ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR ET SKOLEEKSEMPEL

Transkript

1 ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR ET SKOLEEKSEMPEL I august åpnet Høgskolen i Bergen dørene for studenter og ansatte. Ny teknologi og tøff konkurranse mellom skolene stiller stadig større krav til undervisnings- og forskningsbygg.

2 314 8 MODERNISTISK AMBASSADE Tida har innhenta ambassadebygget i Brasília. Det er behov for oppgradering og modernisering. 10 BYGG FOR ET HVERT BEHOV Tøff konkurranse og kravstore studenter gjør at bygninger og anlegg til undervisning og forskning er i rivende utvikling. 26 FREDET DØVESKOLE Skådalen kompetansesenter ble Sverre Fehns siste offentlige oppdrag på nesten 20 år. Byggene har gjennom årene høstet mye beundring for sin estetikk, men også kritikk. Nå er skolen blitt fredet. 30 VERDIFULLE KILDER TIL KUNNSKAP Den nye landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet skal vise bredden i statens ansvar for kunnskapsinstitusjonene. 44 EVENSTAD EIN MILJØCAMPUS På Campus Evenstad ved Høgskolen i Hedmark lever dei som dei lærer. 48 SUKKERDUN, EVERLASTING OG GINGHAM Å gjenskape inventaret i Eidsvollbygningen har vært krevende. Spesielt vanskelig har det vært å finne ut hvordan tekstilene så ut i grunnlovsåret Studenter og ansatte har siden august strømmet gjennom dørene til nybygget ved Høgskolen i Bergen med et smil om munnen. Bli med inn og se hva det er som begeistrer. FOTO: IVAN BRODEY Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Ivan Brodey og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Gisle Erlien, Mette Nordhus, Thale Berg Husby, Mirjana Rødningen, Pål Weiby og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: September 2014 Design: Teft Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8200 Foto forside: Ivan Brodey Foto redaktører side 3: Mette Randem Korrektur: Slett og rett Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: postmottak@statsbygg.no VIL DU HA ÅPENT ROM HELT GRATIS? Send e-post til: postmottak@statsbygg.no Åpent rom utgis fire ganger i året. VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på /Nyhetsabonnement/ FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER REDAKTØR Eva Kvandal evkv@statsbygg.no ANSVARLIG REDAKTØR Hege Njaa Aschim

3 04 leder Harald Vaagaasar Nikolaisen ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG På den nye Høgskolen i Bergen er gamle kulturminner og moderne arkitektur godt integrert. Campus om studentene Høsten er synonymt med semesterstart og festivitas. For Statsbyggs del består festivitasen i åpning av nye bygninger, tilbygg og ombyggingsprosjekter. I høst har Statsbygg blant annet hatt gleden av å overlevere et nytt og moderne laboratoriebygg til Universitetet i Stavanger. Ved semesterstart sto også det nye teknologibygget ved Norges arktiske universitet i Tromsø klart til bruk. Høstens største og kanskje vakreste eventyr skjedde i forbindelse med den offisielle åpningen av Høgskolen i Bergen (HiB). Bygget er på hele m 2. Rundt 4400 studenter og 500 ansatte ble endelig samlokalisert på det som er en av de mest moderne, fleksible og funksjonelle campusene i Norge. Statsbygg er en profesjonell eiendomsutvikler og er opptatt av å utvikle områder til bruk for nye formål. Statsbygg kjøpte Kronstadtomta for utviklingsformål i Bak de høye gjerdene som da omkranset tomta, var det et tyvetalls slitne bygg, gamle jernbanespor og forurenset grunn der Norges Statsbaner hadde sitt verksted. I nært samarbeid med Bergen kommune har Statsbygg sørget for at Kronstadområdet har gjennomgått en transformasjon til det ugjenkjennelige. Slik ble utbyggingen av HiB en drivkraft i utviklingen av bydelen. Nærmiljøet har fått ny vitalitet, området er tilført nye kvaliteter, og når Bybanen stopper utenfor døren, er det kort vei til og fra sentrum. Hadde det ikke vært for at de gamle verkstedhallene er bevart, ville det vært lite som vitnet om den viktige historien da Bergensbanen bokstavelig talt gjorde sitt inntog på Vestlandet i Dette prosjektet viser hvordan man på en vellykket måte kan bygge nytt og integrere det gamle, uten at kulturminnene forsvinner eller den opprinnelige historien blir glemt. Statsbygg er den største leverandøren av undervisnings- og forskningsbygg innenfor høyere utdanning. Disse eiendommene utgjør en viktig del av bygningsmassen vi forvalter og leier ut på vegne av staten. De aller fleste høgskolene, og også universitetene i Nordland, Agder og Stavanger, leier sine lokaler av oss. Det betyr at Statsbygg etter at byggeprosjektet er ferdig, tar ansvar for drift og vedlikehold av bygningene. Samtidig kan våre leietakere konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, som kvalitet på forskning, undervisning og formidling. Statsbyggs rolle og ansvar stopper ikke den dagen husleieavtalen er inngått og bygningene tas i bruk. I dag må de ulike universitetene og høyskolene konkurrere om studentenes gunst. De konkurrerer ikke bare om det beste studietilbudet. Dagens studenter og ansatte krever mer enn et godt arbeids- og læringsmiljø, tilfredsstillende undervisningsrom og lese saler. De ønsker seg en levende campus. Et sted hvor det er aktivitet «twenty-four-seven». Et sted som er det naturlige samlingspunkt for å treffe venner, trene, ha tilgang til ulike servicetilbud og delta på kulturopplevelser. Et sted som er åpent, inviterende og tilgjengelig mot lokalsamfunnet, og ikke minst innbyr til samspill med andre kompetanse- og forskningsmiljøer og næringslivet. FOTO: TROND ISAKSEN Statsbygg har høy kompetanse innenfor utvikling og planlegging av campusområder. Vi kartlegger behov, ser på utviklingsmuligheter og utarbeider planer både i et kortere og mer langsiktig perspektiv. Takket være den fleksibiliteten som ligger i kurantordningen, kan Statsbygg igangsette prosjekter raskt hvis leietakerne kan dekke husleien innenfor sine eksisterende rammer. Det kan lønne seg. For i konkurransen om å tiltrekke seg studenter og flinke ansatte, så er det til syvende og sist på campus slaget står! FOTO: IVAN BRODEY

4 aktuelt 07 jobben min Tilretteleggaren «Det er fantastisk å jobbe her eit paradis på jord». Desse entusiastiske orda kjem frå Benoni Nikolaisen, Statsbyggs driftsleiar på Eikelund kompetansesenter. Tekst: Mette Nordhus Benoni Nikolaisen har jobba i Statsbygg sidan 1977, så å seie heile tida på Eikelund, som ligg på Paradis ved Bergen. At han tek særs godt vare på eigedommen og utviklar han på ein god måte, det er det ingen tvil om. Men det spesielle med Benoni Nikolaisen er at han òg tek godt hand om og hjelper til å utvikle yrkesvalhemma, dei som på ulike måtar ikkje så lett finn arbeid på eige hand eller finn seg til rette på ein ordinær arbeidsplass. Det heile starta for ti år sidan med Morten. Ein lærar frå skolen Morten gjekk på, ein skole for elevar med psykiske utviklingshemmingar, hadde høyrt om at Benoni hadde eit godt lag med elevar som han. Dei avtalte derfor at Morten skulle komme ein dag i veka og delta i arbeidet saman med Benoni. Den gongen gjekk Morten i 8. klasse, og det starta ikkje så bra. Han var engsteleg for grasklipparen og gøymde seg vekk. Men Benoni gav ikkje opp. I dag jobbar Morten full tid på Eikelund. Lønna blir dekt gjennom tilskot frå Statsbygg og frå NAV. Det har vore litt jobb å få det til, og det har vore mange møte både med NAV og ansvarlege i Statsbygg. Men det har vore verdt det! Å sjå den utviklinga Morten har hatt gjennom desse åra, har vore veldig givande. Han har gjennom å ha blitt vist tillit utvikla seg enormt. I dag køyrer han grasklipparar og alle maskiner sjølv, fyller bensin og gjer dei fleste tradisjonelle vaktmeisteroppgåver. I tillegg samarbeider han med driftspersonellet på Gamlehaugen når dei har behov for hjelp. Språket har utvikla seg, han er omsorgsfull, alltid blid og positiv. Det er stort! seier ein entusiastisk læremeister. Det er ikkje berre Morten som har fått jobbe med Benoni Nikolaisen. I dag jobbar Arve òg på Eikelund. Han har hatt store utfordringar i livet som har gjort det vanskeleg å få jobb, men ved å få moglegheit til arbeidstrening i Statsbygg håper han å kunne komme ut i lønt arbeid etter kvart. Det er eit potensial i alle. Vi må berre leggje litt meir til rette, vise respekt og akseptere at somme har spesielle utfordringar. Det er jo mykje betre å jobbe hos oss enn å sitje heime eller på ein kafé. Det synest i alle fall eg, avsluttar Benoni Nikolaisen. FOTO: HELGE SKODVIN FOTO: STATSBYGG på tegnebrettet Bredt samarbeid i fengselet OSLO. Statsbygg har initiert et forprosjekt på avd. A i Oslo fengsel. Forprosjektet inneholder kun eksteriørarbeider som utskiftning/rehabilitering av tak, gesimser, vinduer, fuger i fasader og drenering. Oslo fengsel ble bygget i og er på om lag kvadratmeter. Både interiør og eksteriør er forskriftsmessig fredet. Forprosjektet er utført i tett samarbeid med Riksantikvaren og Byantikvaren samt innsatte og ansatte i Oslo fengsel. klippet og klart Bedre plass i Høyesterett OSLO. Statsbygg fikk i oppdrag av Domstoladministrasjonen å utvide Høyesteretts hus. Bakgrunnen for oppdraget var at Høyesterett hadde behov for flere kontorplasser. Bygget er fredet, og Riksantikvaren har vært en sentral samarbeidspartner i prosjektet. Oppdraget ble løst ved å bygge en etasje over deler av loftsetasjen mot Høyesteretts bakgård. Utvidelsen har gitt en hensiktsmessig organisering og plassering av de ansatte, og ivaretar samtidig behovet for samlokalisering. i arbeid Nybygg i nord av massivtre SVALBARD. Statsbygg har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utvidet Sysselmannsgården i Longyearbyen på Svalbard. Tilbygget inneholder en avdeling for beredskap og politi, inkludert en fengselscelle, kontorer, arkiv og møterom. Det 600 kvadratmeter store tilbygget blir Statsbyggs første bygg i massivtre. Massivtre er et miljøvennlig produkt fordi det binder karbondioksid og reduserer klimagassutslipp. I tillegg er det kostnadseffektivt fordi det går raskt å sette opp. FOTO: FOTO ETCETERA FOTO: TROND ISAKSEN

5 08 statsbygg i utlandet Bikubeveggene er særeigne for ambassaden i Brasília. MODERNISTISK AMBASSADE Brasília er ein konstruert by med moderne arkitektur. Den norske ambassaden i den brasilianske hovudstaden er òg moderne i forma og uttrykket sitt, men ein kjem ikkje unna at det stilfulle bygget frå 1972 no har behov for ei oppgradering og modernisering. Tekst: Pål Weiby FOTO: CYNTHIA RONDELLI FOTO: STATSBYGG Taket er særs spesielt. Drensrøyr hindrar direkte solstråling på det underliggjande isolerte betongtaket. brasilia Hovudstad i Brasil sidan Byen er ein planlagd by og bygd opp frå ingenting på ei open høgslette, snaue 1000 km nordvest frå den førre hovudstaden, Rio de Janeiro. Byen er forma som eit fly(!) etter ei skisse av Lúcio Costa med Oscar Niemeyer som arkitekt og Roberto Burle-Marx som landskapsarkitekt. Costas idé var å forme ein by utan moderne storbyproblem, og dette er kombinert med Niemeyers heilt spesielle ultramoderne arkitektur. Statsbygg i utlandet Statsbygg er ikkje berre stor i Noreg, vi byggjer og forvaltar eigedommar over heile verda. I nært samarbeid med Utanriksdepartementet (UD) driv Statsbygg med kjøp og sal, utvikling og tilrettelegging, nybygging og rehabilitering av eigedommar i utlandet. I dag forvaltar Statsbygg 170 bygningar fordelte på 67 eigedommar i 55 land. Dette utgjer om lag halvparten av alle eigedommane som UD leiger i utlandet. Ambassaden kler Brasília, seier sjefarkitekt Ingrid Hildrum i Statsbyggs utanlandsseksjon. Det meste er unaturleg i Brasília. Det er kunstige sjøar, snodig byplan og innbyggjarar som helst vil bu ein annan stad. Sjølv om byen er planlagd og utforma rett frå teiknebrettet, er resultatet i beste fall omdiskutert. Byen verkar menneskefiendtleg med dei enorme avstandane, massive betongvegger og gutebandar i parkane. Likevel er byen fascinerande og interessant, og han står på FNs verdsarvliste. Arkitekturen på fleire av bygningane er original og heftig. Også arkitekturen på den norske ambassaden er spennande og særprega. DRENSRØYR Bikubeveggen i inngangshallen for kanselliet og taket med drensrøyr er med på å gjere at bygningen skil seg ut, fortel Ingrid Hildrum. Ambassaden er teikna av John Engh og ått av Statsbygg. Han er sett saman av fem bygningar, knytte saman med atrium og loggiaer. Kanselliet har eigen inngang, resepsjonsområde med opphaldsrom, ambassadørbustad, kjøkken og personalrom. Kanselliet blei utvida i 2000 med ei ekstra fløy, og i 1987 blei det oppført to tenestebustader. Totalt utgjer anlegget 1700 kvadrat meter, alt på eitt plan. Eigedommen er på 100 x 250 meter som alle andre ambassadar i Brasília, og terrenget hallar svakt ned mot den kunstige sjøen som ligg framfor store delar av byen. BYGG TILPASSA KLIMA Brasília ligg på 1100 meter over havet. Det er lite nedbør og relativt svalt med tanke på plasseringa rett sør for ekvator. Høgaste målte temperatur er 35 gradar. Det gunstige klimaet er teke omsyn til i oppføringa av ambassaden. Bygget har utforming med eit overtak av fire tommar store syrefaste, mørkebrunt glaserte leirrøyr som hindrar direkte solstråling på det underliggjande isolerte betongtaket. Det gjer at den intense solvarmen ikkje slår ned i romma. Denne spesielle takutform inga er inspirert av bambussoltaka som ein finn i alle tropestrøk. Alle rom kan gjennomluftast. Temperaturen inne blir altså ikkje varmare enn lufta utanfor. Det senkar behovet for kjøling av areala og er eit godt, passivt energisparande tiltak, seier Hildrum. NYE BEHOV Tida har innhenta ambassaden i Brasília. Det er behov for oppgradering og modernisering. Vi er i gang med ein moglegheitsstudie. Bygningsmassen er noko slitt, og det er tungt å halde eigedommen ved like. I tillegg er tryggingskrava annleis i dag enn då ambassaden blei oppført, og ambassaden har andre funksjonar og behov. Men akkurat no er det for tidleg å seie kva vi skal gjere i Brasília, seier Hildrum. FOTO: STATSBYGG Ambassaden ligg på eitt plan og på ein eigedom som er 100 x 250 meter stor, som alle andre ambassadar i Brasília.

6 tema kunnskapsbygg BYGG FOR ET HVERT BEHOV Frem til 1946 var Universitetet i Oslo Norges eneste universitet. I dag er det tøff konkurranse mellom skolene, og studentene har blitt mer kravstore. Det gjør at bygninger og anlegg til undervisning og forskning i dag er i rivende utvikling. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey Statsbygg er i ferd med å avslutte oppussingen av Universitetet i Oslos eldste bygninger, som ligger på Karl Johan. Målet var å gjøre byggene til moderne arbeidsplasser for studenter og ansatte. Samtidig var det viktig å bevare det opprinnelige uttrykket, forklarer prosjektleder Jørgen Waack Viken. Tekniske føringer er lagt under gulv, slisset inn i murvegger og lagt i gamle pipeløp. Alt er tipp-topp og moderne, fra sprinkleranlegg til trådløst nett, AV-løsninger og moderne ventilasjonsanlegg. De fem universitetsbyggene i Oslo sentrum er alle fredet, inkludert hageanlegget. Kostnadsrammen er på 913 millioner kroner.

7 12 tema: kunnskapsbygg ILLUSTRASJON: STATSBYGG/SNØHETTA Eiendomsdirektør Frode Meinich i Statsbygg forteller at utviklingen går svært raskt. På 20 år har det skjedd utrolig mye. Mindre undervisning foregår i auditorier og mer i grupper og kollokvier. Studentene jobber i kantinen, i grupper eller enkeltvis, og sitter rundt omkring i byggene. De søker til steder hvor det er strømuttak til pc, trådløst nettverk, mobildekning og god kaffe. Baristaen er blitt like viktig som bibliotekaren på dagens høyskoler. I tillegg til at studentene stiller krav til infrastruktur, er de opptatt av byggenes komfort, inneklima, åpningstider, tilgjengelighet og miljø, ifølge Meinich, som i åtte år var teknisk direktør ved Universitetet i Oslo. Arealer og bygg som ikke tilfredsstiller kravene, blir mindre brukt, sier han. For eksempel skyr studentene lesesaler med dårlig mobildekning. Samtidig som studentene er blitt mer kravstore, har konkurransen spisset seg mellom utdanningsinstitusjonene. Det har sammenheng med at undervisningsinstitusjo nene delvis er finansiert etter antall studenter. Den økte konkurransen bidrar også til at kravene til fasiliteter stiger. En høyskole i Oslo som stiller med gamle, slitne fasiliteter for sin økonomiutdanning taper mot BI, som har et nytt og flott bygg i Nydalen. Statsbygg bistår utdanningsinstitusjonene med tiltak som skal øke brukernes tilfredshet. For eksempel kan opprettelse av læringssenter gi positiv effekt. Meinich forklarer læringssenter som en kombinasjon av lesesalsplasser, kollokvierom, printerrom og gjerne bibliotek. Løsningen bør gjøres fleksibel, gjerne med bord og stoler som enkelt kan flyttes, slik at studentene kan rigge seg til etter behov. KAMPEN OM STUDENTENE Per Højgaard Nielsen i HLM arkitektur, som i samarbeid med Cubo Arkitekter har tegnet den nye Høgskolen i Bergen, har også merket seg at studentenes krav har økt merkbart. Det er helt annerledes å prosjektere en høyskole i dag enn for 20 år siden. De ansatte krever også sitt, men det er særlig kravene fra studentene som er skjerpet. Arkitekten forklarer at dagens studenter er en generasjon som har valgt skole helt fra ungdomsskolen. At høyskoler og universiteter blir målt på søknadsmassen, og at tallene blir sett på som suksesskriterium, gjør også at utdanningsinstitusjonene ønsker bygg som er best mulig tilrettelagt. Ifølge Højgaard Nielsen er det en klar trend at unge folk søker høyskoler og universiteter som har nybygg og moderne fasiliteter. Audiovisuelle hjelpemidler, kantine, lese saler, grupperom, innredning og trådløst nettverk er faktorer som teller. Højgaard Nielsen føyer til at noe gammelt gjerne kan blandes inn i den nye bygningsmassen. Den nye Høgskolen i Bergen hadde fire gamle verkstedbygg som skulle integreres i det nye komplekset, noe arkitekten mener har tilført skolen identitet. Også Meinich i Statsbygg mener rehabilitering av eldre bygg kan gi populære læringsarenaer om de settes i stand på en god og lekker måte. Han trekker frem Universitetet i Oslos gamle bygninger på Karl Johan som eksempel. Jusstudentene er svært stolte av å holde til i disse byggene, sier han. Om man prøver å flytte dem til andre fasiliteter, protesterer de. SER PÅ KRAVENE SOM RESSURS I stedet for å se på studentenes økte krav som noe plagsomt, mener Meinich at man heller må bruke kravene som en ressurs. At studenter stiller krav, innebærer at vi må strekke oss. Dagens studenter stiller for eksempel krav til miljø på campus. De vil se kildesortering, de vil se lavt energibruk. De vil se plasser for el-bil. De vil se sykkelstativer. Meinich, som satt i læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Oslo i åtte år, forteller at ytre miljø var et tema studentrepresentantene stadig tok opp. Han tror utdanningsinstitusjoner som satser på miljøtiltak og bærekraftig virksomhet vil ha store fortrinn i årene fremover i kampen om studentene. Å leve med krav, og vri dem til en positiv kraft, er også en taktikk arkitekt Astrid Renata Van Veen i Snøhetta benytter. Van Veen, som har tegnet den nye Kunst- og designhøgskolen i Bergen, har under arbeidet måttet gjennomføre en reduksjon på 3000 kvadratmeter i forhold til det opprinnelige romprogrammet. Det har bydd på utfordringer, innrømmer Van Veen. Hele prosjektet er gjennomgått på nytt, både på mikronivå og de store linjene. Men i stedet for å tenke på det som negativt at vi måtte redusere størrelsen, har vi valgt å se på prosessen som en spennende utfordring. Vi mener at Kunst- og designhøgskolen nå har fått et optimalisert og veldig kompakt bygg tilpasset skolens behov. Arealeffektive bygg er en utfordring 1 1. Statsbygg har fått i oppdrag å planlegge nytt høyskoleanlegg for Kunst- og designhøgskolen i Bergen, KHiB, med utgangspunkt i et studenttall på På Majorstuen i Oslo ligger Politihøgskolen og Norges musikkhøgskole side om side og skal dekke helt ulike behov. 3. Samisk vitenskapssenter i Kautokeino ligger sentralt og vakkert til i bygda. 4. Ved Universitetet i Stavanger, som er Statsbyggs nest største eiendom med m bruksareal og 260 mål tomt, står campustankegangen svært sentralt FOTO: TROND ISAKSEN / ARKITEKT: REIULF RAMSTAD ARKITEKTER FOTO: LEIF GABRIELSEN / ARKITEKT: LILLE FRØEN AS FOTO: JARO HOLLAN / ARKITEKT: HRTB AS

8 14 tema: kunnskapsbygg Fremtidsbygg LIVSVITENSKAPSBYGGET, UNIVERSITETET I OSLO. Livsvitenskapsbygget, som er et nytt forsknings- og undervisningsbygg for livsvitenskap inkludert kjemi og farmasi, kan stå ferdig ca Prosjektet har kvadratmeter som øvre areal og vil bli Norges største enkeltstående undervisnings- og forskningsbygg. Ca ansatte og 1400 studenter vil få sitt daglige virke i bygget når det står ferdig. Kulturdepartementet har gitt Statsbygg i oppgave å starte arbeidet med et skisseprosjekt for Livsvitenskapsbygget. En jury har evaluert løsningsforslagene fra syv tverrfaglige grupper som har deltatt i plan- og designkonkurransen. Juryens helhetsvurdering av forslagene er basert på fire bedømmelseskriterier: gjennomførbarhet og totaløkonomi, steds- og campusutvikling, arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet samt miljøløsninger. Konkurranseformen er ifølge prosjektsjef Morten Danielsen godt egnet fordi det er et komplekst bygg og mange tverrfaglige forhold som må vurderes. For UiO som fremtidig eier og bruker av bygget har det også vært viktig å få belyst oppgaven gjennom ulike løsningsforslag. Miljø- og energiløsninger vil være svært sentralt i utviklingen av Livsvitenskapsbygget, sier Danielsen. Vi sikter mot et nullenergibygg og har som målsetting å oppfylle de miljø- og energi krav som vi tror vil være gjeldende når bygget står ferdig. ALLE FOTO: PLAN- OG DESINGKONKURRANSE, UIO, LIVSVITENSKAP. NYBYGG som vi kommer til å møte i økende grad i framtiden. Klimaog energikrav gjør at vi blir nødt til å bygge mer kompakt. CAMPUS ER TIDSÅNDEN Campusutvikling har de siste årene vært et satsings område for Statsbygg. Universitetet i Stavanger (UiS) er eksempel på en institusjon hvor campustanken har spilt en svært sentral rolle, sier Torbjørn Nævdal, direktør i Statsbygg, region vest. Vi jobber for at campus skal ha mange slags tilbud: boliger, kultur, service. En bra campus er omtrent som en egen bydel hvor studenter og ansatte har alt de trenger. Selv om universitetet har stor tomt, ønsker vi å bygge konsentrert og i fremtiden også mer i høyden. Nævdal beskriver UiS som et «typisk gründeruniversitet» som ønsker tett samarbeid med forskning og næringsliv, og som jobber aktivt for å tilrettelegge for at samarbeidspartnere etablerer seg nær universitetet. Også Nævdal har merket seg at dagens studenter er kresne og foretrekker moderne fasiliteter. Han sier faglig kvalitet fremdeles teller når unge velger utdanningsinstitusjon, men fysiske omgivelser virker å få stadig større betydning. Nævdal trekker frem nybygget ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i Sogndal som eksempel på et fleksibelt og moderne bygg som brukerne har gitt svært gode tilbakemeldinger på. Overalt i bygget er det trådløst nettverk og uttak for strøm, og studenter sitter allesteds og jobber. Det planlagte Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo vil huse 1000 ansatte og 1400 studenter når det er ferdig om seks til åtte år. Ovenfor er løsningsforslagene fra de sju utvalgte prosjekteringsgruppene i plan- og designkonkurransen. Dagens studenter liker å velge selv hvor de vil sitte og jobbe, i kantinen, i sofagrupper, på benker og i gangene, sier han. STORGÅRD VED GLOMMA Campus Evenstad ved Høgskolen i Hedmark er på flere vis en annerledesskole: beliggende ved Glomma og omgitt av jorder og skog. I kampen om studentene fremhever skolen verdier som nærhet til natur og bærekraftig virksomhet. Når man ankommer skolen, er det første man møter en rød låve med et av landets største solcellepanel på taket. Studentene som begynner hos oss er nok mer opptatt av friluftsliv enn kaffe-latte-kultur. Mange har jakt og fiske som hobby, sier dekan Harry Andreassen. Skoleanlegget er en gammel storgård, en av Østerdalens største. Andreassen sier at man forsøker å holde fast ved gårds imaget, også når skolen skal utvides med nytt hovedbygg og studenthybler. Skolen ønsker å fremstå som en tradisjonsbærer, men samtidig moderne, sier Andreassen, som skryter av Statsbygg i arbeidet med å utvikle campus og merkevarebygge skolen. STATSBYGGING Utdanning har fra starten vært en hjørnestein i byggingen av Norge. Da landet ble selvstendig i 1814, var statskassen bunnskrapt, men reising av bygg til undervisning og forskning ble etter hvert sterkt prioritert. Universitetet i Oslo fikk sitt an Allmenningen og forskerrommet 2. Domus Vitae 3. Fletting 4. Serpens Vitalis 5. Symbiose 6. The Life Factory 7. Vev 7

9 16 tema: kunnskapsbygg Universitetsbyen i sør 1 1. Universitetet i Agder, avdeling Gimlemoen, er bygget opp etter campus-prinsippene. Kristiansand er i ferd med å bygge seg opp som universitetsby, og Statsbygg har en viktig finger med i spillet. 2. Universitetssenteret på Svalbard er største leietaker ved Forskningsparken. Etter at gruveindustrien ble bygget ned, har forskning og utdanning vært et hovedsatsingsområde på Svalbard. 2 legg på Karl Johan femten år før Stortinget sto ferdig. Universitetets plassering, i akse med Slottet og Stortinget, viser også betydningen. Utdanning og forskning er ikke blitt mindre viktig siden 1814, sier Meinich. Norge har ganske klare ambisjoner om å være med i teten internasjonalt innen forskning og undervisning. Da må også fasilitetene være blant de beste. Totalt utgjør undervisnings- og forskningseiendommer 34 prosent av Statsbyggs totale portefølje. Brukerne ved ulike utdanningsinstitusjoner har svært forskjellige behov. Ved Politihøgskolen i Oslo står svømmehall og gymsal sentralt i undervisningen. Optikerutdanningen ved Høgskolen i Kongsberg har et avansert laboratorium hvor studentene lærer å lage linser og undersøke øyne. Studenter og forskere på ingeniørfag ved NTNU har stor nytte av bølgebassenget. Utdanning og forskning er i vår tid tett sammenvevd. Fordi dagens forskning blir stadig mer spesialisert, stiller det store krav til spesialrom og utstyr ved læreinstitusjonene. Å bruke titalls millioner kroner på rehabilitering av en lab er ikke uvanlig, ifølge Meinich. Han legger til at det ofte er lite smart å ta snarveier for å gjøre fasiliteter billigere. Om forskningsresultatene skal anerkjennes ute i verden, må for eksempel laboratoriene være sertifisert i henhold til internasjonale krav. Noen fag og utdanningsretninger er dyrere enn andre, blant dem kjemi, fysikk, biologi, medisin og odontologi. Disse fagene krever fasilitetene og arealer som er dyre å bygge og drifte, og som grunnet raskt skiftende standarder har kortere levetid enn andre bygg. E-LÆRING FOSSER FREM Statsbygg forvalter totalt 25 ulike campuser. De fire gamle universitetene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) og universitetet på Ås er selvforvaltende. Det gir større frihet til å disponere midlene, men ordningen har ikke vært problemfri. Riksrevisjonens rapport fra 2012 viser at de selvforvaltende lære stedene har mye større vedlikeholdsetterslep enn det Statsbygg har på sine forsknings- og undervisningseiendommer. Avdelingsdirektør Lars Kristian Hoberg ved Byggherreavdelingen i Statsbygg sier at Statsbygg hele tiden må være oppdatert på trender og behov for å kunne levere gode produkter og være statens førstevalg. I årene som kommer tror han blant annet at e-læring vil påvirke utforming og tilrettelegging av kunnskapsbyggene. Hoberg sier at han ser jobben med å bygge undervisningsog forskningsbygg som svært meningsfylt. Blant annet har han vært prosjekteier for byggingen av Høgskolen i Bergen. I tillegg til at det er blitt et flott anlegg med mange fine spesialrom, er det fint å tenke på at skolen skal utdanne ingeniører, sykepleiere og lærere, som er fagfolk landet vårt trenger. Prosjektet har dessuten gitt nytt liv til bydelen Kronstad. Unikt i verden FORSKNINGSPARKEN PÅ SVALBARD. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), som er største leietaker ved Forskningsparken, er verdens nordligste utdanningsinstitusjon og den eneste i Norge hvor all undervisning foregår på engelsk. Informasjonsdirektør Eva Therese Jenssen beskriver miljøet som svært internasjonalt. Fjorårets 497 studenter kom fra hele 36 ulike nasjoner. Etter hvert som gruvedriften ble redusert, trengte Svalbard å få andre bein å stå på. Høyskole ble sett på som et godt alternativ. Ifølge Jenssen er beliggenheten slik at man som forsker eller student kan gå rett ut døra og være i felt. UNIS har spesialisert seg på arktisk forskning innen biologi, geologi, geofysikk og teknologi. UNIS er dessuten en populær samarbeidspartner for forskningsinstitusjoner. Studentene oppholder seg på Svalbard i maks ett år. Alle nyankomne må gjennom et sikkerhetskurs, man lærer blant annet å håndtere rifle. Jenssen sier at folk på Svalbard er stolte av Forskningsparken og det spesielle bygget. At studentene kommer fra hele verden er også med på å sette sitt preg på lokalsamfunnet. Inkludert familiene til de ansatte, utgjør studenter og ansatte ved UNIS 20 prosent av innbyggerne i Longyearbyen. Da skolen ble etablert i 1993, hadde institusjonen syv ansatte. Nå er antallet 95. Regiondirektør Ole Solnørdal, Statsbygg, region nord, betegner Forskningsparken på Svalbard som en suksess. Målet man satte seg for antall studenter er overskredet mange ganger, og UNIS trenger nå mer plass. Klima og Arktis har vært mye i media de senere årene, og det har bidratt til å gjøre Svalbard populært som studiested. FOTO: JARO HOLLAN / ARKITEKT: LUNDE OG LØVSETH FOTO: NILS PETTER DAHLE CAMPUS KRISTIANSAND, UNIVERSITETET I AGDER. Kristiansand har en av landets mest moderne campuser. Rundt plenen danner fire av fakultetsbyggene og hovedbygget med blant annet kantine og bibliotek, områdets hjerte. Fakultetsbyggene er forbundet med svalganger. På høyden bak selve universitetet ligger studentboliger, og like ved er det matvarebutikk. Barnehage og idrettsbygg finnes også i området. I fjor kjøpte Statsbygg en tilliggende kunnskapspark som tidligere var et gammelt fabrikkbygg. Her har universitetet deler av sin aktivitet, men også privat næringsliv og statlig virksomhet har lokaler i bygget. Statsbygg og Universitetet i Agder samarbeider tett med kommunen, som har som mål å videreutvikle Kristiansand som universitetsby. Å tilrettelegge for samarbeid mellom læreinstitusjonen, forskning og næringsliv er en bærebjelke i campustankegangen, sier Gro Bratsberg, Statsbyggs direktør i region sør. En fin og velfungerende campus er definitivt et løft for en by. Samarbeidet i grensesnittet mellom næringsliv og universitet kan blant annet gi betydelig knoppskyting og positive synergieffekter for aktørene. Anlegget på Gimlemoen ble tatt i bruk i Opprinnelig var det en gammel militærleir. Noen elementer står igjen og vitner om historien. Universitetet i Agder har totalt studenter, 7500 av dem holder til på Gimlemoen i Kristiansand. FOTO: NILS PETTER DAHLE / ARKITEKT: JARMUND/VIGSNÆS ARKITEKTER

10 18 tema: kunnskapsbygg HØYSKOLE MED SJEL OG HISTORIE Studenter og ansatte har siden august strømmet gjennom dørene til nybygget ved Høgskolen i Bergen med et smil om munnen. Bli med inn og se hva det er som begeistrer. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey Kunstneren Anne-Gry Løland har laget verket som pryder gavlene på høyblokken, et trappetårn og endevegg. De perforerte aluminiumsplatene tar opp i seg værets farger. Det kan minne om en kafé på Manhattan, men er faktisk en av sittegruppene i biblioteket.

11 20 tema: kunnskapsbygg Sykepleierstudentene gleder seg over nytt utstyr og moderne lokaler. De sier de har fått bedre muligheter til å øve, som er nødvendig før man skal ut i jobb og holde på med pasienter. 2. Foajeen er høgskolens hovedgate. Midt på dagen er det folksomt her. 3. Skolen har ingen tradisjonelle lesesaler, men mange steder hvor studentene kan sitte og jobbe, alene eller i grupper. Allerede på utsiden av det nye høyskoleanlegget blir vi stående og glo. Deler av fasaden har perforerte aluminiumsplater, som er et kunstverk av Anne-Gry Løland. Innkjøp av kunst har til sammen hatt en ramme på 16 millioner kroner. I foajeen er det partier som kan minne om Operaen i Oslo. Sprosser av eik myker opp inntrykket som stein, glass og metall gir, og demper dessuten lyd. Man ser fort at det er investert penger her, sier førsteårsstudent Hallvard Øystese. Det gir signal om at utdanning er viktig og at man ønsker å satse på studentene. Og det syns jeg er fint å tenke på. VERKSTEDBYGG MED SJEL Lærerutdanning, ingeniørfag og helse- og sosial fag er de tre viktigste fagretningene ved skolen. Det innebærer mange spesialrom. Ingeniørene har for eksempel fått laboratorium for instrumentell analyse, sveiselab, maskinlab og en 50 meter lang bølgetank. Ved avdeling for helse- og sosialfag finner vi seks sykepleierstudenter i full gang med å trene på å ta blodtrykk, blodprøve og gjøre hjertekompresjon. Ifølge utdanningsleder Britt Viola Danielsen ved Institutt for sykepleiefag er det svært viktig for sykepleierstudenter å kunne trene under så reelle forhold som mulig. Her ved øvelsesposten foregår ferdighetstrening og simulering som gir realistisk øving og trygge rammer før de kommer ut i reelle praksisstudier, forklarer hun. Avdelingen har også operasjonssal, pasientmottak og fysioterapirom. Danielsen forteller om litt oppstartsproblemer i noen av rommene etter innflytting, men tror det vil gå seg fort til. Avgangsstudent Emilie Haeger sier at de fine lokalene ikke bare har stor betydning for studenter og ansatte, men også for sykepleieryrkets status. At vi får lov til å være i et nytt og moderne bygg med så bra øvingsfasiliteter, er med på å løfte sykepleiernes anseelse, sier hun. Medstudent Alexander Kårdal nikker enig og sier han føler seg heldig som får lov til å tilegne seg kompetanse i så flotte omgivelser. Allerede første dagen tenkte jeg: Dette blir veldig bra. Plutselig har vi så mye bedre muligheter til å drive øving. Avdelingen holder åpent til klokken ni om kvelden, noe som gir studentene god anledning til å øve på egen hånd. I tillegg til at studentene trener på hverandre, disponerer avdelingen 15 dukker med ulike egenskaper. Den mest avanserte dukken kan både snakke, svette, fråde ved munnen, ha feber, tisse og kaste opp. Gry Sjøholt, studiekoordinator ved bioingeniørutdanningen, er minst like glad for de nye spesialrommene som hennes fag har fått. Forelesningsrommene er også fine, men det er under lab-arbeidet at studentene på vårt studium virkelig skal lære. Gode spesialrom er et kjempeløft for vår utdanning. Sjøholt forteller at hun går og smiler mens hun viser folk rundt på avdelingen. «Er ikke dette flott! Er det ikke flott!» Totalt har Høgskolen i Bergen 7000 studenter har plass på Kronstad. Utdanninger og fagområder som ikke trenger tilgang til spesialrom, holder til i Møllendalsveien i sentrum. VALGFRIHET I kantina møter vi en jentetrio fra sykepleierutdanningen som er i full gang med arbeid. Pcer står oppslått på bordet. Kaffekopper og mat ved siden av. Ann Christin Henriksen sier hun setter pris på at kantinen er så romslig at det er plass til å sitte og jobbe. Skolen har ingen tradisjonelle lesesaler. Derimot er det arbeidsplasser mange steder, med bord og stoler i grupper. Henriksen forteller at hun har stor sans for at man kan velge selv

12 22 tema: kunnskapsbygg Inne i komplekset er det flere gårdsplasser, eller «hager» som de kalles. I Foajé-hagen ser man tydelig møtet mellom gammelt og nytt. Skinnegangen fra den tiden da tog ble reparert på Kronstad er bevart. 2. Bioingeniørutdanningen har fått store, lyse laboratorier. Et stort løft, ifølge disse avgangsstudentene. Her er Gerard Ayuso og Fatos Anli (bak) i aksjon. 3. Kaffebaren i foajeen er et populært møtepunkt. hvor man ønsker å slå seg ned og arbeide. Hun har allerede sjekket at det er trådløst nettverk og mobildekning overalt, for det må det være! Trioen er dessuten begeistret for at de gamle teglsteinsbyggene er bevart. Nazareth Amlesom Kifle, som er ansatt ved biblioteket, beskriver arkitekturen ved den nye høyskolen som veldig fin. Jeg blir glad av å være her, sier hun. Jeg liker dessuten historien som følger med området, synes det er fint å tenke på at det tidligere har vært industri. Statsbygg satte som krav i oppstarten av prosjektet at deler av de gamle teglsteinsbyggene, som opprinnelig var verkstedbygg for tog, ble stående. Arkitektene som vant konkurransen valgte å beholde alle fire byggene. Teglsteinsbyggene har i dag sentrale funksjoner ved høyskolen og huser blant annet bibliotek, idrettsfasiliteter, kantine og studentkro. Bjørn Kristian Berge, som har bodd i området i 60 år og er svært opptatt av historie og miljø, sier det gleder ham at de gamle bygningene er bevart. At jernbanesporene og den gamle dreieskiva ligger som minner fra en svunnen tid, synes han også er stas. Berge har fulgt byggingen av den nye høyskolen nøye og har vært på flere omvisninger som Statsbygg har arrangert for naboene. Han sier han er glad for at uteområdene er tilgjengelig for alle, og at det går flere gangveier gjennom det 72 dekar store området. Jeg kommer nok til å gå gjennom skoleområdet daglig, sier den pensjonerte læreren. NSBs verkstedområde har siden begynnelsen av 90-tallet ligget brakk og vært preget av forfall. Berge er overbevist om at høyskolen betyr et løft for bydelen Kronstad. En ny matbutikk har allerede åpnet. Eiendomsmegler Fredrik Stuhr ved DNB Eiendom avd. Nesttun rapporterer om oppgang i eiendomsprisene i bydelen. Høyskolen bidrar også med tilbud på kveldsog nattestid. Når undervisningen avsluttes for dagen, har studentkroa «Kronbar» åpnet dørene. Studentkroa er kanskje stedet hvor industrihistorien synes tydeligst. Oppunder det meter høye taket henger en kran fra gamle dager. Gulvet er i betong, veggene i sandblåst teglstein, vinduene har jernsprosser. GOD KAFFE OG MOTIVASJON I klatreveggen i Idrettsbygget finner vi tre ferske studenter som er fulle av forhåpninger om de tre årene som venter dem før de har en bachelor i kroppsøving og idrettsfag. Bare det at det finnes en klatrevegg, sier mye om denne skolen, sier en smilende Stine Myklemyr. Klatrevegg bidrar til mangfold. På idrettsfag er det ikke alle som er gode i håndball og fotball. I klatreveggen får andre vist seg frem litt. Myklemyr forteller at hun gikk på en videregående skole hvor inneklimaet var så dårlig at gymsalen knapt kunne brukes. Lars Espedal skyter inn at han har oppholdt seg i mange gamle, dårlige skolebygg opp gjennom årene. Barne skolen hans var den samme som besteforeldrene i sin tid gikk på. Studentene på kroppsøving og idrettsfag vil være storbrukere av Idrettsbygget, som også inneholder idrettshall, gymsal, styrkerom og dansesal. Rett ved er det en splitter ny utendørs idrettsbane. Det kan høres banalt ut, men god kaffe er også en viktig faktor for dagens studenter, ifølge arkitekter og planleggere som jobber med skoleprosjektering. Ved Høgskolen i Bergen har kaffebaren fått plass i foajeen, som er skolens hjerte. Her møter vi Hallvard Øystese med en nybrygget kopp i hånden. For meg er god kaffe velferd og trivsel, sier han. Øystese, som begynte på maskiningeniørstudiet i høst, sier han fremdeles går litt storøyd rundt og beundrer de fine lokalene. Han beskriver arkitekturen som spennende og inspirerende. Jeg kjenner jeg blir motivert bare av å være her, forteller Hallvard Øystese. BYGGEÅR HØGSKOLEN I BERGEN tema: formålsbygg Inndalsveien 28, Bergen KOSTNADSRAMME 2,5 milliarder kroner FUNKSJON Undervisningsbygg BRUTTO BYGNINGSAREAL m 2 STATSBYGGS ROLLE Byggherre og eiendomsforvalter. ARKITEKTER HML Arkitektur AS/Cubo Arkitekter AS

13 24 tema i tall FOTO: IVAN BRODEY FOTO: JARO HOLLAN FOTO: IVAN BRODEY Funksjonell og bynær høyskole GRÜNERLØKKA. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo flyttet i 2001 inn i rehabiliterte lokaler. Bygningen fra 1938 var opprinnelig transformatorverksted og lager for Oslo Lysverker. I dag inneholder bygningen en rekke moderne fasiliteter tilpasset Arkitektur- og designhøgskolens virke. 1 høgskolen i hedmark 3 universitetet i agder 5 7 TOMTEAREAL: CA M BRUTTO GULVAREAL: CA M TOMTEAREAL: CA M BRUTTO GULVAREAL: CA M høgskolen i bergen TOMTEAREAL: CA M BRUTTO GULVAREAL: CA M ARKITEKT: HLM / CUBO ARKITEKT: LUNDE OG LØVSETH ARKITEKT: SJÅTIL OG FRONÆSS AS FOTO: TROND ISAKSEN / ARKITEKT: JARMUND/VIGSNÆS AS UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSEIENDOMMER Dekker spesialbehov TORSHOV. Bredtvedt/Torshov kompetansesenter består av skolebygg, fem internatbygg og personalboliger. Skoleanlegget ble oppført i perioden Navnet på virksomheten var Spesialistskole for talehemmede, og dette var den eneste av sitt slag i Norge. Bredtvedt har skiftet navn flere ganger i takt med skolepolitiske, faglige og organisatoriske endringer. Statsbygg forvalter noen få spesial skoler / kompetansesentre og videregående skoler med spesielle behov. Hovedtyngden er skoler for høyere utdanning. Bygningene og anleggene er spredt fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør. Spredningen i fag som tilbys og byggenes alder og utseende er også svært stor. FOTO: KNUTSENS FOTOSENTER / ARKITEKT: P. A. M. MELBYE 10 Norges musikkhøgskole 9 MAJORSTUEN. Norges musikkhøgskole (NMH) er en kunstfaglig og vitenskapelig høgskole. Skolen ligger på Majorstuen i Oslo. Bygningen er i volum og materialbruk tilpasset de omkringliggende institusjonene Chateau Neuf, Menighetsfakultetet og Politihøgskolens tilbygg, som alle har kubiske former, markante tårn samt tegl og betong som viktigste fasadeelementer. FOTO: LEIF GABRIELSEN ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS FOTO: NILS PETTER DAHLE FOTO: JARO HOLLAN FOTO: JARO HOLLAN FOTO: IVAN BRODEY / ARKITEKT: REIULF RAMSTAD ARKITEKTER 2 høgskulen i sogn og fjordane TOMTEAREAL: CA M BRUTTO GULVAREAL: CA M 4 universitetet i stavanger TOMTEAREAL: CA M BRUTTO GULVAREAL: CA M 6 svalbard forskningspark TOMTEAREAL: CA M BRUTTO GULVAREAL: CA M 10 Samisk vitenskapssenter KAUTOKEINO. Samisk vitenskapssenter (Diehtosiida) er et internasjonalt kunnskaps- og informasjonssenter for samer og urfolk. Bygget er tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter og sto ferdig i Bygget har flerbruksfunksjon og ligger vakkert til i Kautokeino. Samisk høgskole er den største leietakeren. Studentene ved Samisk høgskole er samisk ungdom først og fremst fra Norge, men det er også studenter fra Sverige, Finland og Russland. ARKITEKT: JARMUND/VIGSNÆS AS ARKITEKT: HRTB AS ARKITEKT: ARKITEKGRUPPEN LILLE FRØEN AS 13 Samlokalisering 34% Undervisnings- og forskningseiendommer utgjør 34 prosent av Statsbyggs totale areal. ÅS. Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet skal flyttes fra Adamstuen i Oslo og samlokaliseres med Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å gjennomføre byggeprosjektet, som er den største samlede utbygging i universitets- og høyskolesektoren noen gang. I tillegg til tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine, vil bygningsmassen inneholde spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier. 11 Nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag TRONDHEIM. Prosjektet består av to nybygg på seks og fire etasjer som med et stort glasstak skal knytte anlegget sammen. Nybyggene består av kontorer, laboratorier og undervisningslokaler, og skal huse avdelingene for matteknologi, informatikk og e-læring, teknologi samt høyskoleadministrasjonen. Prosjektet omfatter også rehabilitering. 527 Statsbygg forvalter 527 undervisnings- og forskningseiendommer fordelt på 86 eiendomskompleks og 25 campus. Totalt disponerer de kvadratmeter. 12 Bergens nye kunstskole BERGEN. Statsbygg har fått i oppdrag å planlegge nytt høyskoleanlegg for Kunst- og designhøgskolen i Bergen, med utgangspunkt i et studenttall på 300. Skolen leier i dag lokale seks steder i Bergen. Samlokalisering vil gi vesentlige innsparinger i energibruk, transport og andre driftsutgifter. De nye lokalene vil fremme tverrfaglig utvikling av sammensatte kompetanser. ARKITEKTUR- OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO OSLO BREDTVEDT/TORSHOV KOMPETANSESENTER OSLO DOMUS MEDICA OSLO EMMA HJORTS VEI 58 BÆRUM FOLKEHELSEINSTITUTTET OSLO FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN ARENDAL GROOSEVEIEN 36 GRIMSTAD HAVBRUKSSTASJONEN I TROMSØ (KÅRVIKA) TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET BERGEN BERGEN HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL AUSTEVOLL HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE MASFJORDEN HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, NESGATEN 33 BERGEN HOLMFJORD FELTSTASJON LAKSELV HUSEBY KOMPETANSESENTER OSLO HØGSKOLEN I BERGEN, DYKKERUTDANNING BERGEN HØGSKOLEN I BERGEN, HELSE- OG SOSIALFAG BERGEN HØGSKOLEN I BERGEN, KRONSTAD BERGEN HØGSKOLEN I BERGEN, LÆRERUTDANNING BERGEN HØGSKOLEN I BUSKERUD KONGSBERG HØGSKOLEN I BUSKERUD, CAMPUS RINGERIKE RINGERIKE HØGSKOLEN I BUSKERUD, CAMPUS FOLD HORTEN HØGSKOLEN I GJØVIK GJØVIK HØGSKOLEN I HARSTAD HARSTAD HØGSKOLEN I HEDMARK, HAMAR HAMAR HØGSKOLEN I HEDMARK, EVENSTAD STOR-ELVDAL HØGSKOLEN I HEDMARK, RENA ÅMOT HØGSKOLEN I LILLEHAMMER LILLEHAMMER HØGSKOLEN I MOLDE MOLDE HØGSKOLEN I NARVIK NARVIK HØGSKOLEN I NESNA NESNA HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG STEINKJER HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, TUNGAVEIEN TRONDHEIM HØGSKOLEN I TELEMARK, BØ BØ HØGSKOLEN I TELEMARK, NOTODDEN NOTODDEN HØGSKOLEN I TELEMARK, PORSGRUNN PORSGRUNN HØGSKOLEN I ØSTFOLD SARPSBORG HØGSKOLEN I ÅLESUND ÅLESUND HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND STORD HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND HAUGESUND HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE FØRDE HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE, SOGNDAL SOGNDAL HØGSKULEN I VOLDA VOLDA KJELL HENRIKSEN-OBSERVATORIET SPITSBERGEN KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN BERGEN NASJONALT SENTER FOR LÆRINGSMILJØ OG ATFERDSFORSKNING PORSGRUNN NGU GEODATASENTER MELDAL NORGES BRANNSKOLE TJELDSUND NORGES HANDELSHØYSKOLE BERGEN NORGES MUSIKKHØGSKOLE OSLO NOVA, NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD OG ALDRING OSLO PILESTREDET 32, OSLO OSLO POLITIHØGSKOLEN OSLO SAMESKOLEN FOR MIDT-NORGE HATTFJELLDAL SAMESKOLEN I TROMS MÅLSELV SAMISK VIDEREGÅENDE SKOLE KARASJOK SAMISK VIDEREGÅENDE SKOLE KAUTOKEINO SAMISK VITENSKAPSSENTER KAUTOKEINO SKÅDALEN KOMPETANSESENTER OSLO SONGLI FORSØKSGÅRD ORKDAL SOPHIES MINDE ORTOPEDI OSLO STATPED MIDT, HEIMDAL TRONDHEIM STATPED MIDT, MELHUS MELHUS STATPED SØR, NEDRE GAUSEN HOLMESTRAND STATPED, EIKELUND BERGEN STATPED, HUNSTAD M.FL. BERGEN STATPED, SØREIDE GLOPPEN SVALBARD FORSKNINGSPARK SPITSBERGEN SVERDRUPSTASJONEN, NY-ÅLESUND SPITSBERGEN TROLL FORSKNINGSSTASJON ANTARKTIS UIA, CAMPUS KRISTIANSAND KRISTIANSAND UIO, BLINDERNVEIEN 11 OSLO ILLUSTRASJON: SLYNGSTAD AAMLID ARKITEKTER AS ILLUSTRASJON: SNØHETTA ARKITEKTKONTOR FOTO: JOHNTØSSE KOLVIK / MODELL: PROSJEKTGRUPPEN CAMPUS ÅS, STATSBYGG UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSBYGG FORVALTET AV STATSBYGG 6

14 26 tema: kunnskapsbygg FREDET DØVESKOLE Skådalen kompetansesenter, tegnet av den internasjonalt kjente arkitekten Sverre Fehn, ble nylig fredet. Også ni andre av Statsbyggs utdanningskomplekser har kommet på Riksantikvarens fredningsliste. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey Skådalen, som leies av Statped sørøst, består av 13 bygninger, og hele 10 er tegnet av Sverre Fehn. Anlegget ble tatt i bruk i 1975/76, men Statsbyggs driftsleder Haakon Krag forteller at det fremdeles kommer arkitektstudenter fra hele verden for å se bygningene. Byggene har gjennom årene høstet mye beundring for sin estetikk, men også kritikk. «Betonghelvete for døve barn», var Dagbladets dom dagen etter åpningen. Som driftsleder kan jeg ikke stikke under stol at bygningene behøver mye vedlikeholdsarbeid. Lekkasjer har vært en utfordring fra dag én, forteller driftsleder Krag. Skådalen kompetansesenter ble Sverre Fehns siste offen tlige oppdrag på nesten 20 år. Medieoppstyret etter åpningen av Skådalen kompetansessenter gikk hardt inn på arkitekten, som trakk seg tilbake til professorgjerningen ved Arkitekthøgskolen. Det var særlig internatrommene som vakte reaksjoner, med betongvegger og vinduer på alle kanter. Også på kjøkkenet var det råbetong på veggene, og helserådet i Oslo forlangte flislegging før kjøkkenet kunne tas i bruk. På tross av denne bakgrunnen, er mange svært glade i anlegget. En av dem er Statsbyggs driftsleder. Sverre Fehn-byggene er på mange måter spesielle, med mange fiffige detaljer, sier Haakon Krag. Vinduer som går ned til gulvet gir et spesielt lys. Skrivepultene i elevrom mene er festet til veggen, noe som gjør at det ikke er noen bein å sparke borti. Beliggenheten er dessuten helt fantastisk. 20 minutter med trikken fra Oslo sentrum ligger anlegget landlig til med hele 25 mål tomt og utsikt til Holmenkollen kapell. To ulike skoler har holdt til her: Skådalen skole for hørselshemmede (nå avviklet) og Skådalen skole for døvblindfødte. Skoleåret vil en ny deltidsopplæring for hørselshemmede starte opp ved Skådalen. Skådalen kompetansesenter for døve ble tatt i bruk i 1975/1976. De spesielle byggene har siden tiltrukket seg arkitektstudenter fra hele verden. Anlegget ligger landlig til i Oslo. EIENDOMSTYPE Skole for døvblinde SKÅDALEN KOMPETANSESENTER tema: formålsbygg Skådalsveien 33, Oslo ARKITEKT Sverre Fehn LEIETAKER Statped sørøst (Statlig spesialpedagogisk senter for logopedi) BYGGEÅR 1975/76

15 tema: kunnskapsbygg 29 Bygningene skal fortsatt være i aktiv bruk som kunnskapsinstitusjoner. Med landsverneplanen har vi nå et godt grunnlag for at videreutvikling kan skje på kulturminnenes premisser. JØRN HOLME RIKSANTIKVAR Bygningene, som inneholder mange fine detaljer, er nå fredet av Riksantikvaren. Etter medieoppstyret som Skådalen kompetansesenter skapte, trakk arkitekt Sverre Fehn seg tilbake til professorgjerningen ved Arkitekthøgskolen. Fredete Statsbygg-skoler 40 av landets kunnskapsbygg og -anlegg ble før sommeren fredet av Riksantikvaren. Ti av dem eies og forvaltes av Statsbygg. I tillegg er flere av bygningene på listen bygd av Statsbygg, men eies av institusjonene selv. Bygningene og kompleksene på listen er valgt ut fra landsverneplanen for Kunnskapsdepartementets eiendommer, som Statsbygg i samarbeid med Riksantikvaren har laget på oppdrag fra departementet. Med fredningen sikrer vi at anleggene blir tatt godt vare på også framover, sier riksantikvar Jørn Holme. Bygningene skal fortsatt være i aktiv bruk som kunnskapsinstitusjoner. Med landsverneplanen har vi nå et godt grunnlag for at videreutvikling kan skje på kulturminnenes premisser. Gjennom prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer har alle statlige sektorer utarbeidet landsverneplaner som har kartlagt verneverdige eiendommer under sin sektor og laget planer for forvaltning og vedlikehold av disse. Landsverneplanen omfatter i tillegg til de fredete anleggene mange Statsbygg-eiendommer i verneklasse 2. bygg med fredet vern (Den spesifikke delen som er fredet, er satt i parentes): Høgskolen i Alta (den gamle husmorskolen, oppført ). Høgskolen i Nord-Trøndelag (Røstad: Styrerbolig oppført 1856, hovedbygg oppført i , samt uteområde). Høgskolen i Harstad (Havnegata 9, oppført i 1919). Høgskolen i Sør-Trøndelag (Bispegata i Trondheim: Garasjebygning, vaskeribygning, Rødbygget, uteområde. Oppført i 1855). Langnesveien i Tromsø (to bygninger, formålsbygg for Det geofysiske institutt, oppført ). Skådalen kompetansesenter, Oslo (ti bygninger tegnet av Sverre Fehn. Undervisningsbygg, observasjonsavdeling, boliger og kantine. Oppført ). St. Olavsgt, Oslo, hvor NGO tidligere holdt til (hovedbygg, anneks og uteområde, bygget i tidsrommet ). Nedre Gausen, Holmestrand (tidligere lærerskole, hovedbygg oppført i 1898, uteområdet er også fredet, anlagt i 1740). Bredtvet kompetansesenter, Oslo (seks bygninger, oppført ). Høgskolen i Stord/Haugesund, Rommetveit (elleve ulike bygg/deler av bygg/rom/ uteområde. Hovedbygget ved Stord lærarhøgskule, oppført i , er eldst).

16 30 tema: kunnskapsbygg KUNNSKAPSBYGG VERDIFULLE KILDER TIL KUNNSKAP Den nye landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet skal vise bredden i statens ansvar for kunnskapsinstitusjonene. Tekst: Gisle Erlien Foto: Ivan Brodey Da Kunnskapsdepartementet ba Statsbygg om å lage landsverneplan for sektoren, var det klart at oppgaven ville bli omfattende. Selv når man begrenser seg til statlige institusjoner i statlig eide bygninger, er dette en stor og sammensatt eiendomsmasse. KUNNSKAP OG SAMFUNN HÅND I HÅND Økt kunnskap gjennom utdanning og forskning var en av de viktigste forutsetningene for den økonomiske utviklingen i Norge på 18- og tallet. Forståelse av kunnskapssektorens historie er dermed en nødvendig del av fortellingen om det moderne Norge. Tidlig på 1800-tallet var universitetsutdannelse forbeholdt den herskende elite, og skulle sikre staten kompetente embedsmenn. Menigmann skulle lære å lese for å lese Bibelen og kunne konfirmeres. Først senere i samme århundre vant ideen om at allmennheten skulle få nødvendig kunnskap for å være gode samfunnsborgere fram tallet førte også med seg en sterk utvikling innen realfag og teknologi, og Norge måtte styrke den høyere utdanningen for å følge med. Universitetet utvidet sin fagkrets, og i tillegg kom enkelte fagspesifikke høyskoler. De største endringene kom likevel på 1900-tallet. Fulltids grunnskole for alle ble en realitet og videregående skole ble vanlig. Etter 2. verdenskrig startet de store løftene innen høyere utdanning, med ny offentlig studiefinansiering, etablering av flere universiteter og etter hvert også et system med regionale høyskoler. Institusjonenes bygninger er med på å dokumentere utdanningshistorien. Vi kan følge utviklingen fra de gamle universitetsbygningene i Oslo som monumentale «kunnskapstempler» for eliten, til etterkrigstidens høyskolebygninger som i formuttrykk ofte skiller seg lite fra vanlige kontorbygg. Et fellestrekk for mange anlegg er at det var prestisje knyttet til dem, og dette har preget tomtevalg og utforming. Landsverneplanen måtte vise bredden i statens utdanningsinstitusjoner, med eksempler fra: Høyere utdanning: universiteter, statlige høyskoler, vitenskapelige høyskoler, kunstakademi Forskningsinstituttene og andre spesialistsentre Statlige fagskoler, samisk videregående skole Spesialskoler og kompetansesentre Tårnbygningen (1925, arkitekt Ole Sverre) og parken ( , dosent Olav L. Moen) er sentrale landemerker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU)på Ås. UTFORDRINGER I ARBEIDET Statsbygg møtte to store utfordringer i arbeidet med å lage landsverneplanen. Den ene var å få oversikt over utviklingen av institusjoner og byggevirksomheten knyttet til dette. I anledning 100-årsjubileet for grunnloven i 1914, ble det laget noen temahefter om ulike skoleslag. Ellers fantes lite sammenfattende historie om utviklingen i kunnskapssektoren. Statsbyggs kulturminneseksjon måtte derfor drive mye historiegranskning og bygge opp en oversikt som referanse for å komme fram til et utvalg av eiendommer og byggverk som kunne gi representative eksempler fra 200 års utvikling.

17 32 tema: kunnskapsbygg Urbygningen på Ås er fredet i sin helhet. For å gjøre det mulig å innpasse ny teknikk, delte man blant annet bygningen inn i soner med to ulike grader av sårbarhet. Slik kunne man prioritere vernet sterkest i noen deler av bygningen, mens det i andre deler ble gitt større rom for å innpasse nye installasjoner. Detalj av utskjæringene i festsalen. Man kan se at nasjonalromantikken hentet inspirasjon fra gamle norrøne dragemotiver. Den andre utfordringen var å sammenligne og gjøre begrunnede og forståelige utvalg av det som skulle vernes. Bare omfanget sier en del. Hovedprosjektet startet i 2007 med totalt 1127 bygninger som skulle vurderes, fordelt på 153 komplekser. Fire år senere, etter god dialog med departementet og Riksantikvaren, var 293 bygninger fordelt på 65 komplekser valgt ut: 176 foreslått i verneklasse 1 og 117 i verneklasse 2. Spennvidden er stor, fra monumentale universitetsbygg via ulike spesialskoler til værvarslingens anonyme, lille magnethus i Tromsø. 18. juni i år vedtok Riksantikvaren å frede 151 av de foreslåtte 176 bygningene. Det vil normalt innebære at de øvrige 142 vernes i verneklasse 2. FRA LANDSVERNEPLAN TIL PRAKTISK FORVALTNING Godkjent landsverneplan er ikke slutten på vernearbeidet, bare starten på en ny fase. Statsbygg lager nå forvaltningsplaner for de vernede eiendommene, slik at forvaltere, driftspersonell, prosjektledere og brukere kan arbeide innenfor mer forutsigbare rammer. Dette er viktig for å kunne drive bedre og mer effektiv forvaltning og utvikling av disse verdifulle eiendommene. Produksjonen av forvaltningsplaner er en stor satsing i seg selv, og vil først være ferdig i Kathrine Julin Pettersen kom, som nyansatt forvalter ved Samisk videregående skole i Karasjok, inn i slutten av arbeidet med forvaltningsplan. Hun forteller at det ikke var vanskelig å skjønne hvorfor bygningen skulle vernes, og sier videre at det blir godt å ha forvaltningsplanen, blant annet for å styre byggeprosjektet som er på gang. Urbygningen ved NMBU på Ås (1900, arkitekt Ole Sverre) under restaurering. En del lettvegger er revet før man på ny bygger opp et auditorium i området mellom søylene og vindusveggen bak. SONEINNDELING PÅ VERN Ved større prosjekter, som restaurering av Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, må behandling av vernehensyn legges inn i prosjektplanene fra starten. Da er forutsigbarhet og tydelige vernebestemmelser viktig. Johnny Bastiansen på arkitektur- og kulturminneseksjonen i Statsbygg forteller at det har vært en tett dialog med Riksantikvaren gjennom hele prosjektløpet. Bygningen er fredet i sin helhet. For å gjøre det mulig å innpasse ny teknikk der det kreves, delte man blant annet bygningen inn i soner med to ulike grader av sårbarhet. Slik kunne man prioritere vernet sterkest i noen deler av bygningen, mens det i andre deler ble gitt større rom for å innpasse nye installasjoner. De kulturhistoriske eiendommene kan ha kvaliteter som ikke nødvendigvis blir vernet, men som likevel kan være noe å bygge videre på. Det er lagt vekt på å formidle slik kvalitet i forvaltningsplanene. Driftsleder Marius Westlie på Hamar forteller at dette var til god hjelp under arbeidet med uu-tilpasning av Peder Sinneruds hus, gymbygningen ved Høgskolen i Hamar. Forvaltningsplanens beskrivelse av kvaliteter utover vernets omfang førte til at fakta man valgte å fortsette med de opprinnelige materialene da garderobene skulle bygges om for Verneklasse 1 skal fredes av Riksantikvaren, mens verne klasse 2 er sketordepartementets å tilfredsstille uu-krav. ansvar. I festsalen i Urbygningen skal det utføres restaurerings- og konserveringsarbeid på himling og vegger, så bygges et nytt amfi inn i det gamle rommet. Tekniske installasjoner legges i den nye amfikonstruksjonen for å skåne det flotte historiske interiøret.

18 34 tema: kunnskapsbygg OM KUNNSKAPSBYGG 1. Hva er et godt undervisningsbygg for deg? 2. Hvilken betydning har gode undervisningsbygg? FOTO: IVAN BRODEY FOTO: MAURICIO PAVEZ/HIB FOTO: PÅL HOFF FOTO: TROND ISAKSEN Hallvard Øystese Student ved Høgskolen i Bergen Ole-Gunnar Søgnen Rektor ved Høgskolen i Bergen Per Højgaard Nielsen Arkitekt i hlm arkitektur Frode Meinich Eiendomsdirektør Statsbygg Per Anders Westgaard Driftsleder på Campus Evenstad, Høgskolen i Hedmark 1. Et godt undervisningsbygg er for meg inspirerende å være i. Bygget må ha forhold som fremmer læring og gjør det lett å konsentrere seg. Godt lys og god ventilasjon er viktig. For meg teller det også at bygget er pent å se på. Jeg liker at Høgskolen i Bergen er en blanding av gamle togstaller og moderne nybygg, den historiske forankringen gir en ekstra dimensjon. 2. Å investere i gode undervisnings bygg gjør at studentene lærer bedre, noe som igjen er positivt både for studentene og samfunnet. Som student ved Høgskolen i Bergen føler jeg meg prioritert og verdsatt. Det er investert betydelige summer, og vi har fått gode arenaer for læring. 1. Et godt undervisnings- og forskningsbygg skal bidra til at studentene opplever et godt lærings miljø og at ansatte opplever et godt fysisk arbeidsmiljø. Det omfatter oppdaterte undervisningsrom, laboratorier og øvingsrom, studentarbeidsplasser, bibliotek og kantine. Gode møteplasser både ute og inne bidrar til en god helhet. 2. For Høgskolen i Bergen betyr nye campus Kronstad at vi etter 20 år får samlet alle fagavdelingene på høgskolen. Det vil bety mer samarbeid på tvers av fag og utdanninger. Vi håper det vil gi bedre rekruttering av både studenter og ansatte. For mange studieretninger vil det nye bygget i seg selv være et læremiddel i mange år fremover. 1. Et godt undervisningsbygg fremstår som et selvstendig bygnings anlegg, samtidig som det er koblet til bebyggelsen omkring. Anlegget er tydelig organisert. Det finnes naturlige møte plasser, både formelle og uformelle. Rommene har i stor grad generell utforming, som muliggjør stor fleksibilitet over tid. Oppdatert digital utstyrspakke for undervisning- og informasjon er også viktig. 2. Lykkes vi med å lage gode under visningsbygg, mener jeg at det har en «oppdragende» effekt på alle brukere. De vil kjenne kvalitet en og omsorgen vi har lagt i anlegget. Det gir studenter og ansatte et stolt eierskap til bygget, som igjen vil medvirke til at bygget brukes med omsorg og kjærlighet. 1. Et godt undervisningsbygg ligger nær kollektivlinjer og har et godt og raust velkomst areal utendørs og innendørs. Bygget er tilgjengelig for alle og fargene er lyse og trivelige. Det er mange steder å sette seg ned for å jobbe alene eller sammen med andre. Alle undervisningsrom, grupperom og auditorier har store vinduer, akustikken er perfekt, inneklimaet behagelig og det nyeste av AV-utstyr flasher fra veggene. Kaffelukten fra baristaaktiviteten i vestibylen siver oppover i etasjene. 2. Bare ved å ha gode undervisningsbygg vil institusjonene kunne konkurrere om de beste studentene. Og studentene yter, akkurat som oss andre, best når trivselen er høy. 1. For meg er et godt undervisningsbygg et sted hvor det kjennes godt å komme inn i. Det må ikke føles trangt, det bør ha åpne rom med rikelig lys fra store vindusflater og skikkelig takhøyde. Dette er en faktor som betyr mye for studentene. Som driftsleder er jeg selvsagt også opptatt av hvordan bygget er å drifte. Det skal være enkelt og funksjonelt med god kvalitet og godt vedlikeholdt på alle mulige måter. 2. Jeg tror at studenter som bruker undervisningsbygg av høy kvalitet vil føle en tilhørighet som påvirker både trivsel og læring. På Campus Evenstad er vi opptatt av identitet og tilhørighet, og kvaliteten på skolebyggene er en viktig del av dette. FOTO: IVAN BRODEY

19 tema: kunnskapsbygg TIL ORIENTERING Fram til 2025 skal Statsbygg gjere over 733 eigedommar enklare å bevege seg i. Kristoffer Lium er glad for at Høgskolen i Østfold er éin av dei. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien Kva er universell utforming? Universell utforming (uu) gjer det enklare å bruke både produkt, byggverk og uteområde. Målet er at alle skal kunne bruke dei så langt det er mogleg, også dei av oss med funksjonsnedsetjingar av ulike slag. Regjeringa har sett som mål at alle nye og eksisterande bygg, anlegg og uteområde som er retta mot publikum skal vere universelt utforma innan UU i eksisterande bygg Statsbygg har totalt 733 publikumsrelaterte bygningar. Desse skal vere universelt utforma innan Nødvendige oppgraderingar blir lagde inn som oppfølgingstiltak i planane for dei enkelte eigedommane. Tiltak som blir gjennomførte, er mellom anna montering av automatiske døropnarar, skilting, senking av dørtersklar, montering av rekkverk og ramper ved inngangsparti, betre belysning for kontrastmerking og akustiske tiltak. UU i nye bygg Statsbygg har kontinuerleg rundt 160 byggjeprosjekt i sving. I alle desse blir det stilt krav til universell utforming av løysingane. I samband med ombygging, tilbygg og rehabilitering blir det lagt tilsvarande ambisjonar til grunn. For å ta omsyn til universell utforming på ein best mogleg måte, samarbeider Statsbygg med interesseorganisasjonar for funksjonshemma og inviterer til både innsyn og innspel undervegs i byggjeprosessen. Korleis finn du fram i eit ukjent bygg? Kvar er heisen, kvar er auditoriet? Kor lett er det å sjå kvar du skal gå? Design løysingane som gjer det enklare å bruke bygningar og uteområde, kallar vi universell utforming (uu). Statsbygg har arbeidd systematisk med universell utforming i ti år og følgjer no ein særs ambisiøs handlingsplan for å gjere alle bygga sine som er publikumsretta universelt utforma innan Eitt av dei er Høgskolen i Østfold si avdeling på Remmen i Halden. Der møter vi IT-studenten Kristoffer Lium, som kjem inn hovudinngangen og ruslar vidare på veg mot kantina. Framfor han pendlar ein kvit stokk langs golvet. Kristoffer er svaksynt og kjenner snart eit signal. Stokken har treft ein langsgåande forhøging som strekkjer seg i rett linje innover i bygget. Dette er ei leielinje, forklarer Kristoffer. Ho fungerer fint som ei orientering gjennom eit bygg, vel å merke så lenge du faktisk skal dit linja går! Sidan eg har gått på skolen her i tre år allereie, er godt kjent og ofte går i ei gruppe med andre, så bruker eg ho ikkje alltid. Men på kvelden gir det svake lyset liten kontrast inne, og då er ho fin å ha. Leielinja følgjer hovudåra gjennom det opne bygget og får etter kvart avstikkarar til høgre og venstre inn mot administrasjonskontora, til heisen og til kantina. Dette mønsteret er òg både synleg og følbart på ei informasjonstavle ved inngangen, der destinasjonane langs linja er forklarte i både utheva bokstavar og punktskrift. ØKTE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING Høgskolebygget er framleis ganske nytt; det stod ferdig i Men sidan den gongen har nye krav til universell utforming lagt lista eit hakk høgare. Dermed blei Høgskolen i Østfold éin av dei mange bygningane som Statsbygg måtte oppgradere. Leielinjene i golvet er eitt av tiltaka som blei gjennomførte her. Kristoffer Lium set pris på dei nye uu-tiltaka ved Høgskolen i Halden. Nye leielinjer er sette ned i golvet og kan følgjast med stokken fram til dei viktigaste stadene i bygget. Bygg for alle Kva er status for universell utforming i dei ulike bygningane til Statsbygg? På byggforalle.no kan publikum sjekke heile bygget og sjå graden av tilgjenge, heilt frå inngangen til dei forskjellige besøksstadene i bygningen. Her er data lagt inn for publikumsromma i dei fleste offentlege bygg som Statsbygg forvaltar. Det er Statsbygg som har utvikla nettstaden, med støtte frå Miljøverndepartementet og Statens bygningstekniske etat.

20 38 tema: kunnskapsbygg 1 1. David Spetsaas opplever ikkje rullestolen sin som noko hinder i studiekvardagen. Her rullar han langs leielinja for blinde og svaksynte, forbi søylene som har fått kontrastband for å bli meir synlege. 2. Tilgjenge for alle betyr mykje for studentmiljøet her, slår helserådgivar Marianne Klever Næss fast Ho sit i læringsmiljøutvalet ved HiØ og har mykje og tett kontakt med studentar med spesielle behov. 3. Ved inngangen finn du ei oversikt over dei viktigaste funksjo nane til bygget, der punktskrift òg er brukt. I tillegg er det på oversiktskartet brukt linjer som kan lesast med fingrane. 4. Då lokala var nye, hadde både vegg og dører til grupperomma den same fargen og like visuelle element. No har kvar dør fått eit grupperomsymbol med ein bokstav, slik at både Kristoffer og andre lettare kan finne fram. sju prinsipp for universell utforming Omgrepet universell utforming er henta til Noreg frå USA og byggjer på utviklingsarbeidet som er gjort ved The Center for Universal Design ved North Carolina State University. Norsk Designråd bruker omgrepet «Design for alle» som hovudomgrep og opererer med desse sju prinsippa for universell utforming: 1. Enkel og intuitiv i bruk: Utforminga skal vere lett å forstå utan omsyn til erfaring, kunnskap, språkferdigheiter eller konsentrasjonsnivå hos brukaren. 2. Forståeleg informasjon: Utforminga skal kommunisere nødvendig informasjon til brukaren på ein effektiv måte. Regjeringa har lagt fram ein omfattande og ambisiøs handlingsplan for universell utforming i tråd med visjonen om at Noreg skal vere universelt utforma innan Derfor vil vi i Statsbygg, som forvaltar ein stor del av staten sine eigedommar, gå føre og vise at dette er mogleg å få til, fortel Åse Danbolt. Ho er prosjektleiar for universell utforming i eksisterande bygningar i Statsbygg og har ansvaret for at alle arbeids- og publikumsbygningar i tur og orden blir oppgraderte. Dei næraste åra kjem vi til å oppgradere mellom 50 og 70 bygg kvart år. Men det er viktig å merke seg at universell utforming ikkje treng å koste så mykje ekstra. Det kostar ikkje meir å måle flater i kontrastfarge til kvarandre, slik at for eksempel ei dør er godt synleg på ein vegg. Dette er òg årsaka til at vi forsøkjer å leggje desse oppgraderingane inn i allereie planlagde vedlikehalds- og byggjeprosjekt. Høgskolane har fått ein særleg prioritet i denne prosessen, fortel Åse Danbolt. Der ferdast det tusenvis av unge menneske kvar einaste dag, og der er det ekstra viktig med likeverd og like moglegheiter for alle. Universell utforming handlar til sjuande og sist om eit inkluderande samfunn. EIT ENKLARE LIV Leielinja i golvet på Høgskolen i Østfold går ikkje berre innover. Ho går òg ut av hovuddøra og bort til busshaldeplassen og parkeringsplassen for rørslehemma der studenten David Spetsaas no parkerer ein svart Mercedes. David bruker rullestol for å bevege seg vidare mot resepsjonen, der han skal spørje etter internnummeret til ein av dei tilsette. Sjølve disken her er senka med 30 cm frå tidlegare, og det passar meg perfekt, seier David fornøgd. Senkinga blei gjort nyleg, som eit av tiltaka i oppgraderinga til universell utforming. For meg er livet med rullestol her på skolen veldig enkelt. Eg har kort sagt ikkje hatt noko problem, fortel David, som tek ein bachelorgrad i samfunn, språk og kultur. Eg parkerer ti meter unna døra og rullar rett inn utan hindringar nokon stad. Det var rettnok ein litt ugrei terskel inn til kantina den dagen eg begynte, men allereie på dag to hadde dei lagt på plater på begge sider. Somme audito rium har til og med to inngangar og plass til rullestol både oppe og nede. Her fartar eg rundt utan problem. I november skal David fortelje om erfaringane sine til potensielle studentar med funksjonsnedsetjingar saman med mellom andre Marianne Klever Næss. Ho er helserådgivar hos Studentsamskipnaden i Østfold og sit i læringsmiljøutvalet ved Høgskolen i Østfold. Vi inviterer no elevar med funksjonsnedsetjingar frå ungdomsskolar og vidaregåande skolar saman med deira føresette og rådgivarane frå skolane. Vi vil fortelje om livet som student og vise dei korleis vi har det her. Etter oppgraderinga som blei gjort nyleg, synest eg tilgjenget her er blitt betydeleg betre. Eg er stolt av å ønskje folk velkomne hit. 3. Toleranse for feil: Utforminga skal minimalisere farar og skadar som kan gi ugunstige konsekvensar, eller minimalisere utilsikta handlingar. 4. Like moglegheiter for alle: Utforminga skal vere brukbar og tilgjengeleg for personar med ulike ferdigheiter. 5. Fleksibel i bruk: Uansett individuelle preferansar og ferdigheiter. Den synshemma skal kunne høyre, den høyrslehemma sjå og så vidare. 6. Lite fysisk strev: Utforminga skal kunne brukast effektivt og vere praktisk og skape minst mogleg ulempe. 7. Storleik og plass for tilgang og bruk: Føremålstenleg storleik og plass skal mogleggjere tilgang, rekkjevidd, betening og bruk uavhengig av kroppsstorleiken, kroppsstillinga og mobiliteten til brukaren.

21 40 bak fasaden Kristiansand 2.0 Hvordan kan Universitetet i Agder og Kristiansand sammen skape en ny universitetsby? Statsbyggs Knut Felberg mener at et dansk arkitektkontor har et strålende svar. Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Illustrasjon: Bartosz Kosowski Hvor ligger Universitetet i Agder? Det enkle svaret er at det ligger på Gimlemoen, snaut tre kilometer nordøst for Kristiansand sentrum. Et annet svar får du hos danskene i Juul Frost Arkitekter: De mener at universitetet ligger for utilgjengelig, at det mangler kontakt med byen, at det er vanskelig å finne fram til og at det er på høy tid at campus og Kvadraturen forenes. Ikke bare for å styrke universitetet, men for å bygge en mer attraktiv universitetsby. De over studentene og an satte på universitetet kan revitalisere Kristiansand, mener de danske arkitektene. På oppdrag fra Statsbygg, kommunen, universitetet og flere samarbeidspartnere har arkitektkontoret nylig levert en radikal utviklingsplan for universitetsbyen Kristiansand. Juul Frost Arkitekter ser gjerne til University College London, som er et av Storbritannias største universiteter. Der nøyer de seg ikke med å dele kunnskap i forelesningssalenes trygge rammer. Her kan du for eksempel finne professorer som gir lunsjforelesninger på Londons kafeer, i såkalte LunchHours, for alle som vil høre på. Slik møtes bykulturen og kunnskapskulturen. Slik kommer både bykjernen og universitetet nærmere hverandre. Det gjør noe med begge parter, og skaper en mer vital universitetsby. Kan det samme skje i Kristiansand? Absolutt, er svaret som gis i «Utviklingsplan 2040» en langsiktig plan for hvordan Kristiansand kan bli en levende og tilgjengelig universitetsby. Knut Felberg fra Strategi- og utviklingsavdelingen i Statsbygg satt i styringsgruppen for prosjektet. Dette er det mest strategiske byplangrepet for Kristiansand siden kong Christian IV laget byplanen for Kvadraturen i Jeg pleier å si det, og det er ingen som sier meg imot, sier Felberg. Hva er det som gjør denne planen så god? Den overrasket oss med en helt ny tenking om aksen mellom campus og Kvadraturen som mange har ønsket å utvikle uten å komme i mål. Denne planen viser hvordan vi kan utvikle et helt nytt urbant felt i et boligstrøk mellom campus og Kvadraturen for å trekke disse to bydelene sammen. Dette feltet blir en del av en sammenhengende forbindelse som ikke bare vil gjøre det enklere å bevege seg mellom universitetet og sentrum, men som også vil synliggjøre at disse to områdene hører sammen. Hva betyr et nytt urbant felt? Rett ved Kvadraturen like over Otraelva ligger Lund, et rolig boligstrøk omtrent midtveis mellom sentrum og campus. Der viser planen hvordan vi kan skape en akademisk «global village» med nye forskerog studentboliger, samt aktiviteter i regi av universitetet. Dette området består i dag av boliger og noen lokale nærbutikker. Her kan det skapes noe helt nytt, et mer urbant område som skaper opplevelser og gjør at folk vil bruke og oppholde seg der. Det vil komme hele byen til gode, ikke bare studentene. Like ved Lundsbrua inn til Kvadraturen foreslås det også et eget ankomstfelt. Hva betyr ankomstfelt? Det er områder som er lette å finne og kjenne igjen, som skaper identitet og sammenheng. Et ankomst- Knut Felberg Avdelingsdirektør i Statsbyggs strategi- og utviklingsavdeling Utdannet cand agric i regional planlegging ved Norges landbrukshøgskole og master i byplanlegging ved University of Washington, samt master i ledelse fra NTNU Har tretti års erfaring med areal- og byplanlegging fra Statsbygg, Asplan Viak, Norconsult og Norplan. Har arbeidet med prosjekter både i Norge og internasjonalt, spesielt i Midtøsten Arbeider nå med prosessen rundt gjenoppbygging av Regjeringskvartalet samt flere campusplanleggings-prosesser

22 42 bak fasaden miljø og prosess Lar humla suse: Humlebestanden har blitt mindre de siste årene. I urbane områder med tett bebyggelse er det ofte mangel på egnede plasser hvor humlene kan etablere sine bol. felt presenterer stedet du nå er kommet til, med både skilting og byrom som gjør det lett å orientere seg. Lundsbrua er porten til Kvadraturen, og her foreslår planen blant annet en ny elvepromenade og en ny og bredere bru med egne felt for sykkel-, gang- og kollektivtrafikk. Det skal være lett å bevege seg mellom Kvadraturen og campus, og det skal være lett å forstå hvor du er. Var det ingen som hadde tenkt noe liknende før? Juul Frost Arkitekter tilførte noe nytt. Samtidig hadde Kristiansand kommune og universitetet allerede sammen med et knippe andre aktører laget en melding om universitetsbyen, etterfulgt av en handlingsplan som ble vedtatt av bystyret og styret ved Universitetet i Agder. I begge disse dokumentene var det et klart ønske om å styrke aksen mellom byen og campus. Men ingen hadde ennå funnet et virkelig godt grep. Statsbygg var på det tidspunktet heller ikke involvert i arbeidet med disse planene. Men da vi foreslo et samarbeid om en utviklingsplan inspirert av blant annet vår plan for Campus Stavanger, ble kommunen og de andre med på et spleiselag. Dermed fikk Juul Frost Arkitekter oppdraget etter en anbudskonkurranse hvor de konkurrerte med 15 andre firmaer. Og de ga oss alle mer enn vi hadde turt å håpe på. Hva ønsker de å gjøre inne i selve byen? Tanken er å anlegge et tydelig nedslag i Kvadraturen, altså et sted der du virkelig kan merke at dette er en universitetsby. I dag er det nesten ingenting som røper dette. Men planen peker på Dronningens gate som en slik sone, et nedslagsfelt der universitetet kan synliggjøres i en rekke aktiviteter. Her kan det legges til rette for arrangementer med vekt på både kunnskap og kulturopplevelser der studenter og lærere bidrar. Det kan være semesterutstillinger og konserter, eller lokaler som øremerkes innovasjon og næringsutvikling. På denne måten kan studentmiljøet kobles til det lokale næringslivet. Dette er et nøkkelpoeng i all vår campusutvikling. Hva skjer videre med planen nå? Den skal behandles i bystyret og i universitetsstyret, og legges til grunn for videre utvikling. Utfordringen med en plan som dette er at langsiktige grep ikke vil ha umiddelbar uttelling i inneværende regnskapsperiode eller valgperiode. Byen er nødt til å tenke lenger fram, slik for eksempel Drammen tålmodig har gjort i flere tiår. For Statsbyggs del sitter jeg fortsatt i en samarbeidsgruppe med kommunen og universitetet, der jeg vil følge opp etter beste evne. Dette er en plan som alle i byen vil vinne på å realisere. ny plan I juni 2014 kom «Universitetsbyen Kristiansand Utviklingsplan 2040», signert danske Juul Frost Arkitekter. Dette er en byanalyse av Campus Gimlemoen (Universitetet i Agder) og Kvadraturen i sentrum, og sammenhengen mellom disse områdene. Planen peker på hva som på lang sikt må til for å utløse potensialet som ligger i et tettere samspill mellom Universitetet i Agder og vertsbyen Kristiansand. Planen er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, Universitetet i Agder, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Studentsamskipnaden i Agder. Statsbygg samarbeider med Bygdø Kongsgård i Oslo om å snu trenden. Til våren settes fire humlekasser ut på ulike steder på Kongsgården, blant annet ved besøksfjøset og i skolehagen ved Hengsengen. Humlene bidrar til pollinering av mange planteslag, og sammen med bier og andre ville pollinatorer bidrar de til over 30 prosent av matproduksjonen. Humlene er derfor viktige for jordbruket på Bygdø Kongsgård. Humlekassene skal også brukes til formidling om biologisk mangfold for skoler og barnehager. Utskifting av kuldemaskiner Regjeringen har bestemt at bruken av R22 som kjølemedium skal fases ut innen utgangen av året, og i 2015 vil R22 være forbudt. R22 har inntil nylig blitt brukt i varmepumper og aircondition over store deler av verden. Problemer oppstår hvis det kommer en lekkasje. Da frigjøres hydroklorfluorkarboner (HKFK), som skader ozonlaget og bidrar til global oppvarming. Statsbygg har om lag 400 kuldemaskiner som enten må byttes ut, saneres eller utfases. Arbeidet pågår nå for fullt og vil bli ferdig neste vår. Da skal alle R22 være fjernet fra Statsbyggs eiendommer. Statsbygg slutter med oljefyring Regjeringen har bestemt at fossil oljefyring som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen Med grunnlast menes at anlegget er primærkilde for varme- og effektbehov. Statsbygg er allerede godt i gang med å bytte ut gamle oljefyrer som benytter fossilt brensel som grunnlast. Siden 2012 har en rekke oljeanlegg blitt faset ut, og nå gjenstår det bare 28 anlegg. De skal være byttet ut innen Innen 2020 må også private byggeiere finne alternativer til oljefyring. Da skal det innføres forbud mot fyring med fossil olje i private husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg. FOTO: THINKSTOCK

23 44 miljø EVENSTAD EIN MILJØCAMPUS Det nest største solcelleanlegget i Noreg, nytt administrasjonsbygg med høge miljøambisjonar og engasjerte studentar og tilsette: På Campus Evenstad ved Høgskolen i Hedmark lever dei som dei lærer. Tekst: Thale Berg Husby Foto: Ivan Brodey Taket på Låven har Noregs nest største solcellepanel. 2. Harry P. Andreassen er dekan ved Høgskolen i Hedmark. 3. Campus Evenstad ligg i hjartet av Østerdalen. 4. Jan Husek er forskar ved Høgskolen i Hedmark. 5. Studentar og firebeinte vener trivs på Evenstad. 6. Satsinga på fornybar energi inkluderer eit bioenergianlegg. 7. Miljøfokuset er populært blant studentane. 8. Campus Evenstads tydelege miljøprofil ses overalt. Ved Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad i Østerdalen lærer studentane korleis dei kan utnytte naturressursane på ein berekraftig måte. Vi ønskjer at studentane og forskarane skal kjenne att fagprofilen vår når dei kjem på campus. For oss er det viktig at skolen har ein atmosfære som gjer at dei som kjem hit, trivest og får lyst til å bli gode innan skog- og utmarksfag. Vi trur at dette gjer kvaliteten på utdanninga betre, seier dekan ved Høgskolen i Hedmark Harry P. Andreassen. Denne hausten samarbeider Statsbygg og høgskolen om eit forprosjekt for nytt administrasjonsbygg på Evenstad. Nybygget vil vere på 1100 kvadratmeter og skal reflektere og gi uttrykk for fagprofilen til Evenstad. Høgskolen ønskjer at vi skal synleggjere skogressursane og bruke tre i størst mogleg grad. Vi kjem eit slikt ønske i møte. Dette har vore utgangspunktet for tenkinga rundt berekrafta til bygget, seier prosjektleiar i Statsbygg, Inger-Johanne Tollaas. MILJØVENNLEGE MATERIALVAL Studietilbodet på Evenstad omfattar fag knytte til skog og utmark. Derfor er det bestemt å bruke massivtre som konstruksjonsmateriale i nybygget. Massivtre er eit spennande materiale med gode miljøvinstar, seier Tollaas. Det bind karbondioksid og reduserer dermed klimagassutsleppa. Massivtreet har òg gode eigenskapar med omsyn til varmemagasinering og positive effektar på inneklima og arbeidsmiljø. Det nye administrasjonsbygget vil ha så smarte miljøløysingar at det per i dag ikkje finst tilsvarande i Noreg. I tillegg til å byggje i massivtre, skal vi byggje eit såkalla nullutsleppsbygg, seier Tollaas. Viss vi lykkast, vil Statsbygg vere banebrytande i det å byggje miljøriktige hus. Det finst fleire nivå av nullutsleppsbygg. Nybygget på Evenstad skal byggjast etter det høgaste nivået. Det inneber at fornybar energi produksjon i bygget kompenserer for klima gassutslepp i samband med oppføring, drift og materiale. Vi veit at det er svært vanskeleg å oppnå fullt nullutsleppsbygg. Men vi vil strekkje oss langt for å komme i mål, seier Tollaas. FØREGANGSBYGG Administrasjonsbygget vil bli nybrottsarbeid i Noreg, og derfor planlegg prosjektet å søkje forskings midlar. Dei høge miljøambisjonane og den utstrekte bruken av massivtre har gjort dette prosjektet interessant for fleire enn berre tilsette ved høgskolen og i Statsbygg. Innovasjon Noreg, Enova og Norske arkitekters landsforbund (NAL) har vist interesse for prosjektet. Nybygget på Evenstad er òg eit pilotprosjekt i samarbeid med forskingssenteret The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB). Det nye administrasjonsbygget føyer seg inn i planen om å skape ein berekraftig campus på Evenstad. Før jul opna klima- og miljøminister Tine Sundtoft det som då var det største solcelle anlegget i Noreg. 470 kvadratmeter solcellepanel på undervisningsbygget «Låven» er eit pilotprosjekt mellom Statsbygg og Høgskolen i Hedmark. Solcelleanlegget produserer kwh straum per år, noko som svarer til det årlege forbruket til tre bustadhus. Totalt vil om lag fem prosent av energibehovet ved campus bli levert frå det nye anlegget. Satsinga på fornybar energi inkluderer òg eit bioenergianlegg som produserer fornybar og klima nøytral energi ved hjelp av biobrensel. Den viktigaste grunnen til å gå over frå oljefyring til biobrensel har vore å oppnå positive klimaeffektar. Anlegget blir fyrt på trepellets, og målet er

24 46 miljø ÅPENT ROM NR HVA ER egentlig entreprise Entrepriser eller priser på entreen? Entreprise, hovedentreprise, delentreprise, generalentreprise og totalentreprise. Listen er lang, men hva er det egentlig vi vil prise? Generalen eller entreen? Åpent rom har spurt avdelingsdirektør Geir Jensen i Byggherreavdelingen. Tekst: Eva Kvandal Setter du ofte pris på generalen, Geir? Generalen? Hvilken general? Vi er jo i byggebransjen, ikke i Forsvaret, og her har vi mest med entreprenører å gjøre entreprise har vi som byggherre mindre påvirkning på det endelige sluttresultatet, spesielt hvis det er uten det vi kaller samspill hos oss. Vi ønskjer at studietilbodet vårt skal speglast i dei fysiske omgivnadene. Å tenkje miljø og fornybar energi er omdømmebygging for oss. HARRY P. ANDREASSEN DEKAN VED HØGSKOLEN I HEDMARK at mest mogleg av energien til oppvarming av bygga på campus skal komme frå bioenergi. HEILSKAPLEG TANKEGANG Miljøfokuset ved høgskolen er populært blant studentane og gir unike moglegheiter. Læraren kan gå inn i anlegga med klassen og bruke det aktivt i undervisninga. Studentar og tilsette kan alltid vere oppdaterte på nøkkeldata og styringsparametrane ved hjelp av god sanntidsinfo via infotavler og skjermar. I løpet av hausten vil det òg bli sett opp eit ladeanlegg for el-bilar på Evenstad. Det er viktig for oss å tenkje heilskapleg. Vi ønskjer at studietilbodet vårt skal speglast i dei fysiske omgivnadene. Å tenkje miljø og fornybar energi er omdømmebygging for oss, seier dekan Andreassen. Campus Evenstad Ligg i hjartet av Østerdalen i Stor-Elvdal kommune, cirka 20 km sør for Koppang. Campus Evenstad er den minste avdelinga ved Høgskolen i Hedmark og tilbyr utdanningar innan skog- og utmarksfag, jakt, fiske og naturrettleiing, bioenergi og praktisk økologi. Ja, entreprenørene kan man jo også prise. Men da kalles det vel entreprise? Nei, nei! Entreprise er noe helt annet. Det er et bygge- eller anleggsoppdrag på fast eiendom etter byggherrens planer og prosjektering. Statsbygg som byggherre gir altså entreprenøren oppdraget med å oppføre et bygg som vi har prosjektledelsen for. I alle våre nye kontrakter skal vi ikke ha flere enn to underentreprenører. Det er for å sikre seriøsitet i byggebransjen. Men hvor kommer generalen inn? I generalentreprisen? Generalentreprise er når byggherren selv engasjerer arkitekt og rådgivere, men kun én entreprenør for bygningsmessige og tekniske fag. Denne har igjen kontrakt med alle de andre entreprenørene. Statsbygg bruker ikke denne entrepriseformen så ofte lenger. Det finnes tydeligvis mange former for entrepriser. Når bruker vi hvilke entrepriser på hva slags type bygg? Det finnes det ingen absolutte normer for dette, men generelt kan vi si at vi bruker generalentreprise eller delte entrepriser når det er viktig å ha full kontroll over alle deler av byggeprosjektet, som for eksempel i svært kompliserte eller spesielle bygg eller der vi har hatt plan- og designkonkurranser. I en total- Samspill, hva betyr det, da? Har vi ikke samspill i alle våre prosjekter? Samspill bruker vi ofte når vi inngår en kontrakt med entreprenøren der vi utvikler prosjektet sammen underveis med entreprenør og bruker. Det finnes ingen norske standarder for såkalte samspillsmodeller, så derfor har Statsbygg utviklet egne bestemmelser for dette. Hvilken er den vanligste formen for entreprise som vi bruker i Statsbygg? Det vanligste nå er totalentreprise. Nesten 70 prosent av alle våre byggeprosjekter er i denne kategorien, enten med eller uten samspillsbestemmelser. Fordelen med denne entrepriseformen er ryddige ansvarsforhold der entreprenøren er ansvarlig for både prosjektering og bygging. Vi unngår uklare grensesnitt mellom entreprenør og prosjekterende, og totalentreprenør overtar risiko mot tillegg i pris. Mange av høgskolebyggene våre har denne entrepriseformen, slik som for eksempel Høgskolen i Telemark, som er en av de siste vi har ferdigstilt. Men, helt til slutt, kan vi si at Statsbygg er generalen over alle entrepriser? Selv om vi ikke er i Forsvaret? He-he, jo da, vi kan vel det i den forstand at det er vi som bestemmer hvilken entrepriseform vi vil bruke. Det vanligste nå er totalentreprise. Nesten 70 prosent av alle våre byggeprosjekter er i denne kategorien. ILLUSTRASJON: LINA RAKNES

25 48 i prosess SUKKERDUN, EVERLASTING OG GINGHAM Å gjenskape inventaret i Eidsvollsbygningen har vært krevende. Spesielt vanskelig har det vært å finne ut hvordan tekstilene så ut i grunnlovsåret Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Trond Isaksen Alle vet at det er krevende å innrede en leilighet eller et hus. Hvilken stil skal man velge? Er huset nytt eller gammelt? Hvordan kombinere det gamle med det nye? Vi kan velge fritt etter hva vi liker. Men når vi skal tilbakeføre huset til en bestemt tidsepoke, begrenser muligheter seg drastisk. Det kreves møysommelig arbeid, utforskning, kunnskap og ikke minst nok spor fra fortiden for å treffe riktig. Slik var det med innredningen av Eidsvollsbygningen som Statsbygg restaurerte tilbake til slik den så ut i grunnlovsåret I 2010, mens Statsbyggs storstilte rehabiliteringsprosjekt pågikk for fullt, startet Eidsvoll 1814 sitt inventarprosjekt med møbler, løsøre og tekstiler. Når begynte du å tenke på hvordan rommene i Carsten Ankers hjem skulle se ut, Geir Thomas Risåsen, prosjektleder og fagansvarlig? Allerede i 1993, da jeg gikk gjennom kildematerialet for Eidsvollsbygningen for min magistergrad. Den mest overraskende oppdagelsen var at våre forgjengere ikke hadde brukt det tilgjengelige kildematerialet da de rekonstruerte interiørene til Grunnlovsjubileet i Vi har brukt tid på å tolke kildematerialet for bedre å forstå hva som egentlig beskrives eller omtales. Kunnskap om dansk-norsk samtid, motestrømninger og moteskifte var viktig å kunne. Jo tettere vi kom innpå, desto mer så vi hvor raffinert og gjennomtenkt innredningen av huset var i Restaureringen fra 1964 prøvde å fornorske huset. Denne gangen ønsket vi å for danske det, i dansk-norsk tradisjon slik det var i Hvilke kilder brukte dere? Vi har studert fire viktige og sentrale kilder. Det er faktisk ingen bygning i Norge fra denne tiden som har bedre skriftlige kilder enn Eidsvollsbygningen. Vi brukte Carsten Ankers innbofortegnelse fra 1815, der han beskrev rom for rom. I 1823 gikk han konkurs, og vi har auksjonskatalogen som en god kilde, i tillegg til tilslagslisten med hvem som kjøpte hva og til hvilken pris. Vi har også et brev som Anker skrev fra London i 1815, da Carl Johan skulle komme på besøk i Eidsvollsbygningen. I brevet gir Anker detaljerte instruksjoner for hvordan huset skal settes i stand i forbindelse med kronprinsbesøket. Hva var det vanskeligste å finne ut? Å identifisere og analysere tekstiler og gardinoppheng slik disse er beskrevet i kildematerialet. Hva er tekstiler som for eksempel sukkerdun, everlasting, gingham? Og camelot? Begrep som ikke sier oss noe i dag. Bare jobben med å identifisere hva camelot var i 1814 har vært utfordrende nok. Den andre store utfordringen har vært å finne ut om det var mulig å skaffe denne type stoff i dag. Vi måtte saumfare Europa for produsenter. Blant prosjektets mange kunnskapsrike medarbeidere, har Bente Winther-Larsen (med bakgrunn fra kostymer fra film og teater) vært ansvarlig for innhenting av stoffer og possement. Hun og Tommy Olsson (ansvarlig for tilskjæring, søm og montering) har begge sydd samtlige gardiner og sengeomheng for hånd. I tillegg har prosjektet disponert et eget møbelverksted på Norsk Folkemuseum med fire-fem ansatte. Målet var å spore opp gjenstander som ble solgt for snart 200 år siden. Siden vi manglet de originale møblene, måtte vi kjøpe tilsvarende ting ut fra beskrivelsen. Eidsvollsbygningen i 1814 var hovedsakelig møblert med møbler anskaffet i København Det sortlakerte møblementet i spisestuen fra omkring 1795 er en donasjon etter Jamette og Sverre Markussens etterkommere. Det passer fint med «voksdukteppe» og rekonstruert tapet. 2. Gardinene i nystuen er sydd av gul camelot (ullstoff i en fin kamgarnskvalitet) og er kantet med gule og sorte krepinfrynser. En av utfordringene har vært å identifisere hva Camelot var i 1814, samt å finne produsenter i dag. Tilsvarende har det vært en utfordring å skaffe møbler som svarer til kildenes beskrivelse. Markedet tilbyr ikke uten videre 12 like bjerkestoler laget i Norge rundt 1810 eller seks like mahogni armstoler med rottingsete laget i København før 1811.

26 den første skissa 51 Å finne seks empire mahognistoler med rottingsete laget i København i 1811 eller en serie på ni like kobberstikk i sort-hvitt fra rundt 1800 det er vanskelig. GEIR THOMAS RISÅSEN PROSJEKTLEDER OG FAGANSVARLIG Godt handverk frå byrjing til slutt Tekst: Eva Kvandal mellom 1784 og 1811, supplert med norske bjerkemøbler fra da de flyttet til Norge i Hvor mange originale gjenstander har dere funnet? Det kom noen møbler tilbake rundt Det var møbler som fortsatt var i familiens eie og som sønnen Erik hadde kjøpt på auksjonen. Ellers har vi fått donert en del gjenstander. Familien Anker har gitt portrettsamlingen tilbake til bygningen, et lite skrivebord som tilhørte fru Anker har kommet tilbake via familien, et sortlakkert møblement som tilsvarer beskrivelsene fra spisestuen er en gave fra Jamette og Sverre Markussens etterkommere. Prosjektet har skiftet ut om lag 70 prosent av Eidsvollsbygningens innbo og løsøre - alt fra møbler til bilder og belysning. I tillegg har vi lånt gjenstander fra Folkemuseet og KODE Kunstmuseene i Bergen. Mange vil kanskje tenke at man kunne kjøpt ting i Sverige, men en svensk empirestol har et annet uttrykk og tilhører en annen kulturkrets enn den danske. Største utfordring? Å skaffe de riktige gjenstander på så kort tid! Vi har hele tiden vært prisgitt det markedet har hatt for salg. Å finne seks empire mahognistoler med rottingsete laget i København i 1811 eller en serie på ni like kobberstikk i sort-hvitt fra rundt 1800 det er vanskelig. Tidligere nettverk med fargeri, veveri og etterbehandling av stoffene finnes for eksempel ikke mer. Dette ble en mye større utfordring enn vi hadde forutsett. Er du fornøyd med resultatet? Eidsvollsbygningen er mye nærmere 1814 nå enn etter restaureringene i 1864, 1914 og Så, ja, jeg er svært fornøyd med resultatet, og privilegert for at jeg har hatt en slik jobb. Vi greide å holde en høy faglig profil og matchet Statsbyggs prosjekt i kvalitet. Vi har vært veldig heldige som har gjort det nå, for om fem år vil mange av disse produsentene være borte, konkluderer Risåsen. Også direktør Erik Jondell ved Eidsvoll 1814 er svært begeistret for resultatet, og kan fortelle at de har hatt rekordmange gjester i år. Totalt har det vært over som har besøkt anlegget siden åpningen i februar. Museet har hatt utvidede åpningstider og mange arrangementer - så «trøkket» har vært stort! Vi får daglig positive tilbakemeldinger fra publikum. At prosjektet holder høyt faglig nivå er selvsagt flott, men det morsomste er jo at publikum virkelig legger merke til dette særlig er de begeistret for fargeprakten. Av alle hyggelige kommentarer, så kan jeg trekke fram denne: «Restaureringen har kostet mange penger, men det har vært verd hver en krone», sier en fornøyd direktør Skrivebordet i biblioteket skal ha tilhørt Carsten Anker selv. 2. Tommy Olsson sluttfører arbeidet med gardiner i nystuen. Ein skal leite lenge etter vakrare bygg. Ivar Aasen-tunet ligg harmonisk og mektig til mellom bratte Sunnmørsalpar og signaliserer framifrå arkitektur og godt handverk, sjølv på lang avstand. Bygningen er teikna av avdøde arkitekt Sverre Fehn. Handteikna. Og slik han først teikna bygningen, slik blei han. Bygningen stod ferdig i 2000 og var det siste prosjektet som Fehn følgde personleg opp frå ende til annan. Fehn hadde arkitekturen i si hole hand bokstaveleg talt. Prosjektleiar Rigmor Leirvik i Statsbygg seier teikningane ho fekk av Fehn og kollegaene hans, Ervin Strandskogen og Henrik Hille, er dei beste ho nokon gong har sett profesjonelle og tru mot oppgåva med å byggje eit nynorsk opplevingssenter i pakt med den sunnmørske naturen. Til og med oppgjeret tok han personleg hand om. Fakturaene blei høgtideleg overleverte av han sjølv på Statsbyggs kontor, ulasteleg kledd opp i dress og slips. Med eit så personleg engasjement er det kanskje ikkje så rart at mykje han tok i blei til noko heilt for seg sjølv. Fehn er hittil den einaste norske arkitekten som har fått den gjeve internasjonale arkitekturprisen The Pritzker Architecture Prize, noko som i arkitektverda svarer til «Oscar» i filmbransjen. Denne deler han med store namn som Frank Gehry, Renzo Piano, Jean Nouvel, Peter Zumthor og Toyo Ito. Sverre Fehn fekk oppdraget med å byggje Ivar Aasen-tunet som æresoppdrag frå Statsbygg (staten). Han utførte oppgåva med vørdnad. Sverre Fehn hadde arkitekturen i si hole hand bokstaveleg talt. FOTO: JARO HOLLAN

27 Returadresse: Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 Oslo jubilanten 200 Arkitekten Heinrich Ernst Schirmer Tyskfødte Heinrich Ernst Schirmer var en av 1800-tallets mest betydningsfulle arkitekter her til lands. Han satte sitt preg på mange av de institusjonene som var viktige for den nylig selvstendige nasjonen Norge. Blant annet laget han og arkitekt Wilhelm von Hanno typetegningene til de såkalte 1860-fengslene. Det ble oppført hele 56 distrikts- og hjelpefengsler etter deres tegninger, hvorav 13 av disse fortsatt er i bruk og i Statsbyggs eie. Han har også tegnet statsbyggeiendommene Nasjonalgalleriet og Botsfengselet i Oslo, i tillegg til en rekke kirker, sykehus og jernbanestasjoner rundt om i hele landet. 27. august ble hans 200-årsjubileum markert med boklansering i Botsfengselet. Vi gratulerer! FOTO: ANDERS BEER WILSE, OSLO MUSEUM