Statsbygg leverer alle tjenester i byggesaker fra idé til ferdig bygg. Vi planlegger, er byggherre og forvalter formålsbygg som virker og varer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statsbygg leverer alle tjenester i byggesaker fra idé til ferdig bygg. Vi planlegger, er byggherre og forvalter formålsbygg som virker og varer."

Transkript

1 Et magasin fra Statsbygg NR. 203 Statsbygg leverer alle tjenester i byggesaker fra idé til ferdig bygg. Vi planlegger, er byggherre og forvalter formålsbygg som virker og varer.

2 3 8 flisespikkeri De fikk åtte fulle containere med Finansdepartementets istykkersprengte vindusdeler. Nå er snart alle vinduene tilbake på plass så gode som nye. 0 Ambassaden i Rabat Huset var bygd som bolig for en stor marokkansk familie, men er nå bygget om til en moderne ambassadebygning med elementer fra både Marokko og Norge. 3 tema: statsbygg leverer fra A til Å Statsbygg er en helhetlig leverandør av alle tjenester involvert i byggesaker som planlegger, byggherre og forvalter. 36 Statens hus i steinkjer Statens hus i Steinkjer huser hele elleve offentlige etater under samme tak. Leietakerne er fornøyd med samarbeidet med Statsbygg og forteller om et godt samliv i bofellesskapet. 40 bak fasaden Erik Jondell er direktør for Eidsvoll 84. Svensken har gjort nordmann av seg og skal feire grunnloven i et helt år. 44 passiv, aktiv og nullutslipp Hva er definisjonen på et passivhus? Og hva er aktivhus og nullutslippshus? Vi har sett på hva alle de nye begrepene betyr. 48 På tinghuset i Bergen har flere av arkitekt Egill Reimers spesialtegnede møbler kommet til heder og verdighet igjen. Mye takket være Willy Eide og Bjørn Aga Harkentz, som på eget initiativ har reddet mange av møblene unna søppelcontainerne. Foto: helge skodvin Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg og Eline Dalland. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Stig P. Pettersen, Thale Berg Husby og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: Mars 203 Design: Teft Design as Trykk: RK Grafisk as Papir: 70/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8200 Foto forside: Ivan Brodey Foto redaktører side 3: Mette Randem Foto adm. dir. side 4: Lars Myhren Holand Korrektur: Slett og rett Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb. 806 Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: vil du ha åpent rom helt gratis? Send e-post til: Åpent rom utgis fire ganger i året. Vil du ha nyheter fra Statsbygg via e-post? Abonner på /Nyhetsabonnement/ redaktør Eva Kvandal Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh

3 04 Leder ÅPENT ROM NR. 203 Øivind Christoffersen Administrerende direktør i Statsbygg Godt gjort er bedre enn godt sagt. Benjamin Franklin amerikansk statsmann og fysiker ( ) Forandre for andre! Nordmenn i verdenstoppen. Det er ikke bare i skisporet nordmenn hevder seg. Vi ligger også på verdenstoppen i oppussing. I følge Dine Penger brukte vi 68 milliarder kroner på våre hus og hytter i fjor. Hjemmets lune rede. I snitt brukte hver hustand kroner på oppussing, og det er dobbelt så mye som gjennomsnittet i Europa. At nordmenn bruker mer, henger nok sammen med at 80 prosent eier egen bolig. Dessuten tilbringer vi mer tid innendørs når dagene blir korte på den nordlige halvkule. Jo da, vi koser oss i våre reder. Men kanskje ikke like mye når selve jobben skal gjøres? Forandring fryder! Eller? Sjelden trekkes det vel mer i Hymens lenker enn når man pusser opp på hjemmebane. Når det rasler som verst, er det vel mange som gladelig ville ha betalt seg ut av hele oppussingsprosjektet! Men å overlate jobben til en tilfeldig håndverker er heller ikke en garanti for et godt resultat. Dessverre er det ikke sjelden man hører om lange krangler om både sluttoppgjør og resultat. Fra A til Å. Det er ikke alltid lett å være byggherre i eget hus. Det er mye å holde styr på. Jeg har forståelse for at mange kvier seg for å gå i gang med større prosjekter privat. Da har etatene i statlig sektor det betydelig enklere. Ved å overlate oppdraget til Statsbygg, kan de lene seg rolig tilbake. Våre kunder kan være trygge på at vi gjennomfører det prosjektet de har bestilt fra A til Å. Bestiller i stor skala. Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører mellom store og små prosjekter for våre kunder til enhver tid. Vi ferdigstiller mellom større prosjekter hvert år og har ansvaret for de mest komplekse byggprosjektene i landet. Samtidig er vi ansvarlig for et hundretalls drifts- og vedlikeholdsprosjekter på eiendommene vi forvalter og leier ut på vegne av staten. Som byggherre og eiendomsforvalter sørger vi for å utarbeide og utlyse tilbudsgrunnlag på prosjekterings-, bygge- og håndverktjenester, som ulike arkitekt-, ingeniør- og entreprenørfirmaer deretter konkurrerer om. Konkurranse virker. Statsbygg har en unik ekspertise i å bestille ulike prosjekterings- og byggetjenester. Godt over 90 prosent av kostnadene ved oppføringen av et nybygg er knyttet til tjenester vi kjøper i markedet. Vi har erfart at gode bestillinger, riktig kontraktsstrategi og tett kontraktsoppfølgning er av de viktigste suksessfaktorene for et vellykket prosjekt. Vi ser at konkurranseinstituttet virker skjerpende på bransjeaktørene som leverer tjenester til oss på en rekke områder. Vi ser det på hvilke priser markedet tilbyr. Men det som likevel er viktigst, er at konkurransen virker skjerpende på hvilke kvaliteter vi oppnår i prosjektene. Kompetanse = fortrinn. Vi ønsker at kundene skal få det beste resultatet innenfor det oppdraget de har gitt oss. Statsbyggs oppgave er å velge den av konkurrentene som etter en totalvurdering er best egnet for det aktuelle prosjektet. Vi ser med økende uro på hvordan manglende kompetanse påvirker prosjektets kvalitet. Særlig gjelder dette kompetanse innenfor energi, miljø og inneklima. Men vi ser også at manglende kompetanse gir seg utslag i byggefeil og byggeslurv. Derfor vil vi i fremtiden i enda større grad sørge for at de som får oppdrag for oss kan dokumentere at de har riktig kompetanse. De som kan dokumentere at de evner å se sitt eget fag i en helhetlig sammenheng har vilje til å samhandle på tvers av fagområder, og samtidig kombinerer spisskompetanse med tverrfaglighet, vil trekke det lengste strået i konkurransen om oppdrag for oss. Forandre for andre. I Norge har vi lang tradisjon for å «gjøre-det-selv». Det ligger en egen tilfredsstillelse i det. Statsbygg har gjennom snart 200 år hatt i samfunnsoppdrag å «gjøre-for-andre». Et oppdrag vi har satt vår ære i. Men å «gjøre-for-andre» betyr mer for oss enn bare å være byggherre og forvalte og drifte eiendommer. Det betyr også å gi insitamenter til andre for å bli bedre, og heve den generelle standarden i næringen, slik at også den jevne nordmann skal få det bedre i fremtiden. Derfor skal Statsbygg fortsette med å stille strenge krav til BAE-næringen. Vi skal fortsette med å gi faglige innspill for å bedre de tekniske standardene innenfor byggefagene, og vi skal prøve ut nye anskaffelsesformer som kan bidra til å heve kvaliteten i prosjektene. For Benjamin Franklin påpeker det selvfølgelige: Godt sagt, er ikke godt nok. Det må næringen ikke bare legge seg på minnet, men handle etter hver dag! På Høgskolen i Bergen er Statsbygg i gang med både nybygg og restaurering av verneverdige vognhaller på den tidligere NSB-tomten. Foto: trond isaksen

4 ÅPENT ROM NR. 203 aktuelt 07 på tegnebrettet Lyser opp Balestrand balestrand. Statsbygg oppfører det nye Reiselivsmuseet i Sogn og Fjordane. Askim/Lantto Arkitekter har tegnet bygget, som nærmest er skåret inn i fjellet for å vise tilknytningen til norsk natur. Dette forsterkes ved at fasaden av betongelementer delvis skal kles med mose. Lysdesignfirmaet Zenisk har laget to forslag til belysning av bygget der ett fremhever den geometriske formen i arkitekturen og strukturen i den grønne overflaten. Dette skal vise Statsbyggs satsning på miljøvennlig utendørs belysning, og vil i tillegg danne grunnlag for en lysveileder. Illustrasjon: Zenisk gull og glitter Gull til Åpent rom oslo. Åpent rom er kåret til Norges beste kundemagasin business to business. Teft Design og Statsbygg mottok prisen, som deles ut av PIN (Publiseringsbyråene i Norge). Juryen begrunner tildelingen med at Åpent rom er et særdeles godt redaksjonelt produkt med stor spennvidde som bidrar til å vise Statsbyggs mangfold og rolle som samfunnsaktør. Juryen har lagt vekt på at Åpent rom har en helhetlig visjon og idé, og har spesielt latt seg begeistre av bredden i artiklene, som den mener er interessant lesning fra første til siste bokstav. Juryen mener også at flotte bilder og layoutmessige grep løfter helheten ytterligere. SVOLVÆR POLITISTASJON Materialpalett i arbeid Kurant politistasjon jobben min Engasjert kulturverner Statsbygg er en viktig forvalter av kulturminner, og i Bergen er det mange av dem. De tar eiendomsforvalter Bente Mathisen seg av. Tekst: Mette Nordhus Hun er utdannet arkitekt, og har arbeidet med kulturminner i både inn- og utland. Som tidligere ansatt hos Byantikvaren i Bergen har hun, sammen med blant andre Norad, vært med å utvikle og sikre tre Verdensarvbyer i Øst-Afrika (Ilha de Mozambique, Zanzibar og Lamu), og bidratt til at Cidade Velha i Vest-Afrika er kommet inn på Verdensarvlisten. I Statsbygg tar hun vare på Gamlehaugen, Håkonshallen og Bergen tinghus alle perler i Statsbyggs portefølje. Bente ønsket seg jobben i Statsbygg for å være litt mer hands-on enn det de antikvariske myndighetene er. Når vi skal ta vare på kulturminnene må vi ikke bare se på de materielle verdiene, de immaterielle er like viktig. Det er ikke bare elementene hver for seg som er verdifulle, men totaliteten som gir ekstra verdi, sier hun engasjert. Se bare på Tinghuset og Gamlehaugen. Her var alle elementer tilpasset hverandre. Reimers tegnet ikke bare Tinghuset, men møblene og serviset, og fikk spesiallaget tekstilene. Christian Michelsen var ikke bare opptatt av huset i seg selv, men også interiør og hvilke malerier han fylte det med. Jeg er opptatt av at vi må tørre å stille de samme kvalitetskravene som dem. Bente Mathisen har vært ansatt i Statsbygg i fem år, og ivrer for jobben sin. Min største ambisjon er å få mulighet til å istandsette Gamlehaugens interiører, og å få sikret Håkonshallen slik at den kan forbli Bergens mest representative lokale! Her må alle avdelinger i Statsbygg bidra, og vi må gjøre det i tett samarbeid med bruker. Og ikke minst er vi avhengige av driftslederne. De er nøkkelpersoner i Statsbygg og har en tverrfaglighet, seriøsitet og humor som gjør det inspirerende å jobbe sammen med dem, avslutter Bente Mathisen. Foto: helge skodvin illustrasjon: sha arkitektkontor klippet og klart Tallet 2 for arkivet bergen. Den kl. 2 var en merkedag for Arkivverket. Da ble det restaurerte Statsarkivet i Bergen formelt åpnet en staselig bygning tegnet av arkitekt Egill Reimers. Den er for en stor del ført tilbake til slik den var ved åpningen på 920-tallet. I tillegg er det etablert ny inngang tilpasset alle, nytt tilbygg med blant annet mottakssone, og nytt magasinbygg, tegnet av NAV arkitekter as. Både bygningen og hagen rundt er verneverdig. Statsbygg har derfor brukt håndverkere med spesialkunnskap om bevaring som har gjort antikvarisk registreringsarbeid og fargearkeologiske undersøkelser. Svolvær. Statsbygg bygger nye lokaler for Svolvær politistasjon i Midtre Hålogaland politidistrikt. I dag leier de privat. I tillegg til politistasjon vil nybygget huse kontorer for Statens vegvesen. Lofot Entreprenør AS er tildelt totalentreprisen for prosjektet. Med seg har de blant annet Stein Hamre arkitektkontor as. Dette er et såkalt kurantprosjekt. Det betyr at leietager kan få oppført et nytt bygg hvis de kan dekke husleien over sitt driftsbudsjett. Planlagt innflytting er desember 203. Foto: trond isaksen

5 08 aktuelt ÅPENT ROM NR. 203 Situasjonen: Åtte fulle containere med Finansdepartementets istykkersprengte vindusdeler fra 906. Oppdraget: Sørg for at de blir som da de var nye. Flisespikkeri Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien D ette var scenariet Statsbygg satt med etter terrorangrepet i Regjeringskvartalet 22. juli 20, der blant annet den ærverdige bygningen som huser Finansdepartementet ble hardt rammet. Mens tragedien utfoldet seg, lå de tause sporene etter eksplosjonen overalt i bygningene som ble rammet. Splintrede vinduskarmer, dører revet av hengslene. Tusenvis av deler var knust og helt ødelagt. Tusener av mindre ødelagte biter skulle nå pusles sammen igjen, for å bygge opp det som terroren knuste. 250 ULIKE VINDUER På et restaureringsverksted på Ensjø i Oslo ligger bitene av det som var 250 vinduer i Finansdepartementet. Bygningen ble tatt i bruk i 906 og var et svært påkostet verk med solide løsninger for en optimistisk, ambisiøs og endelig selvstendig nasjon. Håndverkerne som gjorde arbeidet den gang, gjorde det skikkelig. Se her, sier Magne Bratfoss, direktør for Bratfoss AS, verkstedet som reparerer både vinduer og dører i bygningen. De brukte eik i bunnstokkene, og saktevoksende malmfuru i resten av karmene. Selv etter hundre år er det nær sagt ingen spor av råte. Det er skikkelig gjort. Og da kan jo ikke vi gjøre det dårligere. Men det er krevende, ikke minst siden ingen av vinduene er helt like. Da blir det skreddersøm i nesten alle ledd. KREVENDRE RESTAURERING Et spesialbygget verksted ble etablert, og bemannet med tjue håndplukkede håndverkere fra Alliero AS, avdeling Bratfoss restaurering. De har lang erfaring blant annet fra rehabiliteringen av vinduene på Det kongelige slott. Nå fikk de en oppgave ingen av dem hadde sett maken til. Riksantikvaren er en nær samarbeidspartner, for å sikre at alle detaljer blir tro mot originalene. Det er mange utfordringer i dette prosjektet, men heldigvis er det også mange dyktige folk involvert, forteller Statsbyggs prosjektleder Anders Wethal. Han styrer det enorme totalprosjektet som sørger for opprydding, reparasjon og sikring av alle de skadde bygningene i Regjeringskvartalet. Til sammen er elleve delprosjekter i gang, fordelt på de ulike bygningene og oppgavene. Innsatsen i Finansdepartementet har alene et budsjett på over 00 millioner kroner. I Finansdepartementet arbeider vi ikke bare i et fredet bygg, men det er også i full drift. Dermed må vi til enhver tid rullere omlag 30 medarbeidere ut i midlertidige lokaler, mens vi setter på plass vinduene der de arbeider. I tillegg er oppgaven svært tidkrevende, det har det også vært viktig å få forståelse for, sier Wethal. BYGGER VINDUER FOR 00 NYE ÅR Oppe i snekkerverkstedet på Ensjø er far og sønn i sving med to vinduskarmer. Finsnekkerne Mieczyslaw Mitura og sønnen Wojciech driver restaureringsverksted i Polen og har flyttet hele staben til Norge for å delta i dette prosjektet. De skjøter nytt treverk inn i det gamle, med nøye utvalgte materialer. Presisjonen er millimeterskarp. Snekkerne bygger for hundre nye år, minst. Der delene mangler, får de smidd nye. Metallbeslag, hengsler og kroker er blitt produsert som tro kopier, av spesialistverksteder i inn- og utland. Skruene med rett spor og eksakt lengde måtte Bratfoss til Tyskland for å finne. FERDIG TIL SOMMEREN Det er en helt spesiell følelse rundt dette oppdraget. Noen av gutta sto nærmest med tårer i øynene da de ødelagte vinduene ble lesset inn. Det var et sterkt syn, forteller Magne Bratfoss. Men når fagblikket overtar, handler alt om å sette vinduene tilbake på plass i prikkfri, original stand. De første ble satt inn for et år siden. Hele arbeidet skal være ferdig til sommeren. Bratfoss peker på en vindusramme, og smiler. Se her. Noe av det mest fascinerende når vi arbeider med det gamle treverket, er å se at det fortsatt kommer kvae ut av veden. Vinduene har stått der i over hundre år, og det er fortsatt liv i dem De ødelagte vindusdelene er møysommelig analysert og grovsortert etter romnummer. 2. Konsernsjef i Alliero AS Amund Alm (t.v.) sammen med direktør og senior partner Magne Bratfoss i Alliero AS, avdeling Bratfoss restaurering. 3. Alle metalldeler til vinduene er nøye rekonstruert. 4. Antoni Kafel og Jakub Pielak (til høyre) fjerner omhyggelig all gammel maling, før den gamle vindusrammen sendes videre til kollegene med malerpensler. 5. Wojciech Mitura arbeider med millimeterpresisjon. 6. Oljer, farger og festemidler. Alt som brukes er grundig avklart med Riksantikvaren for å sikre et historisk korrekt resultat. 7. Mieczysklaw Mitura har arbeidet som finsnekker i en mannsalder, og arbeider nå side ved side med sønnen Wojciech.

6 0 statsbygg i utlandet kaldt møter varmt Statsbygg har ferdigstilt den nye ambassaden i Rabat i Marokko. Det er et moderne ambassadebygg med elementer fra begge land: Kjølig norsk stil i skjønn forening med varme marokkanske materialer. Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Ola Sletten S tatsbygg kjøpte eiendommen i Den tidligere eieren var Mohamed Guedira, Marokkos ambassadør til Sveits, men huset som ble bygget i 2000 har aldri vært bebodd. Bygningen har gjennomgått oppgradering og tilpasning til den norske ambassadens behov. Ambassaden har under hele prosessen hatt god kommunikasjon og et godt samarbeid med Statsbygg. Statsbygg har vært lydhør for innspill med tanke på ønsker og behov for endringer og tillegg, sier ambassadør Fred H. Nomme. Ambassaden går over to etasjer og er på rundt 500 kvadratmeter. Den har også en stor og vakker hage med svømmebasseng. Utearealet er på over to mål. Bygget er blitt en vakker og representativ ambassade. Lokalene er romslige og lyse, og gir en flott ramme for ambassadens virke, sier Nomme. Siden bygget opprinnelig var ment å være en familievilla, betyr det at ambassaden også har en stor hage med frukttrær og et stort svømmebasseng, som hittil aldri har vært benyttet. Samtidig ønsket man å beholde enkelte elementer av det flotte marokkanske interiøret, noe som blant annet har ført til at ambassaden har det største og flotteste møterommet blant ambassadene i Nord-Afrika, tilføyer ambassadøren. Ambassaden ligger i et fint boligstrøk i utkanten av Rabat Baksiden av bygningen har utsyn mot en stor hage med svømmebasseng og frukttrær. Byggeår 2000 ambassaden i Rabat, marokko tema: formålsbygg 6 rue Beni Ritoune, Rabat, Marokko Funksjon Norges ambassade i Marokko. Arkitekt for ombyggingen Cabinet d architectes Jabbour snc Statsbyggs rolle Kjøpte bygningen i 2009 og har bygd den om til ambassadens behov. Forvalter ambassaden.

7 2 statsbygg i utlandet ÅPENT ROM NR. 203 tema statsbygg leverer med flere ambassader i området. Naboene til den norske ambassaden er den russiske og den saudiarabiske ambassade. byggs representanter, marokkanske entreprenører og ambassadeansatte. 2 Når nord møter sør Statsbygg har, på oppdrag fra Utenriksdepartementet, engasjert en lokal arkitekt med fullt ansvar for byggesaken. Valget falt på Cabinet d architectes Jabbour snc fra Rabat. Selv om det var Utenriksdepartementet og Statsbygg som vurderte eiendommen og bestemte hvordan den fremtidige ambassaden skulle se ut, hadde arkitekten gode innspill som ble gjennomført underveis i prosessen. Dette prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom nord og sør, sier arkitekt Karim Jabbour. Vårt felles språk var kreativitet og logikk. Arkitekturens språk kjenner ingen grenser, konkluderer arkitekten, som også mener at prosjektets originalitet og suksess ligger i symbiosen mellom de kalde fargene i den norske stilen og varmen i de marokkanske materialene. Som eksempel bruker han to typiske marokkanske materialer: «moucharabieh» og «zellige». Den første er håndlagde treelementer og den andre er glaserte mosaikkfliser med geometriske motiver. Slik kombinasjon kan ses ved heisen og trappen som er helt kledd i marokkansk mosaikk med det norske flagget. Arkitekten er meget fornøyd med samarbeidet mellom Stats- Sikkerhet For å tilpasse huset fra 2000 til norske krav til universell utforming, fikk ambassaden blant annet heis og ramper, slik at begge etasjene er fullt tilgjengelige. Det er også stilt strenge krav til sikkerheten. Blant flere sikkerhetstiltak er det bygget en høy mur rundt hele eiendommen. Det fins tre innganger fra gaten: en for besøkende og ansatte, en for visumssøkende og den tredje for ambassadebiler. For å unngå at visumssøkende står i gaten i timevis, er det laget egen inngang til et venteområde med tak over, sitteplasser og toalettfasiliteter. Visumavdelingen har hatt behov for spesiell sikkerhet og lydtetthet mellom rommene der samtalene foregår. Når det gjelder funksjonaliteten så er det nok enkelte områder som kunne ha vært forbedret, men på grunn av sikkerheten måtte vi velge løsninger som ikke i stor nok grad kunne ta hensyn til internkommunikasjon og kommunikasjon med besøkende, sier ambassadøren. Alle som har sett ambassaden både innvendig og utvendig er imidlertid enige i at dette er en veldig flott og inspirerende ambassade. 3. Det store møterommet kalles Salon marocain. 2. Detaljer fra det originale taket. 3. Patioen ligger i midten av huset. 4. HC-heis med det norske flagget i «zellige». 4 Tidlegfasen, prosjekteringsfasen, skisse- og forprosjekt, byggefasen og drift. Det er mange fasar i prosessen frå idé til ferdig bygg. Statsbygg er med heile vegen som planleggjar, byggherre og forvaltar.

8 statsbygg leverer Samla på éin campus Historia til Høgskulen i Sogn og Fjordane er ei forteljing om korleis politiske straumdrag og endringar i behov til slutt materialiserte seg i ein bygning av glas, tre, stål og betong. Det er òg ei forteljing om korleis Statsbygg gjennomfører eit byggjeprosjekt. Tekst: Stig P. Pettersen foto: Jaro Hollan Høgskulen i Sogn og Fjordane tema: formålsbygg Fosshaugane, Sogndal Byggeår 202 Funksjon Nytt sentralbygg for Høgskulen i Sogn og Fjordane. Arkitekt Arkitektgruppen lille frøen AS interiørark. Linda Evensen Design landskapsark. Bjørbekk og Lindheim AS Statsbyggs rolle Byggherre, forvalter og drifter.

9 6 statsbygg leverer ÅPENT ROM NR foto: kim muller terrengsnitt d-d : Etter noko om og men blei det einighet om at nybygget skulle ligge i bakken opp mot Fosshaugane stadion. 2. Tomta var bratt, men hadde fin utsikt mot Fossbygget og Sogndal sentrum. 3. Grunnforholda var den største utfordringa og kravde spunting fleire etasjar under bakken. 4. Bygginga starta i 200 og varte i rundt to år. Her tek huset fysisk form. tidlegfasen lokaliseringa programfasen Statsbygg får oppdraget prosjekteringsfasen arkitekten kjem 4 byggjefasen Høgskulen blei oppretta som ein statleg høgskule. august 994. Dette var resultatet av ei stor reform i undervisningssektoren, der eit mangfald beståande av 98 ulike høgskular spreidde over heile landet skulle bli omorganiserte til 28 høgskular. Administrasjonen for den nye høgskulen blei lagd til Sogndal, men det blei ikkje reist noko nybygg for å samle skulen. Høgskulen er framleis geografisk spreidd på fleire bygningar i Sogndal og på lokale i Førde og på Sandane. Fram til 99 ville kommunen at ei framtidig lokalisering og utviding av Høgskulen i Sogn og Fjordane skulle liggje på Kaupangskogen, ei dryg mil frå Sogndal sentrum. I 995 flytte likevel administrasjonen og fleire av fagavdelingane ved høgskulen inn til Sogndal sentrum, i Fossbygget ved breidda av Sogndalselva. Dette bygget blei kjøpt av Statsbygg frå industribedrifta Lerum og bygd om til høgskuleformål. Frå då av var det klart at vidare vekst av høgskulen vil komme i nærleiken av Fosshaugane og Sogndal sentrum, og ønsket om eit nybygg her blei fremja. I november 200 fekk Statsbygg i oppdrag frå det som den gongen heitte Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (i dag Kunnskapsdepartementet), å starte arbeidet med å prosjektere eitt eller fleire nye høgskulebygg i Sogndal. Arealramma blei fastsett til totalt kvadratmeter, der fordelinga blei 8800 kvadratmeter frå dei gamle bygningane og kvadratmeter nybygg. Statsbygg starta så programfasen. Her skulle behova, moglegheiter, alternativ og konsekvensar bli vurderte og reguleringsspørsmål avklarte. I denne fasen er det viktig for Statsbygg at brukarane og oppdragsgivaren blir tett involverte i prosessen. Utgreiingane enda med følgjande løysing: Høgskulen skulle leige lokale i Stadionbygget av Sogndal Fotball, det nye sentralbygget skulle krympast ned til 7605 kvadratmeter, og gymnasbygget til fylkeskommunen skulle kjøpast og bli innlemma i høgskulen. For Statsbygg er det i denne fasen alltid viktig å vere lydhøyr for dei ønska som kjem frå oppdragsgivar og brukarane. Slike ønske og behov blir nedfelte i eit romprogram og eit byggjeprogram. Statsbygg bruker innleigde arkitektar for å få utarbeidd desse, men er sjølv ansvarleg for resultatet og kontrollerer arbeidet nøye. Programma for Høgskulen i Sogn og Fjordane var ferdige i 2005 og danna grunnlaget for dei første kostnadsforslaga. Rom- og byggjeprogramma skildra eit bygg med mange sentrale funksjonar for høgskulen. Det skulle innehalde bibliotek, auditorium, undervisningsrom, kantine og kontor for administrasjonen. Samtidig var det eit ønske om at nybygget òg skulle binde saman dei andre høgskulebygningane og gjere Fosshaugane om til eit campusområde. Fosshaugane er nettopp det namnet seier, ein bratt bakke med ein høgdeforskjell på 25 meter. Å lage ei samanbinding av området var derfor ei utfordring. Statsbygg utlyste ein avgrensa planog designkonkurranse der fem prosjekteringsgrupper blei prekvalifiserte til å delta. Juryen med representantar frå Statsbygg, departementet, brukar og arkitektar kåra i februar 2006 vinnar- utkastet «Missing Link», teikna av ei gruppe leidd av Arkitektgruppen lille frøen AS. Dei prosjekterande utarbeidde eit meir konkret skisseprosjekt i november 2006, og forprosjektet blei ferdigstilt i april I september 2008 gjorde Statsbygg ein ny usikkerheitsanalyse av prosjektet, og det blei gjort nye vurderingar av framtidig prisutvikling som følgje av finanskrisa. Samtidig måtte ein ta omsyn til nye tekniske krav. Endeleg kostnads- og styringsramme for prosjektet blei godkjend av Finansdepartementet i mars 2009, og Stortinget løyvde midlar i juni same år. Statsbygg kunne setje i gang detaljprosjekteringa av nybygget og sende prosjektet ut på anbodskonkurranse i februar/mars 200. I 200 var finanskrisa over og marknadssituasjonen ein heilt annan. Tilboda frå entreprenørar og leverandørar låg langt over det som var forventa, og Statsbygg forkasta tilboda for bygg, elektro, ventilasjon og heis og avlyste desse konkurransane. Det blei innleidd direkte forhandlingar med leverandørar for å få ned prisane. Samtidig starta arbeidet med å kutte kostnader i prosjektet. I august 200 kunne bygginga endeleg starte. Byggherren veit at det kan vere enkelt å gjere endringar så lenge eit hus er på teiknebrettet. Under bygginga derimot blir det fort kostbart, og ei endring éin stad kan gi uventa konsekvensar ein annan stad i bygget. I Sogndal viste det seg at grunnforholda var den største utfordringa, og spunting mange etasjar ned i grunnen tok lengre tid enn forventa. Bygget blei ferdigstilt innanfor kostnadsramma og teke over av Statsbygg i juni 202. Då starta samtidig ei teknisk prøvedrift av bygget. Høgskulen i Sogn og Fjordane tok huset i bruk i august 202 etter ei hektisk innflytting.

10 8 statsbygg leverer ÅPENT ROM NR Administrerande direktør Øivind Christoffersen, Høgskulens rektor Åse Løkeland og kunnskapsminister Kristin Halvorsen under den offisielle åpninga i november I talen under opninga nytta kunnskapsministeren omgrepet «griselekkert» om det nye huset. 5 brukarsamarbeid og overtakelse 202 Heile vegen har det vært tett samarbeid med brukarane av bygget. Brukarkoordinatoren er ein nøkkelperson for Statsbyggs prosjektleiar under prosessen. Samarbeidet med oppdragsgivande departement og leiinga ved skulen var òg svært godt, noko som var viktig for eit vellukka prosjekt. Brukaren måtte likevel gi avkall på somme ønske i samband med dei nødvendige kostnadskutta, men fekk òg gjennomført nokre sjølvfinansierte endringar særleg i kantinekjøkkenet. Samtidig hadde KORO Kunst i offentlege rom arbeidd med utsmykkinga av bygget saman med brukar, byggherre og prosjektleiar. I november 202 var det offisiell opning, og administrerande direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen, overrekte det nye bygget til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som i åpningstalen kalte bygget for «griselekkert»! Samarbeidet mellom høgskulen og Statsbygg held fram: Statsbygg skal forvalte, drifte og vedlikehalde bygget i åra framover. Høgskulen betaler kostnadsdekkjande husleige for dette. Høgskulebygget var eitt av fire byggjeprosjekt som kom til finalen i kåringa av Årets bygg 202. foto: Jaro Hollan

11 20 Tema i tall ÅPENT ROM NR. 203 Foto: Mauricio Pavez, HiB. Arkitekter: HLM Arkitektur/CUBO, landskaps- arkitekter: Asplan Viak Bergen AS. foto: Håvar Slåtten/ Statsbygg STATSBYGG LEVERER 3 Statsbygg er Norges største eiendomsforvalter i statlig sivil sektor. På vegne av staten eier og forvalter Statsbygg 2350 bygninger fordelt på 600 eiendomskomplekser. største pågående prosjekt sist åpnet kvadratmeter Høgskolen i Bergen 9.03 Det rehabiliterte B-bygget ved Høgskolen i Gjøvik åpnet største bygg under planlegging minste bygg kvadratmeter utedo, Nyrud politistasjon kvadratmeter Campus Ås arkitekt: thenning Larsen Architect statsbyggs eiendomsportefølje fodelt på eiendomstype Barnevernsinstitusjoner Bygninger: 327 Eiendomskomplekser: 0 Kvadratmeter: Fengsler Bygninger: 59 Eiendomskomplekser: 46 Kvadratmeter: Fjell- og ødestuer Bygninger: 29 Eiendomskomplekser: 6 Kvadratmeter: 2000 Kongelige eiendommer Bygninger: 89 Eiendomskomplekser: 5 Kvadratmeter: Kultureiendommer og museer Bygninger: 6 Eiendomskomplekser: 22 Kvadratmeter: Ambassader og konsulater Bygninger: 73 Eiendomskomplekser: 69 Kvadratmeter: Offentlig administrasjon Bygninger: 3 Eiendomskomplekser: 60 Kvadratmeter: Til sammen forvalter Statsbygg over 2,7 millioner kvadratmeter bygningsareal. Andre eiendommer Bygninger: 259 Eiendomskomplekser: 38 Kvadratmeter: Regjeringsbygg Bygninger: 20 Eiendomskomplekser: 7 Kvadratmeter: Veg- og trafikkstasjoner Bygninger: 47 Eiendomskomplekser: 28 Kvadratmeter: Undervisnings- og forskningseiendommer Bygninger: 50 Eiendomskomplekser: 84 Kvadratm.: Tollsteder Bygninger: 33 Eiendomskomplekser: 5 Kvadratmeter: Tinghus Bygninger: 5 Eiendomskomplekser: 2 Kvadratmeter: Oppdaterte tall per % Statsbygggs miljøambisjon er at innen 2030 skal alle nybygg være nullutslippsbygg. Vi planlegger for tiden flere prosjekter som skal holde passivhusnivå. 73 Statsbygg bygger, kjøper, selger og forvalter eiendommer for utenrikstjenesten. 73 av bygningene i Statsbyggs eiendomsportefølje ligger i utlandet i 57 land. 5 Jotka fjellstue Frogner hovedgård 6 7 Gulating lagmannsrett Arkitekturmuseet 8 Bergskrivergården 9 0 Halden fengsel ødestue. Ødestuene på Finnmarksvidda ble etablert rundt 840 for at statstjenestemenn skulle ha et sted å overnatte på reisen mellom Alta og Kautokeino. Reindriftsforvaltningen har i dag ansvaret for bemanningen, mens Statsbygg har ansvaret for eiendommen. Tidligere landsted. Den staslige gården utenfor Skien ble bygget i perioden , og har vært brukt som både småbruksskole og husmorskole. Mest kjent er den nok kjent for sin rolle som Langåsen pensjonatskole, som huset Stompa, Bodø og rektor Tørrdal. tingus. Nye Gulating lagmannsrett ligger som en trapp opp mot Erling Viksjøs 4. etasjer høye rådhus. Bygningen stod ferdig i 20 og er tegnet av Terje Grønmo arkitekter AS. Museum. I 2008 flyttet Nasjonalmuseet Arkitektur inn i nye lokaler på Bankplassen i Oslo. To av bygningene er tegnet av to av våre største arkitekter, den eldste delen av Christian Heinrich Grosch og den nye paviljongen av Sverre Fehn. offentlig administrasjon. Gården ble oppført i 793 som administrasjonsbygg for Røros kobberverk. I dag brukes den som kontorlokale for lensmannen på Røros. Gården ligger i området som er oppført på UNESCOs verdens kultur- og naturarvliste. fengsel. Innenfor den,4 kilometer lange fengselsmuren er Halden fengsel utformet slik at det møter både innsatte og ansatte på en vennlig, og ikkeautoritær måte. Fengselet har 250 plasser og er kvadratmeter stort. Tegnet av HLM Arkitektur og Erik Møller Arkitekter

12 22 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR Politihøgskolen Bygd for å vare Det har gått 34 år mellom de to bildene over. Holmenkollbakken har fått en ny profil og bilene er nye, men Politihøgskolen er lik. Statsbygg bygger formålsbygg som varer. Vi har sett på unike bygg fra fem tiår. Tekst: Jan Solberg Foto: Ivan Brodey Stilig 70-tallsbygg i full drift At bygninger kan holde koken i mange tiår, er Politihøgskolen i Oslo et eksempel på. Skolekomplekset består til sammen av fire bygninger fra ulike epoker. Det eldste stod ferdig i 907, og ble opprinnelig brukt til opplæring og trening av gardister. Den mest synlige bygningen i gatebildet er tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter as. Bygningens fasade vender mot Sørkedalsveien, og stilen er tidstypisk for 70-tallet: Modulbasert, prefabrikkerte søyledragerkonstruksjoner i betong, synlige betongkonstruksjoner i fasadene og utfyllende veggfelter med teglfliser. Bygget er foreslått bevart i verneklasse 2 i Landsverneplan for justissektoren. Inntil Riksantikvaren har ferdigbehandlet landsverneplanen, skal bygget behandles som fredet, ifølge eiendomsforvalter Mona Bjørnstad i Statsbygg. Bygningen ble lagd for undervisningsformål, og politihøgskolen har holdt til der siden ferdigstillingen i 979. Bygget inneholder blant annet gymsal, kantine, svømmebasseng, saler for arrestasjonsteknikk, krimtekniske klasserom og en «åstedsleilighet». Statsbygg er opptatt av å bistå når leietaker får endrede behov, og vi jobber kontinuerlig med små og mer omfattende oppdateringer og endringer i bygningsmassen. Akkurat nå jobber vi med reetablering av personalinngangen etter ønske fra leietaker. Politihøgskolen er et synlig og tidstypisk 70-tallsbygg på Majorstuen i Oslo. Bildet til venstre er hentet fra Statsbyggs ferdigmelding fra 979, mens bildet til høyre er fra i dag.

13 24 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR. 203 foto: statsbygg arkiv foto: trond isaksen Norges ambassade i Riyadh i Saudi-Arabia ble ombygget i for å møte den endrede sikkerhetssituasjonen. 980-tallet Den norske ambassaden i Riyadh Praktbygg i Saudi-Arabia 990-tallet Bioforsk Ullensvang En perle av et industribygg Bioforsk Ullensvang ligger i vakre Hardanger. Industribygget er tegnet av Lund Hagem Arkitekter AS og ble tatt i bruk i 998. Tollbygget på Gardermoen er tegnet av Ramstad & Bryn Arkitektur AS. Da Saudi-Arabia besluttet at landets diplomatiske sentrum i 982 skulle flyttes fra Jeddah til hovedstaden Riyadh, fikk Statsbygg i oppgave å bygge en ny norsk ambassade. Resultatet ble et praktbygg som også oppfyller strenge sikkerhetskrav. Anlegget er skjermet bak høye murer. Ambassadeanlegget består av 600 kvadratmeter gulvflate. Byggingen begynte i 983 og ble fullført i løpet av 6 måneder. Den korte anleggstiden tyder på at byggeprosessen har gått glatt, sier nåværende prosjektleder Øystein Franing i Statsbygg. Ambassaden i Riyadh er et av få formålsbyggede norske ambassadeanlegg. Anlegget er også spesielt fordi det inneholder ambassadørbolig, samt to tjenesteboliger for øvrige diplomater. Det er også tjenestebolig for kokk, gartner og sjåfør. Bygget er lavt, men gir et kraftig og solid inntrykk, sier Franing. Mange syns det er et praktbygg. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra leietaker, Utenriksdepartementet I 2007 til 2009 ble anlegget ombygd og påbygd. Residensen fikk en ekstra etasje, og på grunn av nye sikkerhetsutfordringer ble nye sikringstiltak gjennomført. Torstein Ramberg AS Sivilarkitekt, som har tegnet anlegget, stod for skissene til ombyggingen. Detaljtegningene ble laget av lokale arkitekter, og lokale entreprenører stod for byggingen. Det er hensiktsmessig å benytte lokale rådgivere og entreprenører siden det er de som kjenner de lokale forholdene best, forklarer Franing. Bioforsk Ullensvang ligger i en bratt åsside rett ved kirken på tangen i Lofthus, kjent fra det berømte maleriet «Brudeferd i Hardanger». Bygningen fikk i 2000 Statens byggeskikkpris, og er et av svært få industribygg som har fått en slik pris. På grunn av lokaliseringen stilte Statsbygg strenge krav til utformingen. Bygningen, som er tegnet av Lund Hagem Arkitekter AS, er delvis gravd inn i terrenget. Fra veien over ser man bare en rekke med vinduer og noen rør som stikker opp. Administrasjonsleder Oddmund Frøynes ved Bioforsk Ullensvang forteller at det var et stort engasjement i lokalsamfunnet om plassering og utforming før byggingen. Dette fordi tomta lå så nær kirken, og bygget skulle stå i fjæra hvor kirkebåtene i gamle dager ble dratt opp. I etterkant har jeg ikke hørt noen negative bemerkninger, sier Frøynes. Også vi som jobber her er svært fornøyde. Bygget er fint, funksjonelt og robust. Det er en port i hver ende, slik av man kan rygge inn med traktortilhenger. Etter fjorten års bruk har vi nesten ikke hatt vedlikehold. Et annet robust bygg som har høstet arkitektpriser, er tollbygget på Gardermoen. Ifølge Statsbyggs driftsleder Ståle Kristian Andersen kommer det mange for å se på bygget. Vi får også gode tilbakemeldinger fra brukerne, forteller han. Bygget er ikke prangende, men utstråler likevel autoritet. Innvending er arealet todelt. Kontor- og administrasjonsdelen er i tre etasjer. Hallen hvor skanning og undersøkelse av post foregår er åpen helt oppunder taket, og har port i hver ende slik at lastebiler kan kjøre gjennom. foto: trond isaksen

14 26 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR tallet sykepleierutdanningen Smart og miljøvennlig undervisningsbygg Det gamle Rikshospitalets patologibygg sto tomt i ti år. Etter rehabilitering og påbygging er det blitt et moderne, funksjonelt og svært energiøkonomisk undervisningskompleks. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey foto: ivan brodey 2000-tallet den norske operaen Vi følte vi var med på å lage noe stort Olafur Eliassons The other wall kler inn garderobeområdet i Operahuset. Kunstverket består av en tredimensjonal kledning utført i malt MDF og LED-lys. Vakkert snekkerarbeid i foajeen. Etter fem års bygging, med Statsbygg som byggherre, ble snoren til Operahuset klippet 2. april Hele 2000 gjester fra inn- og utland deltok i åpningen av dette viktige kulturbygget. Prosjektet ble gjennomført innenfor kostnadsrammen, og Den Norske Opera & Ballett kunne åpne et halvår før planlagt, Operabygget, tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, er på mange vis et pionerprosjekt på 2000-tallet, sier informasjonsansvarlig for prosjektet, Mette Nordhus i Statsbygg. Mer enn 60 ulike yrkesgrupper skulle samles under samme tak, med de tekniske utfordringer det innebærer. Nordhus sammenlikner bygget med en småby. Bygget huser blant annet hatteverksted, rom for lakkering av dansesko, legekontor, frisør, fysioterapi, bakeri, kjøkken, prøvesaler og garderober. Totalt har operabygget 578 rom. Arkitekturen beskriver Nordhus som fabelaktig. Det håndverksmessige utførelsen er også svært imponerende, sier hun. Den store salen er håndsnekret. Jeg tror også håndverkerne syntes det var et spennende prosjekt. Vi følte vi var med på å lage noe stort. Akustikken hadde hovedfokus for hele byggeprosjektet. Saler og scener måtte ha god akustikk. Under de første prøvene var mange svært spente. Vi satt med byggehjelmer på hodene og hørte de første tonene. Det var et sterkt øyeblikk, rundt meg så jeg mange blanke øyne. Operaen har fantastisk akustikk. Man kan stå på scenekanten i hovedsalen og hviske, og bli hørt helt opp på øverste rad. foto: ivan brodey Byggeår Høgskolen i Oslo og Akershus tema: formålsbygg Pilestredet 32, Oslo Funksjon Undervisningsbygg for sykepleierutdanningen og estetiske fag, samt administrasjon. Arkitekt Lund+Slaatto Arkitekter as Statsbyggs rolle Byggherre og eiendomsforvalter

15 28 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR. 203 Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har flyttet inn i Pilestredet 32. Et atrium binder de to byggene sammen. Mellom bygningene er det hele 2 gangbroer. 202 sykepleierutdanningen Pilestredet 32 har fått energimerke A. De utvendige solskjermene i varme høstfarger er ikke bare fine å se på. Om natta legger de seg inntil vinduene og hjelper bygget å holde på varmen. D ette er de nye lokalene til sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus studenter og ansatte skal være her. Innflyttingen er nå i siste fase. Prosjektleder Atle Sand ser byggeprosjektet som en milepæl for Statsbygg. Det gamle patologibygget på kvadratmeter er fullstendig rehabilitert. Et supplerende nybygg på 6500 kvadratmeter er satt opp foran. Et atrium med glasstak binder komplekset sammen. Bygget har fått energimerket A, det er ikke mindre enn oppsiktsvekkende for et gammelt bygg. Store gode rom «Simulerings- og ferdighetsenhet» står det på et skilt i en korridor. I fullt utstyrte øvingsrom kan sykepleierstudentene blant annet lære behandling, overvåkning og stell av pasienter. Med fastmontert kamerautstyr kan øvelsene filmes og evalueres på storskjerm etterpå. Grupperommene har storskjermer, som studentene kan koble seg til med egen pc. De største klasserommene har avansert AV-utsyr, å stå bak kateteret kan minne om å være i en cockpit. De første brukerne flyttet inn allerede i fjor sommer. Student Amalie Rynning Seip sier hun er veldig godt tilfreds med de nye lokalene. Vår klasse har holdt til i bygg over hele høgskoleområdet, og disse lokalene er uten sammenlikning de beste. Elisabeth Hestnes, som videreutdanner seg til kreftsykepleier, er også fornøyd: Det er store, gode rom i delikate farger. Store vindusflater er det også, uten at man blir blendet av sol. Bruker lite fjernvarme Det tietasjes patologibygget var et «problem-

16 30 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR Trappene i det som var patologibygget, er enkelt, men lekkert pusset opp. Den gråspraglete betongen er slipt og pusset. Rekkverk i metall, svart gummilist langs kanten. 2. Innvendig er det hvite vegger, og gulvbelegg i varme rød-, gul- og oransjetoner. De store vindusflatene har automatiske solskjermere. barn». Fordi det var et spesialbygg, inneholdt det mange forskjellige slags materialer, noen av dem giftige eller forurensende, forklarer Atle Sand. Asbest var det største problemet, men det fantes også bly, bromerte flammehemmere, etylen glykol, efater, KFK-gasser, kvikksølv, PCB og PAH. Sand forteller at bygget måtte strippes ned til skjelettet. De farlige materialene ble behandlet på forskriftsmessig vis. Han forsikrer brukerne om at bygningen nå er helt trygg. Gjenbruk er bra for miljøet, men Pilestredet 32 er også miljøvennlig på andre måter. Det nye komplekset har fått energimerket A. Det skyldes flere faktorer: Vinduene er de beste på markedet, med trelags glass. Vegger og tak er svært tette, det viser stikkprøver. Om natta, når huset er tomt, reduseres styrken på ventilasjonsanlegget. Detektorer senser om det er folk i rommene. De utvendige solskjermene legger seg inntil vinduene, omtrent som vingene på en fugl, og hjelper bygget å holde på varmen vinterstid. Jordvarme og vekselvarme er to sentrale løsninger. Seks hull er boret ned i grunnen, hvert på 300 meter. I sommerhalvåret går overskuddsvarme fra datarom, kjøling og fryserom ned i hullene, og berggrunnen varmes opp. Denne varmen kan varmepumpene nyttiggjøre seg om vinteren. På samme vis fylles hullene med kaldtvann om vinteren, og berget kjøles ned. På våren og forsommeren brukes kulden fra grunnen til kjøling av datarom og ventilasjonsanlegg. Bygget bruker halvparten så mye energi som tilsvarende bygg satt opp for ti år siden, sier Halvor Molander-Ott, teknisk prosjektleder og energiansvarlig. Før jul brukte vi ikke fjernvarme til oppvarming i det hele tatt. Under den offisielle åpningen av bygningen håper han at den tradisjonelle røde silkesnoren er erstattet med et grønt bånd. Nybygget er med å bryte opp det litt strenge inntrykket til det høye og rektangulære patologibygget fra det gamle Rikshospitalet.

17 32 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR. 203 Høgskolen i nord-trøndelag tema: formålsbygg Røstad, 7600 Levanger Byggeår Funksjon Ny kantine Arkitekt Silhuett Arkitekter AS Letnes Arkitektkontor AS interiørarkitekt Beate Ellingsen AS Statsbyggs rolle Byggherre og eiendomsforvalter Et sted å bli sittende Et tett og godt samarbeid i planleggingsprosessen har gjort at den nye høgskolekantina på Levanger ikke bare skal være et godt sted å spise. Den skal også være et godt sted å studere. Tekst Geir Anders Rybakken Ørslien Foto: Johan Arnt Nesgård E tter et halvt år med intense byggearbeider står snart den nye og etterlengtede kantina ferdig på Høgskolen i Nord-Trøndelags (HiNT) studiested på Levanger. Det er ikke bare studentene som kan glede seg: De ansatte på kjøkkenet får også en langt bedre arbeidshverdag. Det var Studentsamskipnaden som i sin tid løftet fram hensynet til arbeidsmiljøet for de ansatte i kantina. Slik satte de fart i planene som nå har endt med påbygg og en omfattende modernisering. Statsbygg har lyttet nøye til brukernes behov underveis. Nå får de kantineansatte et helt nytt kjøkken med et fullverdig storkjøkkenutstyr. Da kan de endelig sette opp den mer varierte menyen de lenge har ønsket seg. I kjelleren kommer et eget system for kildesortering. Hele arbeidsflyten mellom kjøkken, kjølerom og serveringsområde er nå smidigere løst. Det samme gjelder serveringsdiskene, som nå er større og mer fleksible for å redusere køene når alle vil spise samtidig. Til ferdig dekket bord Men den nye kantina skal ikke bare være et godt sted å spise, understreker høgskoledirektør Beate Aspdal. Dette skal være et rom med liv og aktivitet, også for de som vil samles for å jobbe med studiene i små grupper. Det er store vinduer her og vakker utsikt. Nå blir det også flott inne. Mellom biblioteket og auditoriet ligger den nye tilbygget som gjør kantina langt mer anvendelig. Vi har mange desentraliserte studier som er basert på samlinger her på Høgskolen. Da møtes opp til hundre studenter til kurs, hvor det ofte hører med servering. Med det nye tilbygget kan vi nå samle grupper i et eget rom hvor de går til ferdig dekket bord uten at det tar opp plass for de vanlige kantinegjestene. Dette gir oss mange nye muligheter, sier Aspdal. praktisk og pent Statsbyggs prosjektleder, Anne Egeland, er glad for det tette samarbeidet hun har hatt med både HiNT og Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag, som er ansvarlig for kantinedriften. De ga oss nyttige og konstruktive tilbakemeldinger på arkitektens første skisser, noe som gjorde at vi engasjerte en interiørarkitekt fra Beate Ellingsen AS for å komme fram til de beste og smarteste løsningene rundt selve kjøkkenet og serveringsområdet. En klassisk utfordring med kantiner er at alle dukker opp for å spise omtrent samtidig. Det stiller høye krav til de som planlegger løsningene. Men brukerne ønsket seg ikke bare god logistikk. De vil nyte synet også. Det skulle selvsagt være funksjonelt og enkelt for brukerne men de ville gjerne at kantina også skal preges av en ren og ryddig sans for stil og eleganse. Derfor er det gøy å levere et resultat som dette, sier Egeland Endelig blir kantineplanene til virkelighet: Anne Egeland fra Statsbygg, høgskoledirektør Beate Aspdal og kantineleder Knut Salater følger byggeprosessen tett. 2. Her skal verken kjøkkenansatte eller sultne studenter lure på hvor de finner det de trenger. Planløsningen er nøye gjennomtenkt. 3. Høgskoledirektør Aspdal har ikke registrert en eneste klage på byggestøy og nødvendige strømutkoblinger. Statsbygg har lagt stor vekt på å tilpasse seg studentenes behov.

18 34 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR. 203 om statsbygg. Har Statsbygg vært en lydhør byggherre? 2. Hva er dere mest fornøyd med? Vidar Holum Rådgiver i eiendomsavdelingen på Høgskolen i Oslo og Akershus Jeg har jobbet i byggebransjen siden 968, og for meg har dette vært en spennende og lærerik prosess å få være med på fra brukersiden. Jeg føler at vi har blitt hørt i mange tilfeller. Men som i alle byggeprosjekter blir trakten trangere og trangere jo nærmere vi kommer ferdigstillelse, og ser resultatet av det vi har planlagt. Vi klarte likevel å få gjort om på en hel etasje som var planlagt for møte- og grupperom til kontorer sent i prosessen. 2 Vi hadde en delinnflytting for et år siden og vi er spesielt godt fornøyde med at brukerne har merket lite til ferdigstillelsen av bygget. Tilbakemeldingen fra brukerne er at vi har fått Nord-Europas flotteste undervisningsbygg for helsefag. Leif Tronhus Leder for Skatteopplysningen, Statens Hus i Nord-Trøndelag Jan Håvar Hopmo Boligkoordinator i Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag Erik Jondell Direktør for Eidsvoll 84 Åse Løkeland Rektor Høgskulen i Sogn og Fjordane Ja, så absolutt. Nå er vi i ferd med å bygge om deler av lokalene våre for å få plass til flere, og Statsbygg har bidratt med gode løsninger. Det har vært litt diskusjon om hvem som gjør hva i forbindelse med ombyggingen, og Statsbygg har vært en konstruktiv bidragsyter i så måte. Statsbygg fungerer som en koordinator for arbeidet som gjøres og innhenter underleverandører. Det er Statsbygg som gjør den administrative jobben, og så får vi regningen. 2 Jeg synes vi har en veldig god dialog. Statsbygg gjør det de lover og er ganske raskt på pletten hvis vi har et spørsmål. Vi samarbeider med driftssjef Morten Bilstad. Han gir raskt svar og er «hands on». Vi i Studentsamskipnaden har representert brukerne i byggeprosessen fram mot ny og utvidet kantine og kjøkken på Høgskolens avdeling i Levanger, og har ikke opplevd noen problemer med å komme i dialog med Statsbygg. Vi har tvert i mot opplevd at deres representanter har vært engasjert i de problemstillingene vi har lagt fram. 2 Vi har vært mest fornøyd med at det har vært en positiv vilje til å finne løsninger. Og at fokuset ikke har blitt dreid over mot formaliteter og mulige unnskyldninger for ikke å ta tak i problemstillinger som betyr mye for oss på brukersiden. Vi er ikke med i slike prosesser så ofte, da er det godt å slippe å gå seg vill i jungelen av faguttrykk og «stammespråk». Ja, absolutt. Jeg føler at det fra første stund har vært stort gehør fra Statsbygg for at jeg som bruker kan komme med innspill. Og jeg føler absolutt at jeg har blitt lyttet til! For eksempel var valget av tapet og tapetprodusent i ett av rommene ingen enkel sak, men her fikk vi godt gjennomslag for innspillene vi kom med. 2 Det handler nettopp om å føle at man som bruker blir tatt på alvor og at det har vært vilje til å diskutere seg framt til løsninger som alle kan leve med. Det har også vært min erfaring fra tidligere samarbeid med Statsbygg. I dette prosjektet har jo også utgangspunktet vært meget tydelig definert for begge parter, nemlig å gjenskape Eidsvollsbygningen slik den var i 84. Vi er svært fornøyd med den dialogen som har vært med Statsbygg underveis i prosessen. Det har vært et stort antall brukergrupper involvert og det er tatt hensyn til innspill og ønsker så langt det har latt seg gjøre. Samtidig har Statsbygg vært klare på de fristene som måtte holdes for å sikre fremdrift i prosjektet. Det førte til at innflytting kunne foregå som planlagt før semesterstart høsten Vi er mest fornøyd med resultatet av hele prosessen som er er et flott, funksjonelt bygg som verdsettes av både studenter og tilsatte. Vi har også vært svært fornøyd med at tidsplanen har vært holdt hele veien og at bygget er oppført innenfor avtalt kostnadsramme. Foto: john tøsse kolvik

19 tema: statsbygg leverer 37 huset med det rare i Det er bra for samarbeidet mellom offentlege etatar, men litt av ein kabal for dei som forvaltar bygget. Statens Hus i Steinkjer rommar elleve offentlege etatar under same tak. Tekst Eline Dalland Foto: Ivan Brodey Byggeår 988 () 997 (2) Statsbyggs rolle Eigar og forvaltar Statens Hus i Nord-Trøndelag tema: formålsbygg Strandveien 38, Steinkjer Funksjon Offentleg administrasjon og tenesteyting Arkitekt Arnstad-Heggenhougen-Hage A () Per Knudsen Arkitektkontor AS (2) 36 Tema: xxx ÅPENT ROM NR. 203 Statens Hus i Nord-Trøndelag er kvadratmeter stort og rommar mange av dei offentlege etatane i fylket. statsbyggs driftssjef, Morten Bilstad, har blitt godt kjend med alle leigetakarane. Alle vil jo noko heile tida. Eg trur det er enklare å drifte bygg der det er færre leigetakarar. Her blir det ein heilt annan aktivitet, smiler Bilstad. Saman med forvaltar Silje Wormnes Skulstad sjonglerer han ein stor bunke leigekontraktar for Statsbygg i Statens Hus i Nord-Trøndelag. Det er ikkje vanleg. I dei fleste bygga våre har vi éin stor hovudleigetakar. Men i Statens Hus er ideen at offentlege etatar skal leige i eit fellesskap og dermed få fordelen av goda fellesskapet gir. Det gir sjølvsagt ein del ulemper òg, men vi trur det er flest fordelar, seier Silje Wormnes Skulstad. eit puslespel Elleve ulike etatar med svært forskjellige behov skal utføre viktige oppgåver i samfunnet. I tillegg kjem ei privat bedrift som òg leiger i Statens Hus. Somme må utvide og treng meir plass, mens andre nøyer seg med dei kvadratmetrane dei har. 452 tilsette har kvar sine ønske for arbeidsplassen sin. Somme synest det er på tide å pusse opp i kantina, mens andre knapt bruker ho og vil prioritere noko anna. Det er eit puslespel. Men vi har heldigvis veldig flinke folk på staden, seier Skulstad og siktar til driftssjefen og dei to driftsteknikarane frå Statsbygg som jobbar på Statens Hus. Vintersola skin inn i dei lyse korridorane. Med store glasfasadar blei Statens Hus planlagt som eit transparent bygg med mykje lys og luft. Driftssjef Morten helsar på alle han møter. På ein kort tur til kantina får han raskt nye oppdrag. Det kan vere lysstoffrøyr som skal skiftast, eller temperaturen som er for høg. Det er utfordrande, og eg trivst kjempegodt. Det er viktig at kundane og brukarane våre får vere med å bestemme, seier driftssjefen. godt samliv i bufellesskap Morten Bilstad kjenner kvar leigetakar godt. Han hadde ansvaret då Skatteopplysninga fekk tilpassa nye lokale i Han koordinerte arbeidet då Fylkesmannen slo saman kontora i etasjane sine. Sjølvsagt er han sikkerheitsklarert, for Bilstad er innvigd i mange av dei tekniske og praktiske løysingane til politiet og ein viktig bidragsytar når det nye naudnettet skal i hus. Driftssjefen sørgjer for å halde i gang ventilasjonen i operasjonssentralen til politiet om natta. Når andre har gått heim for dagen, er politifolka framleis på vakt. Vi har ein bra tone med Statsbygg og samarbeider om å finne løysingar som fungerer. Det er ikkje alt ein blir einige om, men vi opplever Morten og kompani som løysingsorienterte og

20 38 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR Resepsjonen i Statens Hus er ei fellesteneste alle leigetakarane nyt godt av. 2. Vi har ein bra tone med Statsbygg og samarbeider om å finne løysingar som fungerer, seier økonomisjef Marte Tronstad Dahl i Nord-Trøndelag politidistrikt. 3. Høgt og luftig i toppetasjen på Statens Hus ligg kantina med utsikt over Steinkjer og Beistadfjorden. 4. Morten Bilstad er Statsbyggs driftssjef på Statens Hus. 5. Statens Hus i Nord-Trøndelag er godt tilrettelagt for publikum. Her er hovudinngangen. 6. I kjellaren på Statens Hus ligg rom spesielt tilpassa politiet. Nesten kvar dag er det innsette i arresten, forklarer politiførstebetjent Rune Nilsen. 7. Det lyse møterommet Stiklestad er eitt av dei mange fellesromma leigetakarane i Statens Hus har tilgang til. 8. Somme etatar blir større, andre mindre, og då er det behov for ei ny utforming av lokala, seier seksjonssjef Per Arne Aasen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. at dei tenkjer på kva som er best for alle partar, seier Marte Tronstad Dahl som er økonomisjef hos politiet. I Steinkjer har offentlege etatar lært mykje om samliv i bufellesskap. Alle må vere einige før dei gjer felles investeringar. Statsbygg har ansvaret for alt som har med sjølve drifta av bygningsmassen å gjere. Fellesutgiftene til dette blir fordelte på leigetakarane avhengig av kor mange kvadratmeter kvar enkelt leiger. Det hender at somme etatar blir større, og andre mindre, og at det blir behov for ei anna utforming av lokala. Det er ikkje alltid ein leigetakar vil gi frå seg areal til ein annan. Men utover det er det lite vi er ueinige om, seier seksjonssjef Per Arne Aasen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. fleire fordelar For at samarbeidet mellom dei mange etatane skal gli smidig, har Fylkesmannen oppretta ei fellesteneste som samordnar behova til etatane og bruken av fellesområda. Felles sentralbord og resepsjon høyrer inn under denne. Ein husvert er òg på plass for å halde orden på felles lausøyre og utstyr i møteromma. Vi har gått opp grensene nøye for kvar Statsbyggs ansvar sluttar og vårt ansvar begynner. Samarbeidet er kjempeflott. Statsbygg har ein veldig hyggjeleg gjeng. Aldri eit nei å få, seier Aasen. Alt i alt er leigetakarane svært nøgde med å leve under same tak, viser kundeundersøkingane Statsbygg har gjort. Seksjonssjef Aasen hos Fylkesmannen er ikkje i tvil om at etatane har nytte av samlivet i Statens Hus. Å dele på utgiftene er berre ein av fordelane. Fleire gonger dei siste åra har offentlege etatar brått og uventa måtta dra tunge lass saman. Beredskap i samband med fugleinfluensa og svineinfluensa krev samarbeid. Det same gjorde terrorhandlingane den 22. juli, då offer og pårørande var frå heile landet. Store ulykker og naturkatastrofar krev at fagfolk fra ulike miljø raskt får snakka saman. I Steinkjer held det å gå over gangen. nye tilpasningar Det gjer samarbeidet mykje lettare for oss. Då det gjekk eit stort ras i Namsos, var det greitt at politiet var på huset, seier Aasen. I motsett ende av bygget sit konsulentane i Skatteopplysninga i dei delvis opne kontorlandskapa sine. Fire og fire i stjerneformasjon er det blitt etter at Statsbygg spesialbygde lokala for etaten. No er leiaren i Skatteopplysninga, Leif Tronhus, redd dei snart vil trenge meir plass. Fleire nye er komne til, og saman med driftssjefen pønskar han på å byggje om til ope landskap lenger nede i korridoren. Morten er grei å ha, heilt til vi diskuterer pengar, ler han. Eg pleier å seie at dei får lov til det meste, berre dei betaler, humrar Statsbyggs driftssjef, Morten Bilstad. Leigetakarar Fylkesmannen i Nord-Trøndelag NAV Nord-Trøndelag NAV Pensjon Nord-Trøndelag politidistrikt Norsk institutt for skog og landskap Riksrevisjonen Steinkjer Skatteetaten Statens kartverk Steinkjer Teliasonera Norge AS Netcom (privat) Tollregion Midt-Noreg I tillegg framleiger Fylkesmannen lokale til Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre og Statens naturoppsyn.

21 40 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 203 Den glade fortelleren Erik Jondell har et naturtalent for å skape begeistring. Det kommer godt med når direktøren for Eidsvoll 84 skal feire grunnloven i et helt år. Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Illustrasjon: Bartosz Kosowski A ller først: Hvor lenge har telefonnummeret ditt sluttet på sifrene 84? Hehe. Det nummeret har jeg hatt siden jeg begynte her. Fulgte det med jobben? Neida, jeg ordnet det på egen hånd. Da jeg skulle kjøpe ny telefon, oppdaget jeg at dette nummeret var blant de ledige. Dermed måtte jeg selvsagt gripe muligheten! Erik Jondell har levd tett på året 84 i over ti år. Han ble hentet til jobben som direktør for stiftelsen Eidsvoll 84 etter å ha bygget opp to museer i Trondheim Middelaldermuseet og museet i Erkebispegården. Det første ble kåret til Årets museum i Europa. Det andre skapte så stor begeistring at Erik Jondell ble tildelt Trondheim Bys Vels ærespris i 997. Ikke så rart, med andre ord, at Kulturdepartementet valgte seg Erik Jondell da et nytt publikumssenter med utstillingsdel skulle utvikles ved Eidsvollsbygningen. Wergelands hus sto ferdig i 2004, og da begynte planleggingen av neste prosjekt: tilbakeføring av hovedbygningen, paviljongene og parkene til den stand de befant seg i 84. Nå nærmer prosjektet seg mål. Dette er en av regjeringens største satsinger til Grunnlovsjubileet neste år. Statsbygg er byggherre, og fra 204 skal Eidsvollsbygningen bli en del av Statsbyggs eiendomsportefølje. Dette er forøvrig ikke første gang jeg arbeider tett sammen med Statsbygg, forteller Erik Jondell. Han var prosjektleder da Statsbygg utviklet museet i Erkebispegården i Trondheim, der de sammen greide å kombinere høye kvalitetskrav med en rask og effektiv byggeprosess. Her på Eidsvoll har samarbeidet vært enkelt, siden vi har sammenfallende utgangspunkt og både krav og forutsetninger har vært tydelig definert: Vi skal gjenskape bygningen slik at den ser ut som den gjorde i 84. Hva har overrasket deg underveis? Det som naturligvis overrasket alle her, var de uventede funnene i kjelleren på Eidsvollsbygningen der deler av de gamle gulvene ble avdekket. Det gir oss en ekstra dimensjon når bygningen skal åpnes for publikum igjen, en fortelling om hvordan tjenestefolkene arbeidet der nede under riksforsamlingen. Det jeg hadde trodd skulle bli enklere å få til, var å tilbakeføre den historiske hagen til 84. Men der satte Riksantikvaren etterhvert foten ned. Det viste seg at materialet ikke er godt nok, vi vet ikke tilstrekkelig om hvordan hagen så ut. Dermed presser vi ikke fram noe, men venter til vi en dag finner dokumentasjonen som må til. Det var en skuffelse, synes jeg, men vi blir uansett sittende med en flott park. Det som kanskje vil overraske publikum mest, tror Jondell, er det nye interiøret i Eidsvollsbygningen. Folk vil nok oppfatte fargevalgene på både gardiner og tapeter som dristige, nesten inntil det moderne. Men Carsten Anker var opptatt av farger og interiør, og ville ha et topp moderne hjem da han flyttet hit fra København og pusset opp bygningen. Det vi får se nå, er empirestilens idealbilde, slik Anker selv tolket det. Erik Jondell vet godt hva det vil si å bytte hjemland. Han er svensken som gjorde nordmann av seg, og viet sitt yrkesliv til kulturminner og norske nasjonalskatter. Straks arkeologistudiene i Uppsala var gjennomført, tok han med seg flyttelasset til Trondheim. Der ble han værende, og der bor han fortsatt. Jeg ukependler. Heldigvis ligger jo Gardermoen bare et steinkast unna Eidsvoll, så det byr ikke på problemer! I Trondheim ledet han Riksantikvarens utgravingskontor. Jondell tilbrakte nærmere tjue år med utgravninger av bygrunnen og dokumentasjon av middelalderens Trondheim, før han ble engasjert for å utvikle Middelalderutstillingen som en del av NTNU Vitenskapsmuseet. Det kommer ikke som en overraskelse at han også på Erik Jondell Direktør for Eidsvoll 84 siden 200 Født 948, utdannet arkelog fra Universitetet i Uppsala Arkeolog hos Riksantikvaren i Trondheim fra 974 Ledet utgraving av en rekke middelalderfunn i Trondheim sentrum Prosjektleder for etablering av Middelaldermuseet i Trondheim (åpnet i 995) og Museet i Erkebispegården (åpnet i 997) Tildelt Trondheim Bys Vels ærespris i 997

22 miljø og prosess Statsbygg måler klimagass Statsbygg og Civitas AS har utviklet en gratis, web-basert modell for klimagassberegninger for bygg. Byggets klimaspor beregnes i et livsløpsperspektiv for materialbruk, energibruk og transport i bygge- og driftsfasene. Nå er versjon fire tatt i bruk, blant annet med ny materialdatabase og to nye moduler for tomtevalg og uteområder. Alle Statsbyggs nybyggprosjekter skal redusere og dokumentere byggets totale klimagassutslipp. har bidratt til økt bevissthet om dette i hele byggenæringen. Vi vil at Eidsvollsbygningen skal være mer enn bare et nasjonalikon. Vi vil at det skal være et nasjonalikon med politisk kraft. erik jondell, direktør for eidsvoll 84 Eidsvoll har funnet seg bolig med kulturhistoriske røtter. Det stemmer, jeg leier et fint, lite hus som ble tegnet av arkitekten Arnstein Arneberg. Det var portnerboligen til Eidsvoll Verk hovedgård, som ble bygget i 97. Det er ikke bare flott, det gir meg også en svært behagelig gangavstand til jobben! Der har Erik Jondell hektiske dager nå, sammen med de femten andre ansatte i Eidsvoll 84. Møter, ideer, store planer, små detaljer. Alt handler om restaureringen av Eidsvollsbygningen og det kommende grunnlovsjubileet. Jondell gleder seg allerede til søndag den 6. februar 204. Den dagen skjer åpningen av både bygningen og jubileumsåret, forteller den begeistrede direktøren. Den bare må sitte som et skudd, og jeg er kjempespent. Det er Stortinget som har ansvaret for dette, og det gjelder at det blir vellykket. Hvordan kommer dagen til å se ut? Jeg kan ikke si noe annet enn at det blir en slags vinterfest, med program både inne og ute. Det blir kjempespennende. Og det er jo bare begynnelsen. Datoen er selvsagt ikke tilfeldig valgt. Det var 6. februar 84 at beslutningen om å innkalle til riksforsamling ble tatt her på Eidsvoll, i hagestuen til Carsten Anker. Riksforsamlingen ble åpnet 0. april, og varte i seks uker. Hver av de seks ukene vil markeres på forskjellige måter i 204, med 7. mai som et naturlig høydepunkt. Utover sommeren og høsten kommer jubileet til å fortsette, blant annet med dypdykk i de individuelle historiene til årets store helter: eidsvollsmennene selv. Samtidig er Erik Jondell opptatt av å løfte historien inn i dagens virkelighet. Hvordan står det til med demokratiet vi fikk? Vi vil at Eidsvollsbygningen skal være mer enn bare et nasjonalikon. Vi vil at det skal være et nasjonalikon med politisk kraft. Det er lett å være tilbakeskuende, men jeg tror det er viktig å kunne bruke et slikt sted som noe mer enn et glansbilde. Det skal også være en aktiv arena. Derfor skal Wergelands hus få en stor utstilling om det levende demokratiet. Og derfor begynte vi for et par år siden også med en demokratifestival, med slagordet «Nye tanker på historisk grunn». Der henter vi inn mange stemmer som får si noe om hva slags demokrati vi skal ha i dag. Og jeg håper jo at Demokratifestivalen i 204 får litt ekstra pang over seg. Hva var det som trakk deg fra arkeologiske utgravninger og over til formidling i museumsverdenen? Jeg tror begge deler handler mye om å skape forståelse, om å formidle et innhold. Da jeg arbeidet med utgravningene i Trondheim på 970-tallet, var det mange som mente at dette bare var noe herk som skapte masse praktiske problemer. Da måtte vi forklare og vise folket hvorfor dette faktisk var viktig. Og i løpet av yrkeslivet har jeg vel opplevd et personlig interesseskifte, der museer og utstillinger har blitt en ny måte å skape interesse og begeistring på. Nå er faktisk min jobb å begeistre andre. Og det trives jeg veldig godt med. Enova støtter Statsbyggprosjekt Statsbygg er i full gang med å gjøre det gamle laboratoriebygget på Høgskolen i Ålesund fra 968 om til en av de beste i klassen når det gjelder energigjenvinning. Bygget blir nå etterisolert og nytt ventilasjonsanlegg er satt inn. Resultatet vil bli høy varmegjenvinning, lav SFP (spesific fan power) og et beregnet energiforbruk på 40 kwh/m 2 per år. Det vil si at bygget vil tilfredsstille kravet til energiklasse B for høgskolebygg, noe som er langt bedre enn kravene i TEK 0. Bygget får dermed en reduksjon på over 00 kwh/m 2 per år. Statsbygg-prosjektet Framsenteret i Tromsø. Målet er 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp Med Enovas støtte får laboratoriebygget på Høgskolen i Ålesund ny standard som er med på å bedre miljøet. Dette er bare ett av en rekke bygninger i Statsbyggs eie som får bedre energigjenvinning. Passiv oppgradering Statsbygg skal oppgradere Steinkjer trafikkstasjon til passivhus. Prosjektet er en totalentreprise der tre gamle bygninger fra forskjellige perioder skal oppgraderes. Det skal i tillegg oppføres et nybygg med kontorer, og kantinen skal utvides. Målet er at både tilbygget og rehabiliteringen skal oppfylle kriteriet for passivhus etter standarden NS370. Prosjektet er tildelt rådgivningsstøtte fra Enova, som skal lage en strategi for både tilbygget og de gamle bygningene. Illustrasjon: PKA Arkitekter, Rambøll og HENT

23 44 miljø ÅPENT ROM NR. 203 Passivhus, nullutslipp eller aktivhus? Statsbygg planlegger for tiden flere prosjekter som skal holde passivhusnivå. Våre miljøambisjoner er at vi skal oppnå nesten nullenerginivå i nybygg og passivhusnivå ved totalrehabilitering innen 208, og innen 2030 skal alle nybygg være nullutslippsbygg. Tekst Stig P. Pettersen Sannheten er at kun passivhus er entydig definert i en egen standard. Passivhusstandarden setter særlig fire krav til bygningen:. Det settes krav til beregnet netto oppvarmingsbehov avhengig av type bygg og størrelse. 2. Maksimumskrav til varmetapstall (samlet varmetap fra bygget gjennom vegger, tak, gulv, vinduer og dører og varmetap på grunn av luftlekkasjer og ventilasjon). 3. Minstekrav til vinduer og dører. 4. Krav til varmeforsyning tilsvarende teknisk forskrift. Dette betyr at det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til normalforbruk av energi. Bygning over 500 kvadratmeter oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 prosent av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet er 40 prosent for mindre bygninger. Passivhus-konseptet ble opprinnelig utviklet av dr. Wolfgang Feist ved Passivhus-insituttet i Tyskland. Et passivhus har et veldig lavt energibehov sammenlignet med vanlige hus. Passivhus er bygg som er «passivt» oppvarmet av solen, har internt varmetilskudd og gjenvinner varme i ventilasjonssystemer. Andre passive tiltak for å redusere energibehovet kan være ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning. Dette kan resultere i en innsparing av energi til oppvarming på inntil 75 prosent sammenlignet med vanlige bygninger. Passivhus har fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike, og etter hvert også i andre land i Europa, som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. Også i Norge er interessen for passivhus økende, og det er flere større byggeprosjekter på gang hvor det planlegges passivhus. Nullenergi Med et nullenergihus tenker vi på et hus som ikke trenger ekstern tilføring av energi. Huset produserer selv den energien det trenger. Dette kan for eksempel skje ved hjelp av varmeveksling mot luft eller varmebrønner under huset, og elektrisitetsproduksjon gjennom solceller. nullutslipp Et nullutslippshus produserer så mye energi at det kompenserer for all utslipp av karbondioksid fra materialene til huset, fra byggeperioden, i driftsperioden og fram til huset blir revet. Transporten til og fra huset regnes som regel også med. Et nullutslippshus er med andre ord nøytralt i et klimagassregnskap, regnet over hele husets levetid. Et nullenergihus derimot produserer bare den energien det trenger i sin levetid. Aktivhus Et aktivhus er en bygning som produserer mer energi enn det trenger selv. Disse husene kan altså produsere energi og levere denne tilbake til strømnettet slik at overskuddet kan benyttes i et annet hus. I Tyskland skjer dette i dag. Her er strømleverandørene pliktige til å ta imot strøm fra lokale leverandører, og det til en fast pris. Dette reduserer selvfølgelig risikoen for dem som investerer i et aktivhus. I Norge finnes ingen slik ordning, men det er mulig å inngå lokale avtaler. Statsbygg vil bidra Statsbygg har store miljøambisjoner. En forutsetning for å lykkes med dette er allikevel at det er entydig definert hvilke krav som stilles til at et hus er passivt, aktivt eller et nullutslippsbygg. Statsbygg samarbeider derfor med Lavenergiprogrammet, Sintef og andre i bransjen på dette området. Statsbygg jobber med miljø på alle sine byggeprosjekter, og ønsker å bidra til tydelige krav og til realisering av flere framtidsrettede hus. Siden 202 har Statsbygg alltid tilbudt sine oppdragsgivere muligheten til å bygge på passivhusnivå. Flere og flere velger dette, og vi har prosjekter som går enda lenger i retning av nullutslipp, sier Bjørne Grimsrud, fungerende direktør for Strategi og utviklingsavdelingen i Statsbygg. Organisk fasade på Musée du quai Branly i Paris. Arkitekt: Jean Nouvel. Foto: eva kvandal

24 i prosess 47 Møblert med sivil ulydighet Mange av de originale møblene i Bergen tinghus ble kastet i søppelcontaineren. Statsbyggs driftsleder på tinghuset, Willy Eide (t.h.), og tingrettens Bjørn Aga Harkentz ville det annerledes. På loftet samlet de på alt fra gamle skrivemaskiner til servise fra kantinen. Statsbyggs tidligere driftsleder på tinghuset, Willy Eide, og tingrettens Bjørn Aga Harkentz har på eget initiativ reddet flere av arkitekt Egill Reimers spesialtegnede møbler unna søppelcontainerne. Nå er mange av møblene restaurert og er igjen i daglig bruk. Tekst: Mette Nordhus Fotot: Helge Skodvin

25 48 i prosess ÅPENT ROM NR og 2. Vigselsrommet med de originale møblene. Både tak og gulv er slik de var da bygget var nytt. 3. og 4. Bronse- og messingdetaljene, blant annet trappegelenderne, var nær ved å bli smeltet om under den tyske okkupasjonen. SimsalaBIM Under rehabiliteringen av Bergen tinghus har Statsbygg for første gang utarbeidet en intelligent bygningsmodell en BIM av et eksisterende bygg. Modellen brukes som prosjekteringsverktøy for å få bedre samhandling på tvers av fagområdene i prosjektet. Tekst: Stig P. Pettersen B ergen tinghus er ifølge Riksantikvaren den tydeligste og best bevarte representanten for tinghusene oppført i perioden Tinghuset er tegnet av arkitekt Egill Reimers, og har fungert som rettshus siden det ble oppført i 933. På grunn av sine arkitektoniske kvaliteter, gjennomarbeidete detaljer og materialbruk er Bergen tinghus et viktig kulturminne i nasjonal sammenheng, og både bygningen og originalt inventar er foreslått fredet. Statsbygg har hatt i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for totalrehabilitering av tinghuset. Dette er ferdigstilt, nå mangler det bare at Stortinget gir sin tilslutning og bevilger penger til prosjektet. Originale møbler Bergen tinghus er i den unike situasjon at mange av møblene, spesialtegnet av arkitekten, fortsatt er i daglig bruk. Reimers tegnet ikke standard møbler til tinghuset. Møblene var tilpasset rang, høytidelighet og alvor. Rettsalen var inndelt etter hvor alvorlig sakene som skulle behandles var, og dess mer alvorlig, dess større og mer symboltunge var møblene. Det er i rehabiliteringsprosjektet foreslått å tilbakeføre åtte rettsaler med komplett Reimers-møblering, dog tilpasset dagens funksjonelle behov. Statsbygg bruker BIM-modeller i alle nybygg over en viss størrelse. BIM er en tredimensjonal elektronisk modell. For å lage en BIM av det eksisterende tinghuset brukte man arkitekt Egill Reimers arbeidstegninger fra 933, og 2D-kontrollmålinger. Deretter ble utvalgte deler og rom i bygget laserskannet i 3D. Laserskanneren «teppebombet» rommet med laserlys og laget en punktsky som ga grunnlag for en nøyaktig tredimensjonal modell. Denne ble så kombinert med bilder av rommet for å lage en fotorealistisk visualisering. BIM-modellen viste unøyaktigheter Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å bruke BIM som prosjekteringsverktøy i et gammelt bygg hvor erfaring tilsier at det er vanskelig å få til nøyaktig oppmåling og dermed en nøyaktig modell, forteller prosjektleder Synnøve Frafjord i Statsbygg. Forutsetningen for bruk av BIM som prosjekteringsverktøy for tinghuset var at vi fikk til en nøyaktig oppmåling av bygget. Tradisjonell oppmåling ved hjelp av 2D-laser indikerte at arbeidstegningene var svært nøyaktige og derfor et tilstrekkelig grunnlag for vårt prosjekt. Resultatet av 3D-laserskanningen viste at tegningene hadde et avvik på 40 centimeter på diagonalen i bygget. Dette er ikke ukjent fra andre bygg. Det skjer tilpasninger og ombygninger hele tiden. Oppdateres ikke tegningene nøyaktig hver gang, vil de opprinnelige tegningene ikke stemme overens med virkeligheten. «Sivil ulydighet» Dette er i stor grad mulig fordi to menn fra Tingretten og Statsbygg med kjærlighet for bygget og personlig initiativ har drevet «sivil ulydighet». Ved gjentatte oppussinger, den siste på nittitallet, var mye av det opprinnelige inventaret på vei til til å bli erstattet med nye funksjonelle og moderne møbler. Mye ble kastet i containere. Men Statsbyggs driftsleder på tinghuset, Willy Eide, og tingrettens Bjørn Aga Harkentz ville det annerledes. I nattens mulm og mørke tok de møblene ut av containerne og plasserte dem loftet. De tok vare på alt fra gamle skrivemaskiner til servise fra kantinen, sistnevnte tegnet av Eigill Reimers. I dag er alle svært glade for de to herrers initiativ, og mye av møblene er nå restaurert og tilbake på plass i utvalgte kontorer og møterom. Og flere venter på å bli istandsatt og komme tilbake i funksjon. Selv om en del av inventaret trenger litt mer enn et lakkstrøk, er restaureringen mulig fordi man har funnet en stor mappe med en nesten komplett samling av møbeltegningene i Bergen byarkiv. Det gjør det mulig å komplettere møbleringen der enkelte elementer mangler. bedre kontroll Etter å ha sett hvilken nytte vi har hatt av 3D-skanningen og -modellen i prosjekteringsarbeidet, er jeg ikke tvil om at dette er morgendagens teknologi, også i rehabiliterings- og ombyggingsarbeider, sier en begeistret prosjektleder. Ved hjelp av modellen vi har, får vi en helt nøyaktig sjekk på alle arealer i bygget. Vi kan konsistenssjekke og kollisjonsteste de prosjekterte løsningene. For eksempel kan vi se om nye føringsveier for luftekanaler eller strømledninger kommer i konflikt med hverandre horisontalt eller vertikalt. Vi kan også sjekke om kravene til universell utforming er oppfylt, for eksempel om det er mulig å snu en rullestol utenfor heisen. Og ikke minst kan modellen hjelpe kunden med å se og forstå hvordan bygget kan bli. Det viktigste er allikevel at vi hever kvaliteten på det prosjekterende materialet, avslutter prosjektleder Synnøve Frafjord. Modellen gjør det mulig for oss å gjøre tverrfaglige kontroller av prosjekteringsmaterialet hver 4. dag, og det uten å besøke byggeplassen. Kanskje vil det at vi kan sjekke mot modellen istedenfor mot selve bygget, bety lavere kostnader også.

26 50 hva er egentlig kvu ÅPENT ROM NR. 203 ÅPENT ROM NR. 203 den første skissen 5 Er KVU bare nok en TBF* Du har kanskje hørt det i forbindelse med et eller annet offentlig byggeprosjekt. Det skal gjennomføres en KVU, sier noen med fynd og klem og litt lang u-lyd. Men hva er det egentlig? Og hva brukes det til? Tekst: Stig. P. Pettersen Fra I til L til U Tekst: Thale Berg Hansen Vi spør sjefarkitekt Otilie Vihovde i Statsbyggs Planseksjon. KVU står for konseptvalgsutredning, kan hun fortelle. KVU er en metodikk som alltid skal brukes på alle offentlige investeringsprosjekter over 750 millioner, men metoden kan også benyttes på mindre prosjekter enn det, legger hun til. En metodikk til hva? Det er en metodikk for å finne fram til en løsning på et ønske eller problem, og til å begrunne at et gitt valg er den beste løsningen, for å si det enkelt, er svaret fra sjefarkitekten. Tenk deg følgende, legger hun til: En høgskole har flere gamle og spredte bygninger. De ønsker derfor å samle hele skolen i et nytt stort praktbygg. Er det gitt at det er en riktig investering for høgskolen og for staten? Finnes det ingen andre løsninger som kanskje kan være like gode, men koste mindre enn et nybygg? Det er slike spørsmål vi stiller oss i en KVU, sier Vihovde. Men er metoden alltid lik? Metoden tilpasses i omfang og i forhold til prosjektets størrelse og kompleksitet. Alternativene som utredes vil variere, men KVU er bygd opp på en standardisert måte, forteller Vihovde. Først lages det en behovsutredning der behovet eller problemet som ønskes løst gjennom et tiltak beskrives. Dernest settes det mål for hva man ønsker å oppnå og det lages en strategi for å oppnå målene. Så utarbeides det krav til hva løsningen må oppfylle. Så avsluttes det hele med en alternativanalyse, der konsekvensene av alternative løsninger belyses og vurderes i forhold til måloppnåelse og samfunnsøkonomi. Er det noe som alltid skal utredes? I prosjekter over 750 millioner er det et alternativ som alltid skal beskrives og analyseres: nullalternativet, sier Vihovde. Det er alternativet å ikke gjøre noen tiltak. Det er alltid nyttig å ha det som referanse for andre alternativer, fordi da kan vi se hva andre alternativer gir av gevinst, legger hun til. Hun kan også fortelle at det er Finansdepartementet som har stilt krav til KVU på større investeringsprosjekter. Det finnes også rammeavtaler med rådgivningsfirmaer som kvalitetssikrer alle KVU ene. Det er det oppdragivende departementet som er ansvarlig for å få sine investeringsprosjekter gjennom en KVU. Statsbyggs oppgave er å være rådgiver for departementene og leverandør av mye av grunnlagsstoffet i en KVU. En god rådgiver sier ikke bare ja, avslutter sjefsarkitekt Otilie Vihovde. En profesjonell rådgiver hjelper kunden til å finne de rette løsningene og fatte de riktige beslutningene. Det er det KVU handler om. Jeg tror at denne måten å tenke på vil gjennomsyre alt vi gjør i framtiden, sier hun, før hun spør: Visste du at KVU inngår som en del av KS-arbeidet? Jeg drar litt på det før jeg sier: Jeg tror vi tar det en annen gang! (* TBF er forkortelsen for trebokstavsforkortelse!). Første og siste skisse i et byggeprosjekt kan ofte være veldig forskjellig. Utfordringen er å forene kundens ønsker og forventinger med hva som er økonomisk mulig. Skien barne- og familiesenter måtte gi slipp på drømmen om store kontorer og trimrom, men heldigvis er ikke stramt budsjett det samme som et kjedelig bygg med enkle løsninger. Utgangspunktet for byggeprosjektet var en rektangulær bygning. På grunn av tomtens utforming mente arkitekten at det var bedre å bygge i en L-form, men kunden mente et U-formet bygg ville være det beste. For dem var det viktig med gode uteareal, da dette bygget vil være et hjem for flere familier i korte eller lengre perioder. En U-formet løsning ga et funksjonelt tun og uterom, noe som har blitt godt mottatt av besøkende barn og familier i ettertid. Plassering av møterom og kontor ble litt forskjellig fra den opprinnelige planen, i tillegg til at korridorene ble smalere og inngangspartiet ble flyttet. Tett oppfølging Allerede i det første møtet med kunden var jeg veldig tydelig på at løsningene måtte tilpasses det stramme budsjettet BUFetat hadde, sier prosjektleder i Statsbygg, Tor Olav Augestad. God informasjon om sammenhengen mellom kostnader og løsningsvalg sikrer at kunden får forståelse for byggeprosessen og kan påvirke løsningsvalgene når de opprinnelige ønskene ikke kan innfris. Ved Skien barne- og familiesenter gjorde også den tette oppfølgingen det lettere for kunden å velge miljøvennlige løsninger. Skien barne- og familiesenter har passivhusnivå, og det er lavt energibruk. Reduserte utgifter til strøm var en gledelig overraskelse hos en fornøyd kunde i Skien. En U-formet løsning ga et funksjonelt tun og uterom, noe som har blitt godt mottatt av besøkende barn og familier i ettertid i-form l-form u-form arkitekt: Spir arkitekter as

27 Returadresse: Statsbygg Postboks 806 Dep 0032 Oslo jubilanten 50 Munchs 50-årsjubileum I 203 er det 50 år sidan kunstnaren Edvard Munch blei fødd. Nasjonalgalleriet viser jubileumsutstillinga «Munch 50», som presenterer hovudverk frå 882 til 903. Dette er den største Munch-utstillinga nokon gong, og i alt viser ho 220 måleri og 50 verk på papir. Nasjonalgalleriet blei etablert i 837 og rommar den største offentlege samlinga av måleri, teikningar og skulpturar i landet. Museet blir forvalta og drifta av Statsbygg. Utstillinga «Munch 50» opnar 2. juni. Foto: Ivan Brodey

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER?

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? TROND MOSLETH 26.11.2014 Innhold: Litt om Statsbygg Forventninger til nytt bygg Hva er konsekvensene av at bygget ikke er ferdig? Tiltak til forbedringer

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

KOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4

KOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Akershus Kommune: 219/Bærum Opprinnelig funksjon: Tinghus og politihus. Nåværende funksjon: Tinghus. Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg:

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse.

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse. INSPIRASJON HJEM da mette og niels pusset opp huset, fjernet de flere dører og utvidet åpningene, slik at romfølelsen ble luftigere. Møtet mellom gammelt og nytt er dessuten viktig for dem, noe som kommer

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Utfordringer og løsninger i byggeprosessen Foto: Byggeindustrien Utfordringer Byggeprosjekter skal planlegges, prosjekteres og gjennomføres på en slik måte at resultatet

Detaljer

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr. Sak til styremøtet Saksnr. 29/08 Høyringsuttale til forslag til landsverneplan Møtedato: 17. april 2008 Møtestad: Haugesund Saksbehandlar: Leif Terje Alvestad Dato, framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Medium rå tomannsbolig i Bærum lambertz-nilssen arkitekter as Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Det blir nokså høyt ja, sa John tørt mens han kikket opp mot himmelen over

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet Skrevet av Terje Aasbø Innhold: Innledning: Side 3 Passivhus eller ikke: Side 4 Universell utforming Side 5 Prosjektet blir realisert

Detaljer

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Sansehage Kleppheimen

Sansehage Kleppheimen 2012 Sansehage Kleppheimen Anne Reidun Garpestad Ressurskommune universell utforming Klepp og Time 01.06.2012 Sansehagen ved Kleppheimen Sansehagen vart opna vår 2012. Det er eit gammalt utområde ved Kleppheimen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Eksamen 07.06.2011. RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 07.06.2011. RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål Eksamen 07.06.2011 RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Vedlegg som

Detaljer

Tomannsbustad på Hotelltoppen. i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m.

Tomannsbustad på Hotelltoppen. i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m. Tomannsbustad på Hotelltoppen i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m. Panorama Tomannsbustaden ligg flott plassert med panoramautsikt over heile Førde sentrum, den vakre elva Jølstra og ut over fjorden.

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

direkte fra produsent KVANDAL KJØKKEN AS KJØKKEN BAD GARDEROBE Hvit s. 4-7

direkte fra produsent KVANDAL KJØKKEN AS KJØKKEN BAD GARDEROBE Hvit s. 4-7 KVANDAL s. 4-7 Hvit s. 8-13 Bjørk Kvandal Kjøkken AS har produsert kjøkken, bad og garderobe siden 1985. Vår profil setter kundenes ønsker og kvalitetskrav i høysetet. Vi har i takt med markedet en kontinuerlig

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Namning av vegar i Fræna Kommune

Namning av vegar i Fræna Kommune Namning av vegar i Fræna Kommune Mange bustadar i Fræna manglar adresse med vegnamn og husnummer. Etter innspel frå naudetatane, samt føringar frå sentrale styringsmakter, gjer at vi må sørgje for at alle

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Sommer oase på liten plass

Sommer oase på liten plass Sommer oase på liten plass Gjennom lavendelbusker i store tønner, oliventrær og lavthengende greiner kommer man inn i hagen til Renate og Trond. Den bare 250 kvadratmeter store hagen er innredet som et

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Tiltak Vurdering Søknadssum/ totalkostnad 1 Loftesnes, hovudhuset Arbeidet med salen er i sluttfasen og fylkesdirektøren vurderer det som viktig at 450

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

BRØDRENE RØSAND AS: Røsand As har med årene blitt en betydelig. i byggebransjen i Midt-Norge. Fra sitt hovedkontor på Averøya styres selskapets

BRØDRENE RØSAND AS: Røsand As har med årene blitt en betydelig. i byggebransjen i Midt-Norge. Fra sitt hovedkontor på Averøya styres selskapets BRØDRENE RØSAND AS: Entreprenørselskapet Brødrene Røsand As har med årene blitt en betydelig aktør i byggebransjen i Midt-Norge. Fra sitt hovedkontor på Averøya styres selskapets mange prosjekter. Og i

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

inspirasjon med kvalitet og begeistring skal vi bidra til gode rom og opplevelser Biblioteket i Alexandria Snøhetta Prosjekt: Arkitekt:

inspirasjon med kvalitet og begeistring skal vi bidra til gode rom og opplevelser Biblioteket i Alexandria Snøhetta Prosjekt: Arkitekt: inspirasjon Nyt vår brosjyre og la deg inspirere. Se hva vi kan bidra med og opplev eksempler på hva vi har levert og utført for en rekke oppdragsgivere over mange år. med kvalitet og begeistring skal

Detaljer

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SYDNESHAUGEN SKOLE Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/510 AskeladdenID: 175092 Referanse til landsverneplan: Kompleks 9900493 Omfang

Detaljer

Brukerkoordinator. Hvordan bygge en skole

Brukerkoordinator. Hvordan bygge en skole Brukerkoordinator Hvordan bygge en skole 1 Kvifor meg Bakgrunn som lærer Starta som tillitsvalt i byggeprosjektet Borgund vgs i 2000. Ble henta som brukarkoordinator til to prosjekt i Molde i 2003. Har

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT SVERRE MELVÆR ØGAARD PROSJEKTLEDER STATSBYGG VEST Agenda Litt om meg Litt om Statsbygg Statsbyggs miljøstrategi Utfordringer for Statsbygg Eksempler

Detaljer

CASPER MORK ULNES - ARKITEKT CASPER OG SFOSLO

CASPER MORK ULNES - ARKITEKT CASPER OG SFOSLO Casper Mork Ulnes driver arkitektkontoret SFOSL (San Francisco-Oslo) sammen med sin partner Andreas Tingulstad fra et lite kontor i Vibesgate i Oslo. Han har bodd store deler av sitt liv utenlands (faren

Detaljer

Meier Road / Sonoma County / bruksbygning med atelier / 11

Meier Road / Sonoma County / bruksbygning med atelier / 11 25 San Francisco - Oslo Det nystartede arkitektkontoret SF/OSL (San Francisco Oslo) er Casper Mork Ulnes, Andreas Tingulstad, og noen ganger Katrine Holm, som er innom nå og da og hjelper til. Andreas

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje.

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje. Akersgata 34 Perfekt BELIGGENHET I Akersgata 34 har du nå mulighet å leie nye og moderne kontorlokaler i et bygg som nettopp er totalrenovert og bygget på. Bygget er Breeam-sertifisert som Very good. Amedia

Detaljer

Kunstverkstaden Guddalshuset. Rosendal. Hulda Bohlin - maling. Karin Bøe tekstil

Kunstverkstaden Guddalshuset. Rosendal. Hulda Bohlin - maling. Karin Bøe tekstil Kunstverkstaden Guddalshuset Rosendal Hulda Bohlin - maling Sussi Bodin - maling/foto/papir/musikk Karin Bøe tekstil Bakgrunn: Kulturvisjon 2014. Mål om å synleggjera det kulturelle mangfaldet i Kvinnherad

Detaljer

TYRILISENTERET. YRILISENTERET T

TYRILISENTERET. YRILISENTERET T TYRILISENTERET TYRILISENTERET Tyrilistiftelsen åpner i september 2014 en ny enhet i Løkkegata rett nedenfor Lillehammer sentrum. Enheten heter TYRILISENTERET. Her tilbyr vi tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE skisseprosjekt KOMITÉEN FOR VIDAREUTVIKLING AV OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE.

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE skisseprosjekt KOMITÉEN FOR VIDAREUTVIKLING AV OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE. OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE skisseprosjekt KOMITÉEN FOR VIDAREUTVIKLING AV OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE. INNHALD: Presentasjon av skisseprosjekt: Ny Osterøy vidaregåande skule. Utarbeida av Wiberg as, arkitektur

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey DEG 42 Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey 19 Sett fra sydøst. DEG 42 er den 13. og siste bygningen i Barcode-rekka Branntrappen kan benyttes som uformell

Detaljer

Nytt kapittel i soga om Jomsborg

Nytt kapittel i soga om Jomsborg Nytt kapittel i soga om Jomsborg Jomsborg er eit ikon av eit ungdomshus. Det ligg og tronar på haugen sin mellom furuene slik det, med ymse til- og ombygg, har gjort sidan 1914. Med sitt stemningsfylte

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

Insektnett. Nyt den friske luften i fred og ro

Insektnett. Nyt den friske luften i fred og ro Insektnett Nyt den friske luften i fred og ro Allergivennlig pollennett Lider du eller en annen i familien av allergi er Luxaflex insektnett med pollenfilter et opplagt valg. Vi har utviklet et spesielt

Detaljer

Arkitektkontoret Vest

Arkitektkontoret Vest Enebolig Vikesdalslia Arkitektkontoret Vest Tekst: Runar Wisted-Thu Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: Hovedentreprenør: Murarbeider: Leverandør blokker: maxit as Byggeår:

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

Fornyet nostalgi. I barndommens trakter har Kjetil skapt drømmenes sommerhus. Med grønne omgivelser og svaberg helt opp i hagen.

Fornyet nostalgi. I barndommens trakter har Kjetil skapt drømmenes sommerhus. Med grønne omgivelser og svaberg helt opp i hagen. I et hus i en hage på Vesterøya har Kjetil funnet sitt paradis. Fornyet nostalgi I barndommens trakter har Kjetil skapt drømmenes sommerhus. Med grønne omgivelser og svaberg helt opp i hagen. Tekst: Solveig

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Din leverandør av pukk, grus og sand Graving Alle sorter grus Tomtearbeid Støpesand Masseflytting

Din leverandør av pukk, grus og sand Graving Alle sorter grus Tomtearbeid Støpesand Masseflytting www.mester-bygg.no www.mesterhus.no 2 www.mester-bygg.no MESTER-BYGG -ingen jobb for liten, ingen for stor Mester-Bygg har den faglige kunnskapen og den lokale forankringen som sørger for at alle byggeprosjekter

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Arkivsak: 05/00520 Arkivkode: PLAN soneinndeling Sakstittel: REGULERINGSENDRING - EVANGER Vedtak i planutvalet om utlegging til offentleg ettersyn

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer