Et magasin fra Stat S bygg nr bygg av sin tid

Transkript

1 Et magasin fra Stat S bygg nr bygg av sin tid Slottets tilblivelse og størrelse sier mye om tiden det ble bygget. På samme måte forteller også annen statlig monumentalarkitektur historier om sin samtid.

2 2 ÅPENT ROM nr nr ÅPENT ROM 3 innhold redaktør Eva Kvandal og ansvarlig redaktør HEgE njaa RygH NORgEshisTORiEN PÅ ETT KvaRTal regjeringskvartalet er som en fortettet utgave av norgeshistorien. her finner du tydelige spor etter sosialdemokratiet. oljealderen har også satt sitt preg på arkitekturen. Utgiver: Statsbygg Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh Redaktør: Eva Kvandal, evkv@statsbygg.no Bidragsytere: Teft Design as ved Jan P. Solberg, Erling Dokk Holm og Ellen Stai. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Mette Nordhus og Eva Kvandal Redaksjonen avsluttet: Mars 2011 Design: Teft Design as Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8000 Foto for- og bakside: Ivan Brodey Foto redaktører: Mette Randem Foto adm. dir: Lars Myhren Holand Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: postmottak@statsbygg.no statlig MONuMENTaliTET Statsbygg eier og utvikler bygninger over hele landet, men presterer Statsbygg bygg som står seg over tid? spør Erling dokk holm i sin kommentar. KuNNsKaP: EN NØKKEl Til fremtidig verdiskapning fra årsskiftet kunne Bodø omtale seg som universitetsby. investering i forskning og utdanning er nøkkelen til fremtidens verdiskapning og gir landsdelen flere ben å stå på. KuNNsKaPsREfORM 90 år skiller hovedbygningen på ntnu i trondheim og realfagbygget fra i dag er høyere utdanning for folk flest, den gangen var det for de få. det synes i arkitekturen. fire OM statlig MONuMENTaliTET kulturministeren, riksantikvaren, byplansjefen i oslo og en arkitekt snakker om arkitekturens betydning for en bys identitet og de plukker ut sitt statlige favorittbygg. vil du ha ÅPENT ROM helt gratis? Send e-post til: postmottak@statsbygg.no Åpent rom utgis fire ganger i året. vil du ha NyhETER fra statsbygg via E-POsT? abonner på nyhetsabonnement/ folkevandring PÅ de skrå bredder det nye operahuset har gjort at helt nye målgrupper strømmer til å for å se opera og ballett. mange kommer for å se huset nesten fem millioner siden åpningen i harmoni MEd sterk KONTRasT når Statsbygg reiser et tilbygg, er hovedprinsippet at det skal være et tydelig skille mellom gammelt og nytt. trøndelag teater er et vellykket eksempel på dette. 46 slottet historien OM EN ung NasjON norges folkevalgte var lite lystne på å tømme en skranten statskasse på å bygge slott til en svensk konge. manglende bevilgninger gjorde slottet mindre enn opprinnelig tenkt.

3 4 ÅPENT ROM nr Statlig monumentaltitet I 2011 er det arkitekturens år og en god anledning til å kaste et blikk på Statsbyggs virksomhet. Spørsmålet må være om Statsbygg presterer arkitektur som står seg over tid. Kommentar i ERling dokk Holm Fordi Statsbygg ikke er et privat selskap, har det andre kriterier i bunn enn kun økonomi, det tilhører staten og derved oss alle. Derfor må Statsbygg også levere bygninger som har legitimitet i befolkningen. Det er et premiss som kan stå i konflikt med den tradisjonelle tanken om monumentalarkitektur, altså forestillingen om at arkitekturen skal vise maktens ansikt. Akkurat denne potensielle konflikten kan være av det produktive slaget, faktum er nemlig at Statsbyggs virksomhet ser ut til å reflektere med eller uten hensikt et slikt skisma, og mange av eiendommene står i et refleksivt forhold til den permanente debatten om hvordan man kan uttrykke det norske samfunnets verdier i bygningskropper. god byggeskikk? Som eier og utvikler av bygninger til en rekke ulike formål over hele landet er Statsbygg en enormt stor aktør i den norske byggesektoren. De fleste vet at operahuset er bygget av Statsbygg, at det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen er et prosjekt Statsbygg utvikler, og at en rekke andre museer også er i Statsbyggs hender, at alle landets offentlige høyskoler er forvaltet av Statsbygg og alle de større statlige fengslene, og svært mange norske ambassader. Til enhver tid er det om lag 160 prosjekter som er under arbeid, og Statsbygg forvalter 2300 bygninger i Norge og 178 i utlandet. Det er mye, og det jeg lurer på, er hvor mye av det som er virkelig god arkitektur, er det arkitektur som har kvaliteter som står seg over tid, som overlever motens luner, er det arkitektur som oppfyller funksjonelle krav, og ikke minst: er det arkitektur som bidrar til god byog tettstedsutvikling, altså det vi ofte kaller byggeskikk? Statsbyggs målsetting sier at man skal legge «til rette for god arkitektur i alle prosjekt, både som byggherre, eigedomsutviklar og forvaltar Staten skal vere eit førebilete for andre byggherrar, både offentlege og private.» PilEsTREdET PaRK ET forbilde Det er ord fagre som landet er langt, og det er forpliktende ord. Hvis man ser på selve mengden av prisdryss, så har Statsbygg fått mye heder og ære de siste årene. Statens jury for byggeskikk som er en arkitekturpris som kan gå til enhver form for bygningstype, privat eller offentlig eid har to ganger de siste årene gitt førsteprisen til Statsbyggs prosjekter: operahuset ved Snøhetta og Pilestredet Park, i samarbeid med Oslo kommune. Pilestredet Park er et eiendomsprosjekt bygget ut fra restene fra det gamle Rikshospitalet. Prosjektet fikk prisen i 2007, på bakgrunn av byøkologiske mål og miljøsatsingen. Statsbygg bygget ikke selv, men siden man var tidligere grunneier, fikk man i oppgave å utvikle prosjektet, og kunne legge en rekke sterke føringer. Pilestredet Park er ikke eksepsjonell arkitektur, frap- Ambassaden i Kathmandu er en god markedsføring av Norge. Ambassaden er tegnet av Kristin Jarmund og sto ferdig i Foto: Ashesh Rajbansh

4 6 ÅPENT ROM nr nr ÅPENT ROM 7 Statlig monumentalitet Høgskolen i Østfold er et vakkert anlegg som er tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter, men plasseringen på Remmen utenfor Halden er en byplanmessig tabbe, mener Erling Dokk Holm. Foto: Jaro Hollan Pilestredet Park glir inn i byrommet på en naturlig måte. Det er lagt stor vekt på de offentlige og halvoffentlige rommene mellom bygningene. Det hverdagslige ved dette prosjektet er dets store styrke. Foto: Halvor Bjørngård perende dristig eller nyskapende på noen måte, men like fullt har området interessante kvaliteter. Det er nemlig utviklet med en helt annen tetthet enn mange andre slike boligprosjekter ofte har, her er det faktisk luft mellom bygningene og stor variasjon i høyder. Ikke minst er det lagt stor vekt på de offentlige og halvoffentlige rommene mellom bygningene, og det er fokusert på hvordan denne tomten med eksisterende bygningsmasse kunne suge opp i seg nye bygg på en produktivt måte. Dessuten er prosjektet kjennetegnet av at det glir inn i byrommet på en naturlig måte, det er grunnleggende urbant, ikke fordi det i seg selv minner om de mest sydende delene av Oslo, men fordi det f rer omgivelsen med nye innbyggere nesten 2000 og fordi det åpner for gjennomfart til fots eller på sykkel. Det hverdagslige ved dette prosjektet er dets store styrke. Den kvaliteten som Pilestredet Park representerer, er lett å overse, men prosjektet er uhyre viktig, fordi det mer enn noe annet gir innhold til begrepet «forbilde». ujevne høyskoler Andre typer bygg som imponerer som bærer Statsbyggs merke, er selvsagt ambassadene. De er reelle markedsføringsprosjekter av Norge. At Statsbygg har benyttet seg av gode arkitekter, som for eksempel Kristin Jarmund Arkitekter er ikke tilfeldig, men et resultat av en gjennomført konkurranse. Like fullt er det en viss type bygninger der jeg personlig ikke blir så overbegeistret, og det er de mange høyskolene. Flere av dem kjenner jeg veldig godt, både fordi jeg har arbeidet i en av dem i mange år, og fordi jeg ofte er rundt omkring i landet og underviser. Arkitektur- og designhøgskolen, tegnet av Jarmund og Vigsnæs, er et godt og interessant prosjekt som demonstrerer stor innlevelse i studentenes hverdag, men mange av de andre gjør ikke det. Det er akkurat som om den formen for beskjedenhet som kler Pilestredet Park så godt, ikke lenger har den samme effekten, og jeg har undret svært over hva det helt presist er som gjør at for eksempel Høgskolen i Molde, den som ligger et stykke utenfor Molde, ikke får meg spesielt begeistret. Det må være mulig å artikulere seg mer poengtert enn det en rekke av disse bygningene gjør. Forbilder blir de i alle fall ikke. Det mest problematiske med mange av høyskolene er imidlertid beliggenheten, at Høgskolen i Østfold, som er et vakkert og intelligent anlegg tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter, er lagt på et jorde utenfor Halden og ikke inne i selve byen, er en byplanmessig tabbe. Det gir ingen stedsutviklende effekt og er en direkte negasjon av arkitekturens potensial, og står i en klar konflikt med overordende statlige politiske mål når det gjelder knutepunktutvikling, miljø og bærekraft. Her skjer det heldigvis endringer, i og med at nye kriterier nå er på vei inn for å styrke miljøaspektene ved lokaliseringer. REgjERiNgsbygg MEd unike KvaliTETER Imidlertid finnes det en flott historikk som Statsbygg også er eksponent for, og av de mest undervurderte og mest interessante bygningene i norsk historie er Y-blokken og Høyblokken i regjeringskvaralet. Høyblokken ferdigstilt i 1959 utgjør sammen med det vi kaller Y-blokken (fra 1970), et spesielt stykke norsk betongarkitektur. Begge er tegnet av Erling Viksjø. Selv om både Høyblokken og Y-blokken har likheter med mye annen brutalistisk internasjonal arkitektur, er det to sterke særpreg ved dem. Det ene er den rike kunstneriske utsmykningen. Pablo Picasso, og en rekke samtidige norske kunstnere, har bidratt med kunstverk som er integrert både i den utvendige fasaden og i mange vegger inne i selve bygningene. Det andre særpreget ligger i at småstein er blandet inn i betongen ved hjelp av en patentert teknikk, og gitt navnet «naturbetong». Dette begrepet kan virke som «a contradiction in terms», men kan også fungere som en allegori over norsk etterkrigstid. OPPRETThOldE bygningsarven Statsbyggs rolle som foregangsinstitusjon innenfor byggenæringen artikuleres med uhyre streng presisjon i nettopp disse to bygningene, og derfor representerer de også en arv som bør reflekteres over. I dag, når kravet om miljø og universell utforming ser ut til å dominere agendaen og bra er det er det verdt å tenke over at enhver tid har sine idealer, og siden Statsbygg også har et kulturhistorisk ansvar for å opprettholde bygningsarven, så burde fokuset på naturbetongen og dens bygninger være et ypperlig speil å skue inn i hvis man ønsker å kjenne den eventuelle dybden i sin egen postmoderne sjelstilstand. EN REfERaNsE Til våre idealer Det mest feirede av Statsbyggs prosjekter de siste årene, operahuset, er allerede å regne som et betydelig norsk kulturminne. Det er elsket av alle. Musikerne, opera- og balettpublikummet, det allmenne publikum, inter nasjonal arkitekturpresse, turistnæringen og politikerne. Det er mye å lære gjennom å studere hva som gjør denne bygningen til en suksess, og den representerer et ideal om hva slags perspektiver som skal legges til grunn. Operahuset demonstrerer hvor viktig det er med klare formmessige kvaliteter, at selv arkitekturen er av svært høy kvalitet. At prosjektet også har en produktivt stedsmessig/bymessig tilstedeværelse, og at det er eksepsjonelt på det rent funksjonelle, må også tillegges avgjørende vekt. Det er slik man overskrider motens svingninger som gjør at det monumentale og det folkelige ikke står i konflikt, men smelter sammen til relevant og bestandig arkitektur. Når Statsbyggs prosjekter er på sitt beste, klarer virksomheten nettopp dette, og da ivaretas det overordnede samfunnsansvaret på en mer ambisiøs måte: Da blir arkitekturen en referanse til våre idealer, og en måte å diskutere oss selv på.

5 8 ÅPENT ROM nr StatSBYggS UkJEntE SidEr nr ÅPENT ROM 9 StatSBYggS UkJEntE SidEr En spasertur gjennom regjeringskvartalet er som en forelesning i nyere norsk historie. g-blokken fra 1906 strutter av nasjonal vilje. høyblokken er selve symbolet på sosialdemokratiet. mens r5 er et lyst og pent og påkostet barn av oljealderen. tekst jan P. SolbERg i foto ivan brodey norgeshistorien på ett kvartal

6 10 ÅPENT ROM nr nr ÅPENT ROM 11 regjeringskvartalet ➊ g-blokken Akersgata 40 F Ferdigstilt: 1906 Arkitekt: Henrik Bull ➒ ➑ tea ter G a t a ➎ ➋ grubbegata 1 Grubbegata 1 F Ferdigstilt: 1940 Arkitekt: Ove Bang ➌ høyblokken Akersgata 42 F Ferdigstilt: 1958 Arkitekt: Erling Viksjø apotekergata HØYesteretts PLass akersgata ➋ GrUBBeGata ➌ ➐ ➏ ➍ ➍ Møllergata 19 Møllergata 19 F Ferdigstilt: 1866 Arkitekt: Jacob Wilhelm Nordan ➎ y-blokken Akersgata 44 F Ferdigstilt: 1969 Arkitekt: Erling Viksjø ➏ s-blokken (r3) Einar Gerhardsens plass 3 F Ferdigstilt: 1978 Arkitekt: Per Viksjø ➐r4 Einar Gerhardsens plass 1 F Ferdigstilt: 1988 Arkitekt: Per Viksjø ➑r5 Akersgata 59 F Ferdigstilt: 1996 Arkitekt: Torstein Ramberg ➒r6 Teatergata 9 F Ferdigstilt: Under oppføring Arkitekt: BA Arkitekter Regjeringskvartalet er som en fortettet utgave av norgeshistorien, sier tidligere direktør ved Oslo Bymuseum Lars Roede, arkitekt av bakgrunn. Seniorrådgiver Siri Schrøder Vesterkjær i Statsbygg, som er historiker, er helt enig: Om man er turist i Oslo og har interesse for arkitektur og historie, bør man absolutt se regjeringskvartalet. Regjeringskvartalet er området ved foten av Hammersborg blitt hetende, men i praksis strekker det seg over tre fire kvartaler. Og når snoren klippes foran nyreiste R6 i Teatergata neste år, blir området ytterligere utvidet. Ikke bare geografisk, men også som et nytt kapittel norgeshistorie. Regjeringskvartalet vil da inneholde elementer fra alle epoker i den moderne historien, helt opp til i dag, forklarer Schrøder Vesterkjær i Statsbyggs prosjektgruppe for utarbeidelse av landsverneplaner for statens kulturhistoriske eiendommer. Statsbygg har i samarbeid med Riksantikvaren og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utarbeidet et forslag om å frede fem av bygningene i regjeringskvartalet (eksteriør og interiør) og verne en sjette (eksteriør). Dette er en tanke som flere har sans for. Veldig bra, sier Lars Roede ved Oslo Bymuseum. Jeg syns Statsbygg håndterer beva rings- og verneoppgavene sine svært godt. Å forvalte vår felles kulturarv er en viktig rolle. NORgE viste MusKlER Da Norge ble selvstendig i 1814, fikk den norske staten et akutt behov for offentlige bygg. Men det tok nesten hundre år før det første regjeringsbygget ble realisert. Norge var en nøktern stat gjennom hele 1800-tallet og i de første tiårene på grensen til økonomisk ruin, ifølge Lars Roede. Offentlig administrasjon måtte lenge klare seg med provisoriske bygg. De første byggene staten satte opp, bortsett fra Slottet, var jordnære bygninger: militærsykehus og rikshospital. En liten rest av denne epoken kan i dag ses i hjertet av regjeringskvartalet. Alleen med lindetrær som går fra inngangen til Høyblokken og til R5, tilhørte det gamle Rikshospitalet. Den første kommisjon for å utrede forslag til tjenelige lokaler for administrasjonen, ble nedsatt i Men først i 1887 ble en arkitektkonkurranse utlyst. I 1898 fikk byggingen omsider økonomisk bevilgning, men bare til første byggetrinn. Kun én fløy av det H-formede bygget ble realisert lokalene til Finansdepartementet G-blokken. Utenriksdepartementet flyttet inn i eksisterende lokaler i Victoria terrasse allerede i 1905, og staten kjøpte ei ➊ g-blokken G-blokken er i jugendstil, med fasade av hugget norsk granitt. Utsmykningene er i nasjonalromantisk dragestil. Bygget sto ferdig i 1906 og signaliserer trygghet og selvstendighet. Bygningene som er formålsbygget, har helhetlige uttrykk både inne og ute. Arkitekt Henrik Bull sto også for detaljene innendørs. Illustrasjonen under viser hvordan det første regjeringsbygget var planlagt. Bare den høyre fløyen ble bygget, og senere ble Høyblokken plassert på den planlagte tomten.

7 12 ÅPENT ROM nr regjeringskvartalet nr ÅPENT ROM 13 StatSBYggS UkJEntE SidEr ➊ g-blokken Møterom 301 er et populært møterom i Finansdepartementet. Rommet, som ligger i tredje etasje og er vestvendt, ble restaurert i ➎ y -blokken Den vakre trapperommet i Y-blokken er utført i naturbetong, samme materiale som også preger fasaden på bygningen. Den rå betongen står i kontrast til det varme treverket i håndløperen.

8 14 ÅPENT ROM NR regjeringskvartalet NR ÅPENT ROM 15 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Høyblokken er et flott bygg som tåler tidens tann og kan stå på ubestemt tid. ➌ høyblokken Høyblokken med kubeform og helt like vinduer i fasadene var lenge selve symbolet på sosialdemokratiet. I 1990 fikk bygningen en elegant hatt på toppen, som gjorde at statsministerens avdeling skilte seg ut fra resten. Lars Roede Oslo Bymuseum endommen noen år senere. Dermed stoppet fullføringen av det første formålsbygde regjeringsbygget. Symboltungt G-blokken, eller Finansdepartementet, som de fleste kjenner den som, sto innflytningsklar i Etter Lars Roedes mening er det en av de vakreste bygningene Norge har. Bygningen er dessuten et historisk monument, den oser av unionsoppløsning. Om man står på trappa av Høyesterett og ser tvers over gata, ser man inskripsjonene i granitten midt på G-blokka, nesten oppe ved taket. «Ja vi elsker» står det på en gavl, og på den andre siden av vinduet er notene til nasjonalsangen innrisset. Bygningen er et solid vitnesbyrd om norsk stolthet og vilje til selvstendighet. Fasaden er hugget i norsk granitt. Roede beskriver byggverket som jugendstil, mens detaljer og utsmykninger er i nasjonalromantisk dragestil. Trappeoppgangene kan minne om porten på Urnes stavkirke. Finansråd Tore Eriksen sier det er flott å ha kontor i bygningen. Historien kan kjennes i veggene. Nesten hver dag legger jeg merke til fine detaljer, for eksempel messingbeslagene på dørene, som er kloke ugler. Alle burde bevilge seg en spasertur rundt det flotte bygget, fortsetter Eriksen. Ved inngangspartiet mot Akersgata står det skrevet i stein: «Enighed gjør stærk». Det kan være noe å tenke på uansett hvilken tidsepoke vi lever i. Det er flere som deler Eriksens begeistring. I vestibylen på Y-blokken møter vi en vakt som blir drømmende i blikket når hun skuer mot det eldste bygget tvers over plassen. «Vakt 975», som ikke kan oppgi navnet sitt, trives godt i alle regjeringsbygningene, men sier det er noe ekstra ved G-blokken. Når jeg jobber der, hender det jeg går meg en en tur i korridorene og bare ser, forteller hun. Det er virkelig vakkert. Håndmalte tapeter og servanter i marmor. Store og vide trappeoppganger. Sosialdemokratiets byggverk Først på slutten av 1930-tallet gjenopptok staten planene om å videreutvikle regjeringskvartalet. Arkitekt Bulls prosjekt var da forlengst utdatert, og i 1939 ble det utlyst ny konkurranse. Alle utkastene hadde funksjonalismens uttrykk, og blant de premierte var Ove Bang og Erling Viksjø som begge ønsket store skiveformede høyhus. Men så kom krigen, og planene ble stoppet. I løpet av krigen døde Bang. Da freden kom, ble planene tatt frem igjen, men en lang vernestrid fulgte. Først på begynnelsen av 50-tallet ble det gitt tillatelse til at Rikshospitalets gamle bygning kunne rives og Erling Viksjøs høyblokk kunne reise seg mot himmelen. Til å begynne med sto bygningen delvis på søyler, med en åpen undergang midt under bygget. Men denne løsningen ble ganske fort omgjort av sikkerhetshensyn. Det som var gjennomkjøring, er i dag vestibyle. I tillegg til høyden og kubeformen ble bygningen berømt for materialbruk og utsmykninger. Arkitekt Erling Viksjø utviklet en egen teknikk: sandblåst naturbetong. Naturstein ble blandet i mørtelen for å gi fasaden et mykere preg. Høyblokken er et flott bygg som tåler tidens tann og kan stå på ubestemt tid, sier Lars Roede. Opinionen var ganske fornøyd da vernestriden endelig var over. Jeg var ung på den tiden og syntes selv det var en flott bygning. Endelig var vi en moderne nasjon! Stilen, med samme type vinduer i hele bygget, var samtidig et uttrykk for likhetsprinsippet, som var tidens ånd. Statsminister Gerhardsen var rollemodell og nektet å flytte inn i statsministerboligen bak Slottet. Han ville heller bo i en nøktern boligblokk ved Tøyen. Viksjø engasjerte noen av landets fremste unge kunstnere til utsmykkingen, blant andre Inger Sitter, Kai Fjell, Carl Nesjar. Gjennom Nesjar kom Viksjø i kontakt med Pablo Picasso, som ble så begeistret for naturbetongen at han leverte tre skisser. Nesjar sto for selve sandblåsingen av Picassos verk. Trappeoppgangene i Høyblokken kan minne om et moderne kunstmuseum, men der har publikum ikke adgang. Solid 70-tall og nøkternt 80-tall Drøyt ti år etter at Høyblokken ble reist, sto et nytt regjeringsbygg ferdig. Y-blokken, som var innflytningsklar i 1969, ble også tegnet av Viksjø. Selv om bygningen er forholdsvis lav, er stilen godt plantet i funksjonalismen, med

9 16 ÅPENT ROM nr regjeringskvartalet nr ÅPENT ROM 17 StatSBYggS UkJEntE SidEr picasso Har utsmykket den ene tverrveggen på y-blokken, men jeg er jammen usikker på om mange vet det. ➎ Y -BLoKKen Arkitekt Erling Viksjø ba kjente norske kunstnere om å bidra til utsmykkingen av Høyblokken og Y-blokken, og også Pablo Picasso sa seg villig til å bidra. Spanjolen, som var veldig fascinert av Viksjøs naturbetong, bidro med tre skis - ser. Tverrveggen på Y-blokken mot Akersgata har kunst av Picasso. «vakt 975» i vakt i Y-BLoKKen rasterfasade og like vinduer og naturbetong. Både inne og ute er det kunst på veggene. Her kan publikum komme inn i vestibylen og beundre Picassos verk. «Vakt 975» sier det bare er hyggelig at publikum kommer og ser, men det er ikke så ofte det skjer, kanskje en gang eller to i måneden. Jeg tror regjeringskvartalet er en hemmelighet for folk flest. Picasso har også utsmykket den ene tverrveggen på Y-blokken, men jeg er jammen usikker på om mange vet det. Erling Viksjø er uten tvil den arkitekten som har satt dypest avtrykk i regjeringskvartalet. Sønnen Per fulgte i farens kjølvann og tegnet S-blokken (R3), som sto ferdig bak Møllergata 19 i Per Viksjø står også bak R4, som ble ferdigstilt i 1988, og har landingsplass for helikopter på taket. Siri Schrøder Vesterkjær i Statsbygg sier at også de nyeste regjeringsbygningene har karakter og forteller mye om arkitektur og tidsånd. S-bygget beskriver hun som solid 70-talls. R4 som nøktern 80-talls. Regjeringskvartalet har også eksempler på gjenbruk, som ifølge Schrøder Vesterkjær er en god norsk tradisjon. Grubbegata 1 var Oslos gamle tinghus, mens Møllergata 19 var politistasjonen i byen. Begge bygningene er i dag integrert i regjeringskvartalet. Høyblokken fikk på slutten 80-tallet to etasjer til, noe som kan være verdt en refleksjon eller to. Tilbygget oppå bygningen fikk store sammenhengende vindusflater og søyler. Som en elegant hatt på toppen av det ellers ensartede bygget.

10 18 ÅPENT ROM nr regjeringskvartalet nr ÅPENT ROM 19 StatSBYggS UkJEntE SidEr ➑ r5 R5, som sto ferdig i 1996, skapte en vernestrid da eldre bygårder måtte vike plassen, men den såkalte Toga-gården til høyre fikk stå. Fasaden på R5 vender seg mot Høyblokken med lindealleen som bindeledd. Inngangspartiet er åpent, med store vinduer som gir innsyn og ønsker folk velkommen. ➐ r4 R4 er nøktern 80-tallsarkitektur tegnet av Per Viksjø, sønn av Erling Viksjø, arkitekten bak Høyblokken og Y-blokken. Per Viksjø har også tegnet S-blokken (R3). Tilbygget signaliserer oljealderen, velstanden begynte å ta av på den tiden, sier Lars Roede. Det var ikke lenger så farlig å vise at man hadde penger. Ikke for staten heller. MOdERNE MaKTbygg Mens føydaltidens monumentalbygg ruver og utstråler tyngde og autoritet, er maktens arkitektur i industrisamfunnet mindre pompøs, ifølge sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Hylland Eriksen sier at regjeringskvartalet i Oslo har lite av den føydale makten over seg, men desto mer av den industrielle. Den siste utviklingen kaller han informasjonssamfunnets maktarkitektur. «Nå kjennetegnes makten av åpne, lyse, luftige, nesten muntre rom med abstrakt originalkunst på veggene og italienske designmøbler i kantinen.» Det er nok R5 han sikter til. Bygget, som arkitekt Torstein Ramberg tegnet, sto ferdig på motsatt side av Akersgata i Åpenhetens tidsalder. Store vinduer mot gata, lys og luftig vestibyle med behagelige sittegrupper, kantine med glasstak inne i et gårdsrom. Bygningen er et barn av Velstands-Norge, uten å være prangende. En hundre år gammel bygård som er innlemmet i den nye bygningen, er med og myker opp fasaden. Det samme gjør det avtrappede taket. R5 er et kompakt kontorbygg tilpasset bystrukturen rundt. Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet Eli Sundby har vært ansatt i staten siden 1977, og sier at R5 uten tvil er hennes favoritt blant regjeringsbyggene hun har arbeidet i. R5 er virkelig et godt bygg. Det er påkostet og moderne, og man har skjønt hvordan arkitektur påvirker omgivelsene. Bygget er lyst og fint og lett å finne frem i. Møblene og serviset i kantina er spesialdesignet, og hele bygget har et helhetlig inntrykk. Hver gang jeg besøker kantina i R5, tenker jeg: Hit må jeg gå oftere! Jeg liker også vestibylen, hvor det er kunstutstillinger. EN gest Til folket Nybygget som er under oppføring, R6, vil også innlemme en gammel, fredet bygård. Den sis te tilveksten til regjeringskvartalet, tegnet av BA Arkitekter, begeistrer Lars Roede. Som borger gleder det meg at staten har planlagt en plass foran bygningen. Med benker og trær. Det synes jeg er en fin gest. Bygget får 12 etasjer og har store glassvinduer med lik form. Roede mener det uttrykker en myndig stat som vil borgerne vel. Den ensartede fasaden signaliserer samtidig regelstyring, men det gjør de fleste regjeringsbygg, ifølge Roede. Regjeringsparken kan være en passende avslutning på en tur i regjeringskvartalet. I sommerhalvåret er det fint å sitte på kanten av vannspeilet foran Høyblokken. Parkanlegget binder tydeligst sammen de tre eldste blokkene: G + H + Y. For øvrig går det også underjordiske ganger mellom regjeringsbyggene. Disse er ferdselsårer for travle ansatte som trenger å komme fort frem, og er stengt for publikum. Selv i åpenhetens tidsalder.

11 20 ÅPENT ROM nr nr ÅPENT ROM 21 leder «Skuld Torsken os feyle, hvad havde vi da, Hvad skulde vi føre til Bergen herfra?» spurte dikterpresten Petter Dass i Nordlands Trompet (1696). Han svarte selv på spørsmålet med å si at «Da lagdes vi hastelig øede». ØIvInd ChrIstoffersen administrerende direktør i StatSBYgg KunnsKap en nøkkel til fremtidig verdiskapning Petter Dass reiste en problemstilling som er dagsaktuell for fiskeri- og oljenasjonen Norge hele 300 år senere. Som ubetalt prest, bonde og jekteskipper hadde han nok likt å vite at spørsmålene om forvaltning av naturressursene og hva man skal leve av i distriktene, har stått høyt på politikernes dagsorden. POliTiKKEN sett fra sidelinjen Siden det ble opprettet en stilling for en bygningskyndig konsulent i 1816 og frem til i dag, har Statsbygg fra tribuneplass sett store samfunnsendringer og politiske strømninger. Vi har bivånet politiske initiativ og sett ulike virkemidler bli tatt i bruk for å løse viktige samfunnsspørsmål. Samtidig har vi vært klare for å ta nye oppdrag for staten. lokaliseringsdebatt Hvordan øke utdanningskapasiteten og møte kompetansebehovet, var en av de store utfordringene for politikerne på 60- og 70-tallet. I kjølvannet av beslutningene om å opprette distriktshøyskoler fulgte naturligvis spørsmålet om lokalisering. Før Stortinget i 1970 endelig vedtok å opprette distriktshøyskoler i Bø, på Lillehammer og i Bodø, hadde temperaturen i lokalsamfunnene vært på kokepunktet. Debatten ble karakterisert som «en føljetong med mange skurker og få helter». KlaTRET NEd fra TRibuNEN Statsbygg ble et nyttig verktøy ved iverksetting av politikernes beslutninger. Høgskolene trengte nye lokaler og i takt med økt ambisjonsnivå og tilstrømming til lærestedene, var det stadig behov for utvidelser. Nye studieretninger ble født, og vår utfordring var å holde tritt med den teknologiske utviklingen. «Fisken i Vandet, det er vores Brød», skrev Petter Dass. Dette var også politikerne opptatt av. I Bodø ble det blant annet opprettet et eget studium i fiskerifag. Distriktshøgskolen skrev seg snart inn i norgeshistorien ved å være den første til å opprette et fulltidsstudium i akvakultur, og vi fikk det spennende oppdraget med blant annet å opprette et sjøvannsanlegg med laboratorier i Mørkvedbukta. Dette var banebrytende arbeid og den spede begynnelsen på det som skulle utvikle seg til et fantastisk eventyr. Slike ord må man kunne koste på seg når vi vet at bare vår lakseeksport i 2010 var på 32 milliarder kroner. fra høgskole Til universitet Fra årsskiftet kunne Bodø endelig omtale seg som universitetsby, og Norge fikk sitt åttende universitet. Statsbygg har i over 40 år fulgt med på høgskolens arbeid for å bli et kraftsenter for høyere utdanning og forskning. Vårt mål har vært å levere så gode og spesialtilpassede lokaler at høgskolen kunne realisere sine ambisjoner. I Statsbygg er vi derfor stolte over at vi har bidratt til utviklingen av et campusanlegg som kan sies å være blant Norges aller beste! «Gud! Gi meg et rikere kall», sa Petter Dass da han var kapellan i Nesna, og måtte forsørge sin familie med det utkomme som han fikk ut av driften på den skrinne gården. Det var harde kår. I Nesna har man tradisjonelt livnært seg av fiske og landbruk, men etableringen av lærerskolen i 1918 betydde at kommunen fikk nok et ben å stå på. I 2006 ferdigstilte Statsbygg et nytt sentralbygg ved Høgskolen i Nesna. Et middels stort prosjekt, men uten tvil en svært viktig hendelse for lokalsamfunnet. lovpriste skaperverket Petter Dass ble påvirket av omgivelsene i sitt forfatterskap. Han skrev en rekke dikt hvor han lovpriste naturen, folk og landskap. Nordlands Trompet, som ble utgitt først i 1763, er det mest kjente. Rundt hundre år senere skulle Johan Sebastian Welhaven skape ny blest om forfatteren, og verket ble av mange regnet som utgangspunkt for den norske nasjonallitteraturen. Det var viktig i en tid hvor nasjonalromantikken blomstret, og kravene om egne institusjoner og løsrivelse fra Sverige ble stadig sterkere. arkitektenes skaperverk En rekke bygninger som symboliserte nasjonal selvstendighet og makt, ble oppført på denne tiden. Slottet, Universitetet, og Stortinget ble bokstavelig talt kjente landemerker og viktige symboler for nordmenn som krevde sin selvstendighet. Universitetet i Bodø, tegnet av Arkitektstudio AS, er Norges åttende universitet. Da det nye biblioteket sto ferdig i 2006 økte bokutlånet med 50 prosent. Foto: Jaro Hollan arkitekturen speiler samtiden Statlig byggeri har gjennom tidene vært preget av samtidens prioriteringer. Dette tydeliggjøres hvis man sammenligner etterkrigstidens lavmælte og nøkterne byggestil og materialbruk, med operahuset i Bjørvika. Statsbygg er opptatt av at statlige bygg skal ha gode kvaliteter. Estetikk er bare ett område. Først og fremst må våre bygninger være funksjonelle for brukerne og fleksible slik at man kan møte fremtidige behov. Samtidig er vi opptatt av at staten skal gå foran som et godt eksempel når det gjelder miljø, energi, og universell utforming. PETER dass ble bønnhørt Statsbygg er stolt over at vi gjennom å iverksette politikernes beslutninger gir vårt bidrag til å utvikle levende lokalsamfunn. Det oppleves som en meningsfylt jobb å sette politikernes ambisjoner innenfor arkitektur, miljø og universell utforming ut i livet. Når det gjel der Petter Dass bønn om «et rikere kall», så ble han bønnhørt og kunne reise fra Nesna til prestegården Alstahaug. Jeg kan ikke la være å lure på om Petter Dass hadde blitt værende om det hadde vært et lærested i Nesna på hans tid. Det er uansett liten tvil om at Nesna ville vært fattigere uten. Og det er ingen tvil om at investering i forskning og utdanning er nøkkelen til fremtidens verdiskapning, hvis «Torsken os feyle».

12 NR ÅPENT ROM 23 CAMPUSUTVIKLING kunnskapsreform Sidan 1910 har ingeniørstudentar kjent på respekt og kanskje litt frykt på vegen sin oppover alleen mot Hovudbygningen til den tekniske høgskolen på Gløshaugen. I dag ynskjer det åpne og lyse Realfagbygget studentane velkomne på den andre sida av universitetsområdet. Mykje har endra seg på 100 år. tekst mirjana rødningen I foto ivan Brodey

13 24 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 25 CAMPUSUTVIKLING Hovudbygningen, teikna av Bredo Greve i nyromansk stil, sto ferdig i 1910 og har sidan den Hovudbygningen ligg sentralt plassert, godt synleg frå byen og områda rundt. Bak inkludering idealet i vår Tid Dersom nye studentar kjem til NTNU frå Bygningen er funksjonell, godt strukturert, rasjonell og har vigd stor merksemd til Ho har utsikt over byen og tilkomst til utvendig terrasse. Det blir ete og jobba der. Tre na ➊ ➋ ➌ ➍ gongen raga over byen med den store gavlen han ligg campus med den gamle kjemibyg Lerkendal, får dei eit heilt anna inntrykk av gode rom for uformelle læringsarenaer og noteknologistudentar er svært nøgde med det med romanske bogar og to tårn. Framleis er ningen og dei store sentralbygningane. Vi universitetet. Då blir dei møtt av det moder sosialiserande rom. Det er faktisk oppsikts lyse og opne bygget. bygningen monumental og oser av respekt. dare ligg bygningar frå forskjellige epokar og ne Realfagbygget som blei opna 90 år etter vekkjande kor luftig ein opplever fellesareala Vi bruker somme gonger lesesalen i Ho Hovudbygningen signaliserer soliditet og kvalitet, no òg tradisjon etter 100 år i Trondheim. Han har høg verdi, både arkitektonisk og kul med forskjellige utrykk som perler på ei snor: dei varmetekniske laboratoria, elektrobygga, Gamle fysikk og bakarst på skrenten, ned mot Hovudbygningen. Realfagbygget blir opplevd som eit «idéskapende og spennende studiested, som fremmer lyst til identifikasjon med ein slik overveldande bygningsmasse. Det kritiske med bygningen er ein lite utvikla samanheng med ekspansjonsområda sør for vudbygningen. Han liknar veldig på eit Harry Potter-slott, men vi liker oss betre her. Her er det lyst og ope, utforma slik at alle trivst og ➊ Hovudbygningen frå 1910 er teikna av Bredo Greve. turhistorisk. TRadisjON Og kunnskap For byen signaliserer Hovudbygningen ved NTNU kunnskap, tradisjon og soliditet. Hovudbygningen på Gløshaugen saman med Nidaros Lerkendal, kjemiblokkene og Realfagbygget, oppført av Statsbygg i Trondheim har ei lang akademisk historie der den teknologiske utdanninga har vore leiande. Byen har vore hovudsete for teknisk utdanning i Noreg sidan 1870, då Trondhjems med formidling knyttet til fag og fakultet», som var intensjonen arkitektkontoret Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter AS hadde for bygget. Realfagbygget frå 2000 er ope og innbydande, med ein låg terskel for å gå inn. Realfagbygget. Han står derfor fram som eit motsvar til Akropolis-motivet til den gamle Hovudbygningen og avsluttar Gløshaugplatået mot sør. Bygningen uttrykkjer kunnskap, intern sosialisering og effektivitet. finn seg til rette, seier Oda Dahlen, student på tredje året. Litt lenger unna, i biblioteket, treffer vi Henrik Holen, som studerer bioteknologi på fjerde året. Han synest det er fantastisk å ha overflod av plass med gode fasilitetar. ➋ Sentralbygget, eit betongbygg i 13 etasjar, er plassert sentralt mellom dei to gangaksane, som startar bak den gamle Hovudbygningen i nord. ➌ Realfagbygget frå 2000 er eit av dei største undervisningsbygga i Norden. domen og Kristiansten festning representerer autoritet, styrke og verdigheit i Trondheim, seier Tore I. Haugen, dekan på Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Tekniske Læreanstalt blei etablert. Han eksisterte fram til Stortinget vedtok i 1900 at Den Tekniske Høiskole, seinare Norges Tekniske Høiskole (NTH), skulle etablerast i Trondheim, og i 1910 var den offisielle opninga. Realfagbygget er den siste store bygningen oppført på Gløshaugen og representerer ein av dei største undervisningsbygningane i Norden på meir enn kvadratmeter, forklarer dekan Haugen. lyst Og OPE Det er tid for lunsj, og det myldrar i kantina i Realfagbygget. Det er lyst og ope, overlys bringar «vêret» inn i bygget. Kantina har plass til 450 studentar, personale og besøkjande. Dette er eit effektivt bygg, du føler heile tida at du er på universitetet. Du ser rett inn i laboratorium og lesesalar, samtidig får du ei kjensle av kva tid det er på døgnet, sidan lyset kjem inn frå alle kantar. Bygget er heilt konge! ➍ Narud-Stokke-Wiig AS vann ei avgrensa konkurranse om å teikne Realfagbygget i Bygget er rettlinja og strengt, samstundes med at fasaden er løyst opp med fargar og variasjonar.

14 26 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 27 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Vi bruker somme gonger lesesalen i HoVudbygningen. Han liknar Veldig på eit Harry potter-slott. oda dahlen I student Artig at du spør meg om dette, sidan eg trivst så godt her og kan vere inne heile dagen! Lyset kjem inn i bygget frå alle kantar i Realfagbygget kva gjer EiT bygg for Oss? Korleis bedømmer vi bygningar og arkitektur? Er det berre smak og behag, eller er det noko meir? Professor i arkitekturteori og -historie Thomas Thiis-Evensen skriv i Aftenposten at opplevinga vår av arkitektur truleg stikk djupare enn dei personlege preferansane våre, som er gitte av oppveksten og den sosiale tilhøyrsla vår. Kva vi oppfattar som eit meiningsfylt og godt interiør, kan referere til eit sjikt i sinnet vårt som opptrer uavhengig av personlege og sosiale påverknader, skriv professoren. Dette sjiktet er bestemt av dei kroppslege erfaringane våre. Som eksempel nemner han at vi blir avslappa når vi ser ein liggjestol, eller at vi får lyst til å gå raskt framover når vi kjem inn i ein lang og smal korridor. Ikkje rart at studentane føler seg avslappa i dei lyse og opne omgivnadene med sterke fargar som bryt med den kvite betongen, og med kunst på veggene eller hengjande frå tak. Bygningen er rett og slett inspirerande, romsleg og lys, ifølgje arkitektstudentane, som er mindre nøgde med lokala i den eldre sentralbygningen. Arkitektur og interiør har mykje å seie, seier Paal Stormoen Wessel, fjerde året på arkitektutdanninga. Eg har nyleg lese artikkelen av Thomas Thiis-Evensen. Eg er heilt einig med han, rommet vi er i, påverkar oss fysiologisk, det er gjort testar om dette. Realfagbygget gir oss plass til å bevege oss og treffe andre folk, noko som er viktig for studentane. Inngangspartiet i den gamle Hovudbygningen frå 1910.

15 28 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 29 CAMPUSUTVIKLING ➊ ➍ ➋ ➌ ➊ Arkitektstudent Paal Stormoen Wessel lagar modell. ➋ Studentane Oda Dahlen, Camilla Espedal og Susanne Sandell. ➌ Henrik W. Holen i biblioteket. ➌ Vrimleareal. Kunsten er inspirert av den vitskapelege aktiviteten i bygget. statsbygg og ntnu 1966 Fysikkbygg 1982 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, museet 1966 Idrettsbygget 1987 Trondheim biologiske stasjon, del Verkstedtekniske laboratorier 1988 Avdeling for elektro- og datateknikk 1968 Sentralbygg, del Trondheim biologiske stasjon, del Det Kongelige Norske Videnskabers 1993 Universitetssenteret på Dragvoll, del 2 Selskab, bibliotek 1995 AVH Plante- og biosenter Dragvoll 1976 Sletvik feltstasjon 1997 Låven, Dragvoll gård 1979 Dragvoll, del Kjelhuset 1979 Marinteknisk senter 2000 Realfagbygget

16 30 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 31 FIRE OM STATLIG MONUMENTALITET Jørn Holme Riksantikvar Jurist, har vært bl. a. dommer, statssekretær, assisterende riksantikvar, tidligere sjef for PST. På hvilken måte bidrar arkitekturen til å forme en bys identitet? For første gang i historien bor de fleste av oss i byer. Arkitektur og hvordan byene utvikles og bevares, får derfor stor betydning for de fleste nordmenns hverdag, og byen som opplevelsesrom for befolkningen er viktigere enn noen gang. Å respektere den historiske byen er viktig når vi bygger nytt, men vi skal ikke lage historiske kopier. Byens bygninger forteller historien om nasjonen og om oss selv. Derfor er det viktig å skape opplevelsesrom, slik at man for eksempel ytterst på Paulsenkaia kan se både Mariakirken, festningen, kvadraturen fra og 1700-tallet, Østbanehallen fra 1800-tallet og operahuset fra vår tid. At du kan stå ett sted og oppleve tusen års utvikling er spennende og gjør byen til et godt sted å være, fordi det gir oss verdier og opplevelser der vi er. at staten eier nasjonens Viktigste bygninger, understreker fellesskapet. Hvilke oppgaver er det naturlig at Statsbygg har ansvar for? At staten eier nasjonens viktigste bygninger understreker fellesskapet. Derfor må staten eie for eksempel Stortinget, operahuset, Slottet og Eidsvollsbygningen. Konkurranse mellom statlige og private aktører gjør begge parter gode og gjør at vi kan velge de beste løsningene. Når staten først har eierskapet, bør den være ledende i arkitektur og materialvalg og gi bygningen den plassen og det rommet den fortjener. Staten bør være forbildet for alle. ellen de Vibe Byplansjef i Oslo Sivilarkitekt, Master of Townplanning. Tidligere blant annet byplansjef i Skien. På hvilken måte bidrar arkitekturen til å forme en bys identitet? Den viktigste miljøskaperen er samspillet mellom bebyggelsen og det som er ubebygd. Det er dette som danner byens gate- og byromstruktur. Offentlige byggverk har sin spesielle rolle som blant annet gjør dem til orienteringspunkter i byveven. Slottet og Karl Johan er gode eksempler på dette, og regjeringsbygget er et landemerke, i tillegg til å ha en viktig funksjon. Skal byen bli god å bo i, er flerfunksjonaliteten og mangfoldet i arealbruken viktig. Det vil si at det må finnes gode utearealer og parker og være en riktig blanding mellom næring og bolig. Byens identitet skapes i samspillet mellom de historiske anleggene og det vi bygger i dag. Har du et favorittbygg? Operaen. Arkitektur i verdensklasse gir bygningen en opplevelsesdimensjon både innvendig og utvendig. Den forteller om vårt århundres arkitekter og er blant våre klenodiebygninger. Neste år freder Riksantikvaren operabygningen for å markere at den trenger rom til å spille førstefiolin den er ikke en liten pikkolo! Hvilke oppgaver er det naturlig at Statsbygg har ansvar for? De offentlige byggene er felleskapsanlegg som ofte har en større varighet og kollektiv symbolverdi enn vanlig byggeri. Derfor er det viktig at offentlige byggherrer tar ansvar for kvaliteten. De bør stille høye arkitektoniske og miljørelaterte krav, og det er viktig at de forsker og jobber med pilotprosjekter. En statlig byggherre må ha gode og lydhøre samarbeidsformer med vertskommunen. Offentlige bygg skal ikke bare møte statlige behov, men også gi en merverdi til det ordinære bylivet. Har du et statlig favorittbygg? Arkitekturmuseet er flott. Samspillet mellom gamle Norges Bank og det nye tilbygget gir en spesiell opplevelseskvalitet. Og så vil jeg nevne et som ennå ikke er bygget, nemlig kulturhistorisk museum i Bjørvika. Det er et stort og visjonært prosjekt.

17 32 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 33 FIRE OM STATLIG MONUMENTALITET anniken Huitfeldt Kulturminister Statsviter, forsker, medlem av APs sentralstyre og leder av kvinnenettverket, tidligere Barne- og likestillingsminister. På hvilken måte bidrar arkitekturen til å forme en bys identitet? Noe av det viktigste er at byen har en god blanding av gammel og ny arkitektur. Jeg tilhører et parti som i en periode rev litt for mye, og det er beklagelig. Men det er ikke alle eldre bygninger det er verdt å ta vare på, det må være plass til å bygge nytt også. Byutvikling innebærer ofte konflikter. Mange av de viktigste og mest vellykkede prosjektene i hovedstaden har det vært strid om, tenk bare på operahuset og plasseringen av det i Bjørvika. Også Ekebergrestauranten og Folketeaterbygningen skapte uenighet i sin tid. Nå skal vi bygge Nasjonalmuseet, som det har vært mye diskusjon om, men som allerede har vakt stor interesse internasjonalt. Nyskapende bygg fra vår egen tid bidrar til å skape stolthet hos byens befolkning, slik det skjedde med operahuset. I dag har vi også mange gamle bygg som skal få nye oppgaver. Det er stor diskusjon og mange spennende avgjørelser som skal tas. Skal en by bli god å bo i, må det være diversitet i boligmassen og legges til rette for ulike livsfaser. Det er viktig at folk i alle aldre og fra alle samfunnslag kan bo i samme område, og at de kan bo der hele livet. I de senere årene er byen blitt mer delt, og det er synd. Jeg tilhører et parti som i en periode rev litt for mye, og det er beklagelig. martin dietrichson Arkitekt Har jobbet i Snøhetta og vært faglig leder hos Sverre Fehn, i dag partner i KIMA arkitektur. Prosjekter: Operahuset, hovedkontoret til Gyldendal, Arkitekturmuseet. På hvilken måte bidrar arkitekturen til å forme en bys identitet? I tillegg til arkitektur og kultur spiller naturgitte forhold som topografi og klima en stor rolle. Tidlig historie og gode plangrep gir en mangefasettert bystruktur folk tiltrekkes av, og som er med på å berike vår tilværelse. København er et prakteksempel i nordisk sammenheng. Signalbygg har gjennom alle tider vært av stor betydning. I tillegg til å gi en by særpreg og identitet skaper de sterke føringer for omkringliggende strukturer, fremtidig vekst og en bys popularitet. Utforming av offentlige rom som gateløp, plasser og parker er vel så viktige som selve arkitekturen. Feilslåtte byplangrep er ofte resultat av raske og lite gjennomtenkte avgjørelser, gjerne i sammenhenger hvor det er sterk gjennomføringsevne og fokus på inntjening fremfor kvalitet. Det som bygges, blir stående i svært lang tid og påvirker oss mennesker i generasjoner. Hvilke oppgaver er det naturlig at Statsbygg har ansvar for? Statsbygg har fått mer innflytelse og ansvar for kulturinstitusjonene våre. Flere av dem har hatt store etterslep når det gjelder vedlikehold, fordi de har brukt mer penger på produksjon enn å ta vare på bygningsmassen. Derfor er det viktig og riktig at Statsbygg tar mer av ansvaret. Har du et statlig favorittbygg? Operahuset. Hvilke oppgaver er det naturlig Statsbygg har ansvar for? Statsbygg skal stå for nasjonale institusjoner, fremstå som en spydspiss innen bygging og være i tet når det gjelder prosesstyring. Fokus bør være å få frem arkitektur av høy kvalitet, ha rom for forskning, ny teknologi og nye materialer og være lengst fremme når det gjelder miljø, for å heve nivået på alt som bygges. Statsbygg har også en viktig rolle når det gjelder rehabilitering og forvaltning av eksisterende bygningsmasse, ta vare på det originale og samtidig tilføre noe nytt. Har du et statlig favorittbygg? Operahuset. Det har vært en kompleks og svært krevende byggesak med en enorm forventning knyttet til seg. Resultatet er suverent. Jeg vil berømme alle, fra juryen til prosjekterende, utførende, byggeledelse og byggherre.

18 34 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 35 STATSBYGGS UKJENTE SIDER folkevandring på de skrå bredder «Et nytt signalbygg har ikke bare dratt nye målgrupper til bygget, men endret det betalende publikums sammensetning positivt, og nå fremstår Den Norske Opera & Ballett som hele Norges operahus.» Dette er konklusjonen på en landsdekkende undersøkelse om folks forhold til Operaen. tekst mette nordhus I foto ivan Brodey

19 36 ÅPENT ROM NR HUSET ÅPNER OPERAEN NR ÅPENT ROM 37 HUSET ÅPNER OPERAEN Fra før er det kjent at arkitektur betyr mye, men sjelden er det blitt så ettertrykkelig demonstrert som i forbindelse med nybygget for Den Norske Opera & Ballett. Når Statsbygg står foran planleggingen av et nybygg, er tanken først og fremst at det skal være funksjonelt. Huset skal være tjenelig for de som skal benytte det det være seg brukere eller besøkende. Det skal være et godt og praktisk sted å være, det skal være et godt sted å arbeide, og det skal ha gode fasiliteter for eventuelle besøkende. Det skal helst se pent ut og her kan smaken være svært forskjellig og det skal føye seg pent inn i omgivelsene. Men arkitektur kan bety så mye mer. Snøhettas bygg har blitt et landemerke for hovedstaden, og i tillegg har det skapt en stor økt interesse for kunstartene i bygget. Det viktigste resultatmålet ved byggingen av nytt operahus var at det skulle ha en eksellent akustikk. Slik har det blitt og det er Statsbygg veldig stolt av. Operahuset har fått gode prøveområder, teaterteknikk i verdensklasse, gode og praktiske verksteder med veldig fornøyde brukere. Men dette kunne ha vært oppnådd selv om huset i seg selv ikke hadde utmerket seg arkitektonisk. arkitektonisk suksess Det er liten tvil om at bygget er blitt en arkitektonisk sussess. Uansett vær, tid på døgnet og årstid kan vi se mennesker som spaserer på operataket. Etter åpningen i april 2008 har snart 5 millioner mennesker gått over broen til huset. Allerede i byggeperioden merket Statsbygg stor interesse for selve bygget. Sjelden har så mange besøkende vandret rundt på en byggeplass og latt seg begeistre av et bygg under oppføring. Mot slutten av byggeperioden arrangerte Statsbygg åpen dag, og kom og besøkte de skrå marmorbredder. smittende ENTusiasME Entusiasmen har ikke avtatt etter at bygget sto ferdig, tvert imot. Begeistringen for selve operabygget har gitt ringvirkninger også til institusjonen som holder til der, Den Norske Opera & Ballett. Mange som aldri tidligere har vært på opera eller ballett, ønsker nå å se forestillingene. En undersøkelse viser at nesten 75 prosent av den norske befolkningen gjerne vil se en opera- eller ballettforestilling. Undersøkelsen viser til og med at det er flere som ønsker å gå på en operaforestilling enn på en fortballkamp! Henholdsvis 43 og 34 prosent, og balletten kommer ikke langt bak: 29 pro ➊ ➋ ➌ ➊ Besøkende strømmer til operataket uansett årstid og tid på døgnet. Scenetårnet har kunst av Astrid Løvstad og Kirsten Wagle. ➋ Kunsten er integrert i operabygget. «The other wall» er av islandske Olafur Eliasson. ➌ Publikumstoalettene har stucco lustro på veggene som gir et marmorlignende preg.

20 38 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 39 HUSET ÅPNER OPERAEN bygget Har skapt skyhøye forventninger, forventninger som Vi må følge opp i det daglige på alle plan. cathrine pia lund DeN Norske opera & ballett sent vil gjerne se en forestilling. Vi tillater oss å tro at byggets utforming har en stor del av æren. Denne totalopplevelsen kan gi seg ulike utslag. Ifølge Lund sa en av de besøkende at vinen smaker bedre i operahuset. Hun had- Vi vet at slike aktiviteter er med på å senke terskelen og skape nysgjerrighet også for kunstartene i huset. Det gledelige er at den ➊ Bølgeveggen i eik på balkongen i foajeen. POPulaRiTETEN har sin PRis Den Norske Opera & Ballett hadde budsjettert med forventet forbruksmateriell for det første året deriblant tørke- og toalettpapir til publikumstoalettene. Men publikumstilstrøm de forsøkt samme vin hjemme, men det ble ikke det samme. Den smakte best når den ble drukket i operaen! Bygget har skapt skyhøye forventninger, forventninger som vi må følge opp i det daglige på alle plan. Det gjelder selvsagt det positive holdningen til operaen fortsetter å stige. 43 prosent hadde et godt inntrykk av Operaen i 2009, kun 11 prosent var negative. I 2010 hadde hele 61 prosent et godt inntrykk av Operaen, sier hun. Det er ikke bare vi i Norge som setter pris på ➊ ➌ ➋ ➋ Foajeen med inngangspartiet mot nord. ➌ Besøkende nyter solnedgangen på taket over hovedscenen og foajeen. ningen var så stor den første måneden etter åpningen at hele årets toalettrullbudsjett røk med! Folk har strømmet til for å ta huset i kunstneriske innholdet, men også alt fra kommunikasjon til renhold. Vi etterstreber kompromissløs kvalitet i alle ledd samtidig som vi bygget. Ifølge Visit Oslo er operabygget den mest besøkte turistattraksjonen i Oslo. Og det velrenommerte tidsskriftet Wallpaper utroper ➍ ➍ I foajeen mot bistroen har de besøkende flott utsikt mot sjøen. øyesyn, og også restauranten i foajeen har fått skal ha høy aktivitet. Det kan jo nesten virke Oslo, med særlig vekt på Operaen og Holmen uventet mange besøkende. I etterkant kan vi selvmotsigende, men jeg synes vi stort sett kollbakken, til en av de fremste arkitektur- og som byggherre si at en av de største feilene har lyktes, sier hun. designbyene i verden. ved bygget er at det opprinnelig ikke var optimalt tilrettelagt for en slik stor publikumstil alltid aktivitet MOTOR i byutviklingen strømning, også utenom forestillingene! Fortsatt er bygget nytt, og vi er fremdeles i Ved lokaliseringsdebatten omkring det nye Også Den Norske Opera & Balletts direktør en innkjøringsfase. Dette huset krever en an operahuset ble et av de viktigste argumente for marked og kommunikasjon, Cathrine Pia nen struktur og gir oss mange nye mulighe ne for å bygge i Bjørvika at bygget kunne bli et Lund er begeistret for bygget som byr på nye ter. Blant annet har vi valgt å holde åpent hus viktig element i å bygge en ny og attraktiv by utfordringer. både i påsken og om sommeren. Vi ønsker at del. Dette har til fulle slått til. Området er blitt de som kommer hit for å oppleve huset, også svært attraktivt for både næringsbygg og boli TOTalOPPlEvElsE skal få et kunstnerisk tilbud. Dette er blitt tatt ger. Ingen kunne for ti år siden drømme om at Vi ønsker å bygge videre på den åpenheten vel imot av vårt publikum. en leilighet i Bjørvika skulle bli et ettertraktet som huset innbyr til. Derfor har vi valgt en Lund funderer selvsagt på hvor lenge inter salgsobjekt. Men det byrommet som opera åpenhetsstrategi. Vi er opptatt av at de som essen for det nye huset vil vare. I fjor var over huset har skapt, har vist seg å skape liv i et kommer hit, skal få en totalopplevelse, både i besøkende på omvisning i huset. Og på tidligere lite tiltrekkende område. form av kunstopplevelser og huset i seg selv. «Åpen dag» kom besøkende i alle aldre. Det kan god arkitektur gjøre!

21 40 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 41 TILBYGG HarMoni med sterk kontrast Hovudlinja til Statsbygg er at tilbygg skal reflektere den tida dei er bygde i. Å skilje tydeleg mellom gammalt og nytt har òg vore føretrekt av kulturminnevernomsyn. tekst jan p. solberg I foto ivan Brodey Dei som frykta at tilbygget til Trøndelag Teater skulle stille det nydelege originalbygget frå 1816 i skuggen, tok grundig feil. Fusjonen mellom gammalt og nytt er eit lykkeleg ekteskap. Trøndelag Teater har ikkje berre ein sentral plass i bybiletet i Trondheim med hovudfasaden mot Prinsens gate og Erling Skakkes gate. Den gamle bygningen er òg det eldste teaterhuset i Noreg, yndig og over to etasjar og rikt utsmykka i tråd med ideala frå dåtida. Korleis lagar ein eit funksjonelt tilbygg som kan matche ein slik skatt? Børre Skodvin, leiar for arkitektavdelinga ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, seier at tilbygg har lett for å bli «døde» om ein vel å etterlikne gammal stil. Når det er snakk om eit teaterbygg som skal romme mykje teknikk og moderne utstyr, ser han det som naturleg å tilpasse heller enn å etterlikne. fekk ønsket OPPfylT Etter 14 års drift er det brei semje om at utbyg ginga av Trøndelag Teater var svært vellykka. Vi fekk det teateret vi ønskte oss, seier Trygve Olsen, produksjonsteknisk sjef ved Trøndelag Teater. For oss var det viktig at eit nybygg ikkje skulle overskyggje det gamle, men at den gamle bygningen skulle halde fram med å vere eit synleg symbol for Trøndelag Teater. Samtidig ønskte vi oss meir plass og større fleksibilitet. Olsen, som var teateret sin representant under planlegginga og i byggjeprosessen, seier han var førebudd på harde diskusjonar og tøffe frontar. Men slik blei det ikkje. Samarbeidet med Statsbygg fungerte veldig bra. Vi utvikla ein fin dialog, og eg skjønte tidleg at Statsbygg òg hadde som målsetjing at dette skulle bli eit flott teaterbygg. Når det gjeld det estetiske, meiner Olsen at byggherrane trefte spikaren på hovudet ein vellykka fusjon mellom ny og gammal tid. Nyopninga blei feira med pomp og prakt og besøk frå dronninga i Trondheim hadde då diskutert teaterutviding eit heilt hundreår. Kulturdepartementet bad i 1991 Statsbygg om å starte prosjekteringa, og realiseringa skaut fart. Ein open arkitektkonkurranse blei halden, og 4B Arkitekter AS sto bak vinnarutkastet. EiTT bein i kvar EPOkE Vi fekk eit fantastisk flott teater, seier informasjonsrådgivar Sissel Grønlie, som har vore tilsett ved Trøndelag Teater sidan Tilbygget har gjort enormt mykje for oss. Besøkstala auka monaleg etter nyopninga, og det har delvis med at den nye hovudscenen tek 500, mens den gamle rommar drygt 300. Grønlie har stor sans for at tilbygget er i tidsmessig stil. Vi ønskte oss noko nytt og moderne, og det fekk vi. Samtidig synest eg ikkje nybygget står noko tilbake når det gjeld skjønnheit. Og samansmeltinga mellom dei to bygga er svært stilfull. I foajeen ser ein tydeleg at det er to sjølvstendige bygg som er forma saman. Bar- Tilbygget til Trøndelag Teater er eit vellykka møte mellom gamal og ny tid. Heile nybygget er kledd i tegl, som gir ein monolittisk karakter. Ein varmgul og glatt overflate knyter det nye bygget saman med det gamle i farge og tekstur.

22 42 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 43 TILBYGG ➊ Vernebygget over ruina etter Hamar domkirke er også ➊ ➋ ➌ brukt til kulturhus. Å overvære ein konsert i glassbygget byr på ein heilt spesiell stemning. Foto: Jiri Havran ➋➌ Tilbygget på Victoria terrasse, der Utanriksdepartementet har sin hovudinngang, har 60-tallets formspråk. Samtidig rettar bygningen seg etter høgde og form på kvartalet det står inntil, som blei bygd i Fasaden har stramme, vertikale proporsjoner. Små, spisse trekanta vindauge på den skrå takflata kommuniserer tilknytinga til den opphavlege bygningen som blei bomba under krigen. nehagar på besøk er veldig interesserte i dette skiljet. Når vi fortel ungane at det gamle bygget er nesten 200 år gammalt, går dei rundt og ser på detaljane, kjenner på treverket og dei mjuke materialane frå den tida. Etterpå studerer dei den nye delen, som har skifergolv og metall og harde materialar. Mellom dei to delane går det ei trapp, og ungane elskar å stå i denne trappa, med eitt bein i kvar tidsepoke. Trygve Lundemo, kulturjournalist i Adresseavisen, ser på tilbygget som ein verdifull tilvekst til Trondheim by. Nybygget er flott i seg sjølv, men gjer òg at det gamle teateret kjem tydelegare fram. Eg liker godt skiljet i foajeen mellom gammalt og nytt. Her ser ein den historiske utviklinga. domkyrkjeruinane Vernebygget over domkyrkjeruinane på Hamar er eit anna eksempel på tilbygg som i høgste grad speglar samtida heller enn å kopiere opphavleg byggjestil. Mange meinte at vernebygget ville øydeleggje varemerket til Hamar, seier konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet. Folk var vane med at ruinane låg der, fritt og ope. Og så skulle ein setje ein glasmonter over. Eg var skeptisk sjølv til å plassere så mykje teknologi rundt ein mellomalderruin. Men i dag høyrer ein ingen slike innvendingar lenger. Tvert om seier folk at opplevinga av ruinane er blitt større. Glasbygget, som på mange måtar gjentek hovudlinjene til domkyrkja, avgrensar ruinen og delar av den gamle kyrkjegarden. Og inne har vi lagt eit golv der domkyrkja låg, som bind det heile saman. Å verne ruinane, som er frå 1100-talet, var det opphavlege formålet til vernebygget då Riksantikvaren og Hedmarksmuseet i 1987 inviterte til ein arkitektkonkurranse, som arkitektane Lund + Slaatto Arkitekter AS vann. Men i dag er bruken betrakteleg utvida. Vi oppdaga at bygget fungerer veldig bra som konsert- og teaterlokale. Det blir òg brukt som gudshus. Når vi har arrangement, flytter vi inn stolar og lyd- og lysanlegg og ryddar etterpå. Vi har fått eit kulturhus som bonus og gleder oss over det. På den måten får langt fleire menneske oppleve domkyrkjeruinane. victoria TERRassE Utanriksdepartementet sitt tilbygg mot 7. juniplassen på Victoria terrasse møtte stor skepsis etter ferdigstillinga i Men i dag blir bygget i langt større grad verdsett for kvalitetane det har, ifølgje seniorrådgivar Siri Schrøder Vesterkjær i Statsbygg si prosjektgruppe for utarbeiding av landsverneplanar for statsåtte kulturhistoriske eigedommar. Bygningsmassen på Victoria terrasse elles er frå slutten av 1800-talet. Fasadane er rikt dekorerte med inn- og utspring, tårn, spir og kuplar. Tilbygget er 60-åra på sitt beste. Ein fin kontrast til det gamle bygget som sto der, og eit sjølvstendig arkitektonisk uttrykk, seier Schrøder Vesterkjær om bygget teikna av arkitektane Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik. Innvendig byr òg 60-åra på det beste eit stramt formspråk, nøye balanserte proporsjonar og svært presis detaljering. Inngangspartiet og hovudtrapperommet er i svart og kvit marmor, teak og messing. Det er interessant å studere tilbygg - korleis dei gode døma kontrasterer det dei byggast opp mot eller inntil på ein fin måte, samtidig som dei er sjølvstendig arkitektur. Måten oppgåva er løyst på, er i tillegg eit interessant tidsbilete å leggje merke til, avsluttar Schrøder Vesterkjær.

23 44 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 45 SMÅSTOFF 78 nord Då sysselmannen var ei kvinne I 1995 blei administrasjonsbygget for Sysselmannen på Svalbard totalskadd ved brann. Drygt to månader seinare gav Justisdepartementet klarsignal til Statsbygg for gjenoppbygging. Det nye bygget er teikna av Jarmund/Vigsnæs Arkitekter AS og er utstyrt med isbjørnskjermar og permafrostfundamentering. Det blei ferdigstilt i 1998 mens Ann Kristin Olsen var sysselmann. Hva Det nordlegaste stasbygget til Statsbygg Hvor Svalbard Aktuell Isbjørnfare NatioNaltheatret Noregs storstove Statsbygg stod for oppussinga av Nationaltheatret etter brannen som øydela scenerommet i Samtidig blei bygningen pussa opp utvendig og bygd om og restaurert innvendig. Statsbygg er i gang med ei tilstandsvurdering og vurderer behovet for ny restaurering. Bygningen frå 1899 er teikna av arkitekt Henrik Bull. Hva Den første teaterbygningen i Noreg Hvor I Spikersuppa, Oslo Aktuell Under vurdering Foto: Studio publicity bergenhus festning håkonshallen 750 år Foto: Thomas Bjørnflaten botanisk hage Brød og sirkus Foto: Jiri Havran Tekning: Arkitekter AS åpne hus Arkitekturens år Arkitekturmuseet. Arkitekt: Sverre Fehn. Foto: Jaro Hollan. Villa Stenersen. Arkitekt: Arne Korsmo. Foto: Eivind Tellefsen. proff på innkjøp Arkitekturstrategi For Statsbygg speler innkjøp på arkitekturområdet ei vesentleg rolle for måloppnåinga i plan- og byggeprosjekt. Innkjøp kan vere utfordrande innanfor arkitekturfeltet òg. Statsbygg arbeider kontinuerleg med å profesjonalisere verksemda og er i gang med å forme ein strategi som kan føre til utvikling i tråd med ønskte resultat. Strategien skal medverke til å skaffe arkitekturtenester og kontraheringsformer som sikrar god styring, reduserer risiko og gir staten best mogleg resultat totalt sett. Hva arkitektur Hvor statsbygg Aktuell ny strategi Nytt utstillingsveksthus for Universitetet i 2011 er arkitekturåret. Det er planlagt Oslo kan bli ein realitet. På den tidlegare «sir- mange arrangement, og Statsbygg er med kustomta» på Tøyen er det første moderne på eitt av dei største. For andre gong er utstillingsveksthuset i Noreg under planleg- Statsbygg med på å arrangere Oslo Åpne noregs ambassade i nepal ging, teikna av Stein Halvorsen, Arkitekter AS Hus i samarbeid med Oslo Arkitektforening, og med Statsbygg som byggherre. Berre 1 prosent Norske landskapsarkitekters forening av blomeplantane i verda kan vekse utan og Norske interiørarkitekters og møbeldesig dørs i Noreg. I det nye veksthuset vil publikum neres landsforening. I haust vil rundt kunne få sjå nokre av dei 99 prosentane som 70 spennande bygg og private heimar vere ikkje kan det. opne for besøk! Hva Utstillingsveksthus Hvor Botanisk hage, Oslo Aktuell 80 år gammal draum i oppfylling Håkonshallen er den største verdslege bygningen frå mellomalderen som enno står i Noreg. Han blei bygd av kong Håkon Håkonsson på 1200-talet som kongebustad og rettssal, og som nasjonalt kulturminne blir bygningen framleis brukt til kongelege og offisielle hendingar. Håkonshallen blei bygd då Bergen var hovudstaden i Noreg, og Bergenhus var det politiske og administrative sentrumet i landet. Statsbygg jobbar med å gi 750-årsjubilanten eit ansiktslyft dei næraste åra. Ny teknisk oppgradering, universelt tilgjenge og eit nytt kopartak er blant tiltaka som blir planlagde. Under Bergenhusdagene september vil Statsbygg òg medverke til at jubilanten blir skikkeleg feira. Hva Nasjonalt kulturminne Hvor Bergen Aktuell 750-årsjubilant Hva Åpne hus Hvor Oslo Aktuell september jubileum Arkitekturens år Norske arkitekters landsforbund (NAL) feirar 100-årsjubileum i år. Sidan forbundet blei stifta i 1911, har dei følgt nasjonsbygginga frå tidleg 1900-tal gjennom gjenreisinga etter krigen og til forbrukarsamfunnet i vår eiga samtid. Heile tida har arkitekturproduksjonen vore med på å skape dei fysiske rammene for det norske samfunnet. Statsbygg gratulerer! Hva Norske arkitekters landsforbund Hvor Noreg Aktuell NAL 100 år HiMalaya som nabo Under snødekte tindar har Statsbygg oppført eit heilt nytt ambassadebygg teikna av Kristin Jarmund Arkitekter AS, bygt av lokal arbeidskraft med lokale materialar i stein og tre. Dette har blitt lagt merke til, og meir enn eit dusin anerkjende arkitekturblad og -nettstader verda rundt har omtalt bygget. Hva Noregs ambassade Hvor Kathmandu, Nepal Aktuell Publisert i heile verda Foto: Ashesh Rajbansh Foto: Guri Dahl

24 nr ÅPENT ROM 23 StatSBYggS UkJEntE SidEr historien om en ung nasjon Slottets historie er også historien om den unge norske nasjonen og dens kamp for selvstendighet. det betente forholdet mellom norge og den svenske kongemakten på 1800-tallet lar seg avlese i slottets tilblivelse og størrelse. tekst ERling dokk Holm i foto ivan brodey

25 48 ÅPENT ROM nr det kongelige Slott nr ÅPENT ROM 25 StatSBYggS UkJEntE SidEr Slik så Linstow for seg Slottet, med markante fremskutte sidefløyer. Økonomien var imidlertid vanskelig og derfor ble ikke fløyene trukket frem. Foto: Helge Hovland. Det kongelige hoffs fotoarkiv Slottet sto ferdig i 1849, og når man tenker på at Norge kun har vært en selvstendig stat siden 1905, så må man spørre seg hvorfor det er slik. Hvem holdt hus her? Svaret er at Norge var en dansk koloni i 400 år, men siden danskene havnet på feil side i napoleonskrigene, mistet de Norge til Sverige i 1814, og dette nye samværet fikk status som union. Sverige var nå styrt av en offiser fra Napoleons hær, Karl XIV Johan, opprinnelig Jean-Baptiste Bernadotte, og under ham fikk Norge både eget parlament, et delvis selvstendig embetsverk, og med det en rekke egne institusjoner og tilhørende bygninger. Fremst av alle disse bygningene er Det kongelige slott, og det var den danskfødte Hans Ditlev Franciscus Linstow ( ) som ble utpekt til å tegne slottet. Denne bygningen skulle ikke bare bli hans hovedverk, men også en oppgave som opptok ham i nesten tre tiår. byggingen gikk langsomt Karl Johan fikk dessverre ikke oppleve slottet ferdigstilt, og det var neppe noe han hadde forutsett da han satte spaden i jorden i Han hadde ivret for et slott i daværende Christiania (Oslo), og skal, hvis historien er korrekt, selv ha plukket ut beliggenheten, den såkalte Bellevue-høyden. Årsaken til at byggingen av slottet gikk så langsomt var at hele prosjektet aksentuerte forholdet mellom de folkevalgte i en ung nasjon og den svenske kongemakten. I utgangspunktet var det å finansiere et slott ingen ukomplisert affære, verken politisk eller økonomisk. Norges finanser var magre og stortingsrepresentantene var lite lystne på at begrensede ressurser skulle gå til et slott der en svensk konge ved korte opphold skulle residere. Derfor nedsatte det norske stortinget i 1823 en kommisjon som gjennom salg av statsobligasjoner skulle skaffe de midlene som var nødvendig for å realisere et slikt bygg. Denne kreative om enn vanlige metoden for land med dårlige statsfinanser skulle vise seg å ikke være tilstrekkelig effektiv. Allerede i 1827 tok pengene slutt, enda bare grunnmuren var ferdig, og hva som skulle skje videre var uklart for de fleste. Linstow arbeidet i disse årene for å få gjenopptatt arbeidet. Selv hadde han knapt nok inntekter, så han spedde på dem ved å arbeide som torghandler. REdusERT slottsprosjekt Etter mange runder i Stortinget ble et nytt og redusert slottsprosjekt vedtatt. Den opprinnelige tegningen av slottet viste et H-formet anlegg, men på grunn av manglende bevilgninger ble prosjektet redusert til en U-form, og i 1834 ble arbeidene gjenopptatt. To år senere var alle de ytre bygningselementene på plass, men de innvendige arbeidene var omfattende, og først i 1849 kunne kong Oscar I innvie slottet. Et tiår senere begynte arbeidene med å gi de folkevalgte et større sted å samles. Stortinget tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet ble lokalisert slik at det symboliserer balansen mellom folkemakt og kongemakt. Henrik Ibsen kommenterte det slik: «Folkets Gaard og Kongens Gaard / Over mod hinanden høine. / Ret som Frender to de staar / Ser hinanden ind i Øine.» Altanen mot slottplassen har tempelgavl båret av joniske søyler.

26 26 ÅPENT ROM nr StatSBYggS UkJEntE SidEr nr ÅPENT ROM 27 StatSBYggS UkJEntE SidEr folkets gaard og kongens gaard / over mod Hinanden Høine. / ret som frender to de staar / ser Hinanden ind i øine. HEnRiK ibsen Oslo sentrums eneste rene rytterstatue viser Karl Johan til hest, plassert foran det slottet Stortinget så lite gjerne finansierte.

27 returadresse: statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 oslo Dronningparken bak Slottet.