mer detaljer i bevegelsene. Dette betyr at man må ha større harddisker for å få dekket lengre sammenhengende perioder. En dobling av harddiskstørrelse, med en middels kvalitet og eksempelvis fem FPS ville da muligens gi bortimot en og en halv måneds sammenhengende opptak, noe som ville være tilfredsstillende. Et annet alternativ for å «spare plass» ville selvfølgelig være å kun benytte ett kamera, men så langt ser det fornuftig ut å benytte to for å dekke mer av hullet og åpningen. Det er tross alt et par sekvenser hvor dyrene aldri når bunn, men snur før de er nede. Man burde kanskje vurdere å flytte det øverste kamera enda høyere, slik at det også dekket kanten oppe på stokken. Enda et alternativ ville være å sette opptaksinnstillingene slik at det bare ble gjort opptak når det var kontrastendring/bevegelse i bildet («motion detection»). Dette er nokså risikabelt, fordi man høyst trolig vil gå glipp av en del. Men, siden det er mulig å sette ulik innstillinger på kameraene, ville det være naturlig å forsøke å sette det ene på denne innstillingen som en kontroll og test på hva man får med, eventuelt mister. Analyse En åpenbar utfordring som det ikke er tatt høyde for i prosjektet er analysen av materialet. I prosjektet ble det beregnet en halv dag til rapportering og administrasjon, mens det ikke ble vurdert ressursforbruk i forhold til analysene av opptakene. Med 323 timers sammenhengende opptak og en mulighet for 16x avspillingshastighet, gir dette en ressursbruk på nesten tre hele kontinuerlige arbeidsdager med filmanalyse. Dersom man hadde hatt en så lang sammenhengende periode som ønskelig, la oss si 50 dager, ville dette ta 10 hele arbeidsdager å gjennomgå. Det er altså ressurskrevende å gå igjennom opptakene «manuelt», samtidig som det er drepende kjedelig (siden det tross alt er sjelden det skjer noe, så langt). Man kunne tenke seg å øke avspillingshastigheten ytterligere, men da er det fare for at man overser noe. De første analysene antyder at billene kun kan være synlig i et klipp på et minutt eller tilsvarende. Man kunne også tenke seg et analyseprogram som automatisk gikk igjennom filmen og plukket ut sekvenser med kontrastendring/bevegelse slik at man fikk redusert materialet man måtte gå gjennom manuelt. Dette ville trolig hjelpe betydelig, selv om man her ville måtte benytte innstillinger slik at man fikk med mye mer enn ønskelig. Det er mange dyr som vil kunne slå ut tilsvarende som en eremittalt fra maur til skolopendere til store edderkopper. Andre utfordringer Edderkopper har en tendens til å bygge vertikale spinn i hullet på stokken. Dette gir i seg selv dårligere sikt, men etter hvert som nettet fylles med rusk og rask kan det totalt blokkere sikten mot muldflata. Det vil derfor være hensiktsmessig og av og til fjerne slike nett. Eremitt? Spørsmålet om vi har dokumentert eremitt i eikestokken lar seg ikke besvare sikkert i og med at kvaliteten har blitt for dårlig. Det er en fare for at det er andre type biller, og kanskje aller helst Prionychus ater (Figur 11). Det kan også muligens være noe på det ikke-analyserte materialet, men siden det trolig var sein flygetid i år på grunn av en kald sommer, er det mindre trolig at det skulle være noe opptak av eremitt på disse. 13

14 Figur 10. En utfordring er edderkopper som lager vertikale spinn, og hvor det samler seg opp en del bøss som gjør det vanskeligere å analysere bildene (alle de lyse flekkene er bøss som ligger på spinnet). For ordens skyld, det er ikke edderkoppen som syns i bildet som har laget nettet den står på (som er cm over bunn). Foto (31. juli :19:18): Endrestøl, A. & Steen, R. Figur 11. Her er en sekvens med det som trolig er Prionychus ater (i rød sirkel). Hadde vi hatt en størrelsesreferanse i bunn ville det åpenbart vært enklere, men mot det hvite feltet (pil) syns det som kan være en trådformet antenne, noe eremitten ikke har. Foto (9. august :05:42): Endrestøl, A. & Steen, R. 14

15 5 Konklusjon og videre anbefalinger Dette pilotprosjektet med videoovervåking av eremitten har gitt viktig lærdom for hvordan dette kan bli et viktig hjelpemiddel i overvåkingen av eremitt i fremtiden. Under oppsummeres de viktigste utfordringene, og anbefalte løsninger. Fysisk oppsett Oppsettet fungerte fint, slik at det er lite behov for å endre noe på dette. Man kan likevel vurdere å heve det øverste kamera enda høyere for å også få med litt av toppen av stokken. Lagringskapasitet Komprimeringen og dermed kvaliteten på opptaket (bitrate) har mye å si for størrelsen på filmsekvensen (i bytes), men dette syns ikke like godt i kvalitetsheving på sekvensen. Dermed er det trolig nok å ha en bitrate på omkring 1M, og kanskje en FPS på 5. Man må likevel belage seg på å gå opp i størrelse på harddisker. Med disse innstillingene vil en 500GB harddisk kanskje vare omkring 14 dager. Det ville også være en fordel å forsøke ett kamera med «motion detection» for å se hvorvidt det kunne spare plass (og ikke minst analysearbeid). Kvalitet Kvaliteten på opptakene bør løses ved å investere i bedre kamera. Det er ikke plassbegrensinger (fysisk) å snakke om her, slik at man kan bruke kamera med bedre oppløsning og mer IR. Dette kan naturlig nok øke behovet for større harddisk-kapasitet. Analyseprosessen Man kan forsøke å benytte ett kamera med «motion detection» som nevnt over. Man må også søke etter programvare som kan analysere materialet og automatisk ta ut sekvenser med bevegelse på, slik at man slipper å gjøre dette manuelt. Andre tiltak for å lette analysen Man bør feste størrelsesrelative objekter i bunn og langs veggene i eikestokken. Dette kan for eksempel løses ved at man fester et målebånd loddrett på alle fire veggene, og et objekt i senter av mulda med kjent størrelse. Man må trolig også «rense» opp i stokken hver 14 dag for å unngå at det hoper seg opp med edderkoppspinn som vanskeliggjør analysen. Vi anbefaler en videreføring av dette prosjektet i 2016 med de anbefalinger til forbedringer som er gitt her. 15

16 6 Referanser DN Handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita. Direktoratet for naturforvaltning Rapport s. Endrestøl, A. & Flåten, M Vurdering av habitat for eremitt Osmoderma eremita ved Halvdan Wilhelmsens allè x Stenmalveien i Tønsberg- NINA Minirapport s. Endrestøl, A. (red.), Flåten, M., Hanssen, O., Staverløkk, A. & Sverdrup-Thygeson, A Kartleg-ging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2011 NINA Rapport s. Endrestøl, A., Flåten, M. & Hanssen, O Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2012 NINA Rapport s. Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2013 NINA Rapport s. Endrestøl, A., Staverløkk, A. & Flåten, M. 2015a. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2014 NINA Rapport s. Endrestøl, A., Flåten, M., Book, A Eremittens hule Habitat-forsterkende tiltak på Tønsberg gamle kirkegård - NINA Minirapport s. EU Guidance document on the strict protection of animal species of Community interest under the Habitats Directive 92/43/EEC. Final Version, February s. Flåten, M. & Fjellberg, A Rediscovery of Osmodera eremita (Scopoli, 1763) (Coleoptera, Scar-abaeidae) in Norway. Norw. J. Entomol. 55, Hanssen, O. & Sverdrup-Thygeson, A Kartlegging av eremitt sommeren Notat til FM Vestfold, okt s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Lovdata FOR nr 520: Forskrift om eremitt (Osmoderma eremita) som prioritert art. I 2011 hefte 5. Lovdata FOR : Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter. I 2014 hefte Nieto, A., Mannerkoski, I., Putchkov, A., Tykarski, P., Mason, F., Dodelin, B. & Tezcan, S Osmoderma eremita. In: IUCN IUCN Red List of Threatened Species. Version < Besøkt 20 February Orre, E. upubl. Utkast til forvaltningsplan for eremitt (Osmoderma eremita) på Tønsberg gamle kirkegård. AS Civitas. Notat. 21 s. Reiråskag, C., Hansen, U. & Holtung, H Kartlegging av eremitt og hule eiker på Rauer Aug Upublisert rapport, SABIMA. 25 s. Sverdrup-Thygeson, A., Hanssen, O., Ødegaard, F Faglig grunnlag for handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita. - NINA Rapport s. Sverdrup-Thygeson, A.(red.), Hanssen, O., Flåten, M., Staverløkk, A., Fjellberg, A Oppfølging av handlingsplan for eremitt i Resultater fra kartlegging og øvrige utredningsoppdrag. - NINA Rapport s. 16

17 7 Vedlegg Faksimile fra Tønsberg Blad mandag 27. juli

18