UTFORMING AV BARNEHAGER på leting etter barneperspektiv

Transkript

1 UTFORMING AV BARNEHAGER på leting etter barneperspektiv

2 Storbysamarbeidet i barnehagesektoren, SINTEF og NTNU Utforming av barnehager På leting etter barneperspektiv 3

3 2003 Storbysamarbeidet i barnehagesektoren Heftet er utarbeidet av: Siv.ark Karin Buvik, SINTEF. Prosjektleder Siv.ark. Karin Høyland, SINTEF Cand. polit. Wenche Kvande Siv.ark. Sophie Noach Dr. polit. Vebjørg Tingstad, NOSEB Fagsjef Anne-Marit Presterud, Byrådsavdeling for oppvekst, Bergen kommune Rådgiver Vidar Kvamstad, Rådmannen, Trondheim kommune Rådgivere og bidragsytere: Daglig leder Sissel Staven Mittet, Markaplassen barnehage Styrer Brit Monstad, Charlottenlund barnehage Grafisk design og lay-out: Karin Buvik Det må gjerne kopieres fra dette heftet, såframt kilden blir oppgitt. Forsidebildet Bildet er tegnet av barn på Hellebakken barnehage i Bergen. Dette er deres uttrykk for hvordan de ser for seg fremtidens barnehage. Når Martin på 4 år blir stor og får barn i barnehagen, vil han at det skal være høye barnehager. Høye og oppi himmelen slik at de kan se på flyene sjøflyene. Sara-Maria på 3 år er helt enig i at barnehagene skal være høye. Da kan alle rutsje hjem fra barnehagen med barna sine. Thea på 3 år er også helt enig og sammen bestemmer de at det skal være en trampoline i enden av rutsjebanen. Kan hende en rutsjebane helt til Helleneset bad. Simone, Andreas og Marthe er førskolebarn. De tok utfordringen med å tegne dette bygget. De er overbevist om at de må ha en gondolbane for å frakte barna til barnehagen, og den har de tegnet inn. De vil også ha en bro fra «rommet» og bort til Hellen festning. Selve oppholdshuset er av glass, og alle barna har hvert sitt rom. Førskolebarna har balkong utenfor rommet, og fellesrommet er i midten. Kjøkkenet og kontoret ligger ved inngangen. 4

4 Forord I de siste årene har barnehagenes tilbud og drift vært under kraftig utvikling som følge av flere statlige reformer og samfunnsmessige endringer. Det er flere barn i barnehagene, barna er gjennomgående yngre og tilbudet har blitt mer fleksibelt. Samtidig er det økte krav til innemiljøet og arbeidssituasjonen for de ansatte. På mange måter stiller dagens barnehagedrift større og annerledes krav til bygningene enn tidligere. Det drives i liten grad forsknings- og utviklingsarbeid på forholdet mellom drift, pedagogikk og fysiske forhold i barnehagene. Dette til tross for at det på landsbasis fortsatt må bygges nye barnehager for å oppnå full behovsdekning. Mange av disse vil komme i storbyene. Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Oslo deltar i et storbysamarbeid i barnehagesektoren. Disse kommunene har i 2003 gått sammen om et prosjekt kalt «Det nye barnehagebygget». Det har vært et ønske om å legge barneperspektiv til grunn for problemstillingene og diskusjonene. I prosjektet er det derfor tatt utgangspunkt i mål og kunnskap om barns utvikling og læring, samt forventede utviklingstrekk for pedagogikk og drift. Hensikten med prosjektet er å bidra til ny kunnskap og økt kompetanse om utforming og planløsninger for barnehager som skal etableres eller rehabiliteres. Materialet er ment til inspirasjon og refleksjon for deltakere i kommunale og private prosjekteringsgrupper, dvs. planleggere, arkitekter, barnehageeiere, personale og brukere. Arbeidet er gjennomført av SINTEF avdeling Arkitektur og byggteknikk (prosjektansvarlig) og NTNU ved Norsk senter for barneforskning og Fakultet for arkitektur og billedkunst. Barne- og familiedepartementet har støttet ferdigstilling av rapporten og trykking. Rapporten kan lastes ned fra Internet, se adressen og nettsidene til Trondheim kommune og Bergen kommune. Februar 2004 Rådgiver Vidar Kvamstad Rådmannen, Oppvekst og utdanning Trondheim kommune Fagsjef Anne-Marit Presterud Byrådsavdeling for oppvekst Bergen kommune 5

5 6 Foto: V. Kvamstad

6 Innhold side Sindres dag i barnehagen... 8 Bakgrunn og problemstillinger Målsetting og innhold Barns aktørstatus og rett til medvirkning På jakt etter samspillet mellom virksomhet og fysisk utforming Barnehagen og nærmiljøet Avdelinger kontra baser Adkomstsonen e- og oppholdsarealer Vedlegg Tegninger og bilder fra tre barnehager brukt som «case», en barnehage åpnet i 2003 i Trondheim, fem barnehager hentet fra litteraturstudier og seks finske barnehager som er besøkt Referanselitteratur

7 Sindres dag i barnehagen Sindre er to år og kommer til barnehagen sammen med mamma og storesøster Mari. Det er høst, og det regner. I gresset ved veien har Sindre funnet en stor kongle som han har med seg inn i garderoben. Her inne henger alle gummibuksene og regndressene, det lukter vått og de voksne snakker sammen og mamma har det travelt. Nina jobber i barnehagen og hjelper Sindre med å ta av seg støvlene. De har blitt godt kjent med hverandre siden Sindre begynte i barnehagen for noen uker siden. Nina ser på Sindres kongle, og de tar den med inn på lekerommet. Mamma rydder på garderobeplassen, men da hun kommer inn for å si adjø blir alt så trist. Mamma vil gå, og Sindre vil være med. Han gråter og strekker seg etter mamma. Nina trøster, og så kan de vinke til henne i garderoben og fra vinduet inne på avdelingen. Mari er der også hun har funnet flere kongler og etter hvert leker de med dem. De er klissete og lukter av kvae. Lyset fra stearinlys skinner på konglene som ligger til pynt når barna spiser frokost ved det store bordet. Ved siden av Sindre sitter Thea som ler og vil ta på konglene. Da blir Sindre glad. Kanskje husker han den morsomme leken i går da de hoppet opp og ned fra madrassen på lekerommet. Etter frokosten går de inn dit og fortsetter leken. Konglene er med, og Sindre og Thea ruller rundt blant puter og madrasser mens de ler og roper. Den lille trappekassen er spennende å flytte rundt. Når den står ved vinduet er det plass til begge to, og de kan se ut på regnet og trærne som blåser i vinden. Etter en stund blir de slitne og legger seg rett ned. Erik står plutselig i døråpningen og sier kom, kom han vinker til dem: bli med! Inne på lageret er det ganske mørkt, og det er stjerner som lyser i taket. Her er det tre andre barn som sitter helt stille. Døra står litt oppe, og de setter seg ned. Under hyllene står det to dukkevogner med kosedyr i, og barna sier hysj, hysj, for de sover. De leker hvilestund på lageret, men den varer ikke lenge. Snart skal kosedyrene bade i vaskerenna i garderoben. Sindre, Thea og Erik gnir kosedyrene inn med såpe. Vannet renner og snart er alle våte. De har det veldig moro, for kosedyrene er rare og tynne i alt vannet. Konglene flyter rundt. Thea blir lei seg fordi bamsen ble så rar, men da kommer Nina og hjelper dem. Hun skyller alle kosedyrene og henter store håndklær som de kan pakkes godt inn i og ligge ved ovnen til tørk. Det er spennende. Barna titter inn i vedovnen for å se at det brenner. De må hente mer ved også. Barna skifter klær og setter seg ved ovnen sammen med Nina og kosedyrene for å høre eventyr. Det lukter vafler. Sindre er sliten, lener seg mot Nina og koser seg med totten litegrann. en har vart lenge, nå ryddes det og gjøres klart til at alle skal spise. Barn og voksne henter maten som skal stå på bordet. De store stolene er vanskelig å komme seg opp på. Noen har stekt vafler, og alle gleder seg til å spise dem. Etter maten hjelper Nina Sindre med å skifte bleie, men han går også på do alene. I det store skapet har Sindre en hvilemadrass. Den er god å ligge på, og han har et teppe over seg. De hører på musikk. Gardinene er trukket for, og stjernene lyser i taket. Sindre sovner. Sindre, Thea og Erik er ute ved en av de store vanndammene på hjørnet av barnehagen. Konglene er med. Ut fra nedløpet i takrenna strømmer vannet, og barna ler og roper og holder spadene sine under så det spruter. Mari kommer også med blader og kvister som de bygger hus til konglene av. Vann i bøtter og spann bæres fram og tilbake. Inne i garderoben igjen er det mye liv og god plass til å kle av seg. Barna sitter ved plassene sine. Nå har de vært i aktivitet lenge, og det er godt å sitte stille og se på hverandre. Dagen veksler mellom aktivitet og hvile. De snakker med Nina og Tone om hva de har gjort ute, om vannet og trærne. De synger og deler ut frukt. Reglene må også sies mange ganger noen vil si dem alene. En, to, snør min sko Nå er dagen snart slutt, og det er godt å komme inn i varmen. De store barna har akkurat hengt opp bildene 8

8 sine på veggen. I det store vinduet har de laget «glassvinduer» av cellofan, og det er spennende å se hvordan verden utenfor skifter farge. Sindre vil inn på lekerommet for å se ut der også. Han bærer trappekassen bort til vinduet, men snubler i madrassen og faller med munnen mot kanten av trappa. Han blør på leppa, og blodet vises på trappa. Smerten og synet av blod får Sindre til å gi seg over i gråt og fortvilelse. Nina kommer og løfter han rolig opp. De går på badet for å se i speilet hvor stor skaden er. Sindre slutter å gråte mens han studerer såret på leppa skal de sette plaster på? Det er vanskelig å få plaster til å sitte på leppa, så de blir enige om at de bare vasker bort blodet. Konglene ligger i vinduskarmen på badet. De er vasket, og Sindre legger et lommetørkle over dem. Konglene skal sove, og være der til i morgen. Nå kommer mamma og henter Sindre. Hun har god tid og drikker kaffe ved ovnen. Hun fryser, så her er det godt å sitte det vet Sindre også. Vaffelen smaker også godt. Dagen i barnehagen er slutt, men først ser Sindre hvor Thea er, og Erik og Mari. Takk for i dag. Charlottenlund barnehage, Trondheim. Foto: S. Noach Historien forteller om en god ankomst til barnehagen om garderoben som er oversiktlig og der det er plass til barn og voksne. Barn og foreldre blir møtt av personalet på en måte som skaper kontakt. Det er vinduer ut mot veien der barna kan vinke til foreldrene. Denne barnehagen har et miljø som kan forandres. Den har mange rom der barna har mulighet til å skape sine egne områder og sette spor etter seg. Det er åpent mellom avdelingene, små og store kan møtes i leken. De daglige gjøremålene er noe som voksne og barn samarbeider om, og det er hyggelig å være der det er varme og lyse omgivelser. Dagen veksler mellom aktivitet og hvile. Til glede for alle stiller de store barna ut arbeidene sine i vinduet. Sanseinntrykkene har naturlige kilder som ild, vann, lukt, lys og farger. Forhold som berøres er: God adkomst i garderoben Oversiktlige forhold og åpne avdelinger «Vinke-vinduer» Naturelementer innendørs Stemningsskapende elementer erom med madrasser og flyttbare elementer på rom som er ment for andre formål Mulighet for vannlek Sanseinntrykk fra mange og ulike kilder Deltakelse i matlaging, tilpasset kjøkkeninnredning Et sted å samles til lek og dialog Plass til utstilling av barnas arbeider Nyhavn barnehage, Bergen. Foto: S. Noach 9

9 Bakgrunn og problemstillinger Barnehagens historie viser hvordan både synet på barn og hva som oppfattes som god barneomsorg har endret seg. Så vel innhold som mål har gjennomgått store forandringer. I dag omfatter begrepet barnehage mange ulike modeller for organisering og innhold. Hvilke samfunnsmessige funksjoner barnehagen som institusjon skal dekke og hvilket innhold den skal ha, er under kontinuerlig debatt. For eksempel diskuteres det hvordan enkelte barnehager kan utvikles til å bli ressurssenter for nærmiljøet og base for ulike tjenester til barnefamiliene. Slike oppgaver vil bety et sterkere fokus på barnehagen som en offentlig arena i motsetning til tidligere da barnehagen ble karakterisert som en forlengelse av hjemmet. Stort behov for flere barnehager Til tross for at det ble etablert over barnehageplasser i løpet av 90-tallet, gjenstår det anslagsvis nye plasser for å nå behovsdekning. Det skal altså fortsatt bygges mange nye barnehager. Faktisk så mange som , hvis alle de nye bygges som store fire-avdelings barnehager. I tillegg kommer behovet for rehabilitering og relokalisering av eksisterende barnehager. Dagens barnehager De fleste barnehagene er lette å identifisere. De har sin egen tomt med sandkasser og lekeapparater, og på midten står et enetasjes trebygg med saltak, likt et forvokst ferdighus fra 70-tallet. Innvendig er de fleste barnehagene oppdelt i avdelinger som har hver sin garderobe og to til tre lekerom og hvilerom. I tillegg kommer personalavdelingen og ofte et felles kjøkken med oppholdsareal. Utviklingstrekk Barnehagene har vært gjennom en sterk utvikling de siste årene. Først og fremst er det langt flere barn og foreldre som benytter den enkelte barnehage. Dette har skjedd ut fra målsettinger om å øke dekningsgraden, innføring av fleksible oppholdstider, nye gruppestørrelser og driftsmodeller, samt økende krav til effektiv utnyttelse av bemanning og arealer. Dessuten er 6-åringene flyttet over i skolen, og gjennomsnittsalderen i barnehagen har sunket. Parallelt med dette har barnehagen fått en lenge etterlengtet rammeplan som legger sentrale føringer for virksomheten. Barnehagens bygninger har imidlertid ikke blitt vesentlig endret. De viktigste fysiske tiltakene som er utført har vært i garderobene, der det er gjort plass til flere knagger og hyller, fordi flere barn bruker den enkelte barnehage i form av deltidsplasser. Dessuten har det vært fokusert på å bedre personalets arbeidssituasjon ut fra bestemmelser og intensjoner i Arbeidsmiljøloven, også her i form av bedre garderober og kontorfunksjoner. Det mest kostbare har imidlertid vært å installere avanserte ventilasjonsanlegg, for å oppfylle forskriftene om miljørettet helsevern. Arealene der barn og personalet oppholder seg sammen, har mer eller mindre forblitt uendret. Enkelte barnehager har gjort forsøk med å bryte ned avdelingsgrensene og bruke arealer og ansatte på tvers, men fortsatt er den veiledende normen for barns lekeareal den viktigste faktoren for å utforme leke- og oppholdsarealene. Normen tilsier 4 m 2 per barn over tre år og omlag 1/3 mer per barn under tre år. Arbeidet med prosjektering av nye barnehager preges vel så mye av forskriftenes og ulike godkjenningsinstansers krav, som av tanker om hvordan små barn kan utvikle seg og trives. Prosjekteringen styres selvsagt også av begrensede økonomiske rammer. Til tross for disse faktorene, og ofte manglende vedlikehold og rehabilitering, framstår de aller fleste barnehagene som svært trivelige å komme til og være i. Dette skyldes i første rekke barnehagepersonalets egen innsats og vektleggingen av omsorg og trivsel, og deres kreative utnyttelse av tilgjengelig bygninger og utearealer. 10

10 Lite eller ingen forskning på området Det er i dag få eller ingen instanser som driver forskning og utviklingsarbeid knyttet til fysiske forhold i barnehagene. Sannsynligvis skyldes dette at hvert enkelt bygg er et lite prosjekt, sammenlignet med andre offentlige bygninger som skoler, sykehjem, omsorgsboliger og andre typer privat og offentlig byggevirksomhet. Det koster mill. kroner å bygge en barnehage, mens en skole koster 100 mill. kroner. På 80-tallet støttet Barne- og familiedepartementet utgivelsen av serien «Form og funksjon». Siden er det gitt ut et fåtall relevante temahefter. Det finnes selvsagt enkeltstående eksempler på kreative barnehagebygg. Dessuten driver kommunene og de private utbyggingsfirmaene innenfor sektoren en viss evaluering av de eksisterende barnehagene, slik at justeringer kan foretas i neste byggeprosjekt. I tillegg til at det drives lite forskning og utviklingsarbeid vektlegger heller ikke førskolelærerutdanningen lenger fysisk miljø i samme grad som tidligere. For å kunne takle og legge til rette for barnehageutvikling de neste 30 årene, kan det være aktuelt å diskutere følgende: Hvilken ny kunnskap har vi i dag om barns utvikling, spesielt de aller minste? Hvilke pedagogiske arbeidsmåter er aktuelle videre framover, for å tilfredsstille de målene vi setter for barns utvikling og læring? Hvilke driftsmodeller er aktuelle å utvikle og videreføre i årene som kommer? Hvilke andre tilbud og tjenester til barn og familier er det naturlig å samlokalisere med barnehagen, og hvordan kan bygningene ellers fungere som sambrukslokaler? Hvilke aktiviteter, opplevelser og utfordringer skal bygningene legges til rette for? Disse forholdene har betydning for den fysiske utformingen av barnehagene, deres bygninger og uteområder. Framtidas barnehagebygg Samfunnet og foreldrene ønsker et variert barnehagetilbud både når det gjelder pedagogisk innhold, livssyn, driftstyper og oppholdstider. Dagens barnehagedrift stiller andre krav enn de eksisterende barnehager er bygget for. Utfordringene i morgendagens barnehage vil blant annet bestå i å opprettholde og videreutvikle tilfredsstillende pedagogisk standard med de nye rammebetingelsene. Gjennom hele barnehagens historie i Norge ser vi et spenningsforhold mellom samfunnsmessige og pedagogiske utviklingstrekk. Pedagogiske «trender» avløser gamle «sannheter» som restaureres eller forkastes. Et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom er hvorvidt barn har best av å være sammen i aldershomogene eller aldersblandede grupper. Et annet spørsmål er hvorvidt barnehagen er tjent med å bryte ned den tradisjonelle avdelingsstrukturen, og heller etablere åpne og fleksible løsninger som lar seg omdefinere etter som behovene endres. Et overordnet perspektiv er selvsagt hva vi vil med barnehagen. Større differensiering i plasstilbudet og flere små barn krever tilpasning både i pedagogisk opplegg, praktiske arbeidsmåter og i mer grunnleggende holdninger til hva barnehagen skal gi barna. Olsvikfjellet barnehage, Bergen. Foto: S. Noach Foto: Eli Støa 11

11 Om arbeidet med dette prosjektet Representanter fra barnehageadministrasjonen i storbyene har et nettverk der utviklingen i sektoren diskuteres. Flere av disse sju kommunene har fortsatt store utbyggingsbehov, og derfor ble prosjektet «Det nye barnehagebygget» satt på dagsorden i Kommunene har gjennom et spleiselag lagt det økonomiske grunnlaget for prosjektet. Hensikten har vært å samle materiale som kan belyse pedagogiske og driftsmessige utviklingstrekk for barnehagene og hvilke krav som bør settes til de fysiske rammene. Videre har det vært et ønske å samle eksempler som kan inspirere til nytenkning når det gjelder planlegging av barnehager. Målgruppen er plan- og prosjekteringsgrupper som settes sammen for å etablere nye eller endre på eksisterende barnehager, det vil si planleggere, arkitekter, barnehageeiere, personale og brukere. om barn. I denne omgang er det derfor sett lite på personalets og foreldres behov, og heller ikke byggetekniske forhold som reguleres gjennom krav i lov- og regelverk. Gjennom prosjektet er det imidlertid framkommet at det burde vært forsket mer på forhold som har fysiske konsekvenser for barnehagene. Dette gjelder for eksempel drifts- og vedlikeholdsøkonomi, energieffektivisering, materialbruk, universell utforming (tilgjengelighet for alle), personalets arbeidsforhold, barnehagen som møteplass for nærmiljøet, sambruk og fortetting, den urbane barnehagen, utearealene og barnehagens gjenbruksverdi. Alternative organisasjonsformer burde også bli studert nærmere med tanke på konsekvenser for bygningenes utforming. Arbeidsmetodikken i prosjektet har vært: Idédugnader Litteraturstudier Studietur med befaring til nyere barnehager i Helsingfors, Finland Casestudier av én barnehage i Bergen og to i Trondheim Enkel analyse/gjennomgang av andre nyere barnehageprosjekter Gruppearbeid under Storbykonferansen i Bergen oktober 2003 Referansegruppe med representanter fra forskningsmiljøene, casebarnehagene og storbyene Det er gjennomført nærmere studier i tre barnehager: Charlottenlund barnehage og Markaplassen barnehage i Trondheim og Olsvikfjellet barnehage i Bergen. Disse er presentert bakerst i rapporten. Den førstnevnte er nybygd i 2003, og de to andre har prøvd ut nye drifts- og organisasjonsmodeller som har hatt fysiske konsekvenser. Casebarnehagene er valgt fordi de viser noen problemstillinger og løsninger knyttet til aktuelle tema i prosjektet. Casebarnehagene er ikke dekkende for det som finnes av ulike barnehagemodeller. Det har vært et mål med prosjektet å vektlegge barneperspektiv i den forstand at det er tatt utgangspunkt i pedagogiske målsettinger og nyere forskning 12

12 Målsetting og innhold Lov, forskrifter og rammeplan har konsekvenser for de fysiske forholdene i barnehagene. Rammeplanen ble implementert i Den ble en betydningsfull plan som barnehagene har brukt mye tid og ressurser på å realisere. Lov om barnehager Barnehagens virksomhet reguleres gjennom Lov om barnehager. 1 slår fast at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. I 3 står det at barnehagen skal ha lokaler og uteområde som er egnet for formålet ut fra hensynet til barnas alder og oppholdstid. Barna skal ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser. Rammeplan for barnehager Grunnleggende mål og intensjoner for barnehagens virksomhet er nedfelt i Rammeplan for barnehager av 1. januar Denne planen, som er en forskrift til Lov om barnehager, legger overordnede føringer og angir konkrete holdepunkter for utforming av det pedagogiske innholdet, bl.a. i forhold til forpliktende mål og krav til kvalitet i det sosiale samspillet. Rammeplanen definerer basiskompetanse som «utvikling av handlingsdyktighet og utvikling av kommunikasjonsevne i vid forstand» (Rammeplan for barnehager, s. 55). De viktigste forutsetningene for utvikling av basiskompetanse ligger i hvordan innhold og arbeidsmåter tar vare på sosialt samspill, lek og hverdagsliv. Rammeplanen definerer dessuten 5 fagområder som skal komme til uttrykk gjennom barnehagens aktiviteter: Samfunn, religion og etikk Estetiske fag Språk, tekst og kommunikasjon Natur, miljø og teknikk Fysisk aktivitet og helse Rammeplanen understreker betydningen av variert lek både ute og inne. Temaene nedenfor, med stikkord og noen utdypende kommentarer, er knyttet til utdrag fra Rammeplanen. og utforskning Ro og aktivitet Variert og dyp lek Rom for avgrensning og forandring Oversiktlighet og tilgjengelighet Sosialt samspill og daglige gjøremål Dialog og gode relasjoner Små grupper, større samlinger, forestillinger og fester Kontakt og informasjon mellom foreldre, barn og ansatte Hente og bringe, kle av og på Matlaging og måltider Hvile og stell Sanseopplevelser og skapende aktiviteter Allsidig bruk av sansene Estetisk inspirasjon Materialtilgjengelighet Medvirkning og mestring Barns deltagelse i barnehagens dagligliv og beslutninger Overblikk, forståelse og sammenheng Kontinuitet i aktiviteter fra dag til dag Forandringspotensial Utfordringer Barnehagen som møtested Nettverk Nærmiljø Felles ressurs Tilgjengelighet Møteplass LEK OG UTFORSKING Rammeplan for barnehager: En av barnehagens viktigste oppgaver er å støtte opp om barns lekemuligheter. Gjennom lek fremmes barnets utvikling på alle områder: intellektuelle, språklige, fysiske, sosiale og emosjonelle områder. I leken utvikler og 13

13 styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Gjennom lek kan barnet utforske miljøet rundt seg og bearbeide det som er vanskelig i omgivelsene eller i seg selv. og utforsking foregår som et dynamisk vekselspill mellom ro og aktivitet, gjennom dyp lek og forhandlinger og planlegging av ny lek. Barnehagen skal tilby mer enn sysselsetting og statiske lekeritualer. For å oppnå dette, må de fysiske omgivelsene inneholde mange og varierte lekesteder der barn kan sette sitt eget preg på rommene og ha innflytelse på forvaltningen av dem. Dette betyr at den fysiske utformingen må gi rom for avgrensning og foranderlighet. Det må være plass for å ha hemmeligheter og gjemmesteder, stille og stillesittende aktiviteter og høylydte og grovmotoriske aktiviteter. Organisatoriske rammer påvirker leken. Alderssammensetningen på barnegruppen og hvordan den er inndelt har avgjørende betydning. SOSIALT SAMSPILL OG DAGLIGE GJØREMÅL Rammeplan for barnehager: Læring forgår i det daglige samspillet med andre mennesker og er nært sammenvevd med omsorg. Den direkte kontakten mellom barn og voksne utspiller seg i hverdagsaktivitetene som måltid, av- og påkledning, hvile og hygiene. Disse aktivitetene og hvordan de gjennomføres spiller en avgjørende rolle for hvilken oppfatning barn får av seg selv i forhold til andre, og hvilke mønstre for kontakt mennesker imellom de tilegner seg i barnehagen. Kampmann (1998) fremhever at for dårlige fysiske rammer kombinert med ensartethet i institusjonsbygget virker demotiverende på personalet i forhold til å tenke kreativt. For å skape og utvikle dialog og gode relasjoner er motivasjon og trivsel viktig. Det vil være behov for å organisere aktiviteter både for mindre og større grupper. For å skape gode relasjoner og god kontakt mellom barnehage og hjem, vil det være behov for rom der ansatte og foreldre kan snakke uforstyrret sammen i tillegg til den daglige kontakten. Det fysiske miljøet må være slik at det er praktisk i forhold til de daglige gjøremål som skal foregå, slik som av- og påkledning, mat, stell og hvile. SANSEOPPLEVELSER OG SKAPENDE AKTIVITET Rammeplan for barnehager: I alle læringsprosesser må barns naturlige utforskingstrang og nysgjerrighet ivaretas. Det er nødvendig at følelser, sanser og undring samspiller med evnen til systematisering og organisering av kunnskap. Førskolebarn lærer og erfarer gjennom allsidig bruk av sansene sine. Estetisk aktivitet gir derfor viktige bidrag til utvikling av hele mennesket. Barnas skapende virksomhet har alltid hatt bred plass i barnehagen, for eksempel sang, bevegelse, danseleker, musikk, tegning, maling, forming, drama, eventyr og fortelling. Kreativitet og oppfinnsomhet står i nær sammenheng med tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og holdninger i vid forstand. Det fysiske miljøet må inspirere barna estetisk og sansemessig ved blant annet lys, farger og materialbruk. De fysiske omgivelsene kan betraktes som et utgangspunkt for læring og erfaring. Miljøet skal stimulere og inspirere barn, utfordre dem i tanker, fantasi og skapende aktivitet. Dette betyr at noe materiale og utstyr bør være tilgjengelig i åpne hyller, også i lav høyde, slik at det er lett for barn og voksne både å bli inspirert og å finne fram til de materialene de skal bruke. Det kan virke som om noen barnehager vektlegger det praktiske fremfor det estetiske. Når det gjelder sanseopplevelser kan enkle ting i miljøet inspirere barna. Det kan være lysvirkninger, mønster, farge og form, innslag fra andre kulturer osv. Estetikk blir ansett som et overskuddsfenomen eller noe eksklusivt. Mange barnehager etterlyser en «inspirator» som kan sette i gang disse prosessene hos personalet slik at sanseopplevelser og kreativitet får større plass som et naturlig uttrykk både for barn og voksne. MEDVIRKNING OG MESTRING Rammeplanen for barnehager: Barn er i alminnelighet aktive og lærelystne og lærer ved å undersøke de fysiske omgivelsene og prøver ut reaksjoner og grenser i situasjoner som har mening for dem. Barn har behov for å oppnå selvaktelse gjennom mestring og kompetanse på områder som vurderes som viktige. Det kan være mestring både på tradisjonelle kunnskapsområder og i sosialt samspill. Det fysiske miljøet må være utfordrende og gi plass for deltagelse i barnehagens dagligliv og samtidig stimulere til utforsking på egen hånd. 14

14 En barnehage som gir overblikk over de ulike funksjonene, letter barns forståelse og gir sammenheng i barnehagens indre liv, hvilken plass de selv har og hva de kan bidra med i sin egen hverdag. Tilgjengelighet til mennesker, leker, materialer og områder for dokumentasjon kan bidra til at barn selv kan medvirke og sette preg på barnehagen og dens innhold. Utfordringer i miljøet vil oppleves forskjellig for ulike barn avhengig av blant annet alder, kjønn, modning og personlighet. Balansen mellom sikkerhet og utfordringer er hele tiden til stede i omgivelsene, og i dette spenningsfeltet lærer barna å mestre tilværelsen og å bli selvstendige. Det fysiske miljøet kan inneholde utfordringer i form av innebygde nivåforskjeller, variert materialbruk og plassering av vann, varme og lys. Henge-, huske- og klatreinnretninger må være sikre og tilpasset aldersgruppen. Plan og bygningsloven I 1989 ble det gjort endringer i loven for å styrke og synliggjøre interessene til barn og unge i den kommunale planleggingsprosessen. Ved all planlegging etter loven skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Kommunestyret skal peke ut en person i kommunen som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser i bygningsrådet. I tillegg til lovendringene ble det gitt rikspolitiske retningslinjer. Retningslinjene fastsetter nasjonale mål for oppvekstvilkår. Det blir lagt spesiell vekt på krav til den kommunale planleggingsprosessen og til fysisk utforming av arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge. Det stilles krav til kommunene om tverrsektorielt samarbeid. BARNEHAGEN SOM MØTEPLASS Rammeplan for barnehager: Barnehagens bidrag til nettverksdannelse i nærmiljøet er en av de store utfordringene barnehagen i fremtiden vil bli stilt overfor. Barnehagens lokaler og uteområde, dens virksomhet både overfor barna og foreldrene kan ses som en felles ressurs for hele lokalsamfunnet. Barnehagen er en administrativ enhet som samarbeider med og blir besøkt av ulike instanser. En styrking av barnehagens funksjon i retning av å befeste institusjonens plass som et møtested i nærmiljøet, gir nye bygningsmessige utfordringer. Kommunale planer Politiske mål og økonomiske rammer for utviklingen av barnehagesektoren fastsettes av den enkelte kommune. I mange kommuner følges dette opp gjennom avtaler eller kontrakter med styrerne i de kommunale barnehagene. De private barnehagene inviteres til samarbeid om utviklingen av sektoren i henhold til de politiske målene. Nyhavn barnehage, Bergen. Foto: S. Noach Barnehagenes lokale planer Rammeplanen pålegger den enkelte barnehage å utarbeide lokale planer som tar utgangspunkt i de sentrale mål og som synliggjør hvordan den enkelte barnehage planlegger å realisere intensjonene. 15

15 Barns aktørstatus og rett til medvirkning Nyere barndomsforskning og implementeringen av FN s konvensjon om barns rettigheter understreker barns status som aktører og rett til medvirkning og innflytelse. En sentral problemstilling er hvordan denne juridiske retten tolkes i barnehagen. Rommet som pedagogisk faktor Hvilke implikasjoner kan det ha for barnehagens utforming at barn har rett til medvirkning og innflytelse? Utforming og innredning gir muligheter og begrensninger i forhold til hvilke former for lek, aktiviteter og fellesskap barn kan delta i sammen med andre barn og voksne. Det er i barnehagen barna oppholder seg store deler av dagen. Spørsmålet er hva slags fysisk arena barn tilbys i barnehagen. Hvordan legges det til rette for å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner og til varierte erfaringer og opplevelser? Det er stor forskjell på hva som betyr «varierte erfaringer og opplevelser» for en toåring og en femåring. De eldre barna kan ha en lengre aksjonsradius enn de små og kan i større grad benytte barnehagens arealer uten kontinuerlig voksentilsyn. Små barn i barnehage bør ha anledning til å være i små grupper med nær kontakt mellom barn og voksne. Små barns lek med jevnaldrende er basert på bruk av kroppen. Det er derfor ønskelig at de fysiske omgivelsene er tilrettelagt slik at små barn kan stabbe og gå og bevege seg sikkert. Det fysiske miljøet bør innby til å klatre, kravle og krype. Det bør også være muligheter for å ta på ting med forskjellig overflate og for å oppleve sin egen kropp i rommet, i husken, foran speilet osv. Stikkord her er nivåforskjeller, materialbruk og tilrettelegging for sansemessige opplevelser. Barneperspektiv Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hva voksne og barn vil framheve som viktige kvaliteter ved et bygg. Undersøkelser (Kampmann 1994, 1998) viser hvordan barn bruker og oppfatter rom og understreker hvordan voksne, for å ta barns perspektiver, kanskje blir nødt til å revurdere noen av sine oppfatninger. Kampmann 1998 Netop fordi vi som voksne er vant til at kigge på børn og deres handlinger med den voksnes blik, bliver det vigtigt i længere tid at følge børnene i deres egne rum, og så vel fysisk som psykisk forsøge at kigge dem over skulderen, for på den måde at tvinge os selv til at aflægge de voksne logikker med hensyn til at fortolke diverse begivenheder, og i stedet langsomt arbejde børnenes logikker ind under vores hud. Løkken 1999 Selv om toåringer i stigende grad også er verbale, er den tumlende, kroppslige bevegelsen fortsatt deres viktigste kommunikasjonsform, særlig barna i mellom. Løkken 2000 Hovedresepten for å oppmuntre småbarnas jevnalderrelasjoner og kultur kan oppsummeres ved å vektlegge nok tid og rom til å la barna ha sine egne karakteristiske måter for sosialisering med jevnaldrende (vår oversettelse). Nedenfor presenteres 4 faktorer som i denne undersøkelsen fremheves som vesentlige for å diskutere betydninger av rommet sett ut fra barns perspektiver. Det personlige rom Avgrensning Foranderlighet Følelsesmessig tilknytning til rom DET PERSONLIGE ROM I det personlige rom har barn rett til selv å velge om 16

16 og hvordan de skal være tilgjengelige i forhold til andre. Kontroll med territoriet kan trues av voksne og barn som hele tiden beveger seg på kryss og tvers av de arealer som er til disposisjon. Dette handler om retten til å skape den fysiske rammen om det personlige rom noe som er avhengig av de voksnes forvaltning av barnas bruk av og tilgang til rom, og av hvilke muligheter som finnes i rommene selv. AVGRENSNING I lek bruker barn mye ressurser på å etablere avgrensninger. estedene kan være putekroken, garderoben eller lageret. Før leken kommer i gang og underveis i leken foregår det forhandlinger mellom barna om hvem som er med og ikke med i leken en sosial avgrensning av leken. Et annet forhandlingsemne er avklaring av hvor leken skal foregå hvor det skapte lekerommet går til og fra. Barnegruppen kan hevde sin bruksrett til et definert område med «her leker vi» uten at det faktisk virker slik ut fra handlingene deres. Men selve den fysiske avgrensningen kan ses som grunnleggende for at leken kan utfolde seg. FORANDERLIGHET Det ikke-ferdige, det ikke-forhåndsdefinerte, det ikkefastlagte, det ikke-entydige funksjonelle osv., utgjør vesentlige elementer i barnas utfoldelses-, leke- og undersøkelsesmuligheter. Flere undersøkelser påpeker at lekens kvalitet er avhengig av et slikt forandringspotensial. Dette handler om å kunne manipulere og forandre omgivelsene og sette spor etter seg. Det fysiske rom er ikke bare en ramme rundt forskjellige former for pedagogiske aktiviteter, etablert for barn av voksne, men er like mye preget av det barna selv definerer og forvalter. I barnehager der plassen er trang, er det problemer med å etablere fleksibilitet og forandringsdynamikk i forhold til rommene. egrupper og prosjekter har her sjelden mulighet til å utvikle seg over tid. Trang plass betyr at rommene uten de store manøvrene skal kunne føres tilbake til den opprinnelige tilstand. Jo mindre plass, jo flere regler og jo mer regulering synes å være et vilkår. Når rommene skal ha flere ulike funksjoner stilles det nye og andre krav til bygg og innredning ut fra at mangfoldigheten i barns uttrykksmåter skal respekteres. FØLELSESMESSIG TILKNYTNING TIL ROM I løpet av en barnehagedag kan barn forsøke å knytte bestemte områder i barnehagen til seg; gjøre dem til sine egne. De prøver å skape sine egne personlige rutiner som et ledd i utvikling av egen identitet. Vanligvis er det åpenhet blant personalet for at barn etablerer slike relasjoner til det fysiske rom og det fremheves at det bør være plass til det som i denne undersøkelsen kalles tilknytningshandlinger. Charlottenlund barnehage, Trondheim. Foto: S. Noach 17

17 Foto: V. Kvamstad Ved hjelp av fysisk utforming kan en gi inspirasjon til ulike aktiviteter. Høytlesing og eventyr er en nærliggende assosiasjon når en ser en stol som denne. 18

18 På jakt etter samspillet mellom virksomhet og fysisk utforming Spørsmålet er hvordan den fysiske utformingen kan bidra til å støtte opp under barnehagens målsettinger. Målsettinger skal oversettes til fysisk utforming. Dette gjelder alle nivå, fra overordnet konsept og organisering til romutforming og møblering. Temaet er behandlet i de neste kapitlene. Målsettinger og fysiske virkemidler Et sentralt spørsmål er hvordan den fysiske utformingen kan bidra til å videreutvikle barnehagens innhold. En kan stille spørsmål ved om vi tenker nok igjennom hva slags aktiviteter og stemninger de fysiske omgivelsene legger til rette for, når vi planlegger ombygginger og nye bygg. Den danske pedagogen Steen Larsen sier at et hvert skolebygg rommer en pedagogisk idé. Det samme kan sikkert sies om barnehager. En oppgave i all planlegging av fysiske omgivelser blir derfor først å drøfte den overordnede målsettingen for barnehagen. Videre blir utfordringen å drøfte hvilke konsekvenser målsettingen bør få for de fysiske omgivelsene, dvs. uteområder, bygninger og innredninger. Målsettinger er knyttet til: og utforsking Sosialt samspill og daglige gjøremål Sanseopplevelser og skapende aktivitet Medvirkning og mestring Barnehagen som møteplass Fysiske virkemidler: Arkitektur og plan (utforming og rom-sammenhenger) Dagslys og belysning Innredning og utstyr Materialer og farger Utsmykning (profesjonell kunst og barnas uttrykk) Naturelementer Annet (f.eks. inneklima) Eksempler på kjente ideologier i pedagogikken er Reggio Emilia, Steinerfilosofien og friluftsbarnehagen. Ulike ideologier kan ha betydning for utformingen av bygget. Man må imidlertid ikke finne fram til en etablert ideologi for å sette seg noen overordnede mål for hva slags tilbud barnehagen skal gi. Det kan for eksempel være en målsetting fra Rammeplanen som man spesielt ønsker å vektlegge. En kan for eksempel fokusere på «det forskende barnet» eller «det kreative barnet» og la dette være utgangspunkt for en spennende diskusjon om hva slags betydning dette får både for pedagogisk opplegg, bygg og innredning. Og en trenger ikke å vente til en skal bygge et flunkende nytt bygg. Eksisterende rom og innredning kan også gi mulighet for ny bruk og for å lage en ny og annerledes stemning. 19

19 Barnehagen og nærmiljøet Bidrag til nettverksdannelse i nærmiljøet er en av de store utfordringene barnehagen i fremtiden vil bli stilt overfor. Det kan innebære utvidet bruk av barnehagens lokaler. Problemstillinger Oppvekstsenter (barnehage og skole) Ressurssenter (familieveiledning, helsestasjon) Andre tjenester for travle familier (måltider, klesvask) Nærmiljøets behov Sambruksløsninger Fleksibilitet Utlån av rom i barnehagen Med utvidet bruk menes at andre grupper har tilgang til større eller mindre deler av arealet i eller utenom barnehagens åpningstid. FELLESAREALER Fellesarealer for barnehagens avdelinger eller baser kan være velegnet som sambruksareal, dvs. at det er tilgjengelig for andre brukere etter en plan. Fellesarealene kan variere i størrelse og plassering alt etter hvilke behov de skal dekke. Tre kategorier sambruk Andre brukere Barnehage Barnehage med utlån av enkelte rom Tilleggsareal for andre brukere Andre brukere LEKEROM Også lekearealer som ligger i hjemmebaser, kan være egnet til utvidet bruk dersom lokalene planlegges med dette for øyet. Dette arealet skal primært være innredet for barnehagen. Ved utvidet bruk bør noen mindre rom kunne stenges av. Barnehagen bør ha anledning til å la enkelte aktiviteter, som for eksempel byggelek, foregå i flere dager uten å måtte rydde bort utstyr. GARDEROBER I barnehager med utvidet bruk nyttes barnas garderober og/eller personalgarderoben, og dette må det tas hensyn til ved dimensjonering og innredning av rommene. Det må ikke være nødvendig å rydde bort barnas personlige eiendeler. Barnehage med tilleggsareal for annen virksomhet Skole Lag og organisasjoner Barnehage Barnehage Sambruksareal Offentlige kontorer Næringsvirksomhet KJØKKEN Ved planlegging av kjøkken må det tas hensyn til om Barnehage i lokalsenter 20

20 det i hovedsak skal brukes til konvensjonell matlaging eller bare til oppvarming. Et kjøkken som mottar mat for oppvarming behøver ikke like store tilberedningsflater som et kjøkken for konvensjonell matlaging. Det hender imidlertid at man etter hvert ønsker å gå over til mer hjemmelaget mat. Ved utforming av kjøkken må det tas kontakt med helserådet allerede på planleggingsstadiet. Noen steder vil helserådet ikke godta kryssede linjer mellom matstell og oppvask («ren» og «skitten» sone) og det kan, avhengig av hvilken bruk kjøkkenet skal ha, bl.a. bli stilt krav til størrelse, overflatematerialer, oppvask, håndvask, lagring av matvarer og ventilasjon. Tilleggsareal for annen virksomhet I barnehage med tilleggsareal kan andre grupper bruke rom i barnehagen, og tilleggsarealet, som andre grupper og/eller kommunen har bidratt til, kan også brukes av barnehagen. Barnehagen får derved tilgang til et større areal enn det som vanlig arealbruk i barnehager tilsier. Barnehagen og de andre gruppene har altså gjensidig fordeler av å kunne bruke hverandres areal. Tilleggsarealet kan også brukes av andre grupper i Charlottenlund barnehage i Trondheim. Storstua. Foto: S. Noach Charlottenlund barnehage i Trondheim har et tilleggsareal som kalles Storstua og er et oppholdsrom på ca.60 m 2 med tekjøkken. Storstua har egen adkomst og garderobe. Storstua brukes av tre familiebarnehager én dag i uka og til åpen barnehage to dager i uka. To dager i uka er det Charlottenlund barnehage som selv disponerer Storstua. Ellers kan barna gå på besøk til barna i åpen barnehage. barnehagens åpningstid, dersom det er tilrettelagt for samtidig bruk. Slik kan en gi mulighet for bedre sosial kontakt mellom individer og grupper i nærmiljøet. Barnehage i lokalsenter VELKOMMEN INN Stort eller lite anlegg, få eller mange funksjoner uansett kompleksitetsgrad er det ønske om å skape møtesteder og å legge til rette for aldersblanding. Det kan derfor være en god idé å lage et inviterende inngangsparti som leder fram til fellesarealer som brukes både av barnehagen og lokalsamfunnet, i og etter barnehagetid. VESTIBYLE I et lokalsenter bør vestibylen være et hyggelig innendørs møtested der barn og voksne blir ønsket velkommen om morgenen, og der de kan bli kjent med hverandre på tvers av avdelinger og baser. Til inspirasjon kan nevnes en dansk skole der elevene blir ønsket velkommen til skoledagen med utstillinger, aviser, ord for dagen, månedens bilde (inklusive vernisager!) musikk, spørsmål til å undres over, etc. Det danske inngangsrommet var hyggelig innredet med sittemøbler, bord til å stå ved, grønne planter og benker med datamaskiner. TRANSPARENS Det kan være en berikelse for miljøet dersom det fra vestibylen og andre åpne fellesarealer er mulig å se og oppleve noe av det som foregår i bygget. Aktiviteter som ikke forstyrres av innsyn, kan ha glassflater i veggen inntil vestibyle og trafikkareal. Det kan være inspirerende å se andre mennesker i aktivitet. SIGNALER OM TILGJENGELIGHET Forskjeller i tilgjengelighet kan artikuleres ved hjelp av form, materialer, lys og farger. En kan f.eks. bruke glassdører mellom soner som har lik grad av tilgjengelighet. Dører uten glass fører til mer «private», mindre tilgjengelige rom. En videre gradering kan oppnås ved hjelp av formen på glasspanelet, glasstype, f.eks. halvtransparent eller opak, eller ved bruk av halvdører. EFFEKTIV AREALUTNYTTELSE Arealrammene er ofte svært knappe. Hensiktsmessige kombinasjonsløsninger er gjerne det en må søke etter. Arealbesparelser kan oppnås ved at flere bruker- 21

21 grupper sambruker arealer, og ved at arealer egner seg til flere funksjoner. Sambruksarealer krever høy grad av tilgjengelighet. Flerfunksjonsarealer krever høy grad av tilpasningsdyktighet. Ved planlegging av et samordnet anlegg kan en vurdere hvilke muligheter hver enkelt brukergruppe har for å flytte arealer mot høyre i den viste matrisen, dvs. øke andelen av flerfunksjonsareal, og se hvilke arealbesparelser og ekstrakostnader dette vil gi. Deretter søker en å samordne brukerne ved å flytte arealer nedover i matrisen, dvs. øke andelen av sambruksareal. Kombinert med skisser av planløsninger gir en slik bruk av matrisen mulighet for systematisk å søke etter velegnete felles løsninger. Én brukergruppe Én funksjon Flere brukergrupper Én funksjon Én brukergruppe Flere funksjoner Flere brukergrupper Flere funksjoner Arealene fordeles i matrisens ruter «It takes a village to raise a child» Afrikansk utsagn, oversatt av Hillary Clinton Foto: T. D. Nilsen Senter for barn og eldre. Metsätähti Service House, Finland. Foto: Mauri Pietiläinen 22

22 Foto: K. Høyland 23

23 Avdelinger kontra baser En del barnehager har myket opp den tradisjonelle avdelingsstrukturen. De ønsker å legge til rette for åpne og fleksible løsninger som lett lar seg omdefinere etter som behovene og prioriteringene forandres. Kapitlet innholder erfaringer fra Markaplassen barnehage og Charlottenlund barnehage. Pedagogikk og organisering I henhold til Rammeplanen skal barnehagen være en institusjon for alle barn og en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. De siste års vektlegging av barns rett til medvirkning, og fokuseringen på det kompetente, forskende og skapende barnet, er et viktig korrektiv til en psykologisk dominans som har preget barnehagefeltet så vel som skolen. Deler av utviklingspsykologien blir i dag kritisert for i altfor stor grad å betrakte barn, ikke som aktører, men som sårbare og passive ofre for oppdragelse og sosialisering. Det er imidlertid ikke opplagt hva det vil si å gi barn rett til medvirkning og innflytelse. Innebærer det for eksempel at de voksne mer eller mindre skal trekke seg tilbake og la barn gjøre hva de vil? I iveren etter å understreke at dagens barn betraktes som kompetente aktører, ligger det en fare for å undervurdere betydningen av de voksnes rolle som kulturelle forbilder og formidlere. I kjølvannet av diskusjoner om barns medvirkning ligger det også en fare for å glemme de barn som trives best med stabile relasjoner, faste vaner og tilhørighet til faste rom. Ikke alle barn vil uten videre greie å orientere seg innenfor rammene av fleksible romløsninger og vil kanskje heller ikke være i stand til å uttrykke dette i et språk som de voksne forstår. Det er spesielt viktig å ta hensyn til de yngste barnas behov for stabile relasjoner, tilknytning og oversikt. Samtidig kan en spørre om voksnes motstand mot nye måter å organisere barnehagens virksomhet på, gjerne kan skyldes tilvante tenkemåter som ikke nødvendigvis tar utgangspunkt i hva som oppleves som positivt av barn. Hva en endring fra avdelingsstruktur til baser innebærer og hvordan det vil virke, vet vi imidlertid lite om. Erfaringsbasert kunnskap og forskning gir ikke alltid entydige svar som direkte lar seg overføre fra en sammenheng til en annen. Dette er heller ikke nøytral viten, men inngår gjerne som del av en politisk og samfunnsmessig argumentasjon. Det blir så pedagogenes utfordring å fortolke ny erfaring, ny kunnskap, nye målsettinger og rammer, forholde seg til de ulike pedagogiske dilemmaer og gjøre de endelige valg. Renessansen en i dag er vitne til når det gjelder Reggio Emilia-pedagogikken i norske barnehager kan tolkes som et ønske om kvalifisering, en tydeligere voksenrolle og et pedagogisk fokus der barns kreativitet og læring blir vektlagt. Flere barnehager ønsker å knytte til seg eksterne fagfolk som kan inspirere til ulike typer aktiviteter. Selv om spesialkompetanse og inspirasjon utenfra kan bety en verdifull ressurs for barnehagen, foregår barns lek, skapende aktiviteter og samspill i de spontane hverdagssituasjonene. Det vil fortsatt være slik, selv om en organiserer barnehagen som baser, at de faste voksne både er viktige ankerfester og inspiratorer for barna. De voksnes rolle i barnehagen har vært gjenstand for mange debatter og studier. Uten at resultatene kan sammenlignes direkte med barnehagen, viser en ny evaluering av Reform 97 at en del lærere trekker seg tilbake og overlater arenaen til elevene og deres initiativ (Haug 2003). Pedagogene i barnehagen har en annen rolle enn lærerne har. Men hvis den tilbaketrukne pedagogrollen også brer om seg i barnehagen, noe observasjoner i barnehage tyder på (Kjørholt 2003), vil dette kunne ha vidtgående konsekvenser for innholdet og kvaliteten i det som skal være et pedagogisk tilrettelagt tilbud til alle barn. Pedagogrollen må diskuteres uansett hvilken organisasjonsmodell som velges. En må passe på at de fysiske løsningene ikke underbygger en avstand mellom barn og voksne. 24

24 Oppdeling av arealene Tradisjonelt er barnehager oppdelt i separate avdelinger tilrettelagt for en bestemt gruppe barn. Hver avdeling har sine egne definerte lekearealer som gjerne består av et stort lekerom, lite lekerom/hvilerom og noen steder også et rom for matlaging. erommene er som regel likt utformet fra avdeling til avdeling. Erfaringer og utprøving av nye organisasjonsformer har vist at denne måten å dele opp barnehagen på kan gi lite fleksibel bruk både av arealer og voksne ressurspersoner. Et alternativ til de mer tradisjonelle avdelingsbarnehagene er å fordele lekearealet slik at en større andel blir fellesarealer som kan brukes av alle barnegruppene. En slik løsning gir mulighet for å utforme rommene forskjellig og dermed gi et bredere aktivitetstilbud. Arealer som reserveres for bestemte barnegrupper blir tilsvarende mindre og kalles gjerne for basearealer. Størrelsen på areal som betegnes som baseareal, varierer. F.eks. i Nyhavn barnehage i Bergen er basearealet definert til å være «et fast bord». Andre eksempler viser løsninger der basearealet er utformet mer som en tradisjonell avdeling med egne rom. Det er altså snakk om store variasjoner mellom hvordan ulike barnehager fordeler det totale arealet mellom fellesarealer og basearealer. Velger man å løse opp avdelingsgrensene gir det klare føringer for hvordan en organiserer planløsningen, fordi fellesrommene må kunne nås av barn som hører til i flere ulike baser. Det er ikke alltid akseptabelt med gjennomgangstrafikk i rom som er øremerket for én gruppe barn. Fellesarealene skal ha nøytral adkomst. Kommentarer til ny organisering Etter besøk i 3 barnehager virker det som omorganisering fra avdelinger til baser synes å fungere godt både for barn, foreldre og ansatte hvis noen forutsetninger er til stede. At barna er ute og inne til ulik tid letter presset på innearealene i frileken. Barnehagene fremhever at de minste barna må skjermes i perioder av dagen for eksempel i hvile, stell og måltider. Åpne løsninger krever en god personalplan i form av organisering, relasjonsbygging og raushet i forhold til å se hvor personalressursene trengs til enhver tid. Hvile e e Tradisjonell barnehage med fire avdelinger Garderobe Pers.avd. Stort lekerom Gard. Felles kjøkken Personalavd. Temarom. Verksteder Allrom Basearealer Samlingsrom Motorisk lek Barnehage uten tradisjonelle avdelinger Det forutsetter også variasjon i alder og at barnegruppenes størrelse holdes på et forsvarlig nivå. En fordel ved å bryte opp noe av den tradisjonelle avdelingsstrukturen, er at barn kan få et større handlingsrom til å velge hvem de vil være sammen med, hva de vil gjøre, hvor de vil være, om de vil være ute eller inne osv. Dette kan gi bedre utnyttelse av lekeog oppholdsareal. En slik organisering kan også lette presset på de voksne, som på sin side kan bruke mer av sin tid og kompetanse til de som trenger det. Barnas frihet til å velge hva de selv vil gjøre kan også ha utilsiktede og negative virkninger. En kombinasjon av fokusering på barns individuelle valg og mangel på voksnes strukturering kan føre til tilfeldig pedagogikk og i verste fall være et hinder både for individuell støtte og kollektive opplevelser i form av for eksempel felles måltider, samtaler og sangstund. Når en skal legge til rette for slike fellesskapshandlinger, må en sørge for å la barn bli hørt og sett i samspill med andre barn og voksne. 25

25 FRA FIRE AVDELINGER TIL TO BASER Markaplassen barnehage av Sissel Staven Mittet, daglig leder Markaplassen barnehage ble satt opp av konsulentfirmaet Trygge Barnehager og overtatt som andelslag bestående av foreldre høsten Barnehagen var i utgangspunket en «tradisjonell» fireavdelings barnehage, der barna var fordelt på tre storbarns- og én småbarnsgruppe med hver sin inngang og garderobe. Etter flere års drift, modnet tanken om en «annen» måte å drive på der målet var å bedre kvaliteten gjennom større åpenhet og bedre utnyttelse av lokalene, samt medbestemmelse og valgfrihet i forhold til å holde på med det man er interessert i både for barn og voksne. For å møte dette, falt valget på «basedrift». Og med et bygg som bestod av to etasjer, fant vi det mest fornuftig med to baser. Planlegging og oppstart Ideen om basedrift tok form i januar Etter at tillatelse ble innhentet fra eierstyret opprettet vi en prosjektgruppe bestående av seks personer fra barnehagen. For å sikre den faglige kvaliteten, innledet vi et samarbeide med FEI-avdelingen på Dronning Mauds Minne Høgskolen, i form av en fast veileder. I tillegg til nesten ukentlige prosjektmøter ble alle personalmøter og foreldremøter brukt til informasjon og avklaring rundt ny driftsform. Vi la stor vekt på at alle skulle bli hørt for på den måten å sikre at hele personalgruppen skulle få et eierforhold til omleggingen. Også barna ble forberedt på den endringen som skulle skje gjennom samtaler og tilstedeværelse under nødvendig ombygging av barnehagen sommeren Oppstart var satt til august samme år. Hva legger vi i begrepet «base»? Basebegrepet brukes i ulike sammenhenger, og det kan derfor være fornuftig å avklare hva vi i Markaplassen barnehage legger i begrepet. Hver base hos oss består av 35 barn (der fem barn er under tre år) og seks voksne. I tillegg deler vi på en «utepedagog», som daglig gir ulike barn tilbud om å bli med på tur i skog og nærmiljø. Hvert barn har sin egen kontaktperson for å sikre ekstra oppfølging. Den enkelte base har en garderobe og ulike «verksteder» og lekerom som barna etter eget ønske kan benytte. Tanken er at det nesten alltid skal være noen barn og voksne ute (såfremt de ønsker det) slik at det blir roligere og bedre plass for de som er inne. Måltidene er de eneste aktivitetene som alle må være med på. Det gis tilbud om tilrettelagte formingsaktiviteter og samlinger med ulikt innhold. Ved aldersdelte grupper vurderer vi modenhet med tanke på hvor mye vi prøver å motivere for at de skal delta. Det er også en del samarbeid på tvers av basene. Når de første barna kommer om morgenen, er bare halve basen åpen for å ivareta oversikten før hele personalet kommer. Ved frokosttid åpnes hele huset og for å få nødvendig ro rundt måltidet spiser barna i den innerste delen av basen (lengst bort fra garderoben). På denne måten kan de barna som ikke skal spise frokost i barnehagen leke uten at de andre blir forstyrret. Etter hvert som personalet avslutter sine vakter og antallet barn reduseres bruker vi det samme «sluseprinsippet» med avstengig av halve basen. Dette for å skape oversikt og lette ryddingen for de som er igjen til slutt. Erfaringer med basedrift så langt Barna har fått mer plass å utfolde seg på og de benytter arealet på hele basen, også de minste, etter hvert som de blir trygge. Barna har fått flere tilbud å velge mellom gjennom bedre romutnyttelse (ulike verksteder/ funksjoner på rommene istedenfor identiske avdelinger) og flere voksne og barn med ulike ideer. Barna har flere å velge mellom for å finne en god venn/lekekamerat i barnehagen. Barn som vi tidligere opplevde som utrygge når de var på besøk på andre avdelinger, eller mottok besøk på egen avdeling, har hatt en positiv utvikling med tanke på trygghet. Søskengrupper gir de eldste erfaringer med omsorg, og de minste har noen å «strekke seg» etter. Barna har fått mer tid og plass til å fordype seg i leken. Blant annet ser vi at rolleleken har blomstret 26

26 opp. Dette tror vi skyldes større ro inne på grunn av jevnere fordeling av barn som er ute og inne, samt få tilrettelagte aktiviteter som gjør at barna MÅ avbryte det de holder på med. Det er mindre støy inne fordi barnegruppa fordeler seg mer mellom ute og inne. Basene har ført til større variasjon i hverdagen. De voksne trives med å jobbe flere sammen og med noe de er interessert i. Vi opplever stor raushet i personalgruppa med tanke på at vi er ulike, og vi ser det som en stor ressurs at vi er flinke på forskjellige områder og at vi gjør en best mulig jobb når vi får konsentrere oss om å bidra der vi «brenner» for noe. Det har blitt mer tid til fordypning også for de voksne. Stor frihet for barna og stort areal krever strukturerte voksne. Det har blitt mindre tid til «kaffekos» rundt langbordet og mer fokus på jobben. Rydding på slutten av dagen er blitt lettere fordi halve basen stenges når bare seinvakta er igjen. Ved sykdom/fravær i personalgruppa, gjør basen oss mindre sårbare. Det merkes mindre at én av seks voksne er borte enn én av tre. Vikarbehovet er redusert. rommet som garderobe mesteparten av tiden, gjør også sitt til at vi ikke ønsker å bruke rommet til andre aktiviteter, som for eksempel samling. Men ideelt sett kunne vel garderoben vært noe større, slik at det hadde vært lettere å holde orden. Også foreldrene som var med oss i denne prosessen har stort sett uttalt at de ser stor forandring i positiv retning. De mener det er tydelig å se at personalet trives bedre og har det moro sammen, og flere av barna har gitt uttrykk ovenfor foreldrene at «baser er bedre». Men samtidig kan det for enkelte foreldre virke uoversiktlig med så mange barn og ansatte, og noen få føler vel savnet av den tette kontakten som var mellom foreldre og personale da vi var små enheter. Samtidig ser mange at barna har fått et bredere tilbud i barnehagen, slik at det veier opp for det som er «borte». Selv er vi ikke i tvil: «Vi skulle gjort dette for lenge siden!» Konklusjon Vi mener selv at vi har fått en atskillig bedre barnehage for både små og store. Det er moro å gå på jobb, og vi ser mange flere muligheter enn vi gjorde før. Men det er viktig å finne fram til en form som passer den enkelte barnehage, så vi har «plukket litt her og litt der» for å skape noe som er riktig for oss. Det meste av måten vi driver på, «sitter i hodene» på personalet derfor kan selve bygget framstå som ganske tradisjonelt for utenforstående. Vi hadde begrensede midler til disposisjon ved ombyggingen, så rent bygningsmessig ble det ikke foretatt så store endringer. En av de tingene vi valgte bort for å få til «sluseprinsippet», var fire store garderober. Resultatet ble to trange garderober, men det var et bevisst valg for å få til andre ting. Det er stor tidsmessig spredning på levering og henting i ei så stor barnegruppe. Og ettersom det er barn som går ut og inn gjennom hele dagen, er det sjelden behov for å kle på hele gruppa samtidig. Bruk av 27

27 UTVIDELSE AV EKSISTERENDE BARNEHAGE Charlottenlund barnehage av Brit Monstad, styrer Ny barnehage Prosessen med utvidelse av Charlottenlund barnehage fra to avdelinger (+ en avdeling i leide lokaler) startet bl.a. med et nabomøte. Alle formelle styringsorgan for tilgrensende borettslag ble invitert til informasjonsmøte der hensikten var å få aksept for bruken av tomta og gi mulighet til å stille spørsmål før et skriftlig nabovarsel ble sendt. Tomta var opprinnelig regulert til garasjer. På den måten ble det etablert et tettere forhold til barnehagens nærområde som siden er utviklet og også til dels er tatt hensyn til i utforming av bygget. Vi er omkranset av lavblokker og leilighetene har utsikt inn mot barnehagens tomt. Det mest konkrete resultatet av naboforholdet er en utleiedel på 60 m 2. Det opprinnelige bygget var et lavt trehus. I utforming av det nye bygget ble det lagt vekt på å skape likhet mellom husene for å oppnå en helhet. Røde trehus i et tun og tradisjonelle navn fra gårdsbruk er i dag det som kan minne om stedets historie. Vi har både Låven, Bua, Smia, Masstua og Løa. Planlegging I diskusjonen om utforming av rom var hele personalgruppa aktive. Erfaringer ble diskutert, fra andre barnehagebygg og fra våre egne bygninger. Vi kom fram til en lang liste over forhold som var viktige for å ivareta barnas, foreldrenes og personalets behov. Vi gikk gjennom alle funksjoner som vi mente en barnehage skal ha, og drøftet hvilke erfaringer vi hadde i det gamle bygget og evt. erfaringer fra andre barnehager vi hadde kjennskap til. Vi oppsøkte de to sist bygde barnehagene i Trondheim for å få deres erfaringer med hvordan fysisk utforming gir muligheter og begrensninger. Vi var opptatt av at det enkelte barnet skal få dekket sine behov, uten at det frarøver de andre barna muligheten til det samme. Det gamle bygget, opprinnelig fra 1965, senere utbygd i flere omganger, hadde store åpne rom som ga liten mulighet til skjermet lek i små grupper. Spesielt etter at det ble flere barn i gruppene meldte behovet seg for flere og mindre lekerom. Det krevde mye organisering og smidighet av voksne å imøtekomme dette behovet, og det ble mye struktur i løpet av dagen for barna. Vi ønsket mange rom med gode lysforhold i det nye bygget, og også en felles møteplass der barn og voksne kunne være sammen på konserter, felles samlinger og fester, uten for mye forflytning av tunge møbler. Hygieniske forhold for barn og personale, lett tilgjengelighet til uteplassen og ryddige garderober som har tørt og ryddig gulvareal egnet til lek, var også et ønske. Utforming av bygget ble en lang prosess i samarbeid med arkitekt og ansvarlige i kommunen. Avdelinger eller baser Vi var tidligere organisert i tradisjonelle avdelinger. Personalet hadde lenge ønsket mer samarbeid på tvers av avdelingene ut over de organiserte gruppeaktivitetene. Et prosjektarbeid som vi hadde drevet over to år, med hovedfokus på sosial utvikling hos barn og voksne, hadde gitt økt motivasjon til å åpne opp mellom avdelingene. Samarbeid på tvers av avdelingene var tungvint i det gamle bygget. Da vi flyttet fra det gamle til det nye bygget i februar 2003, var avdelingsstrukturen fremdeles med oss, barna hadde tilhørighet til «sin» avdeling. Men «avdelingene» i det nye bygget var forskjellig innredet for å gi et rikere lekemiljø. Vi snakket mye om at barna skulle få ta i bruk den nye bygningen uten at vi voksne satte begrensninger. Det ble en spennende tid for barn og voksne! Noen barn bruker i dag hele huset, andre trives best i nærheten av sin voksen og har liten utferdstrang. Barna har for vane å si fra hvor de beveger seg. Det gir en trygghet. Å inkludere nærmiljø og småbarnsfamilier i barnehagen er en berikelse for alle parter. Naboer, søsken og venner kan møtes selv om de ikke «går» i barnehagen. Stort felles kjøkken er ofte møteplassen og kan brukes av alle. Erfaringer Hjertesukk fra et barn en dag Sissel (voksen) og 6 barn var på tur fra barnehagen for å besøke den ene familiebarnehagen. «Å, tenk om vi kunne vært så lite unger hver dag, Sissel!» For noen barn kan en åpen fysisk løsning være voldsom. Barn har for- 28

28 skjellige sosiale behov. Voksne skal se og legge til rette for at alle barna skal ha mulighet til å få dekket sine behov. I små grupper og i store grupper. I en undersøkelse om arbeidsmiljø (gjennomført et halvt år etter at vi flyttet i nytt hus) svarte et flertall av personalet at de trivdes best på jobb når de var sammen med mindre grupper av barn over en periode uten avbrytelser. Fra å ha vært en tradisjonell barnehage med avdelingsstruktur, til mer sambruk av det fysiske miljøet, diskuterer vi nå baser. Bygningen har en slik utforming at vi lett kan samarbeide morgen og ettermiddag. Midt på dagen, når alle er til stede, kan vi organisere oss i små grupper og «gjøre det vi vil». Målet er at vi finner en organisering som gir barna god intellektuell og sosial stimulering, og en balanse mellom vokseninitierte aktiviteter og den frie leken. De voksnes kunnskap og holdninger er viktig for at barnehagen skal bli et sted for trivsel og utvikling. Sammenheng mellom fysisk utforming, trivsel og pedagogisk innhold merkes. Mest fordi rammene for å trives er bedre, og de gir muligheter, ikke begrensninger! Barn ble spurt Spørsmål til barna i forbindelse med flytting fra gammelt til nytt barnehagebygg: 1. Hvor liker du best å leke i barnehagen når du er inne? Når du er ute? 2. Kan du selv bestemme hvor du vil leke i barnehagen? 3. Hvilke rom liker du best å leke i? 4. Hva liker du best å leke med? 5. Husker du da du flyttet fra det andre huset? Si noe som du synes er bedre. Si noe som du synes er dårligere. Spørsmålene ble supplert med bilder og utdypende spørsmål. 29

29 Adkomstsonen «Velkommen til oss». Utstillingsvindu for barnehagen. Skjermete uterom, delklimatiserte innerom Problemstillinger Felles inngang / desentraliserte innganger? Hovedinngang? Signal om hjem eller institusjon? Klær og lek, eller bare klær i garderoben? Fleksibilitet store og små barn? Størrelse? Overgang til indre deler av barnehagen? Informasjon og kommunikasjon? Utforming av møteplasser? Innganger Mange norske barnehager har flere likeverdige innganger og ingen hovedinngang. Grunnen er at barnehagene ofte er planlagt med separate og selvstendige avdelinger. Bruk av arealer og samarbeid på tvers av avdelingene kan bli vanskelig med denne strukturen. For besøkende blir det også vanskelig å orientere seg på grunn av de desentraliserte inngangene. På den annen side gir desentraliserte innganger en nærhet mellom ute og inne slik at det blir lettvint å gå ut. Barnehagen får imidlertid stadig nye oppgaver, og en ønsker å gjøre barnehagen mer åpen og inviterende. En tydelig markert hovedinngang, som gir atkomst til administrasjon og fellesrom, vil gjøre det lettere for folk som kommer på besøk å finne fram i anlegget. Forskjellige muligheter for tilfeldige møter Gårdsplassen som møtested Sammenhengende bygg. Atskilte innganger MØTEPLASSER Inngangsonen fungerer også som en møteplass. Foreldre som bringer og henter barna sine, kan her få en anledning til å bli kjent med andre foreldre. Kanskje avtaler de at barna kan komme og leke i hverandres hjem. De fysiske omgivelsene bør derfor gjøres åpne og hyggelige. Det bør legges til rette for disse uformelle møtene som kan ha en betydelig sosial funksjon. «Sittemulighet på benker, trapper, kanter eller lave murer er det minste vi kan tilby» Hermann Hertzberger, nederlandsk arkitekt Korridor. Fellesareal dimensjonert bare for trafikk Gate plass. Åpne fellesarealer utformet for opphold 30

30 Okstad barnehage, Trondheim. Foto: S. Noach Barna vet om de skal inn i den blå eller den gule fløyen. Verre er det for førstegangsbesøkende. God plass til parkering av barnevogner. Barnehage Kimara, Finland. Foto: V. Kvamstad Felles klimatisert sone foran desentraliserte innganger. Skytterveien barnehage, Trondheim. Foto: S. Noach Inngangene er helt like. Det er vanskelig for en førstegangsbesøkende å finne den rette inngangen. Liten plass til parkering av barnevogner. Sjetne barnehage, Trondheim. Foto: S. Noach Tydelig markert hovedinngang. God plass til parkering av barnevogner. Barnehage Savotta, Finland. Foto: S. Noach Overdekket sone med sittebenk foran hovedinngangen. 31

31 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN I inngangssonen får en et førsteinntrykk av barnehagen. Utforming og uttrykk har derfor stor symbolverdi. Inngangen skal signalisere «velkommen til oss» og barnehagen bør her få mulighet til å presentere seg. Det kan f.eks. være en utstilling, en hyggelig sittebenk eller et blikk inn i et spennende lekerom. Til inspirasjon vises her noen bilder fra inngangssoner i finske barnehager. Barnehage Savotta, Finland. Foto: S. Noach Barnehage Ruusu, Finland. Foto: V. Kvamstad Barnehage Ruusu, Finland Foto: S. Noach Utstillinger i inngangssonen 32

32 Barnehage Savotta, Finland. Foto: S. Noach Vindu fra hoved-gangareal mot inngang og uteareal. Aulaen på høyre side. Åpne forbindelseslinjer inviterer til besøk og fysisk utfoldelse som løping og sykling. 33

33 Barnas garderober GARDEROBENS STØRRELSE Garderobens størrelse vil avhenge av om garderoben skal brukes kun til av- og påkledning, eller om den også skal brukes til lek. Her må en foreta et valg. Til en garderobe som dimensjoneres bare for av- og påkledning, bruker en ikke av leke- og oppholdsarealet som derved reserveres til andre deler av barnehagen. Vil en derimot tilrettelegge for flere aktiviteter i garderoben, må en legge noe av leke- og oppholdsarealet til garderoben. Dersom en velger en løsning med felles inngang og garderobe for flere grupper bør en kunne dele opp garderobearealet slik at en unngår trengsel og kaos. Presset på garderoben påvirkes også av hvordan hverdagen i barnehagen er organisert. En fleksibel timeplan, der barna selv i større grad velger når de vil ut, reduserer presset på garderoben. Garderobearealet bør ligge som en lomme til trafikklinjen, og det må være tilstrekkelig stort med tanke på småbarna som brer ut sine klær på gulvet for å organisere påkledningen. En må vurdere hvorvidt personalet skal oppbevare sine kjeledresser og yttertøy i samme garderobe som barna. Fordelen med felles garderobe er at personalet er til stede for barna mens de ordner sine egne klær. En rommelig grovgarderobe med spylekran som kan plasseres inne eller ute avhengig av klima, med plass for oppbevaring og tørking av vått regntøy og støvler, vil redusere tilsmussingen av garderoben. Av samme grunn kan det være gunstig med direkte atkomst til toalett, vask og drikkevann fra grovgarderoben. Rom for barnevogner bør ligge i tilknytning til grovgarderoben. Vognmadrasser og skinnposer må kunne oppbevares i romtemperatur. GENERALITET Garderober bør utformes slik at en sikrer fremtidig mulighet for endring av alderssammensetningen i barnegruppen. En garderobe bør med andre ord ikke skreddersys for en bestemt aldersgruppe. MEDVIRKNING OG MESTRING Garderoben har også en pedagogisk funksjon. Her lærer barna å rydde og å holde orden i sine saker. En kan legge tilrette for at barna skal greie så mye som mulig selv ved hjelp av: Skap og hyller for klær i tilpasset høyde Dører som ikke er for tunge å åpne Oppbevaringssystem for utstyr som barna kan betjene «Det må være lett å komme ut» Magne Raundalen, Storbykonferansen 2003 GARDEROBER SOM OGSÅ BRUKES TIL LEK En garderobe som også kan brukes til opphold og lek, gir mulighet for at flere aktiviteter kan foregå samtidig i barnehagen. Skyvedør eller åpen forbindelse til lekerom vil bidra til at garderoben oppfattes og brukes som en del av lekearealet. Garderoben må da ha god gulvplass, og det må være mulig å holde orden på klær og utstyr. Eksempler fra Finland viser garderobeløsninger der lukkede skap og skuffer brukes i større grad enn vi gjør i Norge. Garderoben får derved et mer ryddig preg, og det blir lettere å bruke rommet til flere formål. Det bør også finnes oppbevaringsplass til leker i skap eller kasser. Mange barnehager bruker garderoben til samlingsstunder. Men garderoben ser ut til å være best egnet til mer robust aktivitet. Et eksempel er Sjetne barnehage, bygd i 2003 i Trondheim. Den har en grovgarderobe på ca. 11 m 2 og en tørrgarderobe på ca. 24 m 2 for hver barnegruppe (14 småbarn eller 18 storbarn). En stor del av garderoben regnes som leke- og oppholdsareal. Et annet eksempel er Steinerbarnehagen Pikkuprinssi i Helsinki som har en utradisjonell garderobeløsning med en rommelig grovgarderobe. Selve garderoben er lagt inn i lekerommet for å oppnå et størst mulig lekerom. Barnas klær ligger i skap som er utformet som små «hytter», og barna sitter på lekerommets stoler og benker når de kler på seg. MØTESTEDER Garderoben er også et møtested. Her møter foreldre 34

34 personalet og andre foreldre. Her utveksles informasjon og det foregår uformelle samtaler. Garderoben er også det stedet der barna møter personalet og tar avskjed etter endt barnehagedag. Garderoben bør derfor utformes til et hyggelig sted, gjerne med dagslys og mulighet for å sitte. Kanskje må de voksne vente litt på at barna skal avslutte leken, og da bør det være en hyggelig oppholdsplass i eller i nærheten av garderoben, gjerne med mulighet for å få en kopp kaffe. Det er hyggelig med et «vinkevindu» der barna kan ønske velkommen og ta farvel. Markaplassen barnehage hadde opprinnelig to garderober på første etasje. Den ene ble tatt i bruk til snekkerrom. Den andre brukes nå kun til av- og påkledning. Åpen garderobeløsning med utstyr for mange aktiviteter Markaplassen barnehage, Trondheim. Foto: S. Noach Sjetne barnehage, Trondheim. Foto: S. Noach 35

35 Garderobe med dagslys og god gulvplass. Garderoben fungerer som en utvidelse av lekerommet. Hvert barn har en mappe på veggen. I den legges informasjon til foreldrene. Bilder fra Charlottenlund barnehage, Trondheim. Foto: S. Noach 36

36 Foto:V. Kvamstad Barnehage Ruusu, Finland. Foto: S. Noach Foto: V. Kvamstad Foto: V. Kvamstad 37

37 e- og oppholdsarealer Til leke og oppholdsarealene regnes de arealer som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter, så som lekerom, grupperom, sove- og hvilerom og eventuelt deler av garderobe og kjøkken dersom disse rommene er egnet som leke- og oppholdsrom. Problemstillinger Avdelinger eller baser? Hjemlig preg eller institusjonspreg? Drift i to etasjer? Spesialrom Læringssyn Relasjoner barn/barn og barn/voksne Valgmuligheter Fleksibilitet Fysisk aktivitet Barnehagen har tradisjonelt hentet noen av sine begreper om rom fra boligen. Derfor finner vi gjerne rom som stue, kjøkken osv. også i barnehagen. Begrepene legger føringer for tanker om romutforming og innredning. Kanskje begrenser «stuemøbleringen» mer enn den legger til rette for de aktiviteter en ønsker å stimulere til? Kanskje må en forsøke å finne nye begreper når en skal planlegge rom og funksjoner ut fra barns behov for lek, f.eks. rom som kan betegnes som verksted, atelier, rom for bevegelse eller stille rom. Noen rom bør kunne dekke flere funksjoner. Magne Raundalen pekte på, i sitt foredrag på Storbykonferansen 2003, at synet på barn har forandret seg gjennom tidene; fra «lydighetsbarnet» til «behovsbarnet» til «forskerbarnet». Barn er utforskende fra de er født. De systematiserer og lærer hele tiden. Voksne har derfor en oppgave i å drive «forskerveiledning». Han understreket at det er en utfordring å ta vare på læringsinstinktet. Barnehagen har derfor, som en av sine oppgaver, å gi barn et godt «forskningsmiljø». Okstad barnehage i Trondkeim. De store lekerommene er ofte møblert som stuer i norske barnehager Barnehage Mestari, Finland. Foto: S. Noach Alternativ til enda en stue? Denne finske barnehagen har rom med preg av verksted Den fysiske utformingen skal bidra til å støtte opp om barnehagens mål. Barn skal gis rom til: og utforskning Sosialt samspill og daglige gjøremål Sanseopplevelser og skapende aktivitet Medvirkning og mestring 38

38 Veiledende arealnorm I Lov om barnehager, Del 3 Merknader til loven står det: Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 m 2 per barn over tre år og omlag 1/3 mer per barn under tre år. Men merk at det er barnehagens eier som skal fastsette antall m 2 per barn. Kommunen er tillagt godkjenningsmyndighet. Fellesarealer og «private» arealer Driftsform påvirker utforming og plassering av lekearealene. Temaet er tatt opp i kapitlet «Avdelinger kontra baser». Betydningen av å ha et fast, trygt og kjent sted i barnehagen varierer fra barn til barn. Mens noen barn elsker utforskning av nye omgivelser fra første dag, vil andre trenge trygge omgivelser som de gradvis kan utforske omgivelsene ut i fra. Dette gjelder spesielt for barn med redusert evne til orientering. Størrelsen på barnegruppene varierer. I en tradisjonell barnehage har en avdeling inntil 18 barn i alderen 3 5 år eller 9 barn i alderen 0 2 år eller, ved aldersblanding, f.eks. 8 store barn og 5 små. Mange barnehager har nå begynt å prøve ut 14 barn i småbarnsgruppene og 4 voksne, i stedet for tradisjonelt 9 barn og 3 voksne. «Det er et eget formingsrom som har mye materiale stående framme, og i løpet av leketiden er det en voksen der for å ta i mot grupper på 7 8 barn.» «Det er egne rom for lesing og byggelek, madrasser og utkledning.» Markaplassen barnehage Orientering og lesbarhet Ønsket om tilgang til flere arealer stiller større krav til at bygningen er lett å orientere seg i. For at bygninger skal være lette å lese og forstå bør enkelte rom ha ulik karakter, slik at man ikke er i tvil om hvilket rom man er i. Bruk av farger, dagslys, utsikt og utsmykning kan i tillegg til rommets form bidra til å gjøre rommene forskjellige og derved lette gjenkjenningen. Mange veivalg og lukkede dører for å komme fra et sted til et annet, gjør det vanskelig å orientere seg i bygget. Enkle forbindelseslinjer, koding og forskjellig utforming av dører letter orienteringen. F. eks. kan dører inn til fellesrom gis spesielle farger eller utforming. Bruk av glass i dører gjør det lettere å orientere seg fordi en får et overblikk over hva som befinner seg i neste rom. I barnehager som ikke er organisert i avdelinger, har barna tilhørighet til en base som vanligvis består av færre barn enn en tradisjonell avdeling, f.eks. 6 8 barn. Avdelinger og baser betegner vi her som «private» arealer. Resten av leke- og oppholdsarealet disponeres av alle i barnehagen, enten som åpne fellesarealer eller som arealer som brukes på skift. Fordelen med å løse opp avdelingsgrensene kan være at man får mer areal «å spille på», flere fellesrom som kan benyttes til ulike temarom. Fellesrom kan være faste rom som snekkerverksted eller musikkrom. Eller det kan være rom der temaene endres i løpet av en tidsperiode, som for eksempel «Tarzanrom», malerom og lytterom. «Før måltidet samles barna i aldershomogene grupper til musikk, eventyr, o.l.» 39

39 Muligheter for endring Mange rom kan gjerne planlegges slik at de kan brukes på flere måter. Skyvedører og -vegger gir mulighet for å endre rommenes størrelse, og barna kan få medbestemmelse og delta i å skape rommene selv. Barn ønsker ofte å skape egne rom i rommet, og disse kan bygges ved hjelp av puter, møbler eller andre «byggelementer». En bør planlegge slik at det er mulig for barn å etablere små «private» rom for eksempel i hjørner, i karnapper, under en trapp eller oppå en hems. Derfor må en unngå at for mange hjørner punkteres av dører og ganglinjer. Lette møbler og møbler på hjul er enkle å flytte og lagre. (Hjulene må kunne låses.) Slike møbler gir økt fleksibilitet. På samme måte som en planlegger for ulike typer møblering, må en også tenke igjennom hvilke arealer som skal være umøblert. Åpne gulvarealer er ofte attraktive lekearealer. En bør planlegge slik at innredningen stimulerer til egen mestring og egne valg. Det vil i praksis si skuffer og skap som barna selv kan finne fram i, åpne og lukke. Det bidrar til at barna i den frie leken selv kan velge hva de vil bruke av utstyr. Åpne hyller og transparente skapdører gjør det også lettere å finne fram til leker og utstyr. Barnepark Taivallahti, Finland. Foto: S. Noach Grupperommene kan atskilles visuelt med store skyvedører Om man skal velge møbler i «voksenstørrelse» eller «barnestørrelse» er en stadig tilbakevendende diskusjon. Det er fordeler og ulemper med begge løsningene. Høye bord og stoler gir bedre ergonomiske forhold for voksne. Ulempen er imidlertid at små barn ofte må hjelpes opp og ned av stolene. Tripptrappstoler og høye bord tar også mye plass og er tunge å flytte på. Små møbler frigjør gulvareal til lek og er lette å flytte på også for ganske små barn. Møbler i barnestørrelse må imidlertid alltid suppleres med møbler tilrettelagt for de som jobber i barnehagen. «Madrassrommet er mest populært barn leker samtidig der inne.» Charlottenlund barnehage Barnehage Frejas Have, Danmark. Vandkunsten arkitekter Lette møbler og møbler på hjul kan ryddes til side for å skape fri gulvplass 40

40 Motorisk lek Et eller flere rom bør kunne brukes til motorisk lek som ballspill, hopping på trampoline og klatring i tau og ribbevegg. Det er økt fokus på betydningen av motorisk mestring hos barn. Det bør tilrettelegges for at denne typen lek også kan foregå inne. I finske barnehager er det ofte kombinerte felles samlingsrom og gymrom. En annen mulighet er å kunne rydde basearealene slik at det gis plass for motorisk lek. «I Storstua har vi motorisk gruppe ledet av spesialpedagog i barneidrett. Bord og stoler er da stablet langs veggen.» Charlottenlund barnehage «Ønske fra personale er et stort fellesareal til forestillinger og fysisk aktivitet.» Markaplassen barnehage Det må finnes en bod som kan gi plass til oppbevaring av utstyr som madrasser, baller og gymmatte. Samlingsstund Magne Raundalen vektla i sitt innlegg på Storbykonferansen 2003 betydningen av stimulering og utvikling av språket. Språket er et ledd i utviklingen av sosial kompetanse. Språket fungerer som et «kontrolltårn» og er redskapet som hjelper en til å forstå og styre følelser. Det bør derfor være mulig å samle grupper av barn til organiserte samtaler. Dette er læring i å ta hensyn til andre, høre på og delta i en samtale. Slike samtaler bør også kunne gi rom for enkel skoletrening som lek med bokstaver og tall. Hvordan barnehagen organiserer disse samtalene varierer. Den kan foregå i mindre eller større grupper med aldersblanding eller som aldershomogene grupper. Det er en fordel om det er mulig å sitte i en ring eller rundt et bord slik at alle kan se ansiktene til hverandre. «Samlingsstund hver dag med språksprell. Barna har samlingsstund i garderoben. Det mangler en bakvegg og et miljø rundt samlingen.» Charlottenlund barnehage Barnehage Porslahti, Finland. Foto: V. Kvamstad Kombinert samlingsrom og gymrom 41

41 Stille lek Et eller flere rom bør kunne skjermes for lyd slik at det kan foregå rolig lek som krever konsentrasjon. Det kan dreie seg om å lytte, tegne eller skrive. Spesielt med tanke på barn med konsentrasjonsvansker må en kunne avgrense antall stimuli i visse situasjoner. Stille rom bør kunne ha plass til et bord eller en putekrok der en kan lytte til høytlesing. Matlaging og spising Med tanke på deltagelse og sosialt samspill er matlaging en aktivitet som barn kan ta del i og gjøre sammen med en voksen. Deler av innredningen bør derfor utformes slik at barna kan delta i de viktigste gjøremålene. «Skuffene med dekketøy er plassert lavt slik at barna selv kan hente det de trenger for å dekke bordet.» Charlottenlund barnehage Kjøkkenet er også et rom for mange aktiviteter knyttet til sanseopplevelser som lukt og smak. Kjøkkenet kan både være en del av basearealet eller det kan være en del av fellesarealet som brukes av flere grupper barn. Charlottenlund barnehage, Trondheim. Foto: K. Buvik Skoletrening ved tavlen Måltidet er et viktig samlingspunkt i hverdagen. En rolig og positiv spisesituasjon har betydning i forhold til ernæring, men også i forhold til å få til gode stunder med samtaler mellom barn og mellom barn og voksne. Det bør derfor tilrettelegges for at grupper av barn kan spise samtidig. Hvor mange som bør spise samtidig og hvordan en skal organisere måltidene er derfor noe Olsvikfjellet barnehage, Bergen Foto: S. Noach Nyhavn barnehage, Bergen. Foto: S. Noach Rom for stille stunder Rotnissen barnehage, Trondheim. Foto: S. Noach Små barn rekker opp til kjøkkenbenken ved hjelp av sokkelen 42

42 en bør drøfte i forbindelse med dimensjonering av rom og innredning. Alle må imidlertid ikke spise på samme sted. Flere nærliggende rom kan også brukes til måltider hvis de er planlagt for det. Et trillebord kan avhjelpe frakting av mat og dekketøy. Hvile og sove erom som også brukes til hvile- og soverom bør være lydisolert. I norske barnehager er det vanlig praksis at barna ligger på madrasser på gulvet når de hviler. Det finnes imidlertid også andre løsninger, for eksempel senger som kan skyves under hverandre når de ikke er i bruk eller senger som kan vippes opp og plasseres i skap. Slike løsninger gir både mulighet for å sove i seng og frigjør gulvplass så rommet kan brukes til opphold utenom sovetiden. Nyhavn barnehage, Bergen. Foto: S. Noach Ikke mange barnehager har store senger med plass for mange barn I Nyhavn barnehage i Bergen har de et soverom med en kjempestor seng der barna sover sammen. Utenfor soverommet har de et stort stellerom med en stor «oppvåkningsseng» der de minste barna kan ligge og våkne samtidig som en voksen steller et av de andre barna. Dette er en løsning de er fornøyd med, og de ser det som en kvalitet at soverommet bare brukes til soving. Har en knapt med areal, må en lete etter løsninger der soverommet også kan brukes til lek. Et eget soverom har imidlertid sine kvaliteter. Rommet kan holdes kjølig og barna forbinder rommet med ro og hvile. Spesielt for de minste barna er det en fordel å få sove i seng eller ute i vogn. Hvis man skal planlegge for at barna skal sove i vogn bør det være en takoverbygd uteplass. Det bør være lett å holde tilsyn med vognene både innefra og fra sentrale oppholdssteder ute. Foto:V. Kvamstad Sengene kan vippes inn i skapet, og rommet kan brukes til andre aktiviteter utenom sovestunden 43

43 Skapende aktivitet For å kunne drive med formingsaktiviteter bør minst ett rom gi mulighet for å leke med maling, vann og enkel snekring. Malersaker og utstyr bør kunne stå lett tilgjengelig og invitere til bruk. Overflater på gulv og møbler bør kunne tåle noe røffere rengjøring. Denne typen virksomhet krever også gulvplass. Møbler og utstyr bør kunne skyves sammen slik at gulvet kan frigjøres. Enkelte aktiviteter som snekring lager en del støy og kan kanskje like gjerne foregå i tilknytning til en utebod. utkledningstøy og enkle instrumenter, for eksempel i en kiste eller et skap. Det er et ønske at barn skal utvikle sin estetiske sans og stimuleres til å bry seg om sine omgivelser. Estetiske kvaliteter i barnehagens fysiske utforming vi kunne støtte opp om denne «sansenes oppdragelse». For å stimulere til skapende aktivitet bør barnas egne produkter og kunstverk kunne stilles ut. En kan lage utstillingsmonter, utstillingsvindu eller «gallerivegger». «Det er vanskelig å få bildene til å sitte på gipsveggen» Olsvikfjellet barnehage Musikk, dans og teater krever først og fremst gulvplass. God lydisolasjon må til dersom man skal kunne leke rockeband eller «breake». Det vil kunne inspirere til teaterlek dersom det er mulig å bygge en liten scene eller henge opp et sceneteppe. Det bør være plass til Foto: K. Høyland 44

44 Nyhavn barnehage, Bergen. Foto: S. Noach Olsvikfjellet barnehage, Bergen. Foto: S. Noach Tilgjengelige materialer. Utstilling av barnas arbeider Galaxen barnehage, Danmark. Foto: S. Mittet Nyhavn barnehage, Bergen. Foto: S. Noach Barnehage Ruusu, Finland. Foto: S. Noach 45

45 46 T. Laike, 1997 It is concluded that well-defined and unified environments seem to be beneficial. This can be explained by the rather high level of stimulation in day-care centres, leading to a need for less challenging surroundings, balancing the total level of environmental input for the children. abstract of the thesis: The impact of day-care environments on children s moods and behaviour

46 Vedlegg Barnehager brukt som «case»: Charlottenlund barnehage, Trondheim Markaplassen barnehage, Trondheim Olsvikfjellet barnehage, Bergen Barnehage åpnet i 2003: Nyborg barnehage, Trondheim Barnehager hentet fra litteraturstudier: Barnehage Arcobaleno, Reggio Emilia, Italia Steinerskolens barnehage, Stavanger Public Kindergarten Eckenheim, Frankfurt Børneinstitutionen Slottet, København Kullungen barnehage, Longyearbyen Finske barnehager som er besøkt: Barnehage Ruusu Barnehage Kimara Barnehage Mestari Barnehage Porslahti Barnehage Savotta Barnepark Taivallahti 47

47 Charlottenlund barnehage, Trondheim Barnehagen er kommunal og består av to bygg. Det ene er et restaurert bygg med to avdelinger: en 1 3 års avdeling med 14 barn, og en 3 5 års avdeling med 20 barn. Det andre bygget er nytt i 2003 og inneholder to avdelinger med 20 barn i alderen 3 5 år. Her finnes også et eget lokale, «Storstua», for familiebarnehage og åpen barnehage. Barna har tilhørighet til en avdeling. Ved måltider, etter frokost og i samlingsstund er de på sin egen avdeling, men i frileken kan barna gå fritt mellom avdelingene og fellesrommet. Personalet har gitt råd i byggeprosessen og vært aktive i omstillingsprosessen. En pedagogisk intensjon er å gi barna frihet til å velge hva de vil gjøre, under få og klare regler. Vf Gard Fasade og snitt Plan 1. etasje Plan 2. etasje Åpen barnehage «Storstua» Gard Kont Kont Kjøkken Felles Pers Gruppe Gard Gard Tekn. Vf Gard Base og garderobe Vf Gard Kjøkken Vf Barnevogner Tekn. Gruppe Felles Gard Adresse: Kongleveien 2, 7058 Trondheim Byggeår: 2003 Byggherre: Trondheim kommune Arkitekt: Arkiplan AS Foto: S. Noach 48

48 Markaplassen barnehage, Trondheim Barnehagen er bygd av firmaet Trygge Barnehager og overtatt som andelslag bestående av foreldre, høsten Barnehagen er bygd som en 4-avdelings barnehage, men ble ombygd i 2001 til to baser, én base i hver etasje, med 35 barn i alderen fra 10 måneder til 6 år. Barnehagen hadde opprinnelig to garderober på hver etasje. Nå brukes kun den ene til garderobe, og den andre brukes til lekerom. Personalet har kartlagt sine personlige og faglige ressurser og kompetansen utnyttes bedre etter omorganiseringen. For barna betyr det større variasjon og frihet og flere lekerom å velge mellom. Et viktig arbeidsprinsipp er at barna selv skal kunne velge mesteparten av dagens innhold og ha nok tid til å fordype seg i leken. I 2 år har de arbeidet med holdningene til den nye organiseringen og trives bedre med basene enn med den gamle avdelingsstrukturen. Bod Vf Kontor Gard Pers. rom Vf Gard Gard Gard Plan sokkeletasje 1993 Tekn. Kjøkken Gard Gard Vf Felles Vf Plan 1. etasje 1993 Bod Vf Kontor Vf Personalrom Gard Kjøkken Formingsrom i 1. etasje Plan sokkeletasje 2003 Adresse: Markaplassen 192, 7054 Trondheim Byggeår: 1993 Byggherre: Småbarnsforeldrenes barnehage Strinda BA Arkitekt: Trygge Barnehager Foto: S. Noach Pers. Gard Tekn. Plan 1. etasje 2003 Kjøkken Felles Gard 49

49 Olsvikfjellet barnehage, Bergen av Kari Fossøy, styrer Barnehagen åpnet i 1995, og den tar imot 47 barn i alderen 1 6 år. Barnehagen har en såkalt åpen løsning, dvs. at de voksne er stasjonære rundt på huset og at barna kan oppsøke hverandre på tvers av avdelinger. I Olsvikfjellet barnehage legger vi vekt på følgende i arbeidet med barna: Natur og friluftsliv: Det er et flott og variert nærmiljø rundt barnehagen. Dette benytter vi ofte, og vi drar ut på tur så snart det er anledning til det. Barnekultur: Vi legger stor vekt på barnas egen kultur. Samtidig bruker de voksne erfaringer og aktiviteter fra sin egen barndom. : Med de voksnes hjelp og deltakelse legges det til rette for mangfoldige lekesituasjoner. Sosiale ferdigheter: Det er et mål for oss at barna får oppleve å få venner i barnehagen. Vi prøver å lære barna sosiale ferdigheter i tilknytning til hverdagslige situasjoner. Lager Gard Lager Stell Overdekket Bygget har en tydelig hovedinngang til en felles garderobe for 3 baser. Vf Wc Pers. Bk Wc Gard Kontor Plan 1. etasje Tekn. Vf Lager Disp Kjøkken Vask Felles Bod Balkong Wc Stell Adresse: Olsvikskrenten 7, 5184 Olsvik Byggeår: 1994 /95. Byggherre: Husmødrenes barnehager Arkitekt: Origo Arkitektgruppe AS Foto: S. Noach Plan 2. etasje 50

50 Nyborg barnehage, Trondheim Barnehagen har fire avdelinger og er dimensjonert for 72 barnehageplasser. Bruttoarealet er ca. 700 m². Barnehagen er delt opp i tre volumer. Det ene volumet er to etasjer høyt og inneholder administrasjon og rom for personalet. De to andre volumene inneholder to avdelinger hver. Det er lagt en kommunikasjonsåre gjennom barnehagen, fra garderobe via kjøkken til garderobe. Inngangene er desentraliserte og orientert mot sør/ vest. Ved inngangene er det lune utendørs oppholdssoner med gjennomsiktige tak og tremmegulv. Avdelingene har store vinduer og overlys. To og to avdelinger kan fungere sammen ved å åpne dørene mellom de store lekerommene. Kjøkkenet er stort, sentralt plassert og fungerer også som samlings- og aktivitetsrom. Administrasjon og personale 2 avdelinger 2 avdelinger Plan 1. etasje Plan 2. etasje Adresse: Gamle Oslovei 35, 7020 Trondheim Byggeår: 2003 Byggherre: Trondheim kommune Arkitekt: ARC Arkitekter as 51

51 Pedagogikken fra Reggio Emilia, Italia Mange barnehager leter etter inspirasjon når de skal planlegge virksomheten sin, og stadig flere lar seg inspirere av pedagogikken fra Reggio Emilia som er en by i Nord-Italia. Navnet er også blitt et begrep som står for den pedagogiske filosofien som i 50 år er utviklet i denne byens kommunale barnehager. Innholdet kjennetegnes av en pedagogisk arbeidsmåte der utforskning og deltakelse står sentralt og der rommet betraktes som «den tredje pedagog». Det er et svensk uttrykk som refererer til en praksis med to pedagoger pr. avdeling. Rommet blir dermed den tredje. Humlebien barnehage, Danmark. Foto: S. Mittet Kilde: Wallin, Karin Reggio Emilia och de hundra språken. Stockholm: Liber utbildning. Barnehage Arcobaleno Atelieret ligger i hjertet av barnehagen; en sentral tanke er barnets hundre språk. Kunnskap «fødes» i møte mellom mennesker. Den fødes av forundring. Derfor finnes også piazzaen et torg som muliggjør disse møtene. Piazzaen har ulike aktivitetsmuligheter som kan vekke barnas interesse, fange opp og konsentrere leken. En triangelformet koie med gulv og vegger av speil gjør at bildet av en selv gjentas i det uendelige. Her finnes også en gjennomsiktig pyramide med vegger av pleksiglass i rødt, blått og gult. Er man inne i pyramiden forvandles hele barnehagen og alle vennene de kan bli gule, blå eller røde. Virkeligheten er altså ikke alltid slik som den først synes å være, men dynamisk og foranderlig. Flyttbare podier i ulike høyder gjør det mulig å klatre opp og våge å hoppe ned på den myke mattedelen. De gir også sittehøyde til en voksen. Små koier med tittehull gir mulighet til både atskilthet og kontakt. Et hjørne av piazzaen er innbygget til et lydisolert rom for musikklek. Intime møter med den beste vennen kan skje i en rund putesofa med høy rygg. Avskjermet henger utkledningsklær, hatter og rekvisita. Her finnes store speil slik at man kan se seg selv i ny drakt fra alle hold. En har overblikk over store deler av barnehagen. Hele huset gir et gjennomskinnelig inntrykk, med mange vinduer ut mot den grønne hagen. I atriumsgården henger små speilbiter som sender skinnende solklatter inn i rommet. I gården bor noen skilpadder, og en fugl har bygget rede i treet. Noen av flisene på bakken er skiftet ut med speil. Både barn og voksne kan se fra rom til rom. Det er lett å orientere seg. Man ser fra avdelingene til piazzaen, fra piazzaen til atelieret og atriumet og fra spiseplassen til kjøkkenet. Som romdeler på småbarnsavdelingen står en reol midt på gulvet med materiell tilgjengelig for barna. Ved reolen står et arbeidsbord i barnehøyde. Det skjøre og «farlige» kan barna selv nå. Barna får muligheten til å håndtere ulike materialer og øve motoriske ferdigheter. De lærer seg varsomhet og fine grep. Det er å «gjøre barnet ansvarlig». Tegning fra boken «Hus och rum för små barn» av Gunilla Lundahl 52

52 Steinerskolens barnehage i Stavanger Barnehagen har en særpreget arkitektonisk utforming. Planen og rommene er gitt organiske former som vi ikke finner i så mange andre barnehager. Rommene har stor takhøyde og naturlig ventilasjon. Eventyr Lager Base Planen er for så vidt tradisjonell med to atskilte avdelinger med tilhørende garderober. Det særskilte er det som her kalles hjerterommet. I hjerterommet står det en stor peis. Rommenes karakter, utforming og materialer er med å skape en lun stemning. I underetasjen er det undervisningsrom for to klasser med tilhørende grupperom. Disse rommene benyttes av skolefritidsordningen. Barnehagens ventilasjonsløsning er basert på naturlige drivkrefter, oppdrift og vind, og hjelpevifter, samt «pustende» vegger. Utomhusarealet er også planlagt ut fra økologiske hensyn. Gard Kontor Hjerte Gard Eventyr Gard Gard Gruppe Tekn. Gruppe Gard Base Plan 2. etasje Plan 1. etasje Hjerterommet med peis Oppriss Adresse: Skolevollen 19, 4017 Stavanger Byggeår: 1990 Byggherre: Stiftelsen Steinerskolen i Stavanger Arkitekt: Kjell Grimsæth Foto: Arkitekten Byggekunst 5/92 s

53 Public Kindergarten Eckenheim, Frankfurt, Tyskland Bygget er plassert i en skråning. Barnehagen har en markert hovedinngang som skjærer seg gjennom skråningen og ender opp i en felles inngangshall som åpner seg ut mot lyset og lekearealet. Planprinsippet er enkelt, med en klar gangsone til hver side i halvbuen. Gangsonen veksler mellom å ligge i bakkant og forkant av oppholdsrommene. Rom og gangsoner får lys gjennom vinduer og små lanterniner på taket. Halvbuen favner rundt lekearealet ute, der det også er et leketårn. Inn mot skråningen ligger det store fellesrommet med overlys. Materialene er betong, glass, stål og tre. Kuppel over fellesrommet Hovedinngang Fasade mot utelekearealet Byggeår: 1992 Arkitekt: Toyo Ito Tegning og foto fra boken «Hus och rum før små barn» av Gunilla Lundahl, Arkus 1995, s Foto: Toyo Ito, Architectural Monographs No 41 54

54 Børneinstitutionen Slottet, København Barnehagen ligger i et byområde. Bygget har hovedadkomst fra gaten. Vis-à-vis hovedtrappen ligger en heis. Småbarnsavdelingene ligger i andre og tredje etasje med balkonger mot hagen og utvendige soveplasser mot gaten. De store barnas avdeling ligger i første etasje med utgang direkte til hagen. Personalrom og lederkontor er også plassert i første etasje. Utendørs soveplass Plan 2. etasje Plan 3. etasje Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Heis Heis Kjøkken Overdekket soveplass Overdekket soveplass Barnehagen og omgivelsene Situasjonsplan Adresse: Svenskeleiren 5, Brønshøj Byggeår: 1998 Arkitekt: Boje Lundgaard og Lene Tranberg Arkitekter Byggherre: Familie og Arbeidsmarkedsforvaltningen, København Foto: Planet foto: B. Ryberg, J. Lindhe Arkitektur DK 3/2001 s

55 Kullungen barnehage, Longyearbyen Barnehagen ligger i hovedgata med hovedadkomst fra denne. På den andre siden av den langstrakte bygningen er barnas uteareal. Barnehagen har to avdelinger. Personalets rom er plassert i andre etasje. Intensjonen er at alle, fra 0 til 60 år, skal kunne bruke barnehagen. Den har kvelds- natt- og helgeåpent. Fasade mot gårdsplassen Vf Felles Vf Tekn. Gard. Hvile Kjøkken Pers. Gard. Hvile Gard. Plan 1. etasje Personal Arb. Kontor Fasade mot hovedgata Plan 2. etasje Adresse: 9170 Longyearbyen, Svalbard Byggeår: 1996 Arkitekt: DIV.A Arkitekter AS Byggherre: Svalbard Samfunnsdrift Foto: E. Grønlie, H. Bøkestad Byggekunst 6/98 s

56 Barnehage Ruusu, Finland Barnehagen er planlagt for tre grupper og ligger i nærheten av en lekepark. Den bygger på pedagogikken fra Reggio Emilia. Alle rom har lysinnslipp fra mer enn en side. Garderober og hovedgangareal har overlys slik at de kan benyttes til både lek og utstilling av barnas arbeider. Arkitekt: Helsingfors kommunes arkitektkontor. Foto: S. Noach Hovedinngang Snitt Base Gruppe Pers.avd og kontorer Gruppe Pers. gard. Kjøkken Aula Gang og utstilling Gang og utstilling Base Gard. Base Base Gard. Base Base Gard. Hovedinngang Plan 1. etasje Korridor sett mot hovedinngang Garderobe sett fra lekerom 57

57 Barnehage Kimara, Finland Barnehagen har fire avdelinger og førskole. Den ligger ved siden av en park, i utkanten av et nytt boligområde. Hver avdelig er atskilt med lydtette dører. Mellom personalavdelingen og barnas oppholdsareal ligger en stor felles aula. Bygget har varme materialer og farger. Arkitekt: Studio Suonto Oy Foto: S. Noach, V. Kvamstad Klimatisert sone ved inngangen til garderobene Aula Base Hvile Base Hvile Base Garderober og grupperom Hovedinngang Kjøkken Tilfl. rom Plan1.etasje Hovedinngang Galleri Base Hvile Base Hvile Grupperom Base Aula Personalavdeling og kontorer Plan 2. etasje 58

58 Barnehage Mestari, Finland Barnehagen har fire barnegrupper. Den er planlagt ut fra filosofien «Learning by doing». Barnehagen ligger i et tidligere industriområde som er under utvikling til boliger og kontorer for blant annet IT-bedrifter. Interiøret bærer preg av å skulle være et sted for utforskning og eksperimentering. Arkitekt: Helsingfors kommunes arkitektkontor Foto: S. Noach Gårdsplass Fasade mot gårdsplass Pers. avd og kontorer Garderobe Baseareal Plan 2. etasje Gruppe Verksted Kjøkken Gard. Gard. Gard. Hall Aula Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Plan 1. etasje Hovedinngang Snitt 59

59 Barnehage Porslahti, Finland Barnehagen huser tre barnegrupper. Den ligger i et nytt boligfelt med blokkbebyggelse og rekkehus. Søylegangen rundt gårdsrommet fungerer både som overdekning og solavskjerming og danner et lunt uterom. Arkitekt: Arkkitehtityhma A6 Oy Foto: S. Noach Hovedinngang Gårdsrom Søylegangen Plan 1. etasje Aula Gruppe Kontorer Hovedinngang Kjøkken Gruppe Gard. Gruppe Hvile Gruppe Gard. Gruppe e- og hvilerom Gruppe Hvile Hvile Snitt 60

60 Barnehage Savotta, Finland Barnehagen er planlagt for 80 barn fordelt på to etasjer. Materialene består av tre, glass, betongvegger og torvtak. Kraftig fargebruk. Langs vinduene i hovedinngangen er det god plass til å stille ut barnas arbeider. Barnehagen leies ut om kvelden til andre formål. Arkitekt: Talli toimistot Oy Foto: S. Noach Fasade mot lekeareal Hovedinngang e- og hvilerom Snitt e og hvile Gard. e og hvile Gard. Gard. e og hvile Kontorer pers. avd Hovedinngang Aula Kjøkken Gard. e og hvile Plan 2. etasje Plan 1. etasje 61

61 Barnepark Taivallahti, Finland Barneparken ble renovert og utvidet til flerbrukshus i Det er over 100 barn som benytter barneparken til familiebarnehage, skolefritidsordning og ungdomsklubb. Huset er kledd med trespiler for å forhindre tagging. Både leder av barneparken og ungdomsklubben har gode erfaringer med sambruken og deler ønsket om fortsatt sambruk. Arkitekt: Helsingfors kommunes arkitektkontor. Foto: S. Noach Snitt Plan 1. etasje Grupperommene er visuelt adskilt med veggskiver og store skyvedører Hovedinngang Pers. Kjøk. Gard. Kont. Aula Hall Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Pergola med benker og utsyn til lekearealet 62

62 Om de finske barnehagene som er presentert i vedlegget KJENNETEGN En institusjon for nærmiljøet som inneholder barnhage og eventuelt førskole, SFO og utleiearealer. En tydelig hovedinngang i tillegg til inngangene til garderobene. Et stort fellesrom, aula, som benyttes til samlinger, teater, gymnastikk, mm. Barnehagene er utstyrt med et produksjonskjøkken, der barna ikke trekkes inn i aktiviteten. Barna får et varmt måltid om dagen. God detaljplanlegging og høy materialkvalitet i alle rom. DIMENSJONERENDE FAKTORER Helsingfors kommune opererer med et areal på 9 m 2 pr. barn. Dette er bruttoareal og inneholder alle funksjoner, regnet fra innside yttervegg. Gruppeinndeling: 1 2 år: 12 barn og 3 voksne 3 6 år: 21 barn og 3 voksne Søskengrupper: 4 barn i alderen 1 2 år og 14 barn i alderen 3 6 år og 3 voksne Det offentlige styrer planutviklingen og sikrer plass til nye barnehager. Kommunen skal også godkjenne de private barnehagene. Kilde: Prosjektplanlegger Merja Sederholm, Social och hälsovårdens fastighetscentral, Helsingfors kommune. 63

63 Referanselitteratur Architectural Monographs No 41. Academy Editions. London. Arkitektur DK 2001/3. Danske arkitekters landsforbund. Arkkitehti 2002/5. Finske arkitekters landsforbund. Asplan Viak Trondheim Barnehager med små utearealer. Rapport for Trondheim kommune. Barne- og familiedepartementet Rammeplan for barnehagen. Q-0903B. Barne- og familiedepartementet Barnehagens fysiske miljø Et temahefte om utforming av barnehagens inne- og uteområder. Byggekunst 1998/6 og 1992/5. Norske arkitekters landsforbund. Buvik, Karin og Birgit Cold Sambruk Barnehager og nærmiljø, inngår i serien Barnehager Form og funksjon utgitt av Barne- og familiedepartementet. Cold, Birgit, Arnulf Kolstad og Stig Larssæther Aesthetics, Well-being and Health. Abstracts of the thesis: The impact of day-care environments on children s moods and behaviour, by T. Laike. Norsk Form. Haug, Peder Evaluering av Reform 97. Norges forskningsråd. Hertzberger, Herman Lessons for students in architecture. Uitgeverij 010 Publishers. Rotterdam. Kampmann, Jan Barnet og det fysiske rum. Forlaget Børn & Unge. København. Kampmann, Jan Det fysiske rum og børns hverdagsliv i daginstitutionen. Rapport. Roskilde universitetscenter. Kjørholt, Anne Trine The competent child and the right «to be oneself». Reflections on children as fellow citizens in day care institutions in two Nordic countries. Norsk senter for barneforskning (NOSEB). Lundahl, Gunilla Hus och rum för små barn. Arkus. Løkken, Gunvor Toddlere i mellom. I: Alvestad, Torgeir (red). 0 6: utfordringer og muligheter i barnehagen, Pedagogisk forum. Oslo. Løkken, Gunvor Toddler peer culture. The social style of one and two year old body-subjects in everyday interaction. Doktorgradsavhandling. NTNU. Noach, Sophie og Vidar Kvamstad Rapport fra ekskursjon til Finland. Storbysamarbeidet i barnehagesektoren. 64

64 GAN Grafisk AS 04/04 Foto: S. Blakstad På mange måter stiller dagens barnehagedrift større og annerledes krav til bygningene enn tidligere. Både synet på barn og hva som oppfattes som god barneomsorg har endret seg. Hvilke samfunnsmessige funksjoner barnehagen som institusjon skal dekke og hvilket innhold den skal ha, er under kontinuerlig debatt. Storbysamarbeidet i barnehagesektoren har i 2003 gått sammen om et prosjekt kalt «Det nye barnehagebygget». Det har vært et ønske om å legge barneperspektiv til grunn for problemstillingene og diskusjonene. I prosjektet er det derfor tatt utgangspunkt i mål og kunnskap om barns utvikling og læring, samt forventede utviklingstrekk for pedagogikk og drift. Hensikten med prosjektet er å bidra til ny kunnskap og økt kompetanse om fysisk utforming av barnehager. Arbeidet er gjennomført av SINTEF avdeling Arkitektur og byggteknikk (prosjektansvarlig) og NTNU ved Norsk senter for barneforskning og Fakultet for arkitektur og billedkunst. Det har vært et tett samarbeid med representanter for Storbysamarbeidet. Dette heftet, som er en rapport fra prosjektet, er ment til inspirasjon og refleksjon for deltakere i prosjekteringsgrupper, dvs. planleggere, arkitekter, barnehageeiere, personale og brukere. Redaktør for heftet er seniorforsker Karin Buvik, SINTEF avdeling Arkitektur og byggteknikk. Telefon: E-post: Karin.J.Buvik@sintef.no Storbysamarbeidet i barnehagesektoren, SINTEF og NTNU