Vurdering av eremittbille ved kryssombygging Halvdan Wilhelmsens allè x Stenmalveien i Tønsberg

Transkript

1 Vurdering av eremittbille ved kryssombygging Halvdan Wilhelmsens allè x Stenmalveien i Tønsberg Anders Endrestøl Magne Flåten

2 Endrestøl, A. & Flåten, M Vurdering av eremittbille ved kryssombygging Halvdan Wilhelmsens allè x Stenmalveien i Tønsberg - NINA Minirapport s.] Oslo, april, 2012 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Anders Endrestøl (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Region sør KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Helene Nødtvedt Røed NØKKELORD - Tønsberg, Norge - Eremitt Osmoderma eremita - Kartlegging, vurdering KEY WORDS - Tønsberg, Norway - The Hermit Beetle Osmoderma eremita - Mapping, survey NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Innhold Innhold Bakgrunn Kort om eremitt Osmoderma eremita Materiale og metode Resultater Konklusjon Litteratur... 9 Vedlegg 1. Kart over trær Vedlegg 2. Tabell over trær Vedlegg 3. Bilder av trær

4 1 Bakgrunn Eremitten Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) er en stor, brunsvart bille i familien skarabider (Scarabaeidae). Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den antatt å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008, som fortsatt representerer den eneste kjente norske populasjonen. Den ble da midlertidig vernet (Lovdata 2008). Den er listet i kategori kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2010 (Aarvik og Berggren 2010). I tillegg er den vurdert som nær truet (NT) på global rødliste (Nieto et al Et faglig grunnlag for en handlingsplan for arten er publisert og forslag til handlingsplan for arten har vært på høring. Eremitten ble 20. mai 2011 vedtatt prioritert med hjemmel i «Naturmangfoldloven» (Lovdata 2011). Formålet med forskriften er å ivareta eremitt i samsvar med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven 5 første ledd. Statens vegvesen planlegger en o mbygging av krysset Halvdan Wilhelmsens allè x Stenmalveien i Tønsberg. Dette er i umiddelbar nærhet til dagens eneste kjente forekomst av eremitt i Norge. I forbindelse med kryssombyggingen vil flere trær måtte felles. Statens vegvesen vurderte det derfor dit hen at føre-var prinsippet i 9 i Naturmangfoldloven ville være gjeldende siden det ikke forelå tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket ville ha for arten. Statens vegvesen vil derfor foreta undersøkelser som kunne avklare om tiltaket ville skade arten. Dette ville innebære at følgene av tiltaket ble kartlagt og trærne som er aktuelle for felling undersøkt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble derfor engasjert av Statens vegvesen for å foreta de nødvendige undersøkelser av de berørte trærne gitt i planene. 4

5 2 Kort om eremitt Osmoderma eremita Eremitten Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) lever i hule trær fylt med vedmuld; en blanding av r åtten ved, s opphyfer og forskjellige rester av organisk m ateriale fra fuglereder, vepsebol etc. Her legger eremitten sine egg, og larvene utvikles i mulden hvor de lever av den råtne veden på innsiden av treet. Larveutviklingen tar vanligvis tre til fire år i Skandinavia. Den voksne billen lever 2-4 uker (juli-august), og tar til seg lite eller ingen føde i denne perioden (Ranius et al. 2005, Ranius 2006). Eremitten er stedstro, og lever det meste av livet inne i treet. På varme dager k an m an observere voksne i ndivider k rypende ut enpå stammene. D e er flyvedyktige, men flytter seg sjelden mer enn noen hundre meter. I Norge er eremitt påvist i eik og ask, og i dag er kun levende individer funnet i ask. Eremitten kan likevel leve i alle løvtreslag som danner hulheter med vedmuld. Svenske funn av eremitt er også gjort i ask, bøk, lind, svartor, hestekastanje, alm, villeple og osp (Ranius 2006). Sammenfallende er det at eremitt krever nokså store hulheter og ansamlinger med vedmuld for å kunne overleve. Et faglig grunnlag for en hand lingsplan for arten er publisert (Sverdrup-Thygeson et al. 2010) og f orslag til handlingsplan f or arten har vært på høring. D et ble gjennomført k artlegging av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård i 2009, og det ble også søkt etter arten andre steder i nærheten (Hanssen & Sverdrup-Thygeson 2009). Videre ble det i 2010, som en oppfølging av handlingsplanen, både utført overvåking og kartlegging av eremitt, beskrevet historisk forekomst av vertstrær for eremitt i Tønsberg og gjort rede for mulige tiltak for å forsterke den kjente populasjonen av eremitt (Sverdrup-Thygeson et al. 2011). Arbeidet med kartlegging og overvåking av populasjonen i Tønsberg ble videreført i 2011 (Endrestøl et al. 2012). Eremitt Osmoderma eremita. Foto: Magne Flåten. 5

6 3 Materiale og metode Området som ble undersøkt ligger sentralt i Tønsberg sentrum og i umiddelbar nærhet av Tønsberg gamle kirkegård. Denne er per i dag den eneste kjente norske populasjonen av billen eremitt. Planområdet er k rysset Halvdan W ilhelmsens allè og Stenmalveien. Langs v eien er det alleer og en rekke enkelt trær av ulike arter og dimensjoner. I forbindelse med kryssombyggingen vil enkelte av trærne m åtte f elles s lik planen foreligger i da g, og d et er ogs å en m ulig fare f or at enk elte an dre trær kan bli skade som følge av anleggsarbeidet. Innenfor pl anområdet v ar det f orhåndsdefinert ( på k art) av opp dragsgiver en r ekke t rær s om var ønsket undersøkt som mulig habitat for eremitt. Samtlige av disse, som var innefor planområdet, ble undersøkt og vurdert (se vedlegg 1). For samtlige trær ble det tatt foto og UTM k oordinater, m ålt omkrets, not ert ar t og visuelt vurdert hulheter. D er h ulheter b le o bservert ble d isse und ersøkt for spor etter eremitt, fortrinnsvis larve-ekskrementer. Der hvor hulheter var vanskelig å undersøke, ble det benyttet et inspeksjonskamera. For hulheter høyt oppe i trærne eller ved mistanker om at hulheter k unne være s kjult f ra bakken, ble de t b enyttet s tige. Det ble gj ort en vurdering a v potensialet basert på dagens hulheter og fremtidig potensial som habitat for eremitt. Undersøkelse av tre nr. 9, sentralt i den fremtidige rundkjøringen. Foto: Magne Flåten. 6

7 4 Resultater Totalt ble 65 trær vurdert, hvorav to befant seg utenfor det skisserte området. Totalt var det 10 ulike arter, hvorav omtrent halvparten var lind Tilia cordata. De fleste trærne er vurdert som hele og friske uten synlige hulheter. Kun 17 trær hadde synlige hulheter. De aller fleste av disse var i forbindelse med beskjærte / brekte greier, og var grunne uten nevneverdig mull. Kun tre trær (9, 11 og 12) hadde hulheter av nevneverdig grad. Vi fant ingen spor etter eremitt i noen av trærne, og foruten de tre nevnte trærne er det svært lite sannsynlig at arten kan finnes innenfor området. Trærne 9, 11 og 12 ble undersøkt med inspeksjonskamera og manuelt, uten at spor etter arten ble funnet. D isse tr ærne h adde al le no e m ull-ansamling, s om der for bø r under søkes i per ioden hvor larvene er aktive (evnt i artens flyveperiode). At disse er lønnetrær kan tale mot dere fordel gitt at eremitt i dag kun er funnet i ask. Hulheter funnet i trær i denne undersøkelsen. De aller fleste hulhetene var mindre og med lite eller ingen mull, slik at de ikke er egnet som habitat for eremitt. Foto: Anders Endrestøl. 7

8 5 Konklusjon Eremitt er avhengig av gamle trær, hvor hulheter og mulldannelse er godt utviklet. Basert på resultatene fra denne undersøkelsen anser vi på generelt grunnlag ikke trærne vurdert her som spesielt verdifulle som aktuelt eller fremtidig habitat for eremitt. Arten finnes høyst sannsynlig ikke i området i dag, og spørsmålet er da om den kan gjøre det i fremtiden. Ut i fra kartlegginger og erfaringer med eremitt på Tønsberg gamle kirkegård, som ligger i umiddelbar nærhet, vet vi at arten kun finnes i gamle asketrær med store hulheter. Trær av denne typen finnes ikke i det undersøkte området. Vi har påvist tre lønnetrær som har relativt store hulheter innefor området. Det antas at det ikke er eremitt i disse, men dette vil bli undersøkt igjen på et senere tidspunkt. Om disse vil kunne ha et fremtidig potensial er videre usikkert. Tre 9 er relativt lite og har den minste mengden mull av de tre trærne. Tre 10 og 11 er noe større og med en mer kompleks form. Alle er lønn, som per i dag ikke er påvist med eremitt i Norge. En oppfølgende undersøkelse av disse vil gi større grunnlag for å vurdere et mulig fremtidig potensial. Innenfor Tønsberg gamle kirkegården er d et flere arter av trær s om er undersøkt n øye tidligere i forbindelse med kartlegging av eremitt, blant annet lindetrær av samme dimensjoner som de undersøkt her. Det er da dokumentert at de andre trærne på kirkegården i liten grad har hulheter som kan benyttes av eremitt, og hvor disse har hulheter er det likevel ikke funnet spor av eremitt der. Som fremtidig potensielt habitat for eremitt vil derfor de e ksisterende trærne innefor kirkegårdens areal være viktigere og veie opp for et eventuelt tap som følge av den her aktuelle kryssombyggingen. To asketrær i Halfdan Wilhelmsens alle (48 og 49) er de to trærne som kanskje har det største fremtidige p otensial s om habi tat f or er emitt, gi tt treslaget og d eres p lassering i f orhold til k irkegården. Disse har for øvrig ikke hulheter som gjør de egnet per i dag, men kan kanskje ha et potensial for å utvikle slik på sikt. I Endrestøl et al. (2012) er det diskutert forhold rundt en eventuell flytting av eremitt og eller kombinert med habitatforsterkende tiltak. Forslagene går blant annet på å flytte individer til lokaliteter hvor man på forhånd har vurdert forholdene og konkludert med at det i dag er et habitat med høyt potensial, og at det ligger til rette for rekruttering av nytt habitat i fremtiden. Dette bør kombineres med habitatforsterkende tiltak på dagens lokalitet. Det kan og diskuteres om lind i det hele tatt er egnet som fremtidig habitat for eremitt i og med at dette treslaget i mindre grad utvikler hulheter sammenlignet med for eksempel eik og ask, og at eik og ask er de to treslagene som i størst grad benyttes av eremitt i Norge og Sverige. For å sikre målsetningen i handlingsplanene hovedmål om langsiktig overlevelse av eremitt i Norge (Sverdrup-Thygeson et a l. 2010), bør m an der for fokusere på a ndre områder (se Endrestøl et a l. 2012) i forhold til en fremtidig etablering av eremitt enn det aktuelle planområdet som er beskrevet her. 8

9 6 Litteratur Endrestøl, A. (red.), F låten, M., H anssen, O., S taverløkk, A. & S verdrup-thygeson, A Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2011 NINA Rapport s. Upubl. Hanssen, O. & Sverdrup-Thygeson, A Kartlegging av eremitt sommeren Notat til FM Vestfold, okt S 5. Lovdata Forskrift om midlertidig vern av eremitten Osmoderma eremita. I 2008 hefte 9 s Lovdata Forskrift om eremitt ( Osmoderma eremita) s om p rioritert a rt. I 2011 hefte 5 s 648. Nieto, A., Mannerkoski, I., Putchkov, A., T ykarski, P., M ason, F., Dodelin, B. & T ezcan, S Osmoderma eremita. In: IUCN IUCN Red List of Threatened Species. Version < Besøkt 27 February Ranius, T Faktablad Osmoderma eremita - läderbagge. ArtDatabanken Ranius, T., Aguado, L. O., Antonsson, K., Audisio, P., Ballerio, A., Carpaneto, G. M., Chobot, K., Gjurašin, B., Hanssen, O., H uijbregts, H., Lakatos, F., Martin, O., Neculiseanu, Z., Nikitsky, N. B., Paill, W., Pirnat, A., Rizun, V., Ruicănescu, A., Stegner, J., Süda, I., Szwałko, P., Tamutis, V., Telnov, D., Tsinkevich, V., Versteirt, V., Vignon, V., Vögeli, M. & Zach, P Osmoderma eremita (Coleoptera, Scarabaeidae, Cetoniinae) in Europe. - Animal Biodiversity and Conservation 28: Sverdrup-Thygeson, A., H anssen, O., Ødegaard, F Faglig grunnlag f or handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita. - NINA Rapport s. Sverdrup-Thygeson, A.(red.), Hanssen, O., Flåten, M., Staverløkk, A., Fjellberg, A Oppfølging av hand lingsplan f or er emitt i R esultater f ra kartlegging o g ø vrige ut redningsoppdrag. - NINA Rapport s Aarvik, L. & Berggren, K Sommerfugler I: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter, s

10 Vedlegg 1. Kart over trær 10

11 Vedlegg 2. Tabell over trær TreNr. Art Omkrets UTM Synlig hulhet Merknad 1 Lind Tilia cordata VNL N 2? 244 (basis) 32VNL N Fjernet 3 Lind Tilia cordata VNL N 4 Lind Tilia cordata VNL N 5 Lind Tilia cordata VNL N Dobbelt sjekket 6 Lind Tilia cordata VNL N 7 Lind Tilia cordata VNL N Skadd, men uten hull 8 Lønn Acer platanoídes VNL J Lite, ubetydelig hull 9 Lønn Acer platanoídes VNL J Delvis råttent, delvis hult. To små hull ved avskjært grein (10 cm *10 * 10). Sjekk til sommeren. 10 Bøk Fagus sylvatica VNL N Stor og frisk 11 Lønn Acer platanoídes VNL J Potensielle hulheter. Sjekk til sommeren. 12 Lønn Acer platanoídes VNL J Potensielle hulheter. Sjekk til sommeren. 13 Lind Tilia cordata VNL J Hull i kvist + væte/råttent. Sjekka. 14 Lind Tilia cordata 60 32VNL N Lite, ubetydelig tre 15 Lind Tilia cordata 62 32VNL N Lite, ubetydelig tre 16 Lind Tilia cordata 63 32VNL N Lite, ubetydelig tre 17 Lind Tilia cordata 52 32VNL N Lite, ubetydelig tre 18a Platanlønn Acer pseudoplatanus VNL N 18b Platanlønn Acer pseudoplatanus VNL J Veldig lite kvisthull med vann. Utenfor kart. 19 Lønn Acer platanoídes VNL N 20 Lind Tilia cordata VNL N 21 Lind Tilia cordata VNL N 22 Lind Tilia cordata VNL N 23 Lind Tilia cordata VNL N 24 Lind Tilia cordata VNL N 25 Lind Tilia cordata VNL N 26 Lind Tilia cordata VNL N 27 Lind Tilia cordata VNL N Kirsebær? Prunus sp Ikke plottet N Sprutparken. Ferske prydtrær 37 Lind Tilia cordata VNL N 38 Lind Tilia cordata VNL J 7-8 cm dypt. Ikke potensial. 39 Lind Tilia cordata VNL J Lite hull. Ikke potensial. 40 Lind Tilia cordata VNL J 10 cm dypt hull ved avskjært grein. Ikke potensial. 41 Lind Tilia cordata VNL N 42 Lind Tilia cordata VNL N Brekt grein/beskjært 43 Sypress Cupressussp VNL N 44 Lind Tilia cordata VNL N 45 Lind Tilia cordata VNL N 46 Lind Tilia cordata VNL N 47 Lind Tilia cordata VNL N 48 Ask Fraxinius excelsior VNL J Lite hull, men fuktig. Sjekk til sommeren 49 Ask Fraxinius excelsior VNL N Sjekk igjen til sommeren. 50 Alm? Ulmus glabra VNL N 51 Lind? Tilia cordata VNL N 52 Lind Tilia cordata VNL N 53 Lønn Acer platanoídes 44 32VNL N 54 Lønn Acer platanoídes 46 32VNL N 55 Hestekastanje Aesculus hippocastanum VNL J Lite hull. Ikke potensial. 56 Alm Ulmus glabra VNL J To hull (cm 20*20*20). Våte. Ikke potensial. 57 Hestekastanje Aesculus hippocastanum VNL J Et lite grunt hull. Ikke potensial. 58 Alm Ulmus glabra VNL J Et lite grunt hull. Ikke potensial. 59 Alm Ulmus glabra VNL N 60 Alm Ulmus glabra VNL J 4 små grunne hull. Ikke potensial. 61 Alm Ulmus glabra VNL N 62 Alm Ulmus glabra VNL J To trær som har vokst veldig tett, med sprekk i mellom. Ikke egnet mull. 63 Ukjent 15 32VNL N 64 Alm Ulmus glabra VNL N Utenfor kart. Ved begravelsesbyrå 65 Platanlønn Acer pseudoplatanus VNL J Et lite grunt hull. Ikke potensial. 11